Bakgrunn. VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre. Innholdsfortegnelse
|
|
- Tina Torgersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VITENSENTRE Revidert strategi av 2006: Utvikling av regionale vitensentre Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 1 Strategi- og kriterieutvalget og vitensenterstyret... 2 Styrking av realfagskompetanse... 2 Vitensenterpedagogikk formidling som når fram... 3 Vitensentre er støttespillere for skoleverket... 3 Strategi for oppbyggig av regionale vitensentre... 4 Hovedmål... 4 Delmål... 4 Besøkspotensiale og tilgjengelighet... 4 Minstekrav... 4 Størrelse på grunnbevilgning... 5 Nettverksdrift... 5 Veien videre... 5 Vedlegg 1: Kriterier for støtte til regionale vitensentre... 7 Bakgrunn I brev av 13. mars 2003 ga Utdannings og forskningsdepartementet (UFD) Norges forskningsråd i oppdrag å: 1. Foreslå en strategi for utvikling av regionale vitensentre og følge opp strategien. 2. Lage kriterier for tildeling av sentrale midler, som skal bidra til langsiktighet i drift av vitensentrene. Det ble forutsatt at arbeidet foregikk i nært samarbeid med ABM-utvikling 1. Forskningsrådet ble gitt i oppdrag å forvalte tildelingen, som for 2003 var 4 mill. kroner. I departementets brev var det også gitt noen veiledende kriterier knyttet til oppdraget: Vitensentrene skal legge vekt på formidling av naturvitenskap og teknologi i en historisk, kulturell og allmenndannende sammenheng. Det skal skje gjennom interaktive presentasjoner, som viser vitenskap som prosess og setter den inn i et bredere samfunnsperspektiv. 1 ABM-utvikling vart oppretta 1. januar 2003 ved ei samanslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektenesta. ABM-utvikling skal vere eit strategisk utviklingsorgan, og arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringar for dei tre sektorane. Kultur- og kyrkjedepartementet har det overordna ansvaret for ABM-utvikling, og direktør er Jon Birger Østby. 1/7
2 Ved tildeling prioriteres regionale vitensentre knyttet til fagdidaktiske miljøer ved universiteter og høyskoler. Det prioriteres å sikre stabil drift av regionale sentre før det gis tilskudd til etablering av eventuelle nye sentre. Det gis tilskudd i form av grunnbevilgning. Minstebevilgning for regionale sentre tilsvarer ca. et årsverk personalkostnad. For å få tilskudd, må vitensentret oppfylle minstekrav til driftsplaner og kvalitet for aktiviteter. Det kan øremerkes noe midler til nettverksdrift for å stimulere til nasjonal nettverksbygging og utvikling av fellesprosjekter. En mindre del av tilskuddene avsettes til å støtte utvikling av nye ideer, med mulighet for alle interesserte til å søke. Strategi- og kriterieutvalget og vitensenterstyret Til å forberede saken har derfor NTs administrasjon, i nært samarbeide med ABM-utvikling, oppnevnt et hurtigarbeidende strategi- og kriterieutvalg (Utvalget), som består av følgende personer: 1. Direktør Yngve Astrup, Norsk Skogmuseum (leder) 2 2. Ass. Direktør Ragnhild Sohlberg, Norsk Hydro 3 3. Direktør Asger Høeg, Experimentarium (København) 4 4. Konsulent AnnMarie Israelsson, Järfälla (Sverige) 5 Sekretær for Utvalget er rådgiver Merethe Frøyland, ABM-utvikling og saksansvarlig i Forskningsrådet er spesialrådgiver Torstein Pedersen. Etter levert strategiplan ble vitensenterutvalgets medlemmer og Rektor Geir Grav fra Åndalsnes ungdomskole 6 bedt om å sitte i vitensenterstyret. Styret fikk i ansvar å fordele årlige driftsmidler til vitensentre. Styret ble bedt om å fungere i perioden 2003 til og med 2006, og evaluere utviklingen i løpet av På grunnlag av erfaringene gjort gjennom perioden legger vitensenterstyret fram en revidert strategi for utvikling av regionale vitensentre. Styrking av realfagskompetanse Argumentene for å satse på Vitensentre i Norge er flere, men kan samles innenfor to hovedresonnementer: 1. Det er behov for å styrke realfagene i skolen og samfunnet 7. Vitensentre viser seg internasjonalt å være en viktig støttespiller for skoleverket på alle nivåer, og i noen grad også for UoH-sektor. De tar opp dagsaktuelle emner, også kontroversielle tema, som folk i dagens samfunn er opptatt av. På den måten er vitensentre også viktige i forhold til allmenndannelse og livslang læring. 2 Leder av Norsk Skogmuseum, som ble kåret til Årets Museum Har arbeidet lenge med rekrutteringspolitikk, både nasjonalt og internasjonalt. Har og har hatt diverse styreverv i relevante utdannings- og forskningsinstitutsjoner. 4 Leder Danmarks vitensenter Experimentarium, og har lang erfaring med etablering og drift av vitensentre. 5 Var leder for Sveriges første vitensenter, og er nå frittstående konsulent. Har vært spesialutreder til den svenske regjeringen om science centres rolle i lærerutdanningen før statsbidraget i Sverige kom. Har siden vært innkalt som fristående ekspert till gruppen i Högskoleverket, som saksbehandlet og innstilte statsbidrag til vitensentre i Sverige, inntil Er medlem av Referansegruppen for Den kulturelle skolesekken. 7 Jfr. Tiltaksplanen Strategi for styrking av realfagene : Realfag, naturligvis fra Utdannings- og forskningsdepartementet, november 2002, samt strategi og tiltaksplan 2006 Et felles løft for realfagene fra Kunnskapsdepartementet (midlertidig utgave juni 2006). 2/7
3 2. Et vitensenter setter publikum og læring i fokus, og er et laboratorium for utvikling av interaktiv formidling. Vitensenterpedagogikken når fram til et bredere publikum enn mer tradisjonell museumsformidling. Derfor kan vitensentre bidra med bedre metoder til formidling også for museene 8. Et vitensenter spiller en rolle i allmenndannelsen som en møteplass der publikum kan fornye sine kunnskaper på egne premisser. Et minimum av kjennskap til naturvitenskap og teknologi er nyttig for alle medborgere i et moderne demokrati. Dette omfatter både kunnskap som setter oss i stand til å ta stilling til aktuelle samfunnsspørsmål (f.eks. energiog miljøpolitikk, informasjonsteknologi og genteknologi) og praktisk hverdagskunnskap (f.eks. om bruk av teknologiske produkter). Naturvitenskap og teknologi er også en del av vår felles kulturarv. Vitenskapelige teorier, som relativitetsteorien og utviklingslæren, har hatt dyptgripende innvirkning på vårt syn på verden og vår egen plass i den. Nyvinninger, som informasjons- og bioteknologien, har endret arbeidsmåter og levekår, som økte kunnskaper innen naturvitenskap og teknologi har påvirket våre levekår til alle tider. Vitensenterpedagogikk formidling som når fram I en styrking av realfagskompetansen hos folk flest, og barn og unge spesielt, blir vitensentre viktige medspillere. De tar opp dagsaktuelle emner med utgangspunkt i en pedagogikk som når fram til et bredt publikum. De fleste vitensentre har en fast, interaktiv utstilling der publikum alene eller i grupper kan utforske fenomener. I tillegg tilbyr vitensentre aktuelle vandreutstillinger, ekskursjoner, foredrag, klubbaktiviteter, kurs, debatter, dramaforestillinger, osv. Vitensentrene er utformet i tråd med nyere teorier innen læringspsykologi, som blant annet understreker betydningen av motivasjon og læring gjennom flere sanser og ved hjelp av ulike tilnærmingsmåter. Formidling i et vitensenter dreier seg ikke om å få besøkende til å huske de "rette" svarene, men snarere om å gi dem selvtillit i forhold til vitenskap og teknologi. Målet er å gi brukeren tro på at de selv kan påvirke hvordan vitenskap og teknologi skal prege våre livsvilkår. I tillegg oppmuntrer vitensenterutstillingene til nysgjerrighet, kreativitet og eksperimentlyst innen naturvitenskap og teknologi. Flere undersøkelser viser at interaktive presentasjoner holder lengre på barns og unges oppmerksomhet enn statiske og mer tradisjonelle utstillinger. Samtalene mellom de besøkende dreier seg om utstillingens innhold og aktivitetene som skal gjennomføres. Voksne og barn utfordres ofte til å gjøre aktivitetene sammen, de har det gøy sammen og selv voksne synes det er morsomt å delta i aktiviteter. Gode interaktive utstillinger engasjerer publikum og får dem til å tenke over hva som skjer og hvordan det skjer. Det betyr at aktivitetene stimulerer både hands on og minds on. Vitensentre er støttespillere for skoleverket Både i læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen legges det opp til undervisningsmetoder der eleven stimuleres til å styre sin egen læring i større grad enn tidligere. Elevene oppfordres til å ta i bruk flere informasjonskanaler enn lærebøker, slike som museer, bibliotek og Internett. Erfaringer fra de land som har et aktivt tilbud av vitensentre viser at vitensentre lykkes godt i sitt samarbeid med skoleverket på grunn av: En formidlingsform som engasjerer elevene. 8 Jfr. ABM-meldingen fra Kirke- og kulturdepartementet. 3/7
4 Tilbud om kurs og etterutdanning for lærere. Støtte til undervisningen i skolen gjennom utvikling av supplerende læremateriale. Arrangement av ekskursjoner. Aktivitetstilbud utenom skoletid i form av hjelp til lekselesning og klubbaktiviteter. Dette er erfaringer som det er viktig å ta med inn i arbeidet med å bygge opp regionale vitensentre i Norge. Strategi for oppbyggig av regionale vitensentre Hovedmål Det skal utvikles regionale vitensentre som skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. Delmål Regionale vitensentre bør utvikles slik at de: er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus. kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter utenom skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap om naturvitenskap og teknologi. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. har et nettilbud, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. Besøkspotensiale og tilgjengelighet Hovedbegrunnelsen for etablering av regionale vitensentre er å styrke realfagene i skolen, og antall barn og unge som møter et godt vitensenter vil være avgjørende for om tiltaket lykkes. Antall besøkende vil derfor være et viktig mål på tiltakets suksess. Tilgjengelighet, og derved potensiale for et stort antall besøkende, må tillegges vekt som kriterium for hvor vitensentre bør lokaliseres, og kan vektlegges som prioriteringskriterium i en konkurranse mellom flere søkere. Minstekrav Skal visjonen realiseres må vitensenteret ha en viss størrelse og oppfylle et minimum av faglige og funksjonelle krav. Utvalget har foreslått minstekrav, som ideelt sett bør være ambisjonen for regionale vitensentre, basert på erfaringer hentet fra tilsvarende virksomhet i Sverige, et større norsk museum og praksis med vitensenter i Danmark. Minstekravene er derfor å oppfatte som veiledende, og angir retning og nivå for en ønsket utvikling av regionale vitensentre. 4/7
5 Utstillingsareal: min m2 der 1/3 av arealet gir plass for skiftende utstillinger (vandreutstillinger). I tillegg kommer areal til administrasjon, resepsjon, butikk, kafé, verksted m.m., som gjør at det totalt kreves et areal omtrent det dobbelte av utstillingsarealet. Det kreves dessuten arealer til andre støttefunksjoner som besøksparkering og lignende. Personale: anslagsvis 10 årsverk. Driftsbudsjett: 10 mill. kroner (inkl ordinær drift som lønn, husleie, strøm/telefon m.m. og vedlikehold av utstillinger). Midler til utvikling og etablering av nye utstillinger kommer i tillegg. Kravene er satt ut fra et ønske om å kunne gi et regionalt tilbud av høy kvalitet. Det bør imidlertid understrekes at flere svenske vitensentre, som i dag har bra aktivitet, ikke når opp til disse kravene, spesielt arealbehovene. Minstekravene må derfor ikke oppfattes som absolutte og praktiseres med skjønn. Her er det også mulig å vurdere det aktivitetstilbud vitensenteret ellers har ute i regionen som kompensasjon for manglede areal. For å fremstå som et attraktivt, godt og bredt publikumstilbud må utstillinger, butikk, kafé og internettilbud sees i sammenheng. Utstillinger må også hele tiden videreutvikles, fornyes og kvalitetssikres gjennom utprøving. Derfor er det også viktig å ha tilgjengelige arealer for skiftende utstillinger, blant annet vandreutstillinger, slik at tilbudet stadig er i forandring. Et vitensenter som inngår i et museum vil ideelt sett gi gode muligheter til at de interaktive elementer settes inn i en historisk og kulturell sammenheng. Men det er også erfaring for at vitensentre og museer representerer ganske ulike fagkulturer. Ofte vil museene ha fokus på registrering, bevaring og utstilling mens vitensentre har fokus på læring og formidling. Det er viktig at et vitensenter som etableres innenfor rammen av et museum har solid forankring i ledelsen, og at institusjonen kan vise til kompetent og bred satsning på interaktiv formidling. Størrelse på grunnbevilgning Statlig støtte går til drift av vitensentrene. Erfaringen er at offentlig tilskudd til drift av vitensentrene utgjør minst 2/3 av totalen. Det har vist seg å være vanskelig å skaffe driftsmidler fra næringslivet. Både Vitensenteret Innlandet og Bergen vitensenter har mottatt store summer fra næringslivet til etablering og tidsbegrensede enkeltprosjekter. Næringslivet er ikke like villig til å påta seg varige forpliktelser i form av driftsstøtte.. Det betyr at staten og lokale myndigheter må ta en større andel av driftsutgiftene. Vitensenterstyret anbefaler derfor at staten påtar seg ansvaret for å dekke inntil halvparten av driftsmidlene. For en utvikling av seks regionale vitensentre, som alle oppfyller minstekravene, betyr dette at samlet statstilskudd til finansiering av drift vil beløpe seg til minimum 30 mill. kroner årlig. Nettverksdrift Det er viktig at Nettverk av vitensentre (NAV) opprettholder sin aktivitet. Det foreslås derfor at det øremerkes midler til nettverksdrift, felles erfarings- og læringsarena og utvikling av samarbeidsprosjekter. Veien videre Til tross for betydelige private midler til enkelte vitensentre, er offentlig økonomisk støtte helt avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. De årlige budsjettene til utvikling av regionale vitensentre har hittil ligget en god del lavere enn anbefalingene i Vitensenterutvalgets strategi for perioden Det er Vitensenterstyrets vurdering at samlet sett har ingen av 5/7
6 vitensentrene ennå nådd alle målene som er satt for et regionalt vitensenteret og at det er behov for fortsatt faglig oppfølging. Styret vil anbefale samme oppfølging i en ny periode, fra 2007 fram til Da vil alle sentrene, i henhold til dagens planer, ha åpnet sine nybygg og være en i driftfase som krever mindre oppfølging. Styret vil anbefale en økning i driftsstøtte til 30 millioner hvert år innen Det betyr en gjennomsnittlig økning på 6-7 mill kr/år de tre neste årene. 6/7
7 Vedlegg 1: Kriterier for støtte til regionale vitensentre Med bakgrunn i strategi for utvikling av regionale vitensentre er det utarbeidet kriterier for tildeling av offentlig støtte til drift (grunnbevilgning). Den offentlige støtten skal bidra til langsiktighet i drift av vitensentrene. For å sikre kvalitet på et tilbud om regionale vitensentre, må virksomhetens status i forhold til følgende krav dokumenteres i en søknad om grunnbevilgning: 1. Virksomheten skal med interaktive metoder 9 øke interesse for og innsikt i naturvitenskap og teknologi og skal kunne dokumentere kompetanse innen interaktiv formidling/pedagogikk i egen stab eller gjennom samarbeid med andre. 2. Virksomheten skal vise bredde og mangfold innenfor naturvitenskap og teknologi og sette dette inn i aktuelle, historiske og kulturelle sammenheng. 3. Virksomheten skal kunne dokumentere økonomisk støtte til sin virksomhet både fra det offentlige (fylket/kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. 4. Virksomheten skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 5. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud (jfr. strategiens drøfting av minstekrav ). 6. Virksomheten må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne (for eksempel utstilling, butikk, kafeteria, hvileareal, undervisningsrom, etc.). 7. Virksomheten skal ha lokal/regional forankring med tilbud både til skolen, på alle nivåer, og allmennheten, samt samarbeid med museene lokalt/regionalt. 8. Virksomheten skal kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering, kvalitetssikring). 9. Virksomhet skal arbeide for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger slik at tilbudet er i stadig utvikling (fornyelse). 10. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet. 11. Virksomheten bør ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskole i regionen. Samarbeidet kan dokumenteres i form av samarbeidsavtaler og relevante fellesprosjekter. 12. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre (NAV). 9 Med interaktivitet menes at besøkende har mulighet til i samspill med fysiske gjenstander å påvirke en hendelse. Det vil si at det settes fokus på prosessen fram til resultatet/faktakunnskapene og inviteres til dialog, refleksjon og/eller samarbeid. 7/7
Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006)
Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006) Innholdsfortegnelse Vitensentersatsningen Statusrapport 2006...2 Bakgrunnen for satsningen på vitensentre...2 Fordeling av midler...3
DetaljerÅrsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000
DetaljerLære gjennom å gjøre
Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i
DetaljerÅrsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
Årsrapport 2007 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2007 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2007: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2007 økt med 100.000 til nær 420.000
DetaljerVitensenterprogrammet: Strategi 2009-11
Vitensenterprogrammet: Strategi 2009-11 Versjon av INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 1 Oppdraget fra KD... 1 Dårlig samsvar mellom ambisjoner og ressurser... 2 Rammebetingelser og utfordringer... 3 Institusjonsbygging...
DetaljerKREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST
KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.
DetaljerÅrsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10)
TP/28.04.2011 Årsrapport 2010 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-10) Året 2010 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Tilskudd til drift av regionale vitensentre har i 2010 fått sin egen post i Kunnskapsdepartementets
DetaljerEvaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum
Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av
DetaljerÅrsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)
TP/23.03.2010 Årsrapport 2009 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2009 Viktige hendelser og oppnådde resultater: Året 2009 er siste år i andre periode av VITEN-programmet (2007-09). Avslutningen
DetaljerVedlegg 1: Kriterier for støtte til regionale vitensentre...7. Vedlegg 2: Utvalg for å fordele sentrale midler til regionale vitensentre...
9,7(16(175( 6WUDWHJLIRUXWYLNOLQJDYUHJLRQDOHYLWHQVHQWUH Strategi- og kriterieutvalget Innholdsfortegnelse Bakgrunn...1 Strategi- og kriterieutvalget...2 Styrking av realfagskompetanse...2 Vitensenterpedagogikk
DetaljerStrategi for vitensentrene 2016 2019. Program Vitensenterprogrammet VITEN
Strategi for vitensentrene 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet VITEN Strategi for vitensenterprogrammet 2016 2019 Program Vitensenterprogrammet (VITEN) Norges forskningsråd 2016 Norges forskningsråd
DetaljerNorsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre
Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter
DetaljerÅrsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)
Årsrapport 2013 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2013 VITEN/Styreaktiviteter Programstyret for VITEN består av: Førsteamanuensis Merethe Frøyland, Naturfagsenteret, leder. Rektor Hilde Hov,
DetaljerDr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland
Dr. Per-Edvin Persson Direktör, Heureka, Finlands vetenskapscenter, Vanda, Finland Evalueringen av Norges vitensenter i sammandrag Vitensenterkonferensen, Oslo, 11.11.2009 De regionale vitensentrene i
DetaljerVi trenger muskler til et skikkelig
Vi trenger muskler til et skikkelig kunnskapsløft! INSPIRIA er Nordens nyeste og mest moderne vitensenter: Over 5000 kvadratmeter med laboratorier, kultursal, planetarium og over 70 interaktive utstillinger,
DetaljerÅrsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014)
Årsrapport 2014 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2014) Året 2014 VITEN-programmet skulle etter planen avsluttes i 2014, men Forskningsrådet ble oppfordret av Kunnskapsdepartementet til å forlenge perioden
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerStrategi- og utviklingsplan for. stiftelsen. for perioden 2007-2011
- og utviklingsplan for stiftelsen for perioden 2007-2011 vedtatt av Rådet 14. desember 2006 NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST - KREATIVITET Innhold 1. Innledning... 4 2. Visjon og overordnede mål... 4 3.
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerSammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2018 Vitensenterprogrammet/VITEN Programmets overordnede mål og formål Vitensenterprogrammet (VITEN) har som mål å øke interessen for realfag blant barn, unge og allmennheten generelt. Et
DetaljerLektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009
Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes 27.August 2009 1 Starten I den første strategiplanen for styrking av realfagene ble det foreslått å opprett et nasjonalt senter for naturfagene i
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerEt felles løft for realfagene!
Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:
DetaljerÅrsrapport 2015 Vitensenterprogrammet / VITEN ( )
Årsrapport 2015 Vitensenterprogrammet / VITEN (2011-2015) Året 2015 VITEN-programmet ble høsten 2014, etter ønske fra Kunnskapsdepartementet, forlenget med ett år på grunn av forsinkelser med regjeringens
DetaljerSteigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune
Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har
DetaljerVi klekker ut fremtidens forskere!
Vi klekker ut fremtidens forskere! Forskerfabrikken stimulerer barns interesse for naturvitenskap og forskning. Flere tusen barn har gått på Forskerfabrikkens forskerkurs. Men barna mister ikke denne interessen
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerRealfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008
Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret
DetaljerDen franske skoles strategiplan. Audrey Keller / Janne R. Stene / Rita Mostrøm Larsen Versjon 2
Den franske skoles strategiplan Audrey Keller / Janne R. Stene / Rita Mostrøm Larsen Versjon 2 Visjon Gi våre elever en opplæring som gir dem muligheten til å styrke sitt potensiale og gi dem lyst til
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerFra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS
Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerVilVite - Bergen Vitensenter AS. Vitenregnskap 2009
VilVite - Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 ÅRSRAPPORT VILVITE 2009 VilVite har som formål å skape økende og positiv oppmerksomhet rundt naturvitenskaplige
DetaljerHøring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO
Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO Høringssvar fra: De fast vitenskapelig ansatte i allmenn litteraturvitenskap ved ILOS Stillingskategori: Vitenskapelig Enhet: Rapport:
DetaljerDe regionale vitensentrene
De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker
DetaljerVedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler
Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig
DetaljerUtlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009
Utlysning Norges kulturvernforbund for Kulturminneåret 2009 I statsbudsjettet 2009 har Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet bevilget midler til Kulturminneåret 2009, disse skal mellom
DetaljerNasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011
Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning
DetaljerDET KUNSTFAGLIGE FAKULTET
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor
DetaljerTematikk og prioriteringer
Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerUtlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning
4., Norgesuniversitetet Universiteter og høyskoler Deres ref.: ver ref.: 2010/2056 EGJ000/300 Dato: 26.03.2010 Utlysning av midler til kompetanseutvikling og utvikling av utdanningstilbud i entreprenørskap
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerPlan for Den kulturelle skolesekken
Tjeldsund kommune Plan for Den kulturelle skolesekken 2017-2020 VEDTATT PLAN i kommunestyremøte den 21.06.2012, rullert 21.06.2017. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hva planen gjelder Hva er Den kulturelle skolesekken?
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerVISJON ÅRETS VIRKSOMHET
Årsberetning for stiftelsen 2003 Årsberetning 2003 Nordnorsk vitensenter VISJON Stiftelsen Nordnorsk vitensenter skal inspirere til undring over og kunnskap om sammenhenger i naturens prosesser og over
DetaljerByrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK
Byrådssak 407/16 Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift GENI ESARK-335-201602702-24 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder en samordning av kommunalt og statlig
DetaljerSe mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål
Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre
DetaljerREALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune
Honne 31.10.17 REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune Ellen Tora Hunstad barnehagetjenesten Vestre Toten 1 Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler
DetaljerLørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner
rommet Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 842566142 Hjemmeside Institusjonens leder Ansvarlig kontaktperson (søker) Karl-Arne Olsen
DetaljerProgramrapport Vitensenterprogrammet/VITEN
Programrapport 2016 Vitensenterprogrammet/VITEN Programmets overordnede mål og formål Vitensenterprogrammet (VITEN) har som mål å øke interessen for realfag blant barn, unge og allmennheten generelt. Et
DetaljerNaturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-SAK 4 Journalnr.: 2019/2483 Møtedato: 04.06.2019 Notatdato: 28.05.2019 Saksansvarlige: Lindheim/Lønnve
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerSamarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune 01.01.07 31.12.11 1 Bakgrunn for avtalen forankring i partenes strategiske mål 1.1 Trondheim kommune, strategiske mål Trondheim kommune
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerNOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært
DetaljerSAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING AV VITENSENTERET SØRLANDET - ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING. BEVILGNING TIL VITENSENTERET SØRLANDET 2016
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 03.05.2016 2010/1385-16406/2016 / U02 Saksbehandler: Torleiv Olavson Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets utdanningskomité Fylkestinget SAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerLandsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen
Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha
DetaljerIT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014
IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerEnergi- og klimasenteret har som mål å bli eit framtidig regionalt vitensenter.
SAK 04/14 SØKNAD OM TILSKOT, ENERGI- OG KLIMAPARK Saksopplysning Stiftinga Vassfaret Bjørnepark søkjer i brev dat. 21.1.2014, om kr. 150.000 til forprosjekt for bygging av ein energi- og klimapark med
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerUNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerR E AL F AG S TR ATE GI
R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...
DetaljerVitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet
Hvordan kan kunst og vitenskap spille sammen i forskningsformidlingen? Vitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet som case Kick-off, Freiburg 10.12.mars 2008 Gro Persson VITENFABRIKKEN ÅPNER 22 MAI 2008 Byggetrinn
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerFylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.
Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerUtlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør
1302 1901 US-SAK NR: 5/2010 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2010/9106 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP REKTOR Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 2008/04574 KU/KU2 SHA:amb
Museene på 328.70/78 og Nasjonalmuseet Deres ref Vår ref Dato 2008/04574 KU/KU2 SHA:amb 14.11.2008 Stortingsmelding om status i museumsreformen Regjeringen vil i løpet av våren 2009 legge fram en stortingsmelding
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerInnhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier
Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerNorge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring
Hvorfor NORM? 2006 Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring NORM definerer strategien og tiltakene som Bergen kommune
DetaljerSaknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET. Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 11/5353-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen ETABLERING AV FAGSKOLEN INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken
DetaljerMED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
DetaljerHøringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerValler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar
Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerSTRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ
STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til
DetaljerStrategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU
Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved
DetaljerSamarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!
Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit
Detaljer