Vedlegg 8 - Krav til asfaltdekker, teknisk beskrivelse

Transkript

1 Vedlegg 8 - Krav til asfaltdekker, teknisk beskrivelse

2 I nærværende vedlegg presenteres teknisk beskrivelse for dekker av varmprodusert asfalt. Beskrivelsen vil følge tilsvarende oppsett som NS 3420 og er et tillegg til post JH2A i mengdebeskrivelsen. Dokumentet er styrende og gjelder alle steder der det refereres til dette dokument eller post JH2A i mengdebeskrivelsen.

3 a) Omfang og prisgrunnlag Posten gjelder generelt og overordnet for alle poster der det refereres til JH2A i område Rullebanen, Taksebane og Plattformer. For Taksbane A og Plattformer skal kun nedenstående krav til slitlag overholdes. Krav til bind- og bitumenstabilisert bærelag er ikke relevant for Taksebane A og Plattformer. Kostnader med prøvetaking og dokumentasjon skal inngå i rigg/driftspost eller i enhetspris for asfaltdekke. Prisjustering for varierende oljepris For alle kontrakter skal priser gis på grunnlag av prisnivået 1. April a.1) Regulering av kontraktens priser i ettårskontrakter Prisene skal være faste, med unntak av regulering for endring i pris på bitumen. Regulering av prisene gjøres på grunnlag av endringer i månedlig middelnotering i USDollar pr tonn for HSFO (Heavy Sulphured Fuel Oil) 3,5 % S i barges fob Rotterdam i Platt's Oilgram Price Report og månedlig gjennomsnitt av daglige noteringer av USDollar fra DNB. Fra og med 1. mai og den 1. i hver måned reguleres prisene på asfaltmasser og overflatebehandling dersom denne notering har endret seg med 50 kr eller mer pr. tonn eksklusive merverdiavgift i forhold til prisnivået ved tilbudsfrist eller ved siste regulering. Regulering av kontraktsprisene beregnes på grunnlag av massereseptens bindemiddelinnhold. Krav om regulering må dokumenteres. a.2) Regulering av kontraktens priser i flerårskontrakter Prisene reguleres på grunnlag av SSBs "Byggekostnadsindeks for veganlegg, drift og vedlikehold av veger, delindeks for asfaltering av veger". Prisene reguleres en gang per år, per 1. januar basert på indeksverdier for fjerde kvartal foregående år. Regulering som følge av prisendringer på bitumen i utførelsesåret gjøres som for ettårskontrakter. b) Materialer b.1 Generelt Asfaltdekkene skal tilfredsstille kravene gitt i Statens Vegvesen håndbok 018 januar 2011 (HB018) og Avinor sin håndbok for rehabilitering og vedlikehold av flyplassdekker (AV-H-U007) oktober 2011 samt etterfølgende der dette er strengere krav enn angitt i håndbøkene. Bruk av eksisterende asfalt granulat i produksjon av ny asfalt Asfaltgjenvinning av eksisterende asfalt fra rullebane og taskebane bør gjennomføres i størst mulig omfang, men uten å gå på kompromiss med kvaliteten av nye asfaltmasser. Anslått mengde fresemasse på rullebanen er ca tonn hvorav min bør være egnet for gjenvinning. Anslått mengde remix/ny asfaltmasse som skal utlegges er ca tonn.

4 Det presiseres at mengdene over er anslått og uten ansvar. Entreprenøren skal selv vurdere om eksisterende asfaltmasser er egnet til gjenvinning. Resirkulert asfalt i varm gjenvinning skal oppfylle kravene i HB018, kapittel 6 pkt Tilsetting av bindemiddel skal ved asfaltgjenvinning følge kravene i standardene NS-EN serien. - Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er mindre enn 10 % i slitelag, resp. mindre enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag, kan bindemiddelkvaliteten fastsettes uten forutgående bestemmelse av bindemiddelhardheten i asfaltgranulatet. - Ved tilsetting av asfaltgranulat i en mengde som er større enn 10 % i slitelag, resp. større enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag, skal bindemiddelkvaliteten bestemmes i henhold til reglene gitt i standarden for den enkelte massetype. Det henvises til HB018, kapittel 6 samt HB018, Vedlegg 10. Entreprenøren overtar all fresemasse i prosjektet og er ansvarlig for transport til lager evt. deponi, nedknusing, resirkulering og videre distribusjon på og utenfor flyplassens område. Entreprenøren skal ved håndtering og sortering av eksisterende asfaltmasser sikre seg at asfaltmasser brukt til varm gjenvinning ikke inneholder skadelig restavfall fra urea eller formiat som kan medføre redusert levetid for nytt toppdekke. Dimensjonering og asfaltresept Forsvarsbygg har utført dimensjonering av dekket ut fra forventet trafikkmengde og laster. Dette gir en nødvendig tykkelse med asfalterte materialer med stabilitetskrav som er stillet på flyplasser. Ut over dette er det entreprenørens ansvar å bestemme resept/gjennomføre proporsjonering av massene slik at dekket tåler de belastninger det utsettes for uten at det oppstår plastiske deformasjoner eller deformasjoner som følge av for mykt bærelag av bituminøse masser. Entreprenøren har alt ansvar og risiko for asfaltresepten. Proporsjonering av asfaltmasser Asfaltmassene settes sammen slik at det oppnås varige og sterke asfaltdekker. Entreprenøren skal ut i fra etterfølgende krav, proporsjonere nødvendige dekker for kontrakten. b.2 Bindemidler Alle bindemidler skal være fremstilt av råolje med anerkjente metoder. De skal være homogene, og fri for forurensninger eller utfellinger som reduserer deres kvalitet som bindemiddel. For bindemidler som benyttes i flyplassdekker hvor det forventes dekkelevetider over 10 år, skal bindemidlenes langtidsegenskaper dokumenteres ved egnede tester. Dette gjelder alle asfaltarbeider i dette prosjektet. For skuldre gjelder samme krav til bindemiddel som for andre anlegg på flyplassen. Bindemiddelet skal ha gode aldrings-, levetids- og lavtemperaturegenskaper og skal være tilpasset de temperaturer og den flytrafikk som opptrer på flyplassen. Det stilles krav om at bindemiddelet skal være motstandsdyktig mot bane- og flyavisningsvæske. Det settes krav til at maksimal endring i mykningspunkt skal være 3,0 C ved lagring i avisingsvæske i 7 dager i 40 C (LVF-Method 98-1). Det stilles videre krav om at bindemiddel gir ferdig dekke en motstandsevne mot avisningsvæske som angitt i avsnitt b.4.

5 Det testes for motstandsevne for følgende bane- og flyavisningsvesker: - Formiat - Urea - Glykol Bindemiddelet som benyttes på manøvreringsområdet skal anbefales av entreprenør og klassifiseres i henhold til Superpave PG-klasse. I tillegg gjelder minimumskrav i henhold til tabell JH2A.B2.1- JH2A.B2.4 nedenfor: - Høyeste registrerte lufttemperatur på lufthavnen er: +28 C - Laveste registrerte lufttemperatur på lufthavnen er: -20 C På varme sommerdager kan dekketemperaturen nå over: + 50 C På grunn av høye laster og saktegående taksing skal PG-klassen for flyplasser være høyere enn hva de klimatiske kravene tilsier. Entreprenøren skal benytte et bindemiddel som er velegnet for de temperaturer som er registrert og kombinert med at lufthavnen skal kunne trafikkeres av fly av typen B med ringtrykk på 1,41 MPa og Orion 3P-C med hjullast på hhv. 19 og 15 tonn. Flylaster fra Hercules C-130 og Galaxy C-5 vil også forekomme. Lokale drift- og vedlikeholds medarbeidere på Andøya Flystasjon opplyser om tidvis problemer med steintap på rullebanen ved brøyteoperasjoner. Entreprenøren skal derfor i sin utarbeidelse av asfaltresept vurdere, både bruk av stivere, samt modifisert bindemiddel for å øke holdbarheten av toppdekke. Bruk av PmB vil inngå som et alternativ i postbeskrivelsen. Entreprenør har alt ansvar og risiko for at bindemiddel overholder forannevnte krav. Entreprenør skal som en del av sitt tilbud angi hvilket bindemiddel som brukes, og eventuelt annet bindemiddel (produsent, produktnavn og tilgjengelig tester/dokumentasjon) (manglende tester/dokumentasjon er entreprenørs ansvar og risiko). Videre skal bindemidlet dokumenteres i henhold til tabell JH2A.B2.1- JH2A.B2.4, dokumenteres mht. motstandsevne mot avisningsvæske, samt klassifiseres i henhold til SHRP, AASHTO MP1 for å bestemme dets bruksklasse. Entreprenør skal før prøvedekke legges oversende komplett dokumentasjon for bindemiddel i henhold til forannevnte. Kostnader med prøvetaking og dokumentasjon skal inngå i rigg/driftspost eller i enhetspris for asfaltdekke. Opplysninger som kreves for det anbefalte bindemiddel er som følger:

6 Tabell JH2A.B2.1: Omfang av testing for PG-klassifisering av hvert bindemiddel Forklaring på forkortelser benyttet i tabellen: pressure aging vessel (PAV), rolling thin film oven test (RTFOT), Dynamic shear rheometer (DSR), Bending Beam Rheometer (BBR). For fotnotene 1-4 vises det til tekst nedenfor. I PG-systemet velges testtemperatur etter hvilke PG-klasse som er ønskelig ut fra klima (PG for Andøya, ref. tabell 4.2 i AV-H-U007). De temperaturer som er angitt i tabell JH2A.B2.1 merket 1), 2) og 3), er for det bindemidlet som er anbefalt for Oslo lufthavn, Gardermoen, PG For andre tilfeller må temperatur tilpasses den PG-klasse det er stilt krav om. Bindemiddelet skal tilfredsstille et minimumskrav, se tabell JH2A.B2.2 ved den angitte bruksklassen som bindemidlet skal oppfylle. Dersom man skal teste PG undersøkes bindemiddelet i DSR ved 64 C 1), og skal man teste PG så testes DSR ved 76 C. Det samme gjelder ved lavtemperatur egenskapene 3), BBR utføres ved lavtemperaturgrensen+ 10 C. Det vil si at PG testes ved -24 C. Legg merke til at aldringstemperaturen i PAV 4) også endres etter hvilken bruksklasse bindemiddelet skal oppfylle. DSR etter PAV 2) skal testes ved angitt temperatur i forhold til PG-klassen. Betegnelsen PG har følgende forklaring: PG=Performance Grade (Bruksklasse) 64 er den gjennomsnittlige høyeste temperatur i en 7 døgns periode og -32 er den laveste temperatur i den kaldeste natten. For å gi dekket større robusthet kan det bli stilt krav om bruk av polymermodifisert bindemiddel (PMB) ut over det som eventuelt kreves for PG-klassifisering m.m. I denne kontrakten er det ikke stilt krav om PMB, men det skal gis spris med dette som alternativ løsning. For denne opsjonen da at minimum 3% av totalvekt for bindemidlet skal være polymer. Det presiseres at dette da er et generelt minimumskrav, og skal økes der andre krav medfører behov for det.

7 Tabell JHA2.B2.2: Minimumskrav til bindemiddel ved valgt temperatur Tabell JH2A.B2.3: Tilleggsinformasjon for polymermodifisert bitumen (PMB) Her gjelder følgende krav: Elastisk tilbakegang 70% og lagringsstabilitet mykningspunkt maksimalt 5 C. Tabell JH2A.B2.4: Tilleggsinformasjon for penetrasjonsbitumen Tabellen gjelder også for penetrasjonsbitumen brukt på arealer som ikke trafikkeres av fly der krav til PGklassifisering ikke gjelder. *verdier etter RTFOT oppgis hvis PG-klasse ikke bestemmes. For krav til penetrasjonsbitumen gjelder Statens vegvesen, håndbok 018, Figur Krav til vegbitumen.

8 Tilsetningsstoffer Eventuell bruk av fiber eller andre tilsetningsstoffer i bindemiddelet skal angis ved tilbudsinnlevering. Som en del av tilbudet skal entreprenør angi: - Bindemiddelinnhold brukt i tilbudsgrunnlaget (se pkt. b.4). - Anbefalt bindemiddel og evt. alternativ, med informasjon om PG-klasse, produsent, produktnavn og tilgjengelig tester/dokumentasjon. - Eventuell bruk av tilsetningsstoffer. - Når tid (Dato) komplett dokumentasjon for bindemiddel leveres. - Sin plan for styring av kvalitet på bindemiddel slik at krav til motstandsevne mot avisningsvæske overholdes. - Tidspunkt for start av test for dokumentasjon av at permanent dekke er motstandsdyktig mot avisningsvæske. b.3 Tilslagsmaterialer Det skal benyttes sterke og forvitringsbestandige steinmaterialer som skal tåle vanlige mekaniske belastninger på flyplasser, og skal som minimum oppfylle krav angitt i tabellene under. Oppfyllelse av kravene skal dokumenteres. Tilslag til asfaltdekker på flyplasser skal være deklarert i henhold til NS-EN Tilslaget skal bestå av forvitringsbestandige bergarter. Ved mistanke om høyt innhold av svake mineraler, som glimmer, skal nærmere undersøkelser gjennomføres. Det er viktig også å kontrollere fint tilslag (0-4 mm). Ved tvil bør slike materialer ikke anvendes. Alt tilslagsmateriale til toppdekke (slite- og bindlag) skal være 100% knuste materialer fra fjellforekomst. Kravet til 100% knuste materialer betyr at verken knust grus eller knuste kulestein fra grusforekomst aksepteres benyttet som tilslagsmateriale i toppdekke. I tillegg til god forvitringsbestandighet og velegnet kornform på tilslagsmaterialene skal de ha gode vedheftingsegenskaper. Entreprenøren skal fremlegge dokumentasjon for tilstrekkelig vedheft mellom bitumen og tilslaget. Tilfredsstillende vedheft er minimum vedheftingstall på 70% i henhold til prøvemetode NS-EN Entreprenøren skal vurdere behov for tilsetting av vedheftingsmiddel for å oppnå tilfredsstillende vedheftingsegenskaper. Erfaringsmessig skal det som minimum tilsettes 0,3% egnet amin eller annet egnet vedheftningsmiddel på asfaltfabrikken eller mobilverk (ut over det som er tilsatt fra leverandør). Kostnader for tilsetting av vedheftingsmiddel skal inngå i enhetsprisene for permanent dekke.

9 Krav til tilslagsmaterialer i asfaltmassen for Ab-dekker er angitt i tabellen under: Materialer Rulle- taksebaner Skuldre Flisighetsindeks Los Angeles-verdi Mølleverdi Knusningsgrad C 100/0 C 50/30 Krav til tilslagsmaterialer i asfaltmassen for Agb-dekker er angitt i tabellen under: Materialer Bindlag på lufthavner Skuldre Flisighetsindeks Los Angeles-verdi Mølleverdi Knusningsgrad C 100/0 C 50/30 b.4 Asfaltmasse Krav til asfaltmassenes siktekurve og bindmiddelinnhold samt typeprøvingsresultat er angitt i tabellene under. Asfalten skal produseres/deklareres i henhold til gjeldende CEN-standard NS-EN samtidig som kravene i denne spesifikasjonen oppfylles.

10 Krav til siktekurve og bindemiddelinnhold for Ab-dekker ses i tabellen under: ISO-sikt Ab8 Ab11 Ab16 22, , , , , , , , , Bindemiddelinnhold Slitelag minimum % 6,2 6,6 (ved bruk av fiber) 5,8 6,2 (ved bruk av fiber) 5,6 6,0 (ved bruk av fiber) Bindemiddelinnhold Bindlag minimum % 5,8 5,6 5,4 Fiber (4-6 vekt % av bindemiddelmengden), normalt cellulosefiber, tilsettes i asfalten for at massen lettere skal kunne holde på en stor bindemiddelmengde uten å få bindemiddelavrenning/separasjon. Fiber oppgis som andel av tilslaget i en asfaltresept. Bindemiddel for Ab-dekker bestemmes i henhold til avsnitt b.2.

11 Krav til typeprøvingsresultat for Ab-dekker ses i tabellen under, proporsjonering i henhold til Marshallmetoden benyttes: Krav til Krav Antall slag ved kompaktering, NS-EN Stabilitet (N), NS-EN Min Flyt (mm), NS-EN ,4-3,6 Stivhet (N/mm), NS-EN Min Hulrom - teoretisk % slitelag, NS-EN ,0-4,0 Hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN ,0-5,0 Bitumenfyll hulrom - teoretisk % slitelag, NS-EN Bitumenfyll hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN I tillegg til krav angitt i tabellen over stilles det krav om motstandsevne mot avisingskjemikalier for slitlag i henhold til NS-EN på ß 0,85 Krav til siktekurve og bindemiddelinnhold for Agb-dekker ses i tabellen under: ISO-sikt Agb11 Agb16 22, , , , , , , , , Bindemiddelinnhold Bindlag minimum % 5,6 5,4

12 Bindemiddel for Agb-dekker bestemmes i henhold til avsnitt b.2. Krav til typeprøvingsresultat for Agb-dekker ses i tabellen under, proporsjonering i henhold til Marshallmetoden benyttes: Krav til Krav Antall slag ved kompaktering, NS-EN Stabilitet (N), NS-EN Flyt (mm), NS-EN ,4-3,6 Stivhet (N/mm), NS-EN Min Hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN ,0-5,0 Bitumenfyll hulrom - teoretisk % bindlag, NS-EN Min. 65 Minimum bindemiddeltilsetning i % av totalvekt asfaltmasse korrigeres med hensyn på steinmaterialets densitet ved å multiplisere med faktoren, hvor d er steinmaterialets densitet i megagram (tonn pr. kubikkmeter (Mg/m 3 ), bestemt i henhold til NS-EN Bindemiddelinnholdet inkluderer bitumen i gjenbruk. Priskorreksjon bitumen Det skal på grunn av aldring benyttes så mye bindemiddel som mulig samtidig som kravene til stabilitet, dokumentert med wheel-track eller NAT, gir tilfredsstillende styrke. I tilbudsgrunnlaget skal det regnes med 6,2% bindemiddeltilsetning (inklusiv fiber). Hvis det i den endelige arbeidsresept for de enkelte massetyper fremkommer % innhold av bitumen og/eller av handelsvaren filler som avviker fra tilbudsgrunnlaget, skal enhetsprisene for massetypene korrigeres. Opp eller ned - pr. 1/10 % endring av bitumen og/eller av handelsvaren filler, regnet som vekt-% av massens totale vekt Unntak for hulrom Unntak for hulrom gjelder for: - Nytt asfaltdekke over nye kabelgrøfter, der kravet til hulrom er mellom 2,0% og 6,0%. - Nytt asfaltdekke på utvidelse av rullebaneskulder rundt nye trekkekummer (der det er etablert på ubundet bærelag), der kravet til hulrom er mellom 2,0% og 6,0%. - Forsterkningslag/bindlag (under nytt dekke) etablert på ubundet bærelag i tilknytning til nye trekkekummer langs rullebaneskulder, der kravet til hulrom er mellom 2,0% og 6,0% I en avstand på 1,0 m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å bruke utlegger/vals slik at håndlegging må foretas, gjelder spesielle regler. Det vil si at her: - Tillates hulrom på +2,0% i forhold til forannevnte - Trekkereglene gjelder ikke her, dvs. at ved avvik fra krav må asfalt fjernes og nytt dekke etableres.

13 c) Utførelse c.1 Generelle krav Etterfølgende krav gjelder uavhengig av hvor arbeidene utføres eller hvilken type arbeidsoppdrag som utføres: - Arbeidene skal utføres etter faglig anerkjent og god praksis og Entreprenøren skal disponere en maskinpark og ha faglig personell som gjør dette mulig. Valsefører skal ha fagbrev for asfaltfaget - Entreprenøren har det fulle ansvar for planlegging, produksjon, utlegging og fresing av asfalt på de områder som defineres av Forsvarsbygg. Dette ansvaret inkluderer sammensetning og fordeling av bindemiddel, leveranse og kvalitet på steinmaterialer, blanding ved asfaltfabrikk eller mobilverk, transport, rengjøring, klebing, utlegging og komprimering. - Det skal ikke legges asfalt på vått underlag. Hvis det faller nedbør under asfaltutlegging skal alt arbeid stanses. - Alle betong og asfaltlag som skal overlegges med ny asfalt, skal klebes med polymermodifisert bitumenemulsjon, C60BP3, minimum 0,3 kg/m 2. På frest underlag skal mengde tilpasses til underlaget og beregnet mengde oppgis i tilbudet dersom det avvisker fra forannevnte mengde (ved manglende angivelse i tilbudet skal det anses slik at eventuell økt mengde ikke har priskonsekvens). Dette gjelder også om det legges flere lag asfalt, og uavhengig av feltets størrelse. Prøve av klebeemulsjon tas på utleggersted i plastkanne (1 liter) som fylles helt opp og lukkes. Bindemiddelinnhold i klebeemulsjon testes og skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN Det tas prøve fra hver oppfylling dersom ikke byggeleder sier lavere omfang kan gjøres. - All flytting av utleggerutstyr etc. mellom de ulike arbeidsområdene skal innkalkuleres i enhetsprisene. - Det kreves at Entreprenøren har reserveutlegger, reservevals og reservefres på anlegget. Minimum en vals skal være med gummihjul. - Med mindre annet avtales særskilt skal alle kanter mellom ny og eksisterende asfalt freses, ikke sages. - For uttatte kjerneprøver gjelder at gjenværende hull skal tettes med støpemasse PMS4 eller tilsvarende som brukes til montering av flush lysarmatur/kabler (kaldasfalt tillates ikke). c.2 Rengjøring før asfaltering og klebing Entreprenør skal før asfaltering på gammel eller ny asfalt sørge for rengjøring før klebing slik at heft sikres. Alle asfaltlag som skal overlegges med ny asfalt skal klebes med bitumenemulsjon C60BP3 0,3 kg/m 2 (se også avsnitt c.1 vedrørende klebing ved fresing). Rengjøringen skal innkalkuleres i klebeprisen og utføres om igjen dersom arealer har vært utsatt for tilsmussing av sand, gress, søl etc. Det skal være sugebil med børster på anlegget hele tiden mens asfaltering pågår og sluttrengjøring skal gjennomføres med dette utstyret. c. 3 Rengjøring etter asfaltering Entreprenør er ansvarlig for rengjøring etter egne arbeider og massetransporter. Dette gjelder både på det utbedrede området (anleggsområdet) og alle transportveier mellom utbedringsområdet/ anleggsområdet og deponier/asfaltfabrikk. Før et utbedringsområde på ferdselsområdet åpnes for trafikk av luftfartøy, skal området rengjøres, og Forsvarsbygg representant eller den han har bemyndiget, skal godkjenne rengjøringen. Alle løse partikler/gjenstander som er større enn 4 mm og fastklemte/fastlimte asfaltklumper skal fjernes før åpning for ferdsel med luftfartøy.

14 Alle installasjoner som renner og kumlokk og elektriske installasjoner i og i nærheten av arbeidsområdet, skal rengjøres for søl og spill i forbindelse med asfaltarbeidet. c.4 Transport Transport av asfaltmasser skal foregå på redriverbil alternativt bil/henger med isolert balje. I forbindelse med transport skal følgende data oppgis: Tilbyder skal som en del av sitt tilbud angi: - Produksjonssted: - Transporttid til utleggersted: c.5 Fresing Eksisterende asfaltdekke skal fjernes før nye asfaltlag legges ut. Det er ikke forutsatt utarbeid vegmodeller for maskinstyrt utlegging på eksisterende asfaltflater. Fresing skal gjøres slik at frest underlag har tilstrekkelig jevnhet i forhold til langbølgede setninger i banen og etter gitt tverrfall. På områder hvor kun slitelag utskiftes skal fresing utføres umiddelbart før utlegging av asfalt og nødvendig utstyr og bemanning må medtas i tilbudet. Etter fresing skal underlaget inspiseres for å kunne bestemme om små partier må freses ekstra med mindre fres - og ilegges med mindre utlegger - før klebing og hovedutlegger settes på for nytt toppdekke. Utleggerstripe 2 skal gå tilstrekkelig inn på utleggerstripe 1 slik at hulrom i skjøten/separasjon i stripe 1 fjernes. Fresemassen fra fresarbeid under prosjektet overtas og håndteres av entreprenøren, se avsnitt b.1. Det skal bemerkes at nederste to asfaltlag mot betongen kan være sterkt nedbrutt pga. urea (avisingsmiddel) fanget i dekket. Urea forurensede lag skal ikke benyttes til varm gjenvinning av asfalt, hvorfor det av entreprenøren skal planlegges fresning av eksisterende dekke i minimum to omganger. Det skal til enhver tid under asfalteringsarbeidet være tilgjengelig fres på anlegget. c.6 Utlegging Entreprenøren skal i sitt tilbudsbrev angi om han vil benytte maskinstyring i sitt arbeid. Under utleggingen skal det -i en og samme utleggsoperasjon -legges ut tilstrekkelig masse for å oppnå foreskreven/tilsiktet lagtykkelse etter komprimering. Bredden på asfaltstripene skal ikke være større enn fordelingsskruen på asfaltutleggeren. Utlegging skal tilsvare fresebredden. Antall utleggere og freser skal angis i tilbudsbrevet for å beskrive arbeidene. Ved utlegging skal man begynne i tverrprofilets laveste punkt. Dette gjelder også ved bruk av flere utleggere. For å sikre riktig jevnhet må utlegger utstyres med egnet utstyr for å fange opp ujevnheter i underliggende lag. Grøftetraseer i asfalterte områder skal asfalteres ved hjelp av utlegger.

15 IR-scanning (varmekamera) etableres og utføres av entreprenør, og skal omfatte alle asfaltarbeider på rullebane, rullebaneskulder og taksebane. Målinger skal være både tidsmessig og geografisk bestemt. Måledata skal være byggherrens eiendom og han skal ha fri tilgang til dem under asfalteringsarbeidet. Alle data skal overleveres byggherre før entreprenør forlater anleggsområdet, eller på annet tidspunkt dersom byggherren bestemmer det. Kostnader med etablering og utførelse skal være inkludert i rigg/driftskostnad eller enhetspris for asfaltdekke. Ved stopp som medfører at temperaturen i dekket før komprimering er mer enn 25 C lavere enn minimum angitt på arbeidsresepten, skal arbeidet avbrytes og skjøt etableres. Mindre skader, sår, steinreir, sprekker eller åpne skjøter i det ferdige dekket som er oppstått ved utleggingen, må utbedres. Til utlegging av asfaltdekke i for større arbeider skal det benyttes minimum to utleggere som kjøres i tandem. Dette kravet fravikes i for mindre arbeider, f.eks. ved breddeutvidelser, etablering av skulder, forlengelse av rullebane osv. c.7 Skjøter Skjøter skal ha samme levetid som det øvrige dekket. Skjøter og kanter skal følge banens geometri, evt. oppmerking før dekkelegging. Det skal rettes fokus på utførelse av skjøter slik at hulrommet i, og inntil, disse oppfyller de samme krav som gjelder for dekket forøvrig. Stikkprøvekontroller blir tatt inntil og i skjøt. Langsgående skjøter skal under hensyn til trafikk og maskinelt utstyr, etableres på de faktisk minst trafikkerte arealer. Det skal tilstrebes færrest mulig skjøter. I slitelag skal skjøter limes med polymermodifisert bindemiddel i klasse B160/220 eller mykere, både på langs-og tversgående skjøter og sage-eller fresekanter. På manøvreringsområdet skal langsgående asfaltkant først klemmes med egen påmontert plate på skreeden for deretter valses ned med egnet hjul montert på en valse i hele lengden, innen bitumen tilføres skjøten og neste asfaltbredde legges. Skjøt mellom asfaltbredder skal ikke være sammenfallende med skjøt i underliggende betong- eller asfalt lag og forskyves minimum som angitt i postbeskrivelsen (ca mm). For alle langsgående skjøter som er innhomogene, skadet, utilstrekkelig komprimert eller på annen måte ikke tilstrekkelig utført, eller har stått åpen i mer enn fire timer, eller har overflatetemperatur på under 75 C, skal skjæres tilbake 100 mm. Liming av skjøter skal være inkludert i prispostenes enhetspriser. c.8 Valsing Valsing skal skje med egnet og tilstrekkelig utstyr og i tilstrekkelige overfarter til at krav til hulrom og tekstur er overholdt. Det skal i tilbudet også være inkludert gummihjulsvals som skal være på anleggsområdet når asfaltering pågår. Det er entreprenørens ansvar å benytte det utstyr som til enhver tid gir det beste resultat.

16 For valsing av langsgående skjøter kreves valse med klemmehjul. Kompaktering skal fortløpende kontrolleres og dokumenteres med densitetsmåler for å sikre riktig hulrom i asfaltdekket. c.9 Leggemønster Tversgående asfaltkanter skal unngås, men om det må etableres slike skal disse utføres i henhold til figuren under. Kilen skal ikke ha større fall enn maks 1,0 % og denne skal freses ned i eksisterende dekke og klebes. Ved oppstart skal kilen freses bort i en tykkelse av 20 mm. Figur JH2A.C10.1: Skisse tversgående asfaltkant. Merknad: Dybde Y skal være større enn den største steinstørrelsen i massen og minimum 20 mm. Avtrappingslengden l, skal være minimum 100 X Det etableres fresespor på tvers av kilen før avslutning. Denne kilen skal ha samme vedheft til underlaget som øvrige dekke og må freses bort før arbeidene fortsetter på samme stripe i neste arbeidsgang. Bruk av papp, duk eller lignende tillates ikke. c.10 Ved overganger, avtrappinger og installasjoner Ved masseutskiftinger og overganger skal avgrensingen mellom utbedret parti og eksisterende parti avsluttes trappevis med steg på 0,5 m for langsgående skjøter og med steg på 1,0 m for tversgående skjøter og bærekonstruksjon skal være urørt i en tilsvarende avstand mellom fresekant og uttrauing for bl.a. å hindre undergraving av eksisterende dekke. Ved grøfting etter installasjon av trekkerør, rørledninger etc., skal nødvendig areal i asfaltdekket freses ut og massen graves ut etter de samme regler som ved masseutskiftinger, dvs. 0,5 m avtrapping for langsgående skjøter og 1 m for tversgående. For å utbedre initialsetninger skal grøften etterfylles med betongmørtel eller varm asfalt. Oljegrus, emulsjonsgrus, fresemasse kan ikke brukes der hvor det trafikkerer fly. Etter en tid som avtales i hvert enkelt tilfelle freses en utleggerbredde i 4 cm tykkelse. Deretter skal området reasfalteres. Alle skjøter både mellom eksisterende asfalt og ny asfalt og mellom nye utlegg skal klebes med bitumen. Klebing med bitumenemulsjon aksepteres ikke. Det utførte lag på hver side av skjøten skal ha lik tykkelse og tetthet, slik at høydesprang (kanter), åpne partier (steinreir) eller anrikning av finstoff (fete flekker) ikke forekommer.

17 Det skal medregnes alle kostnader med klargjøring og oppretting av underlaget før asfaltering, samt tilpassing rundt lys, kummer, fundamenter og andre installasjoner. Spesielt rundt og under flytende lokk til banelyskummer må arbeidene foretas omhyggelig. d) Toleranser Oppfyllelse av krav skal dokumenteres, med de tester som må til for å utarbeide dokumentasjon. d.1 Temperatur og komprimering Toleranser til produksjons- og utlegger temperatur for varmblandet asfalt, samt komprimering skal overholde krav i HB018, hhv. pkt og Utleggertemperatur skal være minimum 120 C for bitumen 160/220, 130 C for bitumen 70/100 og 140 C for polymermodifisert bitumen (PmB) d.2 Lagtykkelser Kravene til tykkelser er gitt i tabellen under: Toleranse for Enkeltverdi Middelverdi [-] [%] [%] Asfaltdekke - Økning i lagtykkelse Asfaltdekke - Reduksjon i lagtykkelse d.3 Tekstur Forskriften i BSL E 3-2 angir at dekket skal ha tilstrekkelig friksjon når banen er våt. For å ivareta god friksjon skal strukturen på slitelaget dokumenteres fortløpende. Teksturen må ikke bli for grov eller for fin. Tekstur-verdi på rullebanen registreres og kunngjøres i AIP for hver lufthavn. Målingen utføres i henhold til en av to metoder: - Lasermetoden: ASTM E (2005) Standard Practice for Calculating Macrotexture Mean Profile Depth - Sandflekkmetoden: ASTM E-965 Sand-Patch Test Krav til tekstur (MTD) er minimum 1,0 mm for rullebaner (dersom teksturen er lavere skal banen rilles). For nye dekker skal tekstur være minimum 0,6 mm.

18 d.4 Krav til jevnhet Krav til jevnhet på nylagte dekker på ferdselsområdet, målt med rettholt, uansett retning, er vist i etterfølgende tabell: Del av ferdselsområdet 3 m rettholt 45 m rettholt Rullebaner 3 mm 25 mm Taksebaner og plattformer 4 mm - Skuldre 6 mm - d.5 Krav til helning Etterfølgende tabell angir krav til helning på ferdselsområdet. For endringer i lengdehelning vises det til Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL E 3-2). Del av ferdselsområdet Helning [-] [%] Rullebaner - Lengdehelning 1,0 Rullebaner - Tverrhelning 1,5 Taksebaner - Lengdehelning 1,5 Taksebaner - Tverrhelning 1,5 Skuldre 1,5-2,5 Taksebaner, innenfor planert sikkerhetsområde 1,5 Oppstillingsplattform 1,5 Oppstillingsplass 1,0 d.6 Forholdsregler ved svikt i kvalitet og utførelse For sikring av en høyverdig og jevn kvalitet av de bituminøse masser og av arbeidenes utførelse vil byggherren, hvis de stilte krav ikke etterkommes, redusere utbetalingene til entreprenøren for de kriteria som er angitt nedenfor. Byggherren vil foreta rettet prøvetaking, og ved mistanke om dårlig utførelse vil disse bli spesielt fulgt opp. Byggherrens rettede prøvetaking blir lagt til grunn for nedenstående trekk. I de tilfeller hvor svikt måtte bli av et slikt omfang at det utførte arbeid må forkastes, skal utlagt masse fjernes og erstattes med ny masse -uten utgift for byggherren.

19 d.6.a) Bitumeninnhold Etter at arbeidsreseptene for de enkelte massetyper er fastlagt, skal bitumeninnholdet for de produserte masser ligge innenfor toleransegrenser på +/-0,3% for snittet av flere prøver. Bitumeninnholdet skal i denne forbindelse være den middelverdi som bestemmes ved byggherrens etterkontroll. Bitumeninnholdet under tilsiktet verdi i arbeidsresepten fører til en reduksjon i prisen for den aktuelle parsell som angitt i følgende tabell: Avvik under nedre tillatte grense Massenes tonnpris redusert med korreksjonspris for bitumeninnhold, multiplisert med: [%] [-] 1/10 3 2/10 5 3/10 15 over 3/10 Forkastes. Massene fjernes og ny masse leveres og legges d.6.b) Hulrom Dersom midlere hulromsprosent bestemt ved to paralleller (ett prøvepunkt) ligger under eller over de spesifiserte grensene -betales angjeldende parsell 1) med redusert pris i henhold til nedenstående tabeller (byggherrens prøver legges til grunn og dårligste prøver benyttes ved flere målinger): Antall over øvre grense Full betaling for omregnet 5000 m 2 eller 500 tonn - Slitelag Full betaling for omregnet 5000 m 2 eller 500 tonn - Bindlag [%] [%] [%] 0,0-1, ,1-2, ,1-3,0 Forkastes 75 over 3 Forkastes Forkastes Den midlere hulromsprosent avrundes til nærmeste 1/10 %. Masser som forkastes på grunn av hulromskravene skal fjernes og erstattes med nye masser -uten utgift for byggherren. Alle prøver legges til grunn. Byggherren kan ikke kreve fradrag/forkasting for større omfang (m 2 /tonn) enn det som omfattes av parsellen 1). Ved flere avvik på samme parsell plasseres tilhørende «avviksareal» teoretisk av byggherren for hvert punkt, dog slik at prøvepunkt inkluderes, og areal som da må overlappe hverandre summeres kun en gang. Ved eventuelt overlappende areal skal prøve med størst avvik legges til grunn for trekkprosent/forkasting. Valg mellom m 2 eller tonn gjøres tilsvarende den avregningsmetode som gjelder for aktuell prispost. Dersom kontroll og bruk av trekkreglene medfører at 2/3-del eller mer av asfaltert

20 kontraktsareal (eller tonn) for enten rullebane, taksebane, oppstillingsplass eller skulder forkastes skal hele det aktuelle område (rullebane, taksebane, oppstillingsplass eller skulder) forkastes/reasfalteres. Dersom asfalt forkastes og må utføres på nytt skal det gjøres med litt bredere utleggerbredde, slik at gamle skjøter fjernes og omfang av ekstra skjøter ikke blir mer enn absolutt nødvendig. I en avstand på 1,0 m fra kummer, fundament og vegger, der det ikke er mulig å bruke utlegger/vals slik at håndlegging må foretas, gjelder særlige regler som angitt i avsnitt b.4. 1) Med parsell skal det her forstås sammenhengende utleggerlengde/stripe når denne er lengre enn 500 m. For kortere lengder gjelder at parsellen omfatter alle striper utført samme dag. Ved manglende dokumentasjon av dagproduksjon så gjelder at parsellen skal omfatte hele kontraktsarbeidet. d.6.c) Stabilitet Det er krav til stabilitet for asfaltdekker på rullebanen og taksebaner, men ikke på skulder etablert med Agb. For bestemmelse av stabilitet skal middelet av 3 paralleller av marshallstampet asfaltmasse fra boksprøver legges til grunn. Hvis midlere stabilitetsverdi for disse 3 prøvene ligger under de spesifiserte grensene, betales angjeldende 500 t/5 000 m 2 med redusert pris i henhold til nedenstående tabell: Antall under grenseverdi Full betaling for 5000 m 2 eller 500 tonn - Slitelag Full betaling for 5000 m 2 eller 500 tonn - Bindlag [kn] [%] [%] Forkastes 50 over 3 Forkastes Forkastes

21 d.6.d) Avvik fra krav til overflatejevnhet Som presisert under avsnitt d.1 og d.2 vil det bli stillet strenge krav til overflatejevnhet for de ferdige dekker. Avvik ut over den tillatte margin, skal ha til følge at det foretas en reduksjon i utbetalingen for de utførte arbeider i henhold til nedenstående tabell: Avvik ut over tillatt margin opp eller ned Prisreduksjon pr. m 2 dekke - Rullebaner, kjørebaner, og plattformer Prisreduksjon pr. m 2 dekke - Asfalterte skuldre [mm] [kr] [kr] Forkastes Forkastes 80 over 10 Forkastes Forkastes Minstearealet for beregning av reduksjon i utbetaling som følge av avvik fra kravet overflatejevnhet skal for hvert enkelt avvik ut over den tillatte margin være: - For rullebaner og kjørebaner 100 m 2 - For asfalterte skuldre 50 m 2 Arealer -som i følge av ovenstående forkastes -skal utbedres ved nedfresing og legging av nytt toppdekke, uten utgift for denne. d.6.e) Tekstur For bestemmelse av tekstur vil det under arbeidet med toppdekke benyttes ASTM E-965 hvor kravene er satt i posten i mengdebeskrivelsen. Til etterkontroll og evt. justering av oppgjør benyttes ALFRED som korrigeres mot ASTM E-965 som måler hver utleggerstripe. Snittverdier for 100 lm tas ut og gjøres til gjenstand for korreksjon i henhold til nedenstående tabell for det gjeldende areal. Felter på 5-10 m som er vesentlig utenfor kravet vil være gjenstand for utbedring. Tekstur i mm pr. 100 lm/utleggerbredde Prisreduksjon pr. m 2 dekke på parsellen [%] [kr] >1,0 10 0,7-1,0-0,6-0,7 5 <0,6 Forkastes

22 d.6.f) Avvik fra prosjekterte høyder I tillegg til kravet om overflatejevnhet skal entreprenøren påse at angitte prosjekterte tykkelser følges, slik at overforbruk unngås. e) Prøving og kontroll e.1 Generelt For produksjon av asfalt som dekkes av Byggevaredirektivet og NS-EN 13108, skal asfaltprodusenten ha etablert et system for produksjonskontroll ved asfaltfabrikken eller mobilverk som oppfyller kravene i NS-EN Systemet skal være sertifisert av et teknisk kontrollorgan. I tillegg til den kontrollen som produsenten er pålagt i henhold til NS-EN , skal entreprenøren ha en kvalitetssikring som sikrer at dekket ferdig lagt og komprimert, er i overensstemmelse med byggherrens krav og entreprenøren skal oppfylle krav og rutiner satt i NS-EN og -21. Krav til massesammensetning og egenskaper skal som et minimum dokumenteres i henhold til NS-EN "Bituminøse masser - Materialspesifikasjoner - Del 1: Asfaltbetong". NS-EN gjelder imidlertid kun på masser levert fra asfaltfabrikk. Det er derfor satt ytterligere krav til massen ferdig utlagt. Arbeidene skal ikke igangsettes før resultatet/dokumentasjonen fra prøvedekket er oversendt byggherren. For asfaltmasser med krav om samsvarserklæring skal typeprøvingsrapporten foreligge, se NS-EN Materialkontroll, plan for utførelse m.m. I entreprenørens kontrollplaner skal det inngå entydige regler for hvem som utfører kontrollen og hvor den utføres. Det skal klart gå fram hvordan den utførendes (entreprenørens) resultater brukes. For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Byggherren skal informeres om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging. Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet. (Slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav. Entreprenøren skal orientere og gjennomgå sin kontrollplan med byggherren senest 3 uker før legging av prøvedekke. Da skal også hans plan for utførelse gjennomgås, der det redegjøres for bemanning, utstyr, etc. Det skal spesielt redegjøres for asfaltproduksjon/kapasitet, transportkapasitet, valsekapasitet m.m., slik at det oppnås jevn utlegging, egnet komprimering. Kontroll av arbeidene omfatter: - Prøvedekke (inkl. dokumentasjon for bindemiddel, blanderesept etc.) - Oppstartskontroll etter prøvedekke før asfaltering - Entreprenørkontroll: drifts- og etterkontroll. - Byggherrekontroll: visuell kontroll, stikkprøve- og evt. etterkontroll. Entreprenørens utgifter skal inkluderes i Rigg og drift posten, dersom ikke annet er spesifisert.

23 e.2 Prøvedekke inkl. kontroll av resept Kontroll av resept (byggherrens kontroll) I utgangspunktet er resept entreprenør sitt ansvar, men Forsvarsbygg skal være orientert. Og da kontrolleres etterfølgende: - Tilslagsmaterialer etter krav gitt i kapittel b) o Flisighetsindeks o Los Angeles-verdi o Nordisk abrasjonsverdi o Vedheftsegenskaper o Poleringsevne (PSV) o Filleregenskaper - Bindemiddelegenskapene etter program i tabell JH2A.B2.1- JH.2A.B2.4 herunder krav til motstandsevne mot avisningsvæske dersom/når det foreligger (jfr. krav i kapittel b) - Asfaltmassen kontrolleres i henhold til funksjonskrav. Dette betyr kontroll av: o Stivhet (E-modul) (Indirekte strekk eller NAT (Nottingham Asphalt Tester)) o Deformasjonsegenskaper (wheel-track) - Marshallverdier for resepten skal kontrolleres. - Hulrom fra proporsjonering kontrolleres, og skal være innenfor krav til ferdig dekke med hensiktsmessig margin (jfr. kapittel b)) Forannevnte kontroll fra byggherren skal ikke endre kontraktsmessig ansvar eller krav. Prøvedekke Før oppstart med legging av permanent dekke skal det legges prøvedekke på angitt sted på lufthavnen. Dette skal gjøres i god tid, minimum 4 uker før asfaltering starter slik at feltprøver m.m. kan bli verifisert før arbeidet startes. Prøvedekke skal dokumentere tilsvarende resultat som kontraktskravene til det ferdige dekket. Prøvedekke skal utføres med samme bemanning og utstyr som permanent dekke, og ved vesentlige avvik (bl.a. ved annet utstyr og ledende personell) dekkes ikke kostnader med prøvedekke. Det er entreprenørens ansvar å verifisere at prøvedekket tilfredsstiller kravene, og følgende dokumentasjon skal minimum overleveres byggherren (entreprenør vurderer selv behov for supplerende undersøkelser og gjennomfører dem etter behov): Tekstur, hulrom (både kjerneprøver og isotopmålinger i samme punkt), stabilitet, flyt, stivhet, bitumeninnhold, massesammensetning/siktekurver). Hvis entreprenøren i sitt tilbud har forutsatt tilsetting av asfaltgranulat fra eksisterende asfaltmasser i en mengde som er større enn 10 % i slitelag, resp. større enn 20 % i bindlag, oppretting og bærelag, skal asfaltmassene utlagt for prøvedekke innholde den i resepten foreslåtte mengde asfaltgranulat fra eksisterende asfaltmasser. For at dette skal være mulig, skal entreprenøren tidlig planlegge fresing på rullebanen for å ha nødvendige materialer tilgjengelig ved asfaltproduksjon for prøvedekke. Det skal legges ut i tilstrekkelig mengde til at det ved borekjerner, feltprøver og visuell bedømmelse kan fastslås at de stilte krav etterkommes. Det skal videre minimum legges to striper, slik at også utførelse for langsgående skjøt kan verifiseres. Viser det seg at prøvedekket ikke tilfredsstiller de stilte krav, skal arbeidsreseptene korrigeres og nytt prøvedekke legges, inntil kravene er oppfylt. Fremdriftsmessig skal prøvedekket sannsynliggjøre at krav er overholdt før legging av permanent dekke. Område for legging av prøvedekket vil bli anvist av Forsvarsbygg. Kostnader ved første gangs legging av prøvedekker er tatt med som egen post i prissammenstillingen. Kostnader ved fornyet prøvedekke som følge av at arbeidsreseptene måtte endres, skal dekkes av entreprenør. Forsvarsbygg skal varsles om tidspunkt

24 for utførelse av prøvedekket, slik at byggherre har anledning til å være observatør under utførelse, prøvetaking, m.m. Hvis det skjer vesentlige endringer i asfaltresept, bruk av utstyr eller entreprenørens bemanning for asfaltutlegging, kan byggherren kreve utlagt nytt prøvedekke før oppstart av asfaltutlegging i ny anleggsfase. e.3 Oppstartskontroll etter prøvedekke før asfaltering Oppstartsproduksjonen skal utføres ved innkjøring av produksjonen og skal foretas under de første dagers produksjon. Omfanget av oppstartskontrollen er vist i tabellen under: Bestemmelse av: Prøvetaking/måling: Massesammensetning - Bindemiddel og korngradering Masseprøver eller boksprøver: Det uttas i alt minimum 10 stk enkeltprøver fordelt over de første to dagers produksjon, dog med en hyppighet på minst 1 enkeltprøve pr. 150 tonn masse. Komprimering - Hulrominnhold Borekjerneprøve: prøvehyppighet som for masseprøver/boksprøver. Komprimering - Komprimeringsgrad og Densitet Isotopmåling: Målinger kan foretas parallelt med uttak av borekjerneprøver. Resultatene av borekjerneprøvene brukes for å kalibrere isotoputstyret i kg/m 2. Temperatur 1) Varmblandede masser: som ved driftskontroll 2) Jevnlig registrering av tanktermometer ved utsprøyting (tanken må minst være halvfull for å få pålitelige resultater) Marshall Det tas ut 6 masseprøver fordelt over de første 2 dagers produksjon, dog med en hyppighet på minst 1 prøve pr. 300 tonn masse. Fra hver masseprøve lages 3 parallell marshall-prøver for nærmere undersøkelser Funksjonelle egenskaper Fra en masseprøve uttatt fra hver av de 2 første dagers produksjon lages prøver for analyse av funksjonelle egenskaper: - Stivhet (E-modul) - deformasjonsegenskaper - bestandighet For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Byggherren skal informeres om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging. Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet (slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav).

25 e.4 Entreprenørkontroll: drifts- og etterkontroll Entreprenør skal under utførelsen kontinuerlig gjennomføre egenkontroll som dokumenterer/sannsynliggjør overholdelse av kontraktskravene. Dette skal minimum omfatte asfaltmassens sammensetning (bindemiddelinnhold og tilslagets kornfordeling), marshallstabilitet på produsert masse, hulrom, densitet ved utlegging (beregning av oppnådd hulrom), temperatur i asfaltmassen og tekstur. I tillegg skal det utføres kontinuerlig kontroll av forbruk, komprimering, geometri og jevnhet under utførelse. Entreprenør skal forelegge sin kontrollplan senest 3 uker før utførelse av asfaltarbeider. Kontrollplan skal vise hvilke kontroller/målinger/analyser som skal utføres, antall, sted, de krav som gjelder, etc. Byggherren skal informeres fortløpende om entreprenørens egenkontroll og gis anledning til å være observatør ved hans kontrolloppfølging (prøvetaking/analyser). Entreprenør skal dokumentere alle sine målinger, tester og lignende. For prøver/målinger som kan stedsbestemmes skal det gjøres. Dokumentasjon skal overleveres byggherre fortløpende på forespørsel og samlet før overtagelse. Dersom entreprenør registrerer avvik skal det varsles byggherre umiddelbart, med angivelse av de tiltak han iverksetter for å overholde kontraktskravet (slik varsling medfører ikke aksept for avvik fra kvalitetskrav). Vedrørende krav til IR-scanning vises det til neste avsnitt (e.5 Byggherrekontroll: visuell kontroll, stikkprøveog evt. etterkontroll). Minimumskrav til kontrollomfang i driftskontrollen Følgende minimumskrav stilles til bindemiddel og ferdig utlagt asfaltmasse i nærværende kontrakt for driftskontrollen: e.4.1) Bindemiddel For hvert parti bindemiddel som leveres til entreprenøren skal denne ta 2 stk. prøver a 2 kg som umiddelbart etter uttak overleveres byggherren på anlegget. Prøvene tas på lufttette bokser, Entreprenøren tar i tillegg egne prøver etter behov, dog minimum 1 stk som oppbevares minimum 5 år etter arbeidenes fullførelse. Entreprenør skal føre protokoll for påfyllinger (dato, mengde, etc) samt varle byggherren i forkant slik at han kan være tilstede. Ved bruk av bindemiddel som ikke tilfredsstiller kravene underkjennes hele dekket, som da skal fjernes og nytt dekke legges. Entreprenøren skal ha plan for styring av kvalitet på bindemiddel slik at kun bindemiddel som dokumenteres å være i henhold til krav benyttes. e.4.2) Stabilitet, motstandsevne mot permanente deformasjoner og avisingskjemikalier Kravene til Marshall stabilitet og stivhet skal dokumenteres ved: - Slitelag: 1 prøve pr m 2 eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Bindlag: 1 prøve pr m 2 eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Bærelag/oppretting: 1 prøve oppstart eller minimum 1 pr. dagproduksjon Motstand mot permanente deformasjoner skal også dokumenteres på borekjerner med 150 mm diameter boret ut av det ferdige dekket. Det skal tas en prøve for hver fase på rullebanen. Prøvehøyden ved testing i laboratoriet skal være 60 mm. Prøvene testes i henhold til NS-EN Syklisk trykkprøving, ved 40 C.

26 Motstand mot avisingskjemikalier testes i henhold til NS-EN Denne testen tar ca. 75 dager å gjennomføre, slik at testen bør startes i god tid før asfalten produseres (tidspunkt vurderes av entreprenør og er hans risiko). Denne metoden skal og krav skal legges til grunn for dokumentasjon av asfaltdekker. Kravet gjelder både fly- og baneavisningsveske. Da testperioden er lang må entreprenøren ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at kravet overholdes, også der han ikke får gjennomført testen før asfaltering skjer. Dokumentasjon skal foreligge ved overtagelse. Uttakssted for alle forannevnte prøver skal stedsbestemmes (x, y og z-koordinat), og dokumentasjon (sted og analyseresultat) skal inkluderes i FDV-dokumentasjon. e.4.3) Kontinuerlig utførelseskontroll Det stilles følgende minimumskrav til kontinuerlig kontroll av forbruk, komprimering, geometri og jevnhet under utførelsen: - Forbruk: Forbruk angitt i tonn basert på veisedler vedlagt faktura eller målebrev og oppmålt areal. - Komprimering, utleggerstripe: Kontrolleres ved borekjerner. 4 målinger pr. påbegynt 2000 tonn eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Komprimering, skjøter: Kontrolleres ved borekjerner. 4 målinger pr. påbegynt 2000 tonn eller minimum 1 pr. dagproduksjon - Geometri: Geometri kontrolleres ved nivellering. Tverrprofilet skal kontrolleres pr. 15 m i lengderetningen og i punkter pr. 10 m i tverretningen, i tillegg måles knekkpunkter. - Jevnhet: Kontrolleres med 3 m rettholt. I lengderetningen kontrolleres pr. 15 m og tverretningen kontrolleres det kontinuerlig. e.5 Byggherrekontroll: visuell kontroll, stikkprøve- og evt. etterkontroll Byggherrens stikkprøvekontroll er rettet, også med fokus på å sikre/dokumentere at kvalitetskravene er overholdt i antatt dårlige punkt. Forannevnte kontroller (jfr. avsnitt e.2 - e.4) endrer ikke kontraktmessige kvalitetskrav, uten at dette eventuelt drøftes og avtales gjennom skriftlig endringsavtale.

27 Omfanget av byggherrens stikkprøvekontroll ses i tabellen under: Bestemmelse av: Massesammensetning - Bindemiddel Massesammensetning - Korngradering Materiale - Bindemiddel Materiale - Steinmateriale Prøvetaking/måling: Boksprøve a 2 paralleller: Etter byggherrens behov Etter byggherrens behov (normalt 2 prøver a 2 paralleller pr. 250 m for hver utleggerbredde) Min. 2 prøver for hvert 100 tonn Etter byggherrens behov Komprimering - Hulrominnhold Komprimering - Komprimeringsrad Jevnhet Tekstur Borekjerneprøve: 1 prøve/måling a 2 paralleller etter byggherrens behov (normalt minimum 2 prøver a 2 paralleller pr m for hver utleggerbredde) men økende ved mistanke om avvik Isotopmåling forløpende (utføres av entreprenør med hans utstyr på punkter der byggherren ber om det). Rettholtmåling: Ved visuell bedømmelse av ujevnheter Glas-patch Temperatur Kontinuerlig IR scanning 1) Forbruk - Dekketykkelse Funksjonelle egenskaper 2) Beregnet av forbruk tonnasje på areal i kg/m 2 etter behov Borekjerneprøve: Etter byggherrens behov 1) IR-scanning etableres og utføres av entreprenør, og skal omfatte alle asfaltarbeider der krav til IRscanning er spesifisert. Målinger skal være både tidsmessig og geografisk bestemt. Måledata skal være byggherrens eiendom og han skal ha fri tilgang til dem under asfalteringsarbeidet. Alle data skal overleveres byggherre før entreprenør forlater anleggsområdet, eller på annet tidspunkt dersom byggherren bestemmer det. 2) Kontroll av funksjonelle egenskaper av ferdig utlagt dekke vil ta relativt lang tid og eventuelle uttak av prøver kan sees i sammenheng med etterkontroll av ferdig utlagt dekke. e.6 Overtakelse etterkontroll Byggherren bestemmer omfanget av etterkontroll i hvert enkelt tilfelle. Etterkontroll er basert på rettet prøvetaking, også med fokus på å sikre/dokumentere at kvalitetskravene er overholdt i antatt dårlige punkt For å kontrollere egenskapene til det ferdige dekket tas det ut borekjerneprøver fra dekket. Resultatene fra disse sammenlignes med kontraktskravene. Omfang av etterkontroll ses i tabellen under: