Riktig fôr mot grå stær Les mer side 5 >>> Rekrutterer nye havbruksforskere

Transkript

1 Nytt fra HAVBRUK HAVBRUK en næring i vekst Nr. 3 4/2013 Lukkede anlegg mot strømmen Les mer side 3 >>> Riktig fôr mot grå stær Les mer side 5 >>> Triploid laks i storskala Les mer side 7 >>> Rekrutterer nye havbruksforskere HAVBRUK har gjennom hele programperioden satset på forskerrekruttering. I toppåret 2009 var over 100 doktorgradsog postdoktorstipendiater knyttet til prosjekter i programmet. Stipendiatstillinger i prosjektene er viktig for å utdanne nye havbruksforskere. I utlysning av forskerprosjekter anmodes derfor søkerne sterkt om å inkludere stipendiater i prosjektene. Det betyr også at det utdannes nye forskere innenfor alle de tematiske områdene som programmet prioriterer. Doktorgradsstipendiater Post.doc.-stipendiater Kvinner Menn 2013 Kvinner Menn 2013 Siden 2006 har til sammen 82 nye stipendiater startet på doktorgradsarbeidet sitt i et nytt prosjekt i Havbruksprogrammet. Tilsvarende har 98 forskere som nettopp har disputert, fått postdoktorstipend i nystartede havbruksprosjekter. De to figurene viser hvor mange stipendiater, fordelt på menn og kvinner, som har vært tilknyttet programmet hvert år siden starten i Nedgangen i antall de siste årene reflekterer at programmet går mot slutten og at det startes færre prosjekter. Tallene for de første årene inkludert stipendiater som startet i det forrige Havbruksprogrammet. For å motvirke nedgangen i postdoktorstillinger mot slutten av perioden har programmet de siste to årene hatt egen utlysning av postdoktorstipendier. Stipendiatsamling på Holmen Fjordhotell 6. november. Fra venstre: Mehrdad Sobhkhez, Florian Sambraus, Marta Bou Mira, Eirill Ager-Wick, Sofie Charlotte Remø, Monica Hongrø Solbakken, Ida Marlen Strand og Kari Olli Helgesen. Stipendiatsamling I november inviterte programstyret doktorgradsstipendiatene til et eget seminar. De åtte stipendiatene som deltok, fikk her anledning både til å presentere prosjektet sitt for programstyret og administrasjonen i Forskningsrådet, til å diskutere faglige utfordringer med programstyret og stipendiatkolleger, og til å utveksle erfaringer seg imellom. I tillegg får de prosjektet sitt omtalt i dette nummeret av Nytt fra HAVBRUK. Hele nyhetsbrevet er denne gangen viet doktorgradsstipendiatenes arbeid.

2 Foto: Mari Solerød Sigve Nordrum Programstyreleder Nye forskere kommer Havbruksprogrammet satser på rekrutering av nye forskere ved å prioritere prosjekter som inkluderer stipendiater. Den kompetansen disse forskerne skaffer seg gjennom doktorarbeidet, vil være viktig for havbruksnæringen, forskningen og samfunnet i mange år framover. Det er en investering som vil gi god, langsiktig avkastning. I år var doktorgradsstipen diatene invitert til seminar i forbindelse med styremøtet i november. De leverte inspirerende og kunnskapsrike foredrag. I tillegg holdt de et høyt faglig nivå, var motiverte for oppgaven og positive og konstruktive å diskutere med. Mange av stipendiatene vil om noen år være sentrale og ledende forskere ved institutter og universiteter. De siste årene har vi lyst ut postdoktor-prosjekter som en mulighet for dem som vil kvalifisere seg videre mot faste forskerstillinger. Men ikke alle vil fortsette i akademia. Noen kommer ut på arbeidsmarkedet som høyt kompetent arbeidskraft. Det er rekrutter norske havbruksbedrifter, leverandører og forvaltning bør ønske velkommen til innsats for å styrke Norges posisjon som ledende sjømatnasjon. Dette nyhetsbrevet presenterer noen av doktorgradsstipendiatene og det arbeidet de holder på. Temaene er høyst relevante for både næring og forvaltning. HAVBRUK 2014 Vi håper å møte stipendiatene igjen allerede til våren da vi sammen med FHF og Frisk fisk arrangerer programkonferansen HAVBRUK 2014 i Tromsø. Denne gangen gangen retter vi søkelyset på havbruk i samfunnet. Sett av dagene ! Forenklet testen av lu Mattilsynets har allerede tatt i bruk Kari Olli Helgesens metode for å teste lakselusas resistens mot de vanligste behandlingsmidlene. Nå brukes den i Chile også. Salmon louse prevention and treatment (PrevenT) Kunnskapsplattform for bekjempelse av lakselus innenfor epidemiologi, genetikk og genomkartlegging, resistens og vaksineutvikling. Prosjektperiode: Prosjektledelse: Havforskningsinstituttet Våren 2012 ble oppdrettsnæringa presentert for en ny, enkel resistenstest som i løpet av 24 timer ga svar på hvilket avlusingsmiddel som ville gi best resultat. Resistenstesten var utviklet på bakgrunn av et såkalt bioassay utviklet av doktorgradsstudent Kari Olli Helgesen ved Norges veterinærhøgskole. Denne type tester fantes også fra før, men jeg ønsket å forbedre og forenkle metoden. For meg var det viktig at testen kunne gjennomføres med færre lus enn tidligere, med færre konsentrasjoner av medikamenter og at det skulle være mulig å validere testresultatene mot de reelle effektene av behandlingen, forklarer hun. Utføres på merdkanten Testen, som ble utført i glassflasker ute på det enkelte oppdrettsanlegget, ble godt mottatt av både næringsaktører og myndigheter. I år benytter Mattilsynet Helgesens metode i sin luseovervåking. Forskeren håper resultatene fra innrapporterte lusetall før og etter behandling kan bidra til å validere bioassayet. Men hun frykter at endringene i avlusingsregimet de siste årene kan gjøre valideringen vanskeligere. Avlusing gjøres i dag gjerne med høyere dosering, eller med en miks av medikamenter. Det betyr muligens at resultatene fra årets avlusinger ikke kan benyttes direkte, siden assayet ble utviklet med tanke på bruk av tre ulike, og «rene» avlusningsmidler, sier Olli Helgesen. 2

3 Lukkede anlegg utfordrer naturkreftene For å møte utfordringer knyttet til lakselus og forurensing, er det foreslått å erstatte den tradisjonelle oppdrettsnota med goretex-lignende oppdrettsposer. Det utfordrer sterke naturkrefter. seresistens Like resistent i Chile Problemene med lakselus er ikke særnorsk. Langs den chilenske kysten er vekstvilkårene for parasitter gode, og laksemerdene ligger tett. Helgesens resultater har derfor vært interessante for oppdrettsnæringa i Chile, som ikke har hatt noen tradisjon for resistensundersøkelser. I desember i fjor reiste jeg over til Chile og satte opp et enkelt laboratorium. Resultatene av målingene vi gjorde, viser at den chilenske lakselusa er minst like resistent som den norske, sier Helgesen. I tillegg til å ha utviklet sitt eget 24-timers bioassay, har Helgesen jobbet med å finne de genetiske årsakene til at lusa er resistent. Deler av dette arbeidet er med som underlag til Patogens nye DNA-baserte resistenstest, som nå er patentert. Kari Olli Helgesen Lakselusa som her plukkes av laks i Chile, viser at resistensproblemene er økende også på den sørlige halvkule. Foto: Kari Olli Helgesen Allerede testes det ut nye typer oppdrettsmerder, som fysisk skal skille oppdrettslaksen fra omgivelsene rundt merden. Ved å lukke laksen inne og pumpe inn sjøvann fra dypet, er målet å hindre den fryktede lakselusa fra å slå seg på fisken. Samtidig vil et lukket system gi økt kontroll med miljøet inne i posen, og med utslipp fra oppdrettsanleggene. Dette vil være bra både for fisken og miljøet. De lukkede merdene som nå testes ut, er i praksis store poser i goretex-lignende materiale som forankres som tradisjonelle anlegg. Så langt fins det lite kunnskap og erfaring om hvordan sjøkreftene virker på denne type anlegg. Sivilingeniør Ida Marlen Strand ved NTNU tar nå doktorgrad på dette temaet. Siden disse merdene er tettere enn den tradisjonelle oppdrettsnota, er det lett å forstå at strøm og bølger vil virke annerledes på lukkede anlegg, sier Strand. Overraskende resultater For å unngå kollaps må kreftene på konstruksjonen begrenses. Et foreslått tiltak har vært å senke fyllingsgraden i posen, ut i fra en teori om at større fleksibilitet vil redusere strømmens virkning på posen. Dette er testet ut i eksperimenter ved å dra en delvis fylt plastpose gjennom vann. Resultatene er overraskende. Eksperimentene viser det stikk motsatte av det vi trodde: Kreftene fra strøm kan flerdobles dersom vi reduserer fyllingsgraden, sier Strand. External Sea Loads and Internal Hydraulics of Closed Flexible Cages Prosjektperiode: Prosjektledelse: SINTEF Fiskeri og havbruk AS Avstivinger av oppdrettsposer har gitt Ida Marlen Strand både positive resultater og nye overraskelser og utfordringer. Foto: Zsolt Volent Tester alternativer Hovedårsaken ligger i oppdrettsposens utforming, som så langt har hatt samme form som den tradisjonelle oppdrettsnota. Vannstrømmen endrer den goretexlignende dukens form og skaper et «større segl» som gir strømmen enda mer å ta tak i. For å motvirke deformeringen, har vi gjort forsøk med å avstive posen. Det ga noen positive resultater, men også nye overraskelser og utfordringer. Fortsatt er det mye arbeid som gjenstår før vi har en god nok modell for å beregne kreftene disse nye posene utsettes for, sier sivilingeniøren. 3

4 Vil effektivisere bærekraften i lakseoppdrett De marine fôrråstoffene erstattes i stadig større grad av plantebaserte råstoffer. Fins det en grense for hvor mye vegetarkost laksen tåler? Marta Bou Mira kan finne svarene. Mens den norske lakseproduksjonen om lag doblet seg fra 2000 til 2010, har fôrindustriens tilgang på fiskemel og fiskeolje blitt redusert. Det har ført til en dramatisk endring i sammensetningen av laksefôret, som tidligere ble basert på marine råstoffer. Ifølge en Nofima-rapport ble laksen i 2010 servert nærmere 50 prosent planteproteiner og planteoljer. I dag er innholdet av vegetabilske råstoffer enda høyere, og mer kan det bli. Vil finne laksens tålegrense Så langt ser det ut til at økningen i andelen vegetabilske oljer i det norske laksefôret fungerer greit i forhold til vekst. Men vi ser at mengden av de gode, marine fettsyrene i laksekjøttet er i ferd med å bli redusert, sier Marta Bou Mira ved Nofima. Hun skal gjennom sitt doktorgradsarbeid forsøke å finne ut hvor grensen går for bruk av vegetabilske oljer i laksefôret. Jeg håper å kunne dokumentere minimumskrav til omega-3 fettsyrer i fôr som brukes i moderne, kommersiell oppdrettsindustri. Målet er at minimumskravene skal sikre god vekst og kjøttkvalitet, uten å gå på bekostning av fiskevelferden, sier Bou Mira. Fakta om hovedprosjekt Minimum requirements for omega-3 fatty acids in modern production of Atlantic salmon Prosjektperiode: Prosjektledelse: Nofima Marta Bou Mira Langtidsforsøk Marta Bou Mira gjennomfører nå et langtidsforsøk, der hun følger laksens utvikling fra den er 40 gram til den er 3 4 kilo. Mens fisken er fra 40 til 400 gram, testes det hele 14 forskjellige dietter med ulikt innhold av marine fettsyrer (såkalte essensielle fettsyrer, EPA og DHA). Fisk fra 1 til 4 kilo skal testes med tre ulike dietter. På denne måten håper vi å kunne fastslå minimumsbehovene for de essensielle fettsyrene på de ulike sjøstadiene hos laksen. Det å kunne følge fisken over så lang tid, gjør oss også i stand til å forstå og oppdage tidlige symptomer på EPA- og DHA-mangel, sier Bou Mira. Hun mener forskningsprosjektet kan bidra til å sikre at fôrindustrien utnytter fôrråstoffene så effektivt som mulig, samtidig som nivåene av marine fettsyrer er høye nok til å sikre fiskevelferden. Kunnskapen vil bidra til å styrke både effektiviteten og bærekraften i den norske havbruksnæringen, sier Bou Mira. Godt syn Plantebasert fôr og sterkt vekstfokus fører sammen med høye sjøtemperaturer til at flere oppdrettslaks utvikler grå stær. Dette er en lidelse vi kan gjøre noe med, fastslår Sofie Charlotte Remø. 4

5 Linsa til smolten blir sjekket for grå stær hos «øyelegen». Øyelidelsen kan forebygges gjennom fôrtilsettinger. Foto: Sofie Charlotte Remø gir god matlyst Sofie Charlotte Remø Forskeren fra NIFES tar doktorgrad på øyesykdommen som kan gi laksen så dårlig syn at den får problemer med å finne fôret. Grå stær (katarakt) fører til at linsa blir mindre og mindre gjennomsiktig. Lidelsen forårsakes av mangel på aminosyren histidin, bruk av planteoljer i fôret, rask vekst og høye vanntemperaturer. For å hindre utvikling av grå stær etter at laksen blir satt ut i sjøen, trenger den mer histidin enn det den trenger for å vokse. Hittil har histidinnivåene i laksefôr vært basert på behovet for vekst. Grå stær kan forebygges som velferdsproblem i lakseoppdrett ved å øke mengden histidin i fôret, sier Sofie Charlotte Remø. Planteoljer kan påvirke gener Laksen trenger ekstra histidin for å bygge opp nivået av N-acetyl-histidin (NAH) i linsa. NAH motvirker katarakt ved å fungere som antioksidant i tillegg til å regulere væskebalansen i linsa (osmolytt). Remø har også undersøkt om økt bruk av planteoljer i laksefôret og høyere sjøtemperaturer øker risikoen for utvikling av grå stær. Lakselinsa blir i liten grad påvirket av om fôret inneholder plantefett eller marint fett. Men planteoljene påvirker gener i linsa som regulerer forsvaret mot grå stær, forklarer Remø. Mer plantebasert fôr kan føre til at laksen lettere utvikler lidelsen som følge av ytre påvirkninger, som høye sjøtemperaturer. Det må mer forskning til for å finne ut hvor stor risikoen er. Mer katarakt med klimaendringer Fisk er vekselvarme. Sjøtemperaturen påvirker derfor både stoffskifte og vekst. De siste årene er det registrert sammenhengende perioder med temperaturer på over 18 grader flere steder på Vestlandet og Sørlandet. I slike perioder må fisken bruke mer av Local effects of global warming: Effects of period of higher temperature than the normal range for Atlantic salmon Prosjektperiode: Prosjektledelse: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) fôret den spiser til vedlikehold i stedet for til vekst. Behovet for histidin er høyere i sjøvann enn i ferskvann. Nok histidin er spesielt viktig ved høye temperaturer, sier Remø. Forsøkene hennes viser at smolt utvikler grå stær svært raskt dersom histidintilførselen i fôret blir for liten. I løpet av en måned i sjøvann utviklet 70-grams forsøksfisk så alvorlig katarakt at den ville hatt problem med å finne fôret og vokst til slaktestørrelse. Ørret klarer å produsere mer NAH enn laks, og er ikke tilsvarende utsatt for øyelidelsen ved økte sjøtemperaturer. 5

6 Torsken en hemmelighetsfull avviker Oppdrettsnæringen kan få helt nye vaksiner, dersom Monica Hongrø Solbakken klarer å avsløre torskens alternative måter å takle infeksjoner på. Monica Hongrø Solbakken Så langt har lave priser på villfanget torsk gjort torskeoppdrett lite lønnsomt. Men også kostbart fôr, sykdom og høy dødelighet har vært utfordrende. I 2011 påviste norske forskere at torskens immunforsvar er vesentlig forskjellig fra det man kjenner hos blant annet laks. Den mangler for eksempel en undergruppe av de såkalte T-cellene, hvite blodlegemer som er viktige for produksjon av spesifikke antistoffer og som er avgjørende for immunforsvarets hukommelse. Torsken har dermed ikke de mekanismene som med suksess er utnyttet til vaksineringsprogrammer for laks. Til tross for torskens tilsynelatende mangelfulle immunforsvar, klarer den seg likevel godt mot en rekke sykdommer. Monica Hongrø Solbakken tar utgangspunkt i torskens avvikende immunforsvar i sitt doktorgradsarbeid ved Universitet i Oslo. Jeg ønsker å finne ut om torsken bruker alternative strategier i sin bekjempelse av sykdom, sier Hongrø Solbakken som til daglig jobber ved CEES Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo. Sammen med Marit Seppola og Helene Mikkelsen ved Nofima i Tromsø studerer hun spesielt hvordan torskens immunsystem reagerer på bakteriesykdommen francicellose og virussykdommen vibriose. Begge sykdommene er registrert på oppdrettstorsk. Etter vaksinering mot vibriose er det observert økt beskyttelse hos oppdrettstorsk. Det er svært interessant å finne svar på om og hvordan vaksinering kan virke på torsk, når den mangler sentrale komponenter i det adaptive immunforsvaret, altså det systemet som gjør at kroppen kan skreddersy forsvar mot sykdommer, forteller Hongrø Solbakken. Hongrø Solbakken vil gjennom sitt arbeid bidra til økt innsikt om hvordan torsken organiserer sitt sykdomsforsvar. Kunnskapen vil kunne brukes av oppdrettsnæringen i framtida, og kan blant annet danne grunnlag for nye måter å forebygge sykdommer på. Francicellose gir kroniske betennelsesknuter i torskens organer. Foto: Rama Bangera, Nofima AS, Tromsø Dersom konklusjonen blir at torsken ikke kan vaksineres, må vi benytte oss av preventive tiltak og behandling. Det kan i verste fall bety at torskeoppdrett blir vanskelig på grunn av smittefare fra villfisk og bakterier som naturlig finnes i sjøen, forklarer hun. I beste fall finner vi at torsken har et alternativt system vi kan utnytte, slik at det kan utvikles nye og virksomme vaksiner, sier Hongrø Solbakken. Translating the cod genome for aquaculture Prosjektperiode: Prosjektledelse: Universitetet i Oslo Baner vei for mer effektive vaksiner Mehrdad Sobhkhez kloner ørsmå molekyler for å avsløre virusenes skumle strategier. Mehrdad Sobhkhez Mehrdad Sobhkhez tar sin doktorgrad ved Norges fiskerihøgskole, UiT Norges Arktiske Universitet, hvor han siden 2009 har studert hvordan laksens immunforsvar virker ved virusinfeksjoner, det såkalte antivirale immunforsvaret. Studiene viser at laks og pattedyr har de samme immunresponsene. Interferoner, proteinene som uttrykkes i verten ved en virusinfeksjon, er selve «påbryteren» for virusforsvaret. Det er kjent at virus muterer for å unngå at verten utløser immunresponser. Doktorgradsarbeidet til Mehrdad Sobhkhez har som mål å avsløre virusenes hemmeligheter. Spesielt inngående har han studert hvordan signalmolekyler som bidrar til å utløse de riktige antivirusproteinene opptrer, og hvor i laksen de utløser immunresponser. Kloning av disse molekylene gir oss verktøy til å forstå virusenes strategier for å omgå fiskens immunforsvar, sier Sobhkhez. Platform for Viral Aquamedicine Prosjektperiode: Prosjektledelse: Veterinærinstituttet 6

7 Forsker under høytrykk Fem minutter og en trykktank. Det er alt du trenger for å lage steril oppdrettslaks. Florian Sambraus kan løse ett av de store stridsspørsmålene rundt norsk lakseoppdrett. I løpet av de siste 10 årene har mer enn tre millioner oppdrettslaks rømt fra anlegg langs Norskekysten. Det har ført til bekymring for at oppdrettslaksen skal gyte i norske elver og true villaksen. Florian Sambraus Stadig flere peker på bruk av triploid steril laks som den beste løsningen for norsk oppdrettsnæring. 640 atmosfærers trykk Det er enkelt å lage steril laks. En halvtime etter at rogna er befruktet, plasseres den i et trykkammer hvor trykket skrus opp til 9500 psi. Trykket tilsvarer drøyt 640 ganger det gjennomsnittlige lufttrykket ved havnivå. Fem minutters trykkbehandling av rogna er nok til at laksen beholder to kromosomsett fra mor, og blir steril. Normalt skilles ett kromosomsett ut av egget etter befruktning, men det høye trykket forhindrer dette. - Dette er en enkel og fin måte å produsere steril laks, og har ingenting med genmodifisering (GMO) å gjøre. Produksjon av triploider er allerede vanlig praksis i fruktproduksjon, østers og regnbueørret, forklarer doktorgradsstudent Florian Sambraus ved Havforskningsinstituttet. Metoden med trykkbehandling av rogn er i dag den eneste måten å sikre produksjon av steril laks på i industriell skala, mener han. Florian Sambraus mener at triploidene kan være et viktig bidrag til å redusere miljøpåvirkningen av lakseoppdrett. Solving bottlenecks in triploid salmon production a way to strengthen the sustainability of the salmon aquaculture industry Periode: Prosjektledelse: Havforskningsinstituttet Vanlig stamfisk med gode egenskaper for oppdrett, kan benyttes til triploidproduksjon. Foto: Florian Sambraus Etter fem minutter i et slikt trykkammer, utvikler lakserogna seg til steril laks. Foto: Florian Sambraus Triploidene kan selvsagt også rømme fra merdene og ta seg opp i elvene. Men den vil ikke være i stand til å formere seg, og kan dermed ikke påvirke villaksen genetisk, sier Sambraus. Trenger stabile forhold Gjennom doktorgradsstudiet skal Sambraus forsøke å løse falskehalsene for industrielt oppdrett av triploider. Selv om det er enkelt å lage triploider, er det mer enn bare forplantningsevnen som skiller dem fra vanlig oppdrettslaks. Stoffskiftet hos triploidene skiller seg fra diploidene (vanlig forplantningsdyktig oppdrettslaks). De får lettere ryggdeformiteter, og de tåler dårligere endringer i blant annet vanntemperatur, forklarer Sambraus. Han har spesielt undersøkt hvordan triploider takler ulike vanntemperaturer, og om tilpassede dietter kan redusere problemene knyttet til deformiteter. I forsøk med både 300 grams postsmolt og 2,3 kilos voksne fisk i sjøvann, viser resultatene at den triploide sterile laksen både spiser og vokser bedre enn vanlig i laks ved temperaturer opp til 9 grader. Ved 12 grader har triploider og diploider lik appetitt, mens triploider har lavere appetitt ved høyere temperaturer. Forskningen viser samtidig at utfordringene knyttet til misdannelser sannsynligvis kan løses gjennom å utvikle spesialfôr for triploider, sier Sambraus. Sterilt er sunnere? Hvorvidt forbrukeren ønsker at oppdrettslaksen de kjøper i butikken skal være steril eller formeringsdyktig, har Sambraus ingen klar formening om. Men han tror triploider kan markedsføres med en sunnhetsfordel. Kjøttet fra steril laks vil nemlig inneholde mer av de gode fettsyrene, fordi den ikke bruker energi til kjønnsmodning. 7

8 B Tar kontroll over kjønnsmodningen Studier av en tre centimeter lang japansk risfisk, kan gi utsatt kjønnsmodning hos oppdrettslaksen. Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: Telefaks: Utgiver Norges forskningsråd HAVBRUK en næring i vekst Eirill Ager-Wick 8 Differential neuroendocrine regulation of follicle-stimulating hormone and luteinizing hormone in Atlantic cod and GFP-transgenic medaka Prosjektperiode: Prosjektledelse: Norges veterinærhøgskole For tidlig kjønnsmodning hos oppdrettsfisk hemmer veksten, reduserer kjøttkvaliteten og kan i verste fall føre til mer sykdom og økt dødelighet. Oppdretterne ønsker derfor i størst mulig grad å ha kontroll på puberteten. Men pubertet er komplisert, også hos fisk. Forskerne vet lite om hva som trigger kjønnsmodningen både hos pattedyr og fisk. Eirill Ager-Wick bidrar gjennom sitt doktorgradsarbeid med ny kunnskap om hvilke gener som har størst betydning for pubertetsutviklingen hos fisk. Hun tegner også et tydeligere bilde av hvordan disse genene utløser produksjon av hormoner i hypofysen. Det er hormonene som setter i gang kjønnsmodningen. Ager-Wick jakter derfor på de faktorene som regulerer hormonproduksjonen. I studien har hun brukt medaka, en 2-3 cm lang fisk som blir kjønnsmoden i løpet av bare tre måneder, og som har et godt kartlagt genmateriale. Fra før av vet man at follikkelstimulerende hormon (Fsh) og luteniserende hormon (Lh) er de to viktigste hormonene for pubertetsutviklingen, men forskerne vet lite om hvordan disse hormonene reguleres. Ager- Wick har derfor hentet ut Lh-produserende celler fra hypofysen til både ikke-kjønnsmoden og kjønnsmoden fisk, og studert det totale genuttrykket i disse cellene. Det har gitt Ager-Wick mulighet til å identifisere de genene som ser ut til å ha aller størst betydning for pubertetsutviklingen. De Lh-produserende cellene øker både i størrelse og antall under kjønnsmodningen. Vi ser at disse cellene har et høyt utrykk av gener som trigger produksjonen av de ulike hypofysehormonene, sier Ager-Wick. Hun ønsker nå å forske videre på genene som styrer pubertetsutviklingen hos hannlaks. Jeg ønsker også å undersøke om det finnes gener hos laksen som bidrar til utsatt kjønnsmodning. Dersom det er tilfelle, kan man utnytte dette i avlsprogrammer og i framtiden få oppdrettslaks som kjønnsmodnes senere, sier Ager-Wick. Koordinator Kjell Emil Naas Tlf , ken@forskningsradet.no Kommunikasjonsrådgiver Anne Ditlefsen Tlf , adi@forskningsradet.no Konsulent (abonnementskontakt) Ellen Gjøsteen Tlf , eg@forskningsradet.no Tekst: Prosesskompetanse, Anne Ditlefsen Layout: Melkeveien designkontor Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 450 HAVBRUK en næring i vekst Havbruksprogrammet skal bidra til videre utvikling av laksenæringen utvikling av nye arter i oppdrett nye former for oppdrett i en bærekraftig produksjon videre utvikling av relevant leverandørindustri HAVBRUK samler og forsterker forskningsaktivitetene rettet inn mot havbruk. Det er utarbeidet planer som grunnlag for søknader til programmet.