INNBLiKK. På nett når det brenner. Marit Krogstad. Egen bolig med basetjenester. Dyttet i gang av. for skolene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNBLiKK. På nett når det brenner. Marit Krogstad. Egen bolig med basetjenester. Dyttet i gang av. for skolene"

Transkript

1 INNBLiKK Internavis for Tromsø kommune Nr 1, 2015 PORTRETTET: Lisa Hoen hverdaghelten Marit Krogstad På nett når det brenner TEMA: NY TEKNOLOGI I TEKNISKE TJENESTER SIDE 4-9 Dyttet i gang av Truls Svendsen SIDE Ny beredskap for skolene SIDE Egen bolig med basetjenester SIDE 14-16

2 Leder hverdaghelten Hva er din historie? R D Respekt åpenhet mot anerkjennelse tillit. Fem ord. Fem ord som kan bety noe vidt forskjellig for oss. Men likefullt Tromsø kommune sine fem verdier. Der mot for en brannkonstabel kan innebære å eksponere seg for fysisk fare, kan det for en omsorgsarbeider bety å ta den vanskelige samtalen. I andre tjenester kan mot bety å lansere en helt ny tenking, mens det for en leder kan innebære å ta en upopulær avgjørelse og med integritet stå ved den. NNår noe er viktig for deg, er det et uttrykk for dine verdier. Tromsø kommune sine verdier er kanskje ikke lik de verdiene som betyr mest for deg. Du vil nok også ha forskjellig forhold til de ulike verdiene. Kanskje ut fra hvor du arbeider. TTromsø kommune sine verdier er stammen i det vi som organisasjon skal stå for: I hvordan vi møter borgerne, i hvordan vi opptrer internt, i hvordan vi gjennomfører våre oppgaver og forvalter vårt samfunnsoppdrag. Smakfull suksess Marit Krogstad (47) trengte bare to år som kommuneansatt for å bli nominert som hverdagshelt. Kanskje ikke rart siden kantine sjefen har bortskjemming som en av sine spesialiteter. D N Derfor blir disse fem verdiene vår historie. De peker både retning og rammer oss inn. Men bare dersom vi har et bevisst forhold til dem, og bare når vi legger konkret handling i dem. Når Tromsø kommune praktiserer meroffentlighet, er det en mening bak: Innbyggerne skal gis anledning til å bli opplyst om bakgrunn for en handling eller en avgjørelse. Åpenhet er en av de viktigste driverne for et godt omdømme. Å praktisere åpenhet er likevel vanskelig, og ofte ubehagelig. HHar din arbeidsplass og avdeling diskutert hva Tromsø kommune sine verdier betyr for dere? Hvordan praktiserer dere respekt og anerkjennelse? Hvordan gir dere tillit? Innholdet vil variere mellom arbeidsstedene. I sum kan våre fem verdiord være en tråd som binder sammen den store fortellingen om Tromsø kommune. Igjen: Men bare om vi gir verdiene konkret innhold og handling. Den som etterlever verdiene i praksis, har et unikt fortrinn. Fordi de har en tydelig identitet: De gjør det de sier at de er. RRespekt åpenhet mot anerkjennelse tillit. Hva er din historie? Hver eneste dag sørger Marit Krogstad for at kantina til Vann og avløp bugner av godsaker. Hun begynner hver dag med å bake brød og rundstykker som dufter fristende for sultne skrotter når det nærmer seg lunsjtid. Kantina brukes primært av Vann og avløp, Tildelingskontoret og Boligkontoret, og av og til har vi gjester fra bygg i nærheten. Den er åpen for alle. Dette er faktisk min store utfordring! Besøkstallet kan variere enormt fra dag til dag! Jeg kan aldri vite hvor mye mat jeg skal lage, men må bare sørge for å på et eller annet vis å alltid ha mat nok til alle. HVERDAGSHELTEN marit KRogstad Kantinesjef «Marit lager utrolig god mat og elsker jobben sin. Det er alltid en glede å komme i kantina» Pål Jakobsen Ansvarlig redaktør Fredag er det alltid karbonader i Marits kantine. Ansvarlig redaktør: Pål Jakobsen Redaksjon: Eva Meyer Hanssen, Gudrun Gulldahl, Mark Ledingham og Krysspress Produksjon: Krysspress Trykk: Rådhustrykk Om du har saker som du ønsker at vi skal omtale kontakt oss på: Ta også kontakt med Kommunikasjonsavdelingen om du har saker til intranett eller internett 2 INNBLiKK l april 2015

3 Kantinesjef Marit Krogstad setter ekstra god smak på dagene for sine kollegaer. Først til mølla Det er derfor ingen hemmelighet at det lønner seg å være tidlig ute. Kantina er åpen fra til 13.30, men det er ikke alle som er sultne på lunsj allerede klokken Jeg spiser litt senere, sier en av gjestene i disken, betaler og legger salatbollen til kjølig lagring i Marits kjøkken. Hun har alltid et utvalg salater, ferdig porsjonert og pakket, og for at de skal holde seg friskest mulig lages de nye hver morgen. Derfor tar de slutt litt utpå formiddagen. Varmretter serveres tre dager i uka. Fredager er det karbonader, ellers varierer menyen ut fra hvilke gode råvarer Marit har tilgjengelig. Jeg lager mye forskjellig. Pizza er populært. Ellers serverer jeg vel alt fra omeletter til suppe. Blomkålsuppa jeg lager også er veldig populær, smiler Marit. To regler Da hun begynte i jobben fantes det to regler det ikke var lov å kødde med: vafler hver torsdag og karbonader hver fredag. Ellers fikk Marit frie tøyler. Det har vært en liten overgang. Jeg kommer fra dagligvarehandelen, og var deleier av den «Jeg trives i mitt eget selskap, og så får jeg tilfredsstilt skravlebehovet med de som er innom her for å spise.» gamle Eurosparbutikken i Polarsenteret. Der jobbet jeg i ferskvaredisken, og vi produserte både mat for salg i butikken og til catering. Matlaging har dermed vært mye av Marits hverdag gjennom hele karrieren, selv om hun aldri planla å bli kokk. Jeg har ingen kokkeutdannelse, jeg har bare alltid likt å lage mat, smiler hun. Her er det ikke noe halvfabrikata. Marit lager alt fra grunnen av, det gir best kvalitet, men er selvsagt krevende. Hun er alene marit krogstad, kantinesjef om alle oppgavene, hvilket betyr at hun har knappe tidsfrister, spesielt om morgenen. Men hun savner ingen å jobbe sammen med. Vet du, dette passer meg utmerket! Jeg trives i mitt Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen eget selskap, og så får jeg tilfredsstilt skravlebehovet med de som er innom her for å spise. Ellers inkluderer Vann og avløp meg i sine personalfester og tilstelninger, så jeg kjenner meg på alle måter som en del av et kollegium selv om de andre til daglig sitter en etasje opp liter vann produseres i Tromsø hver dag. Det kommer fra to hovedvannverk og 14 distriktsvannverk. kommune gravesøknader behandlet kommunen i Den nettbaserte løsningen KGrav er innført for å koordinere planlagt gravearbeid. INNBLiKK l april

4 Tema: NY TEKNOLOGI I TEKNISKE TJENESTER Ved hjelp av dette nettbrettet og teknologi som VA har tatt i bruk, vet brannkonstabel Vidar Paulsen og resten av Brann og redning hvor de kan finne 4 INNBLiKK l april 2014

5 Presist vannverktøy Vann og avløp (VA) har tatt i bruk et nytt verktøy som de deler med Tromsø Brann og redning. Via et nettbrett får brann vesenet oppdatert informasjon om alle kummer og vannledninger, slik at de på vei til brannstedet får oppdatert informasjon om hvor de finner vann, og hvor mye de kan ta ut. slokkevann, hvor mye vann de kan hente ut, og hvor fort de kan tappe vannet. Dette verktøyet gjør at Brann og redning på forhånd vet om de må ta med seg ekstra vann i form av tankbil når de rykker ut. Nå får de hele tiden tilgang til oppdatert informasjon om vannmengden der de er, og kan finne alle brannventiler i området på en enkel måte, forklarer VA-leder Geir Helø. I tillegg til at Brann og redning har raskt tilgang på ledningskartverkdata, brukes nettbrettversjonen av samtlige medarbeidere på Vann og avløp både i daglig drift og i forbindelse med VA-vakta. Før måtte vi oppdatere PC er en gang i måneden, eller ta med papirutskrifter ut i felten. Nå har vi alt online på nettbrett eller mobiltelefon, sier Helø videre. Driftsingeniør Tommy Jakobsen på Vann og avløp har utviklet en digital hydraulisk modell som gjør at VA til enhver tid kan beregne kapasitet i vannledningsnettet, og Tromsø er først i landet med å kunne tilby en slik tjeneste til brannvesenet. INNBLiKK l april

6 Tema: NY TEKNOLOGI I TEKNISKE TJENESTER Oppdatert ved ankomst Vi har installert løsninga i samtlige av våre biler. På vei til skadestedet kan vi få oversikt over brannventiler i området og hvor god tappe posten er. Hvis det er en svak tappepost vet vi det umiddelbart og kan fort hente opp neste enhet. I sum bidrar dette til at Tromsø har fått en enda bedre brannberedskap, forklarer Gaute Stavik i Tromsø Brann og redning, som har ledet samarbeidet med Vann og avløp. Takket være investeringa Vann og avløp har gjort, har vi enkelt kunne koble oss på deres dataverktøy, og enkelt utnytte det i brannberedskapen. Nå gjenstår det å teste ut at vi har nett-tilgang og at alt fungerer så raskt som det skal. Vi vil være avhengig av mobilnettet i mange områder, men så langt ser alt veldig bra ut, sier Stavik. En stor brann kunne tidligere medføre uheldige situasjoner for vannforsyningen. Hvis vannledningsnettet ble overbelastet kunne det skape undertrykk i nettet, noe som er svært uheldig. Hvis det for eksempel er et lite hull i vannledningen kan forurensing fra grunnen suges inn i ledningen mens det er undertrykk. Det skal selvsagt ikke skje, sier Helø. Og risikoen for dette er nå betydelig redusert eliminert siden at Brann og Redning har tilgang på nødvendige data før de begynner slokkearbeidet. Men det er ikke bare samarbeidende etater som nyter godt av den elektroniske utviklingen hos VA. Gaute Stavik i Brann og redning leder samarbeidet med Vann og avløp. Tale- og tekstmeldinger Vi kan nå sende SMS-meldinger direkte til abonnentene våre. Vi tok for alvor dette systemet i bruk i fjor. Det er integrert med kart- og meldingssystemet vårt, Gemini, hvilket betyr at vi kan avmerke et område på kartet hvor vi for eksempel har en vannlekkasje. Systemet vil da sende ut SMS-melding til alle abonnentene i dette området. Meldingen lager vi selv, alt etter som hva slags informasjon det er viktig å nå ut med, forklarer avdelingsingeniør Ann-May Berg. Tidligere var det kun gjennom media at Vann og avløp kunne nå abonnentene sine ved akutte hendelser. Vi bruker media fortsatt og annonserer vannavstengninger og andre større arbeider, men bruken av SMS-meldinger er en mye mer effektiv og ikke minst rimeligere måte å kommunisere med abonnenten på, forklarer Berg. Vann og avløp har i tillegg til de nye SMSvarslingsmulighetene intensivert fokuset på egen nettside og Facebook. Her legger de alltid ut oppdatert informasjon når de har en hendelse. Sentral Driftskontroll-styring 2014 var også året hvor Vann og avløp oppgraderte sitt verktøy for døgnkontinuerlig overvåkning av vann- og avløpsinstallasjonene. Mer enn 200 sjekkpunkt melder fra inn til en sentral driftsenhet om status på anleggene. Vi kan overvåke og også styre vanntilførselen til innbyggerne i Tromsø fra en PC med internett-tilgang. Den som har vakt kveld og helg, sjekker jevnlig at alt fungerer som det skal. Hvis noe uforutsett oppstår varsles vi med alarmer, forklarer Berg. Med dagens mange sjekkpunkter blir VA sjeldent overrasket av akutte hendelser, selv om de fortsatt forekommer. Akutte hendelser som følge av naturgitte forhold eller graveuhell, er umulig å eliminere. Avdelingsingeniør Ann-May Berg og driftsansvarlig for SD-anlegget, Øyvind Kristensen, kan enkelt kontrollere at alle pumpestasjoner, alle renseanlegg og alle vannverk fungerer som de skal. Anleggene kan også fjernstyres fra en PC. Ved hjelp av SMS-meldinger kan Vann og avløp sende informasjon raskt og direkte til de som blir berørt av et ledningsbrudd eller annet. 6 INNBLiKK l april 2014

7 Fjerner frustrasjon med Facilit Enhetsleder Alf K. Arntzen (t.h.) og SD-koordinator Svein Erik Sødahl Jamt i hjertet av Byggforvaltningas organisasjon, driftssentralen på Slottet. Byggforvaltningen i Tromsø har tatt i bruk et nytt FVDUverktøy som byr på bedre arbeidshverdager og mindre frustrasjon, ikke bare for de ansatte i avdelingen, men også for alle kundene i kommunale bygg. Tidligere kunne det komme en del e-poster med kjeft eller spørsmål om status i innmeldte saker. Ikke bare til meg som leder av Byggforvaltningen, men gjerne med kopi til halve rådhuset. Ordføreren inkludert. Frustrasjonsnivået over manglende tilbakemeldinger var så høyt at store deler av kommunen skulle få vite om det. Nå er det mulig for kundene våre å følge saken sin dag for dag gjennom appen som er utviklet. Vi opplever vinn-vinn. Ikke bare har vi fått enkel og total oversikt over alt som meldes inn. Dialogen med den som melder inn problemer er blitt enkel og ryddig, forklarer Alf K. Arntzen. FDVU-verktøyet Facilit er utviklet av et tromsøfirma, og Tromsø kommune har deltatt som pilot i noen av utviklingsløpene. FDVU står for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Fra kaos til orden Byggforvaltningen ble skilt ut som egen kommunal enhet i fjor. Da den nye enhetslederen startet i jobben for snart et år siden, kom han til lettere kaotiske forhold. Uendelig mange verktøy, mapper og teknikker var i bruk for å holde oversikt. Problemer ble meldt inn både via telefon, brev, på post it-lapper, via e-post og muntlig i trappeoppganger. Du kan tenke deg selv. Vi brukte outlook for å holde oversikt, hvilket ikke var spesielt enkelt når det i perioder kunne hagle inn mail og telefoner, forklarer Svein Erik Sødahl Jamt som er SD-koordinator i Byggforvaltningen. I tillegg er de ansatte ved enheten spredt på flere ulike bygg, hvilket ikke akkurat forenklet samhandlingen dem imellom. INNBLiKK l april

8 Tema: NY TEKNOLOGI I TEKNISKE TJENESTER Kort fortalt fungerer det nye FDVUverktøyet slik at henvendelser automatisk kanaliseres til den driftslederen det angår. Han setter så en ansvarlig på oppdraget. Denne kommuniserer deretter direkte gjennom Facilit -appen med kunden som meldte behovet, for eksempel en rektor på en skole. All historikk og dialog via Facilit lagres, og det er dermed mulig å avdekke problemstillinger som gjentar seg og som bør utløse en mer omfattende vedlikeholdsjobb. Vi har ikke hatt Facilit i drift så lenge, men stadig flere brukere kommer på og tilbakemeldingene så langt har vært veldig, veldig bra, sier Arntzen. Det gjelder både for kunder og egne ansatte. På sikt kan verktøyet gi Byggforvaltningen mer tid til inspeksjoner og forebyggende arbeid. SD-styring Byggforvaltningen drifter og vedlikeholder ca kvadratmeter med kommunale bygg. Det meste av bygningsmassen er formålsbygg som for eksempel skole, helse bygg, kulturhus og barnehager. De aller fleste av dem fjernovervåkes av Jamt og hans kollegaer i Driftssentralen. Vi holder kontroll med varme og ventilasjon, forklarer Jamt og etter et par tastetrykk har han plankartet for skolen på Sommarøy foran seg på skjermen. Her ser han at alle rom har riktig temperatur og at alt fungerer som det skal. Slik oversikt og alle tekniske data er nå lagt inn for de fleste bygg som kommunen forvalter, minus kulturbygg og idretts haller som nå er på vei inn. Å få fjernkontroll på alle de kommunale kvadratmetrene er et gigantisk arbeid, men gevinsten når minste tekniske detalj er lagret og loggført, er åpenbar. I dag har vi ansatte som fungerer som levende kartotek. Hva skjer når disse er borte? Når all historikk ligger i Facilit blir det både enklere og raskere å utføre ved like hold og reparasjoner, og både historikk og dokumentasjon er lagret for all framtid. GPS-teknologi gir bedre Når en innbygger ringer til Bydrift for å etterlyse brøyte bilen, eller melde fra om mye svevestøv langs veien, kan de som mottar samtalen se hvor nærmeste bil befinner seg og gi konkret informasjon om når hjelpen kommer. Den nye elektroniske hverdagen hjelper Bydrift til å jobbe smartere, og til å gi bedre service. Når vi nå kan se hvordan vi kjører rutene, hvor det går sakte og hvor det går fort, har vi muligheten til å styre ressursene våre bedre, forklarer enhetsleder Dag Ivar Andreassen i Bydrift. Samtidig kan de gi mer presise svar til publikum, ikke minst i brøytesesongen. Hvis noen ringer og påstår vi ikke har vært i gata på flere dager kan vi se på GPS-sporingen og sjekke historikk, og ikke minst hvor nærmeste bil befinner seg. Kanskje kan vi da forklare at vi hadde en bil i gata dagen før klokka 09.30, og at det nå er en bil på vei som er tre gater unna. For eksempel, smiler Andreassen. GPS-sporingen ble innført i fjor i en prøvedriftsavtale med tillatelse fra fagforeningene. På grunn av problemer med basestasjonene har det ikke fungert som det skal denne vinteren, men nå når kostesesongen tar til for fullt, skal det være oppe å gå. Det vil gi de som sitter i sentralbordet en kontinuerlig oppdatert oversikt over materiellet vårt, både eget og innleid. De får ikke opp hvem som er hvor, men får et tall og posisjon på det enkelte kjøretøyet. Senderen har også en kommunikasjonsenhet slik at sjåførene kan kommunisere seg imellom og til sentralen, forklarer Andreassen. Elektronisk gravemelding Nytt av året er en elektronisk torgbooking. Her kan de som vil selge varer på torget søke om tillatelse til det elektronisk via nett. Dette letter arbeidet både for søker og for behandler. Funksjonen er inspirert av elektronisk gravemelding som har vært en del av tilbudet i flere år nå. Tidligere måtte den som skulle melde graving fysisk oppsøke alle involverte instanser. Nå legges gravemeldingen inn via nett og besvares også elektronisk. Samtidig gir det et elektronisk arkiv som selvsagt har mye enklere tilgang enn det gamle ringpermsystemet. Vi kan lett holde oversikt over hvem som har gravd hvor og når. Ut fra dette har Bydrift etablert K-grav. Det handler om å samordne all infrastruktur i vei. Alle som skal grave mer enn 40 meter må koordinere sin graving med andre. Koordineringen tar tid å innarbeide, men vi får nye regler nå som gjør at vi ikke tillater å åpne ei gate mer enn hvert femte år. Det betyr at hvis du ikke deltar i koordineringen, så må du vente i fem år før du får grave i samme område. Dette gjør vi av samfunnsmessige Verksmester Tommy Sommerbakk har den største kom Også den har GPS-sporing, slik at det er enkelt å sjekke Andreassen. hensyn, for at de samme gatene skal slippe å stadig være stengt. Økonomisk har dette selvsagt også en gevinst for de involverte parter som kanskje kan dele en regning på fem istedenfor å ta den alene. 8 INNBLiKK l april 2015

9 Hvordan skal byen vokse? Tromsø vokser og dette krever tilrettelegging. Byrådet har derfor på bestilling fra kommunestyret revidert Kommuneplanens arealdel, og forbereder med den byen for en befolkning på innbyggere i Dette innebærer økt boligbygging, bedre tilrettelegging for transport og effektiv arealutnyttelse. Øyeblikksbilde av status på innmeldte avvik i Facilit. tjenester Fortetting er et nøkkelord i den nye kommuneplanen, hvor den sterkeste veksten blir konsentrert i bestemte knutepunkt. Sentrum vil fortsatt være motor i byutviklingen og mye av veksten skal finne sted her. De andre knutepunktene for vekst vil være Breivika mot Stakkevollan, Kroken og Kvaløysletta ved Slettatorget. En mer konsentrert vekst i disse områdene skal bidra til mer pulserende bydeler, med en livsløpstankegang for offentlige tjenester, som gjør det godt å bo der i alle aldre. Det gjøres en rekke arealgrep, som skal sikre at den fremtidige utbyggingen ikke kommer i konflikt med vedtatte politiske målsettinger. Vi bevarer blant annet friluftsområder på Tromsøya og setter av arealer for ny Kvaløya-forbindelse med flere mulige alternativ. Det er viktig for byrådet at vi tar hensyn til områder som er viktige for befolkningen og tenker langsiktig, samtidig som vi innfrir ønsker fra forskjellige grunneiere. Innbyggertallet i Tromsø kommune skal vokse mye i årene som kommer, men vi må fortsatt ivareta vår identitet og byens kvaliteter. I 2044 er Tromsø 250 år. Vi håper innbyggerne i Tromsø kommune vil se tilbake og mene at vi gjorde de rette prioriteringene for byutviklingen ved den markeringen. Derfor er vi opptatt av en god debatt om planforslaget og at alle gode innspill om fremtidens Tromsø skal komme til uttrykk. Over hele verden urbaniseres befolkningen. Flere bor nå i byer enn utenfor og tendensen er økende. Også i Norge vokser byene og Tromsø er intet unntak. Urbaniseringen av verdens mennesker er helt essensielt for å løse klimautfordringene, og derfor ønsker vi denne utviklingen velkommen. For Tromsøs del er fortettingen en viktig del av dette og arealplanen legger sånn sett opp til at den gjennomsnittlige tromsøværing blir litt mer klimavennlig. Vi håper og tror at vi med ny arealplan ruster Tromsø for en bærekraftig vekst. munale kostebilen inne til ved likehold foran årets store kostesesong. hvor den har kostet ferdig. Ved siden av står enhetsleder Dag Ivar I tillegg er en ny tjeneste på plass for publikum. I Graveportalen.no kan alle som vil sjekke hvor det graves i Tromsø til enhver tid, hvem som graver, hvorfor, og når prosjektet et planlagt avsluttet. En tettere, mer bærekraftig by med sterke bydeler og gode friluftsområder skal prege Tromsø i årene som kommer. Øyvind Hilmarsen Byrådsleder

10 aktuelt Hjort utfordrer: Blir du med på vårens aktivitetskonkurranse? 20. april startet en ny aktivitetskonkurranse med dytt.no for alle ansatte i kommunen. I fjor høst var det med over ansatte, denne våren vil vi få med enda flere. Jeg håper så mange som mulig hiver seg med på konkurransen fordi vi vet at dette har kommunen glede av, men først og fremst så er det jo den enkelte som gjennom mer fysisk aktivitet får et bedre liv. Under de foregående aktivitetskonkurransene med Dytt har ordfører Jens Johan Hjort gjennomført «ordførertur», men han har ikke deltatt selv. I år har han planer om å stille opp i lag med flere kollegaer. Nå utfordrer han alle andre ansatte i kommunen til å gjøre det samme. Dette er en gylden mulighet for å slå ordføreren, forteller Hjort som er klar for start den 20. april. Helse og aktivitet Det satses mye på helse og aktivitet i Tromsø kommune. Ordføreren forteller blant annet at de har som mål å bli årets «Friluftslivets årkommune», og ikke mindre enn Norges mest aktive kommune. I år er det Friluftslivets år og da bør vi som jobber i kommunen gå frem som et godt eksempel og vise seg ute i de flotte turområdene i Tromsø, sier Hjort. Gleder seg stort til vårens «ordførertur» fakta Dette er Dytt Aktivitetskonkurranse som tilbys alle enheter i Tromsø kommune Pågår fra 20. april 14. juni. Alle deltakere får en nettside på dytt. no. Her går man sammen i lag og registrerer aktivitet. Etter hvert som aktivitet registreres vil man se sin fremgang i et virtuelt kart gjennom ulike turområder i Tromsømarka. Målet er økt fysisk aktivitet og samhold på arbeidsplassen. Deltakelse koster 300 kroner. Kommunen betaler halve avgiften for de 500 første deltakerne. Mer om konkurransen og påmelding gjøres på dytt.no/tromso Også i år blir det en egen ordførertur. Hvor og når er ikke helt bestemt enda, men Hjort gleder seg. Dette er fantastisk artige turer. Her annonseres det i forkant og så kommer de som har lyst til å være med. Vi har hatt med blant annet barnehager og har blitt en bred og fin sammensatt gruppe på de foregående turene. Dette gleder jeg meg til i år også. Friskere og gladere Ordføreren legger vekt på at økt fokus på helse og aktivitet er en vinn-vinn-situasjon for kommunen og de ansatte. Det blir mindre sykefravær samtidig som de ansatte føler seg friskere og gladere. Selv er han veldig aktiv og sier at han er belastet fra da han var ung og aktiv skiløper. Nå holder han seg mye i aktivitet ved å løpe ute i skog og mark, han løper også hjem fra jobben. Selv om været ikke alltid viser seg fra sin beste side setter ikke det en stopper for motivasjonen til å komme seg ut. Underveis kan det være litt trist og vått, men når du kommer inn igjen så er det så utrolig godt. Jeg har også en jobb med relativt krevende arbeidsoppgaver og det å komme seg ut i naturen får virkelig luftet hodet. Etter noen kilometer på beina tenker jeg klarere og får ny energi, forklarer Hjort. Tekst: Anne Beth Eltun Ordfører Jens Johan Hjort lar verken vær eller vind stoppe treningsturen. Foto: Privat Line Kamstedt fra Fjellvegen barnehage fikk overlevert Truls Svendsen. Dyttet i konferans Tromsø kommunes ambisjon er å være en inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Derfor har man siden 2009 arrangert en årlig konferanse, hvor det har vært ulike temaer innen helsefremmende arbeid. I 2014 har konferansen hatt livsstil som tema med bakgrunn i at innen 2020 vil 70 % av sykemeldingsårsakene skyldes livsstilssykdommer(who). Vi ønsker med konferansen i år å inspirere medarbeidere til å ta tak i egen livstil. Derfor har vi benyttet Berit Nordstrand og Hilde Sandvoll som forelesere under konferansen. Konferansen har alltid hatt et preg av humor og glede, og i år var det Truls Svendsen som var konferansier, sier rådgiver Anne 10 INNBLiKK l april 2015

11 Tre på konferanse: DYTT-sjekken av Anne Grete J. Hansen, på Personaltjenesten, her sammen med konferansier Foto: Mark Ledingham og Eva Meyer Hanssen Liliane Agersborg, lærer Langnes skole: Veldig inspirerende og ikke minst motiverende dag. Er personlig interessert i en aktiv og sunn livsstil, men trekker også paralleller til min jobb som blant annet verneombud på Langnes skole. gang arbeidsgledee for ansatte Grete J. Hansen i Personaltjenesten. Konferansen hadde plass til 600 deltakere, etter at konferansen var publisert gikk det ikke mer en fem timer før den var full, og det var en rekke medarbeidere på ventelisten. Under konferansen fikk Siv Line Kamstedt fra Fjellvegen barnehage, utdelt en gavesjekk i forbindelse med deltakelse i Dytt-kampanjen som ble avviklet i perioden 9. september til 2. november Dette var den andre kampanjen som har vært felles for hele Tromsø kommune. Kampanjene er et av tiltakene i Nærværsprosjektet Mestring Arbeidsglede Livsstil. Under hver av kampanjene har lagene som deltar vært belønnet etter at hver av milepælene er nådd, og i hver kampanje har man trukket ut en heldig vinner av et reisegavekort. Størrelsen på reisegavekortet avhenger av hor mange deltagere vi har med. Så denne gangen når det var 600 medarbeidere fra Tromsø kommune som deltok, var gavekortet på 6000 kroner, sier Anne Grete. Siv Line Kamstedt visste ingen ting om at hun hadde vunnet gavekortet, så overraskelsen var stor. Tekst: Eva Meyer Hanssen Tove Markussen, førstesekretær, Innkjøp og fakturatjenesten: Jeg synes det var en kjempebra konferanse virkelig inspirerende. Foredragsholderne var utrulig flinke spesielt Truls. Stein Børre Hansen, brannkonstabel, Brann og redning: Det var en lærerik dag og foreleser Berit Nordstrand imponerte med sin energi og entusiasme for kostholdet vårt. Fikk meg til å tenke litt mere over hva man dytter i seg og unngå så mye sukker. INNBLiKK l april

12 aktuelt Samarbeider om å bedre beredskapen i skolene, fv. kst. kommunaldirektør for utdanning Svein Arne Johansen, Øyvind Gundersen og Anita Hermansen, politiets forebyggende avdeling, Lise Arntzen Winfeldt, rektor Workinnmarka skole og Ann-Torild Yttergård, rektor Grønnåsen skole. Bedre beredskap i skolene Hva gjøres om skytevåpen oppdages ved en skole? Beredskapsplanene til skolene skal oppdateres i år. Slik skal Tromsø kommune bli bedre forberedt på å møte kritiske situasjoner. Internasjonalt har det vært flere saker de siste årene der skoler har vært utsatt for trusler, skyting og andre alvorlige hendelser. Kommunen har ansvar for å ivareta sikkerhet og trygghet, derfor er det viktig at vi jobber med å vurdere risiko og sørge for at beredskapen er best mulig, sier konstituert kommunaldirektør for utdanning, Svein-Arne Johansen. I samarbeid med politiet har kommunen startet arbeidet med å oppdatere skolenes beredskapsplaner. Vi har daglig kontakt med de som jobber forebyggende i kommunen. Nå handler det om å også bevisstgjøre skolene på de ekstreme situasjonene, sier Anita Hermandsen. Alle trusler Når det skjer en aktuell hendelse anbefaler politiet at lærerne tar opp temaet med elevene, alt etter hvilket trinn de går på. Slik samfunnet er blitt må vi ta beredskap på største alvor. Alt som kan oppleves som en trussel må vi vite hvordan vi skal håndtere, sier rektor Ann-Torild Yttergård ved Grønnåsen skolen. Beredskap handler ikke bare om skoleskyting og ekstreme hendelser. Skolene må også være forberedt på hverdagshendelsene. Vi har med jevne mellomrom episoder i Tromsø hvor elever har med kniv eller softgun på skolen, forteller Hermandsen. Øve, øve, øve Politiet er tydelig i sitt råd til skolene. Det hjelper ikke med planer om de ikke øver. Man bør kjøre en skrivebordsøvelse med personalet. Ved å stå ved et kart over bygget kan man øve på ulike scenarier, slik at de ansatte blir mer trygge på hva de skal gjøre dersom noe skjer, sier Øyvind Gundersen. De ansatte må vite hva de bør se etter, for å oppdage farlige situasjoner så raskt som mulig. De skal også kjenne til hvordan dører og vinduer sikres, eller hvordan de varsler videre om det oppstår en situasjon. Vi blir tryggere når vi snakker om temaet. Det er viktig å øve og være sikker på at personalet kjenner godt til planene vi har, sier rektor Lise Arntzen Winfeldt ved Workinnmarka skole. Tekst og foto: Gudrun Gulldahl 12 INNBLiKK l april 2015

13 fakta Dette bør rektor gjøre Sørge for at alle ansatte er sikkerhetsbevisste, har kunnskap om risikosituasjoner og har fått opplæring i interne sikkerhetsprosedyrer. Sørge for at virksomheten har kompetent personell som ivaretar, følger opp og melder fra om bekymringer. Etablere rutiner for samarbeid på tvers av fagmiljøer og etater når det gjelder forebyggende tiltak. Kartlegge egne risikosituasjoner der ansatte, barn, elever og studenter kan eksponeres for fare. Gjennomgå og analysere funn fra kartlegginger og vurdere behov for sikkerhetstiltak. Utarbeide beredskapsplaner i samarbeid med kommunen og nødetatene, som beskriver hvordan ledelsen og de ansatte skal håndtere ulike situasjoner. Gjennomføre regelmessige øvelser (f.eks. skrivebordsøvelser ) av beredskapsplanene med ansatte i sin virksomhet. Planene bør gjennomgås og revideres årlig og ellers ved behov. Ha innøvede rutiner for alvorlige hendelser. Sørge for at det er utarbeidet en plan for krisekommunikasjon med pårørende, ansatte og media. Gir dem troen på seg selv Alfheim aktivitetshus ble hedret med årets likeverdspris for arbeidet med å tilrettelegge kultur- og fritidstilbud for utviklingshemmede i alle aldre. Det var flere som tok til tårene da prisen ble delt ut av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) sin Tromsø-avdeling. Jeg pleier ikke å bli sånn, men begrunnelsen for prisen traff meg som bare det. Det er godt å få sånne ord, da ser vi at vi er på rett vei, sier leder Lillian Sørem ved Alfheim aktivitetshus. Uvurderlig verdi Leder i NFU Tromsø, Jørgen Fossland, gledet seg til å dele ut prisen. Gjennom mange år har de bidratt til likeverd gjennom ulike tilbud og aktiviteter hvor de gir utviklingshemmede troen på seg selv og på at de er nøyaktig like mye verdt som alle andre mennesker. Arbeidet de gjør er av uvurderlig verdi, ikke bare for de som benytter seg av tilbudene og kompetansen der, men for hele Tromsø, sier han. Allsidig tilbud Alfheim aktivitetshus åpnet i På de 24 årene som har gått har tilbudet vokst, og nå kan funksjonshemmede delta på alt fra fotbal lag og fritidsklubb til bandøvelser, teater og dansegalla. Prisen betyr mye for oss. Det ligger utrolig mye arbeid bak tiltakene som ikke synes, sier Sørem. Nylig arrangerte de dansegalla for 400 deltakere fra alle de tre nordligste fylkene. Det kom busslaster med folk fra andre steder, og de sto på dansegulvet før bandet gikk på scenen. Jeg tror jeg har verdens beste jobb. Selv om også jeg blir sliten noen ganger, så får jeg så utrolig mye igjen for det, forteller Sørem. Tekst: Gudrun Gulldahl Foto: Rune Stoltz Bertinussen Tidligere vinnere av likeverdsprisen til NFU Tromsø: 2012: Workinnmarka skole 2013: Arbeidsprosjekt Slottet Dette er kommunens ansvar: Det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet i kommunen. Bistå barnehager og utdanningsinstitusjoner i beredskapsarbeidet. Koordinere og samkjøre felles øvelser internt i kommunen og mot nødetatene. Samarbeide med lokalt politi for å styrke beredskapen og sikkerheten ved den enkelte barnehage, skole og utdanningsinstitusjon. Kommunen skal ved behov søke bistand og råd fra lokalt politi. Fagkompetanse og rutiner for å ivareta personer som trenger hjelp og oppfølging. Kriseteam som trår i kraft ved alvorlige hendelser. Plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) En stolt leder av Alfheim Aktivitetshus, Lillian Sørem og klubbleder Espen Olsen mottok Likeverdsprisen 2014 INNBLiKK l april

14 aktuelt Frode Heggelund (26) er omsider herre i eget hus, og gleder seg stort over det. Bomodellen som han og de nærmeste naboene har valgt, gjør at k ommunen 14 INNBLiKK l april 2015

15 Endelig egen bolig Frode Heggelund (26) har kjøpt seg egen bolig i Teaterkvarteret. Det kunne han fordi kommunen også har kjøpt en leilighet der som fungerer som base for ansatte. Frode og hans seks nærmeste naboer er nemlig avhengig av å ha tilgang til assistanse dag og natt. Etter hvert har leiligheten blitt veldig bra. Vi hadde noen utfordringer like etter at jeg flyttet inn, men nå er det meste på plass og det fungerer, forteller Frode Heggelund som til sommeren har bodd i boligen i et helt år. Deilig, utbryter han når han skal formidle hvordan det endelig var å få egen bolig. Nå er neste mål å fullt ut kunne gjøre slik som alle andre. Egen bolig betyr frihet! Frihet til å gjøre akkurat hva jeg vil i mitt eget hjem! Legge meg når jeg vil! Sprade rundt naken hvis jeg vil! ler Heggelund, men latteren har en alvorlig undertone. 26-åringen har for første gang i livet fått et sted hvor han selv bestemmer over eget liv. Som 23-åring måtte han sende klage til fylkes mannen for å slippe å legge seg klokken 22 hver dag i den kommunale omsorgsboligen. På grunn av at han er avhengig av hjelp, er det til nå hjelpernes rutiner som har definert Heggelunds liv. kan tilby assistenttjenester, inkludert nattevakt, til syv ulike leiligheter fra en base i boligblokka. Tjenesteutfordringer Jeg sliter dessverre litt med å få nok hjelp akkurat nå. Jeg har Borgerstyrt personlig assistent (BPA) et visst antall timer i uka, men så at jeg trengte flere timer. Så jeg søkte om det, men fikk færre! Tildelingskontoret mener at jeg skal bruke de i basen iste- INNBLiKK l april

16 aktuelt Det første eksempelet på integrerte boliger med kommunal base i et privat utbyggerprosjekt i Tromsø fungerer etter planen. Fra venstre: distriktssjef Stig Tore Johnsen i Peab Eiendoms utvikling AS, leder ved boligkontoret Roar Stangnes, prosjektleder Heidi Bjøru og avdelingsleder for boligutleie Ulf Hansen. denfor. Men basen er som regel opptatt med å hjelpe de andre, og ber meg bruke assistentene mine. Så til tider føler jeg meg litt i fengsel i eget hjem og må avlyse planer og avtaler. Men det er altså tjenestene som ikke er på plass ordentlig. Selve boligen fungerer, forklarer Heggelund. Det er første gang Tromsø kommune prøver ut denne modellen for å gi unge funksjonshemmede muligheten til å flytte i egen bolig. Frode har kjøpt en toroms leilighet på 56 kvadratmeter, som er tilpasset hans behov. Det er ikke flere kvadrat her enn det må være, ideelt sett kunne det vært litt større fordi hjelpemidlene mine tar mye plass, men jeg har omsider fått inn det jeg trenger, sier 26-åringen. I kommunens nye Boligpolitiske handlingsplan er et av hovedpunktene at mennesker som normalt har problemer med å komme seg inn i boligmarkedet, enten det for eksempel skyldes økonomi, psykisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, skal kunne få bo i et helt vanlig boligområde, i en helt vanlig leilighet. Noen vil få mulighet til å kjøpe egen leilighet. Andre kan få leie fra kommunen som kjøper seg inn i private utbyggerprosjekt. Ny erfaring Dette er ikke gjort før her i byen. Erfaringen er begrenset også andre steder i landet, men vi ser at dette kan bli svært positivt. Det er vinnvinn for alle parter. Beboere som har behov for tette kommunale tjenester kan integreres i helt vanlige bomiljø i egne leiligheter. Kommunen får gitt mer effektive tjenester når brukerne er samlokalisert, og den aktuelle utbyggeren får trolig komme tidligere i gang med byggeprosessen siden de kan selge en klynge leiligheter samtidig. I tillegg ligger her en ikke ubetydelig samfunnsmessig gevinst, nemlig økt integrering, forklarer prosjektleder Heidi Bjøru, som har hatt hovedansvaret for å utarbeide kommunens Boligpolitiske handlingsplan. Planen har nylig vært ute på høring, fått gode tilbakemeldinger, og skal vedtas av kommunestyret om kort tid. Vi har selvsagt ikke informert noen av kjøperne på forhånd om at en klynge leiligheter er tilknyttet base her. Hvorfor skulle vi det? Alle kjøpere er likestilt hos oss. I den grad vi har hatt noe oppmerksomhet omkring dette, er det fra beboere som i ettertid har uttrykt begeistring for at Teaterkvarteret er tilrettelagt for alle, sier distriktssjef Stig Tore Johnsen i Peab Eiendomsutvikling AS. Han legger ikke skjul på at de har pløyd ny mark i denne saken. Det ble nødvendig med noen ekstra runder på tegnebrettet for å kunne levere så optimale leiligheter som mulig. Når det gjelder adkomst og fellesareal er de allerede universelt utformet for å kunne brukes av alle. Riktige grupper Ved siden av basen er det et fellesareal som beboerne disponerer sammen. Det inkluderer en stue med et tekjøkken og en romslig terrasse som har direkte adkomst til det utendørs fellesarealet. De syv leilighetene pluss basen ligger på første og andre plan av Teaterkvarterets første byggetrinn. Leilighetene er en del av et sameie som består av totalt 38 leiligheter. Samtlige eiere har de samme plikter og rettigheter i bygningen. De aller fleste som kommunen har et ansvar for å gi et tilbud til, kan kjøpe seg inn i slike leiligheter med finansiering for eksempel gjennom Husbankens ordninger. De som av ulike årsaker ikke kan benytte et slikt tilbud, som for eksempel trenger mange og sammensatte tjenester, må kommunen finne andre løsninger for. Noen trenger fortsatt egne bygg, forklarer leder av Tromsø kommunes boligkontor Roar Stangnes. Utfordringen til kommunen ligger i å identifisere de riktige gruppene som kan få dette tilbudet, og selvsagt å sørge for at alle private utbyggere får konkurrere på likt grunnlag om å tilby slike botilbud med baser, sier Stangnes. 16 INNBLiKK l april 2015

17 Nye etatsledere i helse og omsorg For å styrke helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune, er det tilsatt fire nye etatsledere. Disse ansettelsene gjør oss rustet til å møte den kvaliteten innbyggerne krever fra oss. Helse- og omsorgssektoren har økt enormt i omfang de siste årene. Vi må være i stand til å møte både økt antall tjenester, nye tjenester og nye behov, sier kommunaldirektør Eva T. Olsen i Byrådsavdeling for helse og omsorg. Selv om oppgavene i sektoren har økt betydelig de siste årene, er ikke lederkraften styrket tilsvarende. Med ny organisering av byrådsavdelingen styrker vi vår gjennomføringsevne. Dette vil gi oss bedre muligheter for kvalitetsutvikling innen deltjenester og bedre styring og kontroll. Vi er glad for at vi har fått på plass fire dyktige ledere for de nye etatene i byrådsavdelingen, sier byråd for helse og omsorg Kristoffer Kanestrøm. Aud-Helene Dragland, etatsleder for helsetjenester kommer fra stilling som enhetsleder Helse i Fauske kommune. Har også vært områdesjef for Helse og velferd i Brønnøysund kommune. Hun har bred erfaring med endringsledelse og personalforvaltning. Hun er utdannet bioingeniør. Annie Skoglund, etatsleder for hjemmetjenester kommer fra stilling som avdelingsleder for Kvaløya hjemmetjeneste i Tromsø kommune. Hun er utdannet sykepleier har master i administrasjon og ledelse. Arne Kjell Johansen, etatsleder for oppfølgingstjenester kommer fra stilling som enhetsleder for Kvaløya hjemmetjeneste og Omsorgstjenesten Langnes som han har ledet de siste 12 årene. Har siden 1990 hatt ulike lederstillinger innenfor helse og omsorg i Tromsø kommune. Han er utdannet vernepleier og har utdanning i administrasjon og ledelse. Margrethe Kristiansen, etatsleder for sykehjem kommer fra stilling som phd. stipendiat Fra venstre: Margrethe Kristiansen, Arne Kjell Johansen og Annie Skoglund er ansatt som nye etatsledere i helse- og omsorg. Innfelt Aud-Helene Dragland. ved UiT, Institutt for helse og omsorgsfag hvor hennes forskingsinteresse er organisering og ledelse av helse og omsorgstjeneste i sykehjem. Hun er utdannet sykepleier med tilleggsutdanning i administrasjon og ledelse. Tekst og foto: Eva Meyer Hanssen INNBLiKK l april

18 portrett Lisa Hoen Alder: 41 Stilling: Kultur- og idrettssjef Sivilstand: Kjæreste, sønnene Anton (12) og Viktor (10) og datteren Alma (5). Siste kulturopplevelse: Kaddeva æ sa, Finn Arve Sørbøe. Vil framsnakke: Fritid ved Jonny Røsok Hanssen og Nshimiyimana evariste. De engasjerer utrolig mange gjennom juniorklubbene, og jobber tverrfaglig med helse og sosial. Det er mange jeg kunne ha nevnt som ved hjelp av personlig engasjement og kreativitet skaper inkluderende kultur-og idrettstilbud. Ny hverdag En gang var Lisa Hoen kraftig forut for sin tid. Hun utviklet produkter til internett og mobiltelefoner, lenge før noen egentlig ville ha dem. I dag føler hun seg, som de fleste andre foreldre, akterutseilt. Hun vil derfor gjøre de unge flinkere til å håndtere netthverdagen de lever i. Det var en aha-opplevelse, var det ikke? Under strømbruddet i januar da det plutselig var unger ute i gata og lekte igjen? Kommunens nye kultur- og idrettssjef blir fortsatt både ettertenksom og paff over erkjennelsen som slo inn over henne i gløden fra stearinlysene. En stadig større del av barndom og ungdomstid tilbringes i dag online. Med spill, underholdning og sosiale medier. Ungene treffes ikke direkte lenger. De tilbringer kveldene på chat eller på skype, mens de spiller spill med hverandre. Min egen sønn på 12, kom her om dagen og forkynte at han hadde diskutert politikk. Han hadde spilt Minecraft sammen med en fra USA og en fra Nederland, og så hadde de begynt å diskutere fordeler og ulemper i landene de kom fra. På engelsk selvfølgelig. Tilby fristeder Lisa Hoen blir litt imponert, men først og fremst nysgjerrig på denne enorme endringen i ungdomskultur som har funnet sted. Hun vil vite hvilke erfaringer de unge gjør via nettet, og hvordan det påvirker dem. En fersk ungdataundersøkelse ligger på bordet. Den viser at ungdom i dag ruser seg mindre, at de har et godt forhold til foreldrene sine, men at flere enn noen gang før har psykiske problemer. De opplever at det stilles krav til dem hele tiden, både hjemme, på skolen og via nett. Presset er stort både når det gjelder utseende 18 INNBLiKK l april 2015

19 og prestasjoner, og det gjør dem mer syke, viser rapporten. Hoen vil derfor by på flere uforpliktende møtesteder. Og bedre de unges evne til å håndtere alt de de finner på internett. Barn og unges oppvekstvilkår er nemlig den ene store fanesaken for vår nye kultursjef. Kultur og idrett, påpeker hun. For omorganiseringen av kultur- og næringsetaten medfører at kultursjefen nå også er sjef for idretten. Det har hun ingen problemer med. Hun vet at utviklingen av byens idrettstilbud ikke har gått i samme tempo som byens utvikling, og krever oppfølging. Fra sin tid i styret for TUIL har hun direkte erfaring fra «den andre siden». I tillegg er Lisa Hoen etter eget sigende oppvokst i en korridor i Tromsdalshallen. Det var jo der vi hang på fritiden. Vi hadde håndballtrening til faste tider, men utenom der hang vi i gangen. Innimellom var det en liten pause i aktivitetene i hallen, da smatt vi inn og lekte fritt til vi ble kastet ut igjen. Men vi hadde altså dette «frie» arealet, uten at noen organiserte oss eller krevde noe. Alle kulturog idrettsbygg burde ha et slikt «henge»-sted. Et areal hvor du bare kan være, erklærer hun. Et slikt areal vil hun ha inn i det nye ungdomshuset på den gamle brannstasjonen. Inn her skal også Mediekompetanse, prosjektet som skal øke de unges kompetanse på nett og lære dem å lage innhold på ulike teknologiske flater. Denne nye ungdomskulturen via nett er verdensomspennende. Og vi forstår ennå ikke hvordan den vil påvirke oss som mennesker. Her ønsker Hoen seg et større nasjonalt prosjekt eller et EU-prosjekt. Det er vel en fordel jeg har med å komme fra TIFF, jeg er vant til å skaffe finansiering for prosjekter jeg vil få til, smiler hun. Glad i å jobbe Da årets internasjonale filmfestival fant sted i Tromsø, kunne Lisa Hoen for første gang på ni år bare være deltaker. Hun forlot festivaljobben med vemod, men kunne også vandre ut med hevet hode. I løpet av årene under hennes administrative ledelse har festivalen utviklet seg til å bli en lønnsom bedrift. Det har det ikke vært gratis å få til. Hoen beskrives som en med usedvanlig stor arbeidskapasitet, og erkjenner at hun har lett for å gå så opp i ting at hun glemmer tid og sted. Når du kombinerer det med å være småbarnsmor, er det praktisk at kroppen hennes i perioder lar seg avspise med bare tre-fire timer søvn i døgnet. «Jeg er opptatt av at Tromsø skal ha profesjonelle kunstnere på høyt nivå som bor og jobber i byen» Jeg er glad i å jobbe, og jeg har hatt det veldig bra i TIFF. Selv om det har vært mye jobb så har det vært spennende, utfordrende og utviklende. Jeg har lært utrolig mye, og har fått være med på å jobbe fram nye konsepter og ideer. Nå får jeg muligheten til å utvikle kultur- og idrettslivet i Tromsø på et mer overordnet plan. Men du kommer litt til dekket bord her, med nytt ungdomshus og badeland på gang? Om ikke ferdig dekket, så er i alle fall mye ryddet klart, smiler hun. Tromsø er en kulturby, både i kommunal regi og i fri regi. Byen har et unaturlig stort kulturliv sett ut fra folketallet. Det skjer utrolig mange spennende ting i kommunal regi som jeg er stolt av. Jeg er faktisk blitt positivt overrasket over hvor mye kommunen er involvert i, og hvor bredt vi når ut! Dette er Lisa Hoen opptatt av å ta vare på, og det gjør hun med å ha fokus på både bredde og topp. Barn og unges oppvekstvilkår blir bedre med tilgang til gode kultur- og idrettstilbud. Samtidig er hun opptatt av den profesjonelle kunsten. Jeg vil at Tromsø skal ha profesjonelle kunstnere på høyt nivå som bor og jobber i byen. De er bare i sin tilstedeværelse med på å berike byen, og gjør den mer attraktiv å bo og leve i for oss andre også. I en eller annen form har Lisa Hoen jobbet med kultur hele karrieren. Og ved siden av et par studieopphold utenlands har hjembyen alltid vært Byen med stor b. Jeg var med å starte gratisavisa Flimmer og drev også med magasinet Timespotting før vi ble kjøpt opp av et dotcom-selskap, og på tidlig 2000-tall ble en del av den boblen. Her jobbet jeg med produktutvikling på internett, lagde tjenester med push-varsling til mobilen, lenge før noen av oss egentlig etterspurte slike tjenester. Det var sikkert derfor vi ble en av de mange dotcom- konkursene på den tiden. 12 år har gått siden sist Tromsø kommune byttet kultursjef. Lisa Hoen har ingen plan om hvor lenge hun har denne rollen, men hun har en god plan om hva hun skal fylle den med. For meg handler mye om å få flere til å forstå hvilken kraft kultur har. Du forstår ofte litt mer etter en kulturopplevelse enn du gjorde før, kommenterer hun ettertenksomt og konkluderer: Kunst og kultur utgjør en veldig viktig kraft i livene våre! TEKS T: Oddny J. Johnsen FOTO: Rune Stoltz Bertinussen INNBLiKK l april

20 kommunen rundt Har du tips? Ta kontakt med en av oss! Pål Jakobsen Kommunikasjonssjef E-post: Tlf: Kommunikasjonsavdelingen Eva Meyer Hanssen Kommunikasjonskonsulent E-post: Tlf: / Mark Ledingham Kommunikasjonsrådgiver/ webkoordinator E-post: Tlf.: / Gudrun Gulldahl Kommunikasjonsrådgiver E-post: Tlf: Bildet fv: Solrun Børvik, fagleder Storvollen barnehage. Eli Johanne Carstens, ICDP trener, Wenche Pettersen, fagleder Kroken barnehage, Heidi Bakkeland, fagleder Skjelnan barnehage, Alex Berro, morsmålslærer IFK-klasser, Borgtun skole, Trine Langli Nilsen, fagleder Tomasjordnes barnehage, Ramune Imenickiene, morsmålslærer IFK-klasser, Borgtun skole, Åshild Johannesen, fagleder Strimmelen barnehage, Siv Darbo, fagleder Fjellvegen barnehage. Foto: Wenche Figenschow, Byrådsavdeling for utdanning. Nye ICDP-veiledere sertifisert Byrådsavdeling for utdanning har de senere år arbeidet med å få i gang en lokal og bærekraftig drift av utdanning av ICDPveiledere av omsorgsgivere i barnehager, helsesøstre med flere. ICDP (International child Development program) har som mål å påvirke omsorgsgiveres positive opplevelser av barnet, hjelpe omsorgsgivere å bli bevisst barnets tilstand og behov, styrke omsorgsgivers selvtillit, fremme en sensitiv kommunikasjon mellom omsorgsgiver og barnet, slik at det følelsesmessige forholdet mellom de to blir positivt og utviklende, utvikle og veilede barnets mestring av de oppgaver som kreves i forhold til andre mennesker og omverdenen med videre ICDP-programmet er anbefalt av fagdepartement (BLD). BUFdir har ansvar for implementering i kommunene. Større kommuner anbefales å utdanne egne ICDP-trenere for å kunne utdanne og sertifisere ICDP-veileder. Det har Tromsø kommune gjort og har nå tre egne ICDP-trenere. På bildet er noen av kommunens sertifiserte ICDP-veiledere samlet. Denne våren er flere fagledere og helsesøstre under utdanning og forventes å være sertifisert juni For mer informasjon se bufetat.no Fikk besøk av ungdomsskoleelever Laureng dagsenter var så heldige å få besøk av elever fra Storelva skole. Elevene hadde laget et eget lite opplegg for brukerne på dagsenteret. De hjalp til med frokost servering og bidro til en god prat rundt bordet. Det ble også tid til å spille domino og yatzy med brukerne og noen var riktig heldig og fikk manikyr av elevene, sier Karin Guttormsen på Laureng dagsenter. 20 INNBLiKK l april 2015

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Formål med arrangementet Synliggjøre og hedre det arbeidet frivillige ildsjeler nedlegger for å skape gode oppvekstvilkår, felleskap og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.

Detaljer

Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen - bli med å slå svenskene!

Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen - bli med å slå svenskene! Friskere og Gladere medarbeidere Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen - bli med å slå svenskene! Vi har utfordret vårt svenske søsterselskap for å fremme helse og lagånd på arbeidsplasser over hele

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 KURS PROFUNDO MASTERCLASS: DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 Hvordan skape og realisere den geniale ideen som engasjerer hele organisasjonen, rekrutterer nye givere og gjør det mulig å hjelpe flere? Bli

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00

Møteprotokoll. Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Møtested: Storsalen, Rissa rådhus Dato: 21.04.2015 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Torun Skjærvø Bakken Leder

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Klarer du å bestige Mount Everest på 60 dager?

Klarer du å bestige Mount Everest på 60 dager? DEtte bilaget er en annonse fra dytt.no Helse & Teambuilding Høstens Store Aktivitetskonkurranse! Klarer du å bestige Mount Everest på 60 dager? Start: 15. september Målgang: 15. november 2011 Dytt.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Har interne produksjons og tjenestearenaer livets rett i attføringsbedriftene?

Har interne produksjons og tjenestearenaer livets rett i attføringsbedriftene? + Oslos mest innovative læringsarena Det lille hotellet midt i hjertet av Oslo Har interne produksjons og tjenestearenaer livets rett i attføringsbedriftene? Randi Kvissel Haugen Hotellsjef PS:hotell Ett

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre

Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Valgprogram 2015 2019 Andebu Høyre Program 2015 2019 Høyres ideologi går ut på å ta vare på de konservative løsningene og grunnverdiene, samtidig som vi tilrettelegger politikken etter hvert som samfunnet

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Januarbrev for Eika.

Januarbrev for Eika. Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015! Velkommen til tredje trinn på Årvoll Aktivitetsskole! Ett stort Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, et hva vi

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

GUIDEBOK TIL LARVIK S HÅNDBALLSKOLE 2013

GUIDEBOK TIL LARVIK S HÅNDBALLSKOLE 2013 GUIDEBOK TIL LARVIK S HÅNDBALLSKOLE 2013 www.larvikhk.no Innhold Velkommen til Larvik Håndballskole 2013.... 2 Fremmøte, bosted og bespisning... 3 Program og instruktører... 4 Dagsaktiviteter... 5 Kveldsaktiviteter...

Detaljer

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015

ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 ÅRS- OG AKTIVITETSPLAN 2014/2015 FAGERLIDAL SFO Fagerlidal 9325 Bardufoss SFO avdeling kl 0715 1615 Tlf. 93468827 SFO leder kontor kl 0900 1445 Tlf 93468825 Sentralbord skolen kl 0800 1530 Tlf. 93468824

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Bakgrunnsinformasjon om undersøkelsen Datainnsamlingsmetode: Denne undersøkelsen er gjennomført av Apeland Informasjon og Reputation Institute på oppdrag fra

Detaljer

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM!

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! lær konfliktmegling Kurs i konflikthåndtering og megling labyrint consulting Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! Kursene vil gi deg spesialkometanse, kunnskap og de nødvendige verktøyene

Detaljer

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 Vinn Industri Drammen AS Et riktig godt nytt år til alle På Vinn er vi godt i gang med et nytt spennende år og sender her ut informasjon for året som kommer. Her finner du

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann INNLEDNING Vi i Gran prosessen har hatt sitt utgangspunkt i behovet for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune. Ambisjonene har imidlertid vært større enn bare å utvikle en arbeidsgiverpolitikk.

Detaljer

MOSOGN ESO 2015/2016

MOSOGN ESO 2015/2016 MOSOGN ESO 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE Denne gjennomføringsplanen for Tromsø kommune omfatter fagledere i barnehager,

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen

Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Velkommen til kundeforum: Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Vi gjentar suksessen fra tidligere konferanser og inviterer til kundeforum for «Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen»

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Svelvik en attraktiv perle

Svelvik en attraktiv perle Temamøter Det ble arrangert fire temamøter i kommuneplanens høringsperiode; 1. Svelvik en attraktiv perle 2. God oppvekst i Svelvik 3. God alderdom i Svelvik 4. Vekst og gode bomiljøer Hovedmålet med temamøtene

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen!

Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen! Friskere og Gladere medarbeidere Start året med en 15. februar 05. april Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen! Aktivitetstiltak som passer for alle! Klarer dere å krysse Grønland? Dette bilaget er en

Detaljer