)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.

Transkript

1 > - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm ( ~ -"v"".,.!~ \ -, ( ); \ \ \ "- - Flyvatn (57.5) ~), Drammensvassdraget Flya h ra 4.6 ~'." ~ I I ~ il. risleifjord (lll.11 (820. J ) "

2 )amlat plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å. ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la \'åren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. n.r. 63 ( ). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i Denne stortingsmeldingen "il omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den "il også ta for seg rel'iderte utbyggingsplaner for en nei av prosjektene som allerede er vurdert, såkal te videreføringsprosjekter. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeid.et med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter Foruten utre.dningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f1om- og erosjonssikring, transport, isforhold ~g vanntemperatur og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i ljerorte kommuner, lokal interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene danner, sammen mcd høringsuttalclsene, grunnlaget for den gru ppe,'ise priori leri ngell i Sa mlet [ Ian.

3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 ( ) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet plan i Rapporten redegjør for mulig utbygging av fallet i Flya, på strekningen mellom Veslevatn og Tisleifjorden. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en slik utbygging. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle område. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenholdes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdrags rapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurderingen av prosjektet i Samlet plan for vassdrag. Drammen,~.august 1986.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Fortegnelse over kartbilag Side: 1. FLYA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Vanntemperatur og isforhold Naturvern Friluftsliv Vjlt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring 2-6 :?.11 Ttitnsport VANNKRAFTPROSJEKTET UtbyggingspJaner l Flya Hydrologi - Reguleringsanlegg : Vannvpj f'l' Kraftstasjon "j,. S,.1 3,5 Anleggsveger. Tipper. AnleggsJuaft 3.. S 3.6 Kompenserende tiltak.).) " Innpas~mi ng i produksjons;:;ystempt' 3-9 ].8 Kostnd~er pr

5 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN Virkninger for naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi OPPSUMMERING Utbyggingsplan Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-6. KILDER 6-1

6 Fortegnelse over kartbilag Tema KARTBILAG NR. Utbyggingsplan, veger, tipper og linjer Lengdeprofil 3.2.A 3.4.A Bosetting/kommunegrenser Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vil t og jakt 4 Ferskvannsfisk og fiske 5 ;Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift, Flom- og erosjonssikring 9 Is/vanntemperatur/klima 10 Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.?A og 3.4.A som følger etter kapittel J. For de fleste prosjekter blir det ikke laget temakart for alle brukeri nh~rp.s:'>et.

7 FLYA - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag Geografisk plassering Utbyggingsprosjektet omfatter elva Flya på strekningen mellom Veslevatn og Tisleifjorden. Fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland følger Flya og elva er samtidig grense mellom kommunene Hemsedal og Nord-Aurdal, mens det meste av Veslevatn befinner seg i Vestre Slidre kommune. Veslevatn har bl.a. tilløp fra Helin og Flyvatn, som er utbygd som reguleringsmagasiner for AbjØra kraftverk i Tisleia. Tisleifjorden benyttes også som reguleringsmagasin for dette kraftverket. Flya har en lengde på ca. 2,5 km, med høyeste punkt ved utløpet av Veslevatn på 853 m.o.h. I Tisleifjorden varierer vannstanden mellom de fastsatte reguleringshøyder, på henholdsvis 820 og 611 m.o.h Geologi Berggrunnsgeologi Berggrunnen i sentrale deler av området består av delvis omdannede sedimentære bergarter fra kambrosilurperioden. Fyllitt dominerer som bergart, sammen med glimmerskifere av forskjellig sammensetning. Felles for bergartene er a t de er relativt rike på plantenæringsstoffer og kan bidra til frodige vegetasjonsforhold ved forvitring. I områdene mot sør og øst dannes berggrunnen av harde og næringsfattige kvartsitter og metasandsteiner fra enda eldre tider. Mot øst og nord for Flyvatn opptrer kaledonske skyvedekker. Jotundekket utgjør mesteparten av undergrunnen, med sure eruptive granitter og gneisgranitt i deler av området, mens basiske bergarter som gabbro og grønnstein dominerer i andre deler. Geomorfologi/storformer området har preg av et viddelandskap. Terrenget er mykt kupert til flatt. Formene er vide i utstrekning, men høydeforskjellene er små. Elvene på vidda går i slake åpne daldrag og skjærer seg ned mot hoveddalene. Mot nord og øst avgrenses landskapet av kraftige fjellformer, med bratte sider og dypt utformede daldrag. Det er Jotundekkets bergarter som bidrar til mer dramatikk i terrengformene. Kvartærgeologi områdene er dekket av morenemateriale, delvis i tykke lag. Morenedekket er sparsomt på enkelte høydedrag. Overflaten preges stedvis av små morener som gir et småkupert preg. Deler av området er rikt på større og mindre myrarealer.

8 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold. Klima Utbyggingsområdet har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Absolutt maksimumstemperatur og minimumstemperatur kan komme opp i og ned i hhv. 30 grader C og -30 grader C. Antall dager pr. år med minimumstemperatur under - 10 grader C er ca dager. Området er forholdsvis nedbørfattig, med en årsnedbør på ca. 500 mm. Hydrologiske forhold Ved utløpet i Tisleifjorden har Flya et nedbørfelt på ca. 436 km 2. AvlØpsintensiteten i nedbørfeltet er på ca. 21,0 l/sek/km 2 og dette gir et midlere årsavløp ved utløpet av flya på ca. 289 mill. ml/år. Midlere avløp blir etter dette på ca. 9,2 m /sek. Helin og Flyvatn i Flyas nedbørfelt er tidligere utbygd som reguleringsmagasin for AbjØra kraftverk. ldet samlede reguleringsvolum i disse magasinene er på ca. 76,1 mill. m, tilsvarende ca av den årlige avrenning. Under dagens forhold blir magasinene tappet jevnt ned i perioden fra 1. oktober til 1. mai. Vanligvis blir magasinene Helin og Flyvatn fylt opp i løpet av vårflommen, fra 1. mai til 15. juni. Fra 15. juni til 1. oktober holdes magasinene i alminnelighet oppfylt. VannfØringen i Veslevatn/Fly~ er i skjønnsforutsetningene for Abjøra kraftverk fastsatt til 0,5 m /sek. i fyllingsperioden. Etter at Helin og Flyvatn er fylt opp vil det naturlige tilsiget gå i overløp over dammen ved Flyvatn og vannføringen i vassdraget vil være lite påvirket av magasinene. I fyllingsperioden vil vassdraget også få tilsig fra de uregulerte 2 feltene nedenfor dammen ved Flyvatn. Disse feltene utgjør ca. 13,0 km for Veslevatn og ca. 4,0 km 2 for Flya, mellom Veslevatn og Tisleifjofden. Midlere vannføring fra restfeltene utgjør til sammen ca. 0,4 m /sek., men i perioden mai/juni er det vanligvis flom i vassdraget og vesentlig større tilsig fra restfeltene. I dagens situasjon har følgelig Flya høyere vannføring om vinteren enn før vassdraget ble regulert, forholdsvis liten flomvannføring i perioden fra 1. mai til siste halvdel av juni og tilnærmet naturlig vannføring fra fyllingstidspunktet til 1, oktober. Limnologiske forhold Berggrunnen i nedbørfeltet består stort sett av mer eller mindre omdannede kambro-siluriske bergarter. Dette gjør bl.a. at vannet har forholdsvis høy ph, fra svakt sur til nøytral reaksjon. Det er også et forholdsvis høy saltinnhold, med høyere verdier for elektrolytisk ledningsevne enn f.eks. i tilsvarende deler av Hallingdalselva. Den menneskelige aktiviteten i nedbørfeltet er liten og det er minimale forurensningstilførsler til vassdraget i dette omrarlpt. '!=.:::::::;;: i områdp~ k~~ =.::~::~ ~vm vligotrore, eller næringsfattige.

9 Vegetasjon Vegetasjonen i området er variert. Myrer, skog- og hei områder veksler. Skogområdene domineres av fattige bjørke- og granskoger, med frodigere drag innimellom. Myrene er i hovedsak jordvannspåvirket, med vekslende næringsinnhold. I deler av områdene alternerer myrer og skog meget hyppig. Langs Flya vokser i hovedsak en tørr og nøysom fjellbjørkeskogtype, med unntak av ett område med rikere bjørkeskog. Myrfrekvensen er liten langs elva, og de myrene som forekommer er stort sett bakkernyrer Arealfordeling Prosjektet berører forholdsvis små områder i kommunene Hemsedal, Nord Aurdal og Vestre Slidre. Arealfordelingen i de tre kommunene går fram av den etterfølgende tabell. 2 Tabell 1.1. Arealfordeling i kommunene, km. Hemsedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Totalt areal Landareal Ferskvann Jordbruksareal Produktiv skog Fjell, impediment annet areal 762,7 726,1 35,6 17,0 95,0 614, Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning og bosetting Anleggsvirksomheten vil for det meste foregå i Hemsedal kommune, men inntaksdammen ved utløpet av Veslevatn vil delvis bli anlagt i Nord-Aurdal. Til dagpendlingsområdet regnes kommunene Gol, Hemsedal, Nord-Aurdal og Vestre Slidre. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Gol og Hemsedal befinner seg i Buskerud fylke, mens de to andre kommunene ligger i Oppland. Tabell 1.2. Utvikling i folketallet fra 1946 fram til 1982, utgangen av året. Ar Nord Aurdal Vestre Slidre Gol Hemsedal I alle kornmuene i området var det vekst i folketallet i perioden , med særlig stor befolkningstilvekst i Gol. Etter prognosene

10 1-4 forventes veksten å bli noe redusert mot 1990 og Det forventes at veksten i folketallet vil stagnere i Vestre Slidre, mens det etter prognosen blir nedgang i Hemsedal fram mot århundreskiftet. Bosettingen i området må karakteriseres som spredt, med de største befolkningskonsentrasjonene i Fagernes og Gol. Kommunikasjonene gjennom hoveddalførene i Valdres og Hallingdal er svært gode, med både veger av høy standard og jernbane i begge dalførene. Mellom Gol og Leira går det riksveg, men fram til selve anleggsområdet er det nødvendig å benytte kommunale/private veger av varierende standard. En del av disse vegstrekningene blir vanligvis ikke brøytet i vinterhalvåret Næringsliv og sysselsetting Tabell Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring, Prosent i næringsgrupper Kommune Totalt Bergv. indust. Bygg/ anlegg Vareh. m.m. Primærnæring Transport Off/priv. tjeneste N. Aurdal V. Slidre Gol Hemsedal Oppland Buskerud Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden 1970, men landbruket har fremdeles en meget sentral plass i næringslivet. Deltidslandbruk er svært vanlig i området, idet ca. 60 \ av familiene mottar mer enn 50 \ av sin inntekt fra arbeid utenfor bruket. Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Alle kommunene i området har en vesentlig lavere andel sysselsatte i industri og bergverk enn fylkesgjennomsnittet. Spesielt laver andelen i Vestre Slidre og Nord-Aurdal. Sysselsettingen i bygg og anlegg ligger derimot noe over fylkesgjennomsnittet for Opplandskommunene. I området finnes det relativt mange bedrifter innen bransjene entrepenører/maskinentreprenører, trelast/skurlast, installasjon, reparasjonsverksteder, leverandører av sand, grus og pukk, betongvareindustri, transportselskaper etc. Det er Fagernes og Gol som er de mest aktuelle leveringssteder for større kvanta og tjenester.

11 Kommunale ressurser Tabell 1.4. Kommuneregnskaper 1981 Nord- Vestre Gol Hemsedal Buskerud Oppland Aurdal Slidre fylke fylke Folketall Skatter og alm. avgift Skatteutj.m. Driftsinnt.* Driftsutg. ** Utg. nybygg/ nye anlegg H Lånegjeld (Kr. pr. innbygger) O Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj.m * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift Tabellen viser at kommunene Gol, Hemsedal og Nord-Aurdal har skatteinnteker som ligger over fylkesgjennomsnittet, mens skatteinntektene pr. innbygger i Vestre Slidre er en del lavere. Alle de fire kommunene bruker en forholdsvis stor del av sine budsjetter til dekning av renter og avdrag på lånegjeld.

12 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Vanntemperatur- og isforhold Dagens isforhold Elvestrekningen Veslevatn-Tisleifjorden går stort sett åpen. Tisleifjorden er islagt om vinteren, med en mindre råk der elva fra Veslevatn munner ut. Elva nedover fra Tisleifjorden går åpen over en lengre strekning og etter at isdannelsen begynner er isforholdene også på den nederste del ned til ØlsjØen variable og ustabile. Her kan det gå isganger, særlig ved ujevn tapping fra Flyvatn. Bruk av isen Det foreligger ingen opplysninger om bruken av isen, men en antar at den ikke blir brukt, ettersom den ikke er sikker. Ett unntak er imidlertid ØlsjØen. Her antas isen å være farbart i hvert fall tidvist men om den blir brukt kjenner en ikke til Naturvern Områdets egenart Området ligger i fjellregionen og omfatter Flyaa løp fra Veslevatn til Tisleifjorden, med tilstøtende arealer. Landskapet har relativt svake terrengformer, som bratt brytes av brattkanter og høye fjellpartier. Dette synes å være typisk for områdene i utkanten av de kaledonske skyvedekkene mot øst. Det er mange kvartærgeologiske formelementer i området og det finnes både eskere, spylerenner, fluting og hauger og rygger av morenemateriale. Vegetasjonen i området er typisk for dette fjellområdet og for regionen forøvrig. Tisleifjorden og vann- og elvesystemet forøvrig er på forhånd berørt av vannkraftutbygging. Flya har likevel betydelig vannføring og er et friskt og avvekslende moment i landskapet. Området er også nyttet til hyttebygging og det går delvis en vei nær vassdraget. Vurdering i regional og nasjonal sammenheng Disse viddeområdene og de markerte høydedragene, er typiske terrengformer i utkanten av skyvedekkene i regionens nord- lige og Østlige strøk. Området har et relativt rikholdig innhold av velutviklede løsmasseformer. Dette er også typisk for regionen. Vegetasjonsmessig synes området å være vanlig i regionen. Vassdragsavsnittet som berøres er lite og ligger i vassdrag som på forhånd er regulert. Det er ingen kjente verneverdige områder i tilknytning til Flya og naturverninteressene synes relativt begrensede.

13 Friluftsliv Områdets egnethet for friluftsliv Området er beliggende i høyde lag omkring 850 m o.h. og er en del av et større sammenhengende friluftsområde som strekker seg videre inn i Oppland, sørover mot Golsfjellet og vestover mot Lykkja/Skogshornområdet. Disse områdene er blant de mest brukte ferieområdene i fylket. Landskapet er åpent og vidt, dog vanlig for regionen. Vegetasjonen består hovedsakelig av fjellbjørkeskog med graninnslag. Meget rikt innslag av myr fører til at landskapet har forholdsvis stor opplevelsesverdi. Flya er noe påvirket av reguleringen, men har i store deler av sommerenl høsten tilnærmet "normal" vannstand. Vassdraget har en rik variasjon i kulper og stryk og er et viktig landskapselement i forhold til opplevelsesverdien. Området har et stort potensiale for friluftsliv. Dette gjelder ski- og turgåing, bærsanking, sportsfiske og båtliv. Selv om området er påvirket av tekniske inngrep og selv om landskapet må anses for å være vanlig for regionen er det meget godt egnet for friluftsliv. Områdets størrelse, sammen med stor bredde i aktivitetsmuligheter og nær beliggenhet til viktige ferieområder begrunner en slik konklusjon. Dagens bruk Området har sin største verdi som friluftsområde for feriebosetningen knyttet til Lykkja/Skogshornområdet i Hemsedal og til Golsfjellet i Gol. Det ligger en rekke turistbedrifter i disse områdene og et betydelig antall hytter. Dominerende aktiviteter er fot- og skiturer, samt bærsanking. Sportsfiske er imidlertid også viktig. De større vann i området begynner å bli viktige for båtliv. Det er omlag 1000 hytter og ca. 400 sengeplasser i tilknytning til dette området. Vurdering Området ved Flya er en del av et meget stort friluftsområde som strekker seg inn i Nord-Aurdal i Oppland, samt Hemsedal og Gol i Buskerud. Området er rikt på vann og vassdrag. Sportsfiske er en viktig aktivitet og båtlivet er tiltagende i de større vann. Landskapet er vanlig for regionen og noe påvirket av tekniske inngrep. Myrfrekvensen er høy og gir området variasjoner og stedvis er opplevelsesverdien høy. Viktigste aktiviteter er fot- og skiturer sammen med bærsanking og fiske. Området er viktig for ferie-/fritidsbefolkningen i deler av Gol og Hemsedal. Flya er en av de få fiskeelvene i området med godt fiske. Området har høy verdi for friluftslivet Vilt og jakt Det dyreliv en finner i det aktuelle området er normalt for høyereliggende barskog i overgang til fjellbjørkeskog på Østlandet. Det omkringliggende område med de mange småvann og myrer må karakteriseres

14 2-3 som et rikt område i ornitologisk sammenheng. Imidlertid har ikke elva Flya og dens elvebredder, som er det eneste som direkte berøres av utbyggingen, slike kvaliteter at den kan sies å ha noen spesiell verdi for fugler knyttet til denne biotopen. Ved etterfølgende vurdering er det kun nærområdene til Flya som er lagt til grunn. Representativitet og referanseverdi Ingen verdikriterier synes oppfylt for at det direkte berørte området kan sies å ha representativ verdi. Referanseverdien er også liten. Produksjonsverdi og bruksverdi Nærområdet har en viss produksjonsverdi som for endel arters vedkommende utnyttes til jakt. Samlet verdivurdering Nærområdet synes å ha liten verdi i viltsammenheng og som bruksområde Ferskvannsfisk og fiske Generelt I Flya finnes en bestand av Ørret og Ørekyte. I Veslevatn og Tisleifjorden (innes i tillegg abbor. Bestanden av Ørret er god i Flya og Veslevatn, mens den i Tisleifjorden kan karakteriseres som liten. Abborbestanden er stor i Tisleifjorden og liten i Veslevatn. Ørekyta er tallrik i vassdraget. ørreten er av meget fin kvalitet og størrelse i både elva og i vanna. FangststØrrelsen på elveørreten ligger vanligvis på gram, men det blir hvert år fanget eksemplarer på flere kilo. I Veslevatn og Tisleifjorden ligger Ørretens fangststørrelse på rundt 500 gram. Kilosfisk er vanlig forekommende. ørreten i vassdraget får rød kjøttfarge ved en lengde på cm. Kondisjonsverdien på ørreten i Veslevatn ble undersøkt i 1981 og kan karakteriseres som svært god. I Tisleifjorden var den noe lavere. Vekstforholdene kan betegnes som meget gode, med årlige tilvekster på 5-8 cm. Abboren i vassdraget er også av relati.vt god størrelse og kvalitet, spesielt i Veslevatn. Gytemulighetene for ørreten er gode flere steder i Flya. Flya er det viktigste rekrutteringsområdet for Ørretbestanden i Veslevatn og Tisleifjorden. Representativitet ørret og Ørekyte forekommer i Flya. I Veslevatn og Tisleifjorden finnes det i tillegg abbor. I høyereliggende vassdrag i regionen er Ørret (+ Ørekyte) mest vanlig i elvene, mens det i vanna ofte er abbor, sik eller røye i tillegg ti.l ørret. Vassdraget viser de typiske variasjoner m.h.t. temperatur og vannkvalitet.

15 2-4 Referanseverdi Flya utgjør et uregulert elveavsnitt i det ellers gjennomregulerte AbjØravassdraget. Gjennom systematiske undersøkelser i vassdraget er fiskeforholdene godt kjent. Produksjonsverdi Både kvantitativt og kvalitativt er fiskeproduksjonen meget bra i Flya. FØrsteklasses ørret gir her grunnlag for en større utnyttelse til sportsfiske og rekreasjon. I Veslevatn og Tisleifjorden blir det satt ut fisk for å holde opp en god produksjon. Bruksverdi Vassdraget ligger i et av de mest populære turistområder på Østlandet. Almenheten har mulighet til å fiske mot kjøp av fiskekort. Flya er med sine mange flotte kulper og høler en meget populær sportsfiskeelv. Her er det mulighet til å få stor fisk av førsteklasses kvalitet. Mange hundre sportsfiskere besøker elva hver sommer Vannforsyning Det er ikke etablert felles vannforsyningsanlegg med inntak i vann eller vassdrag i det aktuelle område. Det er imidlertid en del hytter og setre med enkeltanlegg, eventuelt mindre fellesanlegg, med forsyning fra overflate- eller grunnvannskilder Vern mot forurensning Det er trolig noe utslipp av forurensninger fra hyttebebyggelse og seterlag i området, men det aller meste av disse utslippene blir trolig ført via spredeanlegg til grunnen, uten at det oppstår nevneverdig påvirkning av vassdraget. I forhold til nedbørfeltenes utstrekning og vannføringen i vassdraget vil den nåværende aktivitet i området neppe føre til merkbare forurensningsvirkninger i Veslevatn/Flya Kulturminnevern området generelt Øvre del av Tisleivassdraget ligger i et fjellområde av stor kulturhistorisk interesse. I nabovassdraget, Sundheimsvassdraget, er det gjort funn som viser bruk av fjellet tilbake til steinalderen og gravminner som viser fast bosetning i jernalderen. Ved Flyvatn er det gjort flere gravfunn fra jernalderen og her er også en stein med skålgropristninger. Området mellom Flyvatn og Tisleifjorden har fra nyere tid bare moderne hyttebebyggelse. øst og vest for de myrlendte områdene rundt elva ligger setergrender, særlig utgjør den store Lanqestø1pn ~0e~ kil~=~tgl wvl ~~t et ~~.~ifull~ KultUrlandskap. Her er det interessant seterbebyggelse, ispedd nyere hytter. Vannene i området er allerede sterkt regulerte.

16 2-5 Vurdering Området har en typisk kulturminnebestand av lokal og til dels regional kulturhistorisk verdi, med en viss tilknytning til vassdraget. Deler av vassdraget er sterkt preget av vannkraftutbygging Jordbruk og skogbruk Tabell 2.1. Næringsmessig oversikt Gol Hemsedal Nord Aurdal Vestre Slidre Driftsenheter ) 5 dekar Jordbruksareal, daa Frod. barskog, daa Prod. lauvskog, da~ Skogsavvirkning, m Storfe, antall Gei t / antall Sau og lam, antall vatningsanlegg, antall Areal som kan vatnes med eksisterende anlegg, daa Nettoinntekt landbruket: Over 90 % (ant. bruk) 50-89/9 % (ant. bruk) /5 205/6 20/5 21/ Jordbruk Jordbruket i kommunene er basert på husdyrhold. Eiendommene er gjennomsnittlig middels store/små. I utbyggingsområdet består jordbruksinteressene både i beiting/stølsdrift og tradisjonell husdyrhold i Lykkja. Utviklingsmuligheter Det er veldrevet husdyrhold i kommunene. Det er betydelige registrerte dyrkingsarealer i fjellet. I utbyggingsområdet er det aktuelt å utnytte arealene ved nydyrking med sikte på forproduksjon og beitebruk. Skogbruk Skogsdrift er av stor betydning i de berørte kommuner. I utbyggingsområdet er det lite utnyttet bjørkeskog. Skogsdrift i utbyggingsområdet er begrenset ut fra beliggenheten på m o.h.

17 Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området Erosjon og flomsikring Vassdraget er tidligere regulert. Det er ikke registrert nevneverdige erosjons- og flomproblemer i tilknytning til Flya Transport Det er ingen vesentlige transportinteresser l i det berørte område. tilknytning til vassdraget

18 3 - l 3. VANNKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i Flya. 043 Drammensvassdraget Flya, en gren av Drammensvassdraget, omfatter en kort elvestrekning mellom Veslevatn og Tisleifjorden Flya med tilhørende nedbørfelter ligger i Oppland og Buskerud fylker. Utbyggingsplanen omfatter en utnyttelse av regulert avløp fra ovenforliggend~ magasiner Helin og Flyvatn i en kraftstasjon plassert i fallet mellom Veslevatn og Tisleifjord. Flya er idag indirekte utnyttet til energiproduksjon, idet nevnte regulert avløp utnyttes i Abjøra kraftstasjon A Kraftverksprosjekter Bilag 3.2.A Utbyggingsplan. Veier, tipper, linjer A Flya kraftverk Hoveddata: Samlet installasjon: 4,6 MW Produksjon, midlere år: 20,7 GWh Utbyggingskostnad: 46,4 mill.kr - 2,24 kr/kwh - III Flya kraftverk utnytter maksimsalt ca. 42,0 m brutto fall mellom inntak Veslevatn kote 853,0 og magasin Tisleifjord. Kraftstasjonen er forutsatt plassert i fjell, og utrustes 3 med 2 Francis-turbiner med total slukevne 16,5 m Is. TillØpssystemet består av ca 310 m turbinrør plassert i

19 3-2 ~ombinert adkomst- og rørtunnel. Avløpssystemet omfatter en ca m lang tunnel samt ca. 350 m kanal. Ovenforliggende magasiner Helin og Flyvatn er tidligere regulert i Abjøra- utbyggingen. Det foreslås ingen nye reguleringer i dette prosjektet. 2 Flyas felt ved utløp Veslevatn er 432,0 km Midlere spesifikt avløp er 21, O Il s. noe som gir et midlere o. 3. arsavløp pa 286,1 mj.ii.m lar. Feltets totalregulering er 76,6 mill. m 3 ellex 26,8 /. av midlere årstilsig. 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg Vannmerker Som referansevannmerke i produsjonsberegningen er benyttet tilsig til VM Ølsjø med observasjonsperiode fra 1929 til 1948, dvs 20 år. Vannføringsdata er gitt som midlere døgnverdier. Spesifikk avrenning f~r totalfeltet til Flya kraftverk er satt til 21,0 l/s.km 2. Det gir et midlere avløp på 9,07 m 3 Is tilsvarende 286,1 mill.m 3 lår Magasin Tabellen nedenfor viser data for eksisterende magasiner. Det er ikke forslått nye reguleringer for Helin og Flyvatn.

20 3-3 Eksisterende magasin Før regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill m 3 (km 2 ) Demn. Senkn. Sum Helin Flyvatn 1 870,0 867,5 865,5 O 18,6 ) 856,0 859,2 853,7 18,6 57,5 1) Vi har ingen informasjon om fordelingen av senknings- og demningsmagasin Nedbørfelt - Avløp Nedbørfeltene er planimetrert på NGO-kart med målestokk 1 : (M711-serien). Avløpstallene refererer seg til perioden 1931-~O og er gitt av Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR). Feltets navn Inntaks Areal Spesifikt Midlere avløp kote km 2 avløp ca m.o.h. 2 Ils km 3 m Is 3 mill m lar Helin Flyvatn 54,0 21, O 1, ,8 365,0 21, O 7,67 241,7 Veslevatn 853,0 13,0 21, O 0,27 8,6 Sum 432,0 21, O 9,07 266, 1

21 Vannføring etter utbygging Bilag 3.4.A. Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføringen etter utbygging Flya Vassdraget oppstrøms Veslevatn vil ikke bli berørt av denne utbyggingen. Flya mellom inntak Veslevatn og utløp Tislefjord vil bli tørrlagt,bortsett fra i flomperioder. 3.3 Vannveier Overføringer Ingen Driftsvannveier Flya kraftverk Kraftverket er prosjektert med et kombinert inntak og 40 m lang sperredam i Veslevatn på Kote 853,0. Fra inntak ledes vannet i turbinrør lagt inn i en kombinert adkomst- 2 og rørtunnel med tverrsnitt 30 m. Som turbinrør foreslåes GUP-rør med lengde 310 m og diameter 2,0 m frem tl1 grenrør for turbinene. AvlØpssystemet består aven 22 2 m tunnel med total lengde m samt en 350 m lang kanal til utløp Tisleifjord. Kanalen har sitt utløp på kote 811,0 m. Adkomst/tilløpstunnel drives på synk 1:8 fra inntaksomr~det. Avløpstunnelen drives pi stigning 1 :500 fra unaervann. terrenget l pihuggsomridet for ~vløpstunnel er relativt flatt med store myrområder. Fjellnivå er ikke kjent, men vi har forutsatt en løsmassemektighet på 5 m,

22 3-5 og at avlepstunnelen de første ca. 20 m fra påhugg drives p~ synk 1:6 for å redusere forskjæringens lengde. Kanaliseringsarbeider vil hovedsakelig foregå i løsmasser, men noe sprengning må påregnes. Fjell i dagen er observert i hele inntaksområdet, samt i et bekkeløp ca m nedstrøms inntak. Fra - til Type. Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m 2 l (m/100 m) tilløp GUP-rør 310 3,, 0,5 avløp tunnel ,0 O, 1 avløp kanal 350 O, Fallhøyder F.llhøyder Flya kraftverk Overvann max/min kote 653,0/853,0 Undervann max/min kote 620,3/811,3 I!Irutto fall middel (m) 37,0 Netto fall middel (ml 35,0 3.4 Kraftstasjon Flya kraftverk Kraftstasjonen plasseres i fallhøyde 37,0 m. fjell med midlere brutto

23 3-6 Vi har forutsatt at vintervannføringen er dimensjonerende for turbinene, og det er derfor foreslått installert 2 horisontale Francis-turbiner med mellomliggende J generator. Samlet slukevne er 16,5 m Is, med tilhørende effekt 4,6 MW og midlere brukstid timer. Av tekniske årsaker er det ikke mulig å utnytte mer enn ca. 9,0 m av de 11,5 m som Tisleifjorden er regulert med i dag. Det resulterer i at hele fallføyden ikke kan ut nyttes i perioder med lavvannstand i Tisleifjorden Manøvrering Magasinene forutsettes manøvrert på samme måte som idag via Abjøra kraftstasjon. Magasinene søkes ned tappet 1. mai og oppfylt 15. juni. De søkes holdt fulle til 1. oktober og deretter jevnt nedtappet til 1. mai Beregningsmetode for produksjonen ProdUksjonsberegningene er utført v. h. a. Hafslunds simuleringsmodell REG-PROD-SIM. Modellen beregner produksjon basert på tilsigsdata, midlere brutto fallhøyde, aggregatets totalvirkningsgradskurve og fastsatt magasinmanøvrering. Som referansevassmerke brukes brukes VM Ølsjø.

24 Data for kraftverket (uten restriksjoner) 1.0 TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km 2 ) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (Mm 3 /GWh) Mag a sin (Mm 3 / 7. ) 432,0 286,1122,1 76,6/26,8 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved midlere 3 fallhøyde (m Is) Brukstid (timer) 37, O 0,077 4,6 16, PRODUKSJON Midlere vinterprod. Midlere sommerprod. Midlere produksjon (GWh/år) 1 1, 7 9,0 20,7 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 77. rente i byggetiden (Kostnd. nivå ) (Mkr) Utbyggingskostnad (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) 46,4 2,24 Il I 1,5 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kwh/m 3 ) Økt produksjon (GWh/år) 1,517 O

25 3 r Anleggsyeier, Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband Anleggsveier Bilag 3.2.A Kommunal vei med tilknytning til riksvei nr. 68 i fagernes benyttes til anleggstransport til flya kraftverk. Det må bygges 1,5 km anleggsvei fram til inntaksområde, samt 2,0 km anleggsvei ned til avløpskanal. Anleggsveiene benyttes etter byggeperioden som permanent adkomst Øvrige transportanlegg Ingen Tipper - Masseuttak Bilag 3.2.A Masse fra tunnelarbeider benyttes til veibygging. Overskuddsmasser deponeres i tipp nær anleggstedet. Samlet tippvolum blir m Anleggskraft - Samband Anleggskraft forutsettes tatt fra 22 kv-linjen ved Veslevatn. Det må bygges 2 km 22 kv-anleggskraftlinje. Denne benyttes etter byggeperioden som permanent overføringslinje. Sambandslinjen følger den nye 22 kv-linjen fram til eksisterende sambandsnett ved Lykkja.

26 Kompenserende tiltak Terskler Flya egner seg dårlig for terskelbygging grunnet relativt jevnt fall og mye løsmassef i elveleiet. Bygging av terskler er derfor ikke foreslått i denne utbyggingsplanen Landskapspleie Tippen forutsettes tilpasset landskapet. Tippen grovplaneres, gjødsles og tilså~s. Anleggsveiene opprettes etter avsluttet anleggsdrift. VeiSkråninger og andre sår i landskapet tilsåes. 3.1i.3 Restriksjoner Det er ikke foreslått slipp av minstevassføring i utbyggingsplanen. denne 3" Dersom en slipper 1 00 /s minstevassføring om sommeren, vil varighetskurvebetraktninger gi som resultat at midlere årsproduksjon synker fra 20,7 GWh/år uten slipp til 20,0 GWh/år. Utbyggingsprisen vil da bli 2,32 kr/kwh mot 2,24 kr/kwh uten slipp av minstevassføring. 3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 5ilag 3.2.A Flya kraftverk forutsettes tilknyttet samkjøringsnettet via den 2 km lange nye 22 kv-overføringslinjen fra stasjonens koblingsanlegg med tilknytning til 22 kv-linjen ved Veslevatn.

27 Gr Irlde,fl)!n " \ \ UlL nu...! L. I "" "" ~! \! \ c,,. ~' '" t,,) l! el" \, ~==~ Helm 118,6) le 6~, ) l \ \ \ \ \ ) ( 11 " '1 r..:. :. " ~. t r \. Tegnfoli<larlng e;ø, I=l:equli rt var:; ~ Urequlert vatn.. Tidl,.. ~ljulert vatn - _. Tunne plarllogr : Kraft"erk P'C'Llogt I~,r:- ~,l,..- SiS':e'enne -\ Skm ~ _... \ \ -.., J --"'\ Flyvatn 157,5) 1859,2-853,7) -- Veslevatn ~~:_,~~r. ::'~~~'.t>t~ V... g e ~s..s-i::'-erge Veg ~!dr,i~j~ -e--+---f- k..rj~ ~lr.e' e"s ;,"e-erce f- f- f- ~ -'~d! -I... ;e ; ~... (J: ---' \

28 Kostnader pr (7% rente i byggetiden) 3. ø. 1 Flya kraftverk ' Reguleringsanlegg Overføringsanlegg Driftsvannveier Kraftstasjon-bygningsmessig Kraftstasjon-maskinelt,elektrotekn. Transportanlegg-anleggskraft BOliger - Verksteder Terskler - LandSkapspleie Uforutsett Investeringsavgift Planlegging - Administrasjon Erstatninger (ervervelse etc. Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnad Mill.kr. O O 19, O 1, 5 9,4 3,0 O O, 1 4,0 3,2 2,8 1, 1 2,3 46,4 Kostnadsklasse I I I 2,24 kr/kwh. Beregnet etter midlere årlig produksjon inklusiv netto tilskudd for alle verk som berøres av utbyggingsplanen.

29 BILAG 3.4.A FLYA Hslejf jo rd Q. :0 ~ l => ~ «I :z :z Veslevatn Flyvatn k. 859,2 k. 853,0 J~~~~~~~_~~~~~ - Movatn k. 863,0 Hel i n k k.820,3 ~~~~~---+-~--~--+-~--~--+-~--~--+-~---I---+-~~-+--~--~-+--~--r--+--~--r--+~B20 ~ O 'I 2 3 '" ~ kn, fra Tisleifjord O-liten ~':~t l Regulert vatn l lureg. vatn l l Regulert vatn --~~---;~----~ ~~~-----~~~r ~ ~ vassf ori ng 1~8erort av tillpggsutbygging Ub e r ci rt av til I egg sut by 9 gin 9 Uberort av tilleggsutbygging BUSKERUD FYLKE SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~eg nr H.O.H ltO 830 ".' fou. T_V" o/t _ 1(0",' LENGDEPROFI L FL YA - HELIN 043 DRAMMENSVASSDR., FLYA Dllo VASSDRAGSPROFILER Hafsbmd ~OHSULE"TAVOELlNGE" Po.rbOk, ~()t()..., OSLO 3 Til f02l 4f1 JR.)O Teo"'"'O..., B t~~, ~ ~~.-'-",.~-T.: IP~,...--f

30 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0. Virkninger for naturmiljøet Arealkonsekvenser Prosjektet omfatter ingen nye reguleringsanlegg, men i forbindelse med inntaket til kraftverket må en regne med at det kan bli en heving av vannstanden i Veslevatn på omkring 0,5 m, avhengig av vannføringen ut fra Flyvatn. Større endringer i vannføringen i vassdraget fører også i dagens situasjon til endringer i vannstanden i Veslevatn, men disse variasjonene vil bli forsterket ved den foreslåtte utbygging. Landskapet rundt Veslevatn er flatt, med til dels store myrområder. Det er derfor sannsynlig at vannstandsvariasjoner opp til 0,5 m vil få arealmessige konsekvenser i dette området, men det er ikke mulig å anslå hvor store områder som vil bli berørt før området blir nærmere kartlagt. Ved utløpet av Veslevatn vil det bli en dam på ca. 40 m. Videre skal det bygges ca. 1,5 km anleggsveg fram til inntaksstedet og ca. 2,0 km veg ned til kraftverket/avløpskanalen. Dette vil bli permanente veger. ForØvrig vil prosjektet ikke føre til arealkonsekvenser av noen betydning. Hydrologiske endringer Flya har i dag en gjennomsnittlig vannføriny på ca. 9,2 mj/sek. og vannføringen om sommeren er trolig på 1-2 m /sek. I fyllingsperioden er drt fastsatt bestemmelser om en minstevannføring ut fra Flyvatn på 0,5 m /sek., men etter at magasinene er fylt opp er det trolig bare forutsatt at det naturlige tilsiget over dammen og fra restfeltene skal tilføres Veslevatn/Flya. I særlig tørre perioder om sommeren er det f~lgelig sannsynlig at vannføringen i Flya kan bli mindre enn 0,5 m /sek. under dagens forhold. Ved utbygging av Flya kraftverk er det i utgangspunktet forutsatt at Flya blir tørrlagt, helt fra Veslevatn tiljtisleifjorden. Kraftverket vil få en maksimal slukeevne på ca. 16,5 m /sek. og det vil etter dette bare bli vannføring i elva i flomperiodene, eller når kraftverket er ute av drift. I kapitrl 3 er det imidlertid også tatt med et alternativ med slipping av 1,0 m /sek. i elva om sommeren. Dette vil i så fall bare føre til at den totale kraftproduksjonen blir ubetydelig redusert, på en tid av året hvor kraftforbruket vanligvis er lavt. Det synes følgelig mest realistisk å regne med at det ved en eventuell utbygging av Ftya vil bli aktuelt med en minstevannføring på i størrelsesorden 1,0 m / sek. i sommermånedene, eventuelt begrenset til det naturlige tilsiget i perioder med særlig lav vannføring i vassdraget. Med de ovennevnte forutsetninger vil Flya bli praktisk talt tørrlagt i vinterhalvåret og få vanlig vannføring i flomperiodene, mens det blir noe lavere vannføring enn under dagens forhold i sommerhalvåret. Det må imidlertid tas i betraktning at oppfyllingen av de store magasinene gjør at vannføringen i vårflommen allerede er sterkt redusert i vassdraget nedenfor Flyvatn. Dersom det kommer kraftig nedbør om høsten kan det imidlertid bli en merkbar f l omvannføring i Flya, ettersom reguleringsmagasinene skal være fulle på dette tidspunktet. Det er på den annen side heller ikke usannsynlig at Flya kraftverk kan bli avstengt i store deler av sommerhalvåret, dersom det viser seg at sommervannføringen i lengre perioder bare er ubetydlig større enn den

31 4-2 omtalte minstevannføring. Endringer i vanntemperatur- og isforholdene Konsekvenser for vanntemperaturen Bygging av Flya kraftverk vil ha forholdsvis liten innflytelse på vanntemperaturen i vassdraget. Rettnok mister vannet det meste av falloppvarmingen på strekningen Veslevatn-Tisleifjorden og varmeutvekslingen med atmosfæren på denne strekningen blir også borte. Alt dette vil imidlertid bare utgjøre +/- 0,1-0,2 grader C. Konsekvenser for isforholdene Konsekvensene for isforholdene blir også små. Den største endringen blir på den mer eller mindre tørrlagte elvestrekningen mellom Veslevatn og Tisleifjorden. Elveleiet vil her bli dekket med snø forholdsvis tidlig etter at isen har lagt seg, på grunn av den minimale restvassføringen etter en utbygging. Nå går elva åpen hele vinteren her. ForØvrig vil isforholdene bli lite påvirket av utbyggingen. Det vil bli et mindre åpent område i Tisleifjorden der avløpet fra Flya kraftverk kommer ut Virkninger for naturvern Verdiendring av vassdraget Den planlagte utbygging vil medføre tørrlegging av Flya, bortsett fra i flomperioder. Ved siden av de landskapsmessige virkninger dette har, kan det ha en uttørkende virkning på elvenær vegetasjon. Vassdraget er på forhånd utbygd, slik at verdiendringen ved det planlagte inngrep vil være liten. Konfliktområder Kjente naturverninteresser berøres neppe ved planlagt utbygging. Landskapet langs Flya påvirkes negativt. Kompensasjonstiltak Minstevannføring vil kunne avhjelpe skadene på landskapet. Vannkraftprosjektet synes å ha små negative konsekvenser Friluftsliv Verdiendring, konfliktområde Verdiendringen er knyttet til endringen av vannførigen i Flya. TØrrlegging av vassdraget medfører reduksjon av opplevelsesverdi og at sportsfisket faller ut. Flya er en liten del av et større f.ri!.~ft:;:;=:;:~;;!c. C::viJ.fl.i.~L~Hu.ien fastsettes tl.! middels negativ.

32 4-3 Kompensasjonstiltak Aktuelle og nødvendige tiltak er fastsettelse av minstevannføring og terskelbygging Vilt og jakt Særskilt berørte områder Foruten de fysiske inngrep som vil bli gjort i form av dam, veier, kraftlinje og tipp, er det tørrleggingen av Flya fra Veslevatn til Tisleifjorden som først og fremst kan ha konsekvenser for dyrelivet og jakten i området. Da planen ikke innbefatter minstevannføring i elva, er det kun i flomperioder Flya vil bli vannførende. Etter de opplysninger som foreligger er det ikke noe dyreliv av betydning med direkte tilknytning til vannføringen i Flya. TØrrleggingen av elva vil derfor ikke ha særlige konsekvenser for viltet i området. Elva er imidlertid grenselinje mellom forskjellige jaktrettighetshavere. Elva er derfor en naturlig grenselinje for jaktutøvelsen. En tørr elv vil således ikke skape et naturlig "gjerde" ved utøvelse av jakt med hund. Økede vannstandsvariasjoner i Veslevatn vil muligens være negativt for fuglelivet knyttet til vannet. I den mest kritiske perioden for fuglelivet, nemlig fra egglegging og fram til midtsommers, vil en imidlertid tro at vannstanden i Veslevatn er ganske stabil da det i denne perioden vil foregå en fylling av ovenforliggende, betydelige vannmagasiner. Virkningene av de fysiske inngrep vurderes til å være begrensede. I anleggsperioden vil menneskelige forstyrrelser virke sterkt negativt. Elgtrekket gjennom området vil bli forstyrret. De permanente veier som vil bli bygget vil også etter anleggstiden medføre at de menneskelige forstyrrelser i området i framtida vil bli litt høyere enn i dag. Det foreligger ikke opplysninger om forekomster av sårbare eller truede viltarter i det direkte berørte området. Kompensasjonstiltak MinstevannfØring i Flya vil generelt være gunstig for viltet. Etter anleggstida bør de veier som bygges for prosjektet være stengt for allmenn ferdsel. Verdiendring for området Det direkte berørte området vurderes til å ha liten verdi for viltet etter de kriterier som her legges til grunn. Inngrepene medfører også små konsekvenser for viltet og jakten etter anleggsperioden. Verdiendringen er derfor liten.

33 Ferskvannsfisk og fiske Konfliktområder og eventuelle positive effekter Flya vil ved de utbyggingsplaner som foreligger bli tørrlagt utenom i flomperiodene og det er heller ikke foreslått slipping av minstevannføring eller bygging av terskler. Flya vil bli totalt Ødelagt som fiskeelv. Ørretbestanden i Veslevatn og Tisleifjorden vil også miste sine viktigste rekrutteringsområder. Kompensasjonstiltak For at Flya ikke skal bli totalødelagt må det slippes en stor minstevannføring, bygges terskler og settes ut fisk. Hvis Flya skulle bli utbygd må utsettingspålegget i Veslevatn og Tisleifjorden Økes. Kompensasjonstiltakene vil bare i mindre grad kunne avhjelpe skadevirkningene. Verdiendring for området Flya har stor produksjons- og bruksverdi. Elvestrekningen er ikke så stor, men utgjør et uregulert elveavsnitt i det ellers gjennomregulerte AbjØravassdraget. I Flya finnes det en god Ørretbestand av førsteklasses kvalitet som gir grunnlag for et meget populært sportsfiske. Flya er også viktigste gyte- og oppvekstelv for Ørretbestanden i Veslevatn og Tisleifjorden. Utbyggingsplanene vil komme i stor konflikt med fiskeinteressene Vannforsyning Den planlagte utbygging av Flya vil neppe få konsekvenser for vannforsyningsinteressene i dette området. Dersom det skulle vise seg at enkelte vannforsyningsanlegg allikevel blir berørt ved en utbygging av Flya, kan det skaffes ny vannforsyning fra borebrønner e.l., uten særlig store investeringer Vern mot forurensning Ettersom vassdraget er såvidt lite berørt av forurensninger vil kraftutbyggingsprosjektet heller ikke føre til noen Øket forurensningsvirkning Kulturminnevern Grunnlag for vurderingen For vurderingen av prosjektet for Samlet plan har arkeolog befart kraftstasjonsområde, etnolog har befart deler av elvas Østside og LangestØlen. Vestsiden av elva er ikke befart. Det er behov for systematiske registreringer. Det bør registreres langs gammel strandlinje i de regulerte vannene for å finne steinalderboplasser og andre neddemte kulturminner, f.eks. jernvinneplasser som fremdeles

34 4-5 kan ha vitenskapelig verdi. Konfliktområder Inntaksdam i Veslevatn, kanal, veianlegg, tipp, kraftlinje og kraftstasjon vil kunne berøre kulturminner, spesielt i tilknytning til setermiljøet på vestsiden av Flya. TØrrlegging av Flya vil indirekte kunne berøre kulturminner. Verdiendring Mulig reduksjon av kulturhistoriske verdier Jord og skogbruk Arealkonsekvenser Utbyggingen vil tørrlegge Flya på strekningen mellom Veslevatn og Tisleiforden der vannet blir ført i tunnel. Inntaket i Veslevatn vil medføre større variasjoner i vannstanden enn det som er vanlig i dag. Det er antydet heving av høyeste vannstand (når en ser bort fra flomperioder) med 0,3 m. Myrområder langs vannet kan bli påvirket med ytterligere forsumping. Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen Utbyggingen vil Ødelegge det naturlige sjølgjerde som Flya representerer i dag. For beitende fe vil dette medføre sammenblanding av buskaper og vanskeliggjøre kontroll og oppsyn. Dyrkingsinteressene i nærheten av vassdraget vil ikke bli skadelidende aven eventuell tørrlegging. Det er sameige i de aktuelle dyrkingsområder på Buskerudsiden av Flya. VegframfØring til anleggene vil gi fordel for bedre utnyttelse av lauvskogen, eventuelt også åpne muligheter for oppdyrking av nye arealer. Kompensasjonstiltak Den sjølgjerdeeffekt som går tapt ved tørrlegging/liten vannføring i Flya i beitesesongen kan kompenseres med varig gjerdehold på de strekninger der topografien langs vassdraget ikke likevel gir sjøigjerde. Verdiendring for området Utbyggingen vil ikke endre områdets verdi for jord- og skogbruk i nevneverdig grad Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

35 Erosjon og flomsikring Flya mellom Veslevatn og Tisleifjorden vil normalt få redusert vannføring. Flommene ventes å bli lite påvirket. Det er ikke ventet at en utbygging vil føre til større endringer for flom- og erosjonsforholdene i Flya på den berørte strekningen Transport Utbyggingsplanene vil ikke få betydning for transportinteresser i tilknytning til vassdraget i det aktuelle området Regional Økonomi Innledning Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsakelig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal Økonomi og kraftverksbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenlikningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap Samfunn og samfunnsutvikling. Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være noe under 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre drøyt 60 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabell 4. 1.

36 4-7 Tabell 4.1 Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året. Arbeidsoperasjon Dammer Kraftst.,rørgater m.v. Tunneler Veger,' brakkeleir m.v. Antall årsverk arb. o Faser i anleggsperioden o 2 Antall årsverk Gjennomsn. sysselsetting over året 1 2 Anleggsarbeidere Brakkepersonale* Funksjonærer* Sum * 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer. I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittlig sysselsetting over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året Lokal rekruttering, flytting og pendling under anleggsperioden Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. 25 prosent av tunnelarbeidere 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.) Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre mindre enn 1 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller Øke dagens sysselsettingsnivå i byggeog anleggsbransjen.