FORSVARETS FORUM NR NOVEMBER SKAPEREN. Nå skal Forsvarets fremtid formes. SIDE 24 INTERPRESS NORGE. ISSN X Kr. 39,-

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR NOVEMBER RETURUKE 50 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Nå skal Forsvarets fremtid formes. SIDE 24 SKAPEREN

2

3

4 Bildereportasje Den tyske okkupasjonen ble gjenskapt under frigjøringsjubileet i Finnmark. FANGE-TABLÅ: De russiske krigsfangene fikk ei grusom behandling av de tyske soldatene, her gjenskapt ved kirken i Tana. ALLE FOTO: TORBJØRN LØVLAND 4 NOVEMBER 2014 VETERAN-MØTE: På FN-dagen møtte leder i NVIO Tana, Asbjørn Dalsbø (t.h.), den russiske krigsveteranen Ivan Timofejevits. Lidelser. Umenneskelig fangebehandling, brenning og død. Det gikk kaldt nedover ryggen på de eldre som var samlet ved kirken i Ruste - fjelbma på FN-dagen, da et uteteater gjenskapte brutaliteten fra krigsårene. Det var sovjetrusserne som ofret mest, og som la grunnlaget for frigjøringen. Norge takker dere. Det er tre enkle ord. Men det trengs ikke mer. De rommer det vi følte den gang, og det vi føler her i dag, sa kong Harald i sin tale foran Krigsmødremonumentet i Kirkenes. Foruten kongen var statsminister Erna Solberg og den russiske og norske utenriksministeren til stede da 70-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark ble markert. Det samme var fem russiske krigsveteraner. Den røde armé snudde i Tana høsten Tyskerne var jaget vestover etter harde kamper i Petsamo-Kirkenes-offensiven. Finnmark var atter fritt, men brent og utbombet. DRAMA I TANA MINISTER-MØTE: Utenriksministrene Børge Brende og Sergej Lavrov la ned krans på Russer - monumentet i Kirkenes. Veteranbesøk. Den norske regjeringen i London visste, ifølge historieeksperter, ikke om det sovjetrussiske inntoget i Finnmark før en uke etter at den daværende finsk-norske grensen var krysset 18. oktober Da hadde mange tusen mistet livet i harde kamper i Petsamo-Kirkenesoffensiven. Det var et vanskelig terreng å komme fram i, men til slutt stakk tyskerne av. Ved en enkelt trefning mistet vi 50 soldater og to offiserer fordi vi ikke rakk å snu kanonen tidsnok, forteller 89 år gamle Ivan Timofejevits, som bor i Murmansk. Han forteller at de aldri tenkte tanken på å tape krigen, og setter pris på at Norge tar vare på krigshistorien. For som han sier det: Nå leser de unge bare på Internett, og der står det lite om krigen. Timofejevits var til stede da det første krigsminnesmerket i Tana ble avduket 24. oktober. Billedhogger Annelise Josefsen fra Kokelv i Finnmark har laget monumentet «Erindring», som skal bringe tankene hen på brenning, tvangsevakuering, flukt og befrielse fra øst. Ved avdukingen var det kunstneriske innslag av russere, samer og nordmenn. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no NOVEMBER

5 innhold Fremtidens TMBN I LATVIA: På et høydedrag i Latvia øvet disse soldatene fra Telemark bataljon sammen med flere allierte land. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ forsvar Vi har spurt forsvarseksperter hva deres fagmilitære råd ville vært i dag. 24 FORSIDEN: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal levere fagmilitært råd neste år, tolket av tegner Oddmund Mikkelsen. 8 Kort fortalt 9 Redaksjonell kommentar 10 Kalender 11 Ledelsen 12 Klipp 13 Kjapt om 14 Skal gi Forsvaret råd 16 Fotoikoner 22 Leter etter bevis 38 Portrett: Tom Guttormsen 40 Natos nye krig 44 Rigakonferansen 48 Teknikk og viten aktuelt Rådgivere i livssyn og tro Humanetiker Norunn Kosberg og imam Najeeb ur Rehman Naz og skal gi prestekorpset råd. 14 FOTO: ARNE FLAATEN aktiv Løper for livet Veteraner bruker løping som egenterrapi. 64 FOTO: SIV DOLMEN aktuelt Påviser frostrisiko i soldathender Et spesialkamera avslører om soldater har risiko for frostskader. 18 FOTO: TORBJØRN LØVLAND 50 «Forsvarets omdømme ble svekket i løpet av noen få uker i 2005, og det har tatt lang tid å bygge det opp igjen» ESPEN AMUNDSEN Generalmajor (p) Økonomisjef i Forsvaret fra Kronikk: HV først i krigen 56 Mediegruppen 57 Meniges mening 58 Forsvaret og jeg: Tom Staavi 60 Miniportrett: Bengt Holmen 66 Krigsseilere hedret 70 Miks 72 Kryssord og konkurranser 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. OKTOBER 6 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

6 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Vardøhus + GSV= Sant Det er nå klart at Vardøhus festning beholder sine fire soldater. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) og Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har blitt enige om at soldatene som skal jobbe på festningen først får seks til ni måneders tjeneste på GSV, deretter avslutter de på Vardøhus. På denne måten vil alle som dimitterer ha fått stempel som godkjent soldat, og kan gå inn i Heimevernets ruller. Det vakte protester i Vardø da det tidligere i år ble kjent at de vernepliktige kanskje forsvant fra festningen fordi de ikke fikk fullverdig soldatutdanning. Svindlet i uniform En familiemann i 30-årene er i Bergen tingrett dømt til to år og tre måneders fengsel for blant annet å ha svindlet Norwegian og Forsvaret for store beløp. Mannen skaffet seg en offisersuniform og bedro både offentlige og private instanser. 1,3 mill kroner er mannen dømt til å betale tilbake, tredjeparten av dette til flyselskapet som han svindlet ved å benytte Forsvarets avtalekode og en finurlig refusjonsrutine ved avbestilling av flyreiser. Også Nav og en eldre nabo - kvinne ble rammet av mannens dobbeltliv. Nå er han en angrende synder med minimal betalingsevne. Han er nemlig arbeidsløs, melder VG. Overtidsskrell I løpet av to år betalte Forsvaret sine ansatte én milliard kroner i overtid. Nå har Riksrevisjonen kritisert etaten for sin utstrakte bruk av overtidsbetaling i perioden Ifølge Riksrevisjonen skyldes det «mangelfull planlegging og styring av ressurser». I tillegg til brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser får Forsvaret også kritikk for svakheter knyttet til informasjonssikkerhet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide varsler nå at det vil komme tiltak for å følge opp merknadene fra Riksrevisjonen. Jeg er ikke tilfreds med de forhold som er avdekket på overtidsområdet, svarer Søreide i et brev til Riksrevisjonen. Samtlige etater og departement har selv iverksatt kontrolltiltak for å følge opp Riksrevisjonen merknader. 8 NOVEMBER 2014 KLART: Dette Hercules-flyet er innredet for medisinsk overvåking og klart til innsatsen mot ebolaepidemien. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Hercules mot ebola Regjeringen besluttet i oktober å stille et C130J Hercules transportfly for frakt av personell og utstyr til Sierra Leone. Dette blir del av en operasjon for å bekjempe ebolaepidemien i Vest-Afrika. Storbritannia leder bidraget og bestemmer om det vil være bruk for det norske transportflyet. Hercules-bidraget vil være disponibelt i tre måneder. Samtidig har man også klargjort en Hercules for medisinsk evakuering. Denne vil være i 24-timers beredskap for transport av ebolasmittede nordmenn. Smittefare. Pasienten plasseres i en spesialinnredet ambulanse som kjøres ombord i Hercules-flyet. Her kan personell med verneutstyr drive intensivbehandling under transporten. Flyet vil kunne brukes i Vest-Afrika, men også for transport av smittefarlige pasienter innenlands. Forsvaret kan også bidra med annet utstyr på kort varsel, ifølge Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Det er viktig at vi nå har en slik nasjonal beredskapsløsning for evakuering på plass. Norsk helsepersonell som nå drar til Afrika for å hjelpe skal vite at de har denne ekstra sikkerheten for å kunne komme hjem hvis de blir smittet. Først og fremst skal even - tuelle slike oppdrag løses av sivile aktører, men hvis det viser seg umulig, har vi nå en ekstra kapasitet i beredskap, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Skal sikkerhets-vurderes individuelt Ungdom med tilknytning til land som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med skal fritas førstegangstjeneste, het det i rutinene Forsvaret innførte i september. Den praksisen har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide nå stoppet. Fortsatt skal hver enkelt som sikkerhetsklareres for førstegangstjeneste vurderes individuelt. Det betyr at de som i høst mottok et brev om innvilget fritak, vil bli vurdert på nytt. Vi skal ikke ha en praksis som innebærer at norske ungdommer som har lyst til å tjenestegjøre i Forsvaret, får en kollektiv vurdering som nekter dem dette, sier Søreide. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan Forsvaret kan løse utfordringen med å sikkerhetsklarere personell. En anbe - faling kommer i november. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Veteranane stiller opp Veteranane er viktige for den operative evna. Det slår veteraninspektøren i Forsvaret fast i eit intervju i dette nummeret av F. Veteranane har ei unik røynsle som dei bringar med seg heim, seier brigader Tom Georg Guttormsen. Både den som har vore ute, og soldatane i heimeavdelinga i Noreg kan trekkje vekslar på den røynsla frå strid som veteranen har opparbeidd. Veteranar frå internasjonal teneste har ikkje alltid høyrt slike tonar. Mange norske offiserar som deltok på og 90-talet, opplevde at tenesta i Sør-Libanon og på Balkan var sidespor for dei som ville satse på ein militær karriere. Eit par år i Nord-Noreg gav betre utteljing. Haldninga til veteranane har endra seg mykje sidan den gongen, både blant kollegaer og i den militære leiinga men også i samfunnet elles. No er det å delta i internasjonale operasjonar ein naturleg del av tenesta til dei fleste offiserane. Velkomstseremoniar og utdeling av medaljar, der militære og politiske leiarar medverkar, er synlege døme på haldningsendringa. Det same gjeld skipinga av ei eiga veteranavdeling i Forsvarsstaben med veteraninspektøren i Forsvaret som sjef. På den nasjonale veterankonferansen til Forsvaret i Tromsø i slutten av oktober stilte statssekretærar frå fem departement opp, og forsvarssjefen sjølv delte ut Veteranprisen på den siste dagen under konferansen. På veterankonferansen deltok fleire veteranar som delte opplevingane sine og ulike røynsler. Ein nyttig 20 år siden redaksjonelt «Det er viktig å få ein debatt basert på veteranane sine eigne opplevingar» Et SAS-fly fullt av soldater på vei hjem til perm ble kapret mellom Bardufoss og Bodø. Også Forsvarets forums journalist var om bord. Flyet landet først i Bodø, der kvinner og barn ble frigitt. På Gardermoen overga han seg etter lange timer med forhandlinger. En rekrutt som «lettet på trykket» på vei sørover fra Værnes, fikk seg en ubehagelig overraskelse mens moder natur tok i mot befriende stråler av gammel cola. En huggorm så sitt snitt til å hugge til. Rekrutten ble sykmeldt i én uke. presentasjon for dei som har som arbeidsoppgåve, i og utanfor Forsvaret, å leggje tilhøva betre til rette for veteranane når dei kjem heim. Å delta i internasjonale operasjonar har sin pris for soldaten og familien. For somme har det kosta livet eller helsa. Det kunne veteranen Freddy Bolle fortelje mykje om da han heldt foredrag på konferansen. Freddys bror, offiseren Trond Bolle, var ein av dei fire norske soldatane som mista livet da ei vegbombe gjekk av i Afghanistan i Ein annan bror, Lasse, har vore open om sine psykiske problem etter mange utanlandsoppdrag. Både han og Freddy seier likevel at dei ville gjort det igjen. Det kan koste også når ein kjem heim. Freddy Bolle fortalde om opplevingar etter ein demonstrasjon utanfor Stortinget i 2012 mot at Noreg deltok i Afghanistan. Kista til hans bror Trond blei brukt i ein video på ein måte som Freddy reagerte sterkt på, og han uttalte seg negativt om det til Dagbladet. Etter det opplevde han trugsmål mot seg og familien som han tok særs alvorleg, og som sjølvsagt var svært tyngjande. At Freddy Bolle og andre veteranar vel å stå fram med røynslene sine, gjennom fleire bøker som er komne ut, eller som på konferansen i Tromsø, tyder mykje. Det er flott at dei stiller opp. Berre slik kan vi få eit ordskifte om norsk deltaking i operasjonar utanlands basert på opplevingane til dei som var der og deltok i dei. Sjå også portrett av veteraninspektøren, side år siden Spesialiststillinger i Forsvaret får høyere lønn. Dette innebærer 50 øre i døgnet for Minekom man doen og 20 øre for grensevakter. Tilleggene vil bety en ekstrautgift på kroner på Forsvars bud sjett et. En patrulje fra Brigade Nord reddet fire sauer fra en fjellhylle i Birtevarre. Den dramatiske redningsaksjonen foregikk i regn vind og tåke over to døgn. Soldatene var fornøyd med muligheten for realistisk fjelltrening. NOVEMBER

7 dette skjer november ledelsen Arbeidet med å utarbeide et nytt fagmilitært råd for den videre utviklingen av Forsvaret har startet. MØTE OG SEMINAR 4-6/11: Leiarskap tema på Luftkrigsskolen. 6/11: Samling for nytilsette i Flo, Oslo /11: Symposium om elektronisk krigføring, Oslo /11: Nordisk/baltisk forsvarsministermøte, Oslo. 13/11: AVA-seminar Jørstadmoen. 14/11: RIMPAC tema i Sjømilitære samfund. 17/11: Oberst Petter Lindquist om Sør-Sudan i Oslo mil. samfund. 19/11: Folk og forsvar-seminar i Lakselv. 20/11: Nupi-konferansen «Nato back in Europe» i Oslo. 25/11: IFS-seminar i Oslo om Ukraina og europeisk tryggleik. 25/11: FFI-forum i Oslo om samfunnstrygging. 26/11: Fagmøte i Oslo om smittsame pasientar /11: Temadagar om karriereskift i Bodø. 1/12: FFI-direktør Jon M. Størdal om ubemanna system i Oslo mil. Samfund. 1-12/12: Politikurs GSV. 2-3/12: Nato sitt utanriksministermøte. 5/12: Nupi sin årlege Russland-konferanse i Oslo. 8/12: Start nasjonalt kurs i Krigens Folkerett Oslo. KULTUR 5/11: Luftforsvaret sin festkonsert i Trondheim. 7-9/11: Jubileumshelg på Bardufoss flystasjon. 9/11: 25 år sidan Berlin-muren fall /11: Julemarknad på Fredriksten. 26/11: Julegrantenning på Bergenhus /11: Marinemusikken med Swinging Christmas i Horten og Porsgrunn. 30/11: Artistdugnad for krigsoffer i Oslo. 2/12: Julekonsert for FOH med Forsvarets musikk Nord-Norge. 4/12: Stabsmusikken med julekonsert i Ridehuset, Akershus festning. 5/12: Brigadesjefens julekonsert på Bardufoss. 6-7/12: Jul på Karljohansvern. 10/12: Veteranmarkering i London. IDRETT 19-21/11: Skisamling på Nordseter for Birken-folket. 25/11: Sluttspel fussball Kolsås. ØVINGAR 3-21/11: Yggdrasil i Tyskland. 4-7/11: Samaritan Svalbard /11: Haustmauk i Troms. 16/11: Avslutning Joint Action i Sverige /11: FOA 4 og Flotex /11: Overtyre/Haustmauk/Combat. ANDRE HØGDEPUNKT 5/11: Nedlegging av hangar-grunnstein Bardufoss. 5-6/11: Statssekretær Bø i Midt-Troms. 8/11: Endringar i statsbudsjettet /11: Forsvarssjefen vitjar Latvia. 21/11: Halifax int. Security forum. 9-10/12: Statssekretær Øistein Bø i Polen. 10 NOVEMBER 2014 STEMNING: Carl Espen Thorbjørnsen og Sølvguttene skal lage god stemning i Akershus slottskyrkje. FOTO: ARNE FLAATEN Stille storm på festningen Carl Espen Thorbjørnsen syng jula inn for tidlegare medsoldatar på Akershus festning. Det er sikkert mange som kjenner Carl Espen sidan han har tenestegjort i Kosovo. Vi håper jo mange av dei kjem, seier Vibeke Henny Strand i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO). Sølvgutar. Tysdag 25. november syng Carl Espen Thorbjørnsen, veteranen som er mest kjend for Eurovsion-songen sin «Silent Storm», og Sølvguttene jula inn på Akershus festning. I tillegg til song vert det blant anna halde gudsteneste i Akershus slottskyrkje. Det skal også serverast kaffi og mat, og presidenten i NVIO, Britt Brestrup, vil ønskje gjestene velkomne. NB: Fri inngang: Og det er gratis, seier Vibeke Henny Strand som fortel at arrangementet er eit samarbeid mellom veteranorganisasjonen og Forsvarets veteranavdeling. I tillegg til at Strand håper yngre veteranar vil vite å slå ti, fortel ho at langt eldre veteranar frå andre verdskrigen vil komme. Alle er hjarteleg velkomne, understrekar Vibeke Henny Strand. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Forsvarets musikkorps Nord-Norge er med «Swinging Christmas» i Narvik, Harstad, Bodø, Bardufoss og Sortland frå 28. november til 6. desember. Et nødvendig fagmilitært råd Etter at jeg fikk oppdraget av forsvarsministeren, har debatten om behovet for endring av Forsvaret tiltatt i styrke og omfang. Det er jeg glad for, det er nettopp denne debatten jeg har etterlyst. Utviklingen i Russland, den ulovlige annekteringen av Krim og situasjonen i Ukraina har blitt trukket frem av mange som den store driveren for endring. Dette er ikke feil, men behovet for endring må ses i et bredere sikkerhetspolitisk perspektiv, samtidig som den økonomiske og teknologiske utviklingen også er viktige faktorer. Forbedringen av Russlands militære kapasitet har skjedd over tid. Utviklingen av konvensjonelle, langtrekkende missiler, moderniseringen av forsvarsgrenene og en økt satsing på strategisk mobilitet gir en helt annen militær evne enn tidligere. Det vi har sett nylig, er at Russland også viser vilje til å bruke militære virkemidler for å oppnå sine målsettinger. Det er viktig å understreke at Norge ikke oppfatter Russland som noen direkte, militær trussel. Samtidig må Norge også for fremtiden ha et forsvar som oppfattes som relevant i møte med nye militære evner i våre omgivelser. Det viktigste poenget er at vi ikke lenger kan basere oss på lange varslingstider. Internasjonal terrorisme er en global utfordring som angår Norge og Nato. Bekjempelse av terror globalt må noen ganger foregå med militære virkemidler og langt fra våre nærområder. Vi ser et belte av svake stater fra Sahel-regionen i Afrika og inn i Midtøsten, hvor ekstremisme og terrorisme får grobunn. Ustabiliteten og utviklingen i disse områdene er bekymringsfull i mange sammenhenger og kan kreve ytterligere militært engasjement i fremtiden. Vår viktigste alliert USA retter sin oppmerksomhet mer mot Asia og Kina og er mindre til stede i Europa. Dette skjer samtidig som de fleste øvrige allierte har kuttet i sine forsvarsbudsjetter. De euro - peiske medlemmene av Nato må ta mer ansvar for sine nærområder, og dette gjelder selvfølgelig også Norge. Vi må ruste oss med et relevant forsvar som evner å løse de daglige oppgavene knyttet til suverenitetshevdelse og overvåking, samtidig som vi må kunne bidra i Nato. Denne sikkerhetspolitiske utviklingen er utgangspunktet. Min oppgave er å sikre at vi i tilstrekkelig grad tar inn over oss disse endringene, og at vi videreutvikler Forsvaret med relevante evner for å løse de gitte oppgavene også i fremtiden. Det vi allerede ser nå, er at vi må styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet for å kunne håndtere disse nye utfordringene. Et dilemma i denne sammen - hengen er at vi kan bli nødt til å foreta noen vanskelige prioriteringer når vi skal finne balansen mellom styrket beredskap og bredden i forsvarsstrukturen. «Vi må styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet» Den teknologiske utviklingen skaper også utfordringer fordi ny teknologi er dyrere å drifte enn gammel. Samtidig representerer ny teknologi nye muligheter for å gjøre ting smartere, kanskje også utvikle nye konsepter for vår anvendelse av militær makt. Vi må også se om det ligger ytterligere muligheter i flernasjonale løsninger og vi må vurdere om det finnes måter å organisere Forsvaret på som gir enda bedre effekt. Arbeidet har startet, men konklusjonene ligger nesten et år frem i tid. Underveis er jeg opptatt av god debatt og god informasjon til Forsvarets ansatte. Våre over ansatte over hele Norge berøres både av debatten og arbeidet som gjøres. Den siste måneden har jeg derfor besøkt mange av våre avdelinger og møtt mange engasjerte mennesker. Det er inspirerende å se dette engasjementet, og jeg er glad for at så mange deltar aktivt i den debatten som nå går i Forsvaret. HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef NOVEMBER

8 akkurat nå Hadde ingen planer for førstegangs - tjenesten, men nå er jeg altså blitt aspirant til drilltroppen. Ses på 17. mai! Det er helt klart en ubåt, det er vi absolutt ikke sikre på. Vi kommer tilbake med ytterligere feilinformasjon. I vår ble det oppnevnt et digitalt sårbarhetsutvalg. Så ble det stille. Vi i sikkerhetsbransjen venter nå på å komme i dialog med utvalget. Følge oss også på F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang IVAN KRISTOFFERSEN. Tidligere redaktør i @ROARSUNDSETH Dansemuligheter kjapt om UNIFIL-undersøkelsen Ukraina-krisen rammer nordområdene. Nordområdene i pant Dette skulle være en tid for ny debatt om Norges forhold til våre naboer, og særlig om forholdet til Russland. Men framfor en sikkerhetspolitisk nyvurdering hiver Norge seg på en ny runde EUsanksjoner mot Russland. Bakgrunnen er EUs forsøk på å tvinge Vladimir Putin i kne i konflikten om Ukraina og den russiske selvtekten på Krim. De nye sanksjonene omfatter energi og forsvar og går direkte inn i et område hvor russerne vil svare med samme mynt. Hvor langt vil partene gå? Sanksjonene har ingen klare målsettinger og heller ingen strategi, ut over et forsvar av folkeretten om Ukraina, krigføringen i den østlige delen av landet og den russiske anneksjonen av Krim. Ukraina handler altså om folkeretten, men gjelder i virkeligheten politikk og makt i et område av tidligere sovjetrepublikker. Et maktspill om Ukraina kommer på toppen av utviklingen i årene og inn i år totusen, da gamle kommunistregimer i øst kastet loss og stormet inn, først i NATO, siden i EU, fra Polen og de baltiske land til Tsjekkia, Ungarn og Slovakia. Etter Murens fall var det en fullkommen nyorientering i Europa. Men det som var en frammarsj av vestlige land, ble i motsatt retning en ydmykelse av den gamle russiske stormakt. I nordområdene fikk den nye situasjonen store ringvirkninger. Riktignok fikk mange en sjokkopplevelse i Da dykket en ubåt med det russiske parlamentsmedlem Artur Tsjilingarov ned i havet ved Nordpolen, strakte ut en robotarm og plantet et russisk flagg på havbunnen. Episoden vakte mye spetakkel fra folk som fryktet en ny kald krig, denne gangen om ressursene i Arktis. Minner fra den kalde krigen dukket opp igjen. Likevel har utviklingen i Arktis gått i motsatt retning. Danskene trakk i 2008 sammen de fem arktiske kyststater rundt Polhavet og fikk på plass en felles erklæring fra Illullissat på Grønland. Der forplikter Norge, Russland, Danmark- Grønland, Canada og USA seg til FN, som skal fastsette grensene for hav og sokkel i Arktis. Eventuelle konflikter skal avgjøres ved forhandlingsbordene eller Den internasjonale domstolen. Landene forpliktet seg til havrettstraktaten fra 1970-tallet. Ser vi bort fra militærallianser som Nato og økonomiske bindinger som EU, er utviklingen i Arktis enestående. Jeg vet ikke om andre land som har bundet seg til internasjonal rett i spørsmål som ingen kan forutse, og som i utgangspunktet handler om ressurser, økonomi, energi med forlengelse til verdens store tankekors, nemlig vårt felles klima og i neste omgang også sikkerhetspolitikk. Det er all grunn til å slå ring om de verdier av internasjonalt samarbeid som er oppnådd i nord både i Barentsregionen med folk til folk og i regi av Arktisk Råd. Men dessverre er Norge i ferd med å sette en internasjonalt orientert nordområdepolitikk i pant for en sanksjonskonflikt om Ukraina som ingen har kontroll på, og som har forverret sikkerheten også for folk i nord. «Norge setter nordområdene i pant for Ukraina» U-sving Det er åpenbart at hendelsene bare det siste året har ført til en markant u-sving i norsk forsvarspolitisk tenkning. Tilliten til Putins Russland er nærmest borte, og Norge frykter hvor utviklingen kan føre oss. Derfor ønsker forsvarsministeren å heve guarden nå. Nordlys på lederplass Sidespor Vi mener endringene som nå varsles, viser hva vi i mange år har ment, nemlig at omleggingen av Forsvaret slik at den spisse enden i økende grad er blitt tilpasset internasjonale oppdrag, har vært et historisk sidespor. Trønder-Avisa på lederplass Teknologien Verken det norske eller noe annet vestlig lands forsvarsbudsjett holder følge med den teknologidrevne veksten i kostnadene knyttet til moderne forsvar. Sverre Strandhagen, kommentator, i Dagens Næringsliv Indre Troms Selv om forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har sagt at politikerne må ha mot og evne til å ta tøffe og upopulære beslutninger, kan vi vanskelig se for oss at omstillinga vil få negative konsekvenser for Bardu og Målselv. Snarere tvert imot. Nye Troms på lederplass Stoltenberg Dette er det vanskeligste tidspunktet å tiltre i Nato på 25 år. Tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Dagsavisen. Maktbruk Militær maktbruk er veldig alvorlig og veldig kraftfullt, derfor skal det alltid måtte behandles med den varsomhet og forsiktighet som det krever. Vi må alltid prøve å finne politiske løsninger. For meg er det å ha militær styrke et bidrag til en politisk løsning. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Dagsavisen Maten Vi kan ikke bare leve av olje - penger i dette landet Hvis vi svekker matberedskapen vår, gjør vi oss særdeles sårbare. Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, søker til fylkesmannsembetet i Oppland, til Østlendingen Russland I utgangspunktet, like etter Sovjetunionens havari, lova Vesten at dei ikkje skulle nytta høvet til å utvida Nato austover. Det har likevel skjedd. I Kreml har dei opplevd det som svært audmjukande. Olav Kobbeltveit, tidlegare politisk redaktør i Bergens Tidende, spaltist, i Bergensavisen To parter hver gang du går inn i et radioprogram, samme hvor du er, så er det hele tiden spørsmål om hva Russland har gjort, mens tilfellet er at Ukraina er en konflikt med to parter, der Russland i utgangspunktet føler seg truet av Nato-ekspansjon inn i sitt tradisjonelle nærområde. Julie Wilhelmsen, forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt, til Dagens Næringsliv 33 kriger Siden middelalderen har Sverige hatt sammenlagt 33 kriger med Russland. Herman Lindqvist, forfatter og populærhistoriker, i Aftonbladet Null kriger Mange mener vi allerede er inne i en ny kald krig, eller dømt til å havne der Men samtidig må vi ikke glemme at selv under den kalde krigen evnet Norge å ha en dialog med russerne som var tettere enn det mange andre maktet. Avisa Nordland på lederplass Vi får håpe at flere får danse på Norges Offisersforbunds landsmøter i fremtiden. Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken på NOFs landsmøte den dagen allmenn verneplikt ble vedtatt i Stortinget ARKIVFOTO: KRISTIAN HÆGELAND Navn: Øystein J. Næss (43) Stilling: Forskningsrådgiver i Forsvarets sanitet og tidligere UNIFIL-soldat Hvorfor har Kontor for psykiatri og stressmestring sendt spørreskjema til alle drøyt Libanon-veteraner? Vi er opptatt av veteranenes psykiske helse hvordan det har gått med dem i ettertid. Det ble gjort en undersøkelse av et utvalg soldater i 1993, den viste at rundt fem prosent fra de første Libanonkontingentene hadde indikasjoner på posttraumatiske stresslidelser. Nå tar vi alle som var i Libanon fra 1978 til -98, for å få en slags fasit på hvordan UNIFILveteranene har det i dag. Vi er i tillegg opptatt av å finne ut hvilken type opplevelse som har påvirket den psykiske helsa. Hvordan skal det svares? Det er et spørreskjema med 167 spørsmål, men hovedsakelig avkryssing. Det tar tre kvarter å fylle ut. Det er også mulig å svare på nett. Etter første utsendelse har om lag 20 prosent svart. Dette er litt lavere enn det vi hadde håpet på. For at våre konklusjoner skal bli troverdige, er det viktig at så mange som mulig svarer. Dette gjelder uavhengig av om man føler man har psykiske vansker eller ikke. Hva blir resultatet? En rapport tilsvarende den vi hadde for Afghanistan-veteranene for et par år siden. Forskjellen er at Libanon ligger lengre bak i tid og omfatter flere soldater. Rapporten vil integreres i kunnskapsbasen til de som skal ut på nye oppdrag. Data lagres i Forsvarets helseregister og vil være anonymisert. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FOTO: ARNE FLAATEN 12 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

9 IMAM I FELT: I fremtiden vil ikke religionsutøvelse i Forsvaret være forbeholdt prester fra Den norske kirke. Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN I mars leverte Feltprostens teolog A F :10 Side 20 Kan dette skje allerede i år? Ja, hvis Forsvaret gir hjemler til d som før. Det var heller ikke aktuelt. Det er vanskelig å forsvare den nåværende modellen prinsipielt. I et samfunn med stadig større religiøs pluralisme kan ikke religionsutøvelsen ivaretas av personell fra et tross (81,2 prosent). I tillegg kommer tre hovedgrupper: andre kristne (4,7 prosent), humanetikere (1,7 prosent) og muslimer (1,7 prosent). Beholder vi dagens 60 feltpreststillinger og bruker tallene fra Statistisk sentralbyrå som utgangspunkt får Forsvaret 54 stillinger fra Den norske kirke, 3,5 fra andre kristne trossamfunn, 1,25 fra muslimske trossamfunn og 1,25 fra humanetiske grupper, sier Lunde. Én stilling kan vanskelig kan dekke et helt land. Vi foreslår derfor f FAKSIMILE: F I fjor sommer gikk soldatenes tillitsvalgte inn for at Forsvaret skal være religionsnøytralt. Feltprosten satte i høst ned et teologisk fagråd for å se nærmere på Feltprestkorpsets fremtidige innretning. Nå kommer utredningen «Religiøst mangfold og militær enhet: geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk forsvar». Utredningen vil i sin helhet bli publisert i fagtidsskriftet Pacem i april. ( Det må bli slutt på tanken om at den norske kirke skal tjene alle. Er det behov for en felthumanist? Det er vanskelig å si hvor stort behovet er, men jeg tror mange vil foretrekke det hvis de ikke har en religiøs tilhørighet fra før. Fritt fram for filosof. Det er ikke bare selve strukturen som foreslås endret. Får det teologiske fagrådet viljen sin vil ikke lenger etikkundervisningen bare være ledet av feltprester. o Det r A 6 tall Sea King redningsheli kop tre skal fram til høsten 2017 oppgraderes teknisk. Det er blant annet nødsamband, navigasjonssystem og høydemålere som fornyes, slik at de over 40 år gamle helikoptrene kan operere i alle fall til I tur og orden skal maskinene innom AIM Norway på Kjeller, parallelt med at også depot vedlikehold beslaglegger en maskin av gangen. I et eget program får alle 12 Sea King-ene nytt varmesøkende kamera. Justisdepartementet har bevilget 230 millioner kroner til oppgraderingen som starter i januar. Det er helikopterprodusenten Agusta Westland som har kontrakten. NORUNN KOSBERG (44) Har hovedfag i filosofi. Har i mange år undervist på høgskolenivå og har skrevet tre lærebøker innen etikk. Har jobbet spesielt mye opp mot sekulære seremonier. NAJEEB UR REHMAN NAZ (43) Har mastergrad i islamske studier. Har vært hovedimam ved World Islamic Mission i Oslo og er leder for imamkomiteen i Islamsk Råd Norge. Imamkomi - teen utreder behov og utfordringer som det flerreligiøse norske samfunnet står overfor. Forsvar og religion I 2008 gikk soldatenes tillitsvalgte inn for at Forsvaret skal være religionsnøytralt. Samme år satte feltprosten ned et teologisk fagråd for å se på Feltprestkorpsets innretning. De la frem en utredning i 2009, med 24 tiltak, deriblant forslag om feltiman og felthumanist. Feltprosten satte utredningen ut på høring hos ulike livssynsgrupper og trossamfunn, men bare 14 av tiltakene ble anbefalt. aktuelt Ja til feltimam Feltprestkorpset foreslås løsrevet fra Den norske kirke. Det kan gi både felthumanist og feltimam. Dette er saken FAKSIMILE F 4/09 6 tilsatte i Forsvaret ble i fjor kvitt sitt rusmisbruk ved at arbeidsgiveren bekostet noen ukers opphold på institusjon. Policyen er å bli kvitt mis bruket ikke misbrukeren. Det kan koste kroner per klient, men det fungerer med oppfølging og godt ettervern og er verd innsatsen, sier major Reino Ottesen, som jobber med rusforebygging i Forsvarsstaben. ÅPNER OPP FELTPRESTKORPSET Nyansatt human-etisk filosof og imam skal gi Forsvaret råd om livssyn og tro. I Statsbudsjettet for 2014 ble det gitt midler til at et prøveprosjekt med tros- og livssynsrådgivere innenfor islam og humanetikk kan starte opp. Rådgiverstillingene ble lyst ut i februar januar 2015 iverksettes det toårige prosjektet. Da tilsettes rådgiverne. 26 prosent nynorsk ble målt i Forsvarets forum i fjor. Men dette er den eneste publikasjonen i Forsvaret som ifølge Språkrådet oppfyller kravet om nynorsk. Særlig skjemaer og sosiale nettsteder henger igjen med hovedsakelig bruk av bokmål. Generalløytnant Erik Gust - av son i Forsvarsstaben lover å aktivt følge opp pålegg om å ha skjemaer, skriv og nettsider på begge mål. NYE RÅDGIVERE: Filosof Norunn Kosberg og imam Najeeb ur Rehman Naz kan lite om Forsvaret i dag. Det planlegger de å bruke de første månedene til å gjøre noe med. Arbeidsgruppa som skal jobbe med Feltprestkorpsets fremtidige innretting vil bestå av Nils Terje Lunde (f.v.), Norunn Kosberg, Najeeb ur Rehman Naz og Tor Simen Olberg vernemasker som Forsvaret strengt tatt ikke har bruk for, blir nå gitt til Direktoratet for sam - funnssikkerhet og beredskap. Dette er masker av typen NM 180, hovedsakelig fra 90-tallet, som Sivilforsvaret kan nyttiggjøre. Om jeg synes det er rart å bli del av et feltprestkorps? Ikke i det hele tatt, sier imam Najeeb ur Rehman Naz. Det er et spennende prosjekt. Jeg kjenner godt moské-miljøene. Der opplever jeg at Forsvaret har høy status. Og det er en ære å få bidra til en plattform som er inkluderende og mangfoldig. Med bakgrunn og erfaring som imam ser jeg frem til å bidra med den kompetansen jeg har. Det er jo derfor vi er her. For å være med på å endre livssynstjenestene i Forsvaret, sier filosof Norunn Kosberg. Og vi har fått klare signaler om at Feltprestkorpset ønsker endringer. Vi vil bidra til et bredere forsvar. Gi fremtidsråd. 1. januar tiltrer begge som rådgivere i Feltprestkorpset, som del av et toårig prøveprosjekt. Naz får ansvaret for islamsk tro og praksis, Kosberg skal gi råd innenfor livssynshumanisme. Oppgavene blir tredelte. De vil være del av en arbeidsgruppe som skal utrede Feltprestkorpsets fremtid. De skal gi feltprosten råd om hvordan det kan tilrettelegges for islam og livssynshumanisme. Og de skal støtte dagens 60 feltprester. Men de vil ikke være i felt, enn så lenge blir de sivile rådgivere. Om Forsvaret på sikt skal få egen feltimam og felthumanist, er noe av det som skal utredes. Det har vært viktig for oss å få inn personer med en annen bakgrunn. Jeg tror det vil være en berikelse for hele Forsvaret, sier feltprest Nils Terje Lunde, sjef for Fagavdelingen i Feltprestkorpset. Kristne feltprester kan ikke representere alle. Det er heller ikke målet. Og vi er nødt til å behandle personer med annen bakgrunn med grunnleggende respekt. Det gjør vi best ved å legge til rette. Kan endre navn. Å gjøre noe med Forsvarets ordninger for tro og livssyn har vært foreslått før. Ja til feltimam, skrev F i Da foreslo en utredning både feltimam og felthumanist. Og Lunde sa til F at de på kort sikt kunne komme til å ansette rådgivere innenfor nettopp islam og humanisme. Det tok fem år, men nå skjer det, sier Lunde i dag. Dette er del av en prosess som vi i Feltprestkorpset har jobbet med lenge, sier Tor Simen Olberg, som er kirke- og religionsrådgiver. Det er ikke lenger et spørsmål om vi skal forandre oss, det er heller snakk om når og hvordan. Så får vi se om det blir Feltprestkorpset som skal tilby alle tjenestene eller om noe hentes i det sivile, sier han. Et annet spørsmål vi må ta stilling til, er hva vi skal hete. Sannsynligvis vil ikke det være Feltprestkorpset. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 14 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

10 fotoikonar Berømte krigsbildete og deira opphav Fotografen: Paul Schutzer Schutzer hadde barndomen sin i New York. Som tiåring fann han eit kamera i ei søppelbøtte i Brooklyn og tok dei første bileta sine. Mange år seinare, etter å ha gått på kunstskole for å lære seg måling og etter å ha teke juss for å bli advokat, forstod han at det ekte ønsket hans var å bli fotograf. I 1956 blei han tilsett ved Washington-kontoret til magasinet Life. Her fekk han utvikle seg til å bli ein fotojournalist, og han fekk oppdrag verda rundt. Først og fremst blei han kjend som ein modig fotograf som tok på seg fotografering i mange væpna konfliktar. I juni 1967 var han i Israel og fotograferte seksdagarskrigen mellom Israel og arabarstatane. På veg inn mot Gaza i eit pansra køyretøy på den første dagen i krigen blei han skoten og drepen. Han blei funnen fleire dagar seinare med kameraet intakt ved sida av. Dei siste 23 bileta blei publiserte på nettstaden Life.com 40 år etter krigen. Kjelder: Time/Life og wikipedia Biletet: Walter Ulbricht var statssjef i Aust-Tyskland og utbasunerte i juni 1961: «Det er ingen planar om å byggje ein mur mellom aust og vest i Berlin». Søndag 13. august 1961 ved midnattstider sende han ut store politi- og militærstyrkar som byrja bygginga, først med berre piggtråd, så med murstein og betong. Den 9. november 1989 proklamerte styresmaktene i Aust-Tyskland at alle borgarar stod fritt til å vitje Vest-Tyskland. Dermed byrja også rivinga av Muren, først av borgarar som ville ha bitar som suvenirar, men gjennom året 1990 blei store delar fjerna heilt. Gjenforeininga av Tyskland blei formelt proklamert den 3. oktober Paul Schutzer fotograferte skuggen av sju vesttyskarar som vinka til slektningar i Aust- Berlin ein desemberdag i ARNE FLAATEN af@fofo.no FOTO: PAUL SCHUTZER, TIME/LIFE/GETTYIMAGES 16 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

11 aktuelt BAKGRUNNSFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: ARNE J. NORHEIM KALDE LANKER Blodomløpet i disse hendene avslører hvem som er utsatt for frostskader. 18 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

12 aktuelt frost og kulde «Med bruk av infrarødt varmekamera håper jeg å kunne identifisere soldater med særskilt risiko for kuldeskader» ARNE J. NORHEIM, garnisonslege PRØVEKANINER: Sigurd Thorsteinsen Svendsen venter på tur mens hendene til Johannes Svendsen varmes opp av et elektrisk element. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Det er foreløpig på forsøksstadiet, men major Arne Johan Norheim håper å kunne se hvem som er utsatt for frostskader i Forsvaret. Trondenes-legen er godt i gang med forsøket der soldatenes hender termofotograferes. Sirkulasjon. I fjor registrerte Forsvarets sanitet 143 personer med frostskader. Selv om de fleste av disse heldigvis var av mindre alvorlig karakter, er det viktig med kunnskap slik at vi kan unngå forfrysninger. Med bruk av infrarødt varmekamera håper jeg å kunne identifisere soldater med særskilt risiko for kuldeskader, forteller legen. 52-åringen er spesialist i allmennmedisin og er tilknyttet både Vitalis-klinikken i Harstad og Universitetet i Tromsø, hvor han er seniorforsker. Han mener det i Norge er forsket forholdsvis lite på kuldeproblematikken, til tross for at Norge i Nato er ledende nasjon på kulde. I forskningsprosjektet vi er i gang med, skal vi undersøke om termografi kan gi anvendbare data om blodsirkulasjonen hos vernepliktige. Ikke for at vi skal dimittere dem med dårlig blodomløp, men for å kunne gi dem gode råd slik at de unngår å forfryse seg, sier Norheim. Tre fotorunder. I august ble hendene til rekruttene i Panserbataljonen på Setermoen termofotografert mens de ventet på den vanlige hørselstesten. Etter å ha holdt hendene i vann som holdt 20 grader, ble hendene sakte varmet opp mens kameraet gikk. Ti minutter tar testen, og bildene viser tydelig at noen hender brukte lang tid på å gjenvinne varmen. Det skyldes ifølge Norheim trolig dårlig blodomløp. Hvis hendene har dårlig evne til å gjenvinne varmen, er man også utsatt for å kunne forfryse seg. Vi spør også soldatene om de noen gang har forfrosset seg, røyker eller snuser. Nikotin og snusbruk gir nedsatt blodstrøm og i alle fall bør de være ekstra nøye med påkledning, forklarer Norheim. Kuldeleksjoner. 19 år gamle Sigurd Thorsteinsen Svendsen og 20 år gamle Johannes Svendsen gjennomgikk termografien i sykestua på Setermoen i august. De synes det er greit å delta i forsøksprosjektet. Jeg har litt frostskader fra skitrening og blir fort kald, men tar ingen spesielle forholdsregler ut over å være nøye med hanskebruken. Og jeg regner med å dimme med minst like god helse som da jeg kom inn, sier trønderen Johannes Svendsen. Navnebroren fra Målselv har heller ikke noe imot å være frivillig i forskningens tjeneste og mener Forsvarets bekledning er god. Vi har allerede hatt mye om kulde i leksjon - ene, så dette skal nok gå bra. Jeg forventer ikke noe spesielt resultat av bildene som ble tatt av hendene mine, sier Thorsteinsen Svendsen, mens han venter på tur foran det hjemmesnekra varmeelementet. Nye kull. Nå skal en ny termografering av panserguttene gjøres igjen etter vinterøvelsen i mars, og til slutt skal hendene skannes før de dimitterer til sommeren. I januar starter Norheim undersøkelser med rekruttene i Artilleribataljonen. Universitetet og Universitetssykehuset i Tromsø har god kompetanse og bruker termisk kamera for å diagnostisere frostskader. Jeg er så heldig som har med meg to professorer som har drevet med termografi i mange år. Doktorgrad har jeg fra før, men denne forskningen vil bli et vitenskaplig produkt av både sivil og militær interesse, tror Norheim. FORSKNINGSMAJOR: Garnisonslege Arne J. Norheim med sitt termiske kamera. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Han har allerede fått mange tilbakemeldinger på en kortere artikkel i Tidsskrift for den norske lægeforening. Usynlige skader. Han vet at de som har pådratt seg forfrysninger, har fått svakere blodstrøm i fingertuppene. Prosjektet vil nok også avsløre om de med såkalte kalde hender virkelig har det. Det er i hvert fall ikke mulig å se med det blotte øye om noen er disponert for frostskader. Norheim har sittet i flere kommisjoner som har undersøkt frostskader, og vet at de koster både for den skadde og avdelinga som gjerne mister en mann i måneder. Alle frostskadene kan heller ikke leges. Krigshelten Jan Baalsrud hadde vært interessant i dette prosjektet. Det er ufattelig hva han gjennomgikk. Mange tåler nedkjøling bedre enn andre. Og allerede ser vi at det er store forskjeller på hvor hurtig rekruttene gjenvinner varmen, forteller Norheim, og viser oss forskjeller på termiske bilder. Han ser ikke vekk fra at termografering kan bli standard prosedyre for utvalgte soldatgrupper i framtida. Viktigst er det at man tar hensyn til at frost- eller kuldeskader kan oppstå når folk er ute i felten, og at man kler seg. I dag er utstyret godt, bare det brukes slik det er ment. Forskningsprosjektet med analyser går over tre år. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no NB: Det er forskjell på frostskader og kuldeskader. Ved minusgrader dannes det krystaller i kroppens celler. Kuldeskade kan opptre uten frost, for eksempel hvis du går lenge våt og kald på beina. Da kan du få såkalt skyttergravsfot. 20 NOVEMBER 2014

13 aktuelt Håøyas hemmelighet Kim Stendal leter etter seks nordmenn som ble henrettet av tyske soldater på Håøya i NOVEMBER 2014 Biiip. Biiip. På en lysning i skogen sveiper Kim Stendal metodisk med metalldetektoren. Ved siden av et bjørketre kommer pipelydene som indikerer at noe metallisk befinner seg under bakken. Stendal setter seg på kne og børster vekk løvet før han graver med en liten spade. I går fant vi et prosjektil og en patronhylse på stedet hvor vi mener henrettelsene skjedde. Forhåpentligvis har vi gjort et nytt funn, sier han. Metodisk plasserer han den oppspadde jorda i en bøtte som han gjennomsøker med en liten håndholdt metallsøker. Ganske snart sitter han med fangsten i hånda bakdelen på en haglepatron. Tidligere har vi stort sett funnet teltplugger og hestesko, sier Stendal. Isbjørn. Håøya i Oslofjorden var åsted for henrettelsen av seks norske gruvearbeidere under andre verdenskrig. Graven har aldri blitt funnet, men vi gjør nå et siste forsøk, forteller prosjekt - leder Helge Simonsen (bildet). Historien starter på Svalbard i mai Seks nordmenn som jobbet i kullgruvene, kapret isbryteren «Isbjørn» og satte kursen mot England. De prøvde å komme seg ut av landet for å delta i motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Men uvær og maskinproblemer tvang dem i stedet til Bjørnøya. Mennene ble arrestert og havnet hos Gestapo. Etter avhør og tortur ble de dømt til døden. Patron. 2. november ble de satt i land her på Håøya. Vi kaller dette «dødens strand», forteller Simonsen. Vi følger stien som går bratt oppover fra sjøen. Snart kommer vi til en åpning i skogen hvor det er hektisk aktivitet. En gravemaskin og flere frivillige fra Veterankompaniet Oscarsborg graver i jorda. Målet er å avdekke hemmeligheten Håøya har båret på i over 70 år. Simonsen går bort til en jordhaug og holder fram en rusten patron. På bunnen av hylsa kan man fortsatt tyde bokstavene som viser at den ble produsert på Raufoss i 1941 samme år som henrettelsene fant sted. Vi tror at eksekusjonspelotong tok oppstilling her. Én etter en ble nordmennene ført bort til et tre. De fikk bind for øynene før de tyske soldatene åpnet ild. Deretter ble de gravlagt i nærheten, sier han. Skjeletter. Området de leter i ble plukket ut fra beskrivelsene til den tyske feltpresten som var øyenvitne til henrettelsene. Hvis dette er riktig sted, så finner vi graven. Sannsynligvis vil man kunne finne levninger i form av beinrester, forteller arkeolog Reidun Aasheim. Hun dirigerer de frivillige fra veterankompaniet som står for mye av gravingen. Forsvarsdepartementet har satt av kroner til letingen som pågår over to uker. Dette arbeidet kan kaste lys over et viktig, men mørkt kapittel av krigshistorien. Jeg håper på nyheter om flere funn snart, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da hun besøkte leteområdet. Frivillig. Kim Stendal håper på det samme. I flere dager har han trålet skogbunnen på jakt etter spor. De eneste funnene av betydning er patronhylsen til et mausergevær av kaliber 7.92 og et prosjektil. Familien har hytte i nærheten av Håøya, og jeg har lest historien om de seks gruvearbeiderne som ble henrettet her. Forhåpentligvis finner vi levningene snart. Det er viktig at de pårørende får en grav å gå til, sier Stendal, og tråkker videre med metalldetektoren foran seg. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no NB! Letearbeidet ble avsluttet i uke 43 uten at krigsgraven ble funnet. Vi fant to prosjektiler som antageligvis stammer fra Mauser-geværer. Disse var bøyd på en måte som indikerer at de ha gått gjennom en menneskekropp. Men tyskerne var nøye med å skjule gravene etter motstandsmenn. Dette kan ha gjort letearbeidet vanskelig, sier prosjektleder Helge Simonsen. LETEARBEID: Kim Stendal leter og leter på Håøya i Oslofjorden, etter levninger og andre bevis for henrettelsene der under annen verdenskrig. FOTO: SVEIN ARSTAD

14 dokument RÅDSLAGET Forsvaret i Norge er ikke godt nok, sier forsvarssjefen. Nå ber han alle ansatte om råd.» ISTINDPORTALEN: 400 forsvarstilsatte i Indre Troms lyttet nøye da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen snakket om fagmilitært råd. FOTO: TORBJØRN LØVLAND 24 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

15 dokument fagmilitært råd IDYLL: Mørekysten i høstlig sol kan være idyll for HV-soldater på øvelse, men fjellene i bakgrunnen kan fort skape krisetilstander i blant annet Molde. VIKTIG: Tele- og datatjenester er viktige objekter å opprettholde driften av. Soldat Tor Arne Bergsli Gujord sikrer her installasjonen på Varden over Molde by.» På fjelltoppen Varden over Molde sentrum kikker Arve Tovan ut over det som er hans «rike». Sjefen for Molde HV-område de siste 29 årene har vært på mange øvelser akkurat her. Mest for å teste: beredskap, mannskaper og varslingslinjer. Men også for å få god trening i å sikre viktig infrastruktur, slik de gjør i dag. Beredskap, beredskap, beredskap, sier Tovan, og smaker på HVs viktigste jobb. Molde by har våknet til en solrik dag. Det er knapt et vinddrag, og fergene vi ser utenfor byen, lager krusninger i stille sjø. Hvis du ser over der, sier Tovan, og peker på høye fjellpartier i øst: Der ligger Åkrestrømmen, der ligger Mannen og til høyre er Oppstadhornet. Når steinraset én gang kommer, det vil nemlig rase ut en vakker dag, snakker vi om en kanskje 60 meter høy flodbølge som kan nå Molde by. Da er det jo greit å teste beredskapen, sier områdesjefen etter - tenksomt. 26 NOVEMBER 2014 HV-gubbene. En slik flodbølge vil være totalt ødeleggende for byen. Helt greit, fleiper noen, og tenker på at Moldes Aker stadion («Røkke - løkka») samtidig blir knust av bølgen. Men dette handler ikke om fotballfølelser, det handler om beredskap. Det handler om varslingsrutiner fra sjefen til nestkommanderende, videre ned i linjene via troppssjefer og lag førere til den enkelte soldat. Det handler om å få tak i folk som er på jobb, enten de er elektrikere, kommuneansatte eller pedagoger i barnehage. I tjeneste for Heimevernet på jobb for landet når politiet eller en krise trenger dem. Det er vi som vil være raskest på plass ved en krise. Det er ikke proffene fra Rena eller Troms med det nyeste utstyret. Det er vi, HVgubbene, som må løse oppdraget først når det virkelig gjelder, forteller Tovan. Styrken er satt opp med gamle, men funksjonelle AG-3-gevær, de har lommelykter fra 80-tallet med gult lys og mangler essensielt utstyr som godt samband, vanlige skjøteledninger, enkle lysmidler og annet som enhver av oss har i en garasje hjemme i tillegg til noen få kjøretøy. Bedre sambandsløsninger bør komme på plass snarest. Batteritiden på det vi har, er for dårlig, sier fenrik og troppssjef Hans Christian Tho (bildet) (34). Til daglig er han ansatt i Molde kommune, men nå er han inne til seks dagers øvelse. Rett nedenfor toppen ligger en liten mengde av brukt rødplast i høstlig lyng og kratt. HV-laget hans har akkurat avskåret «fienden» fra å sprenge viktige telesendere i lufta. Jeg tenker at det jeg gjør har en viktig betydning ved en krise. Motivasjonen hos soldatene er i tillegg god fordi troppen vår» har et veldig tydelig og konkret oppdrag, sier Tho.

16 dokument fagmilitært råd «Uten en samordning vil Europa falle inn i en form for militær og politisk irrelevans» SVERRE DIESEN, tidligere forsvarssjef «Det blir mye støy og følelser, men vi har ikke råd til å ta hensyn til det» ATLE BASTIANSEN, ledet Forsvarsstudie 07 «Nå bør man putte penger der det er behov, det som vil gi bedre utholdenhet og reaksjonstid» BJARNE NERMO, ledet Fagmilitært råd i 2011 «En kommende rapport vil nok ha vekk det noen oppfatter som «daukjøtt» i Forsvaret» PER MARTIN NORHEIM-MARTINSEN, seniorforsker i IFS» En uke tidligere, i Oslo. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mottar rammeskrivet for nytt fagmilitært råd av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. For første gang skjer det i full åpenhet. Utviklingen i Europa og trusselen fra terrororganisasjoner gjør det nødvendig med nytt og mer reaksjonssterkt forsvar. Oppdraget er gitt, nå blir det opp til admiralen å komme med forslagene til forbedringer. Om ett år skal konklusjonen foreligge og regjering og storting veie opp forslagene mot både militærfaglige og politiske hensyn. Det kan bli store endringer nær sagt ingen er fredet. Hvorfor er det viktig med et fagmilitært råd nå? Det har skjedd betydelige endringer i det sikkerhetspolitiske bildet rundt oss, både i Russland og like mye når det gjelder internasjonal terrorisme i Afrika og Midtøsten. Alle disse potensielle truslene viser at varslingstiden er mye kortere enn det vi har lagt til grunn i oppbyggingen av Forsvaret. Reaksjonstid på flere måneder er ikke godt nok for fremtiden. Hvilke grep kan bli nødvendig å gjennomføre? Vi blir nødt til å se på hvilke kapasiteter som blir relevante for framtiden, og vi er nødt til å se på hvordan vi kan sikre oss en bedre reaksjonsevne i deler av vår struktur. Da må vi velge bort noe for å sikre at vi tross alt er gode på det som er våre kjerneoppgaver, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han startet sin rundreise midt i oktober med å møte ansatte i Oslo, Bergen, Ørland og indre Troms. Det er viktig at vi har en felles oppfatning av hva rådet skal legge vekt på. Jeg ber om innspill, og jeg har fått noen veldig positive forslag til hvordan vi kan bli mer effektive og noen klare frustrasjoner og klare bekymringer, sier Bruun- Hanssen. Han legger opp til en åpen, inkluderende og ugradert prosess. Men som han også understreker: Det å prioritere vil alltid gjøre at noen blir skuffet. Alle vil ikke få viljen sin. Ønskelista. Siden Sverre Diesen fratrådte som forsvarssjef i 2009, har han kommet med mange råd, debattinnlegg og uttalelser om Forsvaret. Noen synes han mener for mye, andre har lyttet nøye til hva den pensjonerte generalen kommer med av militære poenger. Selv var han med på å utforme et fagmilitært råd da han var forsvarssjef, det ble til Forsvarsstudie 07. Var alle rådene du ga da, like gode nå? Sett i lys av dagens situasjon? - Jeg ville nok gitt enda sterkere og klarere råd til politikerne om hardere prioriteringer. Enkelte råd ville også vært helt andre. Heldigvis ser det nå ut til at vi får en fornuftig spesialistbefalsordning. Det betyr behov for langt færre yrkesoffiserer og dermed en lite ønskelig, men nødvendig sammenslåing av krigsskolene, sier Diesen. Fagmilitære råd er vel ønskelista til en forsvarssjef? Ja og nei. Det en forsvarssjef leverer må være ut fra beste faglige skjønn. Men han må også forholde seg til de økonomiske rammene og han bør heller ikke kritisere de rammene han har fått. Hvorfor ikke? Fordi rammene representerer en legitim politisk prioritering som forsvarssjefen ikke kan overprøve. Til gjengjeld må han insistere på at politikerne vedstår seg sine prioriteringer, og ikke vedtar et større forsvar enn de finansierer. Der har politikerne vært notorisk uærlige, og derfor ser vi at Forsvaret fortsetter å krympe. Var det vanskelig å prioritere blant innspillene du fikk inn? En forsvarsstudie må være en «top-down» prosess. Når alle skal uttale seg blir resultatet stort sett summen av egeninteressene. Det er selvfølgelig helt ubrukelig som beslutningsgrunnlag, etter som det spriker 180 grader i forhold til en både operativ og økonomisk helhet. Europa fremover. Under Nato-toppmøtet i Wales var alle enige om 2-prosent-regelen at samtlige Nato-land på sikt skal bruke to prosent av brutto nasjonal produkt på forsvar. Men det er ikke nevnt i rammeverket som forsvarssjefen fikk av statsråden om nytt fagmilitært råd. Underlig, sier Diesen. Han mener det i grunnen sier ganske mye. Han tror ikke Norge i overskuelig fremtid vil se toprosent tallet om ikke Russland aktivt invaderer et Nato-land. Hva ville ditt beste fagmilitære råd vært i dag? Den pensjonerte generalen presiserer at rådene er det den nåværende forsvarssjef som må gi. Så fortsetter han: Et intensivert og flernasjonalt forsvarssamarbeid vil være helt avgjørende for Forsvarets fremtid. Uten tvil. Diesen snakker om Europa fremover, i et perspektiv på år, der europeiske land mer eller mindre tvinges til økt samarbeid. De kan ikke sitte på hver sin tue og opprettholde nasjonale kapasiteter, materielltyper, logistikk og utdanningsordninger. I praksis betyr det felles helikoptre, stridsvogner, luftvern og kampfly, for å nevne noe. Forsvarssamarbeidet må økes. Uten en samordning vil Europa falle inn i en form for militær og politisk irrelevans, der makten overlates til store aktører som USA, Russland og Kina, mener Diesen. Han erkjenner at det er en stor nøtt å knekke for forsvarsindustri, politikere og forsvarsansatte over hele kontinentet. Men én dag må det komme, i langt større utstrekning enn i dag. Støy og følelser. Utviklingen av Forsvaret må fortsatt ha fokus på at størst mulig del av strukturen skal være anvendbar på alle konflikt - nivåer, både hjemme og ute, sier brigader Atle Bastiansen, som ledet arbeidet med Forsvars - studien Terrortrusselen i dag er kanskje mer skremmende enn vi så i 2007, sier han. Det er et ekstremt vanskelig arbeid å lede, med mange interesser og ulike ståsted som skal ivaretas. Men det er desto mer avgjørende nå å tenke helhetlig når det gjelder Forsvarets evne, og vi må ha tøffe beslutningstakere. Det blir mye støy og følelser, men vi har ikke råd til å ta hensyn til det, mener han. Noe av det vanskeligste vi gjør, er å prioritere rådene som gis. Man skal ikke starte med å tenke ut fra forsvarsgrener og antall fly, fartøyer og hærstyrker, men hvilke evner forsvarsstrukturen trenger totalt sett. Ikke alt følges. Bastiansen sier det var mange råd i Forsvarsstudie 07 som ble fulgt, men også en del som ble forkastet av politikerne. Kutt i Heime - vernet og anbefalingen om ikke å videreføre Skjold-klasse MTB-er er eksempler. Det viktigste var fokuset på de ressursmessige utfordringene som lå i videreføringen av den forsvarsstrukturen vi hadde. Noe av det viktigste Diesen oppnådde, var å få til en reell diskusjon, for første gang på 15 år, om økning av forsvarsbudsjettet. Han mener at man i 2007 fikk satt søkelys på om det var hensiktsmessig å opprettholde en stor basestruktur. Det som faktisk gir operativ evne, er altså ikke antall militærleirer, men systemene våre; fly, fartøyer og hæravdelinger. Det finnes dessverre ikke noe alternativ til omstilling og utvikling. Men på noen områder kunne man vært mer langsiktige og konsekvente, sier Bastiansen. Vil ha to spor. Det første forsvarssjefen bør gjøre, er å sørge for at han finansierer det Forsvaret vi har. Nye kapasiteter og våpensystemer bør komme i andre rekke. Når man snakker om reaksjonstid, utholdenhet og at Forsvaret må være tilgjengelig nå, må vi sette ressursene inn for å skape det forsvaret ikke legge planer for noe om ti år. Det sier sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon Landkapasiteter, brigader Bjarne Nermo. Han var leder av forsvarssjefens fagmilitære råd i På kort sikt er det nødvendig med en finansiell styrking innen dagens forsvarsstruktur. Vi må følge to spor planlegge både i et kort og langsiktig perspektiv. Nå bør man putte penger der det er behov, det som vil gi bedre utholdenhet og reaksjonstid, sier Nermo, og lister opp satsing på personell, øving og logistikk. Det hadde vi ikke trengt et fagmilitært råd for å se. Bjarne Nermo forteller at anbefalingene fra det fagmilitære rådet han ledet, fikk gjennomslag på de fleste punkter. Likevel var det visse prioriter - inger som ble satt til side. Blant annet ble 2. bataljon i Hæren videreført. I Luftforsvaret ble Sørreisa beholdt, og generalinspektøren for Luftforsvaret ble flyttet fra Rygge til Bodø og Evenes ble fremskutt base beslutninger som altså var i strid med det fagmilitære rådet. Disse avgjørelsene, blir de tatt på grunnlag av økonomiske og fagmilitære vurderinger? I utgangspunktet er det forsvarssjefen som anbefaler det som er militærfaglig akseptabelt, men med de økonomiske perspektivet i venstre - hånden, sier han. Infrastruktur-kutt. Utfordringen når du skal utarbeide et fagmilitært råd, er at forventet kostnadsramme, er høyere enn den økonomiske rammen som blir gitt. Du kan selvfølgelig finansiere det opp, men gitt at budsjettet videreføres på omtrent det samme nivået, så må du se på» endringer i ambisjon eller strukturelle endringer for å 28 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

17 dokument fagmilitært råd FORSVAR: Major David Seppola (t.v.) og major Andrus Merilo diskuterer hvordan de skal forsvare seg mot fienden som angriper. OPPDRAG GITT: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal gi sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide 1. oktober neste år. Her fra pressekonferansen i Forsvarsdepartementet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Alle skal høres Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide understreker at selv om alle vil bli hørt, kan ikke alle få det som de helst ønsker. Det blir mange vanskelige valg og prioriteringer. Sånn vil det alltid være når et fagmilitært råd utformes og leveres til politikerne. Det er heller ikke sikkert at politiske valg og militære valg vil være de samme, poengterer forsvarsministeren overfor F. Men rammeskrivet er vidt og har få begrensninger. Likevel, politisk forventes det at rådet som kommer vil være tilpasset et trusselbilde for fremtiden, selv om det er en krevende oppgave å forutse hva fremtiden vil bringe, sier hun. Søreide peker på at hun ønsker en åpen og ærlig debatt om det «nye» Forsvaret. Og hun er glad for at forsvarssjefen også har lagt ut på turné til avdelinger. Dette vil gi en forsterket forståelse for behovet for endringer i Forsvaret. Allerede har det bidratt til meningsutveksling og debatt, og det mener jeg er bra. Søreide vil ikke forskuttere noe. Men det er ikke noe alternativ å ligge på status quo. Jeg forventer at det vil være et uavhengig og faglig godt råd politikerne får. Forsvarssjefens råd vil være sentralt når helhetlige politiske beslutninger skal tas, sier hun.» balansere budsjettet i et flerårig perspektiv, sier Nermo. For å få bedre utholdenhet og reaksjonstid mener Nermo at det kan bli nødvendig å legge ned baser eller kutte i infrastruktur. Det er der pengene er. Du kan selvfølgelig jobbe litt smartere og «intern-effektivisere», men de store summene er knyttet til infrastruktur. Da snakker vi om å spare flere hundre millioner kroner, sier han. Da kan vi bruke de pengene på for eksempel en styrking av utholdenhet, beredskap og tilgjengelighet, sier Nermo. Daukjøtt. Seniorforsker Per Martin Norheim- Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier tror ikke at det vil komme vesentlige endringer i Forsvaret med det første. Flere forhold som Ukraina, terrortrusler, Cardiff-toppmøtet med to-prosent-målet og mye som er sagt i taler siste året har skapt forventninger. Det er heller ingen tvil om at de sikkerhetspolitiske forutsetningene er endret og også vil få påvirkning på Norge. Likevel velges rutineprosesser og interneffektivisering når man skal gjøre noe med det. Og det fagmilitære rådet ville ha kommet nå uansett, for langtidsplanen skal rulleres, sier Norheim-Martinsen. Han startet sist vår et treårig forskningsprosjekt som nettopp går på omstillingen av forsvarssektoren. Målet er å forstå bedre hvilke faktorer som fremmer og hemmer omstilling. Forsvaret framstilles av mange som budsjettvinner og får 1,5 milliarder ekstra hovedsakelig til kampfly neste år. Men økonomien er akkurat som langtidsplanen forutsa. Forsvarsministeren gjør en god jobb, men mangler politisk støtte for en økning i forsvarsbudsjettet. Bevilgningene er nå mer eller mindre på samme nivå som da de rødgrønne styrte. Mange hadde nok forventet mer ut fra at Høyre tradisjonelt er et forsvarsparti, sier IFS-forskeren, som likevel tror det blir rabalder når stortingspropposisjonen kommer i Utpå vinteren kommer McKinseyrapporten Forsvarsdepartementet har bestilt. Den kommer sannsynligvis til å dreie seg om slanking av organisasjonen, sivilisering av flere militære stillinger, ubalanser i gradssammensetning og liknende. Den kan komme til å forpurre kutt i strukturelementer fordi rapporten nok først vil ha vekk det noen oppfatter som «daukjøtt» stillinger Forsvaret strengt tatt ikke trenger, tror Norheim- Martinsen. Hva slags råd gir du forsvarssjefen? Å forankre det fagmilitære rådet i organisasjonen la de ansatte bli hørt. En omfattende omstilling krever eierskap nedover i rekkene, konkluderer forskeren. Øver i Latvia. Noen mil utenfor Riga står en norsk styrke fra Telemark bataljon. Det er en fellesøvelse med andre baltiske land, USA og Storbritannia. Den har en skjult agenda: å vise den store naboen Russland at Nato støtter opp om og bidrar hos sine nye medlemsland. Frykten etter krisen i Ukraina er stor i Baltikum. Men nå beroliger norske soldater på bakken latvierne. Det kommer melding om at transport - helikoptre setter av soldater bak våre stillinger. Vi kommer til å gjøre et raskt motangrep, sier David Seppola. Kompanisjefen beordrer troppen med stormpanservogner i bevegelse. Ganske snart svinger vi brått av den støvete landeveien og humper bortover det åpne slettelandskapet. Innta kileformasjon, sier Seppola med hodet ut av luka på CV-90-en. Meldingene begynner å hagle inn over sam - bandet. Fienden er observert i skogkanten et par hundre meter framme. De er bevæpnet med panservernvåpen. Midt mellom dem står to gigantiske Chinook-helikoptre med surrende rotorer. Silver Arrow. Det knatrer når stormpanservognene åpner ild mot helikoptrene som forsøker å unnslippe ved å fly lavt over tretoppene. Infanteriet er også hjelpeløse mot de norske stormpanservognene som øker farten og fyrer løs mot soldatene. En britisk soldat som er ute av spillet smiler tappert og vinker mens nordmennene fyker forbi. Under Nato-toppmøtet i Wales ble det» besluttet å sende en kompanistridsgruppe fra Telemark bataljon for å delta på øvelse Silver Arrow. På den gamle sovjetiske militærbasen, Adazi, trener 190 norske soldater invasjonsforsvar sammen med de allierte. Vi er sårbare når vi står alene. Vår sikkerhet ligger i at vi har verdens sterkeste militærallianse i ryggen, sier brigadekommandant Martins Liberts. Han er sjef for øvelsen og er glad for det norske bidraget fra Telemark bataljon. Han mener det viderefører det gode samarbeidet fra Afghanistan. Nato er hjørnesteinen i vår sikkerhet. Jeg tror ikke norske soldater hadde blitt stasjonert her i to måneder dersom det ikke var for konflikten i Ukraina. Framtiden for Nato innebærer forsvar av eget territorium og hyppigere øvelser i Øst-Europa. Russland opptrer iblant veldig uforutsigbart. Vi må vise at vi er klare til å forsvare oss, sier Liberts. På øvingsfeltet sitter major David Seppola og major Andrus Merilo fra Estland på huk mellom en CV-90 og en Sisu-panservogn. De gestikulerer over et kart og planlegger neste fase av operasjonen. Etter å ha nedkjempet tre kompanier med latviske soldater går de nå over i en forsvarsfase. Styrken vi står ovenfor, er omtrent tre ganger så stor med både angrepshelikoptre og jagerfly. Men bak-» kestyrkene består av infanteri og 30 NOVEMBER 2014

18 dokument fagmilitært råd xx EURPEISK ØRKEN: I Latvia trener Telemark bataljon i ukjent terreng mot en tallmessig overlegen fiende. 32 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

19 dokument fagmilitært råd Vi spurte våre lesere på Merker uro Jeg oppfatter det fagmilitære rådet som en måte å spare penger det å få mer ut av hver krone. Vi kan ikke fortsette med det arbeidspresset og den øvingsfrekvensen som har vært i Forsvaret. Og jeg er urolig når vi snakker om den spisse ende, for vi glemmer lett støttefunksjonene. En ytterligere skvising går gjerne ut over sivile, sier Knut Ringen, leder i Personellforbundet, som organiserer nesten 2400 ansatte i Forsvaret. Frykter McKinsey Tom Rune Klemetsen i NTL/Forsvaret frykter på kortere sikt den bebuda McKinseyrapporten mer enn det fagmilitære rådet: Vi får innsyn i det forsvarssjefen har ansvar for å utrede, og jeg velger å tro ham når han sier til oss at han ikke får bedre leveranseevne ved å kvitte seg med sivilt tilsatte. Verre er det med dette eksterne konsulentfirmaet som på vegne av departementet leter etter sparepotensiale innen forvaltning, det være seg materiell, personell, lønn eller fakturering, for å nevne noe. HELT SJEF: Kaptein Arve Tovan har vært lokal HV-sjef i 29 år, i tillegg til innsats leder i politiet. Han har trent beredskap på to sider av samme bord i mange år. Hvilket fagmilitært råd ville du gitt? Kent Rosenby Mer trening til Heimevernets innsatsstyrker - Moderne artilleri og antiluftvern til Hæren - Nok mannskap/teknikere til Sjøforsvarets fregatter - Mer satsing på helikoptre som kan frakte soldater effektivt og øke mobiliseringsevnen. 14 Per Anton Brennskag Forsvaret vårt er godt, men det vart for smått! 5 Marius Mn To C-130J fly til. Det blir bare mer og mer å gjøre. Luftforsvaret har ikke evne til å gjøre alt med kun fire fly. Et sterkt behov for et eller to MRTT-fly. Må kunne ha evnen til å fly langt, tungt og samtidig ha nasjonal tankflykapasitet for F-16/F Bjørn Erik Nebell Sørg for å få Forsvaret opp på et troverdig nivå, slik at vi viser andre Nato-land at vi mener noe med det. Ikke bare at vi satser på hjelp hvis - eller når det «brenner på dass». 4 Tor Opdal Øk lønn, fast ansettelse og ikke kontrakt/aldersbestemte kontrakter. Gi spesialistutdanning, er du i form etter krav fra arbeidsgiver, har du jobb. 9 Forventer endringer Befalets Fellesorganisasjon lanserte ideen om ny langtidsplan overfor forsvarsministeren i vår. Nå er det en ambisjon om å gjøre noe som vi støtter forsvarssjefen har fått et vidt oppdrag. For alt er ikke fryd og gammen, og vi har sett endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i vårt nærområde, sierjens Jahren i Befalets Fellesorganisasjon. Hva venter du deg? At det faktisk gjøres noe så vi oppnår robusthet og bredde og dybde i strukturen. Vi må ta valg og eventuelt velge vekk noe ved flate rammer. Det kan bety mye større endringer enn for tre år siden. Hvor langt tør vi gå? Vi må løfte blikket og tenke nytt på hele samfunnets behov. NOF er fortsatt svært bekymret for personell- og økonomisiden, kanskje må vi fase ut kapasiteter vi muligens ikke har bruk for. Men er vi beredt til å gå så langt som i verste fall å fjerne ubåter eller artilleri? Vi er også bekymret for signalene om at støttevirksomhet skal settes ut. Vi tar ikke nok hensyn til totalberedskapen, det er for mye søkelys på stordriftsfordeler og økonomi, sier leder Egil André Aas. Han forventer imidlertid ikke store grep, som å flytte baser. Hvor mange ganger skal vi presse sitronen? Kanskje bør vi heller vurdere muligheten for flere soldater for å bygge opp en reserve og mer utholdenhet.» «Det er vi, HV-gubbene, som må løse oppdraget først» ARVE TOVAN, sjef for Molde HV-område lette kjøretøy. De skal få det svært tøft, sier kompanisjef Seppola som er underlagt estisk kommando under øvelsen. Bombet. Landskapet veksler mellom store åpne sletter fylt med sand og tett skog. De norske soldatene har gjort sitt beste for å kamuflere panservognene med løv og grener. Likevel er det vanskelig å gjemme seg for jagerflyene som kretser som rovfugler. Det har noen av de norske soldatene fått erfare. Dere har blitt bombet. Panservognen er satt ut av spill, og flere soldater er skad, forklarer en stridsdommer i rød vest. Haakon Heyeraas (24) er nestkommanderende i Mekanisert infanterikompani 3. Vognen hans har akkurat blitt «truffet» og trenger hjelp av bergepanser. Vi har trent i simulator på bekjempelse av luftmål. Men vi har ikke øvd mot Apache-helikoptre tidligere. Det gir noen nye erfaringer, sier han, og renser halsen for sand og støv som virvles opp under kjøring. Forsvarslinje. Nordmennene trekker seg tilbake til en planlagt forsvarslinje. En ingeniørpanservogn lager veisperringer mens soldater graver ned miner. Godt kamuflerte CV-90-er finner sine stillinger. Vi får fienden til å angripe, mens vi gjør korte motstøt og bytter lende mot tid. Øvelsen har vært intens med mye stridskontakt i et terreng vi ikke kjenner fra før. Dette er en annen type operasjon enn Afghanistan. Her trener vi mer høyintensiv krigføring, sier Seppola. Neste år blir Telemark bataljon del av Natos hurtige reaksjonsstyrke. Har krisen i Ukraina hatt konsekvenser for hvordan dere trener? Ikke direkte. Men vi oppdaterer oss på hvilke teknikker og prosedyrer som brukes i konflikt - en. Denne øvelsen bidrar forhåpentlig til å berolige de baltiske statene, forteller han. Telemark bataljon skal øve i Latvia i to måneder. Det er den lengste øvelsen grenader Lasse (25) har deltatt på. Det er et helt nytt terreng å forholde seg til. Jeg har trent på Rena siden 2009 og kjenner nærmest hvert furutre i øvingsfeltet. Her kan man ikke bruke denne erfaringen, sier han. Selv har han to kontingenter i Afghanistan bak seg. I fremtiden må han nok belage seg på å trene mer i Øst-Europa. Hvor ofte øver dere på invasjonsforsvar? Vi har alltid trent på denne måten, parallelt med oppdraget utenlands. Det har hele tiden vært kjerneoppdraget vårt, sier han. Lagføreren kommer bort og gir beskjed om at fotlaget skal «sitte opp» på stormpanservognen umiddelbart. En røyksopp stiger opp over trærne ikke langt unna. Fienden har satt i marsj. Mer til HV. Fra byfjellet over Molde kan øya Aukra og Statoil-anlegget Ormen Lange skimtes. Her leveres det gass til både Norge og Europa. Også her har Tovan og hans soldater ansvar for sikring ved en krise eller beredskapssituasjon der politiet ber om hjelp via bistandsinstruksen. Jeg synes vi i alle år har vært flinke til å drive beredskapstrening og -arbeid. Vårt HV-område var av de første som trente med politiet, allerede på 90-tallet. For ti år siden hadde jeg ikke turt å sagt noe om det, det var betent. Forsvarsministeren har bedt forsvarssjefen om et nytt fagmilitært råd. Hva ville ditt fagmilitære råd ha vært? Bruk mer penger på HV og tren styrkene enda mer sammen med politiet. Det finnes ennå enheter i politiet som ikke har forstått hvilken ressurs HV er ved en krise og hva HV kan bidra med. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no SVEIN ARSTAD sa@fofo.no ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Aslak Smeland - Over på et profesjonelt forsvar med tre måneders ALLMENN verneplikt før kontrakt. - Ikke aldersbestemte kontrakter. - Økt trening på HVs I-Styrker. - Lønn til HVs F-Styrke soldater. - Kamphelikoptere. Som en begynnelse... 7 Arild Mortensen Forsvaret må vel ta inn større kull til førstegangstjeneste både kvinner og menn og forlenge tjenesten til 18 måneder. 3 Sjak R. Haaheim - Øk forsvarsbudsjettet. - Øk andelen til Heimevernet fra 3 % av forsvarsbudsjettet til i alle fall det dobbelte, til innkjøp og mer trening av de soldatene som har rask reaksjon og volum i dag (HV utgjør 67 % av antall soldater i krigsoppsetningen). - Øk andelen innsatssoldater i HV til der det var soldater. Forsterk områdestrukturen med materiell og trening. - Øk evnen til hurtig forflytning av styrker (heli/fly) - Ta inn flere til førstegangstjeneste - Behold luft og sjøs evne til rask og mobil innsats. 3 Svein Arild Sandaker Larsen Det er viktig å ha profesjonelle soldater på flere felt, men jeg tror det er viktig med verneplikt også. Forsvaret må ha forankring i folket! Motiverte vernepliktige er med å forankre positive holdninger til Forsvaret. 2 John Giæver Etter å ha gått igjennom denne tråden foreslår jeg at vi gjør nesten alt, men det må skje nå! 2 Dette er noen av svarene. Se flere av innspillene på Forsvarets forum på Facebook. 34 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

20 portrett Navn: Tom Georg Guttormsen Alder: 53 Bor: Rissa. Pendler til Oslo Sivilstatus: Samboer. To bonusbarn. En datter (14) fra et tidligere forhold. Aktuell: Overtok som Forsvarets veteraninspektør etter generalmajor Kristin Lund. Var nylig på sin første veterankonferanse Arsenalveteranen Arsenal-fan Tom Guttormsen dro både Melodi Grand Prix og nye kampfly til Ørland. Folket reiser seg fra stolene i salen i Tromsø. De stående ovasjonene varer lenge når brigader Tom Guttormsen annonserer tildelingen av årets veteranpris. Som leder av veteranpriskomiteen har han kjent til avgjørelsen en god stund allerede, men det er alltid godt å fortelle andre hemmeligheten. Nå får enda en veteran anerkjennelse for sitt arbeid med blant annet andre veteraner. Veteranprismottakeren har bakgrunn fra internasjonale operasjoner. Guttormsen har selv utallige tjenestedøgn fra internasjonale operasjoner. Libanon, Bosnia, Kosovo, Bagdad og Kabul. Han kan nok kjenne igjen litt av vinneren i seg selv, selv om han ikke har jobbet like lenge med veteranarbeidet som prisvinner Petter Kjendlie. Men nå er Guttormsen i hvert fall i gang som veteraninspektør. I Afghanistan var Guttormsen nestkommanderende i Plans & Policy i ISAF-styrkens hovedkvarter i Kabul. Med seg derfra har en fransk medalje: Médaille commémoratoive francaise. Ikke mange nordmenn har denne medaljen. Forklar? Det er ikke så mystisk. Min sjef i Kabul var fransk. Den franske medaljen er en anerkjennelse for at jeg gjorde en god jobb, også for ham personlig, sier Guttormsen. I Libanon, som ung sersjant, bare 20 år gammel, fikk han stort ansvar som lagfører/ vaktlag i stabskompaniet i Norbatt i Ebel-es- Saqi. De utfordringene han fikk, ga mersmak på en jobb i det militære. Et godt inntrykk av Forsvaret som arbeidsplass hadde festet seg. Et attraktivt miljø, som han sier det selv. Valg av forsvarsgren var litt tilfeldig. Han hadde bedt om å få avtjene verneplikten i Marinen, men gjorde tjeneste i Hæren i Libanon. Så kom han inn på flyskolen på Værnes. Pilotdrømmen lot seg ikke oppfylle, men navigatørkarrieren har kastet av seg. Ja, faktisk kan man på mange måter si at en navigatør på et Orion-fly har en vel så spennende jobb som flygerne og fartøysjefen fremme i cockpit: Det er den yngste navigatøren om bord som er ansvarlig for navigasjonssystemer og samband. Det er spennende nok, men enda mer spennende er det nok for den eldste navigatøren som er taktisk koordinator med full oversikt over sensorer og det flyet fanger opp av signaler. Når han så «vet alt» er det hans ansvar å legge opp det taktiske løpet. Det kan jo egentlig ikke bli mer spennende på en «vanlig dag på jobben», der Norge ligger mot ishavet og har russerne som nabo. Og dette var helt på tampen av Den kalde krigen. Før det var Rygge en stund base for Guttormsen. Med kapteins grad var han elektronisk krigføringsoperatør ved 336 skvadron før han dro ut i internasjonal operasjoner igjen, denne gang til Bosnia. Tilbake på Rygge var han seksjonsleder for flermotorsystemer et par år med majors grad. Men det var da han kom til Andøya at det tok av, for å si det slik, som sjef for 333 skvadron og sjef for opera - sjonsgruppen. Etter avbrekk for stabsskole i Toronto og Nato Defence College i Roma, ble han sjef på Ørland hovedflystasjon i Der var han fram til Sjef med stor S, får vi tro: I 2012 ble han og Ørland flystasjon nominert til prisen «Årets trønder», en ære som tildeles etter en avstemning blant folket, arrangert av Adresseavisen og NRK Trøndelag. Det var en svært hyggelig anerkjennelse, og det sier noe om betydningen av flystasjonen for Trøndelag, og kanskje aller mest med perspektiver i tiden som kommer når Ørland skal være base for de nye F-35 kampflyene, sier Guttormsen. NRK hadde et snaut år tidligere avviklet delfinale i Melodi Grand Prix i Hangar E på Ørland. Et strålende tiltak. Kommunen var økonomisk ansvarlig og flystasjonen påtok seg å stille lokaler til rådighet. Litt på forhånd hadde det utviklet seg «en solid feide» mellom Senterpartiets ordfører Hallgeir Grøntvedt og Guttormsen. Det dreide seg om sak, om samarbeidsform og prosess ikke om politikk, bedyrer Guttormsen. Feiden løste seg opp, og saken endte med at Guttormsen personlig inviterte ordføreren til MGP-avviklingen på flystasjonen og musikke vene -» mentet fant sted med begge til «For Forsvaret er veteranene viktige for den operative evnen» 36 NOVEMBER 2014

21 portrett Tom Georg Guttormsen Milepæler: 10 år: Bosatt i Fredrikstad. Enebarn. Var på cupfinale på Ullevaal (FFK). Gryende Arsenal-supporter. 20 år: Sersjant i UNIFIL, stasjonert i Ebel es Saqi. 30 år: Adjutant for Generalinspektøren for Luftforsvaret. 40 år: Sjef luftoperasjoner, Joint Headquarters North, Stavanger. 50 år: Brigader. Sjef for 138 Luftving, Ørland hovedflystasjon. stede. I bunnen av kontrakten med NRK, lå en treårs-avtale. Noen gjentagelse av MGP i Hangar E utover det, ble det imidlertid ikke noe av. Flystasjonen ble kastet ut i tidenes utog oppbygging da Stortinget valgte Ørland som base for de nye kampflyene F-35. Argumentene for valget var omtrent slik: Ørland har store arealer, flygerne kan trene i nærheten av basen, Ørland kan være vertskap for store øvelser, Ørland er bare militær og det vil ikke nødvendig å ta hensyn til sivil lufttrafikk. Noen mener det var Tom Guttormsens personlige innsats som førte til at Ørland vant kampen om flybasen og at Bodø gikk tapende ut så langt. Men Guttormsen vil ikke underskrive på at det var han som var «flink» i den forbindelse. Vår oppgave var å legge fakta på bordet og å fremstille beslutningsgrunnlaget så riktig og grundig som mulig, sier han. Men hvis du måler i resultat, kan du godt si at vi lykkes, smiler han. Det første F-35 kampflyet er ventet å lande på Ørland i I dag bor Tom Guttormsen i Rissa med samboer Magni Rabben, hennes to døtre og en egen datter (14) som er på besøk med jevne mellomrom. Det trives han med. Han pendler til Oslo og jobb på Akershus, i Bygning 48, også kalt Materialgården. Dette bygget ble reist i 1788 ifølge Oslo Byleksikon. I 1945 ble bygningen foreviget av fotograf Johannes Stage idet hjemmefrontsmannen, fenrik Terje Rollem, tok over kommandoen fra den tyske kommandanten major Josef Nichterlein den 11. mai Overtakelsen skjedde utenfor selve kommandantboligen. Men på det historiske bildet er det den enkle bygningen som i dag huser veteranavdelingen i Forsvarsstaben, som sees i bakgrunnen. Veteransatsingen har betydning for Forsvaret. Vi er avhengig av at både soldatene og deres familier ser på Forsvaret som en attraktiv arbeidsplass, både for å rekruttere og også beholde folk, sier Guttormsen. De veteranene som forblir i Forsvaret har det nok noe enklere enn andre, forklarer han. I Forsvaret befinner de seg i mindre miljøer hvor det snakkes og reflekteres. Det faste perso - nellet har en veldig god forståelse av hva de holder på med. Samfunnets anerkjennelse og ansvar, og Forsvarets ivaretakelse av vete - ranene og deres familier er etter hvert blitt oppfattet som to sider av samme sak på en måte. Å jobbe i Forsvaret er spennende. Jeg har fått oppleve mye. Det tror jeg også er en viktig drivkraft for våre veteraner. Veteraner sier ofte til meg at det å få være med på noe større, å kunne bidra til noe, er viktig, sier veteraninspektør Guttormsen. Hjemme i Rissa steller Tom Guttormsen gjerne for seg og sin familie i huset. Når han gjør det, er det ikke med MGP-melodi på høyttalerne, men helst med artisten Jimmy Buffett, som han henter fra musikerens eget radionettsted, Margaritavill. Buffett er en artist det er litt vanskelig å klassifisere. Wikipedia hjelper oss: Sjangeren er både country, pop, soft rock, gulf&western, beach-music og tropical rock, skriver nettstedet. Jaja. Det hjalp kanskje ikke så mye? Det er vel også litt påfallende at den pur unge Guttormsen i sin tid valgte å bli Arsenaltilhenger. Han er jo opprinnelige fra Fredrikstad, og der har de fostret mange gode fotballspillere selv, eller hadde det i hvert fall en gang. Og byen i øst er kjent for mange gode fotballsupportere også. Arsenal er en gammel historie. Jeg fulgte FFK fra tribunen allerede da jeg var åtte år, men tidlig begynte interessen for engelsk fotball å komme. Arsenal var det beste laget, mente jeg. Så da ble det slik: Så var det en periode i voksen alder hvor jeg var uten for mange private forpliktelser. Det har vel blitt godt over 100 besøk i England for å se Arsenal storspille. Jo, jo. Jeg hadde faktisk sesongkort på Emirates i tre år, erkjenner Guttormsen. Billig var nok ikke denne forlystelsen: Arsenalseier etter seier ble fulgt fra tribunen, selv om det tok en stund før premieskapet på Emirates stadion fikk sitt første påfyll. Nå følger han spillet i Premier League mest foran TV-ruten. Samboeren har vel ikke så mye imot det. Hun er selv leder av Rissa idrettslag, og derfor naturlig nok opptatt av det samme: idrett og sport. Forøvrig er hun Evertontilhenger. Helt uproblematisk, nikker Guttormsen bekreftende. Fjorårets veterankonferanse var i Bergen med Sjøforsvaret i spissen. I år var det Hæren og Tromsøs tur. Neste år er Luftforsvaret vertskap i Trondheim. Da er viktige regioner dekket, sier den nyslåtte veteraninspektøren. Den største utfordringen i jobben som ligger foran deg, hva er det? Å følge opp alt det gode arbeidet som allerede er gjort. Jeg er opptatt av å spille andre aktører gode. I så måte er regjeringens oppfølgingsplan et utmerket hjemmelsgrunnlag, sier brigader Tom Guttormsen. Han fortsetter: For Forsvaret er veteranene viktige for den operative evnen. De har en unik erfaring som de bringer med seg hjem. Det gjør den daglige treningen bedre her hjemme også for andre enn veteranene, sier han. Guttormsen vil ha de unge veteranene i tale. De unge kommuniserer digitalt. Derfor satser Forsvaret, Guttormsen og veteranavdelingen på et nytt nettsted: Veteraninspektøren demonstrerte innlogging fra scenen i Tromsø. Det så enkelt ut da han la ut en story om seg selv i basen. Åpenbart at data er et felt han behersker. Som jo også dagens unge gjør. Informasjon om alt og alle når det gjelder Norges internasjonale operasjoner siden 1947 og fram til i dag, historier, bilder, filmklipp og lydfiler er det de vil ha. Det er bare å logge seg på. LIV HEGNA FOTO: ARNE FLAATEN «Det har vel blitt godt over 100 besøk i England for å se Arsenal storspille» «Regjeringens oppfølgingsplan er et utmerket hjemmelsgrunnlag» 38 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

22 utland Nato ser deg Langt over vanlig flyhøyde skal Nato overvåke kriser og krig. UBEMANNET: Tilsvarende type drone, en Global Hawk Block 40, skal Nato operere om to-tre år. FOTO: PAAL RAVNAAS 40 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

23 utland Nato AGS Nato har investert 1,9 milliarder dollar i fem overvåkingsfly av typen Global Hawk Block 40 og base i Italia. Flyene skal stasjoneres på Sigonella på Sicilia. Basen får rundt 600 årsverk og skal være operativ fra Flere nordmenn skal tjenestegjøre på basen, men uttaket av personell har ennå ikke startet. En nordmann jobber i dag på basen, for Natos investeringskomité. Det første Nato-flyet skal være ferdig i august Produsenten har beregnet kostnadene pr. flytur til om lag dollar. Natos plan er å ha flytimer i året. Moving Target Indication data (MTI) og Synthetic Aperture Radar (SAR) FLY I BOKS: De grå dataskapene i bakgrunnen skjuler programvaren og datamaskinene til Natos første overvåkingsfly. Ashley Brawner skal lære opp operatørene. FOTO: PAAL RAVNAAS PILOT: Brad, som ikke vil at vi bruker etternavnet, er operatør av Global Hawk droner for det amerikanske forsvaret. FOTO: PAAL RAVNAAS De grå skapene bak ingeniør Ashley Brawn - er er den første Nato-drona. Du tror kanskje vi tuller nå? Neida. For her, inne i lokalene til produsenten Northrop Grumman, har de konfigurert alle dataprogrammene til det første ubemannende flyet som skal utstyres som overvåkingsdrone for Nato. Midt i rommet står en stor lang og grå boks. Det er datamaskiner, kabler, skjermer og tastatur. Sikkerheten er høy, med låser nær sagt overalt. En titt inni «flyet» får vi heller ikke lov til. Men litt info får vi. Vi har gjort noen småtester til nå. Snart rykker operatørene inn, så skal «flyet» testes skikkelig, forteller Brawner. Hennes oppgave er å bidra til treningen av de som skal trene opp Natos operatører av Global Hawk Block 40. Kystbyen San Diego er blant annet kjent for sin store militære maritime havn. Stillehavsflåten ligger her, klar til innsats om «noe skulle skje». Klar til innsats er også hangarskipet USS Midway. Men ikke som krigsskip, den gamle og moderne kjempen gjør tjeneste som museumsgjenstand. Med et «norsk luftforsvar» om bord kan folk tusle fra etasje til etasje for å ta krigsmaskinen nærmere i øyesyn, spise middag på akterdekk eller kjøpe is i en kiosk. Dette hangarskipet ble gjerne sendt langt avgårde for å gi mulighet til å holde oppsikt med luftrommet og ta kontroll over et område. I dag kan mye av den samme kontrollen utføres med tastatur, mus, pc-skjerm og et ubemannet overvåkingsfly med vingestørrelse lik et vanlig passasjerfly. I fots høyde og med inntil 30 timer flytid er det lettere å komme over de urolige områdene som er interessante å overvåke. Amerikanerne har plassert sine tilgjengelige militære overvåkingsfly på strategiske baser over hele kloden. De er brukt i militære operasjoner, brannovervåking, tsunamien i Japan eller jordskjelvet på Haiti. Poenget er å skaffe oversikt over større områder. Alt styres fra bakken, via satellitter, radiolinker og bakkestasjoner. Materialet det henter inn kan være alt fra avanserte radarbilder til detaljerte bilder i høy kvalitet. Nato har valgt å gå for en avansert radar som skal «scanne» bakken for å gi oversiktsbilder som kan spoles frem og tilbake. Overføringshastigheten skal ligge på 45 megabyte data per sekund. Flyet gir til en hver tid oversikt over et flere tusen kvadratkilomter stort område, forteller Dietmar Thelen i Nato AGS Managment Agency (NAGSMA). Thelen forteller at byggingen av Nato-basen på Sicilia vil gå etter planen. Likevel er det allerede små forsinkelser med blant annet bygninger for de første planleggerne som er på plass. Tidsplanen skal holdes, vi skal være operative som planlagt fra 2018, sier Thelan. I Grand Forks ligger ett av flere treningssteder for operatørene av de amerikanske Global Hawk-dronene. Her tusser det av folk i «one piece» flydressen altså. Tre av dem er Brad, Alex og Nina i 348th Reconnaissance Squadron, en skvadron utelukkende bestående av piloter, operatører og støttepersonell for ubemannede fly. Brad er utdannet flyger på C17, mens Alex har bakgrunn fra en C135 tanker. Dette er det første flyet jeg har fløyet uten å kunne se ut av vinduet og følge situasjonen visuelt. Men i en Global Hawk har jeg enda flere verktøy som pilot enn jeg hadde i et C17. En bonus er at kona liker at jeg er mer hjemme enn før, sier Brad. De tre operatørene bruker bare fornavn. Brad har ikke fløyet operativt med dronen så langt, men håper å komme i operasjonell status ganske snart. Hva skjer om dere mister datakontakt med flyet? Det skjer ikke. Men selv uten radar og satellittdekning er det forhåndsprogrammert til å fly en bestemt bane og lande på et bestemt sted, sier han. Faktisk var nøyaktigheten så god at flyet landet på eksakt samme plass på landingsstripa hver eneste gang. En liten dump i rullebanen vitnet om det. Derfor måtte produsenten justere litt på nøyaktigheten så «touch-down» ble spredt litt mer. 25 år gamle Nina er sensoroperatør og har tilbrakt ett år på basen i Nord Dakota. Min oppgave er å overvåke sensorene sørge for at eventuelle problemer ryddes av veien, forteller hun. Hun er relativt fersk i yrket og har aldri vært mannskap på vanlige fly før. Folk er ganske interesserte i det vi driver med, mange vet nok ikke at flyet jeg er operatør på, er totalt uten våpen. Det er jo en ren overvåkingsdrone, sier Nina. Oberstløytnant Brent Dorsey (bildet) er operasjonssjef ved skvadronen. Han forteller at pilot- og sensormiljøet er stabler med skjermer, pc-er, kabler og satellitter. Vi må taue flyet ut av selve hangaren. Så fort vi har kontakt, kan vi fly. Da begynner vårt oppdrag. I USA: PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 42 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

24 MØTEPLASSEN Ni år på rad har statsleiarar, ministrar og ekspertar diskutert utanriks- og tryggleikspolitikk i Riga. I DEBATT: Panelet beståande av blant anna Raimonds Vejonis, Ine Eriksen Søreide og ordstyrar Julian Lindley- French engasjerte eit lydhørt publikum og debatten gjekk livleg på twitter. FOTO: ERLING EIKLI Riga-konferansen er ein serie debattar der tre fire sentrale personar møtest til samtale i kvar runde. Leia av dyktige ordstyrarar kan også dei inviterte deltakarane stille spørsmål frå salen. I år var forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i ei av hovudrollene. Dette har blitt ein viktig møteplass, seier politisk rådgivar Audun Halvorsen. I dei forskjellige debattane deltok, i tillegg til den norske forsvarsministeren, blant andre generalsekretæren i Organisasjonen for oljeeksporterande land (OECD), Angel Gurria, utanriksminister i Litauen, Linas Linkevicius, utanriksminister Maia Panjikidze frå Georgia og Polens forsvarsminister Tomasz Siemoniak saman med over 200 deltakarar frå 34 nasjonar. Viktig. Situasjonen i Ukraina blei eit gjennomgangstema. Men det var likevel eit breitt spekter av tryggleiks- og utanrikspolitiske spørsmål som blei diskuterte: konsekvensar og moglege utviklingar av en ukrainsk-russiske militær konflikt; Riga Eastern Partnership Summit; utfordringar i utviklinga av ein einskapleg energimarknad i Europa og den aukande påverknaden frå populisme, nasjonalisme og ekstremisme i Europa. For Latvia er Riga-konferansen eit viktig internasjonalt arrangement som skal ta tak i aktuelle tryggleiks- og utanriksspørsmål. Det høge nivået vi har på paneldeltakarane, gjer denne konferansen særleg interessant, seier forsvarsminister i Latvia, Raimonds Vejonis til F. I ein og ein halv time har han saman med Ine Eriksen Søreide, Ariel Cohen og James Appathurai snakka om blant anna Nato-toppmøtet i Wales og ei revitalisering av dei transatlantiske banda. For den norske forsvarsministeren var dette det første møtet med Riga-konferansen. Latvia har klart å etablere ein konferanse som har fått eit monaleg format. Riga har blitt ein stad der folk møtest år etter år, og eg kjem meir enn gjerne tilbake. Det er ein fin samansetnad av panela. Eg lytta til den første diskusjonen og deltok sjølv i den andre. Det er ulike synspunkt og interessante innlegg. I tillegg er dette også eit godt høve til å møte gamle kjende og gode kollegaer, seier Eriksen Søreide, som understrekar at kontakten med dei baltiske landa har stor tyding for Noreg. Sosiale medium. Noreg kunne nok med fordel vore representert med fleire deltakarar, seier politisk rådgivar Audun Halvorsen til F. Han følgde heile konferansen. Her vert aktuelle problemstillingar ivrig diskuterte også utanfor dei oppsette programpostane. For dei som er interesserte i utanriks- og tryggleikspolitikk, er dette ein unik sjanse. Arrangøren klarer med konseptet sitt å gjere at viktige spørsmål når ut til eit stort publikum. Effektiv bruk av sosiale medium er eit godt døme på dette. Det gjer at Riga-kongressen blir ein viktig møteplass også for dei som ikkje er til stades i kongressalen. Kva vil du hugse best frå konferansen i år? Det er spesielt å vitje dei baltiske landa no. Her kjenner ein korleis våre nærmaste allierte opplever den endra tryggleikspolitiske situasjonen i Europa. I lys av konflikten i Ukraina og aggresjonen frå Russland er det eit nytt alvor i de tryggleikspolitiske diskusjonane her, seier Audun Halvorsen. For femte gongen arrangerte det tyske Marshall-fondet ein workshop som eit ekstra tillegg i programmet. Her møtest ekspertar frå regjeringar, akademia, tenkjetankar og næringslivet for å skildre, analysere og sjå på moglege konsekvensar av dei strategiske endringane som følgjer av utviklinga i regionar og på global basis. Ein populær og interessant del av konferansen er den såkalla «Night Owl Session», som består av nokre lukka møte der dei som deltar kan reflektere over tema utan at dei skal bli siterte. I LATVIA: Erling Eikli ee@fofo.no Riga Conference 2014 Vert arrangert av Den Latviske Transatlantiske Organisasjon, i samarbeid med det latviske utanriksdepartementet og forsvarsdepartementet. Konferansen er støtta av Nato, Konrad Adenauer Foundation, og det tyske Marshall-fondet. 450 personar sørgjer for at alt går som planlagt. Delar av årets konferanse er tilgjengeleg på web, på: 44 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

25 utsyn utland MORTEN BØÅS Seniorforsker Norsk utenrikspolitisk institutt Militære styrker kan spille en viktig rolle i kampen mot ebola. Kampen mot ebola Ebola er ikke en ny sykdom. Viruset ble identifisert for første gang i Det som skiller dagens utbrudd fra de foregående, er omfanget. Ebola er ikke lenger avgrenset til isolerte landsbyer hvor sykdommen på grunn av den høye dødeligheten brenner ut av seg selv. Dette utbruddet omfatter tre svært svake stater. Hverken Guinea, Liberia eller Sierra Leone har helsesystemer som er i stand til å takle dette alene. Dessverre tok det alt for lang tid før det internasjonale samfunn tok utbruddet på alvor og handlet deretter. Dette er hovedårsaken til at utbruddet har fått det omfanget det har i dag med nesten 5000 døde og opp mot smittede. Nå må det derfor handles raskt. Det lille som eksisterer av klinikker og helsepersonell i de rammede landene, er totalt overarbeidet og i ferd med å kollapse. Leger uten grenser kan ikke holde stand alene særlig mye lengre. Mange smittede har ikke tilgang til behandling og ender derfor opp ofte med en smertefull død og med å smitte andre. Tyngre aktører må derfor inn for å bygge behandlingsentre, for å trene lokalt helsepersonell, men også for aktivt å delta i behandling av smittende. Mange ulike aktører må delta i denne operasjonen. Behovene er enorme, men det som trengs aller mest nå, er at ting skjer raskt for å unngå en total kollaps, og da kan militære styrker fra andre land med adekvate ressurser spille en viktig rolle. Det militære har mannskaper tilgjengelig og fly for transport av behandlingssentre som dermed hurtig kan settes opp. Videre kan de samme flyene kjapt bidra til utplassering av medisinsk personell for å drive behandling og opptrening av nytt lokalt helsepersonell. Kommer slike innsatser hurtig opp i tilstrekkelig størrelse kan dette være ett meget viktig bidrag. Det geografiske omfanget av sykdommen må vi også forsøke å begrenses. I så måte trengs det innsatser rettet mot å styrke helsesystemene i nabolandene. Naboland som Mali og Guinea-Bissau er spesielt utsatt da de ikke bare er svake og fattige stater, men også rammet av interne konflikter. Her kan også militært personell spille en viktig rolle da de kan utplasseres kjapt og hjelpe til med å styrke smittevernberedskapen. Den brannen som Ebola har skapt i Guinea, Liberia og Sierra Leone må slukkes, men vi må også prøve å forhindre at den sprer seg videre. «Nå må det handles raskt» vår store verd GRENSEN MOT TYRKIA: Bomber fra et luftangrep treffer en åsside i Sanliurfa-provinsen, like ved grensen mellom Syria og Tyrkia. Militante personer, anslagsvis Den islamske staten (IS), ble sett i området rett før eksplosjonene. Området ligger i nærheten av grensebyen Kobani (også kalt Ain al-arab), der det over en måned har vært harde kamper mellom kurdiske militssoldater og opprørssoldater fra IS. 20. oktober opplyste Tyrkias utenriksminister at de vil tillate kurdisk milits fra Irak å reise gjennom landet for å kjempe i Konabi. FOTO: BULENT KILIC/AFP Våpen på avveie Kampene om grensebyen Kobane fortsetter mellom styrker fra den Islamske Stat (IS) og kurdere. Amerikanske fly har bombet IS-styrker som kjemper i byen. 20. oktober slapp tre Hercules transportfly for første gang også våpen, ammunisjon og medisinsk utstyr til de kurdiske forsvarerne. I alt 27 luftdropp ble foretatt. Et av disse landet i områder kontrollert av IS. En video som ble lagt ut på internett viser en kriger som åpner kasser fylt med håndgranater og ammunisjon, melder CNN. Fjerner «juletre» Langs grensen mellom Nord- og Sør-Korea har et vakttårn i flere år blitt pyntet med fargerike lys og et kors på toppen ved juletider. Det 18 meter høye tårnet har stått på en høyde tre kilometer fra grensen og vært synlig for nordkoreanere som bor på den andre siden. Nord-Korea har tidligere truet med å ødelegge tårnet som de ser på som politisk og religiøs propaganda. Den offisielle forklaringen i Sør-Korea er at «juletreet» fjernes fordi konstruksjonen er ustabil. Mange spekulerer likevel om årsaken er at man ikke ønsker å provosere nordkoreanerne unødvendig, ifølge BBC. Brukte klasevåpen Det ukrainske forsvaret beskyldes for å bruke klasevåpen. Våpnene ble brukt under angrep i byen Donetsk, hvor det foregår kamper mot pro-russiske opprørere. Mange av klasebombene eksploderte ikke og utgjorde en fare sivilbefolkningen, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. I 2008 underskrev en rekke land avtalen som forbød bruk av klasevåpen. Ukraina har ikke underskrevet avtalen, melder The Washington Post. Bygger svensk leir Sverige planlegger å bidra med omlag 250 soldater til FN-operasjonen i Mali. I den sammenheng har de bedt om støtte til etablering av leiren styrkene skal operere fra. Mellom to og ti norske veiledere vil bistå det svenske styrkebidraget under etableringen. Ingeniører fra Forsvaret har tidligere bygd opp den norske leiren i samme FN-operasjon. Norge bidrar med inntil 20 stabsoffiserer og analytikere i Mali. I tillegg kommer et mindre antall støttepersonell. Bidraget er planlagt videreført frem til 1. juli 2015, melder Forsvarsdepartementet. 46 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

26 OPTISK SIKTE: Sikte med 1,5-6 x forstørrelse. Har både et rødpunktsikte for skyting på korte hold og retikkelsikte som kompenserer for kulebanen på lengre hold. En hurtigomstiller skifter mellom disse innstillingene. BÆREHÅNDTAK: Brukes både for å bære våpenet og når pipen skal byttes. teknikk&viten TEGNING: LINE HALSNES LASERPEKER: Med rød laser, infrarød laserpeker/laserbelyser for skyting med nattoptikk og lykt med hvitt lys. KOLBE: Fast kolbe av plast. Skulderstøtte som kan vippes opp og legges over skuldra for økt stabilitet under skyting. FESTEPUNKTER: Brukes for å montere maskingeværet på kjøretøy og våpenstasjon. FN MAG Type: Maskingevær Produsent: FN Herstal (Belgia) Lengde: 1260 mm Kaliber: 7.62 x 51 (linket) Vekt: 11,8 kg Utgangshastighet: 830 m/s Skuddtakt: skudd/min Antall: 700 våpen ARVTAGEREN Forsvaret har kjøpt inn 700 nye maskingevær som skal erstatte MG3 på kjøretøy. Min erfaring er at FNMAG er et mye mer presist våpen. Det er enklere å utdanne gode skyttere på dette maskingeværet, sier fottroppfører Vegard Jensen (31). Han jobber i Kampeskadronen på Rena og har lang erfaring med FNMAG fra tjeneste i Norge og Afghanistan. Nå skal våpenet erstatte MG3 som kjøretøymontert maskingevær. Med MG3 skyter man vanligvis bare med stålsikter. Man har en makker som bruker kikkert og korrigerer ildbanen. Men de nye maskingeværene leveres med optikk. Skytteren kan da i større grad observere treffene og gjøre justeringene selv, sier Jensen. I tillegg kommer FNMAG med en laserpeker som gjør det mulig å skyte om natten. Et bærehåndtak gjør prosessen med å bytte pipe enklere. Pipen er glovarm etter 200 skudd og må byttes. Med MG3 må man bruke en varmevott for å beskytte hend - ene. På FNMAG tar man bare i håndtaket, sier Jensen. Er det noe du misliker? Nei, jeg synes FNMAG er et bedre våpen på nesten alle måter. Det eneste ankepunktet er kanskje vekten. Det blir opp mot 13 kilo med optikk og laserpeker. Men fordi man skyter mer presist, trenger man ikke ha med seg like mye ammunisjon, mener Jensen. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no FORNØYD: Vegard Jensen er godt fornøyd med våpenet. 48 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

27 meninger 2003: Ikke godkjent regnskap 2013: GOD STYRING I 2004 hadde Forsvaret et underskudd på 941 millioner kroner. To sjefer måtte gå, og Forsvarets omdømme stupte. Hvordan kom Forsvaret seg ut av denne krisen? Varsellampene blinket i 2004: Riksrevisjonen godkjente ikke Forsvarets regnskap for Forsvaret hadde innført en nytt felles lønns- og regnskapssystem (SAP) i 2003 med nye arbeidsprosesser, parallelt med at bemanning av økonomimedarbeidere lokalt ble redusert og Forsvarets lønnsadministrasjon og Forsvaret regnskapsadministrasjon ble opprettet. Horisontal samhandel (internhandel) ble tatt et langt skritt videre. Det var samhandel på tvers av kapitler, men uten IKT-løsning til å understøtte det. Hæren gjennomførte en stor omstilling, og aktivitetsnivået der var høyere enn budsjettet ga rom for. Da underskuddet ble kjent i midten av januar 2005, ble presset mot forsvarsministeren stort. Kristin Krohn Devold bestemte raskt at det skulle opprettes en ny stilling i forsvarsledelsen som økonomidirektør med god økonomifaglig kompetanse. Da Sverre Diesen tiltrådte som forsvarssjef 1. april 2005, var et av tre kortsiktige mål å få orden på Forsvarets økonomistyring. Alvoret hadde blitt forsterket av at Forsvaret ble pålagt å dekke inn det meste av merforbruket i Jeg tiltrådte som økonomidirektør for Forsvaret samtidig som Sverre Diesen ble forsvarssjef. Det manglet ikke på utfordringer. Vi måtte umiddelbart sikre oss at det var riktige og oppdaterte budsjettall for alle avdelingene. Videre måtte vi sørge for at alle driftsenheter hadde meldt inn prognoser for forventede inn- og utbetalinger. Forsvarsdepartementet stilte krav til månedlig rapportering, og vi hadde en formidabel kompetanseutfordring. Vi intensiverte opplæringen på SAP for å sikre at de nye arbeidsprosessene ble innarbeidet. Det var avgjørende at bilagsbehandling, avlønning og regnskapsoppgjør var korrekt. Dessuten iverksatte vi tiltak for å øke datakvaliteten. Alt for mange hadde fått tildelt for store tilganger i lønns- og regnskapssystemet. Vi måtte kutte ut de som hadde roller som de utøvde sjelden, og som derfor hadde problemer med å lære et nytt system med såpass høy brukerterskel. Dette var krevende og tok tid, men det var nødvendig for å få opp profesjonalitet og kvalitet. Horisontal samhandel (HS) ble utsatt for kritikk, og vi måtte bedre praktiseringen slik at legitimiteten økte. Hensikten med HS var at de som forbrukte materiell eller tjenester, også skulle bære kostnadene. Dette bidro til å frigjøre midler til andre, viktigere formål. Arbeidet med HS-avtalene måtte knyttes bedre til budsjettprosessen, og det måtte fremgå tydeligere hva som var gjenstand for HS, og hva som lå utenfor. Dialogen mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og grenene/tilsvarende måtte bli bedre, både i arbeidet med utformingen av avtalen og i oppfølgingen av den. Faktureringen måtte fordeles over året og ikke hope seg opp mot slutten. Dessuten hjalp det at det ble innført en midlertidig elektronisk løsning som understøttet HS i slutten av januar Vi la mye arbeid i å lage nye, oppdaterte bestemmelsesverk, håndbøker og rutinebeskrivelser innen økonomi- og virksomhetsstyring. Disse ga en veldig god beskrivelse av dette Skribenten ESPEN AMUNDSEN Pensjonert generalmajor, sjef for økonomi og styring i Forsvaret fra 2005 til området. Vi konkretiserte prosessene som inngikk i styringssløyfen samt resultatkjeden; innsatsfaktorer inngår i aktivitetene gjennomført ved våpensystem og avdelinger (struktur) for å skape resultater (effekt). Budsjett- og resultatansvaret stod også sentralt. Forsvarets styringsform er sterkt influert av metoden Balansert målstyring. Det betyr at man har mål med styringsparametere som det settes tallmessige krav til. Denne tilnærmingen ble også brukt av Forsvarsdepartementet i deres styring av etaten Forsvaret. Målene uttrykte forbedringer som skulle oppnås, og rapporteringen fokuserte på avvik. Det var imidlertid ingen helhetlig og eksakt rapportering. Vi mente at styringsformen var bedre enn det Forsvaret hadde hatt tidligere, og vi hadde ikke bedre alternativer som raskt kunne tas i bruk. Vår tilnærming var derfor å være bevisst svakhetene og hele tiden heve kvaliteten på virksomhetsstyringen. Dette la vi mye arbeid i, og vi bygget sten på sten. Oppfølging av operativ status og leveranser ble bedre. Styringsparameterne viste hva som hadde prioritet, og det ble stilt krav til hver sjef. Dette var i seg selv ikke nok. Det var den systematiske oppfølgingen, ikke minst i sjefs-/styringsmøter som ga effekt. Forsvarets ledelse hadde styringsmøter én gang i måneden. Vi arbeidet mye med forberedelsene til og oppfølgingen av styringsmøtene. Det ble rapportert status og avvik, og det ble foreslått tiltak som skulle gi resultatfremgang. Vi oppga formatet for rapporteringen før møtet, og status, større avvik og tiltak ble presentert av de budsjett- og resultatansvarlige sjefene. Vi «kom på innsiden» av driftsenhetene, og vi avdekket raskere utilfredsstillende status. Forbedringene var størst der sjefene tok eierskap. PRESENTERTE SPREKKEN: I januar 2005 ble det kjent at Forsvaret hadde et større underskudd. Fra venstre, daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold, sjef for Forsvarsstaben Svein Ivar Hansen og generalinspektør for Hæren Lars Sølvberg. Sølvberg måtte gå som et resultat av underskuddet. H _ y :31 Side 36 aktuelt forvaltning SNUOPERASJONEN Riksrevisjonen hadde i år ingen merknader om Forsvarsbygg. Hva har skjedd med den gamle hoggestabben? BEDRING: Forsvaret hadde for mange merknader fra Riksrevisjonen. Det bestemte de seg for å gjøre Er det realistisk at heller ikke Forsvaret får noe med. I 2012 var m det bedring å spore, men fortsatt mye å ta tak i. F utfordret den gang tegner Oddmund Mikkelsen til å lage denne illustrasjonen, Amundsen er til høyre. Selv om mange mente at vi hadde for sterkt fokus på forsvarlig forvaltning, tok det for lang tid å oppnå nødvendige forbedringer. Vi hadde for mange merknader fra Riksrevisjonen, og flere av dem var gjengangere. Dette var et omdømmeproblem. Forsvarssjefen bestemte derfor at vi skulle utarbeide en milepælsplan med tiltak, tidsfrist og ansvar. Hensikten var å lukke de forhold som Riksrevisjonen kritiserte. Milepælsplanen ble også fulgt opp på styringsmøtene. Dette satte ny fart i forbedringsarbeidet. Forsvaret oppnådde viktige og nødvendige forbedringer allerede i 2005: Forsvarets virksomhet ble gjennomført innenfor tildelte budsjettrammer på samtlige kapitler. Da Sverre Diesen l De FØR: Riksrevisor Jørgen Kosmo har tidligere år hatt flere alvorlige merknader om Forsvarsbygg og Forsvaret. Fra høyre, generalmajor Espen Amundsen og administrerende direktør Frode Sjursen. sluttet som forsvarssjef i 2009, var budsjettstyringen i Forsvaret god. Vi hadde opparbeidet god kompetanse og rutiner på IKT-systemet. Da Harald Sunde sluttet som forsvarssjef i fjor høst, hadde Forsvaret fått anerkjennelse fra Stortinget, Riksrevisjonen og Forsvarsdepartementet. Denne store snuoperasjonen er resultat av målrettet og systematisk arbeid av mange. Forsvarets omdømme ble svekket i løpet av noen få uker på nyåret 2005, og det har tatt lang tid å bygge det opp igjen. Forsvaret har kommet langt med å forbedre økonomi- og virksomhetsstyringen, men er ikke i mål. Les hele kronikken om den økonomisk utviklingen i Forsvaret fra 2003 og frem til 2013 på fofo.no. Dette er en forkortet versjon. FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN FAKSIMILE FRA F12, 2012 Vedlikeholdet av festningene Det er synd at et besøk på Vardøhus festning etter later følelsen av frustrasjon og tristhet (se faksimile). Det må derfor sies med én gang at Forsvars - departe - mentet og Forsvarsbygg nasjonale festningsverk (NFV) tar forvaltningsoppgaven for Vardøhus festning på største alvor. Vardøhus festning er en av 14 nasjonale festningsverk eid av Forsvarsdepartementet og som forvaltes av Forsvarsbygg. Forsvaret er representert på festningen med en kommandant og vernepliktige soldater, underlagt Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). NFVs oppdrag er å ivareta de nasjonale festningene gjennom verdibevaring. Samtidig tilrettelegger vi for ny bruk. FAKT er leietaker i store deler av indre festning på Vardøhus. Drift, vedlikehold og formidling av kultur og tradisjon skjer derfor i tett dialog med dem. NFV er representert med driftstekniker. Bygninger og festningsmurer på Vardøhus festning er i god stand. Tilstandsgraden er faktisk bedre enn gjennomsnittet for andre festninger. For murer er tilstanden betydelig bedre, noe mindre for bygg. En festning som ligger så værutsatt til som Vardøhus, krever mye løpende vedlikehold. Det har vært utført omfattende tiltak på festningsmurene de siste årene, og en del mindre tiltak på bygg og på elektriske anlegg. Flere utbedringer er planlagt i inneværende år og for Kommand ant boligen blir etterisolert og tettet utvendig for to millioner kroner, mens det innvendig skal brukes en million kroner til vedlikeholdstiltak de to neste årene. Totalt er det brukt over 800 millioner kroner på verdibevarende tiltak på festningsverkene siden Festningene står nå i hovedsak fram som godt vedlikeholdte anlegg og viser at forsvarssektoren tar sin del av ansvaret for å unngå tap av kulturminner. Historieløst håndverk Etter mitt første besøk på Vardøhus festning er følelsen frustrasjon og tristhet. Forsvaret ønsker å fremstå som en reflektert og profesjonell organisasjon med dyktige medarbeider. Slagordet er «For alt vi har. Og alt vi er». Hæren har som hovedvisjon «Respekt Ansvar Mot». De andre forsvarsgrenene lignende floskler. Floskler fordi vi så tydelig ikke makter å etterleve disse i praksis. Hvor er respekten, ansvaret og motet i forbindelse med Vardøhus festning? Som et kulturhistorisk, krigshistorisk og nasjonalt monument i en del av landet der vi mer enn noe annet sted burde ta vare på den del av historien som har overlevd krig og nedbrenning. Vi har miljøstyring, sikkerhetsstyring og kvalitetsstyring. Vi har DIVØ og forsvarlig forvaltning Vi har fine brosjyrer på hus og FAKT (Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon) i dag, enn det var fra København til Vardøhus festning 700 år tilbake. En institusjon som i dag bør stenges av hensyn til helse miljø og sikkerhet (HMS), og noen som bør refses for tjenesteforsømmelse. Ikke vet jeg hvordan en i FAKT ønsker å rekruttere offiserer til festningen, men 1,8 m/s sidevind og temperaturer under null på kontoret hjelper neppe. Manglende FISbasis og takbjelker som er i ferd med å ramle ned, samt råtten bordkledning er vel heller ikke noe som lokker. Sett så dette sammen med et driftsbudsjett som er langt lavere enn hva sentrale konferanser koster oss årlig så er det åpenbart Vi mangler FAKSIMILE F «Forsvarets omdømme ble svekket i løpet av noen få uker på nyåret 2005, og det har tatt lang tid å bygge det opp igjen» ANNE GRETHE BAKKE Distriktssjef for Nordenfjelske i NFV 50 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

28 meninger FOTO: MARKUS KANIEWSKI Først i krigen Det er Heimevernet som møter trusselen på bakken først. FØRST PÅ PLASS: Ved en krise eller krig, er det HV som er først på plass mener skribenten. Da regjeringen skulle gjenreise Forsvaret etter annen verdenskrig, var Heimevernet en av grunnpilarene. I Stortingsmelding nummer 32 ( ) heter det: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig fremrykning gjennom eget område og nabo-områdene.». Det sam me grunnleggende oppdraget står fort - satt ved lag. Hendelsene i Øst-Ukraina viser at moderne operasjoner gjennomføres overraskende med svært kort varslingstid. Framveksten av nye terrororganisasjoner med militære kapasiteter er også et element som Forsvaret må ta hensyn til i dagens forsvarsplanlegging. Heimevernet gjennomfører lokal oppsetning og oppdragsløsning og har en landsdekkende reaksjonsevne. Det er derfor sannsynlig at HVsoldater møter en framtidig trussel på bakken først, og at Heimevernets kapasitet blir en krigsforebyggende terskel. Hva er utgangspunktet for Heimevernets beredskap? God etterretning er en viktig forutsetning for at Forsvaret skal kunne reagere. Stående styrker fra forsvarsgrenene har høy kvalitet, men lavt volum, og det er åpenbart at de ikke kan dekke alle land- og sjøarealer til enhver tid. Historien viser oss at det usannsynlige kan bli det sannsynlige. Dette gjør at HV-avdelinger må være robuste og kunne operere i en situasjon med stor usikkerhet og ukjente trusler. Folk flest opplever at det er langt mellom forsvarsinstallasjonene i dag, og mange kommuner lener seg til Heimevernet når de trenger støtte til det sivile samfunn ved naturkatastrofer osv. Behovet for et vern i bygdene der folk bor ser ut til Skribenten TOR RUNE RAABYE Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet å være økende i en tid med stadig nye trusler. Dette danner bakteppet for Heimevernet. Den territorielle funksjonen i distriktene er grunnleggende for Heimevernets virke. Våre elleve distriktssjefer er «grunneiere» og etablerer et lokalt situasjonsbilde gjennom lokal kunnskap, moderne kartsystemer, samvirke med samfunnet vi er en del av, overvåkning og kontroll. De iverksetter sikring av de viktigste objektene for at Forsvaret og sentrale samfunnsfunksjoner kan virke i krise og krig. Herunder har Heimevernet også offensive kapasiteter som kan bekjempe mindre fiendtlige styrker ved behov. Mange av objektene og vår verdiskapning ligger langs kysten, og det er derfor behov for et vel fungerende sjøheime - vern som kan jobbe sammen med landheime - vernet i en felles taktisk styrke rundt objekt - ene. Sivilt-militært samvirke skaper god kommunikasjon mellom lokale etater og bidrar til god ressursutnyttelse og god lokal situasjonsforståelse. Politimester, lensmenn, ordførere og fylkesmenn sitter på særdeles viktig informa - sjon som må med i operasjonsplanleggingen. Heimevernet kan bidra til høy beredskap gjennom lokalt lagret materiell som er relevant i et moderne scenario, godt trente styrker som raskt kan settes inn i oppdragsløsning, robuste planer som sikrer en rask og effektiv styrkeoppbygging og sist men ikke minst et effektivt varslingssystem som gir en hurtig, fleksibel og sikker aktivering av våre HV-styrker. HV-styrkene må kunne løse oppdraget til forsterkninger ankommer. Dette gjelder både andre egne styrker og allierte forsterkninger. Mottak av allierte forsterkninger ivaretas i stor grad av Heimevernet i dag, slik vi gjorde under øvelse Noble Ledger på Brevik havn der styrker fra det tysk-nederlandske korpset ble overført til Østlandet. Heimevernets operative evne kan økes med enkle grep. Dagens struktur kan videreutvikles med økt trening og nytt materiell. En marginal økning av ressursinnsatsen til dagens heimevern kan gi betydelig økt operativ evne. Våre vernepliktige HVsoldater går trolig i strid først. Da fortjener de den beste soldatutrustningen og kvalitetstrening vi kan gi dem. Når Heimevernets soldater skal utrustes, må vi velge enkle og kosteffektive løsninger. Eksempelvis kan lagsnivået i HV nytte jaktradioer som koster noen hundrelapper i stedet for høyteknologisk militært utstyr til titallstusen kroner. Nye kapasiteter må også vurderes slik at Heimevernet forblir relevant sett i lys av trusselen og Forsvarets utvikling forøvrig. Nå utreder forsvarssjefen hvordan Forsvaret skal se ut i framtiden. Mitt innspill til dette er ikke klart, men jeg kan tenke meg at våre territorielle distrikter i framtiden må være i stand til å: n Motta og formidle situasjonsrapporter for å ha skape et godt lokalt situasjonsbilde n Sikre objekter på land og i kystsonen n Dokumentere hendelser i en kaotisk situasjon n Ødelegge veiforbindelser n Bekjempe pansret materiell og legge miner n Tilrettelegge for langtrekkende ild fra sjø-, land- og luftstridskrefter n Samvirke med spesialstyrker n Utføre trafikkontroll Heimevernets rolle er viktigere enn noensinne fordi vi danner en krigsforebyggende terskel. Framtidens heimevern bør derfor være: n Territorielt. Våre 11 lokale distrikter må kunne etablere gode situasjonsbilder, sivilt som militært. Et godt sivilt-militært samarbeid er derfor essensielt. n Rettidig. Vi skal ta opp kampen mot en væpnet motstander i tide. Vår landsdekkende organisering og lokale oppsetning gir en god reaksjonsevne. Dette er vår viktigste egenskap også i framtiden. Med soldater har vi et volum som også gir god utholdenhet. n Relevant. Vi må kunne møte en moderne motstander. Dette krever robuste avdelinger med godt materiell som inneholder alt fra defensive objektsikringsavdelinger i områdene til offensive bekjempningskapasiteter i innsatsstyrkene. Det er bare Heimevernet som kan etablere en landsdekkende militær beredskap og utholdenhet innen rimelig tidshorisont og kostnad. «Heimevernssoldatene går trolig i strid først. Da fortjener de den beste soldatutrustningen og kvalitetstreningen» 52 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

29 F :24 Side 4 4 OKTOBER 2014 Tekst og bilete: TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no OKTOBER meninger annonser Milliardholet i Malangen I artikkelen Milliardholet i Forsvarets forum nr. 10 står det blant annet følgende om Malang - en torpedobatteri: «Dei fekk alle eit kort liv. Presisjonsstyrte våpen brukte i Golfkrigen, reiste rett og slett tvil om verdien av stasjonære anlegg, sjølv om dei er aldri så gode reint teknisk.» Jeg har jobbet med fjellanlegg i Forsvarets bygningstjeneste/forsvarsbygg i 25 år og hadde ansvaret for prosjekteringen av de torpedo - batterier/minestasjoner som er nevnt i artikkelen. Prosjektet gikk opprinnelig ut på å oppgradere eksisterende anlegg, men ut fra erfaringene fra bruk av presisjons- og penetrasjonsvåpen i den første Gulfkrigen var det tydelig at eksisterende anlegg (betongbunkere) ville være altfor sårbare, og nytenkning måtte til. Det mest kjente penetrerende våpenet brukt i denne krigen var GBU-28 som lett penetrerer 6 m (20 fot) betong. Dette ligger ute på nettet. Det er imidlertid stor forskjell på betong og solid norsk fjell. Under planleggingen av torpedobatteriene/minestasjonene tok derfor FBT på et tidlig stadium kontakt både med Forsvarets forskningsinstitutt og amerikanske kontakter, blant annet konstruktørene av slike våpen) og fikk bekreftet at det vil være meget vanskelig, om ikke umulig, å konstruere en penetrator som vil kunne penetrere over et visst antall meter i de fjelltypene vi hadde på de stedene hvor vi planla anleggene, selv med treff av flere våpen i samme punkt. Ved besøk på de aktuelle stedene sammen med disse ekspertene fikk vi hjelp med detaljplassering/overdekning for nettopp å hindre at anleggene ville kunne bli ødelagt med penetrerende våpen, med både dagens og morgendagens teknologi. Det ble også gjort fullskalaforsøk med aktuelle våpen mot slike anlegg som viste at anleggene ville funksjonere som forutsatt selv etter en slik våpeninnsats. Etter at anleggene var bygget, hadde vi igjen besøk fra de samme personene, og da vi sto på Malangen, så spurte jeg en av dem: «Hva vil du si til din sjef hvis han ga deg som oppdrag å lage et våpen som kunne slå ut dette anlegget?» Han svarte, med hånden til luen: «Sir, I can t do it with conventional weapons!» Konklusjonen er at de torpedobatteriene/mine stasjonene vi bygde på 1990 tallet, med unntak av de to første, Herdla og De Naue, hvor vi av forskjellige grunner delvis måtte basere oss på eksisterende anlegg, var i praksis «usårbare» mot alle konvensjonelle presisjons- og penetrasjonsvåpen, både dagens, og de en kan se for seg i fremtiden. Grunnen til at torpedobatteriene/minestasjonene nå bare er historie skyldes derfor ikke at de var for sårbare mot presisjons- og penetrasjonsvåpen, men at Stortinget vedtok å legge ned hele invasjonsforsvaret, inkludert Kystartilleriet. Da vi fikk bekreftet at Stortinget ville gjøre dette var Malangen omtrent 100 prosent ferdig. Hvis vi skulle ha brutt kontrakten med entreprenørene/leverandørene på det tidspunktet, så ville vi antakelig ha holdt på i årevis med krangling om sluttoppgjør. Vi som drev prosjektet var alle enige om at det ville være billigst for staten å fullføre prosjektet med normal overlevering fra entreprenørene/leverandørene enn å bryte kontraktene. At overleveringen med prøveskyting, som forresten var vellykket, skjedde på samme dag som Stortinget vedtok nedleggelsen, var vel bare et utslag av skjebnens ironi. BJØRN BROKHAUG (P) Sivilingeniør ILLUSTRASJON Biletet Milliardholet 1,3 mrd kroner kosta dei nye kystforta. No har berre flaggermusa tilgang. BLOKKERT: Aksel Jusnes bærer vekk forskalingsbord etter å ha støypt igjen Malangen torpedobatteri. FAKSIMILE: F Det siste av Kystartilleriet (KA) sine 15 anlegg anlegget til KA bygd på slutten av 90-talet for å Golfkrigen, reiste rett og slett tvil om verdien av vart siste arbeidsdagen i august plombert med ein skydde innseglinga til Tromsø. Bygginga av fem stasjonære anlegg, sjølv om dei er aldri så gode betongmur, og dermed er ei æra definitivt over for andre anlegg blei stansa i siste liten, men tre faste reint teknisk. ein våpenart med historie tilbake til minefelt og tre torpedobatteri i Troms og Hordaland kosta til saman 1,3 milliard kroner. Dei fekk To hol. Torpedobatteriet i Malangen sto ferdig Milliard. Malangen torpedobatteri var det nyaste alle eit kort liv. Presisjonsstyrte våpen brukte i og blei prøveskotne med to torpedoar 13. juni 2001, same dagen vedtok Stortinget å legge alle Det er nemlig to hol i den 30 centimeter tjukke kystforta i såkalla møllpose. 13 år seinare er dei muren. Tunnelen innanfor er 700 meter lang. alle anten øydelagde, blokkerte, verna eller Vi har hatt eit godt samarbeid med Forsvaret fjerna, nokre er også selde. Alle våpen er i eit felles saneringsprosjekt. Difor har vi også destruerte, og miljøkrav er oppfylte. I Malangen brukt berre 181 millionar sia vi starta å fjerne er det no berre flaggermusa som kan ta seg inn: kystforta i Det er godt under kostnadsramma. Vi har også hatt inntekter på sal av nokre anlegg, seier prosjektleiar Ellen Belsom i Skifte eigedom. ÅPNET OG NEDLAGT: Åpningen inn til Malangen torpedobatteri ble murt igjen og det engasjerte flere av Forsvarets forums lesere. Malangen torpedobatteri Malangen torpedobatteri var det ultimale fortifikatoriske anlegg. Dette var kronen på verket for den utvikling av beskyttelseskunsten/fortifikasjonen som Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde utviklet gjennom decennier etter Kappløpet mellom våpenutviklingen og beskyttelse mot supervåpen var med disse torpedobatteriene vunnet. De var etter fullskalaforsøk, beviselig usårbare mot selv de mest avanserte panserbrytende raketter/prosjektiler. Godt norsk fjell har vist seg å ha en forbausende grad av motstandsevne selv mot de aller tyngste konvensjonelle våpen. Slike anlegg i fjell vil kreve atomvåpen for å bli uskadeliggjort. Med sofistikerte torpedoer med meget stor rekkevidde og dekningsevne ville torpedo - batteriene selv i dag ha vært et formidabelt bidrag til å gi Brigade Nord den ryggdekning de opprinnelig ba om. Hvorfor la man ned disse anleggene? Det er mange av oss som fortsatt spør seg om det! JAN ANTON RYGH Pensjonert major 54 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

30 mediegruppen Nytt innhold, ny innpakning? Etter årets Nato-toppmøte i Wales fikk vi presentert en ny styrke som sentral del av Natos nye reaksjonsplan. «The Very High Readiness Joint Task Force» (VJTF) er ment å være spydspissen i den allerede godt etablerte reaksjonsstyrken (NRF). Samtidig kom nyheten om ytterligere en ny Nato-styrke: The Nato Joint Expeditionary Force (NJEF). I dette tilfelle med Storbritannia som ledende nasjon og med land som Norge, Nederland, Danmark og de baltiske stater som bidragsytere. Som følge av en mer eller mindre samtidig lansering ser vi nå en viss forvirring både i Norge og Nato når de nye beredskapsstyrkene omtales. Samtidig er heller ikke den nye NJEF det samme som «The Combined Joint Expeditonary Force (CJEF)», en bilateral styrke som ble etablerte mellom Storbritannia og Frankrike tilbake i Det er likevel en sammenheng mellom disse styrkene. Den nye NJEF er også sagt å basere seg på relevante erfaringer fra den allerede etablerte bilaterale styrken CJEF. Det innebærer at vi faktisk snakker om tre mulige og forskjellige enheter innenfor natosfæren. Men begge nyskapningene lansert i Wales, om man kan kalle de det, kommer uansett som en respons og en reaksjon på Russlands aggresjon i Ukraina, og annekteringen av Krim. Det er med andre ord et ønske fra Nato om å møte en økt russisk trussel med nye relevante og gripbare kapabiliteter. Og ikke minst gi et tydelig signal Skribenten TORE KETIL STÅRVIK Oberstløytnant Hovedlærer Landoperasjoner Forsvarets Høyskole om at Nato er innovativ, fleksibel og tilpasningsdyktig i forhold til en endret situasjon. Det britiske initiativet om å etablere NJEF er et svar på Natos, og spesielt de nordligste Natolandene Latvia, Litauen og Estlands bekymring for en eventuell russisk aggresjon i nord, og spesifikt mot Baltikum. Ambisjonen er å etablere en hurtig og øremerket britisk ledet ekspedisjonær-styrke dedikert til innsats eksempelvis i det nord-østre hjørne av Natos «Area of Responsibility». Ideen om denne styrken er heller ikke ny, men var allerede for første gang et tema under Nato-toppmøte i Chicago tilbake i Ser vi videre på den siste nyskapningen innenfor rammen av NRF, nemlig VJTF, snakker Nato her egentlig om en allerede etablert ambisjon. En ambisjon om at korpsene, eller landkomponentene i Natos styrkestruktur, skal kunne ta ansvaret ved å lede mindre landtunge fellesoperasjoner, eller «Smaller Joint Operations Land Heavy» som det uttrykkes i Nato. Flere av Korpsene i Natos styrkestruktur er allerede klare for å ta nivået som fellesoperativt og deployerbart hovedkvarter. Eksempelvis har britenes allierte hurtige reaksjonskorps, det franske hurtige reaksjonskorpset og det tysk-nederlandske korpset gjennomført flere øvelser som nettopp Joint Task Force HQ (JTF HQ). Ambisjonen er å bygge kompetanse, struktur og prosedyrer for å bli sertifisert som JTF HQ for mindre men landtunge fellesoperasjoner i løpet av få år. Dette er for øvrig de tre korpsene som i perioden har, ivaretar eller skal ivareta NRFberedskapen som landkomponent. Landkomponenten i NRF skal derfor i fremtiden kunne stå på egne ben og lede mindre fellesoperasjoner, men fortsatt med en forankring til et av Natos to hovedkvarter på operasjonelt nivå, Napoli eller Brunssum. Det er likevel en ønske om å øke tempo og gripbarhet, også innenfor NRF-regimet. Etableringen av VJTF vil utvilsomt være et skritt i den retningen. Selv om det uansett må gjennomføres både en politisk beslutningsprosess og militær planprosess før styrken kan nyttiggjøres, skal det ikke være styrkegenereringsprosessen som hemmer innsettingen. Oppsummert fra Nato-toppmøtet i Wales: Ja, noe er nytt, men noe kommer strengt tatt kun i ny innpakning. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS meniges mening Eirik Østby Landstillitsvalgt Fra ord til handling Nå må tiltakene for kvinnener komme. Tirsdag 14. oktober 2014 ble allmenn verneplikt innført i Norge. Tillitsmannsordningen (TMO) har arbeidet for allmenn verneplikt siden sommeren Gleden var derfor stor da lovendringen endelig ble vedtatt. Ved årsskiftet gjennomfører de første vernepliktige kvinnene sesjon del 1, før de sommeren 2016 møter til førstegangstjeneste. Men selv om det kan virke som en lang kamp nærmer seg slutten, er det kun formaliteter som hittil utgjør forskjellen på den gamle verneplikten og verneplikt for begge kjønn. Nå begynner det virkelige arbeidet; arbeidet med å gjøre første gangstjenesten tilrettelagt for begge kjønn. Allmenn verneplikt i seg selv er ikke revolusjonerende. Prinsippet har vært klart i over ett år. Innføringen er det som nå opptar TMO. Det å tilpasse kaserner, sanitære forhold og personlig bekledning er en forutsetning for at allmenn verneplikt skal kunne fungere etter sin hensikt. Dagen etter at Stortinget fattet lovendringene, publiserte Aftenposten en reportasje om mangelen på kvinnetilpasning av Gardeleiren på Huseby. Ørland hovedflystasjon og KNM Harald Haarfagre har lignende utfordringer, men er i tillegg rekruttskoler. De er altså inngangsportalene, det første stoppet, for en stor del av Forsvarets kvinner. Holdninger og personlig bekledning blir ofte satt i skyggen av bygningsmessige saker når man skal ramse opp hvilke tiltak som må gjøres under innføring av allmenn verneplikt. Mye av årsaken er nok at disse utfordringene i større grad må løses av Forsvaret internt. Det gjør ikke tiltakene mindre viktige. Det er viktig at Stortinget, men også Forsvaret, nå stikker fingeren i jorda. Selv om kvinner har gått i grønt i lang tid, krever allmenn verneplikt at det gjennomføres nødvendige omstruktureringer. Vi kan ikke tillate at en ung kvinne kalt inn med loven i hånd, får utdelt personlig utstyr, utstyr det forventes at hun skal benytte hver dag som ikke er tilstrekkelig tilpasset. Tiden da det var riktig å snakke ideologisk om allmenn verneplikt, er forbi. Nå må ord følge handling. «Begge nyskapningene kommer som en respons og reaksjon på Russlands aggresjon i Ukraina» FØRST PÅ PLASS: Ved en krise eller krig, er det HV som er først på plass mener skribenten. En allmenn verneplikt betyr at både kvinner og menn skal ha de samme mulighetene, men også pliktene. Men for at Forsvaret eller samfunnet kan kreve dette av sin ungdom, må også forutsetningene være de samme. Med lovendringene er fundamentet og grunnmuren for en allmenn verneplikt er lagt. Nå må reisverket følge etter. min Er Forsvaret klar for en ny omstilling? Hva mener nettleserne? Ja: 57% Nei: 21% Vet ikke: 22% Si din mening du også på Knut Camillo Tornes (19) Menig Setermoen: Det brukes mye penger på F-35. Det Forsvaret trenger å bruke mer penger på, er færre og vervede soldater, altså at færre gjennomfører verneplikt. Knut-Arne Aandstad (33) Løytnant, Skjold: Ja, så lenge vi ser på de oppgavene vi skal gjøre, og de erfaringer og oppdrag vi har gjort. I Forsvaret må vi alltid være forberedt på store omveltninger. Lars Inge Jensen (29) Fenrik i HV, Molde: Forsvaret er nok klart, men da må det legges mer ressurser og penger i potten om vi ønsker et sterker forsvar. Thor Paul Gjelseth (56) Major, Heistadmoen: Jeg tror Forsvaret er klart. Signalene har vært der en stund og det kommer ikke som en overraskelse.. Aleksander Stokkebø (20) Korporal, Oslo: Ressursmessig er ikke Forsvaret klar. Med innføringen av allmenn verneplikt trengs det mer penger til fornying og tilpasning av bygg, anlegg, utstyr og bekledning. 56 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

31 folk forsvaret&eg Tom Staavi ØKONOMIEKSPERT: Tom Staavi meiner fattigdom kan skape uro og ekstremisme. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ jubilantar 30 år Jon Martin Harstad Bakken, Bodø Anders Bergheim, Haakonsvern Erlend Setrom Christiansen, Kolsås Svein Erik Haugan, Bodø Eirik Janssen, Oslo Lars Kristian Lauritzen, Haakonsvern Helen Pedersen, Harstad Espen Andre Gunnestad Ribe, Kjevik Marte Rustad, Kjeller Solveig Molstad Staff, Setermoen 40 år Raymond Berntzen, Kjeller Morten Wiig Bjorland, Madla Henrik Foldvik, Jørstadmoen Erik Kvaleberg, Haakonsvern Sondre Sørli Larsen, Linderud Gunn Marit Lockert, Setermoen Remi Eirik Olsen, Reitan Ronny Sivertsen, Bergen Richard Steen, Brekstad Mehra Mulic Steinmo, Kolsås 50 år Torbjørn Bjelland, Ramsund Ingvill Eidsvåg, Oslo Nils Oskar Eldby, Bodø Morten Fossum, Kjeller Esten Grafsrønningen, Elverum Geir Haukenes, Haakonsvern Fridtjof Karlstad, Oslo Cathrine Keyser, Gardermoen Kirsti Ringstad, Oslo Bjørn Eivind Stai, Rygge 60 år Gunn Eimhjellen Bildøy, Bergen Egil Ilseng, Kolsås Roy Isaksen, Haakonsvern Asle Johan Kjelsberg, Kjeller Atle Stein Kvalheim, Kolsås Tor Peder Eirik Lund, Bardu Lars Magnus Pettersen, Kolsås Ragnar Varpe, Horten Arne Wangsholm, Haakonsvern Henry Wrangell, Kolsås Velferd er viktig Tom Staavi kjempa for betre kår for soldatane på Porsangmoen. Eg håpar standarden er betre i dag enn då eg var vernepliktig, seier han. Staavi fortel at han i utgangspunktet ikkje ønskte seg til Nord-Noreg. Sidan eg vaks opp i Bærum, ville det vore ideelt for meg å gjere teneste på Kolsås. Eg sende brev til Forsvaret og argumenterte for å få vere nær heimstaden min, til inga nytte. Eg vart send til Porsangmoen som sambandsmann, men eg meiner det var ganske ulogisk korleis dei fordelte soldatane rundt i landet. Kampvillig. Om han motvillig hamna langt nord i landet, viste unge Staavi evne til å tilpasse seg situasjonen. Som ein av dei tillitsvalde i leiren engasjerte eg meg sterkt i ulike saker. Kasernane på Porsangmoen var den gongen under pari, og maten var elendig. Mellom anna fekk vi fylkesveterinæren til å stengje ein av dusjane som var full av sopp. Kravet vårt var at vi ville ha like god standard som dei fengselsinnsette på Ila. Når han ikkje kjempa for medsoldatane sine, sat Staavi til dagleg på eit fjernskrivarkontor. Hovudoppgåva var å ta imot rapportar frå overvakingsskip. Vi fekk òg teste ut nytt overvakingsutstyr. Eg reknar med at ikkje mange i Forsvaret no går rundt med radio som har ein fleire meter lang antenne, på ryggen. Sjukdomssymptom. Som økonomijournalist har Tom Staavi over gjennomsnittleg kunnskap om pengar. Men sjølv han synest det er vanskeleg å meine så mykje om forsvarsbudsjettet. Eg trur det er få som eigentleg forstår kva summar det er snakk om. Men når eg les i avisa at Forsvarsbygg brukte kroner i konsulenthonorar på eit innlegg i Aftenposten, trass i at dei sjølv har ei stor kommunikasjonsavdeling, er det eit sjukdomssymptom som eg også har sett elles i offentlege etatar. Då verkar det ikkje som ein forvaltar pengane riktig. Staavi er likevel tilhengjar av eit sterkt forsvar og meiner det bør prioriterast høgt. Ein av dei store tabbane var å byggje ned Forsvaret før andre verdskrigen. Vi såg kva det førte til da tyskarane kom. Ustabil fred. Med stor arbeidsløyse og sviktande økonomi i mange land har eg lenge vore uroa for at ekstreme grupper skal vekse fram. Når store folkegrupper ikkje får det betre, men heller verre, oppstår uro og ustabile samfunn. Sjå på Tyskland, som har vore ein økonomisk motor sidan No tippar landet mot null. I det store og heile meiner Staavi at store endringar i verdshistoria kan ha si årsak i økonomien like mykje som i politikken. At Berlin-muren fall, var jo fordi Sovjetunionen gjekk konkurs, rett og slett. Tilsvarande peiker økonomieksperten i VG på «Vi bør vere på lag med den frie verda» årsaka til at vår eigen verdsdel er så roleg. Den gunstige økonomiske fordelinga i Skandinavia har gjort at landa her lever i fredeleg samkvem. Staavi meiner likevel ikkje at vi skal ta freden for gitt, og at kjøp av amerikanske kampfly var eit lurt og naturleg val. Blir det krig, vil eg gjerne at vi får hjelp frå USA. Då bør vi allereie ha sørgt for å vere på lag med «den frie verda». Ja til kvinner. Den eldste sonen til Staavi er 15 år og har alt byrja å tenkje på val av yrke og utdanning. Ungdom i dag tar alt så mykje meir alvorleg enn før, ikkje minst utdanning. Eg har sagt til han at det kan ha ein verdi å ha vore innom Forsvaret, sjølv om det berre er eitt år. Staavi er stor tilhengjar av allmenn verneplikt. Ja heilt klart, eg ser ingen grunn til at ikkje Tom Staavi (47) n Økonomikommentator i VG frå n Journalist i bladet Dine Penger frå Redaktør frå 2000 og sjefredaktør/ administrerande direktør frå n Diplomøkonom frå BI i jenter skal vere i stand til å gjennomføre fyrstegongstenesta. Om vi meiner alvor med likestillinga, er dette einaste vegen å gå. Då eg var soldat, tenkte vi berre på perm og damer. Dei få jentene som budde i Porsanger, fekk aldri gå i fred stakkars, seier Staavi og ler. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no nytt om navn Inge Kampenes (48) utnevnes til brigader og sek - sjonsleder Kapasitets utvik ling og strukturplan - legging i Forsvars departe mentet. Ivar Knotten (47) utnevnes til brigader og sjef CTO (cybertjenester og operasjoner) på Kolsås. Brigader Kurt Pedersen (54) blir ny stabssjef i Cyberforsvaret på Lillehammer. Oberst Lars Christian Aamodt (50) utnevnes til brigader og sjef Luftoperativt inspektorat. Seniorrådgiver Hanne Hanson (32) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Jan Sigmund Østbø (47) forfremmes til oberst og Director of Management ved ACT/JWC på Jåtta. Ole Anders Øie (47) blir oberst og seksjonssjef J3-3 (operasjonsavd) ved FOH på Reitan. Oberst Gerhard Larsen (53) disponeres som nestkommanderende J3 (operasjoner) ved FOH. Kommandørkaptein Christian Krokaas (37) er utnevnt til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Eivind Røvde Solberg (46) er valgt inn som nytt Hovedverneombud for Forsvaret. Tom-Rune Klemetsen (44) er gjenvalgt som leder i NTL Forsvaret. Lene Hagen (40) ble gjenvalgt som nestleder. Bjørn Arild Gohn-Hellum (48) blir til sommeren oberst og strategisk nestkommanderende ved Heavy Airlift Wing i Ungarn, fra 2017 og to år framover blir han sjef for Strategic Airlift Capability/HAW. Terje Haaverstad (55) blir oberst og nestleder i Senter for integritet i Forsvarssektoren. 58 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

32 folk miniportrett brudeparet Silje Søfting (30) og Aleksander Panic (34) ble viet i Akershus slottskapell 31. mai. Hun er opprinnelig fra Rana, men jobber som designer i Oslo etter å ha utdannet seg på arkitekthøyskolen. Aleksander kommer fra Skien og er gruppesjef CBRN i Ingeniørbataljonen på Skjold. Paret har i mange år bodd i Oslo. Aleksander beskriver været på bryllupsdagen som «overdrevent godt» for galla. Over 80 mennesker var til stede i kirka, med stabsprest Tor Arne Berntsen som seremonimester. Festen ble holdt i Krigsskolens gamle lokaler. Det hører med at da paret ut på natta skulle låse seg inn hjemme, manglet husnøklene. Så brudgommen måtte bryte opp et stuevindu og ved hjelp av et spinkelt hagebord hjelpe Silje inn iført brudestasen. Deretter ble døra låst opp og Aleksander kunne bære sin viv over dørterskelen. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo FOTO: ANNE-M. M. MATHIESEN Heimtransporten Bengt Holmen (45) føler han kjem litt heim når han no tar fatt som avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet. I nesten ti år har han tidlegare jobba i Forsvarsdepartementet (FD). Han har vore befal i nokre år, militær rådgjevar i New York og jobba på Stortinget i tre år, som sekretær for utanriksog forsvarskomiteen. Storebroren min som gjekk befalsskole i Trondheim fekk meg til å søkje befalsskolen i Vatneleiren Noregs vakraste leir. Eg kom via Rusta leir heim til Alta og Finnmark landforsvar først på 90-talet. Eg vurderte krigsskole, men det blei i staden statsvitskaplege studiar og ein tur til Makedonia som operasjonsoffiser i første kontingenten i januar 1993, fortel Holmen, som vaks opp i Alta. Ikkje sjenerte. Vidare studiar førte finnmarkingen til Bosnia og eit stipendiat på Norsk utanrikspolitiske institutt (NUPI), deretter jobb i FD. Ein periode jobba Holmen også for Norsk Folkehjelp på Balkan. Seinare har altså Stortinget vore arbeidsgjevar. Perioden som komitésekretær skildrar Holmen som fantastisk. Eg siktar meg vel ikkje inn på gullklokke for lang teneste, men eg samlar pensjonspoeng i Statens pensjonskasse, ler Holmen, som har nokre veker foreldrepermisjon mellom Stortinget og departementet. Sjølvmeldinga n Et helst: Sushi. n Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon. n Ligg på nattbordet: «Putin, mannen uten ansikt». n Øvst eller nedst i køyeseng: Nede. n Må ha på øving: Kaffi. n Dårlegaste eigenskap: Gretten utan kaffi. n Sist besøkte nettstad: Google. n Ser på tv: Nyhende. n Køyrer: Audi. n Ferien: Nye stader n Siste strekk: Jentene seier eg køyrer for fort. n Kan ingenting om: Fargeval. Dei to døtrene til Bengt og kona Katarina er aktive: Tyra på ti spelar i katastrofefilmen «Bølgen». Og Regine på åtte er med i sin andre musikal. Eg jobba som assisterande militærrådgjevar på ambassaden i New York i fem år, og når ein har budd i USA, så blir den norske blygskapen plukka vekk. Vi lærte mykje og vart glade i landet, seier Holmen. Aktive. Når vi tar med at han på andre året er leiar i foreldreutvalet på Noregs største Montessori-skole, skjønar vi at dagane lett kan få for få timar. Då er det godt å ha bakgrunn som transportoffiser. Vi er ein aktiv familie, med Birk på ni månader som siste tilvekst. Vi står og går mykje på ski, og vi padlar litt. Når vi bur på Ris, er det kort veg opp i marka og kort sykkelavstand for meg til jobb, enten det no er Stortinget eller departementet. Eg sykla jamvel i New York. I den nye jobben skal Holmen jobbe strategisk med menneskelege ressursar, kompetanse og personellpolitikk. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no TILBAKE: Etter at pappapermisjonen er over, er Bengt Holmen tilbake i Forsvarsdepartementet for å drive personellutvikling. FOTO: ARNE FLAATEN Hedret. Liv Guetller Due (bildet) er tildelt Forsvarets deltakermedalje for sin innsats under annen verdenskrig. 95-åringen fikk medaljen av generalmajor (p) Johan Brun i Sandefjord i midten av oktober. Guetller Due var lotte før krigen startet. Under krigsdagene i Norge traff hun sin kommende mann, svenske Jan Guettler som kjempet for nordmennene. Begge jobbet en stund som kurérer mellom Norge og Sverige, noe Liv Guetller Due tilbrakte seks måneder i fengsel i Sverige for. Etter løslatelsen dro de sammen til England og meldte seg for tjeneste i Da invasjonen i Normandie kom 6. juni 1944, var begge i tjeneste for den britiske hæren og med på landgangen. Ektemannen falt som troppssjef i kampene om byen Caen. FOTO: MORTEN FREDHEIM SOLBERG, SANDEFJORDS BLAD FSK-medlaje. En offiser ved Forsvarets spesialkommando (FSK) er tildelt Nato Meritorious Service Medal for sin særdeles gode innsats som mentor for operasjonssjefen i den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Sjefen for ISAF styrkene tildeler et lite antall av denne medaljen med høy valør hvert år. I begrunnelsen for tildelingen fremheves det at offiseren var ansvarlig for å trene, assistere, og veilede den operative ledelsen i CRU og har gjennomført dette på en bemerkelsesverdig god måte. Gjennom sitt arbeid etablerte han vesentlig bedre rutiner for oppdragstrening og beredskap. Spesialpolitienhetens CRU sin styrkede evne til å respondere og slå tilbake angrep i Kabul har hatt en direkte positiv effekt på sikkerhetssituasjon i Kabul. NATOs forrige generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har underskrevet diplomet. Sjef for Forsvarets spesialkommando, oberst Frode Kristoffersen, delte ut medaljen 2. oktober på vegne av NATO. Jeg ser på utmerkelsen som en personlig anerkjennelse men ikke minst en tilbakemelding til hele FSK og innsatsen over mange år avslutter offiseren. Veteranmedaljer. Generalmajor (p) Johan Brun og redaktør Erling Eikli i Forsvarets forum er tildelt medaljer av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Brun ble tildelt Forsvarets hederskors for fremragende ledelse av Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd samt hans virke og anerkjennelse av veteraner gjennom Forsvarets veteranprogram siden Eikli ble tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren for sin fremragende innsats ved planlegging og gjennomføring av veteranturer i regi av Forsvaret og for sitt sterke bidrag til at bladet Forsvarets forum er blitt nasjonalt anerkjent militærfaglig tidsskrift. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 60 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

33 annonse folk Brenner for veteransaken Petter Kjendlie ble tildelt Veteranprisen 2014 Det var mange sterke kandidater å velge mellom. Derfor var det spesielt å bli valgt ut. Samtidig føles det som at jeg tar imot prisen på vegne av mange andre som også har løftet fram veteransaken, sier Petter Kjendlie (62). Stolt. Siden slutten av 70-tallet har han engasjert seg sterkt for norske veteraner blant annet gjennom veteranforbundene SIOPS og NVIO. Prisen viser at Forsvaret verdsetter sine veteranene. Slik har det ikke alltid vært. Da jeg kom hjem fra Libanon i 1978 følte man seg nesten som en forræder som hadde tjenestegjort i utlandet. Jeg fikk ikke engang godkjent tjenesten min som troppssjef. I dag er det helt snudd på hodet. Man er stolt av tjenesten i internasjonale operasjoner, sier Kjendlie. Økonomi. Han mener likevel det fortsatt det er mye å ta tak i når det gjelder veteranarbeidet. Forsvaret må få ryddet opp i den økonomiske støtten til veteranorganisasjonene. Her sitter det folk med masse kunnskap og erfaring med ivaretakelse av veteraner som Forsvaret må lytte til, mener Kjendlie. Han savner også et minnesmerke med navnet på alle falne fra internasjonale operasjoner. Det spiller ingen rolle om en soldat mistet livet i kamp eller en trafikkulykke. Poenget er at hvis man dør i en operasjon i utlandet så fortjener man å få navnet sitt på et minnesmerke. Samhold. Selv har han tjenestegjort i Libanon, Kosovo, Afghanistan og Sudan. Drivkraften har vært kameratskapet og samholdet han opplevde blant soldatene. Det er viktig å skape møteplasser hvor veteraner kan samles. For mange er det ikke så enkelt å snakke om hva de har vært gjennom. For meg har det vært viktig å sette ord på opplevelsene, avslutter Kjendlie. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no SATT PRIS PÅ: Petter Kjendlie. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ annonse NOVEMBER

34 aktiv I MÅL: Vibeke Henny Strand var tydelig rørt da hun krysset målstreken og ble møtt av Evelyn Stensaker. Løper for livet Vibeke Henny Strand har kjempet seg tilbake med løpetrening og klare mål. Du kan bevege deg selv om du er sliter fysisk eller psykisk. Det å løpe og gjennomføre det du har satt deg som mål gir veldig mestringsfølelse. Hvis du synes litt synd på deg selv, kan du kjøpe et par joggesko. Det handler om å investere i helsa, mener Strand. Soldatveteraner. Vibeke Henny Strand står like ved startstreken til Femiløpet der kvinner i alle aldre gjennomfører en løype på enten fem eller ti kilometer. Hun er omgitt av medlemmer i en løpegruppe tilhørende veteranforbundet NVIO. Gruppa kom i stand tidlig i oktober. Hun var lagføreren min da jeg var i Libanon, sier Ann Helen Dybwad, og ser bort mot den mest erfarne løperen i gruppen, Evelyn Stensaker. Førstnevnte har som mål å «overleve» de ti kilometerne i sleipt og vått gress, sistnevnte har tidligere på dagen gjennomført halvannen time med spinning og tar løpingen litt på hælen. Vibeke Henny Strand, som blant annet har tjenestegjort i Bosnia og Kosovo, har imidlertid som mål å sette ny personlig rekord. Den fysiske formen til de fem som møtte opp en lørdag formiddag på Ekebergsletta, var ulik. Motivasjonen var likevel felles: å trene, gjennomføre og å ha det gøy sammen. Rekordløp. Vibeke Henny Strand startet først å løpe i påsken. Siden da har det vært rundt tre treningsøkter i uka, også med personlig trener. Ifølge Vibeke Henny Strand har løpingen betydd mye det har handlet om å ta kontroll over livet sitt. Hun håper at løpegruppa til NVIO vil vokse, og hun understreker at menn også er velkomne i løpslaget. Vi skulle gjerne ha hatt dem her i dag, vi trenger jo drikke og massasje, gliser Vibeke før hun tar noen oppvarmingshopp og tripper mot målstreken. En time og seks minutter, det skal jeg klare, sier hun. Hvordan løper man riktig? Jeg tenker mye på hvordan jeg puster, og hvordan jeg bruker armene. De skal gjerne være litt inntil kroppen sånn at du ikke bruker unødvendig med energi, forklarer Strand. Idet startskuddet går, forsvinner løpegruppa og Vibeke inn blant 300 forskjellige løpebukser og 600 joggesko. Personlig seier. Vibeke Henny Strand passerer målstreken for første gang etter rundt 30 minutter. Fem kilometer er unnagjort halvparten er igjen. I løypa blir hun fulgt av mannen til ei venninne. Han tar tiden. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene hvis hun slakker av, får hun beskjed om å øke tempoet. 32 minutter og noen sekunder senere, med et gledesutbrudd og et bredt smil, krysser Vibeke målstreken. Yes, jeg perset, sier Vibeke Henny Strand, som gjennomførte drøyt tre minutter raskere enn målet hun satt seg. Det er ingen som kan ta dette fra meg jeg er stolt over å ha tatt livet mitt tilbake. «GIRL POWER»: Vibeke Henny Strand (t.v.), Vibeke Klykken, Siri Rooseboom, Ann Helen Dybwad og Evelyn Stensaker like ved startstreken. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: SIV DOLMEN 64 NOVEMBER 2014

35 kultur Kampen om historien Historien om hva som egentlig skjedde, er et viktig politisk våpen. Så snart våpnene tier starter den neste kampen om å kunne definere og fortelle hva som virkelig hendte. Jo mere kontroversielt resultatet av en krig er, desto bitrere blir kampen om historien. Har det gått riktig galt, er det enda viktigere å komme raskt på Fremtidens krigføring Droner er det mest brukte uttrykket for fjernstyrte, ubemannede fartøyer. De siste ti årene har det vært en enorm økning i bruken av droner, fortrinnsvis av USA. 87 land har nå anskaffet seg droner. Det er ikke lenger science fiction. Men det har vært overraskende lite debatt om dronene. Denne dokumentaren vant to priser på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) i høst. Filmen starter med filming fra fly over Manhattan som illuderer en innkommende drone, med foruroligende musikk på soundtracket. Regissør Tonje H. Schei får frem flere viktige aspekt ved å bruke droner i krig: fra intervju med dronepiloter til det politiske nivået og blant annet uttalelser fra president Barack Obama, som agiterer for bruk av droner i lufta. Dronepiloter uttaler seg og ofre for angrep i Pakistan. «We dont need Top Gun pilots anymore, we need revenge of the nerds», sier Missy Cummings, assisterende professor i Aeronautics ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Utsagnet er beskrivende for hvilke folk det amerikanske forsvaret nå søker. At avstand skaper likegyldighet poengteres i filmen. Jo lenger borte vi er fra målet, jo mindre går det emosjonelt innpå oss. Krigens utvikling har dreiet seg om å fjerne seg mer og mer fra målet. Oberst Wilkerson spør klokelig: Når kommer vi til det punktet hvor drone-pilotene er mordere for staten og ikke bare krigere? NILS VERMUND GJERSTAD film Film: «Drone» Norsk dokumentar Regi: Tonje Hessen Schei Spilletid: 1 time 18 min banen med sin egen korrekte historie før noen stiller ubehagelige spørsmål. Dette er ikke bare en øvelse for diktaturer og tvilsomme regimer. Historien om 9. april 1940 viser at denne øvelsen også beherskes her hjemme. Det som skjedde før og etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, har opptatt historikere og politikere i over 70 år, og vil nok fortsette i mange år til. En offisiell historie som fokuserte på det nasjonen kunne være bekjent av under krigen, kom raskt på markedet kuppet av Arbeiderpartiet og hjemmefronten. Den har dominert historien siden. Mye ble feiet under teppet og 9. april, hvor alt som gikk så galt, ble gitt liten plass. Nasjonens største traume førte ikke til at noen av de som hadde det politiske ansvaret, ble gjort ansvarlig. Mange ble dømt og måtte sone for det de gjorde under okkupasjonen, mens de som hadde det politiske ansvaret for at Norge kom i Krigsseilere hedret Takk for de fine ordene, sa krigsseiler Kåre Aarseth, og ga forsvarsministeren et godt håndtrykk. For å markere at det i år er 100 år siden starten på første verdenskrig og for å hedre norske sjøfolks innsats i to verdenskriger, inviterte Forsvarsdepartementet krigsseilere og nærmere 100 gjester til et arrangement i Stavern. Programmet startet i krypten på Minnehallen. Solide minnesmerker som dette bygget i stein og mørtel, skal aldri brytes ned eller forvitre. Det skal heller ikke minnene om våre sjøfolks tapperhet og hva krig koster av ofre. Vi må aldri tillate oss å glemme. Historiene må gjenfortelles og holdes levende. Vi trenger det. Det er vår plikt, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i sin tale. Hun ga ros til Jon Michelet for den unike måten han gjennom sitt forfatterskap har bidratt til å gi folk innsikt i hvordan livet fortonte seg på sjøen, og hva krigsseilerne opplevde. Det gir anerkjennelse. Vi vil minnes de som tok et skritt fram, og alt de ofret for at vi andre skulle være trygge. Vi vil minnes det med respekt, alvor og takknemlighet, sa forsvarsministeren. På programmet sto også musikk av Marinemusikken, sang av Stavern Mannskor, diktlesning av Ranveig Haga og en tale av Jon Michelet. Forsvarsministeren la ned krans på minnesmerket. Minnehallen ble reist i 1926 og er i dag det nasjonale monumentet over de sjøfolkene som mistet livet under de to verdenskrigene. den situasjonen, gikk fri. Var det riktig, og hvorfor skjedde det? Denne boken er meget tankevekkende, og en sitter igjen med mange spørsmål som kun delvis besvares. Politiske hensyn hvor ingen av partiene hadde holdt sin sti ren, avgjorde at det ikke ble noen prosess om skyld. Det ville blitt for smertefullt. «9. april Et historisk bedrag» er en sterk bok skrevet for nye lesere. ERIK IANKE Som en del av arrangementet la også «Hestemanden» til kai i Stavern. Skipet seilte i over 50 år og er i dag et enestående kulturminne fra den norske handelsflåten og en del av Norges krigsseilerhistorie. F møter Eriksen Søreide på brygga etter at hun hadde fått en omvisning om bord. I år markeres starten på første verdenskrig. Neste år blir også et år med mange markeringer, hva er dine forhåpninger for 2015? Vi står nå midt i arbeidet med å sette sammen dette programmet. Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at innsatsen til krigsseilerne vil få en sentral plass. Vi skal ikke bare feire frigjøring og frihet, vi skal også minnes og hedre de som ga oss PÅ BØLGELENGDE: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med krigsseilerne Kåre Aarseth og Helge Viktor Andresen. FOTO: ERLING EIKLI «9. april Et historisk bedrag.» Av Aage G. Sivertsen Kagge forlag AS. Oslo 2014 friheten og freden tilbake. Fortsatt har vi noen av tidsvitnene blant oss, og det er mitt ønske at flest mulig skal få ta del i markeringene som kommer. Dager som denne og møtet med veteranene betyr mye for meg og er viktig for oss alle. Programmet i Stavern ble avsluttet med en festlunsj der flaggkommandør Thomas Wedervang var vert. ERLING EIKLI ee@fofo.no Den første krigen Første verdenskrig. Hva skjedde egentlig? Har krigen noen relevans i dag? Når vi markerer 100 år etter første verdenskrig, kommer det en mengde nye bøker om temaet, noen også på norsk. Krigen, som av mange regnes som urkatastrofen i forrige århundre, er for mange kommet i skyggen av andre verdenskrig. Med nye kilder, tolkninger og vurderinger er interessen for denne krigen likevel fremdeles meget stor. Nye vurderinger av hvem som hadde skylden, er interessante. Tyskland fikk i Versailles 1919 skylden, men nyere forskning indikerer at også Russland og Østerrike-Ungarn hadde et medansvar. Boken gir et godt bidrag til å forstå hva som egentlig skjedde i de over fire årene krigen raste. Alle landene som gikk til krig (bortsett fra Serbia), hadde meget begrenset krigserfaring. Krigen viste i all sin gru at ledelse, strategi, operasjoner og taktikk ikke hadde fulgt med den teknologiske utvikling som på siste halvdel av 1800-tallet hadde gått meget raskt. Raske operasjoner, som avgjorde Europas korte kriger i perioden 1815 til 1914, var ikke lenger mulig, og frontene stivnet i et omfattende skyttergravssystem der tapene ble enorme. Nye elementer var luftstyrker, stridsvogner, ubåter, gass og ikke minst propaganda som ble utviklet til en kunstart. Boken tar for seg fagmilitære prinsipielle sider av krigen med alle sine nye komponenter, uten å drukne i detaljer om fronter, felttog og slag. Boken gir et bredt, oversiktlig og meget tankevekkende bilde av krigen. ERIK IANKE «Første verdenskrig operasjoner, myter og innflytelse» Harald Høiback og Palle Ydstebø (red.) Abstrakt Forlag AS 287 sider 66 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

36

37 mix FOTO: JWC Pris til NRK dokumentar FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tyske toner på Madla Det vekket en viss oppsikt i lokalpressen da rekrutter fra Madlaleiren ble beordret til å stille på konsert. Ifølge Stavanger Aftenblad var det behov for 500 ferske rekrutter for å fylle benkeradene da Das Musikkorps Der Bundeswehr (bildet) spilte i starten av oktober. Ifølge samme avis var det likevel ingen sure miner fra de frem - møtte ferske soldatene som tok det hele musikalt. De som hadde permisjon og andre planer fikk reise, men vi som likevel skulle være i leiren fikk tilbud om å dra (på konsert, journ. anm), sa en av rekruttene ifølge avisen Dokumentarfilmserien «Exit Afghanistan», produsert av NRK, vant i september prisen for beste TV-dokumentar under konkurransen Prix Italia. Dette beviser at NRK leverer på det øverste nivået i verden. Prix Italia regnes som et uoffisielt verdensmesterskap for allmennkringkastere, så jeg er utrolig stolt, sa produsent og redaksjonssjef Morten Møller Warmedal til NRK. Regissørene for serien er Marius Arnesen (på bildet, under opptak i 2012), Olav Njaastad, Klaus Erik Okstad og Anders Sømmer Hammer. Serien består av fire deler og tar hovedsakelig for seg situasjonen i Meymaneh før, under og etter at de norske styrkene trakk seg ut av Faryab-provinsen. Den skildrer utviklingen gjennom flere historier både fra sivilbefolkningen og militær side. For dem som vil se, ligger serien tilgjengelig på Veteranhistorier Under den nasjonale veterankonferansen i Tromsø åpnet veteraninspektør Tom Guttormsen et nytt nettsted: Vi har veteraner, og alle har en historie å fortelle. Vi ønsker at du sender din historie til oss, sa brigader Guttormsen. Også bilder, video og lydfiler tas i mot med takk. Mål sett - ingen er å få et slags bibliotek som kan brukes av andre, det være seg skoler eller media. Det skal være mest mulig åpenhet, men en moderator vi lese gjennom før publisering, og hensynet til taushetsplikt vil bli ivaretatt. (tl) TIGERSTADEN: Den ameri - kanske krigsfilmen «Fury» hadde premiere i Oslo 24. oktober. Filmen utspiller seg mot slutten av annen verdenskrig. Den følger mannskapet på en Sherman-stridsvogn som kjemper i Tyskland. Et av de mest fryktinngytende våpnene som soldatene, ledet av Brad Pitt, står ovenfor, er Tiger-1. I den forbindelse stilte Pansermuseum Trandum og Visual Combat opp med en Tiger-stridsvogn utenfor Colosseum-kino. Publikum kunne også snakke med soldater utstyrt med historiske tyske våpen og uniformer. FOTO: ARNE FLAATEN 70 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

38 x-ord Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til konkurranser@fofo.no, eller på konkurransesidene på Leveringsfrist: 21. november Lykke til! Europeisk land utenfor Nato Avkode skrift Gjengivelse Fortelle Sistemann Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 10 er: «Seaking» 1. premie (15 Flax-lodd) A Benjaminsen, Stonglandseidet 2.premie (10 Flax-lodd) Bjarne Moskvil, Horten 3.premie (5 Flax-lodd) Olav M Nesset, Tynset Strev Antilope Pax Dessert Europeer Dekketøy Kasteskive Leir Minesveiper Hvor mange miner skjuler seg på brettet? De tomme rutene er allerede klarert. Tallene viser hvor mange miner akkurat den ruten som tallet står i, grenser mot vannrett og loddrett, men ikke diagonalt. Send svaret til konkurranser@fofo.no, eller på konkurransesidene på Menig 1. Hva heter hovedstaden i Latvia? 2. Hvilken tegneseriefigur er gift med Lois Lane? Sersjant 3. Fårekjøtt, kål, vann og salt hva er den femte ingrediensen i tradisjonell fårikål? 4. Hva het bandet som hadde en verdenshit med «Barbie Girl»? C-130 Buegang Beskytingen Selv- Kraften Vei Slagsted Tur Tallord (omv.) Uterom Fotballtrener Avskyutrop Basketak Pronomen Fisketank Naboer Avgitt Harsk Ekte Fortære Fugl Sprinkler Spise Digre Etterlatt person Lengden Mobbing Sjakkspiller Transp.- selskap Kosthold Ledelse Kniv Edelgass Proviant Land Likevel (omv.) Kule Drikk Emb.-mann Førerløst fartøy Gr. bokst Matrett Deler Gass Ramler Høy temperatur Scene Tettsted Ujevn Marked Prest Pavenavn Husdyrhold Drikk Offensiv Tidligere forsvarsminister Steinhaug Trafikkåre Komm.- org. Bakverk Ukjent Ikke- Luftforsvar Selvmotsigelse Drøvtygger Kommunikasjonsnett Undertrykt Determinativ Ord Føle (omv.) Resepsjon På Lykkelig Sta Slutt Skryt Øvelse i 2014 OL-by Parti Stable Tall Hevet Skogsdyr Gud #forsvaretsforum Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en ipad. Leveringsfrist: 21. november Løsning i nr. 10 er: 21 Vinner av 15 Flax-lodd Leiv Eidsnes, Eikangervåg Vinn en ipad! Fenrik 5. Hvem var de siste norske nobelprisvinnerne? 6. Og hvem var den første nordmannen som fikk Nobelprisen, i litteratur i 1903? Kaptein 7. I hvilken tv-serie har vi møtt blant andre Magnus Valen-Sendstad, Tore Jardar Johannessen, Guro Huseby og Marianne Nordhus? 8. Dette kjente fenomenet fra Forsvaret heter TLA på engelsk og TBF på norsk. Hva står TBF for? Major 9. Hvilken klubb er den siste som vant toppserien i fotball for menn, men som i 2014-sesongen ikke spiller i toppserien? 10. Ved hvilken by ligger Celtic Manor, golfhotellet der Nato holdt toppmøte i september? General 11. Hvilket navn ble den amerikanske sørstatsgeneralen Thomas Jonathan Jackson (bildet) kjent under etter det første slaget ved Bull Run? 12. Hva heter den norske traveren som satte verdensrekord for fireårige kaldblodshopper i sommer? Rettelse Mange observante quizzere har registrert at ett av svarene i F nr 10 hadde gått ut på dato for flere måneder siden. Riktig svar på spørsmål nummer 7 skal være at Ombudsmannen for Forsvaret heter Roald Linaker. Periode Omv stor Eng. vei Rokade Fille Gudinne Fisk Heller Lovlig Bortvise Late vannet Motta Naboer Ikke- Brygge Fiskeredskap Retweet Spørre Snabb Krypdyr I NATUREN: Nydelig høst i Bardufoss, nye vognførere «in the makin». FOTO: BEATE LARSEN 1. Riga. 2. Supermann. 3. Pepper. 4. Aqua. 5. May-Britt og Edvard Moser. 6. Bjørnstjerne Bjørnson. 7. «Jakten på kjærligheten». 8. Trebokstavsforkortelse. 9. Moss FK. 10. Newport (Wales). 11. «Stonewall» Jackson. 12. Lannem Silje. SVAR QUIZ: F-quiz Fs egen quizmaster og kryssordforfatter Georg Mathisen har løst og laget kryssord siden før han begynte på skolen og quizzet fra Afrika i sør til Svalbard i nord. Det meste av 1990-tallet tilbrakte han i Forsvarets forum. 72 NOVEMBER 2014 NOVEMBER

39 INF ORMASJONSBLAD F OR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr årgang annonse AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. #forsvaretsforum Vinn en ipad! Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en ipad. FOTO: SIMEN RUDI 76 Beredskap i nord 78 Ny kampsimulator 79 Kommentar: Beredskap i Hæren 80 Rydder miner for Nato 82 Joint Warrior 82 Oppgradering for Kystvakten 83 Kommentar: Den militære profesjon 84 Luftoperativ sjef Aaamodt 86 Pris for elektronisk krigføring 86 Kaptein Cleve Broch SØKET Hærens eksplosiv - ryddere ble satt på krevende prøver da de trente i Finland «Vi vil ha de beste uten særbehandling» LIV STRÆDET Major Luftforsvarsstaben 88 Områdesjef ønskes 90 Heder til feltprest 90 HV engasjerer 91 «Det var ingen som fortalte om Heimevernet da jeg dimmet» MARIE BRUDEVOLD Sersjant Presseoffiser 14 ØVELSE COL D MATRI X 12 LEDELSEN H AR SNUDD! 16 DY YKK ERSE NTERE E T Soldater i vannet Soldatnytt har besøkt dykkersenteret i sin siste utgave. Les mer også på 92 Verksted fikser Nordkapp 93 Kommentar: Modernisering 94 Den viktige vakten 95 Kontinuerlig utvikling 96 Trener sivile militært 97 Kommentar: Vi skiller oss ut 74 NOVEMBER 2014