Strategi for vitensentrene Program Vitensenterprogrammet VITEN

Transkript

1 Strategi for vitensentrene Program Vitensenterprogrammet VITEN

2 Strategi for vitensenterprogrammet Program Vitensenterprogrammet (VITEN)

3 Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd Postboks Lysaker Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: Grafisk design omslag: Design et cetera AS Foto/ill. omslagsside: Shutterstock Oslo, mars 2016 ISBN (pdf)

4 Innhold Vitensentrene hva og hvorfor... 2 Vitensentrene egenart og regional rolle... 2 Vitensentrenes målgrupper... 3 Barnehager og skoleverket... 3 Allmennheten... 4 VITEN-styrets rolle... 5 Vitensentrenes rolle... 5 VITENs strategiske hovedmål for perioden Vitensentrene, skolene og barnehagene Vitensentrene og allmennheten Vitensentrene og kompetanseutvikling Strategi vitensenterprogrammet

5 Vitensentrene hva og hvorfor Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi der de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Utforskende opplæring fremmer kritisk tenkning og evne til å tenke naturvitenskapelig. Vitensentrene retter seg mot barnehager og skoler samt allmennheten. Vitensentrene har kompetanse i interaktiv formidling og kan være en ressurs for lærerutdanningene. Et vitensenter skal spille en rolle i allmenndannelsen, som en møteplass der publikum kan fornye sine kunnskaper på egne premisser. Et minimum av kjennskap til naturvitenskap og teknologi er nyttig for alle borgere i et moderne demokrati. Dette omfatter både kunnskap som setter oss i stand til å ta stilling til aktuelle samfunnsspørsmål (f.eks. energi- og miljøpolitikk, informasjonsteknologi og genteknologi) og praktisk hverdagskunnskap (f.eks. om bruk av teknologiske produkter). Naturvitenskap og teknologi er også en del av vår felles kulturarv. Vitenskapelige teorier, som relativitetsteorien og utviklingslæren, har hatt dyptgripende innvirkning på vårt syn på verden og vår egen plass i den. Nyvinninger, som informasjons- og bioteknologien, har endret arbeidsmåter og levekår. Økte kunnskaper innen naturvitenskap og teknologi har således påvirket våre levekår til alle tider. Vitensentrene egenart og regional rolle Satsingen på regionale vitensentre er et av tiltakene i myndighetenes strategi- og tiltaksplaner for å øke interessen for og rekrutteringen til realfag. De regionale vitensentre skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. Videre skal de samarbeide med ulike lokale formidlere innenfor sin region, som for eksempel vitenskaps- og naturhistoriske museer, Newtonrom og andre formidlere av realfaglig kompetanse. Pedagogikken i vitensentrene er interaktiv, noe som betyr at besøkende skal delta aktivt i sin læringsprosess gjennom handlinger, samarbeid, dialog og refleksjon. Vitensentrene kjennetegnes ved interaktive utstillinger. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentre utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Norges modell for utvikling og drift av regionale vitensentre er spesiell sammenliknet med de andre nordiske land. I Danmark er det meste av vitensenteraktiviteten konsentrert om det store Experimentarium i København. Finnland har gjort et lignende valg, der det meste dreier seg om det store vitensenteret Heureka. Sverige har satset på en helt annen løsning med mange uavhengige vitensentre. Norge er alene om å ha et program for målrettet utvikling av et begrenset antall regionale vitensentre. Programmet finansieres av Kunnskapsdepartementet, og ansvaret for gjennomføring har departementet lagt til Forskningsrådet. Ved starten i 2003 var det tre vitensentre som var operative (Norsk Teknisk Museum, Vitensenteret i Trondheim og Jærmuseet), samt at tre var etablert som prosjekt uten egne publikumslokaler (Bergen, Gjøvik og Tromsø). Grenland kom med som prosjekt i 2007, INSPIRIA kom i 2009 og Vitensenteret Sørlandet kom med i Siste tilvekst er Vitenparken, Campus Ås som kom med i Strategien ved utvelgelsen av de første sentrene var at disse skulle ligge i nærheten av relevante utdanningsinstitusjoner, mens utvelgelsen av de siste var et resultat av mer politisk art der VITEN ikke var involvert. Strategi vitensenterprogrammet

6 Foto: Sidsel Flock Bachmann, Forskningsrådet Vitensentrenes målgrupper Vitensentrene har tre sentrale målgrupper: 1. Barnehager med barn, barnehagelærere og foresatte 2. Skoleverket med lærere, elever og foresatte 3. Allmennheten med familier og andre som ønsker å besøke et vitensenter i sin fritid Barnehager og skoleverket Å være tett på barn og unges læring betyr at arbeidet med realfag i barnehagen og i skolen må ta utgangspunkt i hvordan barn og unge lærer. Lærere i barnehager og skoler må ha et bredt repertoar av arbeidsmåter og strategier å velge mellom. Tilgang til varierte læringsressurser vil være en støtte i dette arbeidet. De regionale vitensentrene vil videreutvikle denne støtten. Kunnskapsdepartementet har etablert tre nasjonale sentre: Naturfagsenteret, Matematikksenteret og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, som ressurssentra i arbeidet med å styrke barn og unges interesse for og øke rekrutteringen til MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Disse sentrene skal bistå skolene i realfagundervisningen og har mange felles utfordringer med vitensentrene. Samarbeid mellom de nasjonale sentrene og de regionale vitensentrene vil derfor være av gjensidig nytte. Tilbudet fra vitensentrene til skoleverket er i dag en blanding av besøk i de interaktive utstillingene, tilrettelagte læringsaktiviteter i laboratorier og verksteder og tilbud om pedagogisk gjennomprøvde aktiviteter ute i skolene. Disse tar utgangspunkt i læreplanene i skolen og kunnskapsmålene som er definert der. Utfordringen er å få til spennende, motiverende undervisning i realfag som både gir læringsutbytte hos eleven og øker interessen for å utvikle seg videre innenfor MNT-fagene. I 2014 var det vel elever på organiserte skolebesøk. Strategi vitensenterprogrammet

7 Regionene er store, og for mange skoler og andre besøkende er det langt å reise til det regionale vitensentret. Oppsøkende virksomhet er derfor et tilbud ved flere vitensentre i tillegg til mobile utstillinger og vitenshow. To av vitensentrene har åpnet egne avdelinger: VilVite på Sotra og Nordnorsk vitensenter i Alta. Jærmuseet har to likestilte lokaliteter, Vitengarden på Nærbø og Vitenfabrikken i Sandnes. En eventuell økning av regionale vitensentre vil sannsynligvis måtte skje ved opprettelse av nye avdelingskontorer. Samarbeid med Newton-rom, hvor driften i sin helhet finansieres lokalt, bør også styrkes ( Nasjonale sentre 1. Matematikksenteret 2. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering 3. Naturfagsenteret Regionale vitensentre 1. DuVerden, Porsgrunn 2. INSPIRA, Sarpsborg 3. Jærmuséet, Nærbø og Sandnes 4. Nordnorsk vitensenter, Tromsø 5. Oslo Vitensenter 6. VilVite, Bergen 7. Vitensenteret i Trondheim 8. Vitensenteret Innlandet, Gjøvik 9. Vitensenteret Sørlandet, Arendal 10. Vitenparken, Campus Ås Allmennheten Vitensentrenes interaktive utstillinger skal være lett tilgjengelige for alle besøkende, og terskelen skal være lav for å ta utstillingene i bruk og utforske de ulike installasjonene på egne premisser. Vitensentrene ønsker å gi tilbud til alle i regionen også i fritiden. Dette løser de på ulike måter slik som bursdagsfeiringer, eksperimentklubber og ulike tilbud i høstferier, vinterferier, sommerferier og lignende. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har vokst fra ca besøkende i 2003 til over besøkende i Strategi vitensenterprogrammet

8 VITEN-styrets rolle Kunnskapsdepartementet bestemmer årlig den økonomiske rammen til statlig driftsstøtte til de regionale vitensentrene. Programstyret har bevilgningsfullmakt innenfor denne rammen, og skal ha ansvar for følgende oppgaver: Fastlegge den langsiktige strategien for utvikling av regionale vitensentre. Sikre god geografisk spredning gjennom først og fremst opprettelse av satellitter av eksisterende vitensentre eller samarbeid med andre aktører, slik som f.eks. Newton-rom, museer og muligens biblioteker. Det er viktig at hele landet har et tilgjengelig tilbud. Fordele den statlige driftsstøtten etter kriterier fastlagt i strategien, og videreutvikle kriteriene i lys av erfaring. Følge opp den årlige driftsstøtten fra KD/Forskningsrådet på en måte som bidrar til å fremme faglig kvalitet og sikre en robust totaløkonomi. Gi en årlig statusrapport til Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet i henhold til Forskningsrådets mal for årsrapport fra programmene. Foreslå budsjett til Kunnskapsdepartementet for driftstøtte til regionale vitensentre. VITEN-styret vil i praksis konsentrere sitt arbeide til følgende aktiviteter: Tett oppfølging av vitensentrenes utviklingsplaner med krav til rapportering av resultatindikatorer og en høringsrunde basert på utviklingen i hvert enkelt vitensenter. Besøke de enkelte vitensentrene jevnlig, for ved selvsyn å skaffe seg innsikt i status for utviklingsarbeidet. Oppmuntre til fellesprosjekter i regi av Vitensenterforeningen, både nye utstillinger og relevant FoU-virksomhet, og bidra til å kvalitetssikre prosjektforslag som legges frem. Føre en aktiv dialog med Kunnskapsdepartementet for å sikre tilstrekkelige statlige bevilgninger til arbeidet med å utvikle regionale vitensentre. Oppmuntre til samarbeid med viktige nasjonale aktører og samarbeidsparter, som Naturfagsenteret, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering, Utdanningsdirektoratet og Lærerutdanningen. Vitensentrenes rolle Hovedaktører i dette utviklingsarbeidet er de regionale vitensentrene selv. De er forskjellige både med hensyn til organisering og departementstilknytning, institusjonell alder og erfaring, budsjetter og besøksgrunnlag, lokaler og utstillinger, personell og fagkompetanse med mer. Et system for kvalitetssikring av prosessen med å utvikle regionale vitensentre må imidlertid ta utgangspunkt i at vitensentrene har egeninteresse i å lykkes, og at de lojalt følger opp felles strategi og mål. Kriterier for støtte til regionale vitensentre Det er utarbeidet 12 kriterier for tildeling av offentlig støtte til drift (grunnbevilgning). Den offentlige støtten skal bidra til langsiktighet og kvalitet i drift av regionale vitensentre. Følgende forhold er en forutsetning for å være et regionalt vitensenter: Strategi vitensenterprogrammet

9 Kriterier for driftsstøtte til regionale vitensentre God organisasjon og robust økonomi Kriterier 1. Virksomheten skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk, og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 2. Kunne dokumentere kompetanse innen interaktiv formidling/pedagogikk i egen stab. 3. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud. 4. Virksomheten skal kunne dokumentere en sunn driftsøkonomi, herunder økonomisk støtte både fra regionale offentlige myndigheter (fylkeskommune/kommuner) og lokalt/regionalt næringsliv. 1 Dynamikk og høy kvalitet i virksomheten Kriterier 5. Med interaktive metoder vise bredde og mangfold innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, og sette dette inn i tidsaktuelle, historiske eller kulturelle sammenhenger. Evne til nytenking og faglig fornyelse skal vektlegges. 6. Må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne. 7. Arbeide systematisk for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger og læringstilbud (inkl. etterutdanning), slik at tilbudet er i stadig utvikling. Egen kompetanse og kapasitet til planlegging og produksjon skal honoreres. 8. Kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering/kvalitetssikring). 9. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet, som både gjør det lettere å forberede og å følge opp vitensenterbesøk. Nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid Kriterier 10. Ha god lokal/regional forankring med tilbud både til skoler, barnehager og allmennheten, samt være åpen for samarbeid med museer og Newton-rom lokalt/regionalt. 11. Ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskoler i regionen (samarbeidet dokumenteres i form av forpliktende og skriftlige samarbeidsavtaler og/eller relevante fellesprosjekter). 12. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre gjennom Vitensenterforeningen. 1 Erfaringer fra tidligere programperioder indikerer at typisk størrelse for et regionalt vitensenter er et årlig driftsbudsjett på millioner kroner, totalt areal på ca m2 og et personale som svarer til årsverk. Et regionalt vitensenter holder åpent hverdag og helg året rundt, ca timer pr. år. Strategi vitensenterprogrammet

10 Foto: Shutterstock VITENs strategiske hovedmål for perioden I perioden vil VITEN-styret ta utgangspunkt i KDs strategiplan "Tett på realfag" Kunnskapsdepartementets realfagsstrategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( ) i sine vurderinger knyttet til vitensentrenes utvikling. VITEN-styret vurderer det slik at det først og fremst er i forhold til første og siste mål i Realfagsstrategien at vitensentrene kan bidra: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres VITEN-styret vil samarbeide tett med Kunnskapsdepartementet og Vitensenterforeningen for å nå disse målene. Det er de regionale vitensentrene som må gjennomføre VITENs strategi, derfor et det helt nødvendig at denne strategien er omforent med sentrenes strategier og akseptert av disse. For å følge opp i hvilken grad vitensentrene gir et positivt bidrag til realfagsstrategien har styret i strategien lagt inn tre spesifikke mål for vitensenterprogrammet med tilhørende indikatorer som viser vitensentrenes måloppnåelse. Indikatorene kan bli revidert i løpet av perioden, og skal rapporteres på årlig. Disse er beskrevet i det følgende: Strategi vitensenterprogrammet

11 Mål for vitensenterprogrammet for perioden Mål 1 Bidra til økt kompetanse i bruk av vitensentrene hos skole- og barnehagelærere Indikatorer 1. Skriftlige avtaler med skoleeiere og lærerutdanninger i regionen. 2. Sentrenes tilbud om etterutdanningskurs for lærere og antall deltakere på disse 3. Hvordan senteret kvalitetssikrer etterutdanningskursene Mål 2 Bidra til å øke familiers realfagsinteresse Indikatorer 4. Tilbud til familier som bidrar til økt realfagsinteresse hos barn og voksne 5. Hvordan sentrene vil kvalitetssikre disse tilbudene Mål 3 Bidra til videreutvikling av sentrenes egen kompetanse Indikatorer 6. Hvilke FoU-samarbeid har sentrene inngått med UH-sektoren 7. Hvilke planer sentrene har for kompetanseutvikling 8. Hvilke fellestiltak sentrene deltar i 1. Vitensentrene, skolene og barnehagene Vitensentrene har etablert et tett samarbeid med dagens norske skole om realfagsundervisningen, og det er viktig at dette arbeidet fortsetter og tilpasses de retningene det legges opp til i "Tett på"- strategien. I strategiperioden skal vitensentrene etablere tettere samarbeid med lærerutdanningen og de nasjonale sentrene om kompetanseutvikling hos skole- og barnehagelærere. I tillegg er det viktig å inngå skriftlige avtaler og et tett samarbeid med skoleeiere i regionen. Mål: Bidra til økt kompetanse i bruk av vitensentre hos skole- og barnehagelærere De regionale vitensentrene ønsker å styrke samarbeidet med lærerutdanningene slik at sentrenes unike utstillinger, og kompetanse på interaktiv formidling, benyttes som en ressurs for lærerutdanningene i hele landet. Vitensentrene skal være et kompetansemiljø som kan supplere læreren i undervisningen. På vitensentrene skal lærerstudentene få en annerledes praksis og få prøve ut nye undervisningsopplegg. Dette vil være med å styrke den kompetansen de tar med seg ut i skoler og barnehager etter endt utdanning. Et mål er at lærerne skal få tilstrekkelig opplæring i vitensenterdidaktikken slik at de selv kan nyttiggjøre det i egen undervisning. På den måten når de ut til langt flere elever, og lærerne kan benytte vitensenterdidaktikk også når de ikke er på besøk på vitensenteret. Strategi vitensenterprogrammet

12 Vitensentrene tilbyr læring ved "å gjøre". Vitensentrene skal være en viktig medspiller som leverandør av undervisningsprogram for skoler og barnehager. I samarbeid med skoleeiere og lærerutdanningene skal vitensentrene være praksisarena og bidra til videreutvikling og videreforedling av realfagsdidaktikk og vitensenterpedagogikk. Problemløsning, eksperimentell undervisning og motivasjon vil være bærende elementer i vitensentrenes tilbud. Et tilbud til lærerne kan f.eks. være knyttet til fagene "Teknologi i praksis" og "Teknologi og design". VITEN vil årlig etterspørre: Beskrivelse av hva slags samarbeid sentrene har med skoleeiere og lærerutdanninger i regionen, sammen med de skriftlige avtaler Sentrenes tilbud om etterutdanningskurs i bruk av vitensentre i realfagsundervisningen for lærere og antall deltakere på disse Hvordan senteret kvalitetssikrer etterutdanningskursene 2. Vitensentrene og allmennheten Vitensentrene arbeider aktivt i forhold til allmennheten og her gjøres det mye godt arbeid allerede. Det vi ønsker i strategiperioden er at vitensentrene skal styrke sin innsats i forhold til familiers realfaglige kompetanse og gjøre den mer målrettet. Mål: Bidra til å øke familiers realfagsinteresse Vitensentrene har en unik posisjon til å skape interesse for realfag i hjemmet. Sentrene kan ved hjelp av enkle virkemidler skape interesse og motivasjon til læring for voksne. Mange foreldre og besteforeldre vil kanskje oppleve at det å kunne opptre som "realfagslærere" ikke er så vanskelig. Det ligger et enormt potensiale i det å involvere familiene for å nå de barna som sliter med kunnskap og motivasjon. Vitensentrene vil utgjøre en forskjell i å engasjere foreldre. Vitensentrene vil bygge opp realfagskompetanse i familien («science capital») ved å utvikle egne opplegg for "voksne og realfag". Voksne som besøker vitensentrene sammen med barn og barnebarn kan for eksempel få tilbud om motiverende familiekurs som kan hjelpe dem til å hjelpe barna. "Realfag i hjemmet" kan bidra til at grunnkompetansen bedres. Videreutvikling av kurset "foreldrematematikk" bør kanskje utvides for flere fag som naturfag og teknologi. Man kan også tenke seg en veileder for foreldre til hjelp når de går rundt i senteret. Ingen andre har en slik mulighet til å treffe foreldre-generasjonen med en kombinasjon av forklaring og aktiv utprøving på modeller. For å nå nye og flere grupper (som vanligvis ikke besøker et vitensenter) bør sentrene delta på arenaer utenfor selve senteret, og utvikle metoder og tiltak for disse. VITEN vil årlig etterspørre: Tilbud til familier som bidrar til økt realfagsinteresse hos barn og voksne Hvordan sentrene vil kvalitetssikre disse tilbudene Strategi vitensenterprogrammet

13 3. Vitensentrene og kompetanseutvikling Vitensentrene har bred faglig kompetanse, blant annet innen lærer- og realfaglig utdanning. I løpet av strategiperioden skal vitensentrene styrke egen formell kompetanse innenfor vitensenterdidaktikk. Mål: Bidra til videreutvikling av sentrenes egen kompetanse For å bistå på alle områder må vitensentrene kontinuerlig øke sin kompetanse innenfor naturfagdidaktikk/vitensenterdidaktikk. Et godt vitensenter må delta aktivt i kunnskapsutviklingen på sitt fagfelt. Det praktiskpedagogiske utviklingsarbeidet ved vitensenteret har sin faglige basis i det didaktiske forsknings- og utviklingsarbeidet som skjer i UH-sektor. Forskere i UH-sektor bør kunne bruke vitensentrene som didaktiske laboratorier. Et slikt samarbeid på master- og PhD-nivå vil samtidig legge grunnlaget for en systematisk kunnskapsutvikling om vitensentre som tiltak. En god dialog fordrer i praksis geografisk nærhet mellom vitensenteret og regionens UH-miljø i fagdidaktikk og lærerutdanning. For vitensentrene, som har sin kompetanse i interaktiv læring og kunnskapsformidling, er det også viktig å arbeide sammen som fagmiljø. Mange av utfordringene er felles og løses mest effektivt i fellesskap. Det bør spesielt stimuleres til nasjonalt samarbeid mellom vitensentrene om utvikling av felles formidlingstiltak. Vitensenterforeningen vil være en naturlig møteplass for å utvikle felles prosjekter. VITEN vil årlig etterspørre: Hvilke FoU-samarbeid har sentrene inngått med UH-sektoren Hvilke planer sentrene har for kompetanseutvikling Hvilke fellestiltak sentrene deltar i Foto: Brita Skuland, Forskningsrådet Strategi vitensenterprogrammet

14 Norges forskningsråd Drammensveien 288 Postboks Lysaker Telefon Telefaks Design omslag: Design et cetera AS Foto omslag: Shutterstock Oslo, mars 2016 ISBN (pdf) Publikasjonen kan bestilles og lastes ned på