Kandidat til SKUP-prisen «Narkoturisme» Sivert Rossing, Stian Manka, Anders Nordmeland og Marius Lang ord, Trønder-Avisa

Transkript

1 Kandidat til SKUP-prisen 2015 «Narkoturisme» Sivert Rossing, Stian Manka, Anders Nordmeland og Marius Lang ord, Trønder-Avisa

2 BIDRAGET ER LAGET AV: Journalist Sivert Rossing tlf Journalist Stian Manka tlf Journalist Anders Nordmeland tlf Fotograf Marius Lang ord marius.lang tlf BIDRAGET BESTÅR AV FØLGENDE: Fredag 25. september Lørdag 26. september Mandag 28. september Tirsdag 29. september Onsdag 30. september Lørdag 3. oktober Mandag 5. oktober Tirsdag 13. oktober Fredag 16. oktober Lørdag 17. okotber Onsdag 21. oktober Onsdag 19. november Mange av sakene er også publisert på

3 OM ARBEIDET: Gjennom et rutinemessig søk i postjournalen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vekket dokumentet «Ber om tilbakemelding til forsvarlighet Utny else lovverket Legemidler med innhold av narkotika til personlig bruk for reisende fra Spania ***** ***** Benidorm» vår interesse. Dokumentet, som var sendt fra politiet på Trondheim Lu havn Værnes, var delvis sladdet. Men det avslørte at reisende som kommer til flyplassen har med seg svært store mengder narkotiske legemidler, helt lovlig. De har legea est fra Schengen-land som angivelig dokumenterer behovet og et sertifikat utskrevet av en lege som gjør tollvesen og politi maktesløse. Tross at reisende har med mange hundre table er, og politiet mener de med sikkerhet kan påvise at table ene selges videre i Norge, kan ikke turistene stoppes. Innholdet i brevet ble vurdert som svært interessant, og vi tok løs på saken. De e brevet i postjournalen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var starten på saken. Vi tok kontakt med personen som hadde signert brevet funksjonsleder Tore Sparby i politiet og mo akeren av brevet fylkeslege Marit Dypdal Kverkild. Begge bekre et innholdet i brevet, og at de e hadde vokst seg til et betydelig problem. I starten var det viktig for oss å få dokumentert omfanget av det som ble betegnet som narkoturisme. Det viste seg at det ikke var snakk om et fåtall personer, men en trend der så mange som 60 trøndere over en periode jevnlig hadde reist til Spania for å utny e regelverket. E er første fase gikk vi videre med saken i tre spor. Det ene var å problematiskere de juridiske sidene rundt saken. Både politiet, brukere og andre kilder kom til orde. Spor nummer to var "pillesamfunnet" - og hvorvidt narkoturismen egentlig var et utslag av samfunnets stadig større behov for medisinering. Spor nummer tre var med journalistiske metoder å dokumentere hvordan narkohandelen i Spania foregår. Vi innså raskt at dersom vi skulle få best mulig oversikt over denne trafikken, må e vi dra nedover til Spania. Sporene ledet oss til den spanske feriebyen Benidorm. Via kontakter i rusmiljøet og politiet og resepter vi hadde få tilgang til fant vi fram til et konkret legesenter og en konkret lege. Formålet med turen var å få dokumentert hvor enkelt det var for en hvilken som helst person å få ut resepter og sertifikater på store mengder narkotiske table er som vi dermed lovlig kunne ta med hjem til Norge. Vi diskuterte kontinuerlig - hvor langt var vi villige til å gå? Skulle vi prøve å få med oss table ene hjem? Skulle vi være ærlige på hvem vi var? Eller var sjansen stor for at vi da ville bli avvist?

4 E er grundige diskusjoner bestemte vi oss for å gå undercover, fordi vi mente det i denne saken var den beste måte å få dokumentert denne lyssky virksomheten på. Vi vurderte at de e var nødvendig for å vise hvordan legen tok imot penger under bordet for å skrive ut resepter og sertifikater for store mengder narkotiske table er. Vi var klare på at vi i alle fall skulle prøve å få ut resept og sertifikat de e var i seg selv nok til å dokumentere hvordan narkoturismen foregår. Vi var også enige om at vi hele tiden skulle operere to sammen, og ikke på egen hånd. Det første vi gjorde da vi kom til Spania var å spore opp legesenteret i Benidorm. Det var le å finne, og på døra var det et telefonnummer som vi noterte ned. Dagen e er tok vi oppstilling i gata utenfor legekontoret i god tid før åpningstid. Vi visste ikke hvem vi hadde med å gjøre og tok derfor en del forholdsregler med tanke på egen sikkerhet. Fotografen ble plassert i baksetet skjult bak klær som vi hadde hengt opp på kleshengere foran vinduene. Fra bakseteposisjonen tok han bilder da legesenteret åpnet. Vi var på stedet i flere timer og følte e er hvert situasjonen ubekvem. Leiebilen var parkert i en gate hvor det kun var tilla å parkere for de som drev butikker i gaten. E er hvert kjørte vi inn i en annen gate, og ringte opp den spanske legen. Journalisten presenterte seg med eget navn, og fortalte at han trengte Dolcontin- eller MST. De e er morfinsulfat-table er, og regnes som svært sterke og ekstremt vanedannende narkotiske table er. Legen fortalte journalisten at han kunne hente en resept på 120 table er MST senere på kvelden. Som motytelse må e han ha med 220 Euro. Klokken oppsøkte vi legesenteret som avtalt. Undertegnede journalist fortalte legen at han hadde ha kre - noe som er sant - og at han trengte morfinsulfat mot smerter. Legen skrev ut både resept og sertifikat, og tok imot penger under bordet. Vi fikk selvsagt ingen kvi ering. Han spurte aldri om å få se journalistens legejournal, og stilte ingen kritiske spørsmål rundt journalistens helsehistorikk. Vi fikk beskjed om et konkret apotek som vi må e hente ut legemidlene på og at de ventet på oss.

5 Da vi forlot legekontoret oppdaget vi at legen sa e seg på fortauet utenfor restauranten. Vi bestemte oss derfor for å kjøre gjennom gaten en gang til for å få ta et bilde av ham. De e lyktes vi med, men vi følte oss oppdaget og hadde en ekkel følelse av at vi var lagt merke til, og at det brant under fø ene våre. Av hensyn til egen sikkerhet og i samråd med redaksjonsledelsen - valgte vi derfor ikke å hente ut legemidlene. Opplysninger vi sa på tydet på at apoteket samarbeidet med legen og at det var gode penger i de e samarbeidet. Vi valgte derfor å forlate Benidorm. E er samtale med redaksjonsledelsen ble det også beslu et at vi ikke skulle konfrontere den spanske legen med hans virksomhet før vi hadde kommet hjem til Norge. Først da vi kom hjem til Nord-Trøndelag ringte vi ham opp og fortalte at pasienten som hadde vært hos ham og betalt penger under bordet var journalist. Vi var hele tiden obs på at vi med vår artikkelserie og journalistikk ikke skulle være politiets forlengede arm. Politiet kan ha ønsker både om strengere regelverk og flere ressurser, og man skal være forsiktig med å spille for mye på lag med politiet. I sum mener vi at kildeforholdet har vært uproblematisk. Det er av stor verdi at offentligheten får innsyn i problemene rundt grensekontroll og innførsel av narkotiske stoffer, og slik kan delta i en deba om regelverk. Vi har også vært obs på å kommunisere andre syn enn politiets. Hjemme i Norge sporet vi opp flere rusmisbrukere som hadde vært i Spania og hentet medisiner. Vi fikk også snakket med en av dem om hvorfor han dro, og om hvordan han følte seg sviktet av det norske helsevesenet. KONSEKVENSER Vårt fokus på saken har ført til at politiet har skjerpet kontrollene opp mot narkoturistene. E er vår omtale av saken har flere narkoturister bli frata medikamenter på grunn av formelle feil eller mangler med reseptene. I tillegg har lokalt politi vært i kontakt med Justisdepartementet og statsadvokaten for å se på mulighetene for å straffeforfølge de personene som har vært flest ganger i Spania. Avisas fokus har også ført til at en av Trønder-Avisas journalister har mo a trusler fra en person i miljøet som var sterkt kritisk til at Trønder-Avisa skrev om de e. Trønder-Avisa mener at vi med vår artikkelserie har bidra til at det har skjedd en regelendring. Fra 1. januar kan man ikke lenger ta med seg medikamenter for mer enn 7 dager fra Schengen-land - mot 30 dager forut for regelendringen. Vi kommer til å fortse e å fokusere på problematikken. 16. januar 2016 hadde vi foreløpig siste sak i serien. Da fortalte vi at det har bli full stopp i narkoturismen e er regelendringen som trådte i kra 1. januar. STEINKJER, 18. JANUAR 2016.