Miljø eller ikke miljø - et være eller ikke være

Transkript

1 Miljø eller ikke miljø - et være eller ikke være Jan-Eirik Angell Killie Universitetet i Tromsø

2 Miljøeffekter av havbruk Hva har skjedd på 25 år - er miljøsituasjonen i dag sammenlignbar med situasjonen for 25 år siden Forurensing og utslipp Sykdom og parasitter Rømming Universitetet i Tromsø 2

3 . plankebiter og isoporklosser Universitetet i Tromsø 3

4 . 157 meter i omkrets fisk i ei merd Universitetet i Tromsø 4

5 . fra spissa til katamaran Universitetet i Tromsø 5

6 . stål, plast og betong Universitetet i Tromsø 6

7 Teknologien satte begrensninger for å kunne ta i bruk de gode lokalitetene Lokalitetene preget av: Lite eksponert Liten dybde Lite gjennomstrømming Sedimentering under merdene Universitetet i Tromsø 7

8 Erfaring anno 1985 I et miljø som kollapser florerer sykdom Sykdommene Vibriose, Hitrasyke, Bremnessyndromet (ILA) og furunkulose Sykdom overføres mellom naboanlegg og mellom generasjoner Døfisk blir ofte dumpet på lokaliteten eller råtnet i bunnen av merden Fôrspill og fekalier skaper miljøbomber under merdene Slakting utbløding på merdkanten. Blodvann, prosessvann og slakteavfall blir dumpet ubehandlet. Stort forbruk av antibiotika skaper multiresistens problemer, spres til villfisken og hemmer nedbryting av bunnsediment under merdene. Lakselus blir et stort problem i anleggene Universitetet i Tromsø 8

9 Forskningen bringes på banen forskningsbasert kunnskap Frisk fisk ( ) NFF, FOS, NFFR og NLVF Helse og miljø Diagnostikk, epidemiologi, behandling og hygiene Immunologi, vaksinasjon, sykdomsutvikling og sykdomsgenetikk Miljøvirkninger av havbruk ( ) NFFR, NFF Bunnslam under oppdrettsanlegg Medisiner og kjemikalier Rømming (omfang, atferd, gytesuksess, genetisk påvirkning) Sykdomssmitte fra oppdrett til villfisk Universitetet i Tromsø 9

10 Resultater og effekter Fiskehelse Fiskehelseforskning får et kraftig oppsving Vaksineindustri etableres i Norge Fiskehelsetjenester starter langs kysten Fiskehelseforvaltning utvikles Utdanning av Fiskehelsebiologer starter (1989) Kunnskap om fiskesykdommer blir allemannseie Næringen begynner å ta sykdom og parasitter på alvor Miljø og teknologi Miljø- og teknologiforskning Konsulentbedrifter etableres MOM NYTEK Sertifisering av anlegg Kunnskap om miljø og miljø effekter blir allemannseie Næringen begynner å ta miljø på alvor Universitetet i Tromsø 10

11 forebygging Daglig døfiskopptak Sanitetsslakting Oppsamling av slakteavfall og blodvann Biomassetetthet i merdene Brakklegging av lokaliteter Generasjonsadskillelse Avstandsbestemmelser Forbyggende helsearbeid Vaksinering Fiskehelsebiologer Forskningsbasert kunnskap Universitetet i Tromsø 11

12 . full av antibiotika???? I 1987 ble det brukt mg per tonn produsert laksekjøtt Til produksjon av 1 tonn kjøtt brukes det i dag: Laks 1 mg Gris 5 mg Sau 26 mg Storfe 29 mg Fra å være verst til å bli best Universitetet i Tromsø 12

13 vaksiner løser miljø problemer Universitetet i Tromsø 13

14 . et stikk og ut i verden Universitetet i Tromsø 14

15 . fastsittende eller bevegelig Lakselus er en uløst utfordring Fiskehelsestudenter lærer lusetelling på Frøya Universitetet i Tromsø 15

16 Utviklingen de siste 25 årene Teknologi Lokaliteter Sykdomsforebygging - vaksiner Kunnskap Holdninger Offentlig regulering og kontroll Standardisering og sertifisering Universitetet i Tromsø 16

17 Chile starter nå med å organisere etter norsk modell Universitetet i Tromsø 17

18 All Chilensk laks produseres på et område tilsvarende ca. 8 ganger Senja Chiloe: km 2 Senja:1586 km 2 Universitetet i Tromsø 18

19 Utfordringer fremover - bærekraft i alle ledd - Fiskehelse (lakselus og nye sykdommer) forebygging, vaksiner og nye behandlingsstrategier Dyrevelferd økt fokus Fôrressurser nye fôrkilder, bærekraftig høsting, etikk og sporbarhet Rømming påvirkning på ville bestander Universitetet i Tromsø 19

20 Økosystembasert forvaltning Utfordringer bærekraft i alle ledd - Ny metodikk for overvåkning og kontroll av rømming molekylærbiologiske metoder Teknologi økt oppdrett i ytre kyststrøk krever teknologiutvikling og rømmingssikre anlegg Klimaendringer mange store spørsmål Kampen om arealene fiske, transport, turisme, energiproduksjon til havs, rekreasjon, olje/gassaktivitet i kystsone Nye arter torsken en ny utfordring Universitetet i Tromsø 20

21 Takk for oppmerksomheten Universitetet i Tromsø 21