Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006)

Transkript

1 Status for arbeidet med å utvikle regionale vitensentre (per juni 2006) Innholdsfortegnelse Vitensentersatsningen Statusrapport Bakgrunnen for satsningen på vitensentre...2 Fordeling av midler...3 Status i forhold til visjonen...3 Status i forhold til målene...4 Status i forhold til kriteriene...5 Utvikling i besøksantallet...5 Behov for driftsstøtte...6 Statlige midler har utløst midler fra lokale myndigheter og næringslivet...6 Oppsummering...6 Konklusjon...7 Vedlegg 1: Kriterier for støtte til regionale vitensentre...8 Vedlegg 2: Vurdering av de enkelte sentrene...9 1

2 Vitensentersatsningen Statusrapport 2006 I strategiplanen for regionale vitensentre er det foreslått en evaluering i Av flere årsaker har ikke utviklingen skjedd i det tempoet som er foreslått i strategiplanen. Det betyr at Vitensenterstyret har valgt å legge fram en statusrapport i 2006, i stedet for en evalueringsrapport Bakgrunnen for satsningen på vitensentre I brev av 13. mars 2003 ga Utdannings og forskningsdepartementet (UFD) Norges forskningsråd i oppdrag å: 1. Foreslå en strategi for utvikling av regionale vitensentre og følge opp strategien. 2. Lage kriterier for tildeling av sentrale midler, som skal bidra til langsiktighet i drift av vitensentrene. Det forutsettes at arbeidet foregår i nært samarbeid med ABM-utvikling 1. Forskningsrådet har i nært samarbeid med ABM-utvikling, oppnevnt et styre til å utarbeide en strategi for utvikling av vitensentre, kriterier for tildeling av driftsstøtte og tildelingen av driftsstøtte fra og med 2003 til og med Vitensenterstyret består av følgende personer: 1. Direktør Yngve Astrup, Norsk Skogmuseum (leder) 2 2. Ass. Direktør Ragnhild Sohlberg, Norsk Hydro 3 3. Direktør Asger Høeg, Experimentarium (København) 4 4. Konsulent AnnMarie Israelsson, Järfälla (Sverige) 5 5. Rektor Geir Grav (Åndalsnes ungdomskole) 6 Sekretær for styret er rådgiver Merethe Frøyland, ABM-utvikling og saksansvarlig i Forskningsrådet er spesialrådgiver Torstein Pedersen. Vitensenterstyret har gjennomført årlig høringer av vitensentrene, vurdering av innsendte søknader og besøkt alle sentrene i løpet av perioden. På grunnlag av styrets erfaringene, innsendte egenevalueringer fra hvert senter og en evaluering gjennomført av Melanie Quin 7 legges det her fram en statusrapport om utviklingen av vitensentre i Norge. 1 ABM-utvikling vart oppretta 1. januar 2003 ved ei samanslåing av Statens bibliotektilsyn, Norsk museumsutvikling og Riksbibliotektenesta. ABM-utvikling skal vere eit strategisk utviklingsorgan, og arbeide med felles utviklings- og samarbeidstiltak og med sektorspesifikke utfordringar for dei tre sektorane. Kultur- og kyrkjedepartementet har det overordna ansvaret for ABMutvikling, og direktør er Jon Birger Østby. 2 Leder av Norsk Skogmuseum, som ble kåret til Årets Museum Har arbeidet lenge med rekrutteringspolitikk, både nasjonalt og internasjonalt. Har og har hatt diverse styreverv i relevante utdannings- og forskningsinstitutsjoner. 4 Leder Danmarks Experimentarium, og har lang erfaring med etablering og drift av vitensentre. 5 Var leder for Sveriges første, og er nå frittstående konsulent. Har vært spesialutreder til den svenske regeringen om science centres rolle i lærerutdanningen før statsbidraget i Sverige kom. Har siden vært inkalt som fristående expert till gruppen i Högskoleverket, som har saksbehandlet og innstilt statsbidrag til vitensentre i Sverige inntil Er medlem av Referansegruppen til Den kulturelle skolesekken 7 Excecutive Director for Ecsite-UK (se: ). 2

3 Fordeling av midler Vitensenterstyret har i perioden tildelt driftsstøtte til de seks vitensentrene. Driftsstøtten er gitt av Kunnskapsdepartementet (KD) og har variert fra 4 millioner kr i 2003 og 2004, til 8 millioner kr i 2005 og til 10 millioner kr i I tillegg er det tildelt 6 millioner kr hvert år i perioden, fra Den kulturelle skolesekken (DKS) til skoleprosjekter. Vitensenterstyret har ikke tildelt midlene fra DKS, men har hatt ansvar for å følge dem opp. Driftsstøtten til hvert senter har variert fra år til år basert på utviklingen senteret har vært gjennom. Vurderingen vitensentrestyret har gjort har vært basert på en årlig høringsrunde av alle sentrene, og en vurdering av innsendte søknader. Styrets medlemmer har også besøkt sentrene i løpet av perioden. Midlene fra DKS har hatt samme fordeling hvert år. 1,1 mill til de etablerte institusjonene og 0,9 mill til de under etablering, se tabell under status i forhold til visjonen. DKS-midlene er tildelt sentrene direkte fra Kirke- og kulturdepartementet (KKD) uten at sentrene har sendt inn søknad i forkant. KKD har hele tiden vært orientert om de vurderinger styret har gjort hvert år. Det er ingen tvil om at tildelingen fra DKS har satt fortgang i vitensentrenes tilbud til skoleverket og har gjort det mulig også for de sentrene som har vært under etablering å gi et skoletilbud. Vi kan derfor konkludere med at selv om folk flest ikke har hatt tilgang til vitensentre i hele Norge, har mange skoleelever etter hvert fått et rikt tilbud. Status i forhold til visjonen I strategiplanen er det formulert følgende visjon for satsningen på vitensentre i Norge: Det skal utvikles regionale vitensentre som skal være et tilbud for skoleverket og allmennheten i sin region. De skal fungere som ressurssentre for andre tiltak og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen skal de regionale vitensentrene utgjøre et helhetlig nasjonalt tilbud. I 2003 var tilbudet i Norge svakt. Det fantes tilbud kun på Norsk Teknisk Museum og Vitensenteret i Trondheim. Men begge hadde gamle installasjoner med stort behov for oppgradering og fornying. Derfor var veien fram til visjonen, lang og utfordrende og med mange fallgruver under veis. Det ble i 2003 valgt ut 6 vitensentreprosjekter som hadde potensialet til å utvikles til regionale vitesentre, og som til sammen skulle utgjøre det nasjonale tilbudet i Norge. De utvalgte sentrene kommer fra de tre regionene, øst, vest og nord. I hver region var det et etablert senter og et under etablering, se i tabellen nedenfor: Etablert Under etablering Øst regionen Norsk Teknisk Museum, Oslo Vitensenteret i Innlandet, Gjøvik Vest regionen Sørvestnorsk Vitensenter, Jærmuseet Bergen Nord regionen Vitensenteret i Trondheim Nordnorsk I perioden fra 2003 til 2006 har mye av innsatsen til de utvalgte vitensentrene gått med til oppussing og oppbygging av interaktive utstillinger i de etablerte vitensentrene (Sørvestnorsk hadde bygg på Kvia i 2003, men de tre interaktive utstillingene var ennå ikke på plass). De etablerte vitensentrene er pr i dag, godt i gang med oppussingsarbeidet og begynner å få et oppdatert og spennende tilbud. I tillegg til det etablerte et på Kvia har Sørvestnorsk Vitensenter også fullfinansiert nybygg på Sandnes som skal åpne i

4 For de vitensentrene som har vært under etablering har mye tid gått til å skaffe fullfinansiering av nybygg. I tillegg har Nordnorsk og Vitensenteret i Innlandet jobbet svært aktivt med å etablere et tilbud til barn og skoleelever ute i regionen. To av dem har også fullfinansiert nybyggene av lokale midler. Det betyr at Vitensenteret i Innlandet åpner for publikum høst 2006, og Bergen åpner nybygget i løpet av 2007 (etter planen). Nordnorsk har ikke fullfinansiert bygget, men jobber aktivt for saken. Status i forhold til målene I strategiplanen er det satt opp følgende mål for satsningen Regionale vitensentre bør være av, eller kunne utvikles til, en slik størrelse at de: er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus. kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter etter skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap innen naturvitenskap og teknologi. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. har et nettilbud, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. Alle sentrene er i god utvikling og jobber målrette for å oppnå disse målene, og noen av dem er kommet langt på vei. Her følger en oppsummering: er et tilbud for allmennheten, som setter livslang læring i fokus. Vitensentrene har til nå hatt stort fokus på skolen og mindre på allmennheten. Det er Norsk Teknisk Museum, Vitensenteret i Trondheim og etter hvert Jærmuseet som har hatt tilbud for andre. Dette vil endre seg noe når alle har fått eget bygg. Styret ønsker at sentrene skal sette større fokus på behovet for tilbud til andre målgrupper også, framover. kan tilby både undervisningsopplegg og aktiviteter etter skoletid til skoleelever, samt kurs for lærere. Sentrene er gode på tilbudet til skolene, inkludert lærere. Noen av dem har også tilbud etter skoletid, men igjen er utfordringen andre målgrupper enn skolen. har kapasitet og tar initiativ til samarbeidsprosjekt med universitetet/høyskole i regionen, både ved å fungere som et laboratorium for didaktisk forskning og gjennom å være en formidlingskanal for kunnskap innen naturvitenskap og teknologi. Her har alle sentrene, bortsett fra Norsk Teknisk Museum godt samarbeid med høyskoler og universitet når det gjelder tekniske og naturfaglige avdelinger. Noen av dem har også samarbeid med læreravdelingen om lærerkurs. Når det gjelder bruken av sentrene som laboratorium for didaktisk forskning har ingen av dem kommet i gang med det. samarbeider seg i mellom i et nasjonalt nettverk, blant annet gjennom felles prosjekter som for eksempel samarbeid om å utvikle vandreutstillinger. Alle sentrene er aktive medlemmer i nettverket, men når det gjelder konkrete samarbeidsprosjekter har det hittil vært lav aktivitet. Her er det et forbedringspotensiale på sikt, noe som vil komme når alle sentrene er i full drift. 4

5 skal være faglig i front når det gjelder kompetanse i interaktiv formidling i Norge, og bør derfor også kunne tilby kurs om dette til andre institusjoner. Her er det også et forbedringspotensiale. Noen av dem er blitt invitert til å presentere interaktiv formidling på kurs for museumsansatte, men nettverket selv har ikke tatt initiativ til dette ennå. I løpet av høst 2006 vil det bli tilbudt kurs innen interaktiv formidling for museer, i regi av Jærmuseet i samarbeid med NAV. kan tilby infrastruktur for andre rekrutteringstiltak, som Nysgjerrigper, Unge forskere og liknende aktiviteter/tiltak kan samarbeide med på regionalt nivå. Her har alle gjort en bra jobb. har et nettilbud, som både kan tilby brukere relevant informasjon i forkant av besøk og som legger til rette for oppfølging etter besøk. Alle har informasjon på nettet om senterets aktiviteter og tips til aktiviteter/eksperimenter publikum kan gjøre selv. Men ingen av dem har interaktivt tilbud på nettet. Alle institusjonene har i prøveperioden ( ) vært gjennom en oppbyggings- og oppussingsfase. Det betyr at aktiviteter utover det å bygge opp egen institusjon har vært mindre prioritert. På tross av dette, har Vitensenter i Innlandet, Nordnorsk og Jærmuseet utmerket seg med å komme fram til spennende og gode løsninger på hvordan de kan ta vare på den regionale rollen de alle har fått ansvar for. I tillegg har institusjonene etablert Nettverk for vitensentre (NAV) og deler på sekretariatsfunksjonen. Nettverket har flere møter i året, arrangerer årlig et fagseminar og har inkludert museer i nettverket som er interessert i interaktiv formidling. Her er det et godt utgangspunkt for at sentrene samlet kan fungere som et nasjonalt tilbud som både innad har flere samarbeidsprosjekter og som også kan tilby kompetanse til andre utenfor nettverket. Status i forhold til kriteriene Vitensenterstyret utviklet 13 kriterier basert på visjonen og målene som var satt for satsningen (vedlegg 1). Hvert senter ble i år, 2006, bedt om å vurdere hvor langt de var kommet i forhold til de 13 kriteriene. I vedlegg 2 er det gitt en oppsummering av status i forhold til kriteriene. I løpet av 2007 vil det skje mye med Vitensenteret i Innlandet og Bergen. Utvikling i besøksantallet I strategiplanen blir antall besøkende framhevet som et mulig mål på utviklingen. I egenevalueringen ble vitensentrene derfor bedt om å rapportere antall besøkende gjennom treårsperioden Nedenfor følger en oversikt. Vitensentre Besøkende i 2003 Besøkende i 2004 Besøkende i 2005 Norsk Teknisk Museum Vitensenteret i Innlandet Sørvestnorsk Bergen Vitensenteret i Trondheim Nordnorsk Sum Her ser vi at besøkstallet har økt med nesten fra 2003 til Men her er det muligheter for mye høyere tall når alle institusjonene får åpnet nybyggene og har fått på plass antall ansatte. 8 Dette er tall som gjelder for hele museet. Det er uklart hvor mange av disse som har besøkt avdelingen. 5

6 Behov for driftsstøtte Vitensenterstyret har i strategiplanen foreslått et årlig driftbudsjett på minst 10 mill kr for hvert senter, når det er i driftfasen. Det er bare Jærmuseet som har et budsjett over 10 mill for De andre er under den summen. Men dette kan nok forandre seg noe etter at nybyggene åpnes. Holdningen til å skaffe seg egeninntekter er ulik. Vitensenterstyret foreslo at sentrene skulle sørge for et driftsbudsjettet der staten bidrar med en tredel, lokale myndigheter bidrar med en tredel og næringslivet bidrar med en tredel. I ettertid ser styret at tredelen fra næringslivet kan være vanskelig å innfri, særlig i forhold til drift. Næringslivet har gitt til dels store summer til oppbygging og utvikling av vitensentrene (som gaven fra Norsk Hydro på 100 mill kr til Bergen ). Men næringslivet har ikke tradisjon for å gi driftsmidler. Det betyr at staten og lokale myndigheter bør ta en større andel av driftsutgiftene. Vitensenterstyret ser som en sannsynlig mulighet at en vellykket faglig utvikling av regionale vitensentre, godt inngrep med skoleverket og det generelle publikum, vil føre til høyere driftskostnader og dermed større behov for statlig støtte. Midler fra næringslivet til generell drift er nesten umulige å få, og i beste fall knyttet til kortvarige tiltak, som for eksempel oppgradering av utstillinger. Myndighetene må derfor være forberedte på at behovet for statlig støtte kan øke også som følge av en positiv utvikling. Statlige midler har utløst midler fra lokale myndigheter og næringslivet De statlige driftsmidlene har utløst lokale midler hos alle vitensentrene. Det har vært et kvalitetstempel å bli utvalgt som et regionalt. Av de større summene kan nevnes følgende: Norsk Hydro gav sin 100 års gave til Bergen på 100 millioner kr over 10 år. Næringslivet rundt Gjøvik regionen gav til sammen 10 millioner til Vitensenteret i Innlandet, som igjen har utløst noe over 20 millioner kr fra lokale myndigheter. Lokale myndigheter i Rogaland har bekreftet til sammen 53 millioner kroner til Sørvestnorsk, næringslivet har bekreftet ca 11 millioner kr og i tillegg er det lovet 45 millioner kr fra sentrale tippemidler. Til sammen har næringslivet og lokale myndigheter bidratt med rundt 200 millioner kr bare på disse utvalgte stedene (i tillegg kommer tippemidlene på 45 mill kr til Sørvestnorsk ). Oppsummering I løpet av perioden fra 2003 til 2005 har tilbudet i Norge gått fra et mangelfullt tilbud, både med hensyn til kvantitet og kvalitet, til et tilbud som om et par år er godt spredt rundt i landet og med en kvalitet på enkelte steder som kan konkurrere på internasjonalt nivå. I tillegg er det gode muligheter for virkelig store og kraftfulle institusjoner, særlig i vestregionen, om forholdene legges til rette for det. Mye har skjedd i prøveperioden: de har alle en god forståelse av hva aktivitet er de har alle inkludert andre rekrutteringstiltak til sin virksomhet, alle bortsett fra Nordnorsk har klart å få på plass finansiering til eget nytt bygg. Alle bortsett fra Norsk Teknisk Museum har godt samarbeid med Høyskole eller universitet når det gjelder teknisk og naturfaglig avdeling. alle har tilbud på nettet. halvparten har organisert den regionale rollen. alle vært aktive medlemmer av Nettverk for vitensentre som Men en del gjenstår: 6

7 Alle bør få en velfungerende kjerneinstitusjon. Her er alle i god utvikling. Det mest kritiske er i Tromsø der finansieringen til nybygg fremdeles er uklar. Dersom Vitensenteret i Trondheim ønsker å videreutvikle sin virksomheten må de finne en annen lokalitet som gir bedre utvidelsesmuligheter. Alle sentrene bør utvide tilbudet sitt til andre målgrupper utenfor skoleverket. Når det gjelder samarbeid med Høyskoler og Universitet er det ingen av dem som har klart å realisere ønsket om å bli et laboratorium for didaktisk forskning. Ellers har alle et godt samarbeid innenfor mer naturfaglige og teknologiske emner. Et unntak er Norsk Teknisk Museum, som foreløpig ikke har klart å utnytte de MNT-faglig og pedagogiske samarbeidsmulighetene med Universitetet i Oslo eller Høgskolen i Oslo. Når det gjelder den regionale rollen har Vitensenteret i Innlandet, Jærmuseet og Nordnorsk gode modeller. De andre tre har en jobb å gjøre her. Kompetanse innen pedagogikk, der oppbygging av interaktive utstillinger er svært sentralt, er i varierende grad tatt vare på. Her framstår Vitensenteret i Innladet som et meget godt eksempel som har ansatt fagfolk fra Sverige og USA. Vitensenterstyret ser det derfor som viktig at denne kompetansen utnyttes til utvikling både lokalt og nasjonalt. Det betyr at nettverket av vitensentre (NAV) bør utnytte mulighetene til samarbeid om kompetanseoverføring, der spisskompetanse ved et gjøres tilgjengelig for de andre i nettverket gjennom kurs og/eller hospitering av fagpersonell.,. På Norsk Teknisk Museum har de hatt ansatte med denne kompetanse, men i en periode nedprioriterte de å videreutvikle den. Dette ser ut til å ha endret seg i det siste året. På Jærmuseet har de opparbeidet kompetanse gjennom å bygge alle sine interaktive utstillinger selv. Vitensenteret i Trondheim har også opparbeidet kompetanse gjennom å bygge deler av utstillingene selv. På Bergen og Nordnorsk har de foreløpig verken formell eller real kompetanse på det å lage interaktive utstillinger. Her bør det anbefales at sentrene prioriterer å bygge opp denne type kompetanse og at de har en plan for å vedlikeholde den. Tilbudet på nettet bør utvikles og forbedres. Her er det Vitensenteret i Trondheim som skiller seg ut med mye tilbud som er bra organisert og lett tilgjengelig. De andre bør ta noen grep og alle bør ha mer animasjoner og interaktivitet det er tross alt interaktiv formidling som er deres området. Alle er aktive i NAV, men de bør etter hvert ha flere samarbeidsprosjekter som vandreutstillinger (både selvlaget og innleide), etc. Konklusjon Det er Vitensenterstyrets vurdering at prosessen så langt har vært vellykket. Det er enkelte steder oppnådd resultater langt over det forventede. Alle de regionale vitensentrene er inne i en god prosess, men slik styret ser det er det ennå behov for tett oppfølging. På bakgrunn av erfaringene hittil legger styret fram en revidert utgave av strategiplan for utviklingen av vitensentrene (vedlegg 3). 7

8 Vedlegg 1: Kriterier for støtte til regionale vitensentre 1. Virksomheten skal med interaktive metoder 9 øke interesse for og innsikt i naturvitenskap og teknologi. 2. Virksomheten skal vise bredde og mangfold innenfor naturvitenskap og teknologi og sette dette inn i historisk, kulturell og allmenndannende sammenheng. 3. Virksomheten skal kunne dokumentere regional økonomisk støtte til sin virksomhet både fra det offentlige (fylket/kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. 4. Virksomheten skal kunne avgrenses organisatorisk, økonomisk og fysisk, og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. 5. Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud (jf. strategiens drøfting av minstekrav ). 6. Virksomheten må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne (for eksempel utstilling, butikk, kafeteria, hvileareal, undervisningsrom, etc.). 7. Virksomheten skal ha lokal/regional forankring med tilbud både til skolen, på alle nivåer, og allmennheten, samt museene lokalt/regionalt. 8. Virksomheten skal kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering, kvalitetssikring). 9. Virksomhet skal ha planer om fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger slik at tilbudet er i stadig utvikling (fornyelse). 10. Virksomheten skal ha et tilbud på nettet, som både gjør det mulig å forberede til og følge opp etter besøk ved et (nettsted). 11. Virksomheten bør ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskole i regionen. Samarbeidet kan dokumenteres i form av samarbeidsavtaler og relevante fellesprosjekter. 12. Virksomheten skal kunne dokumentere kompetanse i egen stab eller gjennom formelt samarbeid med andre, innen interaktiv formidling/pedagogikk. 13. Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre (NAV), blant annet gjennom aktivt bidrag til fellesprosjekter. 9 Med interaktivitet menes at besøkende har mulighet til i samspill med fysiske gjenstander å påvirke en hendelse. Det vil si at det settes fokus på prosessen fram til resultatet/faktakunnskapene og inviteres til dialog, refleksjon og/eller samarbeid. 8

9 Vedlegg 2: Vurdering av de enkelte sentrene Kriterier 1 Virksomheten skal med interaktive metoder øke interesse for og innsikt i naturvitenskap og teknologi. 2 Virksomheten skal vise bredde og mangfold innenfor naturvitenskap og teknologi og sette dette inn i historisk, kulturell og allmenndannende sammenheng. 3 Virksomheten skal kunne dokumentere regional økonomisk støtte til sin virksomhet både fra det offentlige (fylket/kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. (eksempel fra budsjett i 2005) 4 Virksomheten skal kunne avgrenses organisatorisk, økonomisk og fysisk, og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale. Norsk Teknisk Museum Vitensenteret Innlandet Jærmuseet Bergen Vitensenteret i Trondheim Nordnorsk God forståelse God forståelse God forståelse God forståelse God forståelse God forståelse Variert tilbud og gode muligheter for kulturelle sammenhenger kr: Staten: 40,7% Kommune: 3,6% Næringsliv: 2,2% Egeninntj.: 53,5% Vitensenteraktiviteten er organisert i egen avdeling, men har samarbeid med museet for øvrig. Avdelingen er lite profilert utad. Har ennå ikke utstillinger kr Staten: 44,5% Kommune: 10,2% Næringsliv: 44,4% Egeninntj.: 0,9% Hele virksomheten er et Variert tilbud som også er satt inn i en kulturell sammenheng kr Staten: 41,8 % Kommune: 43,5% Næringsliv: 3,1% Egeninntj.: 11,6% Museets formidlingsaktivitet er. Vitensenteret - aktiviteten er bra profilert utad. Har foreløpig få utstillinger kr Staten: 45% Kommune: 27% Næringsliv:10% Egeninntj.:18% Hele virksomheten er et Varierte utstillinger, men mangler kulturell sammenheng kr Staten: 39% Kommune: 19% Næringsliv: 12% Egeninntj.: 23% Fondmidler: 7 % Hele virksomheten er et Har få utstillinger og foreløpig lite bredde i tilbudet kr Staten: 54% Kommune: 37% Næringsliv: 0% Egeninntj.: 9% Hele virksomheten er et 9

10 Kriterier 5 Virksomheten må disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud (jf. strategiens drøfting av minstekrav ). Norsk Teknisk Museum Har 1250 kvm med utstillinger. De har utvidelses -planer. Deler andre fasiliteter med museet. Vitensenter Innlandet Ved åpning H-06 vil 1000 kvm være utstillinger. Utvidelses muligheter. Jærmuseet Har foreløpig 1550 kvm med utstillinger. Utvider med bla 1000 kvm til faste utstillinger på Sandnes. Bergen Har foreløpig 400 kvm til utstillinger, men med nybygg vil dette endre seg med leieavtale på 2700 m2 med utvidelsesmuligheter på sikt. Åpning ca april/mai Vitensenteret i Trondheim Har ca 790 m2 til innendørs utstillinger. Har plassmangel og jobber med bakgården og å få et verksted utenfor huset. Nordnorsk Har 730 kvm bruttoareal, liten andel til utstillinger. Men jobber med planer om nybygg med brutto areal på 2500 kvm. 6 Virksomheten må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det opplevelsestilbud og den arealutnyttelse som tilbys brukerne (for eksempel utstilling, butikk, kafeteria, hvileareal, undervisningsrom, etc.). Bra tilbud Dette er tatt høyde for i planene. OK tilbud og tatt høyde for i planene på Sandnes. I foreløpige planer ser det ut til at dette er tatt høyde for. Her er det trangt både i forhold til utstillinger, verksted og mangler kafe Foreløpig dårlig tilbud, men er tatt hensyn til i planene for nybygg. 7 Virksomheten skal ha lokal/regional forankring med tilbud både til skolen, på alle nivåer, og allmennheten, samt museene lokalt/regionalt. Dårlig regionalt. Bra tilbud til lokale skoler og allmennheten lokalt. Lite utviklet regionalt tilbud. Godt grep. Kommet godt i gang med regionalt tilbud, særlig til barn i og utenfor skolen. God grep. Institusjonen har to lokaliteter og et reisende tilbud i regionen. Inngått avtale med et museum om å samarbeide om regionstilbudet. Dårlig regionalt. Er ikke der ennå. Har noe kontakter i regionen, men ikke noe organisert regionstilbud Dårlig regionalt. Bra tilbud lokalt og samarbeider med museer lokalt. Lite utarbeidet tilbud regionalt. Har begynt å planlegge noe. Godt grep. Har jobbet veldig bra regionalt. Mye reisevirksomhet. Inngår avtaler med høyskoler og museer ute i regionen for å samarbeide. 10

11 Kriterier 8 Virksomheten skal kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering, kvalitetssikring). 9 Virksomhet skal ha planer om fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger slik at tilbudet er i stadig utvikling (fornyelse). 10 Virksomheten skal ha et tilbud på nettet, som både gjør det mulig å forberede til og følge opp etter besøk ved et (nettsted). Norsk Teknisk Museum Kan bli bedre. Det gjøres evalueringer i forhold til skoletilbudene, men ikke noe fast ordning på evalueringen/ utprøving av nye utstillinger. Bra progresjon og utvikling Stort forbedringspotensiale. Vitensenteret ganske usynlig og svært lite informasjon på de sidene. Litt rotete og vanskelig å finne fram i, men mye bra tilbud til skoleklassene. Sidene revideres. Vitensenteret Innlandet Bra. Har startet godt og utviklet et eget datasystem som skal registrere bruken av hver installasjon. Er ikke ferdige med utstillingene ennå, men prøver ut og evaluerer tilbudet som er gitt hittil. Bra progresjon og utvikling. Har planer for å oppdatere allerede i 2007 etter åpning i OK start, men ennå ikke fullt operativt. Ikke noe foreløpig til skolen men dette skal komme før skoleåret er slutt. Jærmuseet Bra. Har drevet utprøving og evaluering under oppbygging av utstillingene på Kvia og har begynt på Sandnes. Museet har gjennomført publikumsundersøkelse i 2005 Bra progresjon og utvikling. Har planer for oppdatering og utvikling av utstillinger både på Kvia, Sandnes og Science Circus Stort forbedrings - potensiale. Vitensenter er tydelig på sidene, men sidene er uryddige. Bergen Kan bli bedre. Har ikke kommet i gang. God utvikling. Er godt i gang med planleggingen av nye utstillinger i nybygg. Forbedrings - potensiale. Noe tilbud, men foreløpig tynt. Vitensenteret i Trondheim OK Er godt i gang. Har god rutine på å fange opp erfaringer som gjøres av eget personale. Hadde sist en publikumsundersøkelse i Bra progresjon og utvikling. Planer om både nye utstillinger og oppdatering av eksisterende OK. Oversiktelig og ryddige nettsider med mye nyttig informasjon. Lite interaktive, og ikke noe forslag til forog etterarbeid, men forslag til noen hjemme eksperimenter Nordnorsk Kan bli bedre. Gjør endringer ut i fra det de selv synes fungerer eller ikke. God utvikling. De er likevel avhengig av nybygg for utvikling av nye utstillingene OK. Informasjon om litt av hvert inkludert noen eksperimenter. Men mye tekst, små bilder. Dårlig i forhold til at dette er det viktigste tilbudet senteret vil kunne tilby noen år framover. Burde vært mer spennende med flotte bilder og interaktivitet. 11

12 Kriterier 11 Virksomheten bør ha aktivt samarbeid både med teknisknaturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitet eller høyskole i regionen. Samarbeidet kan dokumenteres i form av samarbeidsavtaler og relevante fellesprosjekter. 12 Virksomheten skal kunne dokumentere kompetanse i egen stab eller gjennom formelt samarbeid med andre, innen interaktiv formidling/pedagogikk. 13 Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre (NAV), blant annet gjennom aktivt bidrag til fellesprosjekter. Norsk Teknisk Museum Stort forbedringspotensiale. Har planer om samarbeid, men foreløpig lite som er realisert. Har kompetanse innen pedagogikk. Er medlem og deltar aktivt Vitensenteret Innlandet Godt samarbeid. Samarbeider med Høyskole i Hedmark og på Gjøvik (både didaktisk og naturvitenskapelig) og skal inngå samarbeidsavtale med Høyskolen i Lillehammer. Har ansatt personer fra Sverige og USA med kompetanse. Er medlem og deltar aktivt Jærmuseet Godt samarbeid. Samarbeidsavtale (didaktisk og naturvitenskapelig) med UiS, NVH og Planteforsk. Opparbeidere kompetanse gjennom oppbygging av et. Er medlem og deltar aktivt Bergen Godt samarbeid. Er i samme hus som Høyskolen i Bergen. Foreløpig samarbeid om naturvitenskapelige emner. Godt potensiale til samarbeid med bl.a. UiB fordi de er representert i styret. Mangler denne kompetansen. Er medlem og deltar aktivt Vitensenteret i Trondheim Godt samarbeid. Tett samarbeid med NTNU, bl.a med en stilling som deles mellom senteret og NTNU. Både didaktisk og naturvitenskapelig. Har opparbeidet kompetanse gjennom å bygge utstillinger selv. Er medlem og deltar aktivt Nordnorsk Godt samarbeid. Dette senteret er et initiativ fra UiTø. Mangler kompetansen. Er medlem og deltar aktivt 12