Sinnekontrolltrening Økt for Økt

Transkript

1 Sinnekontrolltrening Økt for Økt Goldstein, A. P., Glick, B., & Gibbs, J. C. (1998). Aggression Replacement Training. A Comprehensive Intervention for Aggressive Youth (Revised ed.). Champaign, Illinois. Moynahan, L., Strømgren, B., & Gundersen, K. (Eds.). (2005). Erstatt aggresjonen. Aggression Replacement Training og Positive atferds og støttetiltak. Oslo: Universitetsforlaget. 1

2 Livet på Sunnmøre Eksempel på primærforebygging Rekkefølge i trening og utførelse Det er forskjell på rekkefølgen i innlæring og rekefølgen i bruk 2

3 et annet oppsett SE EOm S D m Rm S R Setting event antecedents eller forutgående / bakgrunnshendelser Etablerende operasjoner P Diskriminative stimuli affekt kognisjon motorikk Prompt operant/coverant responser etterfølgende hendelser Forsterkende stimuli sinnekontrolltrening (SKT) - fellesnevner Novaco/Feindler/Goldstein modellen... kognitiv forberedelse før kontakt med stressoren - identifisering av signaler (tegn) på konflikter, identifisering av sinneutløsere ferdighets trening - trening i sinnedempende selv-instruksjoner, affektdempende teknikker og selv-vurderings- (selvforsterkning og selvkorrigering) responser ferdighetsanvendelse - bruken av ovennevnte i dagliglivet 3

4 situasjons og utviklingsmessige aspekter det fines utallige stressorer - noen klasser av stressorer : stressorer forbundet med familieliv rivalisering, sjalusi, nødvendighet av å dele, grensesetting osv stressorer forbundet med barnehage/skolegang å være en blant mange, barnehagens/skolens regler, nye og mye krav, kognitive og sosiale utfordringer, erting osv stressorer forbundet med det å ha venner/kjærester å gi avkall på egne interesser, å måtte gi støtte osv stressorer forbundet med egen psykologisk og fysiologisk utvikling hormonelle endringer osv det er viktig at trenerne tilpasser valg av målstressorer til barnets utviklingsnivå sinn-o-meter ting som jeg blir sint for hvordan jeg reagerer fly forbanna sinna irritert 4

5 sinne: fysiologisk perspektiv sinne er en normal emosjon det er ikke ikke ensbetydende med aggresjon stressreaksjon kroppslig forberedelse på flukt eller kamp fysiologisk aktivering (arousal) av det autonome nervesystem (ANS) og sentral nervesystemet (SNS) hormonelle forandringer ved sinnekontrollproblemer skader på hippocampus endringer i stresshormon produksjon (CRF; ACTH; CORT) skade påå binyrene og dermed endringer i steroidproduksjon (overproduksjon) amygdala-hippocampus system forstyrres sinnekontrollsproblematikk for sint, for ofte, for lenge med økt risiko for aggressiv atferd sinne: psykologisk perspektiv sinnereaksjonen krever i) oppmerksomhet på stressoren ii) tilskrivelse av fiendtlighet/trussel/fare iii) sterk stressreaksjon som oppleves som svært ubehagelig mennesker med sinnekontrollproblemer er overoppmerksomme på, og på stadig vakt overfor, potensielle trusler, farer, urettferdighet mot seg sinnekontrollproblematikk korrelerer høyt med feiltolkning av atferd, ansiktsuttrykk, kroppsholdning, språk - med andre ord dårlige sosiale perseptuelle ferdigheter kombinert med mangelfulle sosiale ferdigheter utgjør dette en betydelig risiko for aggressiv atferd Forsvarsrefleksen: En rekke autonome responser; svetteutskillelse opp, frekvens hjerteslag opp, blodårer i panne/hode og hender snevres inn, blod til indre organer/lår, fordøyelse, + Svekkes ikke mye ved gjentatte utløsninger. Utløses av intense stimuli. Antas å reflektere prosesser assosiert med flukt- eller kampreaksjoner. 5

6 sinne: sosial læringsperspektiv sinne-aggresjon fører til suksess dvs at gjennom trusler og bruken av vold oppnår vedkommende det hun/han er ute etter (instrumentell verdi) det er like alvorlig dersom barnet lykkes av og til med en slik strategi som å lykkes ofte eller hver gang vanskelig å anvende ekstinksjonsprosedyrer overfor sinneaggresjon ekstinksjons burst midlertidig økning i intensitet, frekvens og varighet av enkle episoder fører til at omgivelsene blir skremt og gir etter fordi man øker sannsynligheten for intermitterende forsterkning av sinne Feindler et al (1984, 1986) Howells (1989) og Novaco (1986) har utviklet effektive multi-komponent behandlinger på sinne og aggresjon det beste fra disse programmene er inkludert i ART (Goldstein, Glick & Gibbs,1998) Forholdet mellom sinne og aggresjon Sinne reduserer aggresjonshemmere (egen moralsk standard / selvoppfatning / regler) Jeg slår ikke personer som er mindre Sinne øker oppmerksomheten mot provoserende hendelser. Erfaring med sinne i en situasjon kan fremme sinne også i neste situasjon. Sinne er en informasjonskilde for reaksjon (f eks gjengjelde) Når jeg er sint har jeg grunn til å slå Sinne fyrer opp under aggresjon 12 6

7 Første uke sinnekontroll første uke innholdet i SKT sesjoner skal gjennomgås kort. trenerne kan vise film av hvordan konflikter oppstår og hvordan de kan løses. hvilke filmer kan brukes? 7

8 sinnekontroll første uke legg også vekt på å bruke elevenes helter i den grad du har informasjon om dette, eller noen alle vet hvem er; MacGyver klarer det meste uten vold Karl i Carl & co. blir veldig sint, men hjelper det? hvordan hadde det gått hvis James Bond hadde blitt for sint? hvordan gikk det med Martin Schancke? hva skjedde med John Carew? hvorfor er fetter Anton alltid heldigere enn onkel Donald? Tyson vs. Hollyfield sinnekontroll første uke før under etter (FUE) modellen skal gås gjennom, få fram deltagernes egne erfaringer. (eller A-B-C Antecedents Behaviours Consequences) Carew; (A) ble spytta etter (B) slo Riise Disse MÅ byttes ut og være aktulle for den målgruppa du arbeider med (C) u: ble tatt ut av laget, sendt tilbake til Italia. U:?, U:? hvordan følte han seg? da? nå? Schancke; (A)?, (B)?, (C)? - uuu 8

9 sinnekontroll første uke Før Under Etter, selvavsløring Deg selv; Før (A): Under (B): Etter (C): Deg selv er både hovedtrener og assistenttrener Dere må ha reelle situasjoner, og disse må kunne brukes flere ganger i løpet av kurset Rollespill situasjonen, rollespill sinne, men ikke aggresjon/vold hvordan følte du deg? sinnekontroll første uke normaliser sinne alle blir sinte, det er vanligvis ikke farlig og betyr ikke at man må slå legg vekt på personlig styrke, det går an å heve seg over å bli kalt feig. hvis du må slå når du blir kalt feig, hvem er det som kontrollerer deg da? bestemmer du over deg selv, eller lar du andre bestemme over deg? du bestemmer om du skal la andre få deg sint, du velger om du vil bli sint eller ikke 9

10 Andre økt Utløsere; Dumme situasjoner Sinnatanker Trener: presentere og definere dagens sinnekontrolltema Deltaker 1: Trener: Deltaker 2: Trener: Deltaker 3: Trener: Dagens tema er Sinneutløsere (eller bare utløsere). Kan noen gi meg et eksempel på hva en sinneutløser er? For eksempel når noen sier dumming til deg? Bra, noen andre? Når mutter kjefter? Bra. Det var to utløsere. Det er ytre utløsere, det som andre sier og gjør. Er det noen som vet hva en indre utløser kan være, det vi sier inni oss? Når jeg får kjeft av læreren og sier til meg selv at Det er urettferdig? Nettopp, det var en indre utløser. Dere har gitt gode definisjoner alle sammen. Dette er dagens tema. 10

11 andre økt Typiske situasjoner på en skole kan for eksempel være at alle elevene i friminuttene skal ut og inn samtidig i den gangen som egentlig er for trang. I den trange gangen kan en se for seg følgende tenkte situasjon; Da skumper selvsagt Lars borti Trond. Trond og Lars har kranglet før, så Trond liker i utgangspunktet ikke Lars, noe som i alle fall gjør Trond sikker på at Lars gjorde dette for å være ekkel og for å drite ham ut. Denne mistanken bekreftes raskt ved at Trond kjenner hjertebank og ubehag. Ubehaget tolkes som sinne. Trond kan nå slå til Lars med en gang, eller prøve å beherske seg. Dersom han klarer å beherske seg kan han allikevel l bli sittende å tenke på situasjonen den kommende timen, og kjenne at han er urolig hver gang han tenker på det. Neste friminutt er han klar for å gjøre igjen, hevnens time er her. andre økt En ser at Tronds feiltolkning av situasjonen er nødvendig for at han skal kjenne hjertebank og ubehag. Hvis Trond hadde tenkt at Ja, ja, han var nok bare uheldig. Det er fort gjort å komme borti noen i denne trange gangen, så hadde ikke resten av hans private atferd i retning sinne funnet sted. Og dersom Ida, som han er litt forelsket i, hadde kommet borti ham på samme måte, hadde det fort blitt helt andre tolkninger. Den høye pulsen og klumpen i magen som da også hadde kommet hadde nok fått en helt annen benevnelse av, og betydning for, Trond. 11

12 andre økt I ARTøkta rollespiller da Trond situasjonen der Lars dultet borti ham. Noen spiller Lars eller Lars er med. Rollespillet blir da slik; Ytre utløsere - De går mot hverandre og Lars dulter borti Trond. Indre utløsere - Trond knipser (eller holder deg til hodet) og sier boblesnakk og sier sine tanker høyt; Nå var han borti meg igjen, typisk. Han skal drite meg ut. Så er rollespillet ferdig! Dette er starten på sinnekontrollkjeden og ytre og indre utløsere vil være med i alle framtidige rollespill. - dum situasjon sinnatanker ytre sinneutløsere- Dumme situasjoner situasjoner trange rom, korridorer, haller med mange mennesker es e tilstede fotballkamper, håndballkamper osv andre personer folk som en misliker, fremmede mennesker, mennesker som er annerledes/rare/skremmende andre personers atferd det de sier det de gjør det de ikke sier eller gjør 12

13 indre sinneutløsere - Sinnatanker det er ens egen atferd som stresser og øker sinne det man gjør når man ikke får det til (frustrasjon) når man gjør feil når man ødelegger noe som er verdifullt når man mister ting, ikke finner ting kjefter og smeller det man sier og tenker til seg selv bestemte ord, banneord, nedsettende ord verste fiende stemme katastrofetenkning dette går til helvete aggressivt selvsnakk og bilder feiltolkning av oppstemthet (egen og andres) feiltolkning av andres atferd og hensikter det man føler fysiologiske reaksjoner hjertebank, skjelving, anspenthet, opplevelse av fysisk ubehag, kvalme, stein i magen, frykt sinne indre utløsere: sinneforsterkende tanker 1 - selv-opptatthet "Hvorfor ser hun/han på meg!" "Hvorfor meg?!" 2 - å tro at den andre er ute etter deg "Hun/han forsøker å drite meg ut Hun kommer til å slå med 3 - feiltolkning av situasjoner og andres atferd "Når blir det slåssing/bråk/juling!" 4 - katastrofe tenkning "Hvis ikke jeg slår ham så vil de andre tror at jeg er feig Jeg kommer til å dø! 5 - å skylde på andre "Han ber om det!" "Hun fortjener det!" 13

14 Tredje økt Signaler og dempere Sinnesignaler SE EOm S D m Rm S R Setting event Etablerende operasjoner antecedents eller forutgående / bakgrunnshendelser Kognitive/tanker/verbale økt stemme volum og skarp stemme banning, nedsettende ord om andre eller seg selv mange tanker som raser rundt i hodet ser at han slår og ser blod se skade Affektive økning i pulsen (hjertebank) ansiktsfarge og følelse av å være varm i toppen P affekt kognisjon motorikk Diskriminative stimuli Prompt operant/coverant responser etterfølgende hendelser kritthvit i ansiktet, opplevelse av å fryse, kalde hender ubehagelig følelse i magen (stein i magen) Motoriske anspenthet i skuldrene, hendene (knyttneve) stirrende blikk, (tunnelsyn) rastløshet, uro stramt, anspent ansiktsuttrykk; biter tennene sammen Forsterkende stimuli 14

15 SE EOm S D m Rm S R dempere Setting event Etablerende operasjoner antecedents eller forutgående / bakgrunnshendelser P affekt kognisjon motorikk Diskriminative stimuli Prompt operant/coverant responser etterfølgende hendelser Forsterkende stimuli kognitiv 1 kognitiv 2 affektiv 1, motorikk 1 tredje økt I rollespill av sinnekontrollkjeden (sinne)utløsere (sinne)signaler (sinne)dempere vil det for Trond for eksempel kunne se slik ut: Ytre - De går mot hverandre og Lars dulter borti Trond. Indre - Trond knipser (eller holder deg til hodet) og sier boblesnakk og sier sine tanker høyt; Nå var han borti meg igjen, typisk. Han skal drite meg ut. Trond kjenner hjertebank og ubehag. I tillegg merker han at pusten stopper opp og han heiser skuldrene og knytter hendene. Han oppdager at han tenker at nå blir det bråk. Signaler - Han oppdager seg selv i ferd med å bevege seg mot Lars med knyttede never og oppheiste skuldre. Dempere - Da stopper han opp og begynner å puste rolig med magen. Samtidig teller han ned fra 10, og trekker pusten dypt for hvert tall han teller ned. Mens han gjør dette tenker han på den feite ørreten han fikk på stang i Lågen sist sommer. Han boblesnakker i gang nedtelling og boblesnakker seg videre til ørretfangsten. Trond puster rolig og dveler ved ørretfangsten til han er rolig - det vil si at musklene ikke er anspent, pulsen er normal og klumpen i magen er nesten helt borte. - Dum situasjon sinnatanker sinnaatferd roligatferd - Ytre utløse indre utløse signaler dempere 15

16 Fjerde økt - påminnelser positive påminnelser 1 tenke avslappende tanker Stay cool! (iskald!) Dette gidder jeg ikke 2 problemløsende tanker Hva er planen min Hva er det første jeg må gjøre 3 selv-kontroll og flukttanker Jeg kan bare snu ryggen til og gå! Time-out! 4 selv-forsterkningstanker Slettes ikke verst! 5 tenk på ART treningsopplevelser 16

17 fjerde økt Hovedtema i fjerde økt er påminnelser/alternative selvinstruksjoner. Trenerne demonstrerer påminnelser som en del av sinnekontrollkjeden og forklarer og oppmuntrer til drøfting i gruppa. Målet er å få fram noen påminnelser fra hver enkelt som de tror kan være til hjelp. Så rollespiller hver deltaker sin(e) påminnelse(r) som et nytt ledd i kjeden. Merk at i ARTprogrammet er påminnelser beskrevet som ting man kan si til seg selv som et alternativ til indre utløsere, og det er på dette punktet i kjeden det påminnelser i utgangspunktet trenes. Sinnekontrollkjeden som skal rollespilles blir nå: -ytre indre signaler dempere påminnelser påminnere mot indre utløsere Forberedende tanker Jeg kan takle dette Dette er ikke så alvorlig Jeg bestemmer om jeg skal være sint, ingen andre Konfrontasjonen med utløseren - mestringstanker Vær rolig og forbli avslappet Så lenge jeg holdet hodet klart er jeg i kontroll Han/hun skal ikke trekke meg Jeg bestemmer om jeg skal være sint eller ei Jeg velger å ikke bli sint 17

18 påminnere mot sinnesignaler og indre utløsere Mestring av aktivering (arousal) tiden er inne for å puste dypt og rolig sinnesignalene mine forteller meg jeg at jeg må handle Jeg skal løse dette steg for steg telle baklengs og tenk på de positive bildene mine Reflektere over provokasjonen blås i det! Ikke la det trekke deg! Jeg klarte det bra Jøss! Jeg blir flinkere for hver gang! Acceptance strategier det er bare en tanke tanker kommer og går som skyer i himmelen som løvblad i elvestrømmen Mindfulness strategier hendene i lomma føttene på gulvet sakte gjennomføring av å ta skritt bort fra sinne og mot velvære sinnedempere og påminnere som brukes mot indre utløsere tenk på og rekonstruere ti positive/morsomme bilder av deg selv brukes i kombinasjon med nedtelling EDIT Eksternalisere Dritten, Internalisere Trivelige tanker boblesnakk (bubble talk) si høyt det du tenker (ser og hører inne i deg) si høyt hva du føler finn fram til positive alternative bilder og selvinstruksjoner som du har lært i ART gjerne bilder som er tatt under ART trening si hviske mime disse alternativene til deg selv kombinerer gjerne med favoritt fysiske sinnedempere pusting, walk and talk osv bruk din favoritt positiv påminnelse som er knyttet til dine suksesser i ART-trening bruk esperanto for alternativt positivt språk deretter bruk esperanto og lage nye beskrivelser av dine tidligere fiender fremtidige venner/bekjente 18

19 Påminnelser fjerde økt I rollespill av sinnekontrollkjeden (sinne)utløsere/påminnelser (sinne)signaler (sinne)dempere vil det for Trond for eksempel kunne se slik ut: Ytre - De går mot hverandre og Lars dulter borti Trond. Indre - Trond knipser (eller holder deg til hodet) og sier boblesnakk og sier sine tanker høyt; Nå var han borti meg igjen, typisk. Han skal drite meg ut. Trond kjenner hjertebank og ubehag. I tillegg merker han at pusten stopper opp og han heiser skuldrene og knytter hendene. Han oppdager at han tenker at nå blir det bråk. Påminnelser Trond oppdager at han tenker at nå blir det bråk. Han tenker da videre at; Nå kan jeg bruke demperne mine og ikke bry meg om klumpen i magen. Da går det fortere over. Signaler - Han oppdager seg selv i ferd med å bevege seg mot Lars med knyttede never og oppheiste skuldre. Dempere - Da stopper han opp og begynner å puste rolig med magen. Samtidig teller han ned fra 10, og trekker pusten dypt for hvert tall han teller ned. Mens han gjør dette tenker han på den feite ørreten han fikk på stang i Lågen sist sommer. Han boblesnakker i gang nedtelling og boblesnakker seg videre til ørretfangsten. Trond puster rolig og dveler ved ørretfangsten til han er rolig - det vil si at musklene ikke er anspent, pulsen er normal og klumpen i magen er nesten helt borte. 19

20 Økt fem selvevaluering Uke 5 Selvevaluering Hva kan jeg si til meg selv? før konflikten under konflikten etter konflikten 20

21 selvevalu ering Da kan jeg leke hele friminuttet og jeg kan spille dataspill hjemme i ettermiddag fordi det har jeg fortjent. (altså en neste kolonne til høyre i tabellen). Her ser man også at Trond benevner en naturlig forekommende forsterker som kommer umiddelbart han kan leke, og han benevner en ikke fullt så naturlig forsterker som han bestemmer seg for å spille dataspill (som i dette tilfellet er en utsatt forsterker). strategier for selv-coaching 1 still spørsmål - er det sant? Hvor er beviset? 2 ikke la deg lure, ikke gi etter for irrasjonelle tanker 3 skift oppmerksomhet vekk fra stressorer 4 slutt med katastrofetenkning det er ikke så ille 5 tenk muligheter og løsninger husk idédugnaden! 6 husk selvhevdelse fremfor knyttnevene 7 ikke kast bort tida til grubling lev livet! 8 slutt å overdrive hvor jævlig det var 9 tenk konsekvenser umiddelbare og på sikt 10 bruk ferdighetene dine steg for steg 21

22 Resten av sinnekontroll - ytre indre signaler dempere selvevaluering påminnelser Hva gjør jeg som irriterer andre Kan jeg bruke en sosial ferdighet? Kongitiv 1 - telle Kognitiv 2 - se Kognitiv 3 - konsekvenser Affektiv 1 - puste Motorisk 1 - puste sinn-o-meter ting som jeg blir sint for hvordan jeg reagerer fly forbanna Ytre - indre - signal demper - selveval sinna Ytre - indre - signal demper - selveval irritert Ytre - indre - signal demper - selveval 22

23 Uke 6 Åtenke fremover Hva skjer hvis jeg bruker aggresjon? (slår eller slåss) Hva skjer med en gang? -Umiddelbare 1 2 Hva skjer senere? -UTSATTE 1 2 Hva skjer senere? -UANTE 1 2 å tenke konsekvenser u = umiddelbare konsekvenser sannsynligvis positive for den ene negative for den andre U = UTSATTE KONSEKVENSER sannsynligvis negative for den ene sannsynligvis negative for den andre U = UANTE KONSEKVENSER sannsynligvis negative for den ene sannsynligvis negative/positive for den andre 23

24 konsekvenstenkning: matrise meg de(n) andre umiddelbare konsekvenser utsatte konsekvenser uante konsekvenser / eksempel på konsekvansmatrise 24

25 Uke 7 Sinnesyklusen Hva er det jeg gjør som gjør andre sinte? Hva gjør jeg vanligvis? Hva kan jeg gjøre i stedet? Uke 8 Gjennomgang av hele sekvensen Hvilke sosiale ferdigheter kan jeg bruke? Situasjon/problem? Hvilken sosial ferdighet?

26 Uke 9 og 10 Repetisjon av hele sekvensen - fluencytrening Hva jeg har lært på kurset dempere påminnelser selvvurdering tenke fremover sosial ferdighet sinnekontrolltrening - oppsummering kjenn igjen kroppens "sinnesignaler" - tegn på affekt (pust, spenning, bevegelser osv) kjenn igjen "sinneutløsere" som skjer utenfor og (situasjonen) innenfor (negative bilder ) kroppen bruk "sinnedempere eller acceptance strategier mot sinnesignaler og utløsere bruk "påminnelser - selvinstruksjoner" som kan redusere sinne og starte neste fase... til slutt bruk "selvevaluering" + konsekvens-tenkning metoden som omfatter sjøl- observasjon, observasjon av effekten på andre og sjøl forsterkning vær din egen trener! Vær din egen beste venn! 26