OM SANTALMISJONENS ELDSTE HISTORIE

Transkript

1 OM SANTALMISJONENS ELDSTE HISTORIE nv OLAV HODNE En Miss-ionspioner. H. P. Bl1lrresens liv med srerligt henblik pa hans missionsvir,ksomhed. Av Knud Gjesing. Kh\kehistoriske Studier II rrekke nr. 14. G.E.C. Gads Forlag, Kobenhavn sider. D.Kr. 29,30 (heftet). FormAlet med denne undersokclse er ifolge forfatteren selv - jir. inn ledningen - A gi en utforlig dojmmentcl't fremstilling av den dansl~e misjonrer H. P. Borresens liv «med srerligt henblilt pa hans missionsvirksomhed», dvs. hans virksomhel for misjonen bade ute og i hjemlandene. Undersokelsen - en avhandling for den teologiske doktorgrad hviler pa et omfattende kildemateriale, som er benyttet med stor dyktighet. Ikke desto mindre kan del gjores innvendinger savel mot }tildematerialet og den bruk sam er gjort av dette, sam mot bokens innhold sett i relasjon til det tema den behandler. For A ta det siste forst. Det turde vrere et rimelig krav til en avhandling at innholdet sa langt sam mulig dekker og belyser det tema forfatrteren hal' valgt. Dr. Gjesing hal' imidlertid Jkke kommet heldig tra dette. Ut fra det sikte han hal' anlagt, far Skrefsrud og andre bipersoner en alt for bred behandling. Det er mere Santalmisjonens historic tram til 1900, enn Borresens liv og virksomhet i strengeste forstand som her bltr rullet opp for leserne, Og under utviklingen av denne historic vises del' en sterk forkjrerlighet for it trekke fram personlige konflikter sam de yngrc misjonrerer kom i til Barresen og Skrefsrud. Gjesing bruker f. eks. 8 sider pa. personer som C. B. Sofeldt og J, Sundberg, cmisjonreren som kun val' i Santalistan noen fa maneder, og som ikke hal' betydd noe som heist for misjonen (jfr. s. 187 ff). Noe av det samme kan sies om hans behandling av misjonrerene M, C. Jensen og J, Pahle. Det er for det rmeste deres konfhkter med Barresen og Skrefsrud sam fremstllles i kronologisk orden og pa 'bred basis, I disse konful<ter horer vi like mye am Skrefsruds forhold til disse som Barresens, og SI(refisrud blir da ogsa. gjort til csyndebukken. i de aller fleste WIeBe. Forholdet er jo at Barresen og Skrefsrud val' cett hjerte og en sjeb og sto sammen Qg delte syn i faktisk alt som angikk misjonens ve 47

2 og vel gjennom aile AI'. Ut fra sitt hovedtema ville foi;fatteren absolutt ha vunnet ved en kortere fremstilling av disse personlige konfli1{ter og moo en mere dyptgaende analyse av Bor'l'e8ens forhold og stilling i det enkelte tilfehe. Dette hadde ogs! vrert i samsvar med den oppgave forfatteren hal' stillet seg (jfr. avhandlingens tittel). I inniedningen redegjar forfatteren for sine kilder, trykte og utrykte. Hovedkildene hal' vrert misjonens Arsberetninger og brev fra B0rresen og hans medarbeidere. En detaljel't blbliografi finnes i slutten av baken. PA side 13 nevner Gjesing H. B. Birkelands B0rresen-biografi fra 1902, men tar fei! av tittelen. Boken utkom under tittelen «En menneskeven~. Det rna vrere 2. utgave fra 1917 som Gjes"ing henviser til. I bibliografien bak i 'avhandlingen virker det noe underlig A lese under Baptist Missionary Society: «Udskrift af Protokol over m0der holdt af komiteen for BMS '18' Arkivet indeholder ads1<:illige breve og aktstykker am Santalmission'en, som foluatteren i'kke hal' haft 1ejlig'hed til at benyttejo (5. 374). The Baptist Missionary Society (BMS) hadde en Eastern Sub Committee som forberedte abe India-saker for hovedkomiteen. Denne komites forhandlingsprotokoll hal' forfatteren ikke sett, hellei' ikke Second Memorandum Ol~ the SantlUll llfission, skrevet av misjonreren C. B. Lewis (kun den f0rste utredning am fol'holdet mellom Baptistmisjonen og Skrefsrud og Barresens misjon, som ble tl'ykt i The Missionary Herald i,september/oktober 1877), ikke brevkol'respondansen til dr. Undel'hill, BMS' sekretrer, eller brever fra India...misjonrerene Wenger, Lewis, etc. Aviser og tidsskrifter som Friend of India, The Odentul Buptist, The BCL1Jtist Mugazine, I1lCliun Evangelical Review og The Ch1 isticm SlJectut01' hal' ifol'fatteren ikke konsultert i det hele tatt. Disse blad inneholder en rekke opplysninger om Santalmisjonens tidligste historie, -og de er aile! finne i London. Det er!klart at mangelen av disse viktige 1cilder innskrenker iforfalterens muligheter for A gi en noyaktig historisk fremstillig av misjonens eldste historie, og da fremfor all Borresens og Skrefsl'uds forhold til BMS. Men skjant forfatteren kjenner til at del' ligger mye matel'iale i London til belysning av dette fol'hold, sa. hal' han (uten A. konsllitere dette materiale) gilt en bred og ulf0rlig behandling av delte sam han kaller for «et av de mest tndviklede problemer i santalmissionens historic» (s. 78). Sal{en er at Skrefsrud og BOITesen i slutten av 1'866 korn i forbindelse med E. C. Johnsen, misjonrer i BMS. Landet hvor Ebenezer misjonsstasjon ble bygget, ble tali i Skrefsruds l1avn {or Baptislmisjonen. I 1877 forandl'et Skrefsrud eiendomsdokumentet til :1 lyde pa sitt og B0rresens navn gjennem en lransaksjon som Gjesing betegner sam c:jurldisk tvivlsom og moralsk forkastellgjo (s. 78). Omtrent pa samme,tid (under Borresens opphold 1 London),korn det til fullstendig brudd med BMS. Hele Barresens forhold til BMS blir behandlet med stor 48

3 forstlieise, mens derimot Skrefsrud blirstliende som den del' hal' handlet umrlig og moralsk forkastelig. Baptistmisjonen fill' ogsli en meget pen omtale. Jeg hal' trukket noe av det mlsvlsende og historiske ukorrekte i Gjesings behandling av dette forholdet fram i noen kronikker i Dagen og VAflt Land i JUDi og jub maned i Ar, og skal derfor -iikke ga melmere,inn pa. delte i denne sanunenheng, men henviser tillkronikkene. Her skal jeg bare papeke noen fa detaijer. I fotnote 8 pa 'side 80 daterer Gjesing et brev Johnson skl'ev til C. B. Lewis til desember,1867 med henvisning til The Missionary He-mId. Sammenhengen her viser at brevet val' skrevet et AI' senere. PA side 88, fotnote 2, 'hentydes til konferenseprotokollen for the Managing Committee (Bestyl'elseskomite for misjonen ). Gjesing nevner at denne proto'koll ikke finnes mere. Det viser seg at det ble utsendt trykte Mint/,tes ira de Arlige misjonskonferansel' pa. Ebenezer. Komitemedlemmene fikk disse Minutes tilsendt, og nar Skrefsrud i sltt forsvarsskrift mot baptistene (The Indian Hom,e Mission to the Santha18~ 1877) gang pa gang henviser til disse, sa hadde baptistene selv full anledning til A kontrol1ere at det forholdt seg sorn Skl'efsrud skrev. C. B. Lewis hal' da ogsa utvilsomt konsultert disse Minutes da han skrev sitt Second MemoTCtndtnn. (etter at Skrefsruds forsvarsskrifit val' kommet), og det er vel en av grunnene til at dette skriftet er holdt i en mere moderat tone enn det som bie try'kt i The Missionary Her(tld. En av disse trykte ljfintttes er oppbevart i BMS arkiv i London. PA -side 96 omtales den svenske misjonrer Edw. COrnelius. I en fotnote samme side fortelles det at hans opprinnehge navn val' 'I'hyrelius. Det riktige er Thynelius. Hans fornavn val' Olul Edv(~rd og ikke Edward. PA side 111 fill' vi 'hore at misjon::eren B. Simmonds forlot misjonen i 1873, mens det forst val' et Ar senere dette skjedde. Side 109 nevnes det at Borresen ikke kunne 'innse nytten av A sende sine innsamlede midler til kassereren Robert Carr i Allahabad. Dette hadde Borresen aldri gjort, og det rna bero pa. en misforstaeise av det riktige forhold. Side '112 berettes del at Borresen under Skrefisruds og fru Borresens Europa-opphold i kun hadde den uerfarne Hagert sam fast medhjelper. Som nevnt forlot B. Simmonds forst misjonen i 1874, og f01'0vrig hadde Borresen en utmerket hjelp i den dylktige skotten Muston som bodde pil Ebenezer under hele Skrefsruds fravrer. Han forte misjonens regnskaper og Borresens engelske korrespondanse (samt hans forretnings'korrespondanse i India). Ut fra sammenhengen pil side 112 far en det inntrykk at Borresen innforte manedsmolet allerede i mldten av 1870-Arene. PA side 24!1 fortelles det at dette val' noe nytt som innforles ilrene. Det forste er det korrekte. Side 160 nevner Gjesing at Daily Review i oktaber 1876 inneholdt en artikkel med opp fordring om A stotte Indisk Hjemmemisjon Iblant santalene (det off:si- 4 - Norsk Tidsskrift for Misjon. - I. 49

4 eue navn pi misjonen fram liil 1910). I artikkelen bl'e det hevdet at misjonen ikke hadde fast 'statte!fra noe aelskap. Gjesing synes A anta at det er dr. A. Graham som hal' skrevet arti'kkelen (s. 160). Den 20. oktober 1876 protesterte en annen innsender mot denne uttalelse og 'hevdet at Barresen og Skrefsrud val' misjonrerer i BMS. Hadde Gjesing gitt til Daily Review (noe sammenhengen viser at han ik'ke!kan ha gjol't, skj0nt han farer bladet 0PP som kilde i sin bibliografi), ville han kunnet konstatere at dr. Grahams artikkel (undertegnet A. G.) sto 'i bladet den 20. ok-tober. Protesten, undertegnet av J. T. H., star a. lese i Daily Review den 23. oktober. Barresen selv svarte den 24., og J. T. H. igjen den 25. oktaber. Del' er ogsa. en annen alvorhg innvending A komme med n.r det gjelder forfatterens behandling av kiider. Under avsnittet: Begyndende mission blandt santalerne (s. 74 f), henvises del' til American Free Will Baptist Missions Arsberetninger, isrer og Disse A.rsberetninger er dkke A. finne i noe skandinavi'sk Ibibliotek, og,forfatteren hal' sine opplysninger fra en avhandling som avd0de misjonrer A. Malme skrev og fik'k sin M.A. degree pa i.ajmeri'ka: The P.i01leer E1'a of the Santal Mission of the Northern Oh11.rches, , 3 vols., St. Paul, Minnesota, Avhandlingen foreligger ikke '1 trykk, men n.r forfatteren hal' benyttet den i denne forbindelse (og ogs. i annen forbindelse), val' det naturlig at den ble oppf0rt under utrykte kilder. Gjesing 'behandler ogs! Barresens og Skrefsruds forhold til og brudd med Gossnermisjonen (GM) (s. 60ff). Resultatet han kommer fram til, hal' han slatt fast i f0lgende tese pa side 351: «B0rresens og Skrefsruds brud med Gossnellmissionen val' ikke vresentlig nationalt motiveret, men skyldtes missionrer F. Batsch's.frygt for uheldige folger af fortsat nrel't samliv mellem de to familier og disses vregring ved at lade sig adskille.» Gjesing legger her 'stor 'Ve'kt pa en uttalelse i W. Holstens bok om Johannes Gossner (Gottingen, 1949). Holsten skriver at i den kol' respondanse sam gikik farut for Barresens og Skrefsruds ibrudd med GM «werden ausschliesslich personliche Dinge, unklare EhverhaJtnisse, zur Sprache gebracht.» Med dette skulle da Batsch hentyde til det nrere vennskap sam val' oppstatt mellorn Skrefsrud og fru B0rresen. Undertegnende hal' selv tatt opp disse sparsma.i i en bok om Skrefsrud 'som snart vii foreligge, og skal derior ikke ga i detaljer i denne forbindelse, men bare pa.peke at Gjesing overser kildematel'iale som rna kornme i betraktning, om en skal felle en objektiv dom i denne sak. Han nevner ikke hva Udligel'e forfattere av Go'Ssnermisjonens historie hal' skl'evet i denne forbindelse. Det viser seg ogs! at GM's sekretrer pa den tiden, dr. Prooknow, ga det beste vitnesbyrd om B01' resen og Skrefsrud til dr. Kalkar, forrnannen for Det danske Missionsselskab, og det nettopp pa den Uden br'uddet fant sted. Og Procknow 50

5 kjente jo selvsagt til aue skriverier til Batsch. Gjesing kjenner ogsa. til dette, men han hal' plasert det i en fotnote under et annet avsnitt (s. 69). Men dette er jo noe sam burde kommet Skrefsrud og Borresen til gode under behandlingen av deres brudd moo GM. Gjesing mangler ogsa. en viktlg 'kilde sam Die Kleine Biene~ sam innehol'der materiale av betydning i denne sammenheng. Tar en aile relevante kilder med i overveielsene, bur det umuug A. 'bli sta.ende ved det resultat Gjesing er kommet frem til. J'eg lkan heller ikke vrere enig med forfatteren i den store betydni-ng han tillegger Skrefsruds og B"rresens korte tjpphold i GM na.r det gjelder deres senere anisjonsarbeid. Han nevner bl. a. at den kallsbevissthet som allud preget dem, hadde falt nrering gjennom de kretser de vandl'et i i Berlin. NA.l' det gjelder Skrefsrud, val' det hans sterke 'kallsbevissthet som drev harn til Berlin. Den fol'lot ham aldrl Den val' det brerende i 'hans mlsjonmrgjerning. Og det val' utvilsomt og,sa mer Skrefsrud enn GM aom ble det avgjen'ende for B0rresena kall til A reise til miajonamarken. NAr det gjelder fru Berresen, hadde jo h'tm glut med misjonrer:kall gjennom mange A.r, 'liten at hennes lange forbindelse med GM hadde fort henne til noen bestemmelse. Vldere nevnea det at hele strukturen i GM's arbelde,i Chota Nagpur kom til A. ga. Igjen i det arbeide Bel'resen og Skrefsrud fikk igang blant santalene. Vel et A.l's tid etter bruddet med GM, kom Berresen og Skrefsrud i forbindelse med Johnson og BMS. Gjesing beretter om hvol'dan dlsse to ble asaiatentmlsjonrerer has Johnaon. BMS 'hadde et stort misjonsarbeide igang i India. Hvordan det 'kan hevdes at 4:he'le strnkturen» i GM's Chota Nagpur misjon kom til A gi igjen forst i Baptlstmisjonens santalarbeide, og senere i Indisk hjemmemisjons arbeide (Indian Home Misson to the Santhals), er nae av en gate. Skrefsrud hadde 'sine egne ideer om hvordan en menighet, en kirke skulle bygges opp. Han 0nsket en kirke 1 en sa. santalsk nasjanal form som mulig. Derfor val' det f. eks. en naturlig sa'k for ham at de skulle arbeide blant lsantalene pit santali. GM 'brukte hindi eller bengali, og fa av deres misjonrerer lrerte et stammesprallc Skrefsl'ud og Bel'resen 0nsket ikke 10nnede prester og evangelistel', og tok ogsa her avstand fra GM's prinsipp (a. 66). Forholdene forte dem senel'e til A gi disse ar beidere en liten lonn, men de gjorde i aile fall alvorlige forsek pa. A. gao nye veger. De innforte ikke barneda.p, og brukte neddykking nar de depte voksne. Nil' det ellers gjaldt viktige bestemmelser innen misjonen gjennom de ferate Ar (fram til 1874), sa. ble disse tau pi den Arlige konferanse pa. Ebenezer i samsvar med the Managing Committees beslutninger. (Gjesing nevnel' 1 en parantes hovedklrke, kostskoler for drenge og pigel', lrerer- og lrererindesikoier, trykkeri ffi. m. Gutteskolen ble opprettet av E. C. Johnson, som ogsa val' dens forate leder, pikeskolen ble 51

6 til pa initiativ av fru C. B. Lewis (baptist), trykkeriet ble gilt av skotske misjonsvenner i 1879 etc.) g'kal en tale om pavirkning utenfra, er det ved siden av den bestemmende innflytelse baptlstene fjkk, naturlig A trekke inn American Free Will Baptist Mission, som fra begynnelsen av 1840-Arene hadde arbeidet blant santalene i Midnapur distriktet. Gjennom de forste Ar av Ebenezer-misjonens historie val' det en ganske utstrakt forbindelse mellom disse to misjoner. Forfatteren fremhever forovrig at Skrefsrud 'hadde forbindelse med denne misjons seniormisjonrer, J. Phillips, og at han hadde lrel't en del av ham uten at han antyder hva dette kan vrere (s. 74). American Free Will Baptist Mission hadde allerede utgitt en del litteratur pa santali, hadde sitt eget tl'ya<keri, kostskole for gutter og piker, det ferste opprettede seminar for santalungdom, hadde anlagt en santalkoloni etc. Skrefsrud deltok bl. a. pa et par av American Free Will Baptist Missions Arskonferanser, Jeremiah Phillips besokte Ebenezer, og det val' i det hele en livlig forbindelse mellom de to misjoner pa denne tid. J. Gausdal har f. eks. pavist samarbe-idet mellom de to misjoner nar det gjelder santalsk salmediktning (Contributions to Santat Hymnology, Bergen 1935). Borresens hovedoppgave pa misjonsmarken val' A lede menighetsarbeidet. Vi hal' allerede papekt at barnedap ikke ble pra'ktisert i de ferste Ar av Santalmisjonens historie. (Det skjedde forst i 1879.) Gjesing hevdcr flere ganger at nar det gjelder Berresen, val' det pedagogiske grunner sam gjorde at han ik1ke ville innfore barnedap (s. 100, 109, 236, 238). Hans a11gumenter for dette er ikke overbevisende. Berresen val' utvilsomt ikke den «gode Lutheraner» han bur gjort til. Konfesjonelle sporsrnal 'betydde lite for Berresen. For ham :gjaldt det A vinne santalene for Kristus, ikke for noen bestemt konfe'sjon, og det var mere den histol'iske utvikling av misj'onen som bestemte hans kirkesyn og misjonspraksls. Hadde Borresen blitt vrerende i OM, hadde barnedapen vrert den naturlige misjonspraksis for ham i misjonsarbeidet. NA ferte utviklingen med seg at han og Skrefsrud kom i fol'bindelse med baptistene, og dermed pl'aktiserer han bare Believers' Baptism. (LikesA Skrefsrud, som selv motto'k gjendap i 1868.) Etter bl'uddet med BMS og etter at han og Skrefsrud hadde knyttet nrennere forbindelse med de lutherske kirker i Danmark og Norge, gikk de over til A praktisere barnedap. Men det val' ingen bra ovel'gang. Gjennom flere AI' praktiserte de barnedap bare nar 'kristne foreldre ba om del. Det ser sa-ledes ikke ut som om B0rresen i det hele tatt hal' filosofert sa mye over barnedapens egentlige betydning. Men B"rresens og Skrefsruds holdning til dapen fikk store :konsekvenser for misjonen. Dette er noe som ikke bur tatt opp til behandling i I:>dken. Misjonens statistikker Apenbarer noe av konsekvensen av deres dapspraksis. I val' del' ca nattverdberettigede menighetslemmer. Inkludert barn av kristne foreldre 52

7 regnet Borresen og Skre'fsrud med ca kristne. I 1883, etter at depte barn ogsa feres pa statistikken, er det samlede antall kristne (voksne og barn) 3216, og i Hvor er de flere tusen udopte barn av kristne foreldre blitt av? Gjesing sial' fast at «de statistiske oplysninger og regnskaberne <sikkert er korrekte, da de er meddelt efter missionens protokoller» (s. 106). Statlstikken horte, i likhet med menighetsarbeidet, inn under Borresens arbeidsomrade. Det er uforsta.elig at et sa viktig problem som det ovennevnte bur fullstendig forbigatt i en avhandling am Borresen. I 1874, under Skrefsruds og fru Borresens Europa opphold, val' det en stor hungersnod i Bengaten. Borresen drev et vidstrakt hjelpearbeid pa vegne av myndighetene. I forbindelse med delte hjelpearbeidet oppsto det en vekkelse btant 'santalene, og BOl'l'esen dopte nrermere voksne'santaler, de fleste innen e't tidsrom pa et hatvl AI'. Denne vekkelsesbevegelsen, som val' en av de store hoydepunkter i Borresens Bv og ble av grunnleggende betydning for santalkirkens fremtid, behandles ganske overfladis'k. Forfatteren setter den bare i relasjon til hungersnoden, skjont det ikke er vanskelig A peke pa andre betydningsfulle faktorer. Det ville her ogsa fahe naturlig A dra en sammenlikn'ing med massebevegelsen i Basetkundi-egnen i 1892, da ca santaler ble dopt under en liknende hungersnod. A v disse fait de fleste senere fra. Basetkundi-bevegelsen omtales bare i en fotnote pa. side 309. Det er vanskelig A. forsta. at disse viktige begivenheter ikke far en langt bredere omtale i en avhandling om «Borresens liv med srerligt henblik pa hans missionsvirksomhed.» Under avsnittet «Hungersnod og massebevregelse» (s. 113 ff.) er det ogsa en del detaljer som det rna. 'sies et par ord om. Borresens brev til J. Boxwell (s. 11'3) val' ikke sendt fra Ebenezer, men fra Calcutta, og det ble offentliggjort i The Friend 01 Illdia. Gjesing fremhever den rosende omtale Borresen tikk i artiktene som en Times' korrespondent skrev til sitt blad (s. 115), men omtaler ikke at denne korrespondenten reiste sterk kritikk mot Borresen og hans misjonsmetoder. En ma jo ga tit ifra at forfatteren hal' lest artiklene og ikke bare de karte utdrag sam ble gjengitt i skandinaviske aviser og misjonsblad? I en fotnote fremheves det at alt tyder pi at det val' bladets faste Catcutta-korrespondent som skrev disse, og ikke en baptistmisjonrer, sam Skrefsrud nevner i silt skrift The In.dian Home Mission to the SantJutls, 1811 (s. 115). Det fremgar av BMS Minutes i London at misjonooren G. Kerry fikk pennisjon fra sin gjerning for A. arbeide som Special Famine Correspondent for The Times. En sayner i avhandlingen en omtale av Kherwar-bevegelsen blant santalene. Dette val' en religi0s-politisk bevegetse som ble en av de st0rste hindringer for misj'onens fremgang blant folket. Bevegelsen omtales bade i misjonens blader og i Arsberetnlngene, skj0nt ikke under 53

8 navnet Kherwar, og en kan ikke arbeide med Santalmisjonens h'istorie gjennom de forste fortl-femt! AI' uten Afatte interesse for denne bevegelse. Det rna innr0mmes at de opplysninger som gis gjennom rnisjonrerenes brevel', ikke er ltilstrekkelige til A karakterlsere bevegelsen og dens antim'isjonske betydning, men del' gis spor sam leder en videre til andre kuder. O'Malley f. e'ks. hal' endel om bevegelsen i Bengal Di..'ltrict Gazetteer - Bantal Parganas) Calcutta 1910, og i annen ulgave av 1938 (Patna). (KUder sam forfatteren hal' benyltet.) En savner ogsa. en noe mere utforlig utredning om VergemAlsdokumentet, del sa.kalte Trust Deed, som Skrefsrud og Borresen opprettet i Det er et legalt dokument sam gjorde Skrefsrud og BOlTesen til eherddende bestyrere av misjonen sa lenge de levde, og som salte alle m'isjonens eiendommer, davrerende og fremtidige, under at vergemai for den frerntidige santalkirke. Trust Deed'en lwm som et resultat av bruddet med baptistene, og etter patrykk av engelske og s'ltotske santalmisjonsvenner utenfor baptistenes krets. Dette do'kument, som fremdeles hal' sin gyldighet, hal' spilt en stor rolle I misjonens historie, og burde fau en bredere omtale i en avhandling om en av de to av misjonens ledere. Frernstillingen av Skrefsrud er ensidig og tendensios. Det er tydelig at forfatteren nrerer en viss molvilje mot ham. Delte 'kommer f. eks. sterkt HI uury.kk i det 'kapittel del' han introduserer Skrefsrud ('S. 47 ff), i utrednlngen om Skrefsl'Uds og Borresens forhold til baptistene (5. 7'8 ff), i Heuman-saken ( ft) og ved flere andre anledninger. Noe av dette vii vrere klart ut fra det som allerede er skrevet, jfr. ovenfor samt kronikkene i Dagen og VArt Land. Det kunne tilfoyes atskillig om dette, men da det sam nevnl vii komme en bo'k om Skrefsl'ud. hal' det Hten hensikt A gao i enkeltheter i denne sammenheng. B0rresens opphold i Danmar\k og i hal' fau en bred og berettiget plass. Her merker en at forfatteren er pa. chjemmebane>, og det har vrert en fornoyelse A. lese denne del av avhandlingen. Boken er forovrig ualminnelig lettskrevet og nrerrnest fullstendig fri for trykkfeh. En misjonsinteressert laser vil absolutt ikke kjede seg i dr. Gjesings selskap.