Landbruksplan

Transkript

1 Landbruksplan Rissa skal være den naturlig ledende landbrukskommunen i Sør-Trøndelag. Vi har et stort og mangfoldig produksjonsmiljø som tar i bruk ny teknologi og ligger i forkant av utviklinga i landbruket. Dette skal gi oss grunnlaget til fortsatt å være blant de største innen melk, storfekjøtt og fjørfe. Det er et mål å opprettholde vår høye andel av økologisk produksjon, samt være kreative med tanke på nye landbruksrelaterte produksjoner. Rissa skal være Trøndelags matfat. 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord Organisering Formål Status Arealgrunnlag Jordbruk Husdyrbruk Skogbruk Tilleggsnæringer Verdiskaping Bruken av arealene ressursbevaring og levende bygder Mål for utvikling av landbruket Nasjonale mål Regionale mål Lokale mål Rissa Utvikling KF Rammebetingelser Utviklingstrekk Virkemidler Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Utfordringer, tiltak og prioriteringer Økonomiske prioriteringer Utfordringer og tiltak Prioriterte satsingsområder i Gjennomførte tiltak i Prioriterte satsingsområder i Referanseliste Vedlegg

3 1 Forord 1.1 Organisering Landbruksplanen er en kommunedelplan og revideres hvert 4. år. Rissa kommune har hatt landbruksplan siden 1996 og det er Rissa Utvikling KF som har ansvaret for revidering av landbruksplanen. Forslaget til landbruksplan sendes ut på høring før behandling i styret i Rissa Utvikling KF og endelig godkjenning i kommunestyret. Landbruksplanen har blitt brukt aktivt av kommunen, ved anbefalinger av utbyggingssøknader og ved oppstart av prosjekter. Det henvises i mange sammenhenger til hva som ble vedtatt i landbruksplanen Et av hovedmålene var å øke jord- og skogbruksfaglig kompetanse i landbruksforvaltningen, det er oppnådd ved nyansettelser og økte stillingsprosenter. Fra næringa ser man at satsingen på økologisk landbruk har hatt en positiv effekt. Dette viser seg ved at andelen søkere om produksjonstilskudd som driver økologisk har økt fra 10 % i 2003 til 19 % i En arbeidsgruppe er utnevnt for å revidere landbruksplanen for perioden Arbeidsgruppen består av Jostein Stranden (Rissa Bondelag), Johnny Foss (Stadsbygd Bondelag) og Kari Åker (Rissa Skogeierlag) fra faglagene, Trine Bjørnerås (sekretær), Tore Solli og Olbert Aasan fra Rissa Utvikling KF og Rune Schei, leder i Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø (HLTM). Det vil bli foretatt en årlig rullering av tiltaksplanen (punkt 6.2) i planperioden. Årlige prioriterte satsingsområder vil bli oversendt til kommunestyret fra kontaktmøtene med landbruksorganisasjonene. 1.2 Formål En landbruksplan skal fungere som et forvaltnings- og styringsverktøy for kommunen som landbruksmyndighet. Rissa Utvikling tar seg av landbruksrelaterte forvaltnings-, utviklings- og prosjektoppgaver i kommunen. Formålet med landbruksplanen for Rissa kommune er å bruke den som et redskap og beslutningsgrunnlag for utvikling og prosjekter innen landbruket. Landbruksplanen vil vise prioriteringer av økonomiske virkemidler. For næringa skal landbruksplanen være en rettesnor som viser hva kommunen ønsker å satse på, og hvilke tiltak som settes inn for å løse de forskjellige utfordringene i landbruket. Brukerne har også et ansvar for å bidra til å løse utfordringer og problemstillinger i landbruket i Rissa, sammen med kommunen. 3

4 2 Status 2.1 Arealgrunnlag Rissa kommune er 623 km 2 stort, det vil si dekar. Tabell 1 viser antall søkere om produksjonstilskudd og gjennomsnittlig areal per bruk. I følge tabell 3 var jordbruksarealet i kommunen på dekar i 2011, og vi kan se av tabell 2 at produktivt skogareal var dekar i Tabell 1: Gjennomsnittlig jordbruksareal per bruk som søker produksjonstilskudd. Søkere prod.tilsk. Areal per bruk Tabell 2: Skogarealer og gjennomsnittlig areal per skogeier i Antall skogeiere Totalt skogareal Areal per eier Trebevokst areal Trebevokst areal per eier Produktivt areal Produktivt areal per eier da 966 da da 463 da da 277 da 2.2 Jordbruk Antall søknader av produksjonstilskudd har gått ned, fra 310 søknader i 2003 til 218 søknader i 2011 (tabell 3). Det totale jordbruksarealet varierer noe, da både gjengroing, nydyrking og justeringer av kart etter oppdaterte flyfoto vil ha påvirkning på tallene. Fordelingen av vekster viser en nedgang i arealer brukt til eng og beite og en økning av kornarealer. Videre viser tabell 3 en reduksjon i arealer brukt til veksthus og potet, en økning av belg-/oljevekster og liten endring i arealer brukt til grønnsaker og bær. Tabell 3: Antall planteprodusenter (økologisk i parentes) og dekar jordbruksareal fordelt på vekster. Plante prod. (økol) Eng og beite Annet grovfôr Korn Potet Grønn saker Vekst hus Bær Belg/olje vekster Totalt areal* (30) (41) (44) (41) *Inkluderer jordbruksareal ute av drift. Tabell 4 viser en økning av økologisk areal brukt til både korn, grønnsaker/potet og eng/beite. Antallet økologiske planteprodusenter har økt fra 2003 til 2007, men ikke fra 2007 til Prosentandelen økologiske planteprodusenter har derimot økt. Tabell 4: Antall planteprodusenter og bruk av jord fordelt på konvensjonelt og økologisk drift. Ant. planteprod. Korn, daa Potet, grønnsaker, bær, daa Eng og beite, daa Konvensj. Øko Konvensj. Øko Konvensj. Øko Konvensj. Øko

5 2.3 Husdyrbruk Vi ser av tabell 5 at antall husdyrbruk har gått ned fra 246 bruk i 2003 til 167 bruk i Når det gjelder melkebruk er antallet mer en halvert siden Antallet bruk med ammeku har gått en god del ned, mens slakte-/avlsgris varierer noe. Bruk med fjørfe har en svak reduksjon, mens antall bruk med sau er den eneste produksjonen som har økt i antall. Tabell 5: Antall husdyrbruk og fordelingen mellom produksjoner (økologisk i parentes). Antall Antall husdyrbruk Melkebruk Ammeku Slakte- /avlsgris Sauebruk Fjørfe Andre produksj.* Søkere prod.tilsk (4) 59 (4) (5) 51 (3) (8) 37 (3) *Andre produksjoner vil si husdyrbruk med hest, kanin, geit og/eller lama. 2.4 Skogbruk Skogbruksnæringen er en svært viktig næring i Midt-Norge, og tilgangen av lokalt virke er av betydning for skogindustriens framtid i regionen. I tillegg til inntekter til skogeieren er ressursen lokalt avgjørende for sagbruksvirksomhet og biobrenselanlegg. Et aktivt skogbruk er i tillegg et svært effektivt klimatiltak. Vi ser av figur 1 at avvirkningen i Rissa har variert noe, og at det er en positiv trend de senere årene Figur 1: Avvirkning i Rissa kommune, i m 3. Foryngelse av avvirkede arealer i Rissa må i all hovedsak baseres på planting. Tilplantet areal bør derfor omtrent tilsvare avvirket areal. Vi ser av figur 2 at plantingen henger noe etter avvirkningen de siste årene, men det er en positiv oppsving av plantinger i En mindre del av nyetableringene kan baseres på naturlig foryngelse forutsetningen er da at naturgitte forhold og hogstføring er slik at det er muligheter for å lykkes med naturlig foryngelse. 5

6 Figur 2: Skogplanting i Rissa kommune, i antall planter. Aktiviteten når det gjelder ungskogpleie er variabel. Figur 3 viser en trend med at ryddet/avstandsregulert areal har avtatt de siste årene, og det er sannsynligvis et etterslep når det gjelder stell av ungskogfeltene. God ungskogpleie er viktig for kvaliteten på framtidsskogen Figur 3: Ungskogpleie i Rissa kommune, i antall dekar. 6

7 2.5 Tilleggsnæringer Tilleggsnæringer omtales som bygdenæringer 1 i landbruksmeldingen, og vil si at man driver næringsutvikling som er basert på ressursene i landbruket. I Rissa kommune har man gårder som driver med Inn på tunet, utleie av fiske, produksjon av ved, leiekjøring, salg av kunst og håndverk, gårdssalg og noen har inntekt fra hyttetomter. Samlet verdiskaping av bygdenæringene er vanskelig å tallfeste. For mange brukere betyr bygdenæringene mye for driftsgrunnlaget på bruket. 2.6 Verdiskaping I figur 4 kan vi se at verdiskapingen i kroner i Rissa er størst for melkeproduksjon, og kjøttproduksjon er like bak. Utviklingen fra 2003 viser en tydelig økning i verdiskaping innen melk, kjøtt og korn (selv om tallene for korn i 2011 ikke er endelige). Skog viser en svak økning, mens grønt viser nedgang i verdiskaping. For detaljert tallgrunnlag, se tabell 8 i vedlegg Melk Kjøtt Korn* Grønt Skog Figur 4: Verdiskaping i landbruket i Rissa for 2003, 2007, 2011 i kroneverdi. *ikke endelige tall for Bygdenæringer: utleie av jakt og fiske, andre naturbaserte reiselivstilbud, overnatting, produksjon og salg av matspesialiteter, servering på gården, ulike opplevelses- og kulturtilbud, salg av kunst og håndverk, vann- og vindkraftproduksjon, inntekt fra hyttetomter, fiskeoppdrett, fiskeri, mineralutvinning, vedproduksjon, gårdssalg, utleie av lokaler og lager, helse- omsorgs- og avlastningstilbud, organisert bygdeservice, kurs, barnehage, skolerelaterte tjenester, rådgiving, regnskapsføring, konsulenttjenester, leiekjøring, slått, brøyting, strøing m.fl. 7

8 3 Bruken av arealene ressursbevaring og levende bygder Jordbruket er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det også lokalt viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet. Presset på landbruksområdene er ofte stort i by- og tettstedsnære områder. Det er behov for andre virkemidler i slike områder enn i områder hvor vi har nedgang i folketallet. I deler av Rissa kommune er utfordringene knyttet til gjengroing og landbruksareal ute av bruk, mens det i andre deler er press på arealene gjennom sentralisering og tettstedsutvikling. Plan- og bygningsloven gir muligheter for en differensiert virkemiddelbruk, og denne muligheten ønsker Rissa kommune å bruke for bl.a. å beholde og utvikle levende bygder og ta vare på produktive arealer. Det ligger store framtidsmuligheter i landbrukets ressurser, og en bevisst arealpolitikk er et viktig bidrag til at mulighetene kan bli realisert. Kommuneplanen for Rissa kommune peker på at det skal utvikles et variert og miljøriktig botilbud i hele kommunen. Det betyr at det skal legges opp til en aktiv eiendoms og bosettingspolitikk hvor hovedtrekkene i bosettingsmønsteret beholdes. Kommunen ønsker å innføre en grønn strek i forbindelse med differensiering av arealforvaltningen. Dette innebærer at jordvernet kontra andre hensyn skal kunne graderes noe ut fra arealenes produksjonsevne, arrondering og beliggenhet, med sterkest vern for god jord (matkornjord) i større sammenhengende områder. Da den beste jorda og de største sammenhengende jordbruksområdene i de fleste bygder/grender ofte ligger nær det lokale sentrum, betyr en slik praksis at jordvernet i mange tilfeller skal/bør praktiseres strengere i slike sentrale strøk enn i utkantene. For Rissa kommunes del innebærer dette for eksempel at jordvernet bør praktiseres mest strengt i Rissa og Stadsbygd sentrum (innenfor grønn strek ), mens det åpnes for andre avveininger i andre deler av kommunen (utenfor grønn strek ). En avgjørende premiss for fortsatt landbruk og kulturlandskapspleie i grendene i Rissa er bosetting. Bosettingshensyn er nevnt i jordlovens formålsbestemmelse i 1 og er en samfunnsinteresse av stor vekt som kan gi grunnlag for et delingssamtykke. Vi ser allerede at manglende bosetting og fraflytting fører til en bit-for-bit gjengroing i enkelte grender. Det beste landbruksarealet blir drevet, mens resten av bygda gror igjen. Det finnes også eksempler på det motsatte: får vi nyetableringer og tilflytning danner det grunnlaget også for næringsutvikling i landbruket og sikring av arealressursene på sikt. Uten at vi får en stabilisering av folketallet i bygdene vil gjengroingen skyte fart. Det er færre personer sysselsatt i primærlandbruket i dag enn i tidligere tider. Skal grendene overleve må det derfor legges til rette for at folk utenfor landbruksnæringen finner det attraktivt å bosette seg andre steder enn i sentrumsnære områder. Et sosialt miljø i grenda av en viss størrelse er også et vesentlig element for de som har hovedinntekten fra landbruket; blir det kun sysselsatte i landbruket igjen er det et tidsspørsmål før jordbruksarealet drives fra nabogrenda. Målsettingen og virkemidlene bør videre bygges på følgende erfaringer og virkelighetsoppfatning: Folk som vurderer å bosette seg i grender utenfor sentrumsområdene har ofte tilhørighet og tilknytning til enkelteiendommer lokalisering og kvalitet på tomta er gjerne avgjørende for om etablering skjer. I aktuelle deler av kommunen må arealbestemmelsene være så fleksible at attraktive enkelttomter for boligbygging kan tas i bruk. Kommunal kunnskap og vurdering må her 8

9 legges til grunn for akseptabel plassering. Kommunen skal gjennomføre en dialog i alle saker for å finne landbruksfaglige akseptable løsninger før saken behandles etter gjeldende regelverk. I et brev fra Landbruks- og matdepartementet fra 2010 ble det åpnet for at kommunene kan vurdere om søkeren skal få beholde et noe større areal enn det som er vanlig for en ordinær boligtomt. For Rissa sin del er det aktuelt ut fra bosettingshensyn og ønsket om levende bygder å legge til rette for at eiendommer utenfor tettbygde strøk i kommunen skal kunne bestå av mindre deler utmarksarealet og/eller jordbruksarealet dersom arronderingsmessige forhold legger til rette for det. Dette vil kunne gjøre eiendommene attraktive, sikre tilflytting til grendene, og slik bidra til at målsettingene i kommuneplanen oppfylles. Det bør være et mål om at eier og bruker av landbruksarealer er sammenfallende. Dette tilsier at det bør stimuleres til at aktive brukere kan sikre seg eid tilleggsjord i form av jordbruksarealer og skog. Jordlovens delingsforbud kan være et hinder for å oppnå en tjenelig bruksstruktur. I noen tilfeller kan både bosettingsmessige hensyn og hensynet til økt harmonisering mellom bruksstruktur og eiendomsstruktur ivaretas samtidig ved en deling. I slike tilfeller bør delingssamtykke gis ut fra et samlet hensyn. Innenfor grønn strek kvalitativt beste jordbruksområder, tettstednære områder: Streng praksis mht. jordvern i tettstedsnære områder med den beste matjordkvaliteten eksakt avgrensning av areal innenfor grønn strek avklares gjennom kommuneplanens arealdel. Høy terskel for omdisponering av dyrket areal viktige samfunnsinteresser må være til stede. Krav om høy utnyttelsesgrad hvis dyrket areal skal omdisponeres. Utenfor grønn strek områder av kommunen hvor bosetting er avgjørende både for levende bygder, framtidig landbruksvirksomhet og et langsiktig jordvern: Generelt: I områder av kommunen hvor bosetting er avgjørende for fortsatt landbruksdrift og langsiktig ivaretakelse av produktive arealer, skal det legges til rette for attraktive boligtomter. Det skal i hovedsak unngås tomteplasseringer på produktivt jordbruksareal, og på areal som kan gi driftsmessige ulemper på kort eller lang sikt. Positiv holdning til fradeling hvor kommunen vurderer at det ikke er konflikter med landbruksinteresser. Positiv til fradelinger hvor delingen bidrar til en tjenlig bruksstruktur (økt harmonisering mellom bruksstruktur og eiendomsstruktur) og tilrettelegging for økt bosetting. Positiv til at tomter i områder hvor økt bosetting anses som viktig kan omfatte et noe større areal enn det som er vanlig for en ordinær boligtomt. Positiv til fradeling og oppføring av bolig nr. 2 på landbrukseiendommer hvor bosetting vurderes som viktig for ivaretakelse av lokalsamfunnet og levende bygder. Endringer og omstillinger gjør at landbrukets og bygdenes ressurser, både areal- og bygningsressurser, kan og bør tas i bruk på nye måter. Plan- og bygningsloven gir muligheter for tilrettelegging av et større mangfold av slike aktiviteter knyttet til landbruket og bygdene. Det er viktig for Rissa kommune at disse mulighetene utnyttes. En aktiv kommuneplanlegging der offentlige myndigheter og landbruksnæringen samarbeider, vil være et godt grunnlag for 9

10 en offensiv holdning til landbrukstilknyttet næringsutvikling. I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel skal det gjøres en lokal avklaring i forhold til hvilke tiltak som anses å ligge innenfor eller utenfor landbruksformålet i plan- og bygningsloven, og kriterier for kommunens vurdering av dette. 4 Mål for utvikling av landbruket 4.1 Nasjonale mål De fire overordnede målene for norsk landbruks- og matpolitikk er: - Matsikkerhet - Landbruk over hele landet - Økt verdiskaping - Bærekraftig landbruk I Stortingsmelding 9 ( ) Velkommen til bords blir det i kapittel 1 uttalt at utgangspunktet for alt landbruk er forvaltning av naturressurser. ( ) Natur i balanse er et mål i seg selv og en nødvendig forutsetning for all landbruksnæring og for samfunnet for øvrig. Det er et stort fokus på miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon i landbruksmeldinga, og økologisk matproduksjon er en naturlig del av dette. Importvernet er en forutsetning for å sikre avsetning av norske jordbruksvarer og inntektsmuligheter for landbruket. Regjeringen vil videreutvikle Norge som matnasjon, der trygg mat og god dyrevelferd er viktige bærebjelker. Det viktigste satsingsområde for å utvikle nye næringer og dermed øke verdiskapingen, er produksjon av lokal mat. Dette vil igjen føre til større matmangfold og flere valgmuligheter for forbrukerne. Økt verdiskaping er viktig for å gjøre produksjonsenhetene mer robuste. En økologisk og økonomisk bærekraftig måte å bruke norske arealressurser på er ved å produsere mat på utmarksbeite. Å opprettholde landbruk over hele landet bidrar til å sikre bosetting og sysselsetting i distriktene. Regjeringen vil støtte entreprenørskap og nyskaping der landbrukets menneskelige-, materielle- og naturressurser anvendes for å utvikle varer og tjenester, samt å bidra til å videreutvikle lønnsomme bygdenæringer gjennom økt næringsutvikling basert på landbrukets ressurser. 4.2 Regionale mål Landbruket har stor betydning i Sør-Trøndelag når det gjelder verdiskaping, bosetting og spesielt sysselsetting. Hovedutfordringen ser ut til å være å begrense klimagassutslippene, samtidig som man øker matproduksjonen. Fylkeskommunene har gjennom forvaltningsreformen fått mer ansvar når det gjelder landbruk og mat. Ordningen skal bidra til rekruttering og utdanning av næringsutøvere for å styrke verdiskapingen i landbruket (Strategiplan ). Skjetlein grønt kompetansesenter spiller her en viktig rolle. 10

11 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag utarbeides hvert år med bakgrunn i landbruksmeldingen og oppdragsbrev fra LMD datert 9. november Følgende mål for Trøndersk landbruk er formulert i regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag : - Matsikkerhet - Landbruk over hele landet/attraktive bygder - Økt verdiskaping - Miljø- og klimavennlig næring/bærekraftig landbruk - Attraktiv næring for kompetente mennesker 4.3 Lokale mål Rissa kommunes visjoner sier blant annet at man skal kunne skape egen framtid og arbeidsplasser i Rissa. Det legges dermed til rette for gründervirksomhet og nye etableringer. Innen miljø har Rissa kommune strategier om å redusere energibruk og utslipp av klimagasser. Kommunenes ressurser skal utnyttes på en bærekraftig måte og innenfor rammene av føre-var - prinsippet. Det skal også satses på videreutvikling av økologisk landbruk. 4.4 Rissa Utvikling KF Landbruket er en av Rissa kommunes viktigste næringer, og får mye fokus i Rissa Utvikling sitt arbeide. Rissa Utvikling tar seg av landbruksrelaterte forvaltnings-, utviklings- og prosjektoppgaver i kommunen. Rissa Utvikling ønsker å være framtidsrettet og utviklingsorient, både i sine holdninger og i sitt arbeid. Rissa Utvikling sin virksomhetsidé. Rissa Utvikling KF skal utvikle eksisterende næringsvirksomhet samt initiere og legge til rette for etablering av ny aktivitet. Rissa Utvikling KF skal lose til nyskaping gjennom å motivere og stimulere til næringsutvikling, videreutvikle lokal kompetanse og andre lokale fortrinn, analysere behov for, og utvikle, næringsprosjekter, delta på eiersiden i nye selskap, være søkende opp mot aktuelle bedriftsetablerere, aktivt forvalte arealer og bygninger til næringsformål, utføre forvaltningsoppgaver effektivt og målretta, selge tjenester og ha oversikt over, og bruke, det tilgjengelige virkemiddelapparatet i arbeidet. Rissa skal være den naturlig ledende landbrukskommunen i Sør-Trøndelag. Vi har et stort og mangfoldig produksjonsmiljø som tar i bruk ny teknologi og ligger i forkant av utviklinga i landbruket. Dette skal gi oss grunnlaget til fortsatt å være blant de største innen melk, storfekjøtt og fjørfe. Det er et mål å opprettholde vår høye andel av økologisk produksjon, samt være kreative med tanke på nye landbruksrelaterte produksjoner. Rissa skal være Trøndelags matfat. 11

12 5 Rammebetingelser 5.1 Utviklingstrekk Det produseres i dag omtrent like mye melk i Rissa som i 2003, men på halvparten så mange hentepunkter. Driftsenhetene blir større, noe som gjenspeiles ved at antall søkere om produksjonstilskudd er redusert med nesten en tredel siden Produksjon av sau er den eneste produksjonen som har økt i antall bruk fra Resten av husdyrproduksjonene har hatt en nedgang, til sammen er antall husdyrbruk redusert med en tredel siden Utviklingen i kommunen viser størst verdiskaping innen melkeproduksjon, med en økende trend. Kjøttproduksjon i sin helhet har ingen utvikling fra 2007 til 2011, men har hatt en økning sammenlignet med Kornproduksjon har økt i både areal og i verdiskaping. Minst verdiskaping har vi innen grøntsektoren. 5.2 Virkemidler Juridiske virkemidler Formålet med plan- og bygningsloven er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver og dermed gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursene. Formålet med jordloven er å legge til rette for at arealressursene blir brukt på en mest tjenlig måte for samfunnet og de som driver landbruk Økonomiske virkemidler Produksjonstilskudd er en samlebetegnelse for flere tilskuddsordninger. Det søkes i to omganger, og søknad om tilskudd innen disse rammene er lagt til et felles søknadsskjema. Arealtilskudd tildeles etter hvilken sone man er lokalisert i. Konvertering av distriktstilskudd til arealtilskudd er årsaken til sonedifferensiering og forskjell i sats for arealtilskudd til korn og grovfôr, mellom de ulike sonene. Regionalt miljøprogram har som formål å stimulere til driftsformer og driftstilpasninger som tar vare på og utvikler miljøverdiene i kulturlandskapet og redusere forurensing fra jordbruket. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) har som formål å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tiltakene prioriteres ut fra lokale strategier. Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) har som formål å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. 12

13 6 Utfordringer, tiltak og prioriteringer 6.1 Økonomiske prioriteringer Som et innspill til økonomi- og handlingsplanprosessen vil det i planperioden være behov for kr ,- hvert år til landbruksformål i Rissa kommune. Støtte til tiltak i landbruksplanen på kr ,- fordeles på følgende måte: kr ,- fra Rissa Utvikling KF og kr ,- fra Rissa kommune. Gjennom økonomi- og handlingsplanprosessen og årlige budsjettforhandlinger, vurderes det hvert år tildeling av midler ut ifra prioriterte satsingsområder. Det ble i 2013 satt av kr ,- fra Rissa Utvikling KF til nydyrkingstilskudd. Det ble orientert om tilskuddet på høsten 2013 og det tildeles nydyrkingstilskudd i starten av Det er ønskelig med en årlig oversikt over statlige og kommunale tilførte midler som er benyttet til landbruksformål. 6.2 Utfordringer og tiltak Vi ser av tiltaksplanen hvilke lokale utfordringer som finnes i Rissa, tabell 7 som vedlegg. Videre viser tabellen hvorfor dette er en utfordring og hvilke tiltak som kan settes inn av kommune og bruker. Tiltaksplanen rulleres hvert år og godkjennes av kommunestyret. Ressurssituasjonen til Rissa Utvikling i 2014 vil prege arbeidet og satsingsområdene i det kommende året. 13

14 6.3 Prioriterte satsingsområder i 2013 Det skal stimuleres til økning i grovfôrbaserte produksjoner (kjøtt og melk). For å øke fôrgrunnlaget må det settes fokus på god agronomi gjennom vekstskifte og drenering. Mer støtte til grøfting er nødvendig og må prioriteres. Den økologiske produksjonen i kommunen skal økes, og spesielt innen frukt og grønt. Det skal satses på å få i gang et oppegående frukt- og grøntmiljø i Rissa. Rissa skal ha et ledende landbrukskontor med engasjerte medarbeidere med rett kompetanse som skal være pådriver for bruksutbygginger. Rekruttering til landbruket skal være et satsingsområde. For å sikre rekrutteringen skal det arrangeres møter for nye og gamle brukere, samt potensielle brukere, om overtagelse og avvikling av drifta. Rissa Utvikling skal i samarbeid med faglagene og landbruksorganisasjonene være en pådriver for å få i gang sosiale arrangementer som kan styrke yrkesstoltheten og optimismen blant bøndene (Stjørna bondekaffe er et godt eksempel på det). Rovviltproblematikken skal tas på alvor, og Rissa Utvikling skal være en pådriver for å finne løsninger innen et konfliktfylt tema. 6.4 Gjennomførte tiltak i 2013 Det er gjennom Landbruksprosjektet (samarbeidsprosjekt mellom Åfjord, Roan og Rissa) satt fokus på storfekjøttproduksjon, og det ble i 2013 gjennomført et fagmøte i Rissa (og et i Åfjord) med storfekjøttproduksjon som tema. Videre er det lagt opp til en fagtur i 2014 hvis interessen er stor nok blant gårdbrukerne. I 2012 ble det satt av et lokalt grøftetilskudd i Rissa på kr ,- fra Rissa Utvikling KF. Denne potten ble brukt opp til drenering i 2012/2013, og det ble i 2013 innført et statlig tilskudd til drenering av jordbruksjord. Dette tilskuddet videreføres i 2014 med en romslig ramme. Innen økologisk produksjon har det vært fokus på frukt og grønt. I løpet av 2013 har Rissas første eplefelt blitt etablert, med 1400 epletrær. Et prøvefelt med solbær er også under planlegging. Videre er det jobbet en del med produktutvikling i forbindelse med frukt- og grøntsatsingen. Det er startet opp et bryggeri der det produseres økologisk øl, og en «karboneringsmaskin» er innkjøpt for å kunne lage frukt- og bærdrikker/brus. Når det gjelder rekruttering til landbruket er det gjennom Landbruksprosjektet opprettet et nettverk «Ny Fosenbonde» som har hatt flere samlinger i løpet av Her deltar Fosenbønder som er i startfasen fra alle kommunene på Fosen. Det ble jobbet med å arrangere et 14

15 landbruksungdomsseminar, som skulle ha en bredere målgruppe og vise til ulike utdanningsmuligheter innenfor landbruk og skog. Seminaret ble planlagt i 2013 og avholdt i februar I samarbeid med faglagene er det planlagt et traktorkurs for damer, som holdes i Rovviltproblematikken er tatt på alvor i Rissa, og det er i løpet av 2013 kommet i gang et prosjekt som skal kartlegge tapsårsakene av sau og lam i Rødsjø beiteområde. Prosjektet går over beitesesongene 2014 og 2015 og eies av NINA og Bioforsk. En beitebruksplan for Rissa kommune er på plass, som viser ulike tiltak som skal gjennomføres av kommune og beitebrukere. LENSA Fosen gir allerede resultater i form av økt aktivitet i skogbruket gjennom «Skitt la gå»-prosjektet ble avsluttet og hadde per to ferdig oppsatte felles gjødsellager med støtte fra Innovasjon Norge, to godkjente søknader om gjødsellager fra Innovasjon Norge, og en søknad som ikke enda var behandlet på det tidspunktet. Det gjenstår to gjødsellager som ikke har søkt Innovasjon Norge om investeringstilskudd. Prosjektet har vært en suksess og andre kommuner på Fosen og ellers i Sør-Trøndelag ser nå til oss for å hente informasjon om hvordan man kan løse en situasjon med for lite lagerkapasitet for husdyrgjødsel. I tillegg har prosjektet fremmet samarbeid mellom gårdbrukere. Et annet prosjekt som fremmer samarbeidstanken blant gårdbrukerne er «Fevåg i farta!». Her legges det opp til kompetanseheving innen fritidsboligmarkedet, som er en næring som vil komme i tillegg til den tradisjonelle landbruksdriften. 6.5 Prioriterte satsingsområder i 2014 Rekruttering til landbruket skal fortsatt være et satsingsområde. Satsingen ble sparket i gang i 2014 med arrangering av «Framtidsseminar for landbruksinteressert ungdom på Fosen» ved Fosen Folkehøgskole, arrangert av Landbruksprosjektet og «Ny Fosenbonde». Seminaret var en stor suksess og bør arrangeres igjen. Det er også et mål å bedre kontakten med Rissa Videregående skole. Se på mulighetene for en desentralisert agronomutdanning i Rissa i regi av Skjetlein vgs. Det må oppfordres videre til å benytte seg av grøfte- og nydyrkingstilskuddene som er tilgjengelige. Dette vil føre til bedret agronomi og økt produksjon/økt grovfôr i kommunen. Tilskuddene vil mest sannsynlig ikke være tilgjengelige til evig tid, derfor er det viktig å benytte tilskuddsordningene når de er her. Neste steg i samarbeidstanken som bygger på prosjektene Skitt la gå og Fevåg i farta vil være å samarbeide om vekstskifte. Å styrke mulighetene for et lokalt omsetningsledd for mat er et viktig satsingsområde i

16 7 Referanseliste Ellevold, A. B. (2011), Handbok for driftsplanlegging 2011/2012. Oslo: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Meld. St. 9 ( ), Melding til Stortinget, Landbruks- og matpolitikken: Velkommen til bords. Oslo: Det kongelige landbruks- og matdepartement. Vedlegg Tabell 7: Tiltaksplan. Tabell 8: Verdiskaping i landbruket. Beitebruksplan

17 17