D Kraften i vannet

Transkript

1 D5.1.1 Kraften i vannet En analyse av hvordan ulike miljømål veies mot ulike sosiale, økonomiske og miljømessige interesser i to vannkraftscase

2 CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy: Forskning for teknisk og miljøriktig utvikling av vannkraft, vindkraft, overføringslinjer og gjennomføring av miljø og energipolitikk. SINTEF Energi (vertsinstitusjon), NINA og NTNU er hovedforskningspartnere, med en rekke energibedrifter, norske og internasjonale FoU institutter og universiteter som partnere. Finansieres av Forskningsrådet, energiselskaper og forvaltning gjennom ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). FME ordningen består av tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi og miljøområdet.

3 - Åpen Rapport Kraften i vannet En analyse av hvordan ulike miljømål veies mot ulike økonomiske, sosiale og miljømessige interesser i to vannkraftcase Forfatter(e) Helene Egeland Gerd B. Jacobsen SINTEF Energi AS Energisystemer

4

5

6

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Rapportens oppbygging Presentasjon av casene Iveland kraftverk Laudal kraftverk Empiri og metode Interesser Økonomiske interesser Iveland Laudal Iveland Laudal Miljøinteresser Iveland Laudal Konkurrerende miljømål en oppsummering Kunnskapens rolle i beslutningsprosessen Iveland Undersøkelser gjennomført i forbindelse med utvidelsessaken Kunnskapsgrunnlagets status Konklusjon Laudal Hvor mye vann? Manglende kunnskap? Kunnskapsgrunnlagets legitimitet Konklusjon Konklusjon Litteraturoversikt Vedlegg Vedlegg A: Oversikt over forkortelser Vedlegg B: Oversikt over informanter (høringsinstanser, samt regulanten) Vedlegg C: Intervjuguider Final 3 av 58

8

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Den politiske diskusjonen knyttet til forholdet mellom vannkraftutbygging og vern av vassdrag, har vært preget av sterke interessemotsetninger. Blant de tema som har stått sentralt har vært forsyningssikkerhet, distriktspolitikk, miljøverninteresser, og eksport (Angell & Brekke 2011). I løpet av det siste tiåret har fokuset internasjonalt og nasjonalt på å sikre henholdsvis økt fornybar energiproduksjon og forbedring av vassdragsmiljøet, skapt en ytterligere målkonflikt mellom miljø- og energihensyn (Knudsen & Ruud 2011). Eksempler på overordnede, og internasjonalt forankrede miljøhensyn er målet om på den ene siden å øke den klimavennlige energiproduksjonen for å redusere klimagassutslipp, samtidig som det også fremmes nye og mer ambisiøse mål om å bedre vannkvaliteten og vannmiljøet i vassdragene inklusive det å ivareta landskapsmessige hensyn. I GOVREP prosjektet (Governance for renewable electricity production) er det nettopp disse utfordringene altså hvordan man kan forene energi- og miljøpolitiske hensyn som er tema for forskningen. 1 I konkrete vannkraftprosesser 2 veies de ulike miljø- og energiutfordringene opp mot andre samfunnsmål av økonomisk og sosial karakter. Slike avveininger påvirker utfallet av konkrete vannkraftsaker på en slik måte at ulike miljømål ofte kan komme i konflikt med hverandre. 3 I denne rapporten ønsker vi å analysere hvordan slike avveiningsprosesser faktisk skjer med utgangspunkt i en analyse av to konkrete case, og hvilken betydning denne interesseavveiningen får for kunnskapens rolle i slike prosesser. De to casene vi har valgt å se nærmere på er henholdsvis en endring av manøvreringsreglement (Laudal kraftverk) og en utvidelsessak (Iveland kraftverk). Caseanalysene brukes her som et prisme for å forstå praksis i vannkraftforvaltningen i Norge. 4 Med utgangspunkt i caseanalyser søker denne rapporten å besvare følgende to spørsmål: 1. På hvilken måte påvirker interesseavveiningen (økonomiske, sosiale og miljømessige) hvilke miljømål som prioriteres i prosessene knyttet til Iveland og Laudal? 2. Hvilken rolle spiller interesseavveiningen i forhold til kunnskapgrunnlagets omfang og legitimitet i forhold til å fremme ulike miljømål? Et viktig utgangspunkt for å velge casestudier er at vi ønsker å se hvordan ulike avveininger gjøres i konkrete energipolitiske prosesser. Målene om å øke den klimavennlige energiproduksjonen, målene om å bedre vassdragsmiljøet og målene om vern av landskap ivaretas i et samspill mellom internasjonale, nasjonale og regionale rammebetingelser. Gjennom å analysere konkrete prosjekter kan man få frem kunnskap om hvordan den faktiske avveiningen mellom ulike miljømål skjer i prosessen frem til og med NVEs innstilling. Den endelige avveiningen fastsettes gjennom vedtak i kongelig resolusjon etter at OED har behandlet søknaden og tatt stilling til NVEs innstilling. Et slikt vedtak foreligger for utvidelsen av Iveland kraftverk og vi har derfor kunnet problematisere den endelige beslutningsprosessen her. 5 1 GOVREP er en del av CEDREN Centre for Environmental Design of Renewable Energy, se: 2 Med konkrete vannkraftprosesser refererer vi her til nye vannkraftkonsesjoner, vilkårsrevisjoner, oppgradering og utvidelsesprosjekter, og endring av manøvreringsreglement. For mer informasjon om slike prosesser, se Knudsen & Ruud (2011). 3 I Norge er det NVE og OED som ansvarlig myndighet som foretar den endelige avveiningen. Dette er beskrevet i Knudsen & Ruud (2011). 4 Den nasjonale vannkraftforvaltningen presenteres i Knudsen & Ruud (2011). Fokuset i deres rapport ligger på samspillet mellom den regionale, nasjonale og internasjonale politikken på dette området. Casestudiene i den foreliggende rapporten skal ses som en oppfølging av den avveiningsproblematikk Knudsen & Ruud skisserer i den nasjonale rapporten. 5 Et problem i det norske konsesjonssystemet er at slike prosesser er tidkrevende (Knudsen & Ruud 2011). Da det er høyst usikkert når det vil bli fattet et vedtak for endring av manøvreringsreglement for Laudal kraftverk innen prosjektperioden for GOVREP utløper har vi sett oss nødt til å begrense diskusjonen av dette caset til prosessen frem til og med NVEs innstilling. Final 5 av 58

10 Ulike formelle vannkraftprosesser åpner opp for ulik integrering av miljømål enten det handler om klimamål, biologisk mangfold eller ivaretakelse av landskap (Knudsen & Ruud 2011). Målene ivaretas videre av lokale, regionale eller nasjonale aktører som i ulik grad har ansvar for å ivareta ulike miljømål, noe som først og fremst er et resultat av at ulike miljømål forvalters av ulike myndigheter og hvor det ikke finnes en overordnet instruksjon fra regjeringen om å fremme utbygging av fornybar energi (Knudsen 2008, Buan, Eikeland og Inderberg 2010). Norge har forpliktet seg til en rekke EU direktiv, som for eksempel vanndirektivet og fornybardirektivet, som utfordrer sektordelingen i forhold til vannressursforvaltningen. Likevel har implementeringen av direktivene fulgt de tradisjonelle sektorpolitiske grensene (Knudsen & Ruud 2011). Som vi skal se i analysen av Iveland og Laudal, får denne sektorpolitiske oppdelingen også konsekvenser for hvilke miljømål de ulike aktørene fremmer. At miljømålene således er flere, og ofte konkurrerende, kompliseres videre av at ulike interessenter har sterke økonomiske og sosiale interesser knyttet til hvordan vannressursene skal forvaltes. I denne rapporten ønsker vi derfor å fokusere på hvordan ulike miljømål veies mot ulike interesser, og videre hvordan denne avveiningen får konsekvenser for kunnskapens omfang (hva slags undersøkelser som gjennomføres) og grad av legitimitet (hvordan undersøkelsene har blitt vurdert og akseptert) blant ulike involverte parter. 1.2 Rapportens oppbygging Rapporten er strukturert slik at casene først presenteres (Kapittel 2). I kapittel 3 gjøres rede for metodiske valg og det empiriske grunnlaget rapporten bygger på. I kapittel 4 diskuterer vi avveiningen mellom de økonomiske, sosiale og miljømessige interessene og hvordan dette påvirker den prioriteringen som gjøres mellom ulike miljømål. Denne analysen følges opp av kapitel 5 hvor kunnskapsgrunnlagets status og funksjon problematiseres. Å problematisere hvilken rolle kunnskapsgrunnlaget faktisk har hatt i de casene vi her har sett nærmere på, er helt sentralt for å kunne forstå hvordan de nasjonale rammene for vannressursforvaltningen faktisk fungerer. Final 6 av 58

11 2 Presentasjon av casene 2.1 Iveland kraftverk KART Iveland kraftverk er et elvekraftverkk som eies og driftes av Agder Energi Produksjon (AEP). Kraftverket ligger i Otravassdraget. Det er det øverste kraftverket av i alt fem som befinner seg mellom Bygglandsfjorden og utløpet ved Kristiansand. Kraftverket ligger i Iveland kommune i Aust Agder fylke. Kraftverket utnytter et fall på 50 meter mellom Gåseflåfjorde en ned til Skajåevja, der Frøysåna renner ut i Otra. Elvestrekningen som berøres er ca. 3,5 km. I den opprinnelige konsesjonen er det ikke noe krav om minstevannføring på denne elvestrekningen. 6 6 Forklaring på minstevannføring: minste tillatte vannføring i regulert vassdrag. Minstevannføringen, som angis i m³/s, fastsettes vanligvis ved konsesjonsbehandlingen. (Det store norske leksikon, nettutgaven, %B8ring) Final 7 av 58

12 Figur 2.1:Tidslinje for Iveland-caset. Årstall i fet stil tilhører den formelle prosessen. Figur 2.1 viser tidslinjenn for Iveland-caset. Selv om planene for å bygge kraftverket ble lagt allerede på 1930-tallet, var det først i 1944 at selve utbyggingen av kraftverket startet. To konsesjoner ble gitt i medhold til vassdragsloven (hhv og 1948). Konsesjonen fra 1948 gjelder reguleringen av Kilefjorden og Gåseflåfjorden, hvor Iveland kraftstasjons inntak ligger. Reguleringsforeningen for Ottravassdraget, Otteraaens Brugseierforening (OB) har ansvaret for at manøvreringsreglementet 7 for Otravassdraget overholdes. 8 Den første maskinen ved Iveland kraftstasjon ble satt i drift i 1949, og hele anlegget stod ferdig i I 2007 sendte AEP en søknad til NVE med ønske om å utvide Iveland kraftverk. NVE oversendte sin innstilling til OED i 2009 for endelig vedtak. Utvidelsen av Iveland kraftverk ble vedtatt i kongelig resolusjon 4. mars I løpet av kraftverkets 60-årige historie har elvestrekningen mellom Gåseflådammen og utløpet av Skajåevja vært mer eller mindre tørrlagt fordi det ikke er noe krav om minstevannsføring. Likevel har flomvann som følge av kraftverkets begrensede slukeevne, ført til at man i snitt har hatt 24,9 uker i året med vann som har kommet over demningen. Gjennom AEPs søknad om utvidelse ønsket man å redusere antall uker med vannslipp til et snitt på 3,2 uker per. år. Nivået på vannføringen på den regulerte strekningen i dag kan variere fra 0 til 600 m³/s. Flomvannføringer mellom 50 og 100 m³/s har forekommet de fleste år. 10 For å kompenseree for redusert vannføring nedstrøms Gåseflådamm men, foreslår AEP i sin søknad å slippe en minstevannføring på 200 l/s. 11 Iveland kraftverk har en installert effekt på 45 MW fordelt på tre aggregater. Den midlere årsproduksjon er på 350 GWh. 12 Kraftverkets samledee slukeevne er på 116 m³ ³/s. Da middelvannføringen i denne delen av Otra er på 130 m³/s innebærer dette et samlet årlig flomtap på 662 mill. m³. 13 Det er dette flomtapet som er 7 Forklaring på manøvreringsreglement: bestemmelser om fylling og tapping (dvs. manøvrering) av reguleringsmagasiner. Manøvreringsreglementet blir gjerne fastsattt i forbindelse med konsesjonsbehandlingen. (Det store norske leksikon, nettutgaven, %B8vreringsreglement. 8 Otteraaens Brugseierforening (OB), etablert 1900, består i dag av følgende medlemmer: Agder Energi Produksjon A, Otra Kraft AS, Skagerak Kraft og AS Vigelands brug. Kilde: no/content/organisasjon 9 Agder Energi Produksjon (2007) Konsesjonssøknad Utvidelse av Iveland kraftverk. 10 Norges vassdrags- og energidirektorat (2009) Agder Energi Produksjon. Søknad om utvidelse av Iveland kraftverk i Iveland kommune i Aust-Agder. NVEs innstilling. Her henvises det til en hydrologisk undersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen. 11 Begrepet sirkulasjonsvannføring brukes av AEP i deres søknad, men kan forstås som minstevannføring slik det henvises til i denne rapport. 12 Se blant annet aep.no/aep/vann/kraftstasjoner/article39667.ece 13 Norges vassdrags- og energidirektorat (2009) Agder Energi Produksjon. Søknad om utvidelse av Iveland kraftverk i Iveland kommune i Aust-Agder. NVEs innstilling. Final 8 av 58

13 utgangspunkt for AEPs søknad om utvidelse av eksisterende anlegg. Gjennom å lage et nytt inntak ved Dalanekilen skal vannet føres gjennom en tunnel ned til et nytt aggregat. Dette aggregatet skal installeres i en ny maskinhall som skal bygges inne i fjellet. Det nye aggregatet vil kunne øke den samlede slukeevnen til Iveland kraftverk til 216 m³/s. Med en minstevannføring på 200 l/s, ville dette føre til en dobling av effekten (fra 45 MW til 90 MW), og en produksjonsøkning på 160 GWh (fra 350 GWh til 492 GWh). 14 I NVEs innstilling, som ble oversendt OED for behandling i 2009, foreslås det en minstevannføring på 2 m³/s for å sikre at det biologiske mangfoldet som finnes på strekningen i dag, ikke forverres. Dette vil, i følge NVE, medføre et produksjonstap på 8 GWh i forhold til AEPs planlagte utvidelse. Slik NVE ser det, vil likevel en produksjonsøkning på 142 GWh gjøre at utvidelsesprosjektet vil lønne seg for kraftselskapet. En minstevannføring på 2 m³/s ses derfor på som et tilstrekkelig avbøtende tiltak som ivaretar dagens biologiske mangfold på den aktuelle elvestrekningen. 15 I OEDs behandling av saken valgte man å øke nivået på minstevannføring. I kongelig resolusjonen av 4. mars 2011 vedtas utvidelsen av Iveland kraftverk med en minstevannføring på 2,5 m³/s, fordelt på 3 m³/s i sommerhalvåret og 2 m³/s i vinterhalvåret. Med henvisning til naturmangfoldsloven og vannforskriften, åpner OED opp for å gjøre en helhetlig vurdering av de langsiktige konsekvensene der tiltakets bidrag til den nasjonale satsingen på fornybar energi og hensynet til kraftforsyningssikkerheten og tapet av forringelsen av naturmangfoldet på sikt avveies (Kongelig resolusjon, s ). Med dette som utgangspunkt vedtok OED å øke minstevannføringen for både å bedre de biologiske forholdene og sikre kontinuiteten på den berørte elvestrekningen sammenlignet med dagens forhold. (Kongelig resolusjon, s. 111). Samtidig stilles den forringelse av naturen inngrepene kan få opp mot den verdien regulerbar kraft har i dag: Ny regulerbar vannkraft har en særlig høy verdi fordi innslag av en stadig større andel uregulert kraftproduksjon ikke gir samme handlingsrom som er avgjørende for utnyttelsen av energiressursene fremover. (Kongelig resolusjon, s. 117). 16 Otravassdraget, hvor Iveland kraftverk ligger, har vært et av pilotområdene for å implementere EUs Vanndirektiv, et direktiv Norge har forpliktet seg til gjennom vannforskriften. Vannforskriften har som mål å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. 17 Vannforskriften iverksettes gjennom forvaltningsplaner. Vannforvaltningsplanen for Vannregionen Sør-Vest, som dekker Figgjovassdraget og Otravassraget, ble vedtatt i kongelig resolusjon 10. juni I denne rapporten er det derfor relevant å se hvorvidt implementeringen av vanndirektivet har påvirket prosessen knyttet til utvidelsen av Iveland kraftverk. 14 AEP har i e-post, , justert tallene for produksjonsøkning i forhold til de tall som ble brukt i AEPs søknad om utvidelse. I følge prosjektleder for utvidelsen av Iveland kraftverk vil et Nytt aggregat på Iveland innbære en produksjonsøkning på 142 GWh. noe som vil innbære en økning av den årlige produksjonen fra 350 til 492 GWh. 15 Norges vassdrags- og energidirektorat (2009) Agder Energi Produksjon. Søknad om utvidelse av Iveland kraftverk i Iveland kommune i Aust-Agder. NVEs innstilling. 16 I så vel NVEs innstilling, som i vedtaket om utvidelse av Iveland kraftverk i kongelig resolusjon, tilkjennes ikke Iveland kommune et næringsfond som et avbøtende tiltak. Årsaken til dette oppgis å være de økte utbyggingskostnadene, men også pålegget om å øke minstevannføringen som vil ytterligere svekke tiltakets lønnsomhet. (Kongelig res., s. 114). 17 Forskrift om rammer for vannforvatningen, FOR nr Final 9 av 58

14 2.2 Laudal kraftverk KART Final 10 av 58

15 Laudal kraftverk er, i likhet med Iveland kraftverk, eid av Agder Energi Produksjon (AEP). AEP eier også de øvrige 9 kraftverkene i Mandalsvass sdraget. Laudal kraftverkk har en installert effekt på 26 MW fordelt på to aggregater. Den midleree årsproduksjon er på 145 GWh og samlet slukeevne er 105 m 3 /s. Kraftverket er det nederste kraftverket i Mandalsvassd draget, og har sitt inntak i Mannflåvann. Laudal kraftverket er et elvekraftverk og er lokalisert i Marnardal kommune på en lakseførende strekning. I 2006 fikk Mandalselva status som et nasjonalt laksevassdrag g. 18 Statusen som nasjonalt laksevassdrag har medført at bestanden i Mandalselven har fått en miljøpolitisk posisjon som blant annet kan få konsekvenser for vannkraftproduksjon: Nye inngrep i forbindelse med produksjon av vannkraft skal ikke skade produksjonen av laks vesentlig. Ved eventuelle nye vannkraftprosj sjekter som berører laksevassdrag vil det derfor bli lagt betydelig vekt på å unngå skadevirkningerr for villaksen gjennom tilpasninger og kompensasjonstiltak. I forhold til vannkraft kan situasjonen for villaksen først og fremst forbedres i forbindelse med revisjon og fornyelser av vannkraftkonsesjoner. Disse virkemidlenee vil derfor bli brukt for å forbedre forholdene for villaksen i vassdrag med vannkraftinngrep p. 19 Figur 2.2: Tidslinje for Laudal-caset. Årstall i fet stil tilhører den formelle prosessen. Figuren viser tidslinjen for Laudal-caset. Konsesjonen ble gitt ved kongelig resolusjon i 1977 og kraftverket kom i drift fire år senere. Den største miljøkonsekvensen var at en elvestrekning på seks kilometer oppstrøms kraftverket, ble mer eller mindre tørrlagt. I konsesjonen ble nivået på minstevannføringen satt til 250 l/s. Da konsesjonenn ble gitt, fantes det imidlertid ikke laks i de berørte områdene. Vannføringsnivået skulle således ikke ivaretaa vandringsforhold for laksen, men kun ivareta landskapsmessige hensyn. Overflødige steinmasser fra utbyggingen ble brukt som byggegrunn for et nytt boligområde i Laudal sentrum. På 1880-tallet var Mandalselva en av de beste lakseelvene i Norge. Elven ble imidlertid utsatt for sur nedbør som førte til en drastisk reduksjon av den originale laksestammen på begynnelsen av 1900-tallet. 20 På tallet åpnet den teknologiske utviklingen opp for at det var mulig å fullkalke vassdrag gjennom bruk av elvekalkdoserer. Dette førte til at Direktoratet for naturforvaltning (DN), i tett samarbeid med Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder, satte i gang et omfattende kalkingsprosjekt av Sørlandselvene i 18 Vest-Agder. 19 St.prp. nr. 32 ( ) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og miljostatus.no, Vest Agder. 20 Direktoratett for naturforvaltning (2000) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet., Final 11 av 58

16 1997. Innsjøer og sideelver ble først kalket, etterfulgt av kalking av hovedelvene. 21 Prosjektet ledet til reetablering av laksen. I 2001 ble det fanget over 11 tonn laks og ørret i Mandalselva. 22 Det første kraftverket som ble bygget i Mandalsvassdraget var Skjerka kraftverk. Det ble oppført allerede i Kraftverket har, i likhet med Logna kraftverk, et regulerbart magasin. Etter 1932 ble det oppført ytterligere 5 kraftverk: Håverstad i 1955, Logna i 1961, Bjelland i 1975, Laudal i 1981 og Smeland i To av kraftverkene Bjelland og Laudal er lokalisert på den lakseførende strekningen i vassdraget. Laudal kraftverk ligger 25 km fra munningen i sjøen. Det viktigste samarbeidsorganet for Mandalselva har vært Flerbruksplanen for Mandalsvassdraget som ble etablert i 1991 på initiativ av Vest-Agder Elektrisitetsverk: Dette er et samarbeid mellom alle kommunene som har vassdrag som drenerer til Mandalselva, interesseorganisasjoner, grunneiere, fylkeskommunen og fylkesmannen. De ulike arbeidsgruppene fungerer som fagforum der aktuelle problemstillinger diskuteres og det gis innspill til planer og andre tiltak som skjer i elva. (Kommuneplan for Marnardal kommune, langsiktig plan , s. 28). Samarbeidet som har blitt etablert her gjennom flere år har vært sentralt for å realisere større tiltak i elva som for eksempel kalking av elva og i forhold til å skape grunnlag for dialog på tvers av ulike brukerinteresser. Likevel førte konfliktnivået knyttet til endring av manøvreringsreglementet for Laudal kraftverk til at denne prosessen måtte flyttes ut av flerbruksplansamabeidet. I 1995 iverksatt AEP frivillige miljøforbedrende tiltak da laksen nå var i ferd med å komme tilbake igjen i vassdraget. Hovedhensikten med tiltakene var å ivareta laksens vandringsforhold. Avtalen i 1995 innebar at minstevannføringen ble økt fra 250 l/s, som var det vannføringsnivået som var gitt i konsesjonen, til 3 m 3 /s om sommeren og 1,5 m 3 /s om vinteren. Til sammenligning er den årlige middelvannføringen ved Mannflåvann på ca 72 m 3 /s og alminnelig lavvannføring er på 5,9 m 3 /s. 24 Avtalen innbar også at AEP bygde om terskler, etablerte fisketrapper og installerte en klappeluke i dam Mannflå da hovedformålet nå ikke lenger var estetiske hensyn (vannspeil), men hensynet til laksens vandringsforhold. På tross av dette var det flere aktører som hevdet at slike tiltak ikke var tilstrekkelig for å reetablere laksestammen på den lakseførende strekningen. Blant annet argumenterte Direktoratet for naturforvaltning (DN) for at elvestrekningen mellom Laudal kraftverk og Mannflåvann fremdeles representerte et hinder for laksens oppgang. 25 Laksens reetablering i Mandalselva førte til at et vilkår i konsesjonen som ble gitt ved konsesjonen i 1977 (vilkår 1f) ble aktualisert. I dette vilkåret heter det at: Dersom forholdene senere gjør det mulig å opparbeide Mandalselva til en god lakseelv, kan konsesjonæren tilpliktes å bekoste tiltak og å slippe vatn som er nødvendig for laksens oppgang på elvestrekningen Laudal-Mannflåvann etter departementets nærmere bestemmelse. Reetableringen av laksen ledet til at AEP i 2002 startet arbeidet med grunnlagsdokumentet som skulle lede frem til en søknad om å endre manøvreringsreglementet for Laudal kraftverk. Det har imidlertid vært knyttet stor usikkerhet til tolkningen av vilkår 1f i konsesjonen. Usikkerheten har først og fremst vært knyttet til hvordan omfanget av vilkåret skal forstås (hva som er nødvendig ). Mens AEP tidlig i prosessen argumenterte for at vilkåret handlet om å legge til rette for laksens oppgang og utvandring, har andre vært opptatt av at vilkåret åpner opp for at man skal legge til rette for hele livssyklusen til laksen. Å legge til rette for hele livssyklusen vil innebære at man i tillegg til vandringsforhold, også skulle legge tilrette for gyting og 21 Direktoratet for naturforvaltning (2007) Reetablering av laks på Sørlandet, Utredning Direktoratet for naturforvaltning (2003) Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver Reetableringsprosjektet Utredning NVEs innstilling, s Direktoratet for naturforvaltning (2007) Reetablering av laks på Sørlandet, Utredning Final 12 av 58

17 oppvekstvilkår for lakseunger. Dersom vilkår 1f skulle handle om hele livssyklusen ville dette kreve et langt større vannslipp forbi kraftverket enn dersom man utelukkende tok hensyn til vandringsforhold. Tolkningen av vilkår 1f får dermed store økonomiske konsekvenser, i tillegg til de miljømessige. Flere av informantene hevder at det skapte stor usikkerhet at NVE ikke satte tydelige rammer for hvordan vilkår 1f skulle tolkes. En av informantene ved AEP mente likevel at NVEs praksis, gjennom de undersøkelser de påla AEP å gjennomføre, signaliserte at vilkår 1f handlet om vandringsforhold, og ikke laksens livssyklus. Konflikten førte til at elveeierlaget i 2005 skrev et brev til NVE hvor de ønsket avklaring av vilkår 1f. Et ønske om en slik avklaring fra NVE ble også fremført av AEP i brev til NVE i I likhet med elveeierlaget argumenterte også Fylkesmannen i Vest-Agder i 2007 for at undersøkelsene som var gjennomført i forkant av AEPs første søknad (2007), var gjennomført på grunnlag av en altfor snever definisjon av vilkår 1f. NVE besvarte denne kritikken ved å henvise til at tolkningen av omfanget av saken skulle avklares i høringsrunden. Den manglende avklaringen av sakens omfang fra NVEs side førte til at AEP også i sin andre søknad (2008) tok utgangspunkt i samme tolkning som de hadde lagt til grunn i den første søknaden. I AEPs justerte søknad i 2008 ble det foreslått en fast minstevannføring på 4 m 3 /s om vinteren og en gjennomsnittlig minstevannføring på 12 m 3 /s om sommeren. I NVE sin innstilling, som ble oversendt Oljeog energidepartementet i 2010, legges det til grunn en minstevannføring på 6 m 3 /s vinterstid, og en sommervannføring som er tilsigsavhengig på mellom 15 og 20 m 3 /s. Saken ligger nå til behandling i Olje- og energidepartementet I følge saksbehandler ved NVE (e-post ) har OED, etter at de mottok innstillingen, henvendt seg til NVE for å be dem gjøre en nærmere vurdering av de hydrologiske konsekvensene av deres forslag til manøvreringsreglement. Denne henvendelsen skjedde etter at AEP hadde oversendt et brev til OED hvor de påpeker negative effekter av NVEs foreslåtte manøvreringsreglement. Final 13 av 58

18 3 Empiri og metode Valg av case er foretatt i dialog med Agder Energi Produksjon (AEP). Et viktig utgangspunkt for valget var et ønske om å få belyst to formelt sett ulike prosesser; en endring av manøvreringsreglement og et utvidelsesprosjekt. Årsaken var at vi antok at vilkårene for å vekte ulike miljømål mot hverandre, og erfaringene fra de to ulike prosessene ville være ulike. Videre var det et viktig poeng å velge case som i størst mulig grad var prosesser som var avsluttet i den forstand at NVE hadde formulert en innstilling. Da OED ikke har fattet vedtak i Laudal-saken har vi ikke hatt mulighet til å diskutere den endelige avveiningen her. Begge casene illustrerer muligheter og begrensninger innenfor det nasjonale rammeverket for vannkraftforvaltning slik det er beskrevet i Knudsen & Ruud Hovedpoenget med å velge case som er så godt som avsluttet er todelt. For det første har det vært et viktig forskningsetisk poeng å velge case hvor vi som forskergruppe ikke har kunnet påvirke prosessen frem til NVEs innstilling. For det andre har det vært et viktig poeng å velge case hvor dokumentasjonen allerede foreligger, det vil si at vi har kunnet få tilgang på søknader, høringsuttalelser, faglige utredninger og NVEs innstilling. Det empiriske grunnlaget kan deles inn i to ulike kategorier; dokumenter og intervjuer. Dokumentene består av ulike offentlig tilgjengelige dokumenter som vi har fått tilgang til blant annet gjennom NVEs arkiv. Vi har gått igjennom søknader, høringsuttalelser, utredningsprogram, korrespondanse mellom ulike aktører som regulanten og myndigheter, samt korrespondanse mellom høringsinstansene og myndighetene. Andre relevante dokumenter har også blitt gjennomgått, som for eksempel flerbruksplaner og utkast til plandokument for vannområder. I forbindelse med utvidelsessaken i Iveland kraftverk, og endring av manøvreringsreglement for Laudal kraftverk har det blitt gjennomført en rekke undersøkelser. I vår analyse har vi ikke gått inn og vurdert innholdet eller kvaliteten i disse undersøkelsene da prosessene vi er interessert i å belyse. I stedet har vi vært opptatt av å se hvordan dette kunnskapsgrunnlaget har blitt brukt i prosessen av de ulike aktørene. Dette er årsaken til at det kun henvises til et fåtall av disse undersøkelsene i denne rapporten. Dokumentanalysen ble fulgt opp av intervjuer med høringsinstanser, regulanten og de to sentrale statlige direktorater (saksbehandlere i DN og NVE). 27 Årsaken til at intervju ble valgt som metode var at vi ønsket å få innsyn i selve prosessen, i aktørenes ulike interesser og motivasjon, og i hvilke strategier de ulike partene valgte for å nå frem. Intervjuene ga verdifull kunnskap om styringsutfordringer, kunnskapsgrunnlagets rolle, og hvordan de ulike aktørene har veid miljø, økonomiske og sosiale forhold mot hverandre. Gjennomføringen av intervjuene er gjort etter godkjennelse fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Informantene ble kontaktet per e-post. I e-posten ble utgangspunktet for prosjektet presentert. Før selve intervjuet sendte vi en intervjuguide til den enkelte hvor de tema vi skulle ta opp ble presentert. 28 Intervjuene ble gjennomført i perioden mai til og med oktober i Intervjuene hadde en varighet på en til to timer. Samtlige informanter har undertegnet en samtykkeerklæring i forhold til medvirkning i prosjektet. Etter at intervjuene ble gjennomført har vi delvis transkribert alle intervju. Dette vil si at vi har hørt igjennom alle intervju, men i stedet for å skrive ut hvert enkelt ord, har vi valgt å føre notater på grunnlag av lydfilene. I de tilfeller hvor vi mener at et sitat har vært sentralt for å illustrere et viktig poeng, har vi skrevet ut dette i sin helhet. Intervjufilene har derfor fungert som en kilde som vi aktivt har brukt underveis i analyseprosessen. 27 Vi har gjennomført intervju med alle høringsinstanser, AEP og NVE. Til sammen gjennomførte vi 22 intervjuer. Oversikt over informantene, se vedlegg B. 28 Se vedlegg C, Intervjuguider Final 14 av 58

19 I de tilfellene hvor vi har brukt informasjon som har fremkommet under intervjuene, eller direkte sitat, har vi ikke brukt informantenes navn. I stedet har vi henvist til den rollen informanten har hatt (for eksempel ordfører, ansatte i AEP, leder for elveeierlag). Årsaken til dette er at formålet med denne rapporten ikke har vært å diskutere den enkelte aktørs personlige mening om en sak, men å synliggjøre den posisjon og interesse den enkelte informant representerer. Alle informanter har fått mulighet til å justere faktafeil. Dette gjelder dog ikke tolkningene av dette materialet da dette er noe vi som forskere selv står helt ansvarlige for. Final 15 av 58

20 4 Interesser I dette kapittelet skal vi diskutere på hvilken måte interesseavveiningen (økonomiske, sosiale og miljømessige) som gjøres i prosessene knyttet til Iveland kraftverk og Laudal kraftverk påvirker hvilke miljømål som prioriteres i de to sakene. Det kan være vanskelig å skille de ulike interessene fra hverandre. Dette gjelder spesielt forholdet mellom sosiale og økonomiske interesser. Et eksempel på dette er interessen for laksen. På den ene siden representerer laksen en næringsinteresse, enten ved salg av fiskekort eller ved turisme knyttet til laksefiske. Men på den andre siden representerer også laksen en sosial verdi for lokalbefolkningen. Likeledes kan miljøinteressen knyttet til laks like gjerne ses som en næringsinteresse. Argumenter for å slippe mer vann i et elveløp kan oppfattes som at man tar hensyn til laksefiske, like mye som at man tar hensyn til laksens beste. Videre er produksjonen av fornybar energi både noe som tjener en miljøinteresse og en økonomisk interesse. Det er således et viktig utgangspunkt for analysen at det er vanskelig å skille interessene fra hverandre, og videre er argumentene og motivene derfor noen ganger overlappende. Videre ivaretas miljøinteresser på regionalt og nasjonalt nivå gjennom miljøforvaltningens rolle. NVE skal på sin side avveie ulike interesser da forstått som hensyn i deres innstilling. Kapitlet er bygget opp slik at interessene presenteres separat. Da våre analyser er basert på casestudier har vi også valgt å diskutere interessene knyttet til henholdsvis Laudal kraftverk og Iveland kraftverk hver for seg. Kapitlet avsluttes med en oppsummerende diskusjon av interessene. 4.1 Økonomiske interesser De økonomiske interessene i et vassdrag er flere, og ofte konkurrerende. Selv om det er åpenbart at kraftselskapet har økonomiske interesser knyttet til vannkraftproduksjonen, har også andre aktører økonomiske interesser knyttet til bruken av vannressursene (se Knudsen & Ruud 2011). En slik aktør er primærkommunen, det vil si den kommunen hvor kraftverket er lokalisert. I de tilfeller hvor reguleringer berører flere kommuner kan også andre kommuner ha økonomiske interesser knyttet til den aktuelle reguleringen. Ikke sjelden har en eller flere kommuner eierandeler i det aktuelle kraftselskapet slik tilfellet er med AEP noe som gjør at også kommunene ofte har sterke økonomiske interesser knyttet til kraftproduksjonen. Slike inntekter kan for eksempel være skatteinntekter, eiendomsskatt, næringsfond eller miljøfond. Kommunen kan også ha en rekke indirekte økonomiske inntekter knyttet til energiproduksjonen. Vannkraftutbygging kan skape nye arbeidsplasser og bedre infrastruktur gjennom at nye veier bygges eller at gamle veier utbedres. Samtidig har også mange kommuner andre interesser knyttet til selve vassdraget som går ut over de direkte økonomiske inntektene som kan genereres fra vannkraftproduksjon. Slike interesser handler ofte om de økonomiske ringvirkningene laksefiske og turisme kan generere. Denne verdiskapingen er ofte vanskelig å dokumentere da inntektene fra slik virksomhet spres på mange ulike næringsaktører (Kjelden et al. 2010). Som vi også skal se i denne analysen, kan imidlertid ofte forventningene til hva avkastning fra laks og turisme kan bli, påvirke kommunens avveininger av hvordan de forholder seg i vannkraftsaker. Likeledes har også grunneier og andre lokale aktører økonomiske interesser knyttet til vassdraget. Disse interessene kan berøre landbruksinteresser, skogbruksinteresser eller jaktinteresser som på ulike måter kan påvirkes av vannkraftutbygging. I tillegg kan det også finnes økonomiske interesser knyttet til selve utbyggingen av vannkraft i forhold til utføringen av arbeidet og i forhold til utnyttelse av steinmasser. De økonomiske interessene er således flere, og ofte konkurrerende. Kampen om de økonomiske ressursene knyttet til vassdraget er derfor sentral i forhold til hvilke allianser dette kan skape i en enkelt vannkraftssak. Da slike konflikter ofte er sentrale i forhold til hvordan konsesjonsmyndighetene stiller seg, er det interessant å se på hvordan slike avveiningsprosesser skjer. Final 16 av 58

21 4.1.1 Iveland Iveland kraftverk ligger i Iveland kommune i Aust Agder fylke. Kommunen grenser mot Vennesla kommune, i Vest Agder fylke, i sør, mot Evje & Hornes kommune i nord og mot Birkenes kommune i øst. I 2009 var innbyggertallet på Ved kommunestyrevalget i 2007 var Senterpartiet det største partiet med en oppslutning på 24,9 %. 30 Iveland kommune er en skog- og landbrukskommune. Fra omkring den tiden Setesdalsbanen åpnet i 1896 og frem til omkring 1970-tallet, var gruvevirksomhet spesielt knyttet til mineralet feltspat en viktig inntektskilde. 31 I dag er gruvevirksomheten nedlagt, men noen gruver er åpne for turistformål. En stor del av kommunens inntekter er knyttet til inntektene fra kraftverket. I følge årsberetningen for 2009 utgjorde utbytteinntektene fra AEP 10 prosent. 32 Iveland kommune har ikke krav på konsesjonskraft. 33 Inntektene består derfor av utbyttet kommunen får gjennom sin eierandel i kraftselskapet. I 2009 var Iveland kommunes eierandel på 1,06 prosent. Denne inntektskilden berøres ikke av en eventuell utvidelse av kraftverket. Økonomisjef i Iveland kommune forklarer dette slik: Utbytte for eierandeler i Agder Energi AS må ses uavhengig av diskusjonen om utvidelse av Iveland kraftverk. Inntekter for utvidelse av Iveland kraftverk vil kun omfatte evt. eiendomsskatt. 34 AEP, på sin side, argumenterer med at avkastningen fra utbyggingen av Iveland kraftverk vil øke Agder Energi sitt overskudd som gir grunnlag for økt fremtidig utbytte for eierne. 35 I konsesjonen som ble gitt i 1948 ble det ikke stilt noe krav om minstevannføring. Flomvannet har likevel skapt en viss vannføring i perioder av året. Tilsig fra en sideelv har også gitt noe vannføring til deler av den berørte strekningen. I dag finnes noe aure på strekningen fra Gåseflådammen og ned til Nomelandsdammen, på tross av at dette området er sterkt påvirket av regulering (Skoglund, H. et al. 2006). Fiske på den berørte elvestrekningen er svært begrenset. Ordføreren i nabokommunen Vennesla en kommune som også grenser til den berørte elvestrekningen uttalte at dersom det hadde vært laks ville kommunen stilt seg helt annerledes til søknaden fra AEP. Som vi skal komme tilbake til senere under avsnittet om sosiale interesser, er laksen forbundet med så vel friluftsliv og reiseliv, som med stedsidentitet. Likevel er fravær av spesielle fiskearter det er knyttet spesiell interesse til også viktig i dette betyr at fiskeinteressene er begrenset. Det finnes således ikke økonomiske interesser knyttet til ønske om å øke vannføringen. Det finnes økonomiske interesser også knyttet til steinmassene fra den planlagte utbyggingen. Som en av grunneierne fortalte, benyttes området hvor disse skal plasseres i dag til jakt og skogbruk. Denne bruken vil begrenses dersom den planlagte utvidelsen blir realisert. Samtidig finnes det også forventninger blant noen av grunneierne om at den planlagte utvidelsen vil kunne øke inntektene fra skogbruket. Dette skyldes først og fremst at AEP har planlagt å bygge en vei, som skal brukes til transport av steinmasser, inn i et skogområde. Denne planlagte veien skal kunne benyttes til framtidig skogsdrift. De planlagte inngrepene vil derfor i stor grad påvirke naturressursene i området både med hensyn til omfanget av steinmassene (utvidelse av Dalanekilen og sprenging av nye tunnelløp) og i forhold til opparbeidelse av infrastruktur i tidligere uberørte områder. Som vi skal komme tilbake til senere i dette kapittelet er imidlertid slike inngrep forbundet Iveland kommunes mineralsamling: Gruvedriften i Iveland, s. 4. Lenken til den frittstående siden om gruvedriften finnes på 32 Årsberetning for Iveland kommune Etter vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven har berørte kommuner en lovbestemt rett til inntil 10% av produksjonen til selvkost, som såkalt konsesjonskraft. I denne saken er situasjonen at det ikke er nødvendig med ervervskonsesjon eller reguleringskonsesjon for Iveland kraftverk. Konsesjonssøknaden skal behandles etter reglene i vannressursloven, hvor tilsvarende rett til konsesjonskraft ikke er tatt inn. Iveland kommune (2008) Høringsuttalelse Utvidelse av Iveland kraftverk, s E-post fra økonomisjef i Iveland kommune, Eva Synnøve Bjelland, Kommentarer til første utkast til rapporten fra saksbehandler for utvidelsen av Iveland kraftverk (e-post ). Final 17 av 58

22 med miljøkonsekvenser i forhold til avrenning fra massene, endrede strømningsforhold ved det nye inntaket og landskapsmessige endringer. Poenget her er at også steinmassene representerer en betydelig økonomisk interesse for kommunen så vel som for berørte grunneiere. Den økonomiske interessen er knyttet både til hvordan massene kan brukes lokalt, og til eventuelle inntekter som kan komme dersom man etablerer et pukkverk ved steintippen Moltekjerr, der hoveddelen av steinmassene er planlagt deponert. 36 Dette er i et område som eies av private grunneiere. Den eventuelle bruken av steinmassene ført til en konflikt mellom de private grunneierne og Iveland kommune. Konflikten har vært knyttet til hvem som skal få disponere steinmassene. Etter at kommunen inngikk en utbyggingsavtale med AEP som blant annet omhandlet bruk av steinmassene, kom det reaksjoner blant de private grunneierne. Grunneierne mente at AEP ikke uten videre kunne gi bort steinmassene til kommunen da kommunen ikke eier det berørte området. Grunneierne mente derfor at de hadde rett til å kunne utnytte steinmassene for å øke sine egne inntekter. Selv om eiendomsretten til steinmassene er et juridisk spørsmål som ikke berører konsesjonsmyndigheters behandling av utvidelsen av Iveland kraftverk, er konflikten om rettigheter viktig i forhold til hvordan den påvirker de lokale høringsinstansenes vurdering av AEPs søknad. Grunneiernes opplevelse av å bli urettferdig behandlet retter seg således ikke mot utbygger, men mot kommunen som de mener i større grad skulle ha tatt hensyn til deres interesser. Samtidig understreket grunneieren vi intervjuet at det er rimelig at kommunen tar hensyn til allmenne interesser da deres interesser representerer en særinteresse. 37 I diskusjonen om rettighetene til steinmassene har grunneierne heller ikke fått medhold av NVE. 38 For Iveland kommune innebærer retten til å utnytte steinmassene, en betydelig økonomisk verdi. Men for kommunen har det vært vel så viktig, forteller ordføreren i Iveland, at kommunen får disponere steinmassene utbyggingen vil føre til. Disse massene ønsker kommunen blant annet å bruke til å bygge en ny skole. I følge ordføreren vil utvidelsen av kraftverket gi kommunen betydelige gevinster gjennom den utbyggingsavtalen AEP har inngått med kommunen. Denne avtalen innbærer at AEP har forpliktet seg til å oppgradere en allerede eksisterende vei i området, bygge en ny broforbindelse, anlegge en gang- og sykkelvei samt å tilrettelegge for byggegrunn. Ordføreren er opptatt av at slike avtaler gjør at kommunenes rolle i vannkraftutbygginger er langt sterkere i dag enn slik situasjonen var ved eldre vannkraftutbygginger: Du kan jo se oppover her Kristiansands elektrisitetsverk for noen år siden når de gikk oppover og skjenket brennevin, fortelles det, fikk de halvfulle de fattige bøndene, og kastet til dem noen penger og så kunne de bruke vannfallene som de ville. Og det er det jeg ikke vil nå! 39 Mens kraftselskapene tidligere ble oppfattet som småkonger, oppfattes selskapet i dag i langt større grad som en profesjonell aktør som er innforståtte med behovet for å kompensere for deres tiltak. Ingen av høringsinstansene stiller spørsmålstegn ved selskapets ønske om å skape best mulig økonomisk utbytte. Det nye handler mer om at flere av de lokale aktørene er bevisst på at de også bør få en økonomisk kompensasjon. På tross av at kommunen i utgangspunktet var positive til AEPs utvidelsesplaner gikk likevel kommunen imot utvidelsesprosjektet i høringen. Årsaken til dette var at kommunen mente at de hadde krav på å få et 36 Et pukkverk er et anlegg som produserer stein med spesifiserte kvaliteter. 37 Se forøvrig Knudsen & Ruud 2011 for mer informasjon om forholdet mellom særinteresser og allmenninteresser i NVEs behandling av vannkraftsaker. 38 I innstillingen henviser NVE til at Søknad om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 er i denne saken unødvendig. På grunn av utbyggingens størrelse (over 40 GWh) vil et konsesjonsvedtak vedr utvidelse av Iveland automatisk gi ekspropriasjonstillatelse i medhold av 16 nr. 1, ref vannressurslovens 19 som henviser til vassdragsreguleringslovens 16 nr. 1. Norges vassdrags- og energidirektorat (2009) Agder Energi Produksjon. Søknad om utvidelse av Iveland kraftverk i Iveland kommune i Aust-Agder. NVEs innstilling, s Intervju med ordfører i Iveland kommune, Final 18 av 58

23 næringsfond som et avbøtende tiltak. 40 Kommunen har hatt flere møter med AEP om utvidelsesprosjektet, men da næringsfondet skulle diskuteres, ønsket ikke AEP å fortsette forhandlingene. I Iveland kommunes høringsuttalelse kan vi lese: Kommunestyrets oppgave er å ta stilling til om de samlede fordeler ved utvidelsen overstiger de skader og ulemper som utvidelsen medfører. Rådmannen finner innledningsvis grunn til å fremheve vannressursloven 25, som angir at det skal finne sted en bred interesseavveining ved vassdragsmyndighetenes avgjørelse av om konsesjon skal gis: Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt. 41 I følge ordføreren i Iveland kommune er allmenne interesser for kommunens del avgrenset til den fordelen og nytten utvidelsesprosjektet kan ha regionalt, og fremfor alt lokalt. Den eventuelle nasjonale verdien en utvidelse av kraftverket vil ha, har ikke blitt vurdert i kommunens behandling av saken. Ved at AEP ikke ønsket å innvilge kommunen et næringsfond på 30 millioner, falt en potensiell ekstrainntekt bort. Ordføreren opplever dette som problematisk da et næringsfond kunne fungert som et avbøtende tiltak for en kommune som i motsetning til mange andre vannkraftkommuner, ikke mottar konsesjonskraft. I nabokommunen Vennesla er også ordføreren enig i at primærkommunen bør kompenseres for slike inngrep gjennom opprettelsen av et fond. Men i stedet for å kalle dette for et næringsfond, omtaler hun et slikt fond som et miljøfond. Hovedformålet med et slikt fond bør, i følge ordføreren, være å finansiere miljøforbedrende tiltak i kommunen. Så vel ordføreren i Iveland som ordføreren i Vennesla kommune er enige i at vannkraftkommunene spiller en viktig rolle i å bidra til å øke den fornybare kraftproduksjonen. Samtidig er ordførerne også opptatt av at kommunene ikke skal bli den lidende parten når nye og gamle kraftverk skal opp til ny vurdering. At kommunenes økonomiske interesser blir tilgodesett er derfor avgjørende i forhold til hvordan nye inngrep i vassdrag vurderes. I NVEs innstilling henvises det til at det ikke finnes noen særskilt hjemmel for å pålegge næringsfond ved konsesjon etter vannressursloven 25. Selv om unntak fra denne regel er gjort i kraftverk som Hogga og Bjellåga, er ikke utvidelsen av Iveland kraftverk etter NVEs vurdering sammenlignbar med disse kraftverkene. Årsaken til dette er at utvidelsen av Iveland kraftverk ikke vil omfatte tidligere uutnyttede vassdragsavsnitt, slik tilfellet var i Hogga og Bjellåga kraftverk. Videre oppgis følgende argumenter for hvorfor det ikke er rimelig at Iveland skal tilkjennes et næringsfond: Utvidelsen i Iveland har etter NVEs syn begrenset skadevirkning på bestående næringer og på muligheten for å utvikle nye næringer. Etter NVEs syn er også de negative virkningene for friluftsliv knyttet til utvidelsen 40 Forklaring av Næringsfond: Næringsfond kan pålegges i henhold til vassdragsreguleringsloven 12 og industrikonsesjonsloven 2. I enkelte tilfelle er det også fastsatt næringsfond ved utbygging av kraftverk etter den tidligere vassdragsloven 106. Næringsfond blir normalt fastsatt i henhold til størrelsen på kraftproduksjonen og ulempene utbyggingen forårsaker. Sett i forhold til årlig kraftproduksjon har næringsfond i konsesjoner gitt de siste årene, utgjort en kostnad fra under 0,1 øre/kwh til over 1 øre/kwh. Engangsutbetalingen er da omregnet til en årlig kostnad over kraftverkenes levetid. Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond danner et fond som skal anvendes til fremme av næringslivet i kommunen, etter vedtekter fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. (NOU 2004: 24 Hjemfall. Olje- og energidepartementet) 41 Iveland kommune (2009) Høringsuttalelse utvidelse av Iveland kraftverk, s. 5. Sitatet er gjengitt i den form det stod i høringen, inkludert understrekningene og kursivering. Final 19 av 58

24 ikke av et slikt omfang at det tilsier et eget næringsfond for avbøtende tiltak. Det må også tas i betraktning at kommunene som ble berørt av reguleringen av Gåseflåfjorden tidligere er tilkjent næringsfond. 42 Gjennom å tilbakevise Iveland kommunes argumenter med henvisning til en historisk betingelse nemlig at kommunen tidligere har mottatt et næringsfond ses ikke kommunens krav som legitimt. Et annet av de punktene NVE framhever som betydningsfullt for hvorfor de går imot kommunens ønske om næringsfond, er friluftslivsargumentet. Friluftsliv er primært knyttet til sosiale interesser, noe vi skal komme tilbake til senere i kapittelet, men det er også en økonomisk interesse knyttet til det å gjøre et sted interessant for potensielle innflyttere samt turisme. Det finnes dog ingen dokumentasjon av turismen i området, og det gjøres lite konkret rede for turismen i Iveland kommunes høringsuttalelse. Utover gruvene som i dag er gjort tilgjengelige for publikum, er det bare den Nasjonale sykkelrute nummer 3, som ligger på vestsiden av det tørrlagte elvestrekket, som nevnes i kommunens høringsuttalelse. Sykkelveien ligger imidlertid i Vennesla kommune. I høringen av meldingen var både Iveland kommune og Vennesla kommune opptatt av at AEP skulle opprette et fond som kommunene kunne disponere for å utbedre sykkelruten på denne strekningen. Dette ønsket som ble fremmet i høringen av meldingen, ble ikke fremmet som et ønske i høringen av selve søknaden fra AEP. I søknaden nevner AEP ulike tiltak som kan gjøres for å forbedre den eksisterende sykkelveien for at denne skal bli ( ) enda mer attraktiv i rekreasjonsøyemed, men slike utbedringer berør ikke selve elveleiet, og vil utelukkende være rettet mot veiforbedringstiltak. 43 I høringen av søknaden var det kun Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkeskommunen i Aust-Agder som fremhevet det fremtidige potensial som området kan ha for friluftsliv. De økonomiske interessene i forhold til utvidelsen av Iveland kraftverk ligger altså først og fremst i den gevinst lokale aktører ønsker å oppnå ved utvidelsen. Det finnes ingen åpenbare økonomiske interesser knyttet til et ønske om å forbedre vassdragsmiljøet eller den landskapsmessige utformingen i de berørte områdene Laudal De økonomiske interessene i Laudal er i første rekke knyttet til kraftproduksjon og laksefiske. Interessene er imidlertid i konflikt med hverandre da tiltak som involverer økt vannslipp vil svekke kraftproduksjonen. Elvestrekningen fra Laudal kraftverk til Mannflåvann som i dag berøres av reguleringen utgjør 12 % av den lakseførende strekningen i Mandalselva og ca. 16 % av den lakseproduserende strekningen. 44 Laudal kraftverk produserer årlig 145 GWh. Denne produksjonen gir inntekter også til Marnardal kommune. Det vil si at et økt vannslipp ikke bare berører AEP, men også kommunens økonomi. Kommunen mottar naturressursskatt og konsesjonsavgift fra kraftproduksjonen. Konsesjonskraften er 7 GWh. Likeledes mottar kommunen eiendomsskatt. I 2010 utgjorde eiendomsskatten fra AEP kr. Denne skatten fordeles også på andre kommuner. I følge administrasjonen i kommunen utgjør Marnardal kommunes andel 91,23944 av det samlede eiendomsskattegrunnlag på kr. 45 I NVEs innstilling foreslås en reduksjon på 20 GWh sammenlignet med den opprinnelige konsesjonen. Etter at AEP i 1995 inngikk en frivillig avtale om å øke minstevannføringen forbi Laudal kraftverk, ble den midlere årsproduksjon redusert med 6,2 GWh i forhold til konsesjonen. 42 Norges vassdrags- og energidirektorat (2009) Agder Energi Produksjon. Søknad om utvidelse av Iveland kraftverk i Iveland kommune i Aust-Agder. NVEs innstilling, s Agder Energi Produksjon (2007) Konsesjonssøknad Utvidelse av Iveland kraftverk, s I følge Mandalseelvas Elveeierlags høringsuttalelse Endring av manøvreringsreglement for Laudal kraftverk, brev av Mail fra Wenke Nome, Marnardal kommune, Final 20 av 58