Ordinær eksamen MD4030 (IIAB) Sensurveiledning
|
|
- Margrethe Brekke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ordinær eksamen MD4030 (IIAB) Sensurveiledning Oppgave 1 a. (1 p.) Svar: Cerebral CT. Hvis studenten spesifiserer uten kontrast er det OK, men det er ikke nødvendig. b (1 p.) Svar: CT angiografi. Hvis det spesifiseres at den skal utføres med kontrast er det OK, men ikke nødvendig. Hvis studenten på oppgave 1 svarer Cerebral CT med CT angiografi og på oppgave 2 svarer DSA angiografi (konvensjonell angiografi) vil det også gi full poengskår. c. (2 p.) Svar: Traumatisk subarachnoidalblødning, blødning fra cerebralt aneurysme og blødning fra cerebral karmalformasjon er de tre hyppigste årsakene (rekkefølgen er ikke viktig). Hvis mesencefal (venøs) blødning nevnes som en av de tre er det også godkjent. Aneurysmer og karmalfomasjoner diagnostiseres med enten CT angiografi, MR angiografi eller DSA angiografi. Angiografi er vanligvis normal ved traumatisk SAB. (For å få 2 poeng må svar på begge spørsmål være korrekt) d. ( 1 p.) Svar: Aneursymeblødning er den hyppigste årsak til spontan subarachnoidalblødning. De fleste cerebrale aneurysmer kan behandles med intervensjonsradiologiske metoder, den mest brukte metoden er coiling, dvs at man via et intraarterielt kateter fyller aneurysmesekken med metallspiraler og dermed ekskluderer aneurysmet fra blodsirkulasjonen. e. (2 p) Svar: Det hyppigste debutsymptomet er hodepine. Diagnosen stilles enten ved MR med venøs MR venografi eller ved CT med venøs CT angiografi. Å bare svare CT eller MR (uten å nevne venografi) gir ikke poeng. For å få 2 poeng må man svare korrekt på begge de to spørsmålene. f. (1 p) Svar: Hemorragisk venøst infarkt. Hvis det svares infarkt, venøst infarkt eller hemorragisk infarkt gir dette også 1 poeng. 1
2 g. (2 p) Svar: Diffusjonsvektede bildeserier er en MR metode som framstiller termiske (Brownske) bevegelser av vannmolekyler i vevet. Disse bevegelsene skjer særlig i intercellulærrommet. Den viktigste tilstanden hvor diffusjonsbilder er nyttig er ved ferske cerebrale infarkter hvor diffusjon blir redusert kort tid etter symptomdebut på grunn av cytotoksisk ødem hvor cellene svulmer opp. Andre tilstander hvor diffusjon er særlig nyttig er ved abscesser og ved cellerike svulster, ved begge disse tilstandene er det redusert diffusjon. For å få 2 poeng må svaret inneholde prinsippet om vannbevegelser og minst to av de tre hovedindikasjonene (altså infarkt, abscess og tumor). 2
3 Oppgave 2 a) (2 p) Hb på 11.5 er lavt for en mann i hans alder. Man kan også tenke seg at fastlegen har en gammel Hbverdi som kan sammenlignes med den nye og dermed si noe om det reelle fallet i Hb-verdien. Dette bør føre til en utvidet blodprøvetaking (anemiutredning). Dernest tas en avføringsprøve mtp blod i avføring. Fastlegen bør gjøre en god anamnese og klinisk us som bla inneholder us av abdomen inkl rektaleksplorasjon. Videre vil det være riktig å henvise pasienten til kolonoskopi. b) (2 p) Det bør tas biopsi av tumor dette er viktig mtp videre behandlingsplanlegging. Biopsier tas via kolonoskopi. Videre skal pasienten us mtp TNM-klassifisering; tumors størrelse, lymfeknutespredning eller fjernmetastaser us med CT evt MR. Tumormarkører vil også være til hjelp: CEA, CA19-9. (Studentene behøver ikke kunne hvilke tumormarkører med navn, men at de finnes. De er nyttige i den videre evaluering av behandlingen). Denne siste delen gis det ikke poeng for. c) ( 1 p) Det gis preoperativ strålebehandling for å få svulsten til å skrumpe før operasjon. d) (2 p) Klinisk behøver det ikke bety noe, men kreftsykdom i gastrointestinaltractus kan spre seg til bla lever og gi ubehag under hø costalbue. Dette synes jeg bør undersøkes videre med en klinisk undersøkelse av abdomen (forstørret lever?). I tillegg hvis det ikke er planlagt noen billeddiagnostikk ville jeg ha bestilt CT abdomen for å utelukke eller bekrefte levermetastaser. Orienterende blodprøver inkl tumormarkører hører til. Alt dette vil gi oss et svar på om det foreligger metastatisk sykdom. e) (1.5 p) Pasienten har opphopning av gallefargestoffer i blodet og huden/sclera blir gulaktiv. I tillegg kan pasienten merke mørkfarget urin, ha hudkløe. Dette betyr at det nå er stopp i galledrenasjen. Dette kan skyldes at leveren er gjennomsatt av metastaser eller at det er stopp i choledochus pga tumorvekst innenfra/utenfra. 3
4 f) (1.5 p) Kreftpasienter blir lett forstoppet og dette kan gi sterke magesmerter. Pasienten har en ileustilstand. Det er dannet seg benigne adheranser i buken etter tidligere operasjon. Pasienten har fått et lokalt recidiv. Pasienten har fått carcinomatose i buken med obstruksjon på flere nivåer. Hvert pkt gir 0.5 poeng. 4
5 Oppgave 3 a) Svar: Akutt hjerteinfarkt: Skyldes nesten alltid okkluderende koronartrombose etter ruptur av intimaoverflaten i et ateromatøst plakk. Årsaken er atherosklerose av koronarkar. 2p Akutt aortadisseksjon type A: En rift i intima i aorta ascendens som tillater blod å strømme inn i aortaveggen, og dermed dissekerer media fri fra adventitia (i motsetning til et aneurisme som sprekker/rumperer) Disseksjonene klassifiseres som akutte hvis de er mindre enn 2 uker gamle, og kroniske hvis de er eldre. Tilstanden kan utvikle seg raskt og kompliseres med lokal iskemi, masse effekter, hjertetamponade og ruptur Lungearterieemboli: Okklusjon av en eller flere pulmonalarterier, oftest som ledd i venøs tromboembolisme (emboli fra DVT). Embolisering til pulmonalarteriene skyldes oftest (ca. 90%) løsrevne tromber fra dype vener i bekkenet eller underekstremitetene. Lungeemboli kan også skyldes embolisering fra trombe i høyre atrium hos pasienter med atrieflimmer eller etter hjerteinfarkt. Pneumothora: kollaps av venstre lunge etter at en emfysembulla sprekker. b) Svar: Hjerteinfarkt: Basale knatrelyder over lungene ved lungestuvning Systolisk bilyd ved eventuell ventrikkel septum ruptur eller mitralinsuffisiens Gallopprytme kan høres av og til hos pasienter med venstre ventrikkel svikt Perikardiell gnidningslyd, forbigående, i noen tilfeller. 2p Disseksjon: Halsvenestuvning pga hjertetamponade, diastolisk bilyd pga aortaklaffeinsuffisiens, sideforskjell i puls ev manglende lyskepuls. Lungeemboli: Pleural gnidningslydved lungeinfarkt. Tegn på dyp venetrombose - ensidig ødem, varm, palpasjonsøm ben. Pneumothorax: redusert respirasjonslyd på affisert side, hypersonor lyd ved perkusjon. c) Svar: Rø-thorax og først og fremst CT ved mistake om lungeemboli og disseksjon 2p 5
6 d) Svar: Det må legges inn et thoraxdren. Dette er en steril prosedyre i lokalbedøvelse. Drenet legges inn og kobles på en kolbe. Deretter kontrolleres med Rø-thorax for å forsikre seg at drenet ligger riktig og lungen ekspanderer. 2p e) Svar: Pasienten må vurderes for kirurgi. Det kan bli aktuelt å gjøre thorakoskopi eller thorakotomi for å resesere det området i lungen som lekker luft. Ofte kan lungen staples over en bulla eller skade i lungen. I tillegg er det mulig å gjøre mekanisk eller kjemisk pleurodese. 2p 6
7 Oppgave 4 a) Svar: Aktiv fleksjon, abduksjon og innad- / utadrotasjon. (I tillegg kan adduksjon også undersøkes, men dette har klinisk mindre betydning hos denne pasienten). *1,0 poeng dersom alle tre er riktig. 0,5 poeng dersom færre enn tre riktige svar. b) Svar: 3 ekte (AC leddet, gleno-humeral leddet og sternoclaviculær leddet) og 2 falske ledd (Scapulothoracal «leddet»; glideflaten mellom scapula og thorax og Subacromial «leddet» - glideflaten som utgjøres av subacromialbursa). * 2,5 poeng til sammen: 0,5 pr riktig svar. c) Svar: Rotator-cuffen utgjøres av m. supraspinatus, m. infraspinatus, m.subscapularis, m. teres minor. *2 poeng til sammen: 1,0 for «rotator cuffen» + 1,0 for de fire musklene som inngår. d) Svar: Undersøkelse av passiv bevegelse og isometriske kraft må være med (abduksjon, fleksjon, innad og utadrotasjon (Adduksjon kan også nevnes, men har klinisk mindre betydning). I tillegg hører det med å gjøre en orienterende nevrologisk undersøkelse inklusive nakkeundersøkelse (helst med spurlings prøve) for å utelukke nerverotsmerte som differensial diagnose. *2,0 poeng: For å få full score kreves at både passiv bevegelse og isometrisk kraft-testing er nevnt. Dersom undersøkelse av nakken er nevnt i tillegg, bør dette dra opp dersom kandidaten viser usikkerhet i svar på denne eller de andre oppgavene. e) Svar: Her kreves at kandidatene synliggjør basale kunnskaper omkring normal nevromuskulær aktivering, dvs et helt enkelt resonnement omkring normal fungering av muskel og ledd (og dermed hva som kan gå galt uten at det kreves detaljkunnskap om dette): Eks: «For at Kari skal løfte armen som normalt kreves at 1) Hun bestemmer seg for det (hjernen/motorisk cortex fungerer normalt) 2) Nervesignalet når fram til muskel (fungerende ryggmarg, nerverot, perifer nerve og nevromuskulær overgang). 3) Muskelen fungerer og er intakt (Eks det er ingen totalruptur i rotator cuffen som vil kunne gi svakhet.) 4) Skulder-leddet har normal bevegelighet (Eks. ingen innskrenking i passiv bevegelighet av glenohumeral-leddet som f.eks ved artrose, artritt eller adhesiv kapsulitt) 5) Bevegelsen i skulder-leddet er smertefri (smerter fungerer som «stopp-signal» og fører typisk til unngåelse av bevegelse som gjør vondt selv om det er normalt fungerende nevro-anatomi. Mer spissfindig er biomekaniske resonnementer om hvordan svak supraspinatus muskel fører til økt «impingment» smerte fordi samlet kraft-vektor dar caput humeri mot taket i acromion) 7
8 Mest sannsynlig årsak er «impingement syndrom», i tillegg kan det godkjennes supraspinatus tendinopati/tendinose, supraspinatus(del)ruptur, subacromialbursitt og rotatorcuff syndrom. Aktuelle differensial-diagnoser i tillegg til de som allerede er nevnt: Nevrogene smerter (slik som C5 radikulopati ved prolaps eller plexus nevritt), artrose eller artritt i AC ledd eller glenohumeral-ledd, labrum lesjoner slik som f.eks SLAP, adhesiv kapsulitt/frozen shoulder, gleno-humeral instabilitet og myalgi. *Samlet 2,5 poeng: 1,5 poeng for et akseptabelt klinisk resonnement som viser basal kunnskap fra minst 3 av de 5 punktene i eksempelet ovenfor. 0,5 poeng for riktig diagnose og 0,5 poeng for en riktig differensial diagnose. Aktuelle læringsmål som kan berøres i oppgave 4 Læringsmål IA: 4 Klinisk medisin 4.1 Studenten skal kunne: samtale med pasient og derved framskaffe opplysninger om vedkommendes helsetilstand, symptomer og de konsekvenser pasientens ev plager har for funksjonsnivået beskrive gangen i en legekonsultasjon beskrive hvilke holdninger og forventninger som pasienter kan ha til legen, og diskutere hvordan dette definerer en legerolle forklare hva de viktigste terapeutiske modaliteter innebærer og angi skjematisk hvilken plass de har i behandling av vanlig forekommende sykelige tilstander definere elementære begreper som beskriver sykdomsforløp og prognose, og bruke disse begrepene i beskrivelse av sykdomsbilder forklare skjematisk hvordan psykologiske forhold og kroppslige tilstander gjensidig kan påvirke hverandre gjøre rede for hvordan psyke, atferd og sosiale forhold kan påvirke helsetilstanden til en person Læringsmål IB 5 Biokjemi, cellebiologi 5.1 Studenten skal kunne: gjøre rede for de biokjemiske mekanismene for muskelstimulering og -kontraksjon gjøre rede for den biokjemiske oppbygningen av binde- og støttevev, og forklare hvordan oppbygningen bestemmer vevets mekaniske egenskaper forklare mekanismene for normal beindannelse, remodellering av knokler og tilheling av beinvev etter skade 6 Morfologi 6.1 Studenten skal kunne: beskrive hovedtrekkene i anatomien i trunkus og ekstremitetene (unntatt hender og føtter), inklusive intratorakale organer og fordøyelsesorganene i buken, og identifisere anatomiske strukturer på levende person, dissekerte preparater og avbildninger med røntgen, CT, ultralyd og MR beskrive den mikroskopiske oppbygning av ulike typer muskelvev, binde- og støttevev, identifisere de ulike vevstypene i mikroskopet og angi funksjonelle forskjeller mellom dem 8
9 6.1.4 gjøre rede for virkningen av ulike muskler og demonstrere virkningen av viktige muskler på levende person forklare hvordan muskulatur og bindevev tilpasser seg mekaniske og andre belastninger beskrive hovedtrekkene i utviklingen av bevegelsesapparatet, hjertet, bukhulen og de intraabdominale fordøyelsesorganene 7 Fysiologi 7.1 Studenten skal kunne: gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial, samt forklare hvorfor nerveledningshastigheten varierer mellom ulike typer fibre gjøre rede for sensoriske reseptorer, monosynaptiske refleksbuer, nevromuskulær transmisjon og for muskelkontraksjonens fysiologi analysere og beskrive komplekse leddbevegelser som resultat av passive krefter og muskelaktivitet forklare hvordan abnorm fysisk belastning virker på ulike vev, og gjøre rede for hvordan skadetypen avhenger av kreftenes retning, størrelse og utviklingshastighet beskrive kroppens generelle reaksjonsmåte på skade gjøre rede for blodstrøm og gjennomblødning i ulike vevsområder, samt hvordan dette reguleres beskrive reseptormekanisme og intracellulær signalvei for adrenerg og kolinerg stimulering, og angi de viktigste effekter i sirkulasjonsorganer, luftveger og fordøyelsesorganer 8 Miljømedisin, epidemiologi og toksikologi 8.1 Studenten skal kunne: angi hovedtrekk i forekomsten av skader og belastningslidelser i bevegelsesapparatet, og gjøre rede for mulige årsaksfaktorer og forebyggende tiltak gjøre rede for betydningen av fysisk aktivitet for helse og sykdom 9 Atferdsfag 9.1 Studenten skal kunne: gjøre rede for psykiske og sosiale effekter av kroniske smertetilstander i bevegelsesapparatet gjøre rede for psykiske og sosiale konsekvenser av fysisk funksjonshemning forklare hvordan psykiske spenningstilstander kan gi seg utslag i symptomer fra bevegelsesapparatet forklare hva som menes med somatoforme og psykosomatiske sykdommer forklare begrepene sykerolle og sykdomsatferd til forskjell fra symptombilde og sykdom 10 Klinisk medisin 10.1 Studenten skal kunne: demonstrere enkel funksjonsundersøkelse av større muskler og ledd i ekstremitetene og derved foreslå anatomisk lokalisasjon og omfang av skader og smertetilstander tolke røntgenbilder av skjelettstrukturer med tydelige og karakteristiske avvik fra det normale 9
10 1 A 16 E e9c97ad9b 31 C 46 C 61 A 76 D 91 C 2 A 17 B 32 E 47 B 62 C 77 A 92 C 3 D 18 E 33 A 48 D 63 A 78 A 93 C 4 B 19 D 34 D 49 C 64 D 79 E 94 C 5 E 20 A 35 D 50 B 65 D 80 D 95 A 6 C 21 B 36 A 51 A 66 A 81 D 96 C e9c97ad9b 7 A 8 A 9 B 22 D 23 C 24 A 37 A 38 A 39 B 52 B 53 C 54 C 67 D 68 A 69 C 82 C 83 D 84 D 97 B 98 E 99 C 10 C 25 A 40 D 55 C 70 A 85 B 100 B 11 D 26 B 41 B 56 D 71 A 86 A 12 D 27 C 42 D 57 A 72 C 87 D 13 C 28 A 43 B 58 D 73 D 88 C 14 A 29 B 44 B 59 C 74 A 89 A 15 E 30 B 45 D 60 A 75 A 90 B e9c97ad9b -1-
Denne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.
Bildediagnostikk, MR-prinsipper og 2 caser(iab) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no 93458559 Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerPrioriteringsveileder - Thoraxkirurgi
Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til
DetaljerErik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Sebastian Abel-
Radiologisk utredning av kvinne, 33 år, med magesmerter (IAB) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHelsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
DetaljerMakroanatomi - Kneleddet og kneregionen
Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Sahlin IKOM Anatomi Henrik.s.pettersen@ntnu.no 91781065 Pettersen Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerKne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker
Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerSkriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerTungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?
Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig
DetaljerRøntgen thorax Av Sven Weum
Røntgen thorax Av Sven Weum Da Wilhelm Röntgen oppdaget røntgenstrålene for over hundre år siden var dette en diagnostisk revolusjon. Thorax med sine store kontraster mellom luft, bløtdeler og bein skulle
DetaljerSuldersmerter. Emnekurs i klinisk kirurgi 16/9-15 Tarjei Lona
Suldersmerter Emnekurs i klinisk kirurgi 16/9-15 Tarjei Lona Dagens skuldermeny Bildediagnostikk Impingement Rotatorcuff SLAP Skulderprotese Røntgendiagnostikk Rtg. UL? Undersøkeravhengig MR Maloney-line
DetaljerKlinisk undersøkelse av skulder og hofte/bekken
Klinisk undersøkelse av skulder og hofte/bekken o Funksjonsdiagnostikk o Mest brukte kliniske tester o Diagnostiske kriterier og supplerende undersøkelser o Injeksjonsteknikk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...
DetaljerUtplassering» i allmennpraksis
Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering
DetaljerKompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper
DetaljerKirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus
Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom
DetaljerEssayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerPrioriteringsveileder thoraxkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerLangvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet
Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk
DetaljerOverlege ZEIAD AL-ANI
HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke
DetaljerRadiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder
DetaljerRadiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter
Radiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henning Hellan ISB Bildediagnostikk Henning.hellan@stolav.no 95164689 Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerSpinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser
Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser Radiologikurs for manuellterapeuter 1 5. 1 9. f ebr. 2016 B ergen Sigurd Svalestad Overlege Nevroradiologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus SPINALE
DetaljerKronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er
DetaljerFysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur
Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Ved Heidi Veeser Gallet Fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus 16.09.15 Impingement Impingement symptoms Jobe + Neer
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerRadiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 2 -
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 2 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Lever, galleveier, pancreas
DetaljerSkulderkirurgi. Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus
Skulderkirurgi Berte Bøe Overlege Artroskopiseksjonen Ortopedisk avdeling Oslo Universitetssykehus Disposisjon Anatomi Akutte skader Impingement Rotatorcuffskader Labrumskader/SLAP Bicepsskader Artrose
DetaljerOppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD
Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerLeverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke
Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert
DetaljerPraktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital
Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerBløtvevssarkomer. Bløtvev. Fettvev. Muskulatur Heterogen gruppe - mer enn 50 ulike grupper
Pattedyr er satt sammen av kun fire grunnleggende vevstyper Bløtvevssarkomer Årsmøte i Histoteknikerforeningen 2013 Ingvild Lobmaier, lege Avd. for patologi, OUS epitelialt vev muskelvev bindevev nervevev
DetaljerStrand, Ingrid. Bildediagnostikk Haavde (x) *reserve* Bang, Kristine Melhuus
Radiologisk utredning av skulder (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerStruma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm
Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerHELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K
HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fysikalsk medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse:16.09 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
DetaljerSkulderseminar 26.september 2011 Litt røntgen, litt CT, litt MR og mye Ultralyd
Skulderseminar 26.september 2011 Litt røntgen, litt CT, litt MR og mye Ultralyd Overlege Arnt Edvin Andersen Radiologisk avdeling Sykehuset Østfold MEDvin ultralyd Dyrendalsveien 13c 1778 Halden Bildemateriale
DetaljerTilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?
Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerBiomekanikk NNH-Godkjent
Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?
DetaljerSkuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen
Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet
DetaljerHenvisning til radiologisk undersøkelse
Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000
DetaljerGenerell patologi, sykdomslære og mikrobiologi
Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerPraktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim
Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22
DetaljerØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON
ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerLidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk. Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim
Lidelser i nakke og overekstremiteter. Bildediagnostikk Spesiallege/radiolog Gunnar Myhr Unilabs Røntgen Trondheim Nakkesmerter Klinisk anamnese Akutt subakutt kronisk (
DetaljerMANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017
MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese
DetaljerPLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX. 14.03.2014 Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål
PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Pleuraeffusjon Hjertesvikt, oftest bilateralt Empyem Malignitet Tuberkuløs pleuritt Hemothorax Chylothorax Urinothorax / peritoneal dialyse Rheumatoid sykdom Øsofagusruptur
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerInnhold. Forord... 13 Innledning... 14
νννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν INNHOLD ννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννννν 5 Innhold Forord.........................................................
DetaljerNår avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014
Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
DetaljerKunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?
Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerSKULDER INJEKSJONER. Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering
SKULDER INJEKSJONER Gro F. Bertheussen & Gunn Hege Marchand Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Skuldersmerter Prevalens 6.9 34% generell befolkning 21% ved > 70 år (Chard 1991) 1.2% av konsultasjoner
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 115- Basal anatomi. Onsdag 8. oktober 2014 kl
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i IDR 115- Basal anatomi Onsdag 8. oktober 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden
DetaljerUtredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14
Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,
DetaljerTentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen
: Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen 1. semester Felles medisin og kiropraktikk 1. semester består av 4 emneområder: Examen philosophicum Human biologi Individ
Detaljer- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -
- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt
Detaljer03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer
1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp
DetaljerDag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008
Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
Detaljer