Møtested: Søknader om forskningstermin, studiepermisjon og FoU-termin Muntlig orientering ved nestleder for forskning Anne Berit Emstad

Transkript

1 1 av 3 Samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2013/36 Møteinnkalling Til: Kopi til: Gjelder: Representantene i PLUs styre Vararepresentantene i PLUs styre Ledermøtet ved PLU Saksbehandlere Møte i instituttstyret ved Program for lærerutdanning Møtetid: Kl Møtested: JB41 4. etasje blokk B Campus Moholt Jonsvannsveien 82 Saker til orientering O 06/14 Saksdok.: HR ved PLU Status rekrutteringsprosesser HR ved PLU Status rekrutteringsprosesser (saksframlegg) Muntlig orientering ved leder Dag Atle Lysne O 07/14 Saksdok.: Rekruttering til yrkesfaglærerutdanningen Sammendrag av rapporten Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag. Muntlig orientering ved Klara Rokkones og Jarle Landro O 08/14 Søknader om forskningstermin, studiepermisjon og FoU-termin Muntlig orientering ved nestleder for forskning Anne Berit Emstad O 09/14 NAFOL - Utvidelse av NAFOL1 - Ny ledelse med mulig overgang til NAFOL 2 Saksdok.: NAFOL - Utvidelse av NAFOL1 - Ny ledelse med mulig overgang til NAFOL 2 (saksframlegg) Muntlig orientering ved Dag Atle Lysne Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Jonsvannsveien Camilla Røtne 7491 Trondheim postplu@plu.ntnu.no Campus Moholt Telefaks camilla.rotne@plu.ntnu.no Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Noregs teknisk-naturvitenskaplige universitet Vår dato Vår referanse 2013/36/ 2 av 3 O 10/14 Søkertall for opptak til lærerutdanningene 2014 Saksdok.: Søkertall for opptak til lærerutdanningene 2014 (saksframlegg) Muntlig orientering ved Thomas Ferstad O 11/14 Revidert nasjonalbudsjett Muntlig orientering ved leder Dag Atle Lysne Forslag til vedtak O06-11/14: Styret tar orienteringssakene til orientering, med de merknadene som er protokollført under den enkelte saken. Saker til behandling PLU 10/14 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksdok.: Møteinnkalling styremøte Forslag til vedtak: Styret godkjenner innkallingen til styremøtet PLU 11/14 Saksdok.: Økonomi - tertialrapport Tertialrapport (ettersendes) Muntlig orientering ved leder Dag Atle Lysne PLU 12/14 Saksdok.: Kostnader Campus Moholt Kostnader Campus Moholt (saksframlegg) Vedlegg: Vedlegg 1 - Utstyrsbehov Flerbruksrom Vedlegg 2 - Utstyrsbehov Musikkrom Muntlig orientering ved leder Dag Atle Lysne og Elin Angelo PLU 13/14 Saksdok.: Undervisningsrom på Campus Moholt til etter- og videreutdanning Undervisningsrom på Campus Moholt til etter- og videreutdanning (saksframlegg)

3 Noregs teknisk-naturvitenskaplige universitet Vår dato Vår referanse 2013/36/ 3 av 3 Muntlig orientering ved kontorsjef Sigmund Grimstad PLU 14/14 Saksdok.: Ledelse, råd, utvalg og beslutningslinjer ved PLU Ledelse, råd, utvalg og beslutningslinjer ved PLU (saksframlegg) Vedlegg: 1. Organisasjonskart PLU ledelsesnivåer beslutningslinjer, råd, utvalg og faste møtearenaer 2. Beskrivelse av ledernivåer, beslutningslinjer, råd, utvalg og faste møtearenaer ved PLU per Organisering av faggruppene ved Program for lærerutdanning Muntlig orientering ved leder Dag Atle Lysne og saksbehandler Camilla Røtne PLU 15/14 Saksdok.: Strategiplanarbeidet ved PLU Strategiplanarbeidet ved PLU (ettersendes) Innledning ved nestleder for forskning Anne Berit Emstad. Styret inviteres til å delta med innspill til arbeidet. PLU 16/14 Eventuelt

4 1 av 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2013/36 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Leder for Program for lærerutdanning Signatur: ODH O 06/14 HR ved PLU Status rekrutteringsprosesser Prof/1. am i org.ledelse/prof.utv: Til TUV 8/5. Tilbud om stilling sendt Førsteamanuensis i matematikk: Intervju/prøveforelesning og Førsteamanuensis/førstelektor Ungdomstrinn i utvikling: lyst ut, ingen kvalifiserte søkere Førsteamanuensis i pedagogikk, 2 stillinger: søknadsfrist 18/5. 10 søkere Førsteamanuensis i naturfagdidaktikk SVT-1154 Søknader vurdert, en kalles til intervju Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: postplu@plu.ntnu.no Telefaks All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

5 O 07/14 Fram i lyset! En kartlegging av status og behov for lærerutdanning for yrkesfag Rapport på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Hele rapporten kan lastes ned her 14_ENDELIG.pdf Sammendrag Prosjektet «Nasjonal utbygging av yrkesfaglærerutdanning» har kartlagt status og behov for yrkesfaglærerutdanning, og foreslår prioriterte tiltak for denne utdanningen. Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet. I dag er det to alternative utdanningsveier for å bli yrkesfaglærer. Et stort flertall bygger videre på tidligere relevant yrkesfaglig utdanning eller profesjonsutdanning, og oppnår lærerkompetanse gjennom den ettårige Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-y). Denne utdanningen tilbys ved 14 institusjoner. Et mindretall (20 %) utvikler lærerkompetanse gjennom den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL). I tillegg til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk), inneholder denne bachelorutdanningen yrkesfaglig fordypning i eget fagbrevområde samt kompetanse for yrkesorientering og undervisning i brede programfag. Et sentralt spørsmål kartleggingen søker svar på, er om det er behov for å etablere den treårige bachelorutdanningen i flere regioner. Resultatene av kartleggingen viser at det har vært en markant økning av nyutdannede kandidater fra lærerutdanning for yrkesfag de siste fem årene. Et tilstrekkelig antall studieplasser er avsatt til utdanningene, ut fra behovet i videregående skole. En konklusjon prosjektgruppen trekker er derfor at det, generelt sett, ikke trengs flere studieplasser. Imidlertid kan ikke situasjonen analyseres ut fra generelle trekk. Rapporten avdekker at nær halvparten av studieplassene ved PPU-y går til studenter med fagbakgrunn rettet mot helse- og oppvekstfag. Dette betyr at det utdannes langt flere med denne fagbakgrunnen enn behovet som meldes inn fra videregående skole. Det er fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon som har størst rekrutteringsutfordringer nå og størst rekrutteringsbehov framover. Paradoksalt nok er det i disse fagområdene vanskeligst å tiltrekke seg kvalifiserte søkere både til lærerutdanning og til stillinger i videregående skole. Mange yrkesfaglærere starter sin lærerkarriere uten godkjent lærerutdanning, og må ta lærerutdanning ved siden av jobb. Minst 1000 yrkesfaglærere jobber i videregående skole i dag uten godkjent lærerutdanning. Om lag halvparten av disse er allerede i gang med kvalifiserende utdanning. Yrkesfaglærere ved restaurant- og matfag, design og håndverk og helse- og oppvekstfag skiller seg ut med få ikke-kvalifiserte lærere. Ved sju av ni utdanningsprogram er halvparten av yrkesfaglærerne over 50 år. Rekrutteringsbehovet som avdekkes vil derfor ikke avta med det første. En kompetansekartlegging av fagmiljøene i universitets- og høgskolesektoren viser at praksisforankret erfaring er vektlagt i ansettelse av lærerutdannere. Det er positivt at et stort

6 O 07/14 flertall kan vise til arbeidserfaring fra et relevant yrke eller som yrkesfaglærer. Derimot gir FoUkompetanse, målt gjennom førstestillingsnivå, grunn til bekymring. Spesielt utfordrende er det at førstestillingskompetanse i yrkesdidaktikk kun finnes ved seks institusjoner, og at førstestillingskompetanse generelt sett i utdanningene, ikke ser ut til å oppfylle NOKUTs krav ved halvparten av institusjonene. Mange fagmiljøer er små, og har få tilsatte med yrkesfaglig og yrkesdidaktisk kompetanse. Kun et fåtall fagmiljøer kan kalles robuste etter de kriteriene som prosjektgruppen mener man må ha ambisjoner om å stille til lærerutdanning i dag. Ut fra funnene i rapporten viser prosjektgruppen til fire sentrale målsetninger for lærerutdanning for yrkesfag. For det første må flere fagarbeidere stimuleres til å bli yrkesfaglærere. Behovet for nyrekruttering av yrkesfaglærere er stort, og flest mulig av de nye yrkesfaglærerne skolen ansetter, bør ha fag-/svennebrev, ha god praksiserfaring og kjenne bransjenes krav til kompetanse i dagens arbeidsmarked. For det andre må andelen yrkesfaglærere med bakgrunn fra treårig yrkesfaglærerutdanning økes. En særegen kompetanse for tilrettelegging av undervisning og læring i brede programfag utvikles i den treårige yrkesfaglærerutdanningen. Studentene må også videreutvikle dybdekompetanse i eget fagbrevområde. Kun en av ti tilsatte yrkesfaglærere i dag har denne utdanningen. Det er et utdanningspolitisk spørsmål om det skal satses på å få flere fagarbeidere til å ta lærerutdanning på bachelornivå. Politisk ligger det til rette for en overgang til masterutdanning for lærere i grunnskolen og i fellesfag i videregående skole. Dette taler etter prosjektgruppens mening for at også yrkesfaglærere får en praktisk tilrettelagt bachelorutdanning på yrkesfagenes premisser, og som svarer til endret behov i videregående opplæring. Imidlertid må de eksisterende studiestedene oppleve en markant bedre søkning før en videre utbygging kan skje. På lenger sikt bør to-tre nye treårige yrkesfaglærerutdanninger etableres i regionene for å kunne øke opptaket av studenter i denne utdanningen. For det tredje er det avgjørende viktig at det utvikles flere robuste fagmiljø ved institusjonene. Kravene til kvalitet og relevans i lærerutdanning har økt, og flere institusjoner må satse på å utvikle robuste fagmiljøer for lærerutdanning for yrkesfag for å kunne tilfredsstille kravene til praksisforankring og FoU-baserte utdanninger. Samtidig vil for mange små fagmiljøer kunne undergrave denne målsetningen. Prosjektgruppen argumenterer for at antallet små fagmiljø må reduseres. For det fjerde, en målsetning som henger tett sammen med kravene som stilles til robuste fagmiljøer: forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til yrkesfag og yrkesfaglærerutdanning må styrkes. Det trengs flere fagmiljøer i høyere utdanning som bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for yrkesfaglærerutdanning, og det trengs mer forskning på fag- og yrkesopplæring generelt. Følgende prioriterte tiltak retter seg inn mot de fire målområdene: Det innføres en egen stipendordning for fagarbeidere som tar yrkesfaglærerutdanning. Prosjektgruppen foreslår at stipendet blir på kr per studieår (60 studiepoeng). Det innføres en grunnutdanningspakke for yrkesfaglærere som er tilsatt i videregående skole uten å oppfylle krav til fast tilsetting, og som må ta yrkesfaglærerutdanning (YFL/PPUy). Disse lærerne gis anledning til å søke om ressurser innen rammen av Kompetanse for kvalitet.

7 O 07/14 Det gjennomføres en nasjonal informasjonskampanje i statlig regi om yrkesfaglærerutdanning Treårig yrkesfaglærerutdanning bør etableres ved 2-3 nye studiesteder under gitte forutsetninger Inntil videre, utfordres HiOA og NTNU-HiST til å ta et større nasjonalt ansvar for YFLutdanningen og tilby desentraliserte og fleksible programmer regionalt for å tilfredsstille behovet tilsatte yrkesfaglærere har for lærerutdanning Treårig yrkesfaglærerutdanning må sikres en betydelig bedre uttelling i finansieringssystemet (tilsvarende en kategoriheving fra kategori E til minst kategori D) og øremerkede midler til koordinering av desentraliserte studier. Forskningsaktivitet rettet mot yrkesfag og lærerutdanning for yrkesfag må styrkes gjennom en strategisk satsing i Forskningsrådet Kunnskapsdepartementet må øremerke stipendiatstillinger for tilsatte med yrkesfaglig bakgrunn ved institusjoner med lærerutdanning for yrkesfag Fagmiljøene oppfordres til å legge til rette for førstelektorkvalifisering og stipendiatstillinger for tilsatte som underviser i yrkesdidaktikk Yrkesfaglige nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, må videreutvikles og styrkes

8 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2013/36 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning TRY O 09/14 NAFOL - Utvidelse av NAFOL1 - Ny ledelse med mulig overgang til NAFOL 2 NAFOL prosjektperiode NAFOL (1) ble vedtatt opprettet i 2009 og var i aktivitet med sitt første kull januar Det har vært tatt opp nye kull hvert år. Kull 1 avsluttet sin NAFOL-periode i november Før kull 1 avsluttet sin 4-årsperiode var det 103 studenter ved NAFOL, - 23 mer enn forutsatt ved opprettelsen av NAFOL (4 kull á 20 studenter = 80 studenter totalt). På NAFOLs styremøte ble det vedtatt at det skulle tas opp et ekstra kull (kull 5). Dette var ikke i henhold til den opprinnelige prosjektplanen, men ble gjort fordi det fantes midler innenfor det vedtatte budsjettet, og NAFOL hadde mottatt signaler om at det fortsatt var et udekket behov for forskerskoleplasser innen lærerutdanningsfeltet i Norge. NAFOL er tenkt organisert slik etter : NAFOL 1 Anna-Lena Østern fortsetter med sine oppgaver som daglig faglig leder for kull 3,4, og 5 vår Østern fortsetter som koordinator for kull 5 vårsemesteret Østern fortsetter som sekretær i NAFOLs styre vårsemesteret Det er allerede planlagt to seminarer for kullene 2, 3, 4 og 5 våren Ett av disse er en ny type aktivitet - Summer school - i samarbeid med Høgskolen i Stord/Haugesund og Grieg Academy of Music. NAFOLs administrasjon har en rådgiver og en førstekonsulent. Rådgiveren avslutter sin tid i NAFOL når vårsemesteret 2015 er avsluttet, mens førstekonsulenten fortsetter. De øvrige, mindre stillingsandelene som sorterer inn under NAFOL fortsetter som tidligere (i størrelse). Utvidet NAFOL 1 Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

9 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 2 Forutsatt finansiering fra Norges Forskningsråd lyses det ut 20 nye forskerskoleplasser høsten 2014 med opptak januar/februar 2015 kull 6. Kari Smith får det faglige ansvaret for kull 6 i vårsemesteret Kari Smith vil også fungere som faglig person når det gjelder program for førstelektoraktivitetene. Kari Smith vil stå for planleggingen av ph.d.-veilederseminarene i Hun vil stå som faglig planlegger av programmene for alle kull (3, 4, 5, 6) for høsten NAFOL 2 Smith utarbeider søknad for finansiering og organisering av NAFOL 2 og vil ved en eventuell tildeling lede NAFOL 2. Førstekonsulenten fortsetter eventuelt i NAFOL 2. De øvrige, mindre stillingsandelene som sorterer inn under NAFOL fortsetter som tidligere (i størrelse). Utlysning av midler til NAFOL2 skjer siste gang i 2015.

10 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2013/36 Notat Til: PLUs styre Kopi til: Fra: PLUs leder Signatur: Thomas Ferstad, Leder for opptaket ved PLU O 10/14 Søkertall for opptak til lærerutdanningene 2014 Opptak 2014 Dette notatet tar for seg søkertallene til samtlige av PLUs studieretninger innen lærerutdanning, det vil si praktisk pedagogisk utdanning på heltid og deltid (PPU og FPPU), mastergradene, 3-årige yrkesfaglærerutdanning (YFL), 5-årig lektorutdanning (5LU) og skolelederutdanningen. Søkertallene til YFL og 5LU er fortsatt ikke helt avgjort, dette skyldes at Samordna opptak tillater at søkerne kan omprioritere mellom søknadsalternativene frem til 1.juli. Først etter denne datoen kan vi si med sikkerhet hvor mange primærsøkere studiene har. Erfaring tilser at endringene blir minimale. Kort oppsummert er inneholder årets søkertall både positive og negative utviklingstrekk. Både mastergradene og YFL har en nedgang i antall søkere når man ser på sammenlignbare år. For FPPU har vi et ambivalent forhold til søkertallene. Søkere til allmennfagene øker (FPPU-A), mens vi opplever en reduksjon i søkertall til yrkesfag (FPPU-Y). 5-årig lektorutdanning opplever en marginal nedgang i antall primærsøkere, men en økning hvis man ser på søkere totalt. På PPU opplever vi en økning i antall søkere, for tredje år på rad. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

11 PPU Årets opptak til PPU viser at vi har fått hele 590 søkere, noe som er ny rekord. Denne økningen er på 22 fler søkere og det utgjør en økning på nesten 4 % fra fjoråret (568 søkere). Siden 2012 har økningen vært på nesten 20 %. I grafen på neste siden vises utviklingen i søkere til PPU siden Det er veldig positivt med mange søkere til PPU, men samtidig sliter vi med å rekruttere nok studenter til fremmedspråkene, realfagene og til deler av våre praktisk estetiske fag. Med 590 søkere har vi 4,37 søkere per plass (med 135 studieplasser). Det er et utrolig sterkt tall og det er nærliggende å tro at dette gjør at vi kan velge og vrake i hvilke studenter vi skal tilby plass. Slik er det dessverre ikke. Fra søknadsfristen går ut, til studiestart, er frafallet stort. Tidligere erfaringer viser at vi må ha cirka to tilbud for hver student som starter på studiet. Det betyr at vi må tilby nesten 300 studenter plass for å fylle opp studiet. I tillegg er det utfordrende å få nok søkere til realfagene og til fremmedspråkene. Høye søkertall er viktig for å sikre gode studenter og for å få studenter med nevnte fagbakgrunn.

12 700 Søkertall PPU fra 2012 til feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr PPU PPU PPU

13 FPPU På FPPU endte vi opp med totalt 406 søkere. Det er en nedgang på cirka 2 % fra i fjor (se grafen på neste side for søkerutvikling siden 2012). Med årets søkertall er det andre år på rad vi har over 400 søkere, det virker som søkertallene er stabile på dette nivået. Det har søkt 120 med yrkesfag som alternativ, og 286 med allmennfag som alternativ. Selv om nedgangen på FPPU er marginale så er det viktig å nyansere nedgangen. Sammenliknet med i fjor er det faktisk en økning med søkere med allmennfag på 3stk. Nedgangen i søkere skyldes altså færre søkere på yrkesfag. Dette er tredje året med sammenhengende nedgang i antallet søkere med yrkesfag som fag. Siden toppen i 2011, med 151 søkere til yrkesfag, har vi mistet 31 søkere. Vi må helt tilbake til 2009 for å finne et år hvor det søkte færre (114 søkere) til FPPU-Y. Det er vanskelig å peke på konkrete årsaker til en slik nedgang, spesielt når vi ikke ser økning på søking til YFL. På FPPU er det totalt 105 studieplasser tilgjengelig, fordelt på 40 plasser til yrkesfag og 65 til allmennfag. Det er ca.3 søkere per plass på yrkesfag og ca. 4,4 søkere per plass på allmennfag. Totalt er det ca.3,8 søkere per plass.

14 Søkertall FPPU fra 2012 til feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr FPPU FPPU FPPU

15 Mastergradene Søkertallene for mastergradene viser en liten nedgang i antall søkere totalt fra 2013 til 2014, det er snakk om 14 færre søkere i år enn året før (se vedlegg 3 for søkertall fra ). Det viktigste er likevel antallet søkere som har våre mastergrader som første prioritet. Årets søkertall viser en nedgang på 20 søkere i forhold til året før. Men årets søkertall er på lik linje med Statistikken for 2012 og 2013 viser at, til tross for 20 flere 1.pri søkere i 2013 enn 2012, det bare var to fler som takket ja i 2013 enn Men det er seks færre som møter til studiestart i 2012 enn 2013, det er dermed viktig å få flest mulig til å møte til studiestart. Det kan kompensere noe for lavere søkertall. Kode Navn feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr 1.prioritet Takket ja møtt Fullført Fremmedspråk Kunstfag Naturfag Samfunnsfag Yrkesdidaktikk Lærerprofesjon og yrkesutøvelse Totalt antall søkere: Kode Navn feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr 1.prioritet Takket ja møtt Fullført Fremmedspråk Estetiske fag Naturfag Samfunnsfag Yrkesdidaktikk Lærerprofesjon og yrkesutøvelse Totalt antall søkere: Kode Navn feb 01.mar 15.mar 01.apr 16.apr 1.prioritet Takket ja møtt Fullført Fremmedspråk Estetiske fag Naturfag Samfunnsfag Yrkesdidaktikk Lærerprofesjon og yrkesutøvelse Totalt antall søkere:

16 Yrkesfaglærerutdanning For YFL er det vanskelig å sammenlikne søkertall fra år til år, dette skyldes primært at det er ulikt tilbud fra år til år. For årets opptak, som tar opp til samtlige retninger, må vi tilbake til 2012 for å finne et sammenlikningsgrunnlag. I fjor hadde vi søking til samtlige retninger, unntatt RM, men det ble bare tatt opp søkere til HO på bakgrunn av lav søking. Når vi sammenligner 2012 og 2014 ser vi at søkingen har gått noe ned. Alle studieretningene har lavere søking i år enn 2014, unntatt TIP som har en solid økning søkere. Retning Søkere 2014 Primær 2014 jasvar Bygg og anlegg Helse og oppvekstfag Tip Restaurant og matfag Elektro Totalt Retning Søkere 2012 Primær 2012 jasvar Bygg og anlegg Helse og oppvekstfag Tip Restaurant og mat Elektro Totalt Årets opptak er første opptak hvor alle institusjoner må forholde seg til ny rammeplan for FPPU-Y. Rammeplanene setter strengere føringer for opptak av studenter uten yrkesteori og det kan føre til at flere søkere får avslag på søknadene på landsbasis. Det fører, forhåpentligvis, til at flere blir tvunget til å søke YFL. For vår del ser vi ikke effekten av dette hittil i år, men det bør vises på søkertallene til neste år. Det kan også gjøre seg gjeldende hvis vi åpner for søking via restetorget til YFL, når dette åpner skal de fleste ha fått svar på søknadene sine til FPPU-Y og det kan føre til større søking på restplassene til YFL (hvis vi åpner for søking).

17 Skolelederutdanning 2014 Etter- og videreutdanning i skoleledelse 30 sp = 39 søkere Master i skoleledelse modul 2,3 og 4 (90 sp) = 38 søkere Rektorutdanningen 30 sp: Tildelt 90 plasser fra utdanningsdirektoratet, Udir har ikke gått ut med tall, men vi har fått signaler på at NTNU har god søkning. Ledelse i skolen 30 sp: 85 søkere blir tilbudt plass 2013 Etter- og videreutdanning i skoleledelse 30 sp = 55 søkere Master i skoleledelse modul 2,3 og 4 (90 sp) = 27 søkere Rektorutdanningen 30 sp: Tildelt 90 plasser fra utdanningsdirektoratet Ledelse i skolen 30 sp: Tildelt 24 plasser fra Utdanningsdirektoratet. Skolelederutdanningen ved NTNU har gode søkertall og er attraktive studium. Det er forholdsvis god søking til alle tilbudene og tilbakemeldingene er svært positive. Lektorutdanning I figur 1 finner dere forskjellene mellom studieretningene mellom 2012 og 2014, samt en detaljert oversikt over utvikling per studieretning. Søkertallene for 5LU viser en økning i antall søkere totalt (se vedlegg figur 2), men en marginal nedgang i antall primærsøkere for studiet som helhet (figur 3). Vi har ført statistikk siden opptaket 2009 og dette er første gang NTNU har en nedgang i antall primærsøkere. Retning Plasser Søkere 2012 Primær 2012 Søkere 2013 Primær 2013 Søkere 2014 Primær 2014 Realfag Språk (samlet) engelsk fransk nordisk tysk Samfunnsfag Historie Geografi Totalt: Figur 1 Figur1 Denne figuren viser hvordan søknadsutviklingen har vært på hver enkelt studieretning siden Figuren har også en oversikt over antall studieplasser for hver studieretning. Selv med

18 Søkere 5LU Realfag Språk Samfunnsfagene Søkere Søkere Søkere Figur 2 Figuren over viser utviklingen av den totale søkermassen til lektorstudiet siden For å kunne sammenligne utviklingen mellom retningene mer reelt har jeg slått sammen samfunnskunnskap, historie og geografi til samfunnsfag som helhet. Som figuren viser så er økningen av søkere totalt til lektorstudiene er økende, det betyr at antallet søkere som har 5LU som et av sine 10 mulige studium. Det er gledelig at både språkfagene og realfag har økende interesse totalt sett, men samfunnsfagene er utvilsomt de mest populære retningene.

19 Primærsøkere 5LU Realfag Språk Samfunnsfagene Primær Primær Primær Figur 3 Denne figuren viser utviklingen av primærsøkere til lektorutdanningen ved NTNU siden 2012 og frem til I dag. Som dere ser skyldes nedgangen av primærsøkere at vi har en liten nedgang i søkere både til realfag og samfunnsfagene. Selv om språkfagene går frem i denne tabellen er det viktig å huske at det fortsatt er svært lav søking til fransk og tysk. I likhet med figur 2 er det i denne figuren tydelig at samfunnsfagene er mest populære på NTNU. Samfunnsfagene er flere primærsøkere enn realfag og språk til sammen. For Program for lærerutdanning, og samarbeidspartnerne i 5LU, er det viktig med god søkning til 5LU på NTNU. Det er uten tvil lokomotivet i lærerutdanningen og det er viktig med god søkning slik at lærerutdanningen settes på kartet både lokalt og nasjonalt. Lærerutdanning har de siste årene alltid vært ett av få nevnte studieprogram i NTNUs pressemelding om søkertall, det viser at studiet har fått en god posisjon ved NTNU. Gode søkertall er med å underbygger denne posisjonen.

20 1 av 4 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2013/36 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Signatur: Leder for Program for lærerutdanning BB/KNK/EA PLU 12/14 Kostnader Campus Moholt Forslag til vedtak: Styret tilråder at det bevilges inntil kr? for utstyr til de tre musikkrommene og inntil kr? for utstyr til flerbruksrommet i Saken har to deler: 1. Oversikt over kostnader betalt av SVT-fakultetet i forbindelse med flytting av Program for lærerutdanning til Campus Moholt/Jonsvannsveien Investeringer til flerbruksrom, musikk- og samspillsrom Vedlegg: Vedlegg1 - Utstyrsbehov Flerbruksrom Vedlegg 2 - Utstyrsbehov Musikkrom Forslag til vedtak er knyttet til del 2 av saken. Oversikt over kostnader betalt av SVT-fakultetet i forbindelse med flytting av Program for lærerutdanning til - Campus Moholt/Jonsvannsveien 82 I forbindelse med PLUs flytting til Jonsvannsveien 82 har SVT-fakultetet hittil bidratt med ca 1,3 millioner for å dekke utgifter utover bevilgning gitt av NTNU sentralt. NTNU har en satsing på lærerutdanningen, og fakultetet ønsket derfor å bidra til denne satsingen ved å tilby PLU høyere kvalitet på sine lokaler etter flytting. Det var også et mål at kvaliteten på undervisningen skulle ivaretas. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Seksjonssjef 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå Berit Berggård postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

21 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 4 Av totalsummen er kr ,- benyttet til ombygging, tilpasning og møblering av kontorer, kr ,- til AV-utstyr til møterom og nødvendig arbeid i forbindelse med dette, og kr ,- til musikkrom/undervisningsrom. Se spesifiserte poster nedenfor. Noe av utstyret fra det tidligere realfagsrommet kan gjenbrukes, men det er en viss usikkerhet knyttet til dette. Dette vil vi ha en bedre oversikt over når alt utstyret er tatt ned og flyttet. Det vil med stor sannsynlighet kunne komme ekstra kostnader til realfagsrommet for å beholde kvaliteten på dette rommet som tidligere. Det antas at denne kostnaden vil kunne komme på ca kr til Dette er utgifter som fakultetet står for, og som ikke vil påvirke PLUs budsjett eller tildeling. Dette gjelder også noe av de ekstra kostnadene til realfagsrommet. Spesifiserte poster: Nyinnkjøp av diverse kontormøbler ,- Ombygging av rom 213 til 4 kontorer ,- Frosting av innvendig glassflater mot korridor ,- AV-utstyr møterom (Caverion) ,- Tilpassing elektrisk anlegg, brukerbehov (Fjeldseth) ,- Prosjektør undervisningsrom 268 JB ,- Etablering av musikkrom JB ,- Investeringer til flerbruksrom, musikk- og samspillsrom Musikklokaler På TØH skal der ustyres 3 nye musikklokaler. Av disse er ett hovedrom for undervisning, mens to er rom for samspillssundervisning/bandøving (noe som er svært sentralt i musikkdidaktikken). Hovedmusikkrommet er funksjonelt også for annen undervisning, mens begge samspillsrommene kan benyttes som grupperom. Fagansvarlig (Elin Angelo) har udviklet en liste til de forskellige rum og kommet frem til følgende: 1. Hvis alle tre musikkrum skal være funktionelle med A/V-ustyr og instrumenter er prisen: (Rum1: 123,481,00) (Rum2: ,00) (Rum3: ,00) (Diverse: 7567,00) Total: ,- inkl. moms Flerbruksrommet

22 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 4 Lokalet er et flerbrugsrom som er tilrettelagt for å rumme både; Danseundervisning, inklusive sceniske visninger Dramaundervisning, inklusive sceniske visninger deler av idrettsundervisningen deler av språkundervisning deler av pedagogikkundervisning og pedagogikkseminar tverrestetisk undervisning som master i kunstfagsdidaktikk, med hyppig veksling mellom teori og praksis NAFOL og annen PhD-undervisning, med veksling mellom teori og praksis samt annen undervisning (hvilken som helst undervisning som ønsker stor gulvplass, mulighet til å kunne veksle enkelt mellom teori og praksis, samt mulighet til å benytte seg av de rekvisitter og den teknik som finnes i rommet) Rommet er særlig egnet for undervisning som skjer ved veksling mellom praktiske og teoretiske momenter. Det tilrettelegges for sceniske visninger, noe som er sentralt i mange fag (musikk,dans, drama, men også prosjektundervisning på tvers av alle fag, språkfag og andre fag som måtte ønske det). Vi ønsker å understreke at lyd, lys og video av høy kvalitet er viktig for fagene musikk, dans, drama. Rummet skal rask kunne omrokeres, så forberedelsestid eller undervisningstid ikke belastes. I forbindelse med udviklingen af udstyrlisten, har det ligeledes været indregnet at lokalerne på Moholt er midlertidige og udstyret vil således kunne tages med videre, når PLU skal flytte til nye lokaler. I oktober 2013 fremlagde faggruppen en udstyrliste for lokalet på Moholt (Se vedlæg 1). Listen blev udviklet i samarbejde med konsulent i Bergen, Einar Bjarkø, og var et minimumskrav for brug af lokalet. Vi står nu tilbage med to relevante tilbud: ATEA: ,25 (inkl. moms) TRONDHEIM Lyd/Lysverket: ,66 (inkl. moms) I Tilbuddet fra ATEA mangler der dog A/V-udstyr og Projektor, da det fremdeles ikke har været muligt at få et pristilbud på disse. Rummets taghøjde og strømkapacitet har medført ekstra udgifter i antal lamper (et lavt tak fordrer flere lamper for at give en ordentlig lyssetting), samt valg af lyslamper (LED) som har mindre strømbelastning. Som nevnt er tilbudet allerede et minimumskrav for anvendelse af flerbrugsrummet. Hvis man reducerer udgifter ved for eksempel sceneplattinger, projektorer eller lamper, vil man reducerer rummets estetiske dimension og det vil være vanskeligt at udnytte faciliteterne optimalt. Sceneplattinger vil også kunne tages i brug andre steder, som for eksempel i glasgården. Ligeledes vil deler af lysopsettet også kunne tages med ud af lokalet og anvendes andre steder. Det kan også nævnes, at udgifter i forbindelse med danseudstyr og drama/teater kostymer, sminke, rekvisitter

23 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 4 osv. ikke er inkluderet i prisen, da det internt i faggruppen vægtes højere, at prioritere at få rummets tekniske krav på plads. Antall studenter Vi har i dag ca 15 studenter pr år på PPU musikkdidaktikk og samme antall på FPPU i samarbeid med Konservatoriet. Master i fag og yrkesdidaktikk musikk har også ca 15 studenter pr år. I tillegg er det planer om å utvikle videreutdanning med oppstart høsten 2015 i musikkpedagogikk/samspillspedagogikk i samarbeid med Kulturskolerådet. Den utdanningen forventes å rekruttere ca. 30 studenter per år. Det foregår også en diskusjon med HF-fakultetet på NTNU om å opprette en 5-årig integrert master i instrumentalpedagogikk noe lengre frem i tid.

24 PLU 12/14 Vedlegg 1 Utstyrsbehov flerbruksrom Endringer i tegninger etter samtale med Eggen Arkitekter Døråpning inn til lager økes til 2 meter. Skyvedør i stedet for inntegnet dør. En tynn vegg i bakkant av skyvedør. Dør fra lager og ut i gang kuttes. Terskelfri adkomst mellom lager og rom. Skrå hjørner byttes til rette hjørner ved inngangene. Dører på begge sider rett ut mot dører i glassgården. Generelle Beskrivelser Det er svært viktig med en effektiv romløsning som gjør det lett å bruke rommet både til praktisk drama/dans undervisning og klassisk «tavleundervisning». For å få til dette kreves det en del spesielle løsninger og krav. Sorte tepper foran alle vegger. o Det bør være en kraftig teppeskinne med sort scenemolton rundt hele rommet slik at man har mulighet til å skape stemninger, isolere rommet med lys og dempe refleksjoner av lyd. o Teppet må kunne parkeres i hjørnene av rommet på en enkel måte. o Teppet bør være i fire deler, tilpasset lengden til hver side av rommet. Takrigg. o Det bør monteres en takrigg i tak. Det vil si 50mm aluminiumsrør fordelt rundt i rommet. Ettersom dette er et flerbruksrom og det er lite lagerplass, er det viktig å få lyskasterne opp i taket slik at de ikke er i veien for undervisningen. o I sceneriggen henges lyskastere, høyttalere og eventuelt dekorelementer ved behov. Takriggen vil gjøre dette undervisningsrom svært fleksibelt for dans og drama og vil ligne på det studentene vil møte ute i arbeidslivet. o Lysarmaturer, til generell rombelysning, må ikke komme i konflikt med scenerigg. Bør monteres i tak. Om mulig felles inn dersom dette ikke ødelegger støyisolasjonen. o Alternativet til en rigg i tak vil være å ha stativer. En dårlig løsning som krever mye arbeid å rigge opp og ned og som ikke vil være svært lite effektiv på grunn av rommets lave takhøyde. Lysutstyr. o Ettersom dette er en midlertidig løsning for PLU, er det lagt vekt på at utstyret som installeres i størst mulig grad kan tas med til de neste lokalene. Av den grunn foreslås det flyttbare multikabler til takriggen og en dimmer på hjul. o Det er ønskelig med to dimmere. En stor dimmer som er tilknyttet dans/dramarommet og to små dimmere som monteres på stativ. Sistnevnte vil være et særdeles godt og enkelt lite lysanlegg å rigge opp forskjellige steder der det skal være små arrangementer/konserter/visninger. Side 1

25 PLU 12/14 Vedlegg 1 Generelt taklys. o Bør kunne dimmes i flere nivåer. o Lyset må være kraftig og trivelig nok for å kompensere for fravær av vinduer. (diskuter gjerne her med interiørarkitekten eller andre eksperter på området) Hvit vegg mot musikkrom. o Veggen mot musikkrom bør være hvit og helt «ren». Dette vil bli en ypperlig vegg å vise videoprojeksjoner på, eller lyssette som en horisont. Ekstra akustiske tiltak. o Det er behov for å dempe lyd ut fra rommet slik at praktisk dans/dramaundervisning ikke sjenerer andre undervisningsrom. A/V anlegg. o Det er behov for et kraftigere lydanlegg enn i et normalt undervisningsrom. Det bør være 4 stk 12 høyttalere. En i hvert hjørne. o Det bør være et A/V rack på hjul som kan kobles til 4 steder i rommet. Et koblingspunkt i vært hjørne. I dette racket skal du kunne koble til PC, spille av DVD/Blu-Ray, lyd fra mp3/telefoner, etc. I tillegg må lydvolum kunne justeres på en enkel måte. o Smartboardsystem til veggen foran lager. o En egen kraftig prosjektør mot veggen mot musikksal. Speil på den ene sideveggen. o Det er behov for et speil langs den ene langveggen i forbindelse med danseundervisningen. Gulv. o Ettersom gulvet skal brukes til dans, er det nødvendig med et sviktgulv. Strøm. o o Det vil være behov for mer strøm enn i et vanlig undervisningsrom ettersom man har spesialutstyr som kobles til. I lageret vil det være behov for 3-fase 400V til dimmeranlegget. Side 2

26 PLU 12/14 Vedlegg 1 ROM Kommentarer: A/V utstyr (prosjektør, smartboard, lydanlegg) er spesifisert under egen overskrift senere i dette dokumentet. GULV Sviktgulv TAK Tak VEGG Vegg Kroker Sviktgulv beregnet på dans (Skriv inn ønsket farge på gulv) (Skriv inn ønsket farge på tak) Veggen mot musikkrom bør være hvit og helt «ren» slik at den kan brukes som en projeksjonsflate/horisont. (Skriv inn ønsket farge på tak) Det bør monteres to kroker, for eksempel øyebolter, i hvert hjørne, slik at man kan ta en liten taubit rundt teppet, og dra det bak i hjørnet. Dette vil være spesielt gunstig siden teppene henger 500 mm ut fra vegg. Det må ikke nødvendigvis være øyebolter, så lenge det blir en praktisk løsning som har samme resultat. Speil Speil på vegg mot kontorer. 10 m. (Sannsynligvis vil denne veggen være dekket med teppet i de fleste undervisningssammenhenger. Husk da at denne veggen vil være svart.. Et alternativ kan være å ha et eget teppe med egen teppeskinne med en annen farge tett på speilet. I tillegg bør dere vurdere om det er noe som kan bedre sikkerheten ettersom ikke alle nødvendigvis vet at det er et speil bak teppet..) BORD, STOLER OG ANNET UNDERVISNINGSMATERIELL Bord Klappbord. To personer per bord. (Tone sjekker mål og merke på disse). NB! Møbelknotter/gulvbeskyttelse må være påmontert. Merk at bordene ikke må bli for «glatte» på gulvet. Antall 25 Vogner til bord Stoler Whiteboard Spesialvogner som gjør at bord kan lett stables oppå hverandre og trilles vekk. En vogn bør ha kapasitet på minimum 15 bord. (Anbefaler at dere finner en «referansestol» her) NB! Stoler må kunne stables. Minimum 7 høyden. Må være lett å flytte som stabel. Whiteboard på hjul. (Nevn gjerne ønsket mål på dette også) Side 3

27 PLU 12/14 Vedlegg 1 LYS Kommentarer: Symboler på tegningen er kun for illustrasjon og representerer ikke spesifikke produsenter. Alle lyskastere leveres, kobles og henges opp som på tegningen. Leverandør er ansvarlig for at utstyr blir hengt opp etter gjeldende norske forskrifter. GENERELL TAKBELYSNING/SALSLYS Salslys bør kunne dimmes. Dersom dimmesystemet også er mulig å styre via DMX er det ønskelig at man kan dimme taklyset både fra panel på vegg og/eller A/V rack, og fra lysmikser. LYSKASTERE Antall Alle kastere leveres komplett med opphengskrok/klamme for 50mm rør, sikkerhetswire, ledning, støpsel, lyspære, filterramme. Profiler Profil med knivsett, justerbar zoomlinse W HPL pære. Alle profilene bør leveres med oppheng for 50mm rør, sikkerhetswire, filterramme, kniver 12 Flommere Flommer. Asymmetrisk. Horisontlys. Minst 500W. 6 Fresneller Parabolisk lyskaster Fresnell. Med låvedør. 650W, eller en fresnell med 575W HPL pære som tilsvarer samme styrke. Lyskaster med parabolisk reflektor. 575W HPL pære. Utskiftbare glass linser som tilsvarer spredning «Very Narrow Spot (VNSP), Narrow Spot (NSP), Medium Flood (MFL) and Wide Flood (WFL)» Goboholdere Goboholdere kompatible med profilene nevnt ovenfor. 6 Iris Iris kompatible med profilene nevnt ovenfor. 4 Oppbevaring, Filterammer Oppbevaring, Linser Liten flight/kasse med lokk til oppbevaring av filterrammer. 1 Liten flight/kasse med lokk til oppbevaring av linser til parabolisk lyskaster 1 Oppbevaring, Lysfilter Oppbevaring, Diverse lyskastere Liten flight/kasse med lokk for oppbevaring av lysfilter. Må kunne inneholde filter størrelse til Par64. Liten flight til oppbevaring av goboholdere, goboer, kniver, låvedører og annet ekstrautstyr til lyskasterne. 1 1 Side 4

28 PLU 12/14 Vedlegg 1 LYSMIKSER Lysmikser Minst 48 channel/submaster fadere. Støtte for minst 96 dmx kanaler. 5 pins DMX kobling. Mulighet for å programmere i teatersekvens og avvikle den ved en enkelt Go knapp. For eksempel ETC Smartfade eller lignende lysmiksere. Enkel brukervennlighet. Antall 1 Flight Flight tilpasset lysmixer 1 STRØM OG STYRESIGNAL, LYS Lysdimmer, rom 400V. Montert i rack på hjul. Helst så plassbesparende som mulig. Minimum 10A kurser. DMX styring. Må være stillegående ettersom de er plassert i rom rett ved siden av «scenen». Dobbel shukokobling til hver kurs. Antall 48 dimmerkurser Lysdimmerbar DMX Splitter Rackhylle 4U Multikabler til takrigg Multikabelutlegg Utlegg hun til takrigg Multikabelutlegg Utlegg han til laggerrom/dimmer Minimum 1200W output per kurs. 4 kurser. 16A strømtilførsel. Må passe til lysstativ nevnt under «annet lystutstyr». Mulighet for enkel programmering direkte på dimmerbaren. Sette manuelle verdier på kursene, lage enkel chaser, etc.. Mulighet for DMX styring. ETC Smartbar 2 eller lignende. Dmx splittere med minimum 8 utganger. Plasseres i teknisk rom. Vegghengt rackhylle, 19". Minimum 4U. Til DMX splitter, nettverkspatch, dmx patch, etc. 8 stk 6 kurser multikabler fra lagerrom og ut på rigg i tak. Socapex han/hun i begge ender. Sorte. Kabel bør være minimum 1,5mm 2 og være sertifisert for minst 10A belastning. Ca. lengder måles i henhold til tegning, men faktisk lengde må måles i rommet. Kabel føres fra lagerrom ut på takrigg via kabelgate. Socapex utlegg. Blekksprut. Sort. Kursene spredd ut fra 0-6 meter. Alle kontakter har doble hun shuko stikk. Merkes i henhold til tegning. Kabler monteres i takrigg på merkete steder. Kabler stroppes/stripses opp i rør over selve takriggen slik at man lett kan henge lyskastere uten å henge opphengskroken over kablene. Socapex utlegg. Sort. Shuko han. Bør være minst 1,5 meter kabellengde fra Socapex kontakt. Merkes med korresponderende nummer som hun utlegget i sal. Utleggene kobles inn i dimmer Side 5

29 PLU 12/14 Vedlegg 1 Direkte strøm, 230V Direkte strøm, 230V Alle kontakter merket med «Dir» er direktestrømskurser. Hver kontakt sikret med 16A sikring. Firerkontakter, 4xShuko. Se tegning for mer info. Til høyttalerne som henger i takrigg. 2x16A. Dobbelkontakt En kurs i hver ende. Stikk bør monteres i nærheten av høyttalerposisjon. Se tegning. 6 2 Direkte strøm, 230V Direkte strøm, 400V I Teknisk rom. 16A. Separat kurs. Dobbeltkontakt. 1 1 stk 400V 3-fase 63A (Dersom 400V ikke er mulig, er det mulig å bruke 63A 230V 3- fase. I det tilfellet må spesifikasjon for dimmer endres til 230V.) 1 5-pins DMX linjer RJ45 med Cat6 kabel DMX patch Cat6 Patch Se tegning for plassering og gruppering. Alle DMX linjer går inn til en DMX-patch i teknisk rom. Se tegning for plassering og gruppering. Alle kontakter er av typen EtherCon og linjer går inn til en ethernet patch i teknisk rom. DMX patch i rack i teknisk rom. Alle DMX linjer i sal kommer hit og kan patches inn i DMX splitterne. Festes i rackhylle. Cat6 patch i teknisk rom. Alle Cat6 linjer i sal kommer hit og kan patches inn i en eventuell nettverkssvitsj. Festes i rackhylle ANNET LYSUTSTYR Gulvstativ Gulvstativ til en stk lyskaster. Svarte. Inkludert hull til 10mm, og en 10mm bolt med vingemutter. Antall 8 Lysstativ Med støtte for standard spigott. Leveres med spigott og klamme til 50mmm rør. Må kunne belastes med 30 kg, ha sveiv, kun bli minst 340 cm i høyden, maks 181cm når det er pakket sammen. Må kunne justere det ene benet for eventuelt skeivt underlag. Må kunne passe til «dimmerbar». 2 Alurør, 50mm Alu rør, 50mm, svarte, 2 meter i lengden. Til bruk på stativ. 2 Spigot med klamme Stropper KABLER Strømkabel, 2 meter Spigot som passer med stativ over med en rørklamme tilpasset 50mm rør. Må tåle minimum 50 kg belastning 50 cm lange stropper, 25mm bredde, svarte, en evt. leverandørlogo plasseres på baksiden av stroppen. Alle kabler leveres med stropper. Strømkablene er minimum 1,5 mm 2, svarte, har dobbelt hunstikk og er merket med Antall 6 Side 6

30 PLU 12/14 Vedlegg 1 Strømkabel, 3 meter Strømkabel, 5 meter Strømkabel, 10 meter Strømkabel, 15 meter Strømkabel, 20 meter DMX Kabel, 5 meter DMX Kabel, 10 meter DMX Kabel, 20 meter DMX Patchekabel lengde. Alle kabler leveres med stropper. Strømkablene er minimum 1,5 mm 2, svarte, har dobbelt hunstikk og er merket med lengde. Alle kabler leveres med stropper. Strømkablene er minimum 1,5 mm 2, svarte, har dobbelt hunstikk og er merket med lengde. Alle kabler leveres med stropper. Strømkablene er minimum 1,5 mm 2, svarte, har dobbelt hunstikk og er merket med lengde. Alle kabler leveres med stropper. Strømkablene er minimum 1,5 mm 2, svarte, har dobbelt hunstikk og er merket med lengde. Alle kabler leveres med stropper. Strømkablene er minimum 1,5 mm 2, svarte, har dobbelt hunstikk og er merket med lengde. Alle kabler leveres med stropper. 5-pins kontakt, han-hun. Svarte. Merket med lengde. Alle kabler leveres med stropper. 5-pins kontakt, han-hun. Svarte. Merket med lengde. Alle kabler leveres med stropper. 5-pins kontakt, han-hun. Svarte. Merket med lengde. Til DMX patch. Passelig kort lengde, ca. 50 cm. Han-hun 5-pins kontakt Oppbevaring, Strømkabler Oppbevaring, DMX kabler En passelig flight for oppbevaring av strømkabler. 1 En liten flight for oppbevaring av DMX kabler. 1 TILKOBLINGSPUNKTER, LYS/LYD/VIDEO Tilkoblingspunkter, kalt «Soner 1-4» på tegningen. 4 soner plassert på vegg ved gulv. Se tegning for plassering. Alle uttak i sonene merkes godt. Hvert tilkoblingspunkt eller sone inneholder følgende: Antall 4-1 stk 16A direktestrømskurs med 4 x shuko - 1 stk DMX utgang, går til patch i teknisk rom - 1 stk DMX inngang, går til patch i teknisk rom - 1 stk RJ45 kontakt, går til patch i teknisk rom. - En stk multikontakt for flyttbart lyd og A/V rack (Det trenger ikke nødvendigvis kun være en multikontakt, så lenge det er enkelt å koble.) Side 7

31 PLU 12/14 Vedlegg 1 RIGG Kommentarer: Merk at posisjon på rør i tak er tegnet inn etter gjeldende arkitekttegninger per og vil sannsynligvis bli finjustert senere. TAKRIGG FOR LYS OG DEKORELEMENTER Takrigg 9 stk 50mm aluminiums rør, lengde 8500mm. Tykkelse på alu rør må tilpasses antall mulig opphengspunkter. Festes i tak med stag. Plasseres med 1400mm mellomrom. Finjustering av posisjon må gjøres i forhold til ventilasjonssystem. Nyttelast på et rør vil være maks 100 kg statisk belastning. Antall 1 Kabelgate Toppsiden av 50mm røret henger 12 cm ned fra tak. I tillegg bør det være et mindre rør/eller en metalprofil med perforeringer, som er helt tett opptil taket. Ideen med den er at man kan stroppe/stripse fast multikabel utleggene helt oppe i taket, slik at kablene ikke ligger ned på røret der det henges lyskastere. Dette er både svær praktisk og gjør at potensiell skade på kabel og kortslutninger unngås i større grad. Se tegning for posisjon. Kabelgate på minimum 20 cm i bredden langs hele langsiden over speil. Monteres så høyt som mulig. Kabelgate trenger en føringsvei fra rom og inn i lager til dimmerracket. Denne føringsveien bør være så stor at det er mulig ved en senere anledning å trekke ut en av multikablene 1 Side 8

32 PLU 12/14 Vedlegg 1 SCENE SCENEROMMET Sceneplattinger Hjul til sceneplattinger Sceneplattinger inkludert skjøteledd. Maks vekt 30 kg. 2x1meter. Maks 9 cm i høyden uten ben. Låsbare hjul for montering på plattinger slik at de fungerer som tre vogner. Antall 12 4 Bein til sceneplattinger: 20 cm Bein til sceneplattinger: 40 cm Bein til sceneplattinger: 60 cm Bein til sceneplattinger: 80 cm Låser til å klemme bein til sceneplattinger sammen Bein i aluminium til sceneplattingene. 48 Bein i aluminium til sceneplattingene. 48 Bein i aluminium til sceneplattingene. 48 Bein i aluminium til sceneplattingene. 40 «Låser» til å klemme beina sammen når skjøtestykker ikke kan brukes. 10 Oppbevaring, Sceneplattinger. SCENEINNDEKNING Sceneinndekning rundt hele rommet og i midt. Skinner til inndekning Flight(er) til oppbevaring av bein, skjøteledd og «låser» til sceneplattingene Minimum 300 gram per m 2. Svart. Molton. Delt i 4 deler. En del til hver vegg. Eksakt høyde og bredde må måles i lokalet. Gode og sterke skinner til sceneinndekningen. Sorte. Må kunne skyves lett ved å dra i teppet. Skinner monteres i grid eller vegg så høyt som mulig. Plassering bør være 500 mm ut fra alle veggene, utenom veggen foran lageret. Den kan være så nærme veggen som mulig, ca mm, alt etter hvilket system og hva slags tepper som henges. Se tegning. Eksakt høyde og bredde må måles i lokalet. 1 Antall Totalt, ca. 44 meter bredde, ca. 3 meter høyde. Totalt, ca. 44 meter Side 9

33 PLU 12/14 Vedlegg 1 LYD HØYTTALERE Høyttalere, aktive. LYDMIKSER Lydmikser PATCH XLR Patch Henges fra takrigg. 12 aktive høyttalere med innebygget limiter (eventuelt legges egen limiter etter mikser og plasseres i teknisk rom). Minimum 1000W forsterker element. Henges i hvert hjørne av takriggen. Signalkabel går ned til teknisk rom. Må kunne henges fra 50 mm rør med pan/tilt justering. Enkel lydmikser for individuell styring av alle høyttalerne. Minimum 4 stereo innganger. Må kunne kobles til for eksempel CD spiller, DVD/Blu-Ray spiller, Datamaskin og mp3 spiller. Styreflate på plasseres i A/V rack. XLR patch i teknisk rom. Alle 4 høyttaler XLR linjer fra sal kommer hit. I tillegg går fire linjer videre inn til lydmikser. Antall 4 Antall 1 Antall 8 XLR Patchekabel XLR Patchekabel 4 Side 10

34 PLU 12/14 Vedlegg 1 A/V A/V Rack A/V rack på hjul A/V rack på låsbare hjul som kan kobles til prosjektør og lydanlegg. Evt også lysstyring dersom man har en Crestron løsning eller lignende. A/V racket kan kobles inn 4 steder i rommet. (se tegning) Kabellengden bør være 7m slik at racket kan plasseres fleksibelt. Inneholder: Antall 1 Enkel og brukervennlig kontrollflate Lydmikser Blu-ray spiller CD spiller Tilkobling for eksterne videokilder; Displayport, VGA, DVI, HDMI, Composite video, etc. Scaler (om nødvendig) Enkel tilkobling for Ipod/medieavspiller Tilkobling til prosjektør, analog og digital, for PC. Lyd og bilde. En lett tilgjengelig dobbelt kontakt, shuko, for tilkobling av PC. PROSJEKTØR & SMARTBOARD Prosjektør 1 Kraftig prosjektør. Minimum 5000 ansi lumen. Minimum 1920x1080px. Stillegående. Monteres i alurør på flyttbart oppheng. Vertikal og horisontal lens shift. Vidvinkellinse 0.8. Elektronisk fokusmotor. Antall 1 Prosjektør 2 Prosjektør tilpasset smartboard 1 Smartboard Smartboard. Plasseres på vegg foran lager. 1 TILKOBLINGSPUNKTER, LYS/LYD/VIDEO Tilkoblingspunkter, kalt «Sone 1-4» på tegningen. Tilkoblingspunkt, kalt «Smart» på tegningen. (spesifisert tidligere under lys) - Tilkobling til Smartboard prosjektør; VGA, DVI, HDMI, Displayport. - Tilkobling til smartboard - 1 stk, 16A, 4xshuko - 2 x RCA phono, for tilkobling av PC lyd til lydanlegget Antall 1 Alternativ: Finne en løsning for A/V racket med letthet kan svitsjes til å brukes med Smartboard. Side 11

35 PLU 12/14 Vedlegg 2 Utstyrsbehov Musikkrom I Foajeen: Flygel (PLUs eiendom «obligatorisk» i en slik foaje. Foajeen bør lyssettes på ordentlig vis, og flygelet skal få en ordentlig plass som en diamant i rommet) Musikkrom 1 Tutti (hovedrommet) 1 ordentlig, akustisk piano 15 gitarer (vi har 6 behøver 9 til, disse spres med 3 på hver av ensemblerommene) 15 gitaroppheng 3 elektrisk gitar m forsterker 1 elektrisk bass m forsterker 1 kontrabass (har vi) 1 PA-anlegg/ sanganlegg (høytalere + mikser) 5 mikrofoner m kabler til sanganlegget, samt mikrofonstativ Nødvendige kabler, ledninger og ekstra strengesett som hører til dette, eks jack og xlr-kabler, mange, i ulike lengder. 1 slagverk m cymbaler og stol Trommestikker 20 sorte notestativ (deles mellom musikkrommene) 5 djember Musikkrom 2 bandrom (i hjørnet) Akustisk piano (nytt eller et av de vi har) 1 slagverk (har vi, snart) 1 el-slagverk (gir mulighet for silent-øving her og) 2 elektriske gitarer m forsterker og opphengssystem 1 elektrisk bass m forsterker og opphengssystem 1 lite PA-anlegg 3 mikrofoner m mikrofonstativ 6 gode studioheadsett Kabler + oppheng/oppbevaringssystem Musikkrom 3 El-rom (ved redigeringsrommet) El-piano (dette har vi) Synth 2 el-gitarer m opphengssystem 1 el-bass m opphengssystem 1 el-slagverk 2 mikrofoner 6 gode studioheadsett Lydanlegg m utstyr som behøves for silent øving i band,

36 PLU 12/14 Vedlegg 2 Kabler + oppheng/oppbevaringssystem Vi (ikke faggruppen egentlig, men PLU) har fra før 2 akustiske piano. Disse synes jeg skal plasseres i teorirom i Etasje. Det skal være mulig å spille piano der også, uten å måtte styre med flytting. Det er del av helheten i ethvert lærerutdanningsrom.

37 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Leder for Program for lærerutdanning Signatur: SGR PLU 13/14 Undervisningsrom på Campus Moholt til etter- og videreutdanning Forslag til vedtak: 1. Styret ber om at det arbeides videre med å sikre at EVU gis en særbehandling timeplanleggingsprosessen. 2. På grunn av disse tilbudenes egenart, må målet være at EVU-tilbudene får tildelt et godt egnet fast undervisningsrom ved Campus Moholt. 3. Styret ber om at en evaluering av romsituasjonen for EVU-virksomheten legges fram etter at man har fått erfaringer med ordningen slik den blir høsten Styret ba i møtet 27. februar 2014 om følgende: «Styret ber om at instituttleder arbeider for at EVU likestilles med grunn- og videreutdanning med hensyn til prioritet på undervisningsrom på Moholt. Styret ber om at det på neste styremøte legges frem en beskrivelse av status i arbeid og at ulike modeller diskuteres.» Praksis har vært at grunnutdanningen har blitt timeplanlagt først, deretter EVU-virksomhet. Denne prioriteringen har medført at EVU-virksomheten kunne få rom som ikke passet formålet. Med NTNUs vanskelige romsituasjonen, har det for PLU sin del betydd at for eksempel Rektorutdannelsen sine samlinger har blitt holdt på Britannia hotell. Det medfører kostnader til leie som kunne vært unngått hvis man hadde hatt et godt rom ved NTNU til denne bruken. Det har derfor vært et ønske fra PLU sin side at vi hadde fått disponert et eget rom til EVU. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

38 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 3 Den modellen PLU har arbeidet med å få på plass i forbindelse med etablering av Campus Moholt, er et eget undervisningsrom til EVU-aktiviteten som PLU driver. Dette har blitt kommunisert inn til SVT-fakultetet både skriftlig og muntlig gjennom hele byggeprosessen. Rommet vi har ønsket til denne bruken, må ha plass til personer og ha mulighet til forskjellige bordoppsett og ha gode luftemuligheter. Det at samme rom brukes til alle samlinger, er også greit når det kommer tilreisende som skal finne fram til PLUs kurs. I fjerde etasje, B-blokken, ( rom-jb 41) finnes et undervisningsrom som vil passe svært godt for EVU-virksomheten. NTNUs romkapasitet bedres når PLU har blitt flyttet til Moholt. Kapasiteten økes med 14 undervisningsrom av forskjellig størrelse når Campus Moholt tas med. PLU har derfor argumentert med at NTNU nå kunne sette av et rom til EVU-virksomhet, og likevel ha en langt bedre situasjon i prosessen med å fordele undervisningsrom. Med det omfanget av tilbud som både PLU og NTNU videre har, ville det ikke vært noe problem å sørge for svært høy utnyttelsesgrad for et eget EVUrom. PLU ville også kunne brukt et slikt rom til ordinær undervisning i de periodene det eventuelt ville blitt mindre belegg på rommet. PLUs primære ønske har altså vært å få et rom satt av til EVU, som også PLU timeplanlegger. Det har vist seg vanskelig å få til. Årsaken er at Studieavdelingen (SA), som timeplanlegger alle undervisningsrom ved NTNU, er eier av undervisningsrommene. Studieavdelingen fordeler altså alle timeplaner ut på undervisningsrom. Studieavdelingens argument er at hvis alle instituttene skulle holde unna rom til eget bruk, ville det bli umulig å få fordelt timeplanene ut på rett type rom. SA har ikke vært villig til å vike på dette prinsippet om eierskap til undervisningsrom. Alle undervisningsrom på Moholt inngår derfor i romreservasjonssystemet til NTNU, der SA har disposisjonsretten. EVU-virksomheten på Moholt må derfor som før meldes inn til SA og blir timeplanlagt derfra. SA er også ansvarlig for å utruste undervisningsrom med nødvendig teknisk utstyr. PLU hadde en dialog med SA for om mulig å kunne utstyre et rom med nødvendig utstyr, mot at dette ble PLUs eget rom. Også det forslaget strandet på Studieavdelingens behov for å ha hele romkabalen tilgjengelig for sin planlegging. PLU disponerer derfor fra høsten 2015 ikke et undervisningsrom til EVU som styres fra oss. På den annen side, så har PLU blitt lovt forrang til undervisningsrommene på Moholt. Det betyr at alle PLU-undervisning skal legges til Campus Moholt, før annen undervisning eventuelt legges hit. Det innbefatter også EVU-virksomhet som PLU har ansvaret for. I og med at det nå bør være lettere å legge timeplan i og med at romsituasjonen er bedret, går PLU ut fra at EVU-virksomheten legges til JB41 fra høsten av. Det opplegget PLU nå vil legge til grunn for romfordeling, er som følger:

39 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 3 1. PLU melder inn alle sine behov for undervisningsrom, som før. EVU skal ha førsteprioritet til rom JB41. Hvis det medfører kollisjoner mellom EVU-tilbud, så vil PLU prioritere internt hvilke tilbud som skal ha rommet. 2. PLU vil evaluere romtilbudet for EVU-virksomheten etter høstsemesteret 2014, særlig med tanke på om man fortsatt skal arbeide for å få et rom som disponeres helt fra PLU. Hvis vi sprenger kapasiteten ved Moholt, må også PLU regne med å måtte ha undervisning på andre campuser.

40 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2013/36 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Leder for Program for lærerutdanning Signatur: CRØ/MTM/BLA PLU 14/14 Ledelse, råd, utvalg og beslutningslinjer ved PLU Forslag til vedtak: 1. Styret tar fremstillingen av organisering og beslutningslinjer ved PLU til etterretning 2. Styret ber om at også alternative styringsmodeller utredes 3. Styret støtter dagens sammensetning av faggruppene Vedlegg til saken: 1. Organisasjonskart PLU ledelsesnivåer beslutningslinjer, råd, utvalg og faste møtearenaer 2. Beskrivelse av ledernivåer, beslutningslinjer, råd, utvalg og faste møtearenaer ved PLU per Organisering av faggruppene ved Program for lærerutdanning Styret ba på sist styremøte om en orientering om mandat, representasjon og organisering av faste organ og utvalg ved Program for lærerutdanning, og hvordan disse er knyttet til ledelse og beslutningslinjer. Dette notatet med vedlegg er en fremstilling av PLUs organisering per dato. Ny ledelse trådte i kraft ved NTNU og PLU i august Den nye ledelsen ved PLU har valgt å gjøre noen endringer og justeringer knyttet til både PLUs formelle råd og utvalg og til instituttets faste møtearenaer. Noen endringer er også gitt av øvre nivåer, altså fra Rektor eller SVT-fakultet/Dekan. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

41 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 3 Vedleggene viser og beskriver dagens organisering ved PLU, mens saksfremlegget beskriver det som er endret i forbindelse med lederskiftet, samt problematiserer enkelte utfordringer med PLUs nåværende styringsmodell. PLUs styre bes om å komme med innspill til følgende: 1. Eventuelle behov for revidering av mandat eller oppgavebeskrivelse 2. PLUs styringsmodell sett i lys av drift og leveranser, og eventuelt behov for utredning av andre modeller 3. Faggruppenes sammensetning sett i lys av drift og leveranser Endringer i PLUs formelle råd og utvalg og instituttets faste møtearenaer innført med ny ledelse Ny ledelse har valgt å gjøre noen endringer knyttet til både PLUs formelle råd og utvalg og til instituttets faste møtearenaer. De viktigste endringene er knyttet til to hovedområder: formelle utvalg knyttet til kvalitetssikring av utdanning - Studiekvalitetsutvalget sammensetning og oppgaver/mandat knyttet til ledermøtet og PPU/FPPU-møtet Formelle utvalg knyttet til kvalitetssikring av utdanning - Studiekvalitetsutvalget Fram til høsten 2013 hadde PLU et studieutvalg med mandat knyttet til kvalitetssikring av alle PLUs studieprogram. Studieutvalget var et rådgivende organ for PLUs ledelse. Erfaringene fra dette utvalget var at behandlingen av sakene knyttet til PPU/FPPU/5LU fungerte etter intensjonen, mens det var en rekke uklarheter i grensegangen mellom Studieutvalget og programrådene for de 2-årige masterprogrammene og for 3-årig yrkesfag (YFL-studiet). NTNUs nye kvalitetssikringssystem for utdanning satte fra høsten 2013 krav om at alle studieprogram skulle ha egne studieprogramråd som ivaretar kvalitetssikringsarbeidet i programmene. PPU, FPPU og profesjonsfaget i 5LU er ikke definert som studieprogram. Det er, i henhold til NTNUs nye kvalitetssikringssystem for utdanning, derfor heller ikke noe krav til studieprogramråd for disse studiene. Men for å sikre kvalitet i PLUs arbeid på disse studiene besluttet PLUs ledelse høsten 2013 å opprette Studiekvalitetsutvalget for PPU, FPPU og profesjonsfaget i 5LU. Studiekvalitetsutvalget erstatter det tidligere Studieutvalget og har tilsvarende rolle som øvrige studieprogramråd ved fakultetet. Endringen fra Studieutvalget med alle PLUs studieprogram som mandat, til Studiekvalitetsutvalget kun for PPU, FPPU og profesjonsfaget i 5LU har som formål å få en ryddig saksgang i forhold til programrådene for PLUs studieprogram. Sammensetning og møtefrekvens ledermøtet og PPU/FPPU-møtet PLU formaliserte i 2012 faggruppelederne som ledere på nivå 4. Dette innebar også at ledermøtet og faggruppeledermøtet (for lærerutdanning) ble etablert som støttefunksjoner og faste møtearenaer for PLUs ledelse. Frem til høsten 2013 deltok kontorsjef, nestleder for forskning og utvikling, nestleder for utdanning, faggruppeleder for Skolelaboratoriet, faggruppeleder for

42 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 3 Utdanningsledelse, faggruppeleder for UNIPED og leder for faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse på ledermøtene. Nestleder for utdanning representerte alle faggruppeledere knyttet til lærerutdanning og leder for praksisseksjonen. Faggruppeledere knyttet til lærerutdanning, leder for praksisseksjonen og nestleder for utdanning møttes hver 3. uke i faggruppeledermøtet. For å utvikle nivå 4 som et samlet ledernivå valgte den nye ledelsen å endre disse møtearenaene høsten Ledermøtet inkluderer nå alle faggruppelederne også de som er knyttet til lærerutdanning. Leder for praksisseksjonen møter også. Ledermøtet holdes annenhver uke. Om lag en gang i måneden etterfølges Ledermøtet av PPU/FPPU-møtet. Dette erstatter det tidligere faggruppeledermøtet. Utfordringer med PLUs nåværende styringsmodell Nivå fire er i dag organisert i faggrupper, der målet er å dekke begge stolpene med både mellomstillinger og toppstillinger; respektivt førstelektorer og dosenter innenfor undervisningsstillinger, og førsteamanuenser og professorer innenfor forskningsstillinger. Samtidig skal alle faggrupper ha fagfolk som har nylig erfaring fra skole og gjerne også lektorer som er direkte knytta til skolen i dag gjennom deltidsstillinger i skolen eller hos oss. Faggruppelederne utgjør lederteamet på nivå fire. Målet er at alle faggrupper skal ha minst en stipendiat og minst en toppstilling. PLUs ledelse mener dette gir en funksjonell oppbygning av faggruppene sett i lys av de oppgaver vi skal utføre, ved at både undervisningslinja og forskningslinja ivaretas sammen med en nær kobling til skolen. Samtidig gir dette viktige strategiske veivalg inn mot nytilsettinger i faste stillinger. Ledelsen ønsker derfor styrets syn på denne oppbygningen av faggruppene. Imidlertid ser ledelsen noen utfordringer knyttet til at faggruppeledere utgjør lederteamet på nivå 4: Vi har et stort lederteam på nivå 4 som gjør det tidskrevende å gå i dybden i diskusjoner. Faggruppelederne kommer lett i en uklar mellomposisjon de skal lede sin egen faggruppe og ha sin lojalitet inn mot faget, samtidig skal de medvirke i en ledergruppe som skal tenke helhetlig på tvers av fag. Ledelsen på nivå 4 er organisert etter faglig interesse og ikke etter de leveransene PLU skal gi, det vil si; forskning og utdanning. Det er behov for å arbeide videre med å utvikle dagens nivå 4 til en mer helhetlig og sammensveiset ledergruppe. Nivå 4 må i større grad bli en ledergruppe og i mindre grad være en gruppe av ledere. Samtidig mener PLUs ledelse at det er nødvendig å utrede andre strukturer for ledelse ved PLU på nivå 4 som i større grad tilsvarer de leveranser vi skal gi.

43 PLU 14/14 Vedlegg 1 Instituttstyret NIVÅ 3 Instituttleder Nestleder forskning og nestleder utdanning Kontorsjef Administrasjon NIVÅ 4 Pedagogikk Estetiske fags didaktikk og idrettsdidaktikk Realfagdidaktikk Samfunnsfagdidaktikk Språkfagdidaktikk Yrkesdidaktikk Skolelaboratoriet UNIPED Seksjon for universitetspedagogikk Skoleutvikling og utdanningsledelse Praksis Organisasjonskart for PLU ledelsesnivåer Rød: Overordnet beslutningsmyndighet Orange: Delegerte oppgaver nivå 3 Blå: Delegerte oppgaver Nivå 4 1

44 PLU 14/14 Vedlegg 1 Faste møtearenaer Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen (FUL) Rektor Personalmøte Faglig forum Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Arbeidsutvalget (AU) PPU/FPPU-møtet Instituttstyret Instituttleder Ledermøtet Administrasjonsmøte Studiekonsulentmøte Faggruppemøter Nestleder forskning Nestleder utdanning Kontorsjef FoU-utvalget Programråd for Phd Studiekvalitetsutvalget Programråd treårig yrkesfaglærerutdanning Programråd master i fag- og yrkesdidaktikk Programråd master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse Programråd master i skoleledelse Beslutningsorganer (formelle råd og utvalg) og faste møtearenaer ved PLU Rød: Overordnet beslutningsmyndighet Orange: Delegerte oppgaver nivå 3 Grønn: Formelle råd og utvalg Lilla: Faste møtearenaer/arbeidsmøter 2

45 PLU 14/14 Vedlegg 2 Beskrivelse av ledernivåer, beslutningslinjer, råd, utvalg og faste møtearenaer ved PLU per 2014 Beskrivelse av PLUs ledernivåer Instituttleder Instituttlederen er enhetens daglige leder, tilsatt av fakultetsstyret etter innstilling fra et innstillingsorgan, jf. uhl 6-4 og 11-1(3). Vedkommende skal påse at virksomheten drives innenfor rammer gitt i regelverk, overordnet nivås beslutninger og instituttstyrets vedtak og har generell fullmakt til å avgjøre løpende saker. Instituttlederen rapporterer til sitt styre i saker som inngår i styrets fullmakter og for øvrige til sin dekan. Instituttleder inngår i dekanens ledergruppe. Viktige oppgaver er: lede og utvikle virksomheten ved enheten med fokus på kjerneoppgavene forberede saker for enhetens styre og iverksette styrets vedtak lede enhetens ansettelsesutvalg delta i institusjonens strategiske arbeid og sørge for at enheten har oppdaterte strategier og at disse følges opp skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt og godt arbeidsmiljø for studenter og ansatte påse at det utøves god faglig ledelse med vekt på kvalitet i undervisning og forskning sørge for velegnede teknisk-administrative tjenester og effektiv drift av virksomheten representere og posisjonere enheten og fremme internt og eksternt samarbeid legge forholdene til rette for studentenes lærings- og arbeidsmiljø sørge for at internkontroll og økonomistyring fungerer i samsvar med fastsatte regler og rutiner representere arbeidsgiver, sikre at ansatte blir hørt og ivareta organisasjonenes medbestemmelse Instituttleder kan opprette særskilte utvalg for bestemte saksområder eller bestemte sakstyper. Instituttledelsen skal normalt være med og sammensetningen for øvrig skal være i samsvar med uhl 4-4 og likestillingsloven. Instituttleder kan delegere avgjørelsesmyndighet til slike utvalg med mindre delegasjonsadgangen er avgrenset av lov eller overordnet organ. Beskrivelse av instituttleders ansvars- og arbeidsområder er gitt i Styringsreglement for NTNU, fastsatt av styret Nestleder knyttet til forskning og utvikling Nestleder er oppnevnt av instituttleder. Nestleder knyttet til forskning og utvikling har følgende delegerte oppgaver: Stedfortreder i leders fravær Særskilt ansvar for oppfølging av FOU-virksomheten ved PLU Leder av PLUs FOU utvalg: a) Utarbeide forskningsstrategi for PLU (i samarbeid med vitenskapelig ansatte) b) Følge opp forskningsstrategien i forhold til leder ved PLU og fakultet c) Gi råd til kolleger i forbindelse med registrering av publikasjoner og formidling

46 Ansvarlig for interne kompetansehevingstiltak innen det vitenskapelige personalet (førstelektor- og dosentopprykk, faglig innhold på internseminar): a) Lese og gi kritikk på kollegers faglige tekster; gi råd om publisering b) Gi råd ved skriving av opprykkssøknad c) Foreslå individuelle kompetansehevingsprogram for vitenskapelig ansatte ved PLU d) Oppfølging av vitenskapelig ansatte som følger kompetansehevingsprogram ved PLU Medlem i instituttleders arbeidsutvalg ukentlige møter Representant i Midt-Norsk Nettverk for Lærerutdanning Representerer PLU i forskningsutvalget ved SVT Nestleder knyttet til utdanning Nestleder er oppnevnt av instituttleder. Nestleder knyttet til utdanning har følgende delegerte oppgaver: Stedfortreder i leders fravær Overordnet undervisningsledelse og kvalitetssikring av alle studieprogram på PLU (masterprogram, lærerutdanningsprogram (PPU, FPPU, 5LU, 3YFL) Nærmeste leder for faggruppeledere knyttet til utdanning Leder av Studiekvalitetsutvalget Representant i Midt-Norsk Nettverk for Lærerutdanning Medlem i instituttleders arbeidsutvalg - ukentlige møter Utarbeidelse av arbeidsplaner for vitenskapelige ansatte i samarbeid med kontorsjef og faggruppeledere Studie- og undervisningsplanlegging sammen med administrasjonen Representerer PLU i studieutvalget ved SVT Kontorsjef Hovedarbeidsområder Kontorsjefen er PLUs leders nærmeste administrative lederstøtte, med virksomhetsstyring som hovedarbeidsområde. Lederstøttefunksjonen omfatter personalledelse for administrativt ansatte og andre lederoppgaver etter delegasjon fra leder av PLU. Virksomhetsstyring som arbeidsområde betyr at kontorsjefen skal ha god oversikt over PLUs primærvirksomhet forskning, studier, etter- og videreutdanning og formidling. Dette innebærer at kontorsjefen i det daglige både vil være en sentral rådgiver for PLU-lederen og koordinator av driftsoppgaver knyttet til blant annet forskning, studier og undervisning, HR og økonomi, HMS, arealforvaltning, IT og kommunikasjon. Kontorsjefen er medlem i instituttleders arbeidsutvalg - ukentlige møter. Arbeidsoppgaver omfatter blant annet: Lederstøtte for enhetsleder. Personalledelse. Oversikt over enhetens totale virksomhet inkl. utøvelse av budsjettdisponeringsfullmakt. Bestiller av administrative fellestjenester, herunder tilrettelegging av infrastruktur og støtte til vitenskapelig personale. Koordinere og delegere administrative oppgaver ved enheten og fellestjenester. Styrking av samarbeid på tvers av faggrupper, enhet og fakultet. Deltagelse i ulike fora som kontorsjefsnettverk, styringsdialog, instituttstyre, allmøter og lignende. Utarbeide verktøy og rutiner som gir godt og effektivt administrativt arbeid. 2

47 Saksbehandling internt og på fakultetets vegne, iverksetting av enhetsledelsens vedtak og beslutninger. Faggruppeledere nivå 4 Oppgaver og fullmakter for alle faggruppeledere ved PLU Faggruppelederen er leder av faggruppen, og skal bidra til faglig utvikling i faggruppen og ved PLU som samlet enhet. For oversikt over faggrupper, se organisasjonskart. Koordinering og planlegging Faggruppelederen skal lede faggruppen og være bindeledd mellom faggruppen og PLUs ledelse på nivå 3 delta i PLUs ledermøte planlegge og koordinere faggruppens virksomhet innenfor faggruppens ressursramme, fastsatt i henhold til vedtatt budsjett og planer disponere faggruppens driftsmidler innenfor fastsatt økonomisk ramme (Faggruppelederen har ikke budsjettdisponeringsmyndighet) Kvalitetssikringsarbeid Faggruppelederen skal Strategisk arbeid Faggruppelederen skal lede kvalitetssikringen av faggruppens arbeid i henhold til NTNUs retningslinjer delta i og innen faggruppen lede PLUs plan- og strategiarbeid, og bemanningsplanlegging delta i rekrutteringsprosesser ved faggruppen Utvikling av arbeidsmiljø Faggruppelederen skal bidra til å skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø i faggruppen og ved PLU legge til rette for gode medvirkningsprosesser, jfr. Hovedavtalen og NTNUs tilpasningsavtale til denne bidra til at studentene informeres om forhold som er viktige for deres studiesituasjon gjennomføre introduksjonssamtaler og oppfølging av nye medarbeidere i faggruppen, samt sluttsamtaler med de som slutter årlig gjennomføre og følge opp medarbeidersamtaler med faggruppens ansatte og melde tilbake til PLUs leder når samtalene i faggruppen er gjennomført gi råd og innspill i HMS-saker relatert til faggruppen, samt bidra til iverksetting og gjennomføring av HMS-tiltak Tillegg for faggruppelederne for Skolelaboratoriet, Uniped-seksjonen og faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse Leder av Uniped-seksjonen skal bidra til god koordinering av faggruppens virksomhet mot Prorektor for undervisning Leder av Skolelaboratoriet er saksforbereder og leder av Fagrådet skal delta i plan- og strategiarbeid med berørte fagmiljø innen realfag 3

48 Leder av faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse skal sørge for at forsknings- og utredningsrapporter fra enheten er kvalitetssikret. Vedtatt av Dekanus i sak 2011/8053 Leder for praksisseksjonen Leder for praksisseksjonen er ikke leder på nivå 4/faggruppeleder men deltar både i ledermøtet og PPU/FPPU-møtet. Leder for praksis har følgende oppgaver: Koordinering og planlegging Koordinere praksis og være bindeledd til PLUs ledelse på nivå 3 Administrere og planlegge arbeidet i praksisseksjonen (på seksjons-, partnerskaps- og PPUkoordinatornivå) Organisere praksis for studentene Administrere samarbeidet med praksisskolene Koordinere og planlegge disponering av den samlede undervisningsressurs sammen med administrasjonen/ledelsen på nivå 3 Koordinere og planlegge andre oppgaver der det er aktuelt Disponere driftsmidler innenfor fastsatt ramme knyttet til praksis Kvalitetssikringsarbeid Administrere kvalitetssikringsarbeidet for studenter, lærere og veiledere knyttet til praksis Administrere og stimulere til kvalitetssikringsarbeidet knyttet til faglig innhold og organisering Legge til rette for FoU-arbeid i lys av PLUs forskningsstrategi Strategisk arbeid Delta i faglig strategisk arbeid sammen med ledelsen i spørsmål knyttet til praksis Delta i strategiarbeidet for FoU-arbeid i samsvar med PLUs overordnede strategiplan knyttet til praksis Ha oversikt over stillingsbehov og gi råd til PLUs ledelse ved rekruttering av nye medarbeidere Samhandle med EVU-seksjonen og faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse om aktuelle oppdrag Utvikling av arbeidsmiljø Gjennomføre introduksjonssamtale og oppfølging av nye medarbeidere knyttet til praksis Lede arbeidet med utvikling av arbeidsmiljøet for personer knyttet til praksis Legge til rette for at personer knyttet til praksis har medvirkning i saker som angår arbeidssituasjon og arbeidsplassen Vedtatt av Dekanus i sak 2011/8053 4

49 Beskrivelse av formelle råd og utvalg ved PLU Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL): FUL er et overfakultært organ knyttet til de 5-årige lektorutdanningene. Vedtak i FUL har direkte konsekvenser for PLUs bidrag inn i lektorutdanningen. Siden undervisningen for lektorutdanningen og PPU- studiet er felles, samt at praksisfeltet er det samme, vil vedtak i FUL i enkelte tilfeller også få konsekvenser for PPU-studiet. Formål FUL er et forvaltningsutvalg organisert under Rektor. FUL skal ivareta den tverrfakultære koordineringen av den 5-årige lektorutdanningen og utvikle felles kvalitetskrav for programmene. FUL skal identifisere strategiske utfordringer og gi råd til Rektor i strategiske spørsmål. Vedtaksmyndighet FUL vedtar studieplaner (herunder oppretting/nedlegging av studieretninger og hovedprofiler) og læringsmål for de 5-årige lektorprogrammene etter forslag fra fakultetene, som forvalter de disiplinfaglige emnenes innhold. Rådgivningsfunksjon overfor fakultetene FUL utarbeider, i samarbeid med fakultetene, anbefalte studieløp og kombinasjoner med sikte på lektoryrket. Oppgaver overfor Rektor Ta initiativ i saker som angår lektorutdanningene Gi råd om institusjonelt samarbeid og alliansebygging Gi tilråding om strukturen i utdanningene Gi råd om etablering og nedlegging av program I samarbeid med fakultetene foreslå dimensjonering av og opptaksrammer til programmene Foreslå uttalelser på vegne av NTNU i høringssaker som gjelder lektorutdanningen Forberede saker som skal behandles av Rektor Rapportere til Rektor om vedtak som er fattet i henhold til fullmakter Saker som gjelder lektorutdanningene, som vil angå andre studieprogram og som er av betydning for NTNUs strategiske og utdanningspolitiske utvikling, skal legges frem for Utdanningsutvalget. Generelt I samarbeid med fakultetene og de lokale programrådene påse at NTNUs kvalitetsarbeid blir fulgt opp innenfor utdanningene Føre tilsyn med at læringsmålene nås Utarbeide årlig en rapport om utdanningene ved NTNU med vekt på kvalitetsforbedrende tiltak Påse at utdanningen er i samsvar med nasjonal rammeplan Aktivt fremme likestillingsperspektivet i utdanningene Ivareta NTNUs representasjon i relevante nasjonale og internasjonale fora Sammensetning FUL ledes av en utvalgsleder som oppnevnes av Rektor for fire år. Fakulteter som gir lektorutdanning skal ha ett medlem hver. Medlemmet skal være fra fakultetets ledelse. Studentene skal ha to representanter. FUL skal ha to eksterne medlemmer. Rektor oppnevner medlemmene i FUL. Studiedirektøren har sekretariatsansvaret for FUL. Fastsatt av Rektor , jf. vedtak i NTNUs styre (S-sak 51/11). 5

50 Instituttstyret Mandat for instituttstyret er: Instituttstyret er instituttets øverste organ. Instituttstyret har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten, innenfor rammer gitt i regelverk og innenfor myndighetsområdet som er delegert til instituttet. Instituttstyret skal behandle følgende saker: Strategi- og handlingsplaner Strategiske bemanningsplaner Budsjett- og hovedfordeling Forskningssatsinger og -profil Emneportefølje og studieprogram Økonomirapportering Intern organisering Saker av prinsipiell betydning Instituttstyret ledes av instituttleder, og består for øvrig av: 3 valgte representanter for fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for teknisk-administrativt tilsatte 2 valgte studentrepresentanter 2 eksterne medlemmer tilsatt ved et annet institutt ved NTNU eller utenfor NTNU Eksterne medlemmer er oppnevnt av dekan etter forslag fra Instituttleder. For hver gruppe/representant velges/utpekes et tilsvarende antall rekkefølgevararepresentanter. Instituttstyrets mandat og sammensetning er gitt i Styringsreglement for NTNU, fastsatt av styret Ledermøtet Mandat for ledermøtet er: Rådgivende organ for instituttleder Diskusjoner knyttet til overordnede strategiske saker og løpende saker Ledelsesmessige utfordringer og spørsmål Bidra til informasjonsflyt og toveis kommunikasjon mellom faggruppene og ledelse på nivå 3 Kontorsjef, nestleder for forskning og utvikling, nestleder for utdanning, alle faggruppeledere på nivå 4 og leder for praksisseksjonen deltar på møtene. HR-konsulent og Controller fra fakultetsadministrasjonen innkalles når det er saker som er relatert til deres arbeidsområde. Møtet ledes av instituttleder og det holdes møte annenhver uke. FoU-utvalget FoU-utvalget skal generelt gi PLUs ledelse råd og støtte i saker som gjelder FoU-virksomheten og fremme forskningsaktivitet og -kvalitet ved PLU. Spesielt skal utvalget bidra til at strategiplanen for forskning ved PLU gjennomføres bidra til koordinering og stimulering av forskningsaktivitet og forskningsformidling ved PLU bidra til FoU-virksomhet som fremmer læring og utdanningskvalitet ved NTNU bidra til kvalitetssikring av PLUs eget ph.d.-program ta initiativ i forhold til ulike forskningsutlysninger 6

51 Studieprogramråd Alle studieprogram skal ha et studieprogramråd. Funksjonsperioden følger tilsettingsperioden for Dekan. Studieprogramrådet er et rådgivende organ som møtes ved behov, normalt en gang per semester. Det vises til NTNUs kvalitetssikringssystem for utdanningen og fakultetets veiledning. Dette gjelder nå også for ph.d 1., etter- og videreutdanningen. Studieprogramleder og representantene i studieprogramrådet oppnevnes av Dekan. Dekan kan delegere dette, dersom instituttleder har fått delegert oppgaven med kvalitetssikring av studieprogrammene. Dekan ved SVT-fakultet har delegert denne oppgaven til leder ved PLU. Studieprogramrådet består av studieprogramleder (leder) og representanter fra studentene/stipendiatene, vitenskapelige ansatte som representerer den faglige bredden i studieprogrammet og administrativt ansatte. Det skal også ha ekstern representasjon eller sørge for innspill fra eksterne aktører. Studieprogramleder leder studieprogramrådet og rapporterer til instituttleder. PLU har følgende studieprogramråd: Studieprogramråd for master i fag- og yrkesdidaktikk Studieprogramråd for master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse Studieprogramråd for treårig yrkesfaglærerutdanning Studieprogramråd for master i skoleledelse Studieprogramråd for ph.d.-utdanningen Studiekvalitetsutvalget for PPU, FPPU og profesjonsfaget i 5LU (se egen beskrivelse under) Mandat for studieprogramrådene Studieprogramrådet har følgende oppgaver: Vurdere om det er behov for endringer i studieprogrammenes læringsmål og om emnene som inngår er nødvendige og tilstrekkelig for å dekke studieprogrammets læringsmål. Oppsummere og vurdere innholdet i alle relevante emnerapporter. Foreslå innretning og form på de periodiske evalueringene av studieprogrammet. Studieprogramleder utarbeider studieprogramrapport. Rapporten utarbeides i samarbeid med studieprogramrådet og sendes instituttleder (eventuelt Dekan) for videre behandling. Rapporten skal kommentere de to første punktene i mandatet, effekten av fjorårets tiltak til forbedringer, forslag på nye tiltak og forslag til endringer i studieplanen til programmet. Den om oppnevner studieprogramrådet kan, innenfor mandatet, lage utfyllende retningslinjer for studieprogramrådets arbeid. PLUs leder har bedt studieprogramrådene selv om å komme med forslag til utfyllende retningslinjer 2 for studieprogramrådets arbeid. Studiekvalitetsutvalget PLUs ledelse har besluttet å opprette et studiekvalitetsutvalg for PPU, FPPU og profesjonsfaget i 5LU etter tilsvarende mal og med samme mandat som for studieprogram ved SVT-fakultet. Utvalget består av representanter for fagtilsatte fra pedagogikk, didaktikk, yrkesdidaktikk og praksis, studentrepresentanter (fra PPU, FPPU og 5LU) og en representant fra partnerskolene (ekstern), samt saksforbereder/referent fra administrasjonen. Representantene i Studiekvalitetsutvalget er oppnevnt av 1 Nytt at dette også gjelder ph.d.-utdanningen 2 disse retningslinjene ikke må gå utover eller være skjerpende i forhold til det som er fastsatt i NTNUs kvalitetssikringssystem. Den som oppnevner studieprogramrådene kan også fastsette en mer detaljert organisering eller inndeling av programrådenes arbeid. Utfyllende retningslinjer, detaljert organisering eller inndeling av programrådene skal beskrives og godkjennes av instituttleder 7

52 PLUs leder. Studieutvalget ledes av nestleder for utdanning og det er 2-3 møter per semester. Beskrivelse av faste møtearenaer ved PLU Personalmøte og Faglig forum I tillegg til Instituttstyre, instituttråd eller utvidet ledergruppe fastsetter styringsreglementet for NTNU at alle institutt skal ha faglig forum og personalmøter minst en gang i semesteret: Andre medvirkningsordninger I tillegg skal hvert institutt ha følgende medvirkningsorganer: o Personalmøte som omfatter alle tilsatte ved instituttet. Møtet skal særlig gi råd ved utarbeidelsen av strategiske bemanningsplaner o Forum for tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Forumet skal særlig gi råd vedrørende forskningssatsinger, emneportefølje og studieprogram Disse fora møtes minst én gang i semesteret og kommer med tilrådning før behandling i utvidet ledergruppe, instituttstyre eller instituttråd. Arbeidsutvalget (AU) AU er PLUs leders (instituttleder) arbeidsutvalg. I AU arbeider PLUs ledergruppe med: Styringsreglement for NTNU, fastsatt av styret Diskusjoner knyttet til løpende saker av betydning for hele PLU Gjensidig informasjon og avklaringer Ledelsesmessige utfordringer og spørsmål, herunder planlegging AU består av nesteleder for forskning og utvikling, nestleder for utdanning, kontorsjef og instituttleder. Medlemmene i AU er valgt av PLUs leder. Det er møte en gang per uke. PPU/FPPU-møtet I PPU/FPPU-møtet møtes faggruppelederne knyttet til lærerutdanning og leder for praksisseksjonen for å behandle saker knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av PPU/FPPU. Representantene i PPU/FPPU-møtet er faggruppeledere på nivå 4 tilknyttet lærerutdanning, + leder for praksis. PPU/FPPU-møtet ledes av nestleder for utdanning og møtes ca. en gang i måneden. Faggruppemøter Alle vitenskapelig ansatte tilhører en faggruppe. Faggruppene har møter av ulik frekvens og ledes av faggruppeledere på nivå 4. Faggruppeleders arbeids- og ansvarsområder er beskrevet over. Administrasjonsmøtet I administrasjonsmøte behandles administrative oppgaver knyttet til daglig drift ved PLU. Hele administrasjonen ved PLU deltar, og fra fakultetsadministrasjonen deltar controller, HR-konsulent og studiekonsulent etter behov. Møte ledes av kontorsjefen, og det er møte hver 2. uke. 8

53 Studiekonsulentmøtet I studiekonsulentmøte behandles saker knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av studieprogrammene ved PLU som angår det administrative. Studiekonsulentene ved PLU deltar, og studiekonsulent fra fakultetsadministrasjonen deltar ved behov. Møte ledes av studiekoordinator, og det er møte hver 2. uke. 9

54 1 av 12 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2011/8053/BLA Faggruppeorganisering ved Program for lærerutdanning Til: Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Kopi til: Fra: Program for lærerutdanning Vi viser til Rektors notat Faggruppeorganisering ved instituttene, datert , hvor rammer og avtaler en slik faggruppeorganisering må etableres i henhold til blir beskrevet. Rektor skriver at [h]ensikten med å innføre faggruppeledelse er å lette arbeidspresset på instituttledelsen og sikre ansatte og studenter god informasjon og gode medvirkningskanaler. Organiseringen skal ha faglige gevinster som siktemål Dette har vært utgangspunktet for Program for lærerutdannings arbeid med å etablere en formalisert faggruppeorganisering ved enheten. Dette notatet begrunner nærmere behovet for etablering av faggrupper, det beskriver prosessen ved PLU og de faggruppene som foreslås etablert, og hvordan forslagene foreslås iverksatt. Vi gjør oppmerksom på at tall for ansatte refererer til 2012 hvis ikke annet er eksplisitt angitt. 1. Nærmere om bakgrunnen PLU skal ha ein open og raus kultur der dei tilsette har tillit til kvarandre, og der kvardagen blir prega av glede og arbeidslyst. PLU skal vere ein demokratisk og inkluderande organisasjon som samstundes er effektiv og handlekraftig. Leiinga ved PLU skal ha tydelege roller, og ansvarsfordelinga på både nivå 3 og 4 skal vere klar. Det skal vere eit konstruktivt og fleksibelt samspel mellom verksemdsområda og mellom dei ulike faggruppene ved PLU. Sitatet er hentet fra PLUs strategiplan Alltid videre Å få på plass faggruppeledere på nivå 4 er en viktig målsetting for PLU. Klare ledelsesroller og ansvarsfordeling mellom nivå 3 og 4 bidrar i stor grad til å nå målene for PLU som er fastsatt i strategiplanen. Dette har også blitt enda viktigere sett i lys av en meget sterk økning i aktiviteter innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning og FoU ved Program for lærerutdanning (PLU) de siste årene. Utfordringene vil Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Låven, Dragvoll gård Birgitte Lauvstad 7491 Trondheim postplu@plu.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

55 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 2 av 12 også bli store i de kommende årene. Kritiske utfordringer i organisasjonen merkes gjennom stort trykk på ledelsen og ansatte, og store økonomiske utfordringer. PLU har derfor en målsetting om å utvikle en bærekraftig organiseringsmodell som kan tåle periodiske svingninger og ivareta den enkelte medarbeider på best mulig måte. Det ansees derfor som hensiktsmessig å etablere faggrupper og ledere på nivå 4 som kan bidra til å fordele arbeidsbelastningen bedre ved PLU. Det er videre behov for ytterligere styrking av forskningsbaserte utdanninger ved PLU. Dette både gjennom stimulering til sterkere FoU-virksomhet i PLUs vitenskapelige personale, gjennom kvalifiseringsløp og gjennom et sterkere forskningsbasert innhold i utdanningsprogrammene. Organisatoriske endringer med ledere på nivå 4 skal både bidra til en faglig styrking og en bærekraftig organisasjon i vekst der hver enkelt medarbeider blir ivaretatt på en god måte.

56 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 3 av Hensikten med organisering i faggrupper I følge notatet fra rektor er hensikten med å innføre faggruppeledelse: 1. å lette arbeidspresset på instituttledelsen 2. å sikre ansatte og studenter god informasjon og gode medvirkningskanaler 3. å sikre faglige gevinster Videre er det en sentral målsetting med den faggruppeorganiseringen som foreslås å sikre god ressursbruk på kort og lang sikt. Spesielt innebærer dette at faggruppen og faggruppeleder har en sentral oppgave med å planlegge ressursbruken slik at forsknings- og FoU-terminer kan håndteres innenfor den gitte ressursrammen. Ved PLU vurderes disse hensiktene på følgende måte: 1. Ordningen med faggruppeledere på nivå 4 vil kunne bidra til å lette arbeidspresset på instituttledelsen. Delegering av medarbeidersamtalen til faggruppelederne (se oppgavebeskrivelse i del 3) vil i seg selv bidra til å lette arbeidspresset. Med 112 ansatte pr er medarbeidersamtalene en stor arbeidsoppgave. Når denne fordeles på faggruppelederne, vil årlige medarbeidersamtaler være gjennomførbart, og den blir også lettere å følge opp. Se mer om delegering av medarbeidersamtaler under oppgavebeskrivelsen i del 3. Videre vil antall henvendelser som går til ledelsen reduseres når mye vil kunne avklares innad i hver faggruppe. Henvendelsene som går til ledelsen vil komme fra et færre antall personer når de tas via faggruppeleder. 2. Bedre ivaretakelse av hele HMS-området ved PLU er et viktig mål med organiseringen i faggrupper, som skal bidra til at ansatte og studenter ved enheten får god informasjon og gode medvirkningskanaler. En av grunnene til dette er at det blir lettere å fange opp ulike signaler og ivareta ansatte og studenter når dette kan gjøres i en mindre gruppe. 3. Faggruppeorganiseringen bidrar til faglige gevinster ved at faggruppeleder får som oppgave å administrere, koordinere, planlegge og kvalitetssikre faglig virksomhet, både utdanning og FOUarbeid, i hver sin faggruppe. Daglig kontakt i formelle og uformelle møter med de ansatte i faggruppene bidrar til at faggruppelederen kan holde større trykk på ledelse av faggruppens virksomhet knyttet til studier og forskning. 1.2 Prosessen Som en start på prosessen med ledelse på nivå 4, ble det etter initiativ fra ledelsen arrangert et seminar om faggruppeledelse på Steinkjer januar Her deltok ledelsen ved PLU, faggruppeledere ved PLU, samt administrativ støtte fra PLU. I tillegg deltok Dekanus ved SVTfakultetet, lederen av fakultetets HR-seksjon og PLUs HR-konsulent. I løpet av prosessen etter Steinkjer-seminaret er det blitt enighet om en felles mal som arbeidsoppgavene for faggruppelederne skal beskrives i henhold til, og faggruppene har arbeidet med forslag til stillings- og arbeidsbeskrivelser for faggruppelederne etter denne malen.

57 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 4 av 12 Det er forskjeller på de ulike faggruppene, og det er derfor nødvendig at lederne på noen punkter har noe forskjellige arbeidsoppgaver. Men kjernen av oppgaver er den samme for alle (Se avsnitt 3). Forslagene er behandlet og anbefalt av ledermøtet ved PLU. Deretter er arbeids- og oppgavebeskrivelsene, organisasjonskart og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU tatt opp i personalmøte ved PLU På personalmøtet kom det innspill om at organisasjonskartet burde forenkles, og Utdanningsledelse synliggjøres tydeligere som egen faggruppe. Dette er tatt til følge i det foreslåtte organisasjonskartet og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU, som ligger vedlagt. I tillegg kom det innspill på personalmøtet om at forskning burde synliggjøres tydeligere. En mulighet er at en representant fra hver faggruppe deltar i FoU-utvalget. En har ved sammensetningen av utvalget forsøkt å sørge for at faggruppene er representert i størst mulig grad. Representantene velges ut fra et kriterium om høy forskningskompetanse. Medlemmene av FoU-utvalget utnevnes av PLUs leder. Saken ble deretter behandlet i PLUs styre på møte som vedtok følgende: 1. Styret anbefaler forslag til organisering av PLU og faggruppeledelse på nivå 4 med de merknader som framkom i styremøte. 2. Med grunnlag i forslag til organisering av PLU og faggruppeledelse på nivå 4 anbefaler styret at det gis tilbud om kompetanseheving fra fakultetet/sentralt etter behov. 2. Forslag til faggruppeorganisering PLU har siden 2005 hatt en målsetting om at faggruppene skal etableres etter følgende føringer: Alle faggrupper bør ha tilstrekkelig antall ansatte slik at den er robust nok til å tåle ulike svingninger, samt tilstrekkelig kompetanse til å kunne konkurrere om FoU-midler både nasjonalt og internasjonalt. Ideelt bør størrelsen være minst 10 medarbeidere. Alle faggrupper skal minst ha én toppstilling. Alle faggrupper har ansvar for utvikling og kvalitetssikring av FoU-arbeid. For faggrupper under lærerutdanning gjelder i tillegg: Omtrent halvparten av faggruppens ansatte bør ha kompetanse knyttet til professor- /førsteamanuensisstolpen, mens den andre halvparten bør være på dosent-/førstelektorstolpen. Hver enkelt faggruppe bør ha ansvar for et mastergradsstudium Det er et mål at alle faggrupper minst skal ha én stipendiat. I hver faggruppe er det også et mål at minst én av de ansatte skal ha en delstilling i skolen. Når det gjelder inndelingen av faggruppene, foreslås to hovedkategorier. Den ene hovedgruppen er knyttet til lærerutdanning, som omfatter grunnutdanning, oppfølging av nyutdannede lærere og etter-/videreutdanning av lærere. Faggruppelederne innen denne hovedgruppen samarbeider tett med PLUs nestleder med ansvar for utdanning. Den andre hovedgruppen omfatter ulike typer virksomhet som ikke direkte er knyttet til grunnutdanning av lærere.

58 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 5 av 12 Det er en utfordring å sette sammen faggruppene slik at de er tilstrekkelig faghomogene, samtidig som de er robuste nok til å tåle ulike svingninger. I noen tilfeller har en måttet sette sammen faggrupper som ikke er så faghomogene som ønskelig, men alternativet ville ha vært faggrupper som ikke er robuste nok. Dette gjelder for eksempel norskdidaktikken som er slått sammen med fremmedspråkene, idrett som er slått sammen med de estetiske fagene og religion/etikk som er slått sammen med samfunnsfagene. Nedenfor følger en oversikt over de foreslåtte faggruppene på nivå 4: Faggrupper tilknyttet lærerutdanning: Faggruppeleder for pedagogikk Faggruppeleder for samfunnsfagsdidaktikk Faggruppeleder for realfagsdidaktikk Faggruppeleder for estetiske fags didaktikk og idrettsdidaktikk Faggruppeleder for yrkesfagsdidaktikk Faggruppeleder for språkfagsdidaktikk Andre faggrupper: Faggruppeleder for Utdanningsledelse Faggruppeleder for Seksjon for universitetspedagogikk (UNIPED) Faggruppeleder for Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Faggruppeleder for NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Her er en kort beskrivelse av hver faggruppe med deres respektive ansvarsområder: 2.1 Faggruppene tilknyttet lærerutdanning Disse faggruppene har ansvar for PPU heltid og deltid som påbygningsstudium, og PPU som del av den integrerte 5-årige lektorutdanningen og den 3-årige integrerte yrkesfaglærerutdanningen. I tillegg har de ansvar for master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse og master i fag- og yrkesdidaktikk med de fem studieretningene: naturfag, samfunnsfag, engelsk og fremmedspråk, estetiske fag og yrkesfag. Videre deltar faggruppene aktivt i etter- og videreutdanning av lærere. De skal også bidra med relevant forskning innenfor sine fagområder. Faggruppen for pedagogikk har ansvar for de pedagogiske studieemnene i lærerutdanningen ved PLU. Dette omfatter 30 studiepoeng i den praktisk-pedagogiske utdanningen og master i lærerprofesjon og yrkesutøvelse (120 studiepoeng). Faggruppen har også ansvar for en rekke etterog videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 17 personer/16,6 årsverk. Samfunnsfagsdidaktikkgruppen består av fagene samfunnskunnskap, geografi, historie og religion og etikk. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til

59 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 6 av 12 faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i samfunnsfagdidaktikk samt en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 10 personer/9,45 årsverk. Faggruppen for estetiske fag- og idrettsdidaktikk består av fagene drama/teater, musikk, media/film, kunst/ formgivning og idrett. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i estetiske fags didaktikk. Faggruppen består av ca 10 personer/5,7 årsverk. Yrkesfagdidaktikkgruppen har ansvar for den praktisk-pedagogiske kompetansen (pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis) knyttet til alle yrkesfagene i den videregående opplæringen. Faggruppen har ansvar for 60 studiepoeng pedagogikk og yrkesdidaktikk i den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen som er en felles bachelorgradgrad mellom NTNU og HiST. Videre har faggruppen ansvar for 30 studiepoeng yrkesdidaktikk i det 2-årige deltidstilbudet PPU for yrkesfaglærere. De har også ansvar for mastertilbudet i yrkesdidaktikk. I tillegg har de ansvar for en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca. 12 personer/9,7 årsverk. Realfagsdidaktikkgruppen består av fagene kjemi, fysikk, biologi og matematikk. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i naturfagdidaktikk. I tillegg har de ansvar for en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 15 personer/11,95 årsverk. Språkfagsdidaktikkgruppen består av fagene norsk, engelsk, spansk, fransk og tysk. Faggruppen har ansvar for 15 studiepoeng fagdidaktikk innenfor de ulike fagene knyttet til faggruppen. Faggruppen har også ansvar for mastertilbudet i språkdidaktikk. I tillegg har de ansvar for en rekke etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere. Faggruppen består av ca 10 personer/11,75 årsverk. 2.2 Praksis Praksis er en meget viktig komponent i lærerutdanningen, men gruppen som arbeider med praksis skiller seg ut fra faggruppene knyttet til lærerutdanning ved at det ikke er naturlig med krav om toppstilling, at ikke halvparten av ansatte bør være på professor/førsteamanuensisstolpen, at den ikke skal ha ansvar for et mastergradsstudium eller veilede stipendiater. Det er viktig for PLU å synliggjøre praksis i PLUs organisasjonskart. For PLU er det viktig å understreke at praksis ikke er en ren administrativ virksomhet, men også i høyeste grad en faglig virksomhet. PLU har ansvar for utplassering og kvalitetssikring av lærerstudentenes praksis. Det utplasserer årlig ca 250 studenter knyttet til PPU, ca 200 studenter knyttet til den 5-årige lektorutdanningen og ca 120 studenter knyttet til den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen. Den sistnevnte gruppen skal ha 12 uker praksis i skole og 12 uker praksis i bedrift. Det er en krevende oppgave å veilede studenter som av ulike grunner ikke bør bli lærere, ut av lærerutdanningen. PLU har god kontakt med sine ca. 35 PPU-koordinatorer. Disse koordinatorene er tilsatt ved 35 ulike skoler som utgjør PLUs partnerskoler. Hver enkelt koordinator har 15 % årsverksressurs for å bidra til god praksis for NTNUs lærerstudenter. Hver tirsdag etter lunsj har de undervisningsfri fra skolen slik at de kan delta i ulike aktiviteter ved NTNU (møter, planlegging og evaluering av praksis, vurdering av hver enkelt lærerstudents utvikling mht praktiske lærerdyktighet med mer). Dette er viktige møtearenaer for planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av praksis, samt vurdering av hvilke studenter som får ikke bestått praksis. Partnerskapslederne og ansatte ved PLU knyttet til praksis møtes ca. en gang hver måned. PLU innkaller veiledere ved

60 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 7 av 12 praksisskolene til veiledersamling hvert semester for å sikre nødvendig veiledningskompetanse (PLU har ca veiledere pr. år). Ansatte knyttet til praksis har også ansvar for ulike typer undervisning. Dette gjelder for eksempel mikroundervisning for alle lærerstudenter før de går ut i første praksisperiode, undervisning i plenum og i seminar hvor det tas opp tema nært knyttet til praksis. Personer som jobber med praksis tilknyttet PLU utgjør ca 10 årsverk (ansatte ved PLU 3,5 stillinger, PPU-koordniatorer og partnerskapledere ved partnerskolene utgjør ca7 årsverk der PLU mottar refusjonskrav fra skolen). De ansatte ved PLU som jobber med praksis inngår også i andre faggrupper tilknyttet lærerutdanning. Arbeidet knyttet til praksis ledes av en praksisleder. Leder for praksis har følgende oppgaver: 1. Koordinering og planlegging Koordinere praksis og være bindeledd til PLUs ledelse på nivå 3 Administrere og planlegge arbeidet i praksisseksjonen (på seksjons-, partnerskaps- og PPU-koordinatornivå) Organisere praksis for studentene Administrere samarbeidet med praksisskolene Koordinere og planlegge disponering av den samlede undervisningsressurs sammen med administrasjonen/ledelsen på nivå 3 Koordinere og planlegge andre oppgaver der det er aktuelt Disponere driftsmidler innenfor fastsatt ramme knyttet til praksis 2. Kvalitetssikringsarbeid Administrere kvalitetssikringsarbeidet for studenter, lærere og veiledere knyttet til praksis Administrere og stimulere til kvalitetssikringsarbeidet knyttet til faglig innhold og organisering Legge til rette for FoU-arbeid i lys av PLUs forskningsstrategi 3. Strategisk arbeid Delta i faglig strategisk arbeid sammen med ledelsen i spørsmål knyttet til praksis Delta i strategiarbeidet for FoU-arbeid i samsvar med PLUs overordnede strategiplan knyttet til praksis Ha oversikt over stillingsbehov og gi råd til PLUs ledelse ved rekruttering av nye medarbeidere Samhandle med EVU-seksjonen og NTNU Skole og læringsforskning om aktuelle oppdrag 4. Utvikling av arbeidsmiljø

61 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 8 av 12 Gjennomføre introduksjonssamtale og oppfølging av nye medarbeidere knyttet til praksis Lede arbeidet med utvikling av arbeidsmiljøet for personer knyttet til praksis Legge til rette for at personer knyttet til praksis har medvirkning i saker som angår arbeidssituasjon og arbeidsplassen 2.3 Faggruppen Utdanningsledelse Faggruppen har to hovedoppgaver. De har ansvar for rektorutdanningen i Midt- og Nord-Norge. Alle nytilsatte rektorer må ta 30 studiepoeng rektorutdanning. Det er satt av 35 studieplasser i Trondheim og 35 plasser i Tromsø. Faggruppen samarbeider med flere høgskoler og universitet i Midt- og Nord- Norge om denne utdanningen (Høgskolene i Volda, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Universitetene i Nordland og Tromsø). Et krav til denne utdanningen er at den skal kunne innpasses i en mastergrad i skoleledelse. Faggruppen har også ansvar for et mastergradsstudium i skoleledelse (120 studiepoeng). Det tas opp ca 40 studenter pr år til dette mastergradsstudiet. Faggruppen består av 6 personer/5,2 årsverk, men henter inn relevant kompetanse fra de samarbeidende institusjonene i Midt- og Nord-Norge. 2.4 Seksjon for universitetspedagogikk (UNIPED) Seksjon for Universitetspedagogikk, UNIPED, har som hovedansvar å bidra til å sikre og utvikle studiekvaliteten ved hele NTNU. UNIPED består av sju personer, én administrativ og seks faglig tilsatte som utgjør 7,2 årsverk. Virksomheten skal bidra til kvalitetssikring av undervisning og læring ved universitetet samt gi service og konsultasjoner i det pedagogiske praksisfeltet Videre skal seksjonen medvirke til innovasjon og nyskaping innen undervisning og læring, og arbeide med forskning i det universitetspedagogiske feltet. Seksjonen har ansvar for: å utvikle det universitetspedagogiske fagfeltet ved NTNU i samarbeid med prorektor for undervisning å planlegge og gjennomføre pedagogisk utviklingsprogram (PEDUP) og andre kurs for vitenskapelig for vitenskapelig tilsatte ved NTNU å planlegge og gjennomføre opplæring av Læringsassistenter (LAOS) å tilrettelegge for ulike møteplasser for pedagogisk nytenkning (Læringsarenaer) å gi de ansatte ved NTNU råd og veiledning knyttet til sin undervisning (Pedagogiske støttetjenester) å støtte studentgruppe for alternativ undervisning (AltUnd) 2.5 Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi ble etablert høsten Etter kortvarig midlertidig lokalisering på Dragvoll Gård, flyttet Skolelaboratoriet i 2000 inn i nye lokaler i Realfagbygget på Gløshaugen. Skolelaboratoriet driver omfattende etter- og videreutdanning av lærere knyttet til naturfag og teknologi. De har også tilbud rettet mot elever blant annet i samarbeid

62 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 9 av 12 med NT fakultetet fysikk-, kjemi- og biologiløyper (et tilbud på en dags varighet for elever i grunnskolen). Skolelaboratoriet har et eget fagråd med representanter for IVT, IME, NT og SVT, NTNU videre og KOMPiS, PLU, Trondheim Kommune, Malvik Kommune, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Utdanningsdirektørene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og Høgskolene i begge Trøndelagsfylker. Skolelaboratoriet har ca 10 ansatte/4,8 årsverk. 2.6 NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning NTNU Skole- og læringsforskning er en enhet for oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning. Oppdragsenheten skal imøtekomme etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap for skoleutvikling, og initierer selv forskningsprosjekt innenfor områder hvor de ser behov for ny kunnskap. NTNU Skole- og læringsforskning er tett integrert med PLUs øvrige virksomhet. Fem personer/3 årsverk er permanent tilknyttet enheten, mens annen kompetanse fra PLUs ansatte knyttes til enheten ved behov. NTNU Skole- og læringsforskning har samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn som også bistår med oppdragsforskning innenfor skole- og utdanningssektoren. Enheten har spesielt fokus på følgende tematiske områder: Ledelse, skoleutvikling, organisering Frafall, yrkesvalg, forebygging IKT og læring Realfag Demokrati og dannelse Lærerprofesjonen, lærerutdanning og yrkesutøvelse Læringsarenaer PLU ønsker gjennom NTNU Skole- og læringsforskning å bidra til å gjøre kunnskap lettere tilgjengelig og mer anvendbar for brukerne av den. Potensielle brukere er alle aktørene i og rundt skolen og alternative læringsarenaer: skoleeiere, skoleledere, lærere, myndigheter, lærerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner, lærerutdannere og lærerutdanningsinstitusjoner, industri og næringsliv, lokalsamfunn, foreldre og ikke minst elevene. 3. Mandat for faggruppelederne Dette avsnittet inneholder forslaget til beskrivelser av arbeidsoppgavene for faggruppelederne. 3.2 Oppgaver og fullmakter for alle faggruppeledere ved PLU

63 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 10 av 12 Generelt Faggruppelederen er leder av faggruppen, og skal bidra til faglig utvikling i faggruppen og ved PLU som samlet enhet. Koordinering og planlegging Faggruppelederen skal lede faggruppen og være bindeledd mellom faggruppen og PLUs ledelse på nivå 3 delta i PLUs ledermøte. (Gjelder ikke faggruppelederne innen Lærerutdanning) planlegge og koordinere faggruppens virksomhet innenfor faggruppens ressursramme, fastsatt i henhold til vedtatt budsjett og planer disponere faggruppens driftsmidler innenfor fastsatt økonomisk ramme. (Faggruppelederen har ikke budsjettdisponeringsmyndighet) Kvalitetssikringsarbeid Faggruppelederen skal lede kvalitetssikringen av faggruppens arbeid i henhold til NTNUs retningslinjer Strategisk arbeid Faggruppelederen skal delta i og innen faggruppen lede PLUs plan- og strategiarbeid, og bemanningsplanlegging delta i rekrutteringsprosesser ved faggruppen Utvikling av arbeidsmiljø Faggruppelederen skal bidra til å skape en positiv organisasjonskultur og stimulere til et produktivt, trygt og godt arbeidsmiljø i faggruppen og ved PLU legge til rette for gode medvirkningsprosesser, jfr. Hovedavtalen og NTNUs tilpasningsavtale til denne bidra til at studentene informeres om forhold som er viktige for deres studiesituasjon gjennomføre introduksjonssamtaler og oppfølging av nye medarbeidere i faggruppen, samt sluttsamtaler med de som slutter årlig gjennomføre og følge opp medarbeidersamtaler med faggruppens ansatte og melde tilbake til PLUs leder når samtalene i faggruppen er gjennomført gi råd og innspill i HMS-saker relatert til faggruppen, samt bidra til iverksetting og gjennomføring av HMS-tiltak 3.2 Tillegg for faggruppelederne for Skolelaboratoriet, Uniped-seksjonen NTNU Skole og læringsforskning Leder av Uniped-seksjonen skal bidra til god koordinering av faggruppens virksomhet mot Prorektor for undervisning Leder av Skolelaboratoriet er saksforbereder og leder av Fagrådet skal delta i plan- og strategiarbeid med berørte fagmiljø innen realfag

64 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 11 av 12 Leder av NTNU Skole- og læringsforskning skal sørge for at forsknings- og utredningsrapporter fra enheten er kvalitetssikret. 3.3 Medarbeidersamtale Delegering av gjennomføringen av medarbeidersamtalene har vært diskutert både blant faggruppelederne, i personalmøte og i styremøte ved PLU Noen har vært skeptiske til denne delegeringen, og vært opptatt av at det skal være mulig å ha medarbeidersamtale med leder dersom man ønsker det. Gjennomføring av medarbeidersamtale (i henhold til rammene fastsatt ved NTNU) med ansatte i faggruppen legges til faggruppeleder i dette forslaget til oppgave- /arbeidsbekrivelser. Konfliktorienterte medarbeidersamtaler skal tas med leder. Faggruppeledere rapporterer til leder etter gjennomførte medarbeidersamtaler med oppsummering. Det er fortsatt mulig for de ansatte som ønsker det å få medarbeidersamtale med instituttleder istedenfor faggruppeleder. 4. Iverksettelse og oppfølging Faggruppeledere foreslås av instituttleder på bakgrunn av vurdering av Lederkompetanse: formell kompetanse, erfaring som leder og personlig egnethet Undervisnings- og forskningsmessig kompetanse Motivasjon Faglig legitimitet internt og eksternt Det tillegges stor vekt at faggruppelederen oppfatter sin rolle som leder og ikke som tillitsvalgt for faggruppen. Det vil gis kompensasjon i form av lønn og redusert arbeidsbelastning i forhold til forskning, undervisning og andre oppgaver. Hvordan dette løses, skal avtales med instituttleder i hvert enkelt tilfelle. Faggruppeledere knyttet til lærerutdanning og Utdanningsledelse sitter i samme periode som instituttleder, og skal også rapportere til instituttleder. Vedlagt følger et organisasjonskart samt kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU. Disse kartene oversendes fakultetet sammen med dette notatet og godkjennes av Dekanus, jfr vedtak i NTNUs Styre Etter godkjenning av forslaget til intern organisering og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer, vil leder ved PLU gjennomføre en samtale med alle som har vært faggruppeledere fram til i dag for å gå gjennom hva denne lederrollen vil innebære i framtiden, og hvorvidt det er aktuelt for vedkommende å fortsette som faggruppeleder. Det vil være behov for kompetansehevingstilbud for faggruppeledere, blant annet kurs om faglig ledelse. I etterkant av samtaler med de aktuelle faggruppelederne, vil instituttleder utarbeide et forlag til hvem som skal være faggruppeledere på nivå 4 som oversendes fakultetet. Som det fremgår av styrevedtak i sak 30/10, punkt 5, skal Dekanus godkjenne ledere av faggrupper etter forslag fra instituttleder. PLU har som målsetting at faggruppelederne på nivå 4 skal fungere fra

65 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2011/8053/BLA 12 av 12 Vedlegg: 1. Organisasjonskart og kart over beslutningsorganer og faste møtearenaer ved PLU

66 Ettersendte saksnotater til sak PLU 11/14 Økonomi - Tertialrapport og PLU 15/14 Strategiplanarbeidet ved PLU følger på neste side

67 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2013/36 Notat Til: Styret for Program for lærerutdanning Kopi til: Fra: Leder for Program for lærerutdanning Signatur: AH PLU 11/14 Økonomi - tertialrapport Forslag til vedtak: Styret tar tertialrapport til etterretning. Regnskap for 1. tertial av 2014, samt budsjett og prognose for hele 2014 Budsjettoverskuddet for første tertial er på knappe 0,2 millioner, mens det oppnådde overskuddet er på vel 1,6 millioner, dette gir et avvik 1,5 millioner. Dette avviket har sin årsak i at PLU har 0,7 millioner mindre i eksterne/interne inntekter enn budsjettert noe som skyldes periodiseringer. Videre har PLU mindre kostnader på 3,3 millioner som skyldes i hovedsak driftskostnader hvor faktura for praksiskostnader ikke var mottatt pr PLU har i tillegg 1,4 millioner mindre i inntekter på egenfinansiering BOA noe som skyldes stopp i overføringer fra NTNU Videre-prosjekter på grunn av avslutninger av prosjekter. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Låven postplu@plu.ntnu.no Dragvoll gård Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

68 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 3 Budsjettet for hele 2014 viser et underskudd på 2,6 millioner og prognosen et underskudd på 3 millioner, dvs. klart innenfor de usikkerhetsmarginer vi opererer med. Oppsummert ser det ut til at PLUs økonomi for 2014 utvikler seg som planlagt. Imidlertid er PLUs økonomi svært kompleks og så pass stor at det er helt avgjørende å ha god kontroll, også for fakultetet. Vi iverksetter derfor nå flere tiltak for ha kontroll med økonomien: - Vi deler opp budsjett og regnskap i flere områder (K-steder) o Uniped (tatt i bruk) o Skolelaboratoriet (tatt i bruk) o Lærerutdanning (resten av PLU, tatt i bruk) o Skoleutvikling og utdanningsledelse smalere regnskap for alle større prosjekt (under utvikling) o Praksis (under utvikling) - Vi beregner inntektsbalansen for hvert enkelt studieprogram og studie (under arbeid) - Vi utvikler et elektronisk system for å beregne hver faggruppe og hver enkelt ansatt sine leveranser på undervisning (under arbeid) Foreløpig viser dette systemet at UNIPED ser ut til å gå med knapt en million i underskudd i Siden UNIPED server hele NTNU, må regnskapet der over tid komme i balanse.