bladet HANNE PETERSEN: Vi må fortsatt kjempe mot fordommer Se side 6 Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen CP-BLADET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet HANNE PETERSEN: Vi må fortsatt kjempe mot fordommer Se side 6 Nr. 2 2013 59. årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen CP-BLADET 2-2013"

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen HANNE PETERSEN: Vi må fortsatt kjempe mot fordommer Se side 6

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Innhold 12 HANNE PETERSEN: Vi må fortsatt kjempe mot fordommer Se side 6 UTGIVER Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Solveig Espeland Ertresvaag Forsidebilde: Hanne Petersen Foto: Solveig Espeland Ertresvaag Grafisk design: Trykk: PoliNor AS Opplag: 3500 ISSN: ISSN: (digitalutgaven) STOFF TIL CP-BLADET Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 20. august 2013 CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. ANNONSER Kontakt CP-foreningen Tlf: ANNONSEPRISER Helside: 8500 Halvside: 5500 Tospalter: 6500/3500 Enspalter: 3500/2000 Bakside: Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. 6 Generalsekretæren har ordet... 4 Stor interesse skaper stor samling... 5 Portrettet: Inkluderingsforkjemperen... 6 «Foreldreboken» skal oppdateres...10 Helt konge på jobb Kognisjonshjelpemidler for et mer selvstendig liv Muligheter og uvisshet blant CP-barn i Mexico Kjenner du til individuell plan? Skrev bok om livet i «annerledes-familien» Første kull på CP-skolebenken Cpop-fagdag: Nyttig og aktuelt HVA SKJER CPU Å følge en drøm: Hverdagen som jusstudent FRA FYLKESAVDELINGENE Årsmøte i Hordaland Nye ledere FAG Årsaker til cerebral parese...32 KONTAKTINFORMASJON Likemenn Sentralstyret Sekretariatet Fylkesavdelinger

3 REDAKTØREN HAR ORDET 14 Tilbud søker folk Nylig besøkte jeg Telenor Open Mind et arbeidslivsprosjekt drevet av Telenor, og som siden 1996 har satt omtrent 200 mennesker med fysiske funksjonshindringer, syns- eller hørselshemmede og psykiske problemer i stand til å komme inn i arbeidsmarkedet gjennom et toårig program Jeg hadde lenge hatt på blokka å ta turen til Fornebu, der prosjektet drives. Det ble ekstra fristende da det dukket opp en presseinvitasjon i innboksen min hvor det sto at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen skulle komme, så jeg dro. Og jeg skal ærlig innrømme at det å komme inn i «Telenor-landsbyen» gjorde inntrykk. Det er så enormt mye større enn vårt lille hvite hus på Berg gård, hvor jeg har kontor på et gammelt pikerom med vask på kontoret. Enda bedre ble det da vi ble geleidet inn i avdelingen hvor prosjektet holder til, og noen tydelig stolte Telenor-sjefer og ansatte fortalte om prosjektet og dets suksessfaktorer. Alexander på 23 år er blant dem som deltar, og erfaringene hans kan du lese om på side 12. Likevel er det slik at slike tilbud ikke er for alle. For det kreves en form for kompetanse for å bli tatt opp, en inngangsbillett som for mange kan bli for høy. Er det derfor de etterlyser søkere? Kanskje. Mange type tilbud trengs behovene er ulike. Vi ser hvert eneste år at plassene på CP-foreningens sommerleire fylles opp. Er du en av dem som i år ikke fikk plass, kan du jo ta en titt på «Hva skjer?»- spalten på side 26 og se om det er andre tilbud eller arrangementer som kan være aktuelle. Kanskje storsamlingen på Lillestrøm kan være noe? Saken finner du på side 5. Uansett hva du skal eller ikke skal; ha en riktig god sommer! 2 Solveig Espeland Ertresvaag 3

4 GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET Bygge, bo og leve Nå nærmer sommeren seg, og en kommunene ikke har inntatt en mer I forhold til familiene er inntrykket vårt at kommunene har hatt hektisk arbeidsperiode avrundes. aktiv rolle i forhold til å utnytte mulighetene som finnes for å tilby innbyggerne finansiering av boligutbe- for personer som stiller svakt på et større fokus på boligetablering Før sommerferien setter inn skal kommunal- og regionalkomiteen på dring. Vi har derfor foreslått overfor boligmarkedet. Det er også viktig, Stortinget avgi innstilling om boligmeldingen, «Byggje bu leve». komiteen at det undersøkes hvordan tilskuddsmidlene anvendes derfor være at familier som har men krever andre grep. Det kan CP-foreningen har sendt brev til overfor målgruppen og hvilke funksjonshemmede barn og en komiteen og forsøkt å løfte fram kriterier kommunene har etablert. ordnet økonomi, oppleves som spørsmål om hvordan kommunene en målgruppe som er i stand til gjør bruk av tilskuddet til boligutbedring, særlig når det gjelder familier vendelser om boligspørsmål fra CP-foreningen har fått flere hen- å finne løsninger på egen hånd. som må foreta nødvendige tilpasninger på grunn av barn med CP. er ofte nødvendige for at vi skal vite imidlertid å kompensere for fortvilte foreldre. Slike henvendelser Det saken dreier seg om er hvordan virkeligheten er der dere store ekstra kostnader som påføres som følge av at familien får Det er kjent gjennom undersøkelser bor. Slik kan vi argumentere bedre departementet har gjort at kommunene ikke har brukt de statlige når vi skal gi innspill i boligsaker. Vi et barn med CP. Her er det også hører gjerne også fra familier som et stort behov for å få praktisk tilskuddsmidlene fullt ut. På hjemmesiden til Husbanken, som videre- har opplevd god støtte og hjelp fra hjelp med å finne gode løsninger kommunen sin, kanskje det kan for barnet og familien som helhet. CP-foreningen vil stå på for formidler tilskuddsmidlene til være til nytte for andre? kommunene, står det å lese: å synliggjøre denne gruppens «Familier med funksjonshemmede CP-foreningen er heller ikke fremmed for at også for voksne med CP tidig dere som er i denne situa- behov, men vi oppfordrer sam- barn skal være høyt prioritert ved tildeling av tilskudd. Kommunene kan trenge kommunalt tilskudd til sjonen til å stille krav til deres bør ikke benytte absolutte inntektsgrenser i slike saker.» med CP som flytter ut av foreldre- sier at midlene er der og da utbedring av boligen og at unge egen kommune. Husbanken hjemmet, kan trenge finansieringsbistand for å kunne etablere seg etter klarer å forholde seg til det. forventer vi at kommunene her- Husbanken har også i en pressemelding nylig presisert at det ikke i egen bolig. bør være en absolutt inntektsgrense. CP-foreningen har derfor overfor Eva Buschmann Like fullt opererer kommunene komiteen på Stortinget støttet generalsekretær med en slik inntektsgrense. CP-foreningen er undrende til hvorfor i åpent merknadene som FFO har levert høringsmøte. 4

5 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Stor interesse skaper stor samling CP-foreningen arrangerer storsamling for alle medlemmer helgen 20. til 22. september på Lillestrøm, og interessen har vært så stor at det nå ser ut til at alle de tolv kursene blir arrangert. I CP-foreningen sitter de ansvarlige og jubler over at storsamlingen i september ser ut til å fenge. Over hundre personer fra hele landet har hittil meldt seg på, og storsamlingen er dermed det desidert største landsdekkende medlemsarrangementet i foreningen. Vi er alltid spente når vi arrangerer noe. Vi er en liten forening som ønsker å skape tilbud som kan være til nytte for så mange som mulig. Da blir gleden desto større når påmeldingen er god, sier Margaretha Nicolaysen, og føyer til: I år lyste vi ut tolv ulike tilbud. Medlemmene svarte med å melde seg på samtlige, noe vi tar som et tegn på at våre medlemmer er like forskjellige som alle andre, når det gjelder interesser og ønsker, sier hun. Alle kurs blir arrangert I skrivende stund ser det ut til at alle kurs blir arrangert. Vi synes selv vi har fått til en god variasjon i tilbud og kurs, med dyktige kursledere og innledere, sier Randi Væhle. Ja, nå fikk vi nettopp beskjed om at Hilde Løberg vil bli kursleder for foreldrekurset, og det tror vi blir veldig bra, supplerer Nicolaysen. Løberg er forfatter av «Til foreldre fra foreldre» (se side 10) og er selv mamma til en ungdom som har CP. Det er en blanding av medlemstyper som har meldt seg på, unge med CP, voksne med lett CP og mer omfattende CP og foreldre. I år har påmeldingen gått noe tregere blant foreldre, og i april sendte de to kursansvarlige ut en e-post til foreldre hvor de lurte på hvorfor. Vi satte utrolig stor pris på at en del svarte oss, for det gir nyttig informasjon om hva vi eventuelt kan endre på. Det er ikke sikkert vi kan få dekket alles behov hver gang og alle ganger, men vi benytter anledningen til å takke for responsen. Det er for medlemmene vi gjør dette, sier Væhle. Nå er flere foreldre påmeldt, men fristen er forlenget til 1. juli, og det er fremdeles mulighet til å melde seg på for «etternølerne». Hvis du ikke har fått med deg hva storsamling er og hvilke kurs som arrangeres, ligger all informasjon ute på CP-foreningens nettsted, Du har fremdeles mulighet til å bli med på storsamlingen i september, som er for både foreldre, unge og voksne som har CP. Her fra klatring som ble arrangert i 2011 på søskentreffet. For mer informasjon og påmelding: Er fristen for påmelding gått ut? Ta gjerne kontakt med oss i CP-foreningen for å høre om du har muligheten til å bli med likevel. Telefon eller 5

6 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Inkluderingsforkjemperen Hanne Petersens engasjement for inkludering startet da hun som barn strevde seg ned fra klasserommet i fjerde etasje og ut i hvert eneste friminutt på krykker med gips opp til kneet. «Alle skal få være med og leke», er mottoet hennes. Et motto som har ført til et langvarig engasjement i CP-foreningen avdeling Østfold og en hel rekke andre råd, utvalg, styrer og stell. Hanne Petersen (54) er det vi kaller erfaren. Med å leve med CP og som aktiv innen organisasjonsliv og politisk lokalt arbeid. Hun er opprinnelig fra Oslo, men flyttet til Østfold for 15 år siden med mannen Morten og datteren Bente Sofie. Omtrent samtidig startet hennes engasjement i frivillig arbeid. I dag er hun aktiv i rådet for funksjonshemmede, er vara til fylkesrådet for funksjonshemmede og har vært aktiv i handikapforbundet og i CP-foreningen avdeling Østfold i over 15 år. Som om ikke det var nok, har hun også tidligere vært bruker- 6

7 Navn: Hanne Petersen Bosted: Rygge Alder: 54 Interesser: Interessepolitisk arbeid, hest, hund, litteratur, strikking, natur m.m. representant i sykehuset Østfold og sittet i regionstyret for Handikapforbundet Øst. Det er morsomt med interessepolitisk arbeid, og jeg har fått mange gode venner gjennom frivillig arbeid. Hun mener engasjement må til for at endringer skal skje. BPA og likestillings- og diskrimineringsombudet er gode eksempler, og vi må også stå på for å verne om rettig hetene våre. Alene på sykehus som fireåring Da Hanne ble født i Oslo to måneder for tidlig en maidag i 1959, vokste hun opp i en tid hvor inkludering var et ukjent begrep. Da moren søkte plass til henne i den lokale barnehagen, fikk de avslag med begrunnelse i at det kunne være til skade for de andre barna å omgås «sånne som Hanne». Moren sto likevel på sitt, og Hanne startet i den lokale barnehagen på Uranienborg, men det ble ingen god opplevelse. De ville jo åpenbart ikke ha meg der, konstaterer Hanne. Hannes CP påvirker stort sett beina, og da hun begynte på skolen var hun den eneste med en synlig funksjonshemning. Moren var likevel fast bestemt på at datteren skulle gå på nærskolen Uranienborg. Fordommer kan bare bekjempes ved at vi deltar i samfunnet Jeg tror erfaringer fra spesia l- barnehagen på sykehuset gjorde henne innbitt i kampen, sier Hanne. Den gang var det ikke noen fast oppfølging av barn med CP, men i enkelte perioder ble hun innlagt på sykehus. Det var helt vanlig at oppholdene for barna var lange, og første gangen var Hanne bare fire år. I to måneder var hun alene på sykehuset, uten at foreldrene fikk komme på besøk. Flere slike opphold i barndommen har gitt henne vonde minner. Om barn som gråt, skrek og var redde. Barn som ble tvunget til å stå oppreist og utføre øvelser de ikke klarte. Eller som den gangen hun hadde gledet seg til foreldrene endelig skulle få komme og så kom de ikke likevel. På grunn av vannkopper på avdelingen fikk ingen av barna besøk. Og hun husker alt hun strevde så hardt for å få til. Som da hun måtte gå langs en strek med et glass vann i hånden. Målet var å komme frem med et like fullt glass, noe hun aldri klarte. Ennå hater jeg uttrykket «Du kan, hvis du vil» for jeg ville ingenting annet enn å klare det, men likevel var glasset tomt hver eneste gang, forteller Hanne. Rettigheter må lovfestes, for økonomien styrer i kommunene Viktig med «ventiler» Den gang var det ikke noen individuelt tilrettelagt undervisning. Hun sleit seg igjennom skolen på lik linje med de andre barna. Da klassen reiste på leirskole, måtte hun bli igjen mens de andre gikk på ski. Og da hun var blitt operert og gipset opp til det ene kneet og brukte krykker, måtte hun fremdeles ut i alle friminuttene selv om klasserommet lå i fjerde etasje. Hun opplevde mobbing på skolen, og en gang tok moren affære og skrev et brev til læreren. Det ble håndtert ved at læreren sendte Hanne ut på gangen, mens brevet ble lest opp foran resten av klassen. Det ble i hvert fall ikke mindre mobbing etter det, sier Hanne tørt. Hun smiler oppgitt. Det er såre minner, men hun vet ikke helt om det var bare CP-en som gjorde at hun ble mobbet. Vel, jeg hadde noen få venner, og de ble også mobbet, og de hadde jo ikke CP! Til tross for de tøffe opplevelsene i barndommen, synes hun å ha kommet styrket ut av det. Jeg har alltid hatt evnen til å sile bort folk som ikke godtar meg som jeg er. I tillegg var jeg så heldig 7

8 å ha mitt eget fristed. I hele oppveksten drev hun med terapi - ridning, som hun beskriver som «en fantastisk aktivitet for oss som har CP». I tillegg til den gode treningen for en spastisk kropp, mener hun at omgangen med dyr, spesielt hest, ga henne et sted å avreagere, hennes eget sted som ga rom for å bearbeide vonde opplevelser. Dette var nok ikke bevisst, men fungerte som en utrolig verdifull ventil. Nå anbefaler hun slike ventiler til alle unge med CP hun treffer, eller til foreldre som opplever at barna deres har tøffe dager på skolen. Hun beskriver det som en «overlevelsesstrategi». Det kan være hva som helst, bare det fungerer for den enkelte. I Østfold CP-forening har vi for eksem pel invitert til ungdomskvelder. Når ungdommene har sittet rundt pizzabordet en stund og er trygge på hverandre, begynner de å snakke om de vonde tingene. Det er godt å kjenne at man ikke er alene. Ble mamma Hun mener også at voksne som arbeider på skoler bør ta et større ansvar for å skape gode og rause miljøer. Man må bry seg om barna, og jeg synes voksne må tørre å bry seg mer. De må være til stede i friminuttene, for der skjer det mye rart. For et barn som sliter, skal det ikke mer til enn at én voksen sier «hei hvordan har du det i dag» så får kanskje barnet guts til å klare én skoledag til. Selv holdt hun ut og utdannet Alle må få være med og leke et motto som rommer alt som er viktig å kjempe for, sier Hanne, her foran en barnehage. seg videre til å bli bioingeniør. Da hun søkte jobber, oppga hun aldri at hun hadde CP. Jeg ser at det diskuteres hva som er best, men erfaringene mine er gode med å ikke si det på forhånd, men det kan godt være at det var spesielt for meg. Noen av mine sjefer var leger, og ingen av dem spurte hva det var med meg. Men jeg vet at vi har ulike erfaringer. Flere jeg kjenner, føler de alltid må bevise at de kan til tross for at de har bevist det mer enn andre, og jeg treffer en del som blir veldig slitne. Selv var hun i flere år i full jobb på Radiumhospitalet hvor hun drev med kreftforskning. Men da hun ble mor, ble det for mye. Hun søkte derfor uføretrygd, og siden har hun ikke vært i lønnet arbeid. Det var et riktig valg for meg, men hadde det vært BPA ville det kanskje blitt annerledes. Men den gang hadde jeg ikke klart full jobb, med barn og hus i tillegg. Jeg trives med å være hjemme, så jeg kaller det ikke et offer men et valg, sier Hanne. Graviditet og fødsel gikk derimot veldig bra. På forhånd bekymret hun seg blant annet for om tidlig fødsel kunne gå i arv, men hun fikk god støtte og hjelp fra en lege som fulgte henne tett, og i svangerskapet gikk hun til en fysioterapeut som ga henne veiledning om hvilke fødestillinger som kunne være gode. Som gravid ble spastisiteten mye bedre, og tipsene fra fysioterapeuten videreformidlet hun til sykehuset da hun skulle føde. I nyfødtperioden savnet hun likevel mer oppfølging. Jeg kunne ha trengt en ergoterapeut i forhold til å tilrettelegge i hjemmet. Alt måtte jeg finne ut alene, blant annet hvor bra det var med et hev- og senkstellebord. Innendørs brukte hun vogn, siden hun ikke tok sjansen på å bære den lille babyen. Hun ler litt av minnet over den aller første helsekontrollen på helestasjonen, hvor en helt ung og nyutdannet lege undersøkte datteren. Først så hun granskende på meg og på beina mine. Deretter gransket hun Bente Sofie inngående, snudde og vendte på henne, 8

9 før hun med litt overraskelse i stemmen sa: «Jeg kan ikke finne noe, jeg!». Slike øyeblikk er det blitt en del av opp igjennom årene, og Hanne er klar på at det finnes for dommer mot CP. Folk spør: «Hva feiler det deg?» En gang så en dame helt paff ut, før hun svarte; «Å, men du ser jo helt normal ut!». Hanne ler, men er alvorlig når hun påpeker manglende kunnskap. Erfaringene hennes fra interessepolitisk arbeid overfor kommunepolitikere går på at de som har egne barn med funksjonshemning eller er i nær relasjon med noen, har bedre forståelse for hva som trengs. Andre barn må se at også funksjonshemmede barn kan være lekekamerater Kommunene strekker bare strikken dit lovverket sier de må, og det er økonomien som styrer. Men er rettigheten lovfestet så må de gjøre noe, sier Hanne, som ønsker seg flere foreldre med i arbeidet. Det er utrolig viktig å synliggjøre behovene og hverdagen til folk, og jeg skulle ønske at flere unge foreldre blir med og engasjerer seg. Inntrykket mitt er at mange vil ha informasjon, men slike arrangementer tar tid å arrangere, og da trenger vi flere gode krefter. Hun bedyrer at det ikke trenger å være så veldig tidkrevende. Har man en god gjeng som kan jobbe sammen, trenger det ikke ta så mye tid, men det er klart at jeg ser at mange foreldre er slitne og kanskje ikke har overskudd til å engasjere seg. Likevel mener jeg det er viktig at vi står på for å synliggjøre behovene våre, for rettigheter kommer dessverre ikke av seg selv og kan også fjernes. I tillegg tror jeg det ville bli mye lettere hvis mange hadde fått BPA, både de unge selv og foreldrene deres, for jeg treffer mange utrolig slitne foreldre. Nå går hun ut av både handikapforbundet og CP-foreningens fylkes avdelingsstyre men hun kommer fremdeles til å bidra i styre og stell. For Hannes engasjement det forsvinner ikke. n Vi må delta i samfunnet Jeg opplever at politikere ofte tenker økonomi. Nå jobber vi for eksempel for at serveringssteder ikke skal få skjenkebevilling hvis lokalet ikke er tilgjengelig, men vi ser at politikere er mer lojale mot næringslivet enn de er mot universell utforming. Lovfesting av rettigheter og inkludering mener hun er nøkkelen til et bedre samfunn. Vi kan bare bekjempe fordommer ved å delta. Vi må være i de vanlige barnehagene og vise de andre barna at vi også vil og kan leke. Vi må være i skolene og vi må komme videre i samfunnet. Jeg må kunne dra til helsestasjonen med min nyfødte baby selv om jeg har CP. Hun mener lovfesting er veien å gå. Jeg har et nært forhold til dyr, spesielt hest og hund, sier Hanne, som her lufter Ella. 9

10 Tekst og foto: Marit Helene Gullien «Foreldreboken» skal oppdateres CP-foreningens populære «Foreldrebok» er innholdsrik, nyttig og populær. Nå skal innholdet oppdateres igjen, og forfatteren håper på tips fra leserne. Vi håper du vil sende oss en mail, hvis du har gjort noen erfaringer andre foreldre kan ha nytte av, sier Hilde Løberg, som i samarbeid med redaktør av CP-bladet, Solveig Espeland Ertresvaag, skal oppdatere «Foreldreboken» i løpet av høsten. Du kan også treffe begge to på storsamlingen september, hvor Hilde skal lede et av foreldrekursene. Informasjon er ferskvare, og informasjon som ikke er oppdatert, er ikke nyttig for noen, sier Hilde Løberg, forfatter av CP-foreningens bok «Til foreldre fra foreldre», eller «Foreldreboken» som den kalles til hverdags. Hilde Løberg sto overfor et stort og omfattende innsamlings-, strukturerings- og redaksjonsarbeid da hun i 2004 gikk i gang med utarbeidelsen av boken, som ble utgitt på papir i 2006 og senere publisert i sin helhet på «Foreldreboken» inneholder det meste av det du trenger å vite fra barnet ditt nettopp har fått diagnosen og frem til det passerer 18 år og regnes som voksen. Du finner erfaringsutveksling fra både nye og mer erfarne foreldre som selv har barn med CP. Boken behandler dessuten regler og rettigheter og inneholder mange verdifulle råd i forbindelse med så vel større som mindre hverdagsutfordringer. 10

11 NEVROKONFERANSE I NEWCASTLE Fokus på kognisjon på prekonferansen «Foreldreboken» har siden utgivelsen vært gitt til nye medlemmer med barn i alderen 0 18 år og er fortsatt populær. Har du nyttige tips? Nå starter arbeidet med å oppdatere fakta, korrigere beløp, ta for oss regler og lovverk blant annet bortfall av særfradrag og andre ting det er nødvendig å ha kunnskap om som foreldre til et funksjonshemmet barn. Vi tar oss av den faktaorienterte delen av oppdateringen, men siden dette er en bok der foreldre deler erfaringer og tips med andre foreldre, vet vi at det finnes mange erfaringer og nyttige tips og råd der ute som vi gjerne skulle formidlet videre til andre, sier Hilde Løberg som i samarbeid med redaktør av CP-bladet Solveig Espeland Ertresvaag skal koordinere og gjennomføre oppdateringen. Vi setter stor pris på å motta tips og råd fra leserne. Send gjerne en mail til Fristen for å sende inn er 15. august. Alt som kommer innenfor fristen vil bli lest, vurdert og kanskje brukt i boken. Vi håper du vil sende oss en mail hvis du har gjort noen erfaringer andre foreldre kan ha nytte av, sier Hilde Løberg som i samarbeid med redaktør av CP-bladet Solveig Espeland skal oppdatere «Foreldreboken» i løpet av høsten. Du kan også treffe begge to på storsamlingen september, hvor Hilde skal lede et av foreldrekursene. n Fra 9. til 11. oktober arrangerer «European Academy of Childhood Disability» (EACD) Europas største konferanse innenfor nevrologi, barn og funksjonshemning. Tredagerskonferansen er et møtested for fagpersoner, foreldre og unge/voksne med nevrologisk funksjonshemning, og det er ti år siden den sist fant sted. Konferansen starter med en prekonferanse den 9. oktober, og den er spesielt rettet mot fagpersoner. Temaet er kognisjon og barn med CP og er et resultat av et langvarig arbeid hvor også CP-foreningen har vært involvert. CP Norden har jobbet lenge for å sette fokus på kognisjon, og vi er glade for at dette nå løftes opp og er antatt som tema på prekonferansen på denne store internasjonale konferansen, sier Eva Buschmann i CP-foreningen. Norske fagfolk skal også holde foredrag denne dagen, og Buschmann oppfordrer andre norske fagfolk til å delta. Informasjon CP-foreningen er ikke involvert som arrangør, så all deltagelse skjer på privat basis. Det er billigere for fagpersoner ved registrering før 1. august, men for familiedeltagelse (forelder/unge med funksjonshemning) er prisen uansett 120 pund (ca kroner). Det er påmelding helt frem til 9. oktober, og du betaler med bruk av Visa/Mastercard gjennom nettsiden Visste du at NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) er et landsdekkende bibliotek som produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker til alle som strever med å lese trykt tekst? Det er gratis å låne bøker fra NLB, og lydboksamlingen består av flere tusen titler, med bøker for voksne, barn og ungdom. NLB tilbyr også et variert utvalg tidsskrifter samt Aftenposten og Bergens Tidende i lydutgave. Lånerne kan laste ned eller strømme lydbøkene eller få dem tilsendt portofritt på CD i posten. Alle som har vansker med å lese trykt tekst, kan melde seg inn i NLB, og mer informasjon finner du på 11

12 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Helt konge på jobb Da Alexander Hoset hadde fullført sin bachelor i informasjonsteknologi, fikk alle klassekameratene jobb men ikke han. Veien til arbeidsmarkedet ble gjennom Telenor Open Mind et arbeidstreningsprogram som har gitt 23-åringen fra Lier verdifull praksis. Budskapet ble også formidlet til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen, som i mai besøkte programmet på Fornebu. Det gikk ikke så bra, den ene gangen kom jeg ikke engang opp trappen til kontoret, forteller han. Den unge mannen ga langt fra opp, for som han selv formulerer det: Da tenkte jeg stort, helt massivt jeg tenkte Telenor! Vi treffer ham på Fornebu i lokalene til Telenor Open Mind. Der holder Alexander og de andre deltakerne til, sammen med leder Tommy Hovelstad og direktør Ingrid Ihme. Telenor Open Mind er et program som gir mennesker med fysiske eller psykiske funksjonshindringer en mulighet til å komme ut i arbeid. De andre fikk jobb, bare ikke jeg, forteller Alexander Hoset fra Lier. I søknadene oppga han alltid at han har CP bortsett fra to ganger. Gjør oss unike Den 21. mai fikk han og de andre deltakerne besøk av Inga Marte Thorkildsen, som ønsket å høre om 12

13 Data er min greie, fortalte Alexander Hoset (23), som er fornøyd deltaker i Telenor Open Mind-prosjektet. Det formidlet han til statsråd Inga Marte Thorkildsen, som i mai tok turen til Fornebu for å ta prosjektet nærmere i øyesyn. erfaringene og resultatene fra arbeidslivsprogrammet, som har holdt på siden Der fortalte HR-direktør for Telenor Norge, Thor-Phillip Hauge, om at bedriften er stolt av prosjektet og at det er et gode for hele Telenor. Vi er veldig stolte av Open Mind og det gjør oss unike i verdenssammenheng. Vi er egentlig forbløffet over at vi fremdeles er alene på dette markedet, noe vi ofte formidler til andre bedrifter. For vi får tilgang til en kompetanse som andre ikke benytter seg av, og det gjør noe med oss å se gleden mange har av å få seg en jobb, sa blant annet Hauge. Ingrid Ihme har selv en muskelsykdom og startet som deltaker, men er i dag direktør for programmet. Hun utfordret statsråden på et par offentlige ordninger som kan gjøre programmets rammebetingelser bedre. Det ene er at praksisperiodene er korte. Dette skaper mye usikkerhet. Det andre er at inntektene må være høyere med arbeid med bistand enn ved sosialhjelp, noe den ikke er i dag. Statsråden lyttet, noterte og repliserte at hun ville ta dette videre med arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Inga Marte Thorkildsen på «skolebenken». Thor-Phillip Hauge, HR-direktør for Telenor Norge, forteller om hvordan Telenor Open Mind er et gode for hele bedriften. Men det er jo sånn at jeg kun har et pådriveransvar. Jeg vil likevel ta med meg disse tilbakemeldingene fra dere og formidle videre, svarte Thorkildsen. Tommy Rovelstad startet også som deltaker, men i likhet med Ihme steg han i gradene. Han er nå driftsleder for begge prosjektene. Som suksessfaktorer nevnte han at Open Mind inngår som en del av hele Telenor-bedriften. Ikke alle kan gå i dress og være utdannet ved BI, mangfold er viktig. Vi har også «Codes of conduct», som er etiske retningslinjer som alle ansatte skriver under på. Gjennom Open Mind anser vi mennesker som ressurser. Men det er viktig å si at de ikke starter her, fordi de har en skade, men fordi de har en kompetanse vi er ute etter. Vil videre Alexander fant selv ut at det var til Open Mind han skulle søke, siden han «følger med i bransjen». Muligheten til å delta her, skaffet jeg selv. Jeg har alltid vært en tekniker, og data er mitt felt. Det beste med å jobbe i Telenor mener han er mulighetene det byr på, og med hans utdanning kan han bidra til å forbedre og automatisere, noe han beskriver som morsomt og lærerikt. Nå går imidlertid tiden i Telenor mot slutten, i september er prosjektperioden slutt. Han ønsker seg videre og er full av pågangsmot. Dette er et steg videre. Her i Telenor er det ansettelsesstopp, så jeg må bevise for meg selv at jeg nå kan ordne opp på egen hånd. Jeg har et par ideer, så får vi se. Han anbefaler mer enn gjerne andre å søke om plass i Telenor Open Mind, men påpeker at det ikke passer for alle: Dette er noe du må ville selv. Dette er ikke et sted å bare være, du må virkelig ville jobbe. n Telenor Open Mind er et traineeprogram for fysisk funksjonshemmede. Det gir tre måneder med datatrening og kurs og inneholder 21 måneder med arbeidspraksis og trening. All informasjon finner du på karrieremuligheter 13

14 Tekst og foto: Eva Buschmann Kognisjonshjelpemidler for et mer selvstendig liv Danske Britt Drud Sørensen har CP og bruker kognisjonshjelpemidler. På CP Nordens møte i København, fortalte hun at slike hjelpemidler bidrar til at hun kan leve selvstendig og være aktiv. Det hadde også redusert behovet for støttepersonell. Danske Spastikerforeningen har flyttet inn i nye lokaler. Handicap organisationernes Hus i Taastrup ligger utenfor København og er et stort tilrettelagt moderne hus, preget av lys, luft og moderne arkitektur. Her er det tenkt på det meste, for eksempel at også blinde skal kunne vite om de befinner seg i andre etasje (to prikker). Mer informasjon finner du på 14

15 CP-foreningen i Norge deltar aktivt i CP Norden, som er et samarbeid mellom Danmark, Island, Norge og Sverige. CP Norden er et formalisert nettverkssamarbeid som har som formål å utveksle erfaringer og kunnskap om CP i Norden. Den 4. og 5. april var det nordisk seminar og workshop i Danmark, og fra CP-foreningen i Norge deltok Rolf Benjaminsen, Eva Buschmann, Einar Georg Johannessen og Randi Væhle samt psykologspesialist Helene Høye fra Sunnaas sykehus. Mer fornøyde i Norge Tema for møtet var kognisjon og hjelpemidler. Før konferansen ble det gjennomført spørreundersøkelser blant medlemmene i Norge og Sverige, og resultatene derfra ble presentert på møtet av Åsa Hedberg, RBU, Sverige. Svarene viste blant annet at de norske respondentene var mer fornøyd enn de svenske. Det norske systemet for hjelpemiddelformidling, som ble gjort rede for av Randi Væhle, er forankret i Lov om folketrygd. Det norske systemet skiller seg ut fra de andre landene ved at det er rettighetsfestet og organisert på samme måte uansett bosted og økonomi til den enkelte. Kommentar feltene i den norske undersøkelsen viser likevel at mange opplever vanskeligheter med å få god nok informasjon om hva som finnes av hjelpemidler. Styrkede ASK-rettigheter Behovet for bistand til å oppdatere kommunikasjonshjelpemidler for barn som trenger ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) er en annen utfordring som ble belyst i det nordiske møtet. Det trengs forståelse for at kommunikasjonshjelpemidlene må tas i bruk av personalet i barnehagen, på skolen og avlastningen. Et dansk foreldrepar fortalte på møtet om at de ut fra egne erfaringer har startet en organisasjon for brukere av kommunikasjonshjelpemidler og at de har planer om å etablere nettbasert og kvalitetssikret bistand til å utvikle kommunikasjonshjelpemidler. Alle må utredes Den danske nevropsykologen Aase Tromborg innledet om hvordan hun arbeider med å kartlegge kognitive funksjoner hos barn som har alvorlige funksjonsforstyrrelser. Hennes utgangspunkt er at alle barn med CP må utredes for å vite om de vil trenge noen form for tilpasning. Det er blant annet viktig for å se utviklingspotensialet, slik at foreldre og andre støttepersoner rundt barnet kan yte støtte på riktig måte. Hun viste gjennom praktiske eksempler hvordan testsituasjonen kan tilpasses det enkelte barn. En slik kart legging tar ca timer, inkludert forberedelser og analyse av testresultatene. n Britt Drude Sørensen, som selv har lett CP, fortalte om en lettere hverdag med bruk av kognisjonshjelpemidler. Helene Høye er psykologspesialist ved Sunnaas sykehus og deltok også på møtet i Danmark. Hun har sammen med ansatte og medlemmer i CP-foreningen utviklet materiell om temaet kognisjon og CP som kan hjelpe den enkelte. Hensikten er å gjøre det lettere å få gjennomslag for nødvendige tilpasninger og at den enkelte selv kan ha et eierforhold til slik informasjon. Materiellet er til gjengelig på (Kognisjonsmateriell). 15

16 CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til OBS! Bilder MÅ ha høy oppløsning. The Tree of Love There it is, the tree of love. She gives you romance, and the angel of your soul. Her majestic, curved body opens a new door to your life. Jeg oppfordret dere til å sende meg dikt, og jeg fikk mange fine, tusen takk! Her kommer ett av dem, flere kommer senere. She is black, in the shades of the dark. The sky is only lighted by stars of gold. I am sitting under the tree, and I feel special. Just for a moment, before I start to cry. My tears fell to the ground, as I cried my heart out. But the stars made my tears look like diamonds. Diamonds in the shades, of the dark winternight. It looked beautiful, just like the love in my heart. Dina H. Bjerkseth Jeg kunne hørt på rådgiveren som sa at jus er for krevende for meg. Det ville kanskje vært det «normale» å gjøre. Likevel angrer jeg ikke. Selv om vi har CP, må vi få lov til å realisere oss selv, skriver Stine Dybvig, jusstudent og ansvarlig for CPU-sidene i CP-bladet. 16

17 Å følge en drøm: hverdagen som jusstudent Tekst: Stine Dybvig Foto: Privat «Jus? Å, nei. Der er det altfor spisse albuer for deg», var tilbakemeldingen jeg fikk da jeg fortalte en rådgiver at jeg ville studere jus. Vedkommende hadde ikke tro på at en rullestolbruker med CP kunne klare seg i et så konkurransefylt miljø. Nesten tre år senere er jeg glad for å kunne si at han tok feil. Når jeg ruller i gangene på juridisk fakultet, hender det at jeg føler meg utilpass. Her finner man jenter i drakter, med høye hæler og sminken i orden. De ser ut som advokater før de i det hele tatt har avlagt sin første eksamen. Og så finner man meg. Nærmest skjult bak den store veska jeg har på fanget, som inneholder Norges Lover og et lite lass med juridisk litteratur. Jeg får noen merkelige blikk når jeg braser over dørstokker, moser meg inn i overfylte heiser eller forsøker å komme meg opp 200 år gamle trapper. Man kan godt si at jeg ikke passer inn. Da får jeg lyst til å spørre: Hvem er det som passer inn? ANGRER IKKE Jeg kunne hørt på rådgiveren som sa at jus er for krevende for meg. Det ville kanskje vært det «normale» å gjøre. Likevel angrer jeg ikke. Selv om vi har CP, må vi få lov til å realisere oss selv i den grad det er mulig. På grunn av problemene mine skjønner jeg at jeg ikke burde bli lege, jeg har heller ikke noe stort behov for å bli snekker eller elektriker. Til tross for dette, må det være lov å være ambisiøs. Jeg skal ikke stikke under stol at det er høy konkurranse på jusen. Det er om å gjøre og være best, og «alle» får A. Dette var noe vi ble fortalt fra dag én, og det var mer enn tilstrekkelig til å skremme vannet av en uerfaren student. Nå som jeg er mer med i «gamet», vet jeg selvfølgelig at dette ikke stemmer. På jusen får studentene også dårlige karakterer. Kun de aller beste får A. Studentene er imidlertid veldig arbeidsomme, og betegnelsen «streber» kan passe mange av oss. STUDIETEKNIKK Da jeg gikk førsteåret, var det fokus på hvor mange sider og hvor mange timer man hadde lest. Mange leste svært fort, og husket godt. Her falt jeg rett og slett litt igjennom. Studieteknikk ble derfor veldig viktig. Jeg lagde fargekoder som gjorde det enklere for meg å huske, og arbeidsplaner for kortere og lengre perioder. På den måten ble det lettere å få oversikt over pensum. For meg holdt det ikke å lese noe en eller to ganger. Jeg måtte helst lese pensum enda flere ganger, og tiden strakk selvfølgelig ikke til. Skippertak fungerer dårlig når pensum er på flere tusen sider. Derfor ble det veldig viktig å jobbe jevnt og gjerne bruke mye av helgene til å lese pensum. Samtidig har jeg hele tiden hatt fokus på trening, være med venner og å slappe av innimellom. Jeg er klar over at jeg bruker veldig mye mer krefter enn medstudentene mine. Bare det å bære veska med bøker, som veier fra fem ti kg, gjør meg sliten. Vi bruker flere ulike forelesningslokaler, og jeg må trille mye rundt. Derfor er det ekstra viktig at jeg kobler av når jeg har mulighet. Hvis man befinner seg på juridisk fakultet i eksamensperioden, møter man studenter som er svært oppjagede og stressa. Kommer man noen få minutter over åtte, er alle leseplassene tatt. Bare synet av dette er nok til å få eksamensnervene i sving. Derfor barrikaderer jeg meg hjemme, sprer bøkene mine utover et større område og er ikke tilsnakkelig den siste perioden før eksamen. Nervevrak? Oh yes. Nervene har heldigvis roet seg noe, men de kommer alltid snikende. Før jul fikk jeg et ublidt møte med dem på selve eksamensdagen. Frokosten kom temmelig raskt opp igjen. Samtidig tenker jeg at litt nerver er bra. Alle er nervøse, og man skal helst være litt nervøs for å prestere best mulig. Selv om det er dager jeg tenker: «hjelp, hvorfor valgte jeg dette?», har jeg svaret klart. MULIGHET TIL Å HJELPE Jus føles riktig. Selv om jeg er omgitt av folk som tilsynelatende er mer perfekte enn meg, skarpere enn meg og mer verdensvante, skal jeg ikke gjemme meg. At jeg er rullestolbruker og har CP, burde ikke utelukke meg fra den arenaen jeg ønsker å være på. Jusstudiet gir meg mulighet til å hjelpe folk som ikke kjenner rettighetene sine, som trenger en på deres parti. Det føles meningsfylt for meg. Da får det så være at jeg ikke er helt A4, at jeg ikke ser ut som en Barbie og at det man hører når jeg kommer, ikke er klakkende hæler, men hvinende dekk. n 17

18 Tekst: Tone Aguilar Foto: Marco Aguilar Muligheter og uvisshet blant CP-barn i Mexico Kirurgiske inngrep gir noen barn med CP mulighet til å ta sine første skritt i Mexico. Andre lever i uvisshet om at de har diagnosen og om hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Edgar Uriel har unilateral spastisitet og høyresiden er svakere. Snart skal han starte med botox-behandling. Fakta Tone Aguilar er en norsk frilansjournalist med bakgrunn fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og med Master i kommunikasjon fra University of Western Sydney. De siste åtte årene har hun bodd og arbeidet i Mexico hvorfra hun hovedsakelig skriver for norske fagblader om ulike forhold ved det meksikanske samfunnet. Mexico er et forskjellenes land hvilket også reflekteres i sitasjonen for barn med CP og familiene deres. Mens det offentlige helsevesenet generelt har begrenset kapasitet til å følge opp det store antallet CPbarn i landet, vokser det fram private initiativer som gir håp og hjelp både i og utenfor landets grenser. Seks år gamle Edgar Uriel fikk diagnosen cerebral parese for bare to uker siden. Det var ingen som kunne si oss hva gutten vår hadde, inntil vi gjennom en privat stiftelse kom i kontakt med lege, Bernal Álvarez, forteller moren, Zuri Sanchez. Bernal er ortoped og barnelege og en av to spesialister på CP i den sørmeksikanske byen Oaxaca, hvor Edgar Uriel ble født. Det finnes mange barn med CP i Mexico, sier han. Og dessverre er det mange som i likhet med Edgar ikke får diagnosen før det har gått noen år. Generelt i landet antar en at det finnes mer enn en halv million personer med cerebral parese og at det hvert år blir født over barn med diagnosen. Barna og familiene deres er som regel overlatt til seg selv, da 18

19 Dassaev Alejandro Villegas Lezama før han ble operert (privat foto). det offentlige helsevesenet har liten eller ingen oppfølging. Tilbudene som finnes er hovedsakelig private tiltak, og en stiftelse som har forandret livet til mange CP-barn og familiene deres er Det meksikanske senteret for spesialkirurgi, CCEM. Et tilfeldig møte CCEM som ble grunnlagt i 2002, tilbyr spesialkirurgi ved blant annet brannskader, åpen gane, deformasjoner og cerebral parese. Fokuset deres er spesielt fattige barn som faller utenfor det offentlige helsevesenet. Dassaev Alejandro Villegas Lezama var ni år gammel da kan kom i kontakt med senteret. Han ble født med spastisk cerebral parese. Jeg traff en kvinne på metroen som fortalte meg om CCEM, forteller moren hans, Alma Delia Lezama. Et tilfeldig sammentreff som ble starten på et nytt liv for Dassaev og familien hans. Grunnleggeren av senteret, legen Salvador Mercado, hadde utviklet en teknikk ved mikrokirurgiske inngrep til forlengelse av muskler og sener. Dassaev var blant de første pasientene legen anvendte teknikken på. Vi hadde mye tvil og var redde, forteller foreldrene. Dassaev hadde spastisitet, spesielt i hofter, knær og hæler, føttene pekte innover og han kunne ikke gå. Foreldrene hadde besøkt mange leger og lette etter muligheter til å hjelpe sønnen. Vi ønsket å gjøre noe for at han skulle få mer bevegelighet, sier Alma Delia, men fikk beskjed om at det eneste han kunne gjøre var å fortsette med fysioterapi, da en even tuell operasjon kunne bidra til at kneleddet kom til å bli helt stivt. Dessuten visste vi at en operasjon var et aggressivt inngrep som det ville ta tid å komme seg etter samt at effektiviteten kunne være liten. De ble imidlertid overbevist av den nye teknikken som består av små snitt i muskler og sener og som kun etterlater arr på én til to centimeter. Pasientene reiser fra sykehuset samme dag, forteller pressetalskvinne ved det kirurgiske spesialsenteret, Ana Gabriela Ampudia. Det kan gjøres flere enn ti korreksjoner samtidig og det gis kun lokalbedøvelse. Magisk øyeblikk Dassaev ble operert 3. november 2005, da det det ble gjort ni forlengelser. Tre uker senere kom han til 19

20 kontroll. Da legen spurte hvorfor de bar han, ble han satt ned på gulvet. Det var et magisk øyeblikk, sier Alma Delia. Først var jeg redd han skulle falle, men han stod på egne bein, og da han rettet seg opp, var han blitt ti centimeter høyere. Deretter tok han sine første skritt. Dassaev selv kunne ikke tro det. Jeg tenkte wow, forteller han. Han manglet riktignok muskler i beina, og i tilegg til opptreningsøvelser anbefalte legen svømmetrening. I dag kan han løpe og spille fotball, forteller moren. Og han er blitt aktiv svømmer med en rekke medaljer å vise til. Hver gang Dassaev vinner en medalje i svømmebassenget, takker jeg meg lykkelig over at vi sa ja til operasjon, sier faren Jorge Gutierrez. Styrken han i dag har i hofte, knær og føtter hjelper ham til å nå nye mål i bassenget og i livet ellers. Dassaev fremhever tilliten han fikk etter å ha blitt operert som det aller viktigste. I dag har jeg tro på meg selv, og jeg er en selvstendig person, sier han. 17-åringen går for tiden på videregående skole, og planene videre er å studere informatikk og å fortsette med svømming på toppnivå. 100 liv, 100 historier Ved det kirurgiske spesialsenteret fortsetter de arbeidet med å oppnå flere historier som Dassaevs. Etter at Salvador Mercado utviklet metoden for minimale kirurgiske inngrep til korreksjoner av spastisitet ved cerebral parese, er mer enn 350 barn blitt operert her. Mange av disse er blitt operert gratis etter at senteret i 2010 satte i gang kampanjen, 100 liv, 100 historier. Vi oppfordrer foreldre som har barn med cerebral parese til å skrive til oss og å sende bilder, sier pressetalskvinne Ana Gabriela. Ut fra historiene, bildene og informasjonen foreldrene gir, velger legene ut de barna som inngrepene er egnet for, og disse får tilbud om gratis operasjon. Inngrepene er for pasienter med spastisitet, presiserer Ana Gabriela, og resultatene er best for dem som kan stå på egen hånd, som ikke har forandringer i beinstruktur og som er i seks- til åtteårsalderen. Alder er riktignok ingen hindring, da alt fra toåringer til dem som er eldre enn 18 år kan være kandidater. Ved senteret jobber flere av de fremste spesialistene på området i Mexico og de tilbyr arbeidet sitt gratis i tillegg til at kirurgisk utstyr doneres. Dette gjør at CCEM kan utføre gratisoperasjoner. Metoden i seg selv, hvor pasientene er ute etter noen timer, reduserer også kostnadene, sier presse talskvinnen. En operasjon hos oss koster derfor kun en tidel av hva de gjør ved andre private klinikker i landet. Et inngrep hvor muskler og sener forlenges, koster pesos hvilket tilsvarer rundt norske kroner. Vi tar også imot pasienter fra andre land, poengterer Ana Gabriela. Familiens uunnværlige rolle Arbeidet som det spesialkirurgiske senteret gjør i Mexico for barn med CP, er viktig. Operasjonene de tilbyr er riktig nok ikke egnet for alle eller vil få alle med CP til å gå, presiserer pressetalskvinnen. Det er dessuten umulig for en privat institusjon å nå ut til alle barn med CP i Mexico og som ikke får oppfølging innen det offentlige helsevesenet. Åtte år etter at han ble operert for spastisitet, har Dassaev vunnet en rekke medaljer i svømming. Her sammen med foreldrene Alma Delia Lezama og Jorge Gutierrez (privat foto). 20

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET NOVEMBER 2012 Hei alle sammen November er allerede over, og vi går inn i den siste måneden i året. Vi har blant annet hatt vårt første møte med denne vinterens snø, vi har

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Tid: Fredag den 21. september 2012 Sted: Haug gård, Haugsveien 29, Ålesund Til stede: Einar Georg Johannesen, Sigrun Bjerke Fosse, David Heyerdahl Meldt forfall:

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer