FIRST LEGO League. Agder Liv Charlotte Vik Rebaas

Transkript

1 FIRST LEGO League Agder 2012 Presentasjon av laget The Funny Purples Vi kommer fra Arendal Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 12 jenter og 16 gutter. Vi representerer Myra skole Type lag: Skolelag Lag nr: 7 Lagdeltakere: Adrian Abrahamsen Syversen Gutt 12 år 0 Liv Charlotte Vik Rebaas Jente 12 år 0 Alexander Simonsen Gutt 12 år 0 Maren S. Christensen Jente 12 år 0 Anja A. Tharaldsen Jente 12 år 0 Marius Valsvik. Berg Gutt 12 år 0 Annette Tveiten Jente 12 år 0 Mats S. Bergvik Gutt 12 år 0 Aram Abdusalam Gutt 12 år 0 Omar Achour Puntervold Gutt 12 år 0 Christina Berg Jente 12 år 0 Pål Myhren Kristensen Gutt 12 år 0 Elise R. Solberg Jente 12 år 0 Rebekka Fredheim Jente 12 år 0 Halvor Haugmoen Gutt 12 år 0 Sander Flikka Jacobsen Gutt 12 år 0 Hanna J. Aastveit Jente 12 år 0 Sigadd Alboubesh Gutt 12 år 0 Ida Fosby Rue Jente 12 år 0 Stine Marie Lyshaug Thomassen Jente 11 år 0 Jannice Olsen Jente 12 år 0 Thea M. Mortensen Jente 11 år 0 Jonas Sætran Gutt 12 år 0 Thomas Hanstad Gutt 12 år 0 Jonatan Johannesen Gutt 12 år 0 Thor Walle Gutt 12 år 0 Leon Arnesen Sellevold Gutt 12 år 0 Tommy Viga Gutt 12 år 0

2 1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Forskingsrapport Problemstillingen vår er hvordan man kan hjelpe eldre med å få tunge ting ut/inn av bilen. Det er mange eldre som sliter med ryggen, eller har svake armer, og da er det ikke alltid de klarer og løfte tunge ting. Da vi intervjuet vår eldre person, sa hun at hun sliter med dårlig rygg, så derfor fant vi på løfteren.. Løfteren skal henge i taket på innsiden av bilen i bagasjerommet. Den eldre kan trykke på en knapp på en fjernkontroll som skal kunne få krokene til og gå ned i samme høyde som posene hvis de feks ligger i en handlevogn. Den eldre skal ta kroken (som ikke er hard å dra ned ) å hekte den fast til posene, så trykker hun/han på startknappen. Denne kroken skal kunne løfte opptil 30kg. Hvis den eldre personen klarer å løfte posene bort til bilen sin, kan personen dra løfteren helt ned til bakken om nødvendig. Når du er ferdig kan du trykke på en annen knapp sånn at den går opp igjen. Det vil også være en nødstopp-knapp på denne fjernkontrollen. Vi håper dette er nyskapende og noe som er realiserbart. Vi valgte problemstillinga vår fordi at senioren vår hadde vondt for å bøye seg. Vi valgte å hjelpe henne med å løfte handleposer inn og ut av bilenvi tror at vi kan hjelpe samfunnet. Selv om det kankje kommer til å bli ganske så kostbart å utvikle denne oppfinnelsen vil landet spare penger på vår ide. Vanligvis, når et menneske blir gammelt, vil det komme i dårlig form, og løft av tunge ting er vanskelig. Mange må ta taxi og få andre til og handle for seg. Mange eldre føler det er mye de ikke mestrer og dette kan gå utover humøret. Med "løfteren" vil de bli mere selv hjulpene. De kan klare seg selv om ryggen er vond, de eldre vil ikke trenge å bøye seg, eller å løfte så mye. Og å ha en eldre person boende på et aldershjem er også ganske dyrt. Med løfteren vil de eldre holde seg friske lengre, og dermed bor de færre år på et aldershjem, de blir også mer fornøye fordi de klarer ting på egen hånd!

3 2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Teknologibiten ROBOTEN Vi har studert videoer på Youtube, og fått inspirasjon derfra. Vi har også blitt inspirert av de som gikk på skolen vår før, det er mange de som er eldre en oss som har vunnet.grunnen til at vi bygde roboten vår som vi gjorde var at vi syntes det var greit å bruke bruksanvisningen, men ikke alt var like nyttig for oss. Så vi fant på skuffene, den som kaster bowlingballen, kloen til hunden og stolen, og en pinne til videosamtalen. Programmeringen synes vi var vanskelig, det var krevende fordi ofte var det noen som kom inn og endret på ting. Da mistet vi mye av det vi hadde programmert og måtte gjøre mange ting om igjen. Vi slet litt med lagring, for vi gjorde det litt forskjellig og vi glemte å snakke om hva som var lagret og hvordan det var lagret. Vi har ikke brukt noen sensorer. Roboten vår har flere motorer, som vi bruker på forskjellige måter. Eks: AB/AC/CB. Av å jobbe med roboten har vi lært: - At hvis vi ikke starter roboten på nøyaktig samme plass (i basen)går alt galt. -At vi MÅ sette bakhjulet HELT RETT. -At 1 rotasjon er annerledes enn 1,1 rotasjon, og at 1,1 rotasjon er annerledes enn 1,2 rotasjoner.

4 Disse oppgavene skal robotene vår gjøre på turneringsdagen: Stolen, hunden, kjøkkenhagen, ovnen, de blå teppene, et rødt teppe, videosamtalen, bowling og ballleken. Vi har ikke bestemt rekkefølgen ennå. Vi har gjort de oppgavene som vi trodde var litt lette (det var de egentlig ikke) og ga nok poeng. Også tok vi de som var nærme basen, det tenkte vi kunne være lurt. Her er litt om de ulike oppdragene: Til kjøkkenhageoppgaven og det røde teppet brukte vi en skuffe som skyver blomstene og det røde teppe dit de skal. Vi brukte den fordi den var akkurat bred nok til blomstene og det røde teppe ( ikke samtidig), også fordi denne skuffen ikke er for stor, så den vil ikke dulte borti alt mulig. Som sagt er den perfekt til kjøkkenhagen og det røde teppet;) Til de blå teppene brukte vi en annen skuffe, som skyver teppene på plass. Den ligner på den andre skuffen, men den er litt bredere til akkurat dette. Til stolen og hunden brukte vi en slags gripeklo-ting som er festet på en motor, som griper tak stolen, og henter hunden inn til basen. Denne er perfekt for disse to oppgavene. Til komfyren og videosamtalen brukte vi en pinne som er festet til en motor, vipper opp både flagget og kokeplatepinnen. Det er et ypperlig vektøy. Til ball-leken brukte vi bare rett og slett en pinne som stakk ut til å treffe det hjulet. Til bowlingen hadde vi en slags arm-skuffe till å ha ballen oppi og kaste den på kjeglene.

5 3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Profilerings Rapport: PROFILERING FØR TURNERINGSDAGEN Noen av oss har prøvd å lage en modell av løfteren i LEGO. Vi har laget plakater som vi har hengt opp i gangene på skolen. Noen grupper har vært i 3. og 4. klasse og presentert det vi har jobba med. Neste uke vil vi presentere både forskningsdelen og robotkjøringen for 5. og 6. klasse på Myra skole. Vi har også vært i kontakt med Agderposten, vi kom i avisa den på sideblikk. Vi har også blitt intervjuet av Arendals Tidene om ideen vår. Vi har vært i kontakt med Hjelpemiddelsentralen og spurt om hva de syntes om ideen og de syntes den var flott. Vi har ringt Etac Arendal. Det er et firma som bygger om biler til de som er handicapet. De sa at "Løfteren" var kjempe bra og en god ide. PROFILERING TURNERINGSDAGEN Vi har jobbet mye med hvordan vi skal bli lagt merke til på FLL dagen. Noen av oss skal ha parykker og noen har skrevet en rapp med fire vers. Vi skal ha lilla bukser og maling i ansiktet og mange plakater. Vi har fått sponsormidler til dette. Profileringen er kanskje den noen av oss bryr seg mest om, og vi har grublet mye på hva vi skal gjøre. Vi kom til slutt fram til en stor parade når vi kommer inn på lagpresentasjonen, en liten dans og, ja, som sagt en rapp. Det vi vil presentere er humor, for vi er jo The Funny purples. PIT Det vil være en video av rappen som vil gå om igjen og om igjen på pitten. Og til det showet vi skal ha når vi kommer inn skal vi ha ballonger, massevis av plakater, tre stykker som skal rappe helt foran, en som skal bli løfta i midten av gruppa og mange som skal danse i bakgrunnen. Vi har valgt å kalle oss ''The Funny Purples'' fordi det er et slags ordspill, vi er både morsomme og lilla! vi har også laget en lego modell av løfteren som vil stå utstilt på pitten.

6 4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Rapport Arbeidsprosess: Alle i klassen begynte på forskningsoppgaven i grupper på fem til seks elever. Etter vi hadde forsket på de ideene vi hadde, presenterte vi det til noen lærere, klassen, ledelsen på skolen og en fra Vitensenteret i Arendal. Løfteren ble valgt. Lærerne bestemte ut ti stykker som skulle komme på FLL laget. Det var de ti som var mest engasjert, viste mest initiativ, og jobba effektivt. Forskningdelen tok litt tid til å begynne med, men så kom vi godt i gang. De som hadde vært på den gruppa som hadde ideen til Løfteren måtte si det til oss som nå var FLL - gruppa. De måtte forklare oss hva de hadde gjort og hva de hadde tenkt da de jobbet med "Løfteren". Vi diskuterte og videreutviklet "løfteren". Med den tekniske oppgaven er det to som jobber med en robot, den ene programmerer, mens den andre setter den på riktig plass, og etter en stund bytter vi. De som programmerer har funnet ut at det er vanskelig og krevende. At man må gjøre det mange mange mange ganger for og få det til helt riktig. De har blitt mer nøye på hvor de skal sette roboten og hvordan de skal programmere den osv. I profileringa har vi lagd et show, vi skal ha modellen av løfteren i piten. Vi har vært i kontakt med flere utenfor skolen. Det er: Hjelpemiddelsentralen, Etac Arendal, Stein Wiggo som jobber i Volvo Maskin, Arild Aastveit som jobber på Toyota Arendal, Geir Olsen som jobber på AutoCar. De fleste var positive og gav oss tips og sånt. F.eks Etac Arendal sa at den var veldig kreativ og at den sikkert var realiserbar. Vi har også blitt intervjuet av en fra Arendals Tidene, og det kommer i avisa den I dag, sto det et intervju med oss i Agderposten. Hver morgen, nesten i alle fall, starter vi med et møte hvor vi bestemmer hvem som skal jobbe med hva og vi slutter dagen med å fortelle hva vi har fått gjort og hva vi må jobbe videre med. Vi deler oss i små grupper, noen programmerer, andre jobber med profileringen, noen med rapporter. Vi har lært at det er krevende og at det er mye jobbing, og at programmering er mye vanskeligere enn det ser ut som. Vi har også funnet ut at hvis alle jobber med det samme blir det bare surr. Og at vi må konsentrere oss hele tiden. Det har vært litt uenighet av og til, men vi blir oftest enige igjen. Laget har fungert effektivt, og har samarbeidet godt. Som sagt har vi fordelt noen av oppgavene, etter hvem som er flinkest til hva. Dette har gått ganske fint. Møtene på ettermiddagen har gått bra. Vi deler hvem som skal jobbe med de forskjellige rapportene, da blir det ikke så rotete. Vi hjelper hverandre hvis det er noe vi ikke skjønner eller får til. Det er kjempe greit, hvis det er noen som kan det noen andre ikke kan. For da kan de hjelpe hverandre. Vi har av og til glemt og si hva vi har jobba med de forskjellige dagene til de andre, så derfor har vi som sagt begynt med møter på morgenene og på ettermiddagene. Det fungerer egentlig veldig fint.

7 1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? KILDEHENVISNING: RAPPORT Vi har vært i kontakt med hjelpemiddelsentralen flere ganger, der snakket vi med Klas. Vi spurte om "Løfteren" var funnet opp men det var den ikke. Vi spurte også om hva de syntes om den og de sa at den ville være nyttig, men de sa at det ikke var de som holdt på med så "store" oppfinnelser. Stein Wiggo Thomasen som jobber på Volvo Maskin, sa at det var lurt tenkt, og at det sikkert kunne hjelpe mange eldre. Vi har også vært i kontakt med Arild Aastveit, som jobber som bildelselger på Toyota Arendal, han sa at dette var en fiffi idè og at det ville være nyttig for de som har ryggproblemer. Vi har også vært i kontakt med Geir Olsen som jobber på AutoCar i Arendal som sa at vi burde kontakte Etac Arendal. Så vi kontaktet Etac. De sa at de gjør om bilene slik at det skal bli lettere for handicapete folk. De sa at idèen var veldig kreativ og at den var nok realiserbar. Så våre kilder er: Hjelpemiddelsentralen, Volvo Maskin, Toyota Arendal, AutoCar, Etac.