Kystriksvegen, FV769 Namsos Sørlikorsen, Nærøy hovedfartsåre mellom Sør-Norge og Nord-Norge under

Transkript

1 Kystriksvegen, FV769 Namsos Sørlikorsen, Nærøy hovedfartsåre mellom Sør-Norge og Nord-Norge under flommene både i februar 2006 og februar 2015 Et innspill om utbedring av Kystriksvegen, Fv769; parsellene Briksillan Salsnes og del av Smines Lund og fergesambandet Hofles - Lund Lund grendelag, mars 2016

2 Innhold Forord Rapport datert Kart over aktuelle vegstrekning Fergestatistikk for strekningen Hofles Lund Hofles Adresseliste

3 Forord Lund grendelag vedtok i årsmøtet 29. mars 2012 at arbeidet med utbedring av Fv769 skulle være en av hovedoppgavene. Det er blitt arbeidet med strekningen Briksillan Salsnes og del av strekningen mellom Smines og Lund. Konklusjonene fra dette arbeidet har vært følgende: Vegparsellene har varierende bredde og standard Vegskuldrene er delvis smale og flere steder er det ikke plass til veggrøft da bergveggen går helt inntil vegbanen Rekkverket står generelt veldig nær vegbanen Bergknatter helt inntil vegen flere steder Siktelinjene er generelt dårlige da sideterrenget ligger nært vegbanen Kurvaturen er uregelmessig, både med tanke på radius og dosering På vinters tid er det vanskelig å bli kvitt snøen der hvor fjell-skjæringene ligger tett inntil veien. Dette resulterer ofte i at kjørebanen blir ekstra smal. Asfaltdekket er delvis dårlig (huller med skarpe kanter mm) Samlet utgjør dette en forholdsvis trafikkfarlig strekning Lund grendelag mener at vegparsellene bør oppgraderes til Vegklasse H1 med en fast bredde på 5,50 m (Statens vegvesen, Håndbok 017, Veg- og gateutforming). For over 100 år siden (første gang i 1875) ble det reist vegkrav om bygging av riksveg mellom Namsos og Salsbruket. Prosjektet ble tidlig kalt Kystriksvegen. Ca. 50 år siden ble arbeidet med Kystriksvegen intensivert og i 1979 ble bruene over Fjærangen åpnet. Bygging og senere opprusting av Skrøyvdalsvegen som sikret Salsbruket fergefri riksvegforbindelse bidro til at mange la vekk tankene om ferjefri kryssing av Follafjorden. Før jul i 1987 åpnet Nordsundbrua og Lund og Salsnes fikk fergefri vegforbindelse til Namsos (og Kystriksvegen ble til Namsos - Lund). I dag har andre kapret navnet Kystriksvegen (Kystriksveien) og bruker den på Fv17 på strekningen Steinkjer Bodø. For oss som bor på Lund vil Kystriksvegen sannsynligvis alltid betegne strekningen Lund Namsos. Under flom både i februar 2006 og i februar 2015 var de to hovedvegene gjennom Namdalen begge stengt, E6 i Grong og Fv17 på Høylandet. I 2015 anbefalte Statens Vegvesen omkjøring over Lund og det ble satt inn ekstra fergekapasitet. Likevel ble køene lange ved fergeleiene. På disse tidspunktene var fergestrekningen Hofles Lund- Hofles hovedferdselsåre mellom Sør- og Nord-Norge! Det er selvfølgelig viktig å utbedre E6 i Grong og Fv17 på Høylandet for å redusere faren for stengte veger pga flom, men vi mener det også er viktig å utbedre Fv769, parsellene Briksillan Salsnes og Smines Lund. Kystriksveien Namsos Sørlikorsen, Fv769, vil da bli et godt alternativ til E6 og Fv17. Trafikken i fergesambandet Hofles Lund Hofles har økt formidabelt de siste årene. I 1999 var biltrafikken på pbe, i pbe til i 2015 å ha økt til hele pbe, en dobling på 15 år. I tillegg kommer lokaltrafikken for pendlere, handlere m.fl. fra både Lund/Smines og

4 Salsnes-området. Statens Vegvesen bruker selv ÅDT 500 ifbm gang/sykkelveg ved Mo bru på Salsnes. Lund grendelag mener følgende bør gjøres for å bedre trafikkgjennomføringen på Fv769: Generelt Det bør vurderes å omklassifisere Fv769 til funksjonsklasse A; Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon (dvs. likestilt med Fv17-Fv770 som en av to hovedveger til/fra Ytre Namdal). Vegparsellene Briksillan Salsnes og Smines Lund Ut fra en trafikksikkerhetsvurdering mener Lund grendelag at vegparsellene bør oppgraderes til Vegklasse H1 med en fast bredde på 5,50 m (Statens vegvesen, Håndbok 017, Veg- og gateutforming). Se vedlagte rapport fra befaring (revidert ). Fergesambandet Hofles-Lund Lund grendelag mener at det pr. i dag er et stort uutnyttet potensiale ifht økt trafikk og dermed økte billettinntekter. Ut fra miljøhensyn er det viktig at fergekapasiteten utnyttes best mulig. Vi mener derfor at følgende forbedringer bør gjøres for å oppnå dette: Del 1 - Forbedring av billettsystemet Eksempel: Et transportfirma med flere biler må for hver fergestrekning utruste hver bil med et verdikort til en verdi av mellom og kroner avhengig av størrelse på bilen. Dette betyr store kontantutlegg som kan medføre at transportører heller velger andre vegstrekninger. Lund grendelag mener et godt alternativ er å ta i bruk Auto-passordningen på fergestrekningen. Del 2 - Utvidelse til 18-timerssamband Vi ønsker en ny tur midt på dagen og en ny tur sent på kvelden. I dag er det ingen avganger fra Lund mellom kl 1200 og kl 1430, det oppfattes av trafikkantene som alt for langt opphold. Siste tur på kvelden fra Hofles er i dag kl 2130 med retur fra Lund kl Det bør opprettes en ny tur fra Hofles ca. kl 2300 med retur fra Lund ca. kl En slik tur er svært viktig for lokalsamfunnet ifht deltakelse på div. arrangement på Kolvereid/Rørvik (foreldremøter m.m.) men vil også gjøre fergesambandet mer attraktivt for andre reisende. Nytt billettsystem, økt kapasitet og utvidelse til 18-timerssamband kan være nye kriterier når det skal utlyses nytt anbud for strekningen. Kapasiteten kan økes ved å ta i bruk en større ferge eller benytte to ferger på strekningen. Det bør også vurderes å stille krav om bruk av miljøvennlig drivstoff.

5 RAPPORT FRA BEFARING ANG. UTBEDRING AV FV769 PARSELLEN BRIKSILLAN SALSNES OG DEL AV PARSELL SMINES LUND A/L Lund Grendelag, v/samferdselsutvalget Lund, , Asbjørn Tønne, Bjørnar Smines og Harald Grøtting

6 Innledning A/L Lund grendelag vedtok i årsmøtet 29. mars 2012 at arbeidet med utbedring av Fv769 skulle være en av hovedoppgavene. I styremøte 2. mai 2012 ble det valgt en egen arbeidsgruppe (samferdselsutvalg) til å arbeide med dette. Disse ble valgt: Asbjørn Tønne, Bjørnar Smines og Harald Grøtting. Samferdselsutvalget gjennomførte 31. mai 2012 en befaring på strekningen Briksillan Salsnes på Fv769. Vi diskuterte også strekningen mellom Smines og Lund. Konklusjon Vegparsellene har varierende bredde og standard Vegskuldrene er delvis smale og flere steder er det ikke plass til veggrøft da bergveggen går helt inntil vegbanen Rekkverket står generelt veldig nær vegbanen Bergknatter helt inntil vegen flere steder Siktelinjene er generelt dårlige da sideterrenget ligger nært vegbanen Kurvaturen er uregelmessig, både med tanke på radius og dosering På vinters tid er det vanskelig å bli kvitt snøen der hvor fjellskjæringene ligger tett inntil veien. Dette resulterer ofte i at kjørebanen blir ekstra smal. Asfaltdekket er delvis dårlig (huller med skarpe kanter mm) Samlet mener vi dette utgjør en forholdsvis trafikkfarlig strekning Samferdselsutvalget mener at vegparsellene bør oppgraderes til Vegklasse H1 med en fast bredde på 5,50 m (Statens vegvesen, Håndbok 017, Veg- og gateutforming). Befaring Fv769, 31. mai 2012, strekningen Briksillan Salsnes Vi kjørte over Nordsundbrua og gjennomførte befaringen nordover derfra. Har valgt å bruke vegvesenets egne markeringspunkt på parsellen for å stedfeste hvert enkelt punkt (små hvite skilt med vegnummer, km-angivelse og pil). Vi har ikke brukt målebånd i lengderetningen, så stedfestingen er omtrentlig. Har konsekvent brukt betegnelsene mot nord og mot sør for å beskrive vegretningen på bildene. Bredde på vegbanen sør for Nordsundbrua: 6,30 m (7,60 inkl. vegskuldre) Bredde på vegbanen nord for Nordsundbrua: 5,60 m 0 km, parsellen starter like sør for det gamle fergeleiet i Briksillan; markert med skilt 0,150 km, vegbredden smalner inn til 4,40 m (4,60 inkl. skuldre) og rekkverket står nært vegbanen 0,500 km, vegbredde 4,65 m, fjellknaus nært vegen h.s. Foto 1: Ved 0,500 km, mot sør, fjellknaus t.v.

7 0,650 km, vegbredde 4,90 m, 5,30 m mellom rekkverk på begge sider, nesten ingen vegskulder 0,750 km, vegbredde 4,65 m (5,55 m mellom rekkverk) 0,800 km, vegbredde 4,75 m (8,20 m mellom fjellvegger på begge sider) Foto 2: 0,800 km, mot nord, fjellvegger nært vegen, ødelagt asfalt 0,850 km, vegbredde 4,9 m, 8,00 m mellom fjellvegger 0,900 km, vegbredde 4,60 m, mangler skulder ved bekk Foto 3: 0,900 km, mot sør, mangler skulder ved bekken 0,950 km, vegbredde 4,80 m, fjellknaus ødelegger sikten Foto 4: 0,950 km, mot sør, fjellknaus ødelegger sikten 1,050 km, vegbredde 4,80 m, ved avkjørsel til gården i Briksillan 1,150 km, bredde mellom fjellveggene 10,00 m 1,300 km, fjellknaus på v.s. nært vegen 2,000 km, fjell nært vegen hindrer sikt

8 Foto 5: 2,000 km, mot nord, fjell nært vegen, hindrer sikt 2,350 km, vegbredde 4,65 m, 7,50 m mellom fjellvegger Foto 6: 2,350 km, mot sør, 7,50 m mellom fjell på begge sider 2,600 km, fjell nært vegen ødelegger siktelinje Foto 7: 2,600 km, mot sør, dårlig siktelinje 4,500 km, dårlig sikt et par steder ved hytte 4,800 km, burde vært fylt ut i innersvingen 5,150 km, vegbredde 5,00 m 5,600 km, vegbredde 5,40 m, bredde mellom rekkverk 5,95 m 5,650 km, vegbredde 4,95 m, bredde mellom rekkverk 5,45 m 6,020 km, vegbredde 4,35 m, bredde mellom rekkverk 4,95 m

9 Foto 8: 6,020 km, mot nord, veldig smalt mellom rekkverkene; 4,95 m (se markeringskilt for 6 km t.h. for vegen) 6,650 km, vegbredde 4,85 m 6,700 km, vegbredde 4,60 m 8,750 km, vegbredde 5,10 m, bredde mellom rekkverk 5,60 m 8,850 km, vegbredde 5,10 m, bredde mellom rekkverk 5,75 m 9,350 km, vegbredde 5,30 m 10,640 km, vegbrede 5,05 m 10,650 km, ferist, vegbredde 5,90 m, bredde mellom gjerdestolper 6,20 m, ferista ligger skjevt på vegretningen og kan forårsake skrens når det er glatt (kjøretøyet beveger seg på skrå over ferista) Foto 9: 10,650 km, mot nord, ferist ligger på skrå i vegbanen Del av parsellen Smines Lund Uten å ha vært på befaring, kan vi ut fra lokalkunnskap konstatere at også del av parsellen Smines Lund, er av samme standard som parsellen Briksillan Salsnes. Denne trenger også en oppgaradering til Vegklasse H1. Dette gjelder først og fremst fra Hestøya ved enden av Hestøy bru og til der ny veg over Lund begynner (Båtstøskaret). HOVEDKONKLUSJON Fv769, parsellen Briksillan Salsnes er en delvis trafikkfarlig vegstrekning som bør utbedres. Vegen bør oppgraderes til Vegklasse H1 med en fast bredde på 5,50 m. Det samme gjelder del av vegparsellen Smines Lund. Dette mener vi bør gjennomføres som et trafikksikkershetstiltak så snart som mulig.

10 VEGEN VIDERE Med bakgrunn i denne rapporten, fergestatistikk, ulykkesstatistikk mm, bør det sammen med evt. samarbeidspartnere utarbeides en argumentasjonsrekke som skal benyttes i dialog med Nord-Trøndelag fylkeskommune som vegeier og bevilgende myndighet. VEDLEGG Kart Oversiktskart Briksillan Lund Delkart 1 5 Oversiktskart Fv769, parsellene Briksillan Salsnes og Smines Lund

11 Delkart 1: 0,000 til ca. 4,000 km

12 Delkart 2: ca. 4,000 6,000 km

13 Delkart 3: ca. 6,000 7,000 km

14 Delkart 4: ca. 7,000 9,000 km

15 Delkart 5: ca. 9,000 10,500 km

16 Fergestatistikk Hofles Lund Hofles Statens vegvesen Håndbok 157 og Håndbok V620 År Ant pbe ÅDT

17 ADRESSELISTE: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesordfører Pål Sæther Eiden, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik, Pb 2560, 7735 STEINKJER Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesråd for samferdsel Frode Revhaug, Pb 2560, 7735 STEINKJER Nord-Trøndelag fylkeskommune, Avd. for kultur og regional utvikling, Funksjonsleder samferdsel, v/ Terje Skrattdalsrud, Pb 2560, 7735 STEINKJER Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Arbeiderpartiet Jan Inge Kaspersen, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Høyre Erik Fløan, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Kristelig Folkeparti Åste Marie Land Lindau, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Framskrittspartiet Stein Arve Torgnesøy, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne Tommy Reinås, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Senterpartiet Tomas Iver Hallem, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Sosialistisk Venstreparti Torgeir Strøm, Pb 2560, 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune, v/gruppeleder for Venstre Marita Ramberg Røthe, Pb 2560, 7735 Steinkjer Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg i Nord-Trøndelag, Byavegen 21, 7737 STEINKJER Nærøy kommune, v/ordfører Steinar Aspli, 7970 KOLVEREID Vikna kommune, v/ordfører Amund Hellesø, 7900 RØRVIK Fosnes kommune, v/ordfører Trygve Sandvik, 7856 JØA Namsos kommune, v/ordfører Arnhild Holstad, 7800 NAMSOS Nærøy Næringsforening, v/bjarne Hopen, 7970 KOLVEREID Vikna Næringsforening, v/jahn Tharaldsen, 7800 RØRVIK Vegforum Trøndelag, v/ Ingveig Holand Wahl, Olav Tryggvasonsgate 24, 7011 TRONDHEIM Norges Lastebileier-Forbund, v/regionsjef Roar Melum, St. Olavsgt. 25, Postboks 7134, St. Olavs plass, 0130 Oslo Statens Vegvesen, v/avdelingsdirektør Magne Steiner Malmo, Byavegen 48, 7737 STEINKJER Alle oppførte adressater er kontaktet via e-post!