Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal"

Anne Ødegård
8 år siden
Visninger:

2 Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal

3 Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen

4 Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn i mørket. Lyttet til tikkene fra klokka for å slippe unna de sinte stemmene fra stua. Men ordene smøg som giftige slanger inn under dyna. Hva skal vi gjøre med henne? ropte mamma. Hun kan ikke bo her! skrek pappa. Nora ville stenge alt ute. Hun gned fingrene mot Knipe for å få de siste fire ukene, tre dagene og en halv natt til å forsvinne. Men det virket ikke denne gangen. Hun kjente ingen varm stråling gjennom armen. Tankene fant ingen trampoline. Tiden spant et spindelvev av sekunder, minutter og timer, og fanget det forferdelige. Det som alltid ville være der. Dyna kunne ikke stenge noe ute. Ingenting ble borte. Ingenting ble bedre. Jeg kommer meg aldri løs, tenkte Nora og strøk fingrene mot gullkorset på den magiske lommekniven til hun greide å tenke seg opp i den store eika på Plassen der Besten og Besta bodde. Husker første gangen hun klatret opp i treet. Besta hadde holdt henne fast så hun ikke skulle falle ned. Nora kjenner ordene til Besta

Hun gned fingrene mot Knipe for å få de siste fire ukene, tre dagene og en halv natt til å forsvinne. Men det virket ikke denne gangen. Hun kjente ingen varm stråling gjennom armen.

5 stryke over kinnet: Vi må aldri slutte å klatre i trær, Nora. Når vinden blafrer med bladene, seiler tankene av sted. Noen kan vi forstå, andre er vanskelige å nå. Men de er der jo likevel. Eika er det aller beste tenkestedet for meg. Her kan tankene hoppe og sprette, danse og gro. Som på en trampoline? hadde Nora spurt og sett for seg hvordan tanker hoppet og spratt og slo salto. Greina svaiet som en gyngestol mens Besta smattet og smakte på det nye ordet. For det er det ordletere gjør. Som på en trampoline. Fantastisk! En hest får vinger når den treffer trampolinen. Ei høne kan legge eventyregg. En traktor kan snakke og en gammal bil kan hoste og harke. Alt er mulig når tankene flyr ut på eventyr. Jeg tror jammen du er en ordleter også! Trampolinetanker er et nytt ord. Da hørte Nora de giftige ordene hvese fra stua igjen, og de gode minnene forsvant. Foreldrene skrek til hverandre nå. Vi kan ikke si det til henne. Ikke nå. Hva skal vi gjøre, da? Det hjalp ikke med eget rom. Det hjalp ikke med mørket under dyna. Jeg skulle ønske de døde! Hjerteslagene hamret som hover av hester i full galopp. Nora ble livredd av tanken som glefset fra mørket. Hva skal jeg gjøre? hvisket hun. Hun løftet på dyna og foldet ut knivblad, saks og skrutrekkere på Knipe. Nå så den ut som en edderkopp med kors på ryggen. Pass godt på denne, Nora, hadde Besten sagt da hun

Greina svaiet som en gyngestol mens Besta smattet og smakte på det nye ordet. For det er det ordletere gjør. Som på en trampoline. Fantastisk! En hest får vinger når den treffer trampolinen.

6 fikk kniven. Ord er fantastiske, og tankeflukt er vel og bra. Men det virkelig magiske er mekanikk, Nora. Rett verktøy kan få deg ut av mang en knipe. Den må ha et navn! hadde Nora ropt, glad. Besten smilte. Hva synes du den skal hete da? Knipe, så klart! Hun gned korset på knivryggen til hun kunne høre Bestens stemme tydelig. Ingenting er umulig for den som finner det perfekte stedet, Norami. Ordene rumlet i hodet da Nora veltet vekk dyna og satte seg opp i senga. Vi vet hvor det perfekte stedet for en Sort Enke er, hvisket hun.

Knipe, så klart! Hun gned korset på knivryggen til hun kunne høre Bestens stemme tydelig.

7 Det perfekte stedet Det var Den Sorte Enka de skulle finne da det forferdelige skjedde. Besten visste hvor den var. Nora har lest om den giftige edderkoppen mange ganger. Selv om boka var i verkstedet på Plassen, kunne hun ordene utenat. Unge hunner bruker store deler av tiden sin på å lete etter perfekte omgivelser. Så snart den har funnet et optimalt sted, tilbringer den ofte hele sitt voksne liv der uten å flytte videre. Nora strakte hånda mot lysbryteren, blunket vekk tårer

Unge hunner bruker store deler av tiden sin på å lete etter perfekte omgivelser.

8 og stirret på bildet som sto på skrivepulten. Der satt Besta i den svale skyggen under den store eika. Besten sto foran døra til stallen og klappet Mustangen. Hun kjente Knipe i hånda og husket hva han en gang hadde sagt. Ingenting er enkelt når hodet har full tank, Norami. Hun lukket øynene for å kjenne hånda hans på skuldra. Ville at lukta av Besten skulle legge seg som et svalende teppe rundt henne. Men det virket ikke. Knipe var kald. Tankene for tunge. Aldri mer er for alltid, hadde Besta sagt en gang. Nå kjente Nora at det var sant. Jeg kan ikke gå inn i verkstedet for å skru fra hverandre det forferdelige, tenkte hun. Jeg kan ikke sette sammen sekunder og minutter på nytt slik at jeg ikke må løpe tilbake for å hente edderkoppboka. Nora slapp Knipe og ble liggende og stirre på sekken ved skrivepulten. Lyset fra lampa fikk mørket og de ekle tankene til å vike, men hun visste at alt skjulte seg i krokene, blant støvet under senga, inne i klesskapet. I sprekken i murveggen. Som en vev rundt hjertet hennes. Ingenting er umulig, pleide Besten å si når han mekket motor og skrudde på de gamle bilvrakene sine. Men ingenting er umulig er bare tre ord som ikke kan ta tiden tilbake. Det forferdelige vil aldri forsvinne. Nora trakk til seg skolesekken og fant den nye kladdeboka. Rev ut første side, krøllet den sammen og slengte den på golvet. Det knitret da papiret forsøkte å strekke seg ut igjen.

Ville at lukta av Besten skulle legge seg som et svalende teppe rundt henne. Men det virket ikke. Knipe var kald. Tankene for tunge. Aldri mer er for alltid, hadde Besta sagt en gang.

9 Hun skrev tallene 365, 24 og for det er så mange døgn i et år. 24 for det er så mange timer i et døgn. 60 for det er så mange minutter i en time. Og i hvert minutt bor det 60 sekunder. Og aldri mer bor i hvert sekund. Blyantspissen hang over det hvite papiret. Som om den ventet på neste strek, neste ord, neste tanke. Da buldret mammas stemme som stormkast fra stua. Vi må gjøre noe! Nora stirret mot den stengte døra. Vi må vente til ferien. Kanskje alt ordner seg, svarte pappa. Du skjønner ingenting! hylte mamma. Så ble det stille. Men Nora visste at ordene ville komme igjen. Skarpere og hardere. Dette er ikke et perfekt sted for meg, hvisket Nora. Hun slapp blyant og kladdebok, plukket opp Knipe, slengte dyna på golvet og gikk bort til vinduet. Stirret ut i natta mens fingrene trakk ut den lille saksa på lommekniven. Tenk om den kunne klippe i stykker tankene. Få det farlige til å forsvinne. Nora husker en gang hun fulgte med da Besten opererte en tett forgasser. Denne forgasseren harker, og en dag vil den ikke mer. Men det meste kan skrus fra hverandre, fikses og settes sammen igjen, sa Besten. Når noe er vanskelig, må du bruke det verktøyet du har. Nora snudde seg for å svare. Men jeg Men det var ingen der. Bare den stengte døra inn til

Nora stirret mot den stengte døra. Vi må vente til ferien. Kanskje alt ordner seg, svarte pappa. Du skjønner ingenting! hylte mamma. Så ble det stille. Men Nora visste at ordene ville komme igjen.

10 stua. Selvsagt var han ikke der. Men du er her likevel, hvisket Nora og knuget Knipe i hånda til hun kunne kjenne hjerteslagene sine. Med én gang tanken fløy av sted, visste Nora at hun ikke hadde noe valg. Hun måtte gjøre det de aldri fikk gjort sammen. Klokka var to. Natta var på hennes side nå. Jeg skal finne Den Sorte Enka.

Like dokumenter

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot