Vibeke Løvold UTLEGGSTREKK

Transkript

1 Vibeke Løvold UTLEGGSTREKK

2 utleggstrekk

3

4 vibeke løvold utleggstrekk

5 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2008 ISBN Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

6 Forord Adgangen til å inndrive pengekrav ved utleggstrekk har fått stor betydning i praksis. Alle norske namsmyndigheter har kompetanse til å nedlegge utleggstrekk. Det totale antall saker hvor utleggstrekk blir besluttet, overstiger trolig hundre tusen per år i Norge. For skyldneren kan et utleggstrekk få stor betydning for privatøkonomien og hverdagslivet. Reglene om utleggstrekk i dekningsloven og særlovgivningen har vært endret en rekke ganger. I 2005 ble det vedtatt ny bidragsinnkrevingslov og skattebetalingslov, i tillegg til regler om registrering av utleggstrekk i Løsøreregisteret. Som lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling kom jeg til å jobbe med reglene om utleggstrekk fra ulike vinkler. Foruten at Lovavdelingen har avgitt en del tolkningsuttalelser om emnet, har avdelingen de senere årene arbeidet blant annet med proposisjonen om registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret (Ot.prp. nr. 66 ( )), og med bistand til andre departementer i forbindelse med ny bidragsinnkrevingslov og skattebetalingslov, samt endringer i gjeldsordningsloven. Jeg erfarte at det kunne vært ønskelig å ha for hånden en samlet fremstilling av rettskildematerialet om utleggstrekk. I rettspraksis finnes det et rikt tilfang av eksempler på problemstillinger som kan oppstå i utleggstrekksaker. I boken har jeg omtalt saker fra Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg og lagmannsrettene, men har avgrenset mot praksis fra tingrettene. Boken gir først og fremst en oversikt over reglene om utleggstrekk i dekningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og spesiallovgivningen. For sammenhengens skyld har jeg valgt også å behandle noen temaer som ikke direkte

7 6 forord gjelder utleggstrekk, herunder andre regler om beskyttelse av lønnskrav, reglene om «intet til utlegg» og dekningsloven 2-4 og 3-9. Jeg vil takke Justisdepartementet for økonomisk støtte til bokprosjektet. Videre vil jeg takke seksjonssjef Alexander Dey hos Namsfogden i Oslo og førstebyfogd Ernst Moe som har gjennomgått manus som fagkonsulenter og kommet med verdifulle kommentarer. Jeg håper at boken vil være til nytte for de ansatte hos namsmyndighetene, og for andre som kommer i kontakt med reglene om utleggstrekk, blant andre dommere, advokater, ansatte i inkassobransjen, økonomiske rådgivere og forvaltningsjurister. Boken er ajourført frem til 1. juli Oslo/Tromsø, juli 2008 Vibeke Irene Løvold

8 Innhold forord del 1 innledning og historikk 1 Innledning Litt historikk Lovhistorien frem til og med tvangsfullbyrdelsesloven Rettstilstanden før dekningsloven Dekningsloven Dekningsloven Endringer i hjemlene for lønnstrekk i særlovgivningen Tvangsfullbyrdelsesloven Noen senere lovendringer om Statens innkrevingssentrals kompetanse Tre større lovrevisjoner i de senere år Endringene i tvangsfullbyrdelsesloven ved lov 17. juni 2005 nr Ny bidragsinnkrevingslov Ny skattebetalingslov Andre regler om beskyttelse av lønnskrav mv Rettergangsordningens ikrafttredelseslov Arbeidsmiljøloven Begrensninger i den alminnelige motregningsadgangen Tvisteloven 33-6 om arrest i lønnskrav mv Dekningsloven Begrensningen i adgangen til å motregne i innestående på bankkonti

9 8 innhold del 2 de materielle reglene om utleggstrekk 4 Hvilke ytelser kan det nedlegges utleggstrekk i? Innledning. Forholdet til utleggspant i fordringer Utleggstrekk gjelder nettoytelsen Lønn Deknl. 2-7 annet ledd bokstav a: annet vederlag for personlig arbeid Deknl. 2-7 annet ledd bokstav b: pensjon eller vartpenger fra arbeidsgiver Deknl. 2-7 annet ledd bokstav c: annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd Deknl. 2-7 annet ledd bokstav d: underholdsbidrag som skyldneren har krav på til seg selv Deknl. 2-7 annet ledd bokstav e: pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende Deknl. 2-7 annet ledd bokstav f: erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse eller for tap av forsørger Deknl. 2-7 annet ledd bokstav g: midler innsamlet offentlig til skyldneren Deknl. 2-7 annet ledd bokstav h: æresgaver som består i penger Utvidet adgang til utleggstrekk for enkelte særnamsmyndigheter Bidragsinnkrevingsloven Skattebetalingsloven Dekningsloven 3-9 beslagsfrihet for erstatningsbeløp mv Dekningsloven 2-4 beslagsfrihet for stipendier og offentlige bidrag Beslagsfriheten etter dekningsloven 2-7 første ledd: Vurderingen av hva som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand Innledning. Noen utgangspunkter «Utgiftssiden» Begrepet «husstand» Nærmere om hvilke utgifter som kan settes av til «underhold» Boligutgifter Transportutgifter Utgifter til medisiner, medisinsk behandling mv Utgifter til hytte, fritidsaktiviteter mv Betjening av gjeld Utgifter til samvær med barn Fagforeningskontingent I hvilken grad kan det legges vekt på hypotetiske vurderinger om fremtidig utgiftsnivå? «Inntektssiden» Innledning Inntekter nevnt i deknl I hvilken grad skal det tas hensyn til kapitalinntekter og formue?

10 innhold Særlig om husstandsmedlemmers inntekter og om barnetrygd Innledning Barnebidrag, barnetrygd, barnepensjon og barns lønns- og kapitalinntekter og formue Ektefellers og samboeres inntekter Fordelingen av underholdsutgifter for barn når foreldrene bor sammen Usikkerhet knyttet til skyldnerens fremtidige inntektsnivå Hvor mye er rimelig? Noen utgangspunkter En oversikt over noen normer for livsopphold Rettspraksis om bruk av satser for livsopphold Særlig om forholdet til standardsatsene i gjeldsordningssaker Ekstra midler til forsørging av barn Oppsummering Dekningsloven 2-7 fjerde ledd «skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem» Anvendelsesområdet Lovhistorien Begrepet «skyldneren gjør hva denne evner» Utilbørlig begunstigelse forholdet mellom flere uprioriterte fordringshavere Utilbørlig begunstigelse hvilke fordringshavere kan gis bedre dekning enn andre? Dekning av boliglån Annen gjeldsdekning knyttet til nødvendig underhold Dekning av gjeld omfattet av gjeldsordning etter gjeldsordningsloven eller utenrettslig gjeldsordning Dekning av krav som har prioritet etter deknl. 2-8 første ledd bokstav a til d Dekning av krav som har fortrinnsrett etter dekningsloven kapittel Dekning av pantesikret og kausjonssikret gjeld Kan den begunstigede fordringshaveren begjære utleggstrekk? Avslutning Dekningsloven 2-9 avkall på beslagsfriheten Litt om «intet til utlegg» tvangsfullbyrdelsesloven Valg av utleggsobjekt Trekkperioden Hovedregelen Særreglene for bidragskrav og gjeld til det offentlige Spørsmålet om «ventelister» og videreføring av tidligere trekk

11 10 innhold 14 Nærmere om trekkets størrelse skal det trekkes «fullt ut»? Ulike måter å angi trekkets størrelse på Bør namsmyndigheten pålegge et trekk som er så høyt som mulig? «60 %-regelen» i påleggstrekkforskriften Prioritetsreglene dekningsloven Innledning Første ledd bokstav a krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt Første ledd bokstav b krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling Første ledd bokstav c bøter Første ledd bokstav d krav på skatt eller offentlig avgift Dekningsloven 2-8 annet til fjerde ledd Omfattes renter og tilleggskrav av prioriteten til hovedkravet? På hvilken post skal et trukket beløp avskrives? Forholdet til konkurs, gjeldsforhandlinger og gjeldsordninger Utleggstrekk og konkurs Utleggsforbud under gjeldsforhandling etter konkursloven Utleggstrekkets stilling ved gjeldsforhandlinger og i gjeldsordningsperioden etter gjeldsordningsloven Det trukkede beløpets rettslige stilling Tilbakebetaling ved feil i utleggstrekket? del 3 saksbehandlingsregler og ansvarsbestemmelser 20 Innledning Namsmyndighetenes stedlige kompetanse Stedlig kompetanse for de alminnelige namsmyndighetene Tvangsfullbyrdelsesloven Tvangsfullbyrdelsesloven Stedlig kompetanse for særnamsmyndighetene Forholdet til folkeretten utenlandsk trekkpliktig Utenlandsk saksøker Utenlandsk tvangsgrunnlag Forberedelse av utleggssaken Begjæringer og varsler Begjæring om utlegg Rettsgebyr for begjæring om utlegg

12 innhold Forholdet til begjæring om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven Varsel om utleggsforretningen Hvem plikter å opplyse saken? Namsmannens veiledningsplikt, innhenting av opplysninger Innledning. Tvangsl Tvangsl. 5-7 og Innhenting av opplysninger fra tredjepersoner forholdet til regler om taushetsplikt Kontroll av tidligere nedlagte trekk Utleggsforretningen. Underretning til den trekkpliktige Utsettelse av saken tvangsfullbyrdelsesloven 5-11 og Endringer i trekket i løpet av trekkperioden Bedre prioriterte trekk endring av namsmyndighetens eget tiltak Endring etter begjæring fra partene tvangsl Endring etter melding fra den trekkpliktige Omgjøring, klage og anke Omgjøring etter tvangsfullbyrdelsesloven 5-15 og Klage etter tvangsfullbyrdelsesloven 5-16, jf Anke til høyere rettsinstanser Rettsgebyr for klage og anke Opphør av utleggstrekk etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-27 og Registrering av utleggstrekk i Løsøreregisteret Innledning Hvilke opplysninger om utleggstrekk skal registreres? Hvem kan få opplysninger om utleggstrekk fra Løsøreregisteret? Gjenpartsplikt overfor skyldneren Sletting av opplysninger om utleggstrekk Den trekkpliktiges oppgaver og ansvar Iverksetting og utbetaling Plikt til egen konto? Den trekkpliktiges økonomiske ansvar for manglende gjennomføring av trekket Melding til namsmyndigheten om opphør av arbeidsforhold mv Gebyrplikt etter forskrift til bidragsinnkrevingsloven Straffansvar Straffansvar for overtredelse av trekkplikten Straffansvar for brudd på den trekkpliktiges opplysningsplikt

13 12 innhold litteratur domsregister Høyesterettsavgjørelser Lagmannsrettsavgjørelser lovregister stikkord

14 del 1 Innledning og historikk 1 Innledning Når namsmyndighetene avholder utleggsforretninger hvor det blir besluttet trekk i lønn eller andre ytelser som nevnt i lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven/deknl.) 2-7, kalles det utleggstrekk. 1 Begrepet utleggstrekk ble innført med tvangsfullbyrdelsesloven av Begrepet utlegg omfatter både utleggspant og utleggstrekk. Begrepet utleggsforretning benyttes som fellesbetegnelse for namsmyndighetenes forretninger for utleggspant, utleggstrekk og forretninger som avsluttes med «intet til utlegg». Ved utleggstrekk oppnår saksøkeren fullbyrdelse av pengekravet allerede gjennom utleggstrekket, uten at en etterfølgende begjæring om tvangsdekning er nødvendig. Ved utleggspant kan saksøkeren først oppnå dekning ved et senere tvangssalg (ev. tvangsbruk) av formuesgodet det er tatt utleggspant i etter reglene i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven/tvangsl.) kapittel 8 til 12. Reglene om utleggstrekk er likevel plassert i utleggskapitlet i tvangsfullbyrdelsesloven (kapittel 7), og saksbehandlingsreglene er langt på vei de samme som for utleggspant. At trekket leder til at kravet faktisk fullbyrdes, får likevel betydning i enkelte sammenhenger. For eksempel kan det etter tvangsfullbyrdelsesloven 4-12 annet ledd begjæres utleggspant når oppfyllelsesfristen i en dom som går ut på betaling av penger er oversittet, men det kan ikke besluttes utleggstrekk før dommen er rettskraftig, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 7-21 tredje ledd. 1. Trekk nedlagt etter skattebetalingsloven 1952 kalles påleggstrekk, mens begrepet utleggstrekk brukes i skattebetalingsloven 2005.

15 14 del 1 innledning og historikk Ved utleggstrekk vil skyldnerens arbeidsgiver, eventuelt trygdekontor eller andre som utbetaler ytelser til skyldneren som det kan tas utleggstrekk i, bli gjort til trekkpliktig. Det vil således være fire aktører i en sak om utleggstrekk: saksøkeren (fordringshaveren), saksøkte (skyldneren), namsmyndigheten og den trekkpliktige. I saker som behandles av særnamsmyndighetene, vil namsmyndigheten ofte også være fordringshaver for kravet, slik at det ikke er noen egentlig saksøker. Særnamsmyndighetene får dermed en dobbeltrolle som kan medføre utfordringer. Ved utleggstrekk nedlagt av de alminnelige namsmyndighetene trekker den trekkpliktige beløpet av lønnen, trygdeytelsen e.l. direkte i forbindelse med utbetalingen, og overfører det trukkede beløpet til saksøkeren. Ved utleggstrekk nedlagt av særnamsmyndighetene overfører den trekkpliktige beløpet til særnamsmyndigheten. Reglene om utleggstrekk har stor praktisk betydning. Utleggstrekk kan nedlegges både av de alminnelige namsmyndighetene og av alle særnamsmyndighetene, dvs. skattekontorene, de kommunale skatteoppkreverne, Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral. I utleggssaker mot privatpersoner har utleggstrekk blitt den mest brukte utleggsformen. Det nedlegges antakelig noen hundre tusen utleggstrekk i Norge hvert år. 2 Et utleggstrekk medfører at deler av skyldnerens løpende inntekter beslaglegges. Det er da avgjørende at utleggsadgangen begrenses av hensyn til at skyldneren må sikres midler til nødvendig underhold. Et spørsmål som oppstår i alle saker om utleggstrekk, er hvor mye skyldneren kan kreve å beholde av sine inntekter til dekning av nødvendige underholdsutgifter. Det reiser seg herunder både spørsmål om hva slags utgifter som er å regne som nødvendige utgifter til livsopphold, og hvilken levestandard en skyldner kan kreve å ha i trekkperioden. Regler om utleggstrekk finnes flere steder i lovverket. Dekningsloven kapittel 2 har blant annet regler om de materielle grensene for hva det kan tas utleggstrekk i, om utleggstrekkets størrelse og om prioriteten mellom 2. Jeg kjenner ikke til det nøyaktige antallet. Ved ikraftsettingen av reglene om registrering av utleggstrekk og «intet til utlegg» for de alminnelige namsmyndighetene og Statens innkrevingssentral ble det antatt at det ville bli registrert ca forretninger årlig fra disse myndighetene, men tallet inkluderer også forretninger om «intet til utlegg». I tillegg kommer trekkene fra Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, skattekontorene og de kommunale skatteoppkreverne.

16 2 litt historikk 15 trekk for ulike kravstyper. Tvangsfullbyrdelsesloven har bl.a. regler om saksbehandlingen hos namsmyndighetene, og om den trekkpliktiges oppgaver og ansvar. Enkelte særregler om utleggstrekk for kravstyper som innkreves av særnamsmyndigheter finnes blant annet i lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven), lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven 1952) og lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven 2005). Reglene om utleggstrekk har en nokså kronglete lovhistorie, og det finnes forarbeidsuttalelser om utleggstrekk spredt rundt i forarbeidene til de mange lovendringene. En oversikt over lovhistorien er gitt nedenfor i kapittel 2. Utleggsforretninger kan påklages og bringes inn for domstolene. Høyesteretts ankeutvalg (tidligere Høyesteretts kjæremålsutvalg) har begrenset kompetanse ved overprøving av kjennelser om utleggstrekk. Ankeutvalget kan bare prøve anker over lagmannsrettens saksbehandling og den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel (lovtolkingen), jf. lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) 30-6 og tidligere tvistemålsloven 404. Den skjønnsmessige avgjørelsen av f.eks. hvor høyt et utleggstrekk skal være, kan ikke ankes lenger enn til lagmannsretten. Det finnes en god del lagmannsrettspraksis om utleggstrekk. Jeg har valgt å nevne en del saker fra lagmannsrettene i boken her, dels som eksempler på hvilke spørsmål som har oppstått i rettspraksis, og dels som ledd i begrunnelsen for avgjørelsen av lovtolkningsspørsmål. 2 Litt historikk 2.1 Lovhistorien frem til og med tvangsfullbyrdelsesloven Rettstilstanden før dekningsloven 1975 Før ikraftsettingen av lov 13. juni 1975 nr. 37 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven 1975) var det ingen alminnelig adgang etter norsk rett til å få inndrevet krav ved lønnstrekk. Det var likevel adgang til lønnstrekk ved innfordring av enkelte typer krav, herunder krav på underholdsbidrag, bøter, skatt og merverdiavgift. Tvangsfullbyrdelsesloven av fastsatte at utlegg (utleggspant) ikke kunne tas i uforfalt fordring på lønn eller annen godtgjørelse for

17 16 del 1 innledning og historikk Bidragsinnkrevingsloven og 11 Skattebetalingsloven arbeid, og heller ikke i uforfalt fordring på de fleste andre ytelser som i dag er nevnt i dekningsloven 2-7. Det kunne tas utlegg, i form av pant, i forfalte krav på slike ytelser etter tvangsfullbyrdelsesloven 73. Saksøkte kunne da kreve unntatt fra utlegg de beløp «som efter forholdene skjønnes nødvendige til hans og hans families underhold til den dag, da indtægten næste gang forfalder». Begrensningene i 72 og 73 gjaldt ikke når utlegg ble tatt for skatter eller andre offentlige avgifter, private erstatningskrav på grunn av forsettlig skadegjørende handling eller krav som grunnet seg på lovbestemt forsørgelsesplikt, jf. 75. Hvor det unntaksvis var adgang til utlegg i lønnskrav, måtte forretningen gjennomføres på samme måte som for utleggspant i andre fordringer. Det fantes særhjemler for lønnstrekk i bidragsinnkrevingsloven 1955, skattebetalingsloven 1952 og straffeloven. Disse hjemlene ga adgang til lønnstrekk i form av et pålegg til arbeidsgiveren, uten at det ble avholdt noen egentlig utleggsforretning. Etter lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven 1955) 10 kunne bidragsfogden, når underholdsbidrag ikke ble betalt ved forfall, kreve trekk i den bidragspliktiges lønn og annen godtgjøring for arbeid. Det kunne også trekkes i terminer av pensjon, livrente og liknende inntekt, i lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet, og i «provisjon for kjøp og salg, inkasso, tegning av forsikring eller annonser og liknende arbeid som mellommann». Etter 11 skulle trekket gjennomføres ved at bidragsfogden ga vedkommende arbeidsgiver, eller annen person som var ansvarlig for utbetaling av lønn eller godtgjøring, pålegg om å holde et bestemt beløp tilbake etter hvert som lønnskravene mv. forfalt. Det fulgte av 11 første ledd annet punktum at trekket måtte fastsettes slik at det ble så meget igjen av inntekten som skyldneren med husstand trengte til «strengt nødvendig livsopphold». Det kunne gis pålegg om trekk også for uforfalte bidragskrav, dersom skyldneren hadde misligholdt bidragsplikten og ikke stilte sikkerhet. Overtredelse av trekkpålegget var straffbart for den trekkpliktige etter 13. Det fulgte av skattebetalingsloven at skatt som ikke ble betalt i rett tid med renter og kostnader kunne kreves trukket i lønn og annen godtgjørelse for arbeid. Trekket ble satt i verk ved at det i rekommandert brev eller på annen påviselig måte ble gitt arbeidsgiveren pålegg om å holde trekkbeløpet tilbake. Det fulgte av skattebetalingsloven nr. 8 at det måtte påses at det ble så meget igjen av lønnen, at det sammen med

18 2 litt historikk 17 eventuelle andre inntekter var «tilstrekkelig til livsopphold for den skattepliktige med familie». Overtredelse av trekkplikten var straffbart for den trekkpliktige etter 51. Lønnstrekk til inndriving av skatter var utbredt før dekningsloven I NOU 1972: 20 s. 445 het det at «lønnstrekk uten utlegg i de senere år overfor lønnsmottagere er blitt den alminnelige inndrivelsesmåte for skatter, og at utlegg (utpantning) ikke spiller den samme rolle som før». 3 Etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 59 tredje ledd kunne krav på merverdiavgift med renter og omkostninger kreves trukket i lønn og andre vederlag etter bestemmelsene i skattebetalingsloven Kravene ble innfordret av skattefogdene. Skattefogdenes kompetanse som særnamsmyndighet fulgte av lov 21. juli 1894 nr. 5 om delvis Omordning af det civile Embedsværk 5. Det var inntil tvangsfullbyrdelsesloven 1992 uklart om skattefogdene hadde generell adgang til å nedlegge trekk i lønn som ledd i innfordringen av andre avgifter enn merverdiavgift, jf. Ot.prp. nr. 65 ( ) s I lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd ble det fastsatt i at reglene i skattebetalingsloven 1952 med forskrifter gjaldt tilsvarende for arbeidsgiveravgift og medlemsavgift til folketrygden. Innfordring av disse avgiftene skjedde dermed gjennom kommunekassereren etter samme regler som for skatter. (Kommunekassererne kunne også pålegge trekk i lønn ved innfordring av enkelte andre avgiftskrav.) Etter straffeloven 28 kunne påtalemyndigheten pålegge arbeidsgiveren å foreta trekk i lønn til dekning av ubetalte bøter. Det var fastsatt at trekk for skatt og underholdsbidrag skulle gå foran trekk for bøter. Det kunne ikke trekkes mer enn en tredjedel av lønnen til dekning av bøter uten skyldnerens samtykke Dekningsloven 1975 Lov 13. juni 1975 nr. 37 om fordringshavernes dekningsrett trådte i kraft 1. oktober I dekningsloven ble det gitt en begrenset alminnelig hjemmel for utleggstrekk. Dekningsloven fastsatte at utlegg som hovedregel ikke kunne tas i lønnskrav eller i de ytelsene som i dag er regnet opp i Andre særhjemler Dekningsloven Sitatet er fra innstillingen fra Ole F. Harbek, avgitt i juni Bestemmelsen ble senere flyttet til 17-3.

19 18 del 1 innledning og historikk deknl. 2-7 annet ledd bokstav a til h, inntil ytelsene var utbetalt til skyldneren. Ordlyden i nåværende deknl. 2-7 annet ledd er nærmest identisk med ordlyden i dekningsloven annet ledd. 5 Hovedregelen var altså at det ikke skulle tas utlegg i lønn. I dekningsloven ble det gitt en begrenset alminnelig hjemmel for «utlegg ved lønnstrekk o.l. i særlige tilfelle» i de ytelsene som var nevnt i 2-5. Vilkårene for lønnstrekk var at skyldneren ikke gjorde hva denne evnet for å betale gjelden eller utilbørlig begunstiget en annen fordringshaver, og at ytelsen det skulle trekkes i, oversteg det som med rimelighet trengtes til underhold av skyldneren med husstand. Trekkperioden var maksimalt to år etter utleggsforretningen. Bestemmelsene om lønnstrekk i særlovgivningen ble ikke endret i forbindelse med dekningsloven Tvangsfullbyrdelsesloven av 1915 hadde ikke regler om namsmyndighetenes fremgangsmåte ved utlegg i form av lønnstrekk. Enkelte regler om fremgangsmåten fantes i dekningsloven og forskrift fastsatt ved kgl. res. 27. juni For øvrig gjaldt de alminnelige reglene om utlegg i tvangsfullbyrdelsesloven av Etter forskriften hadde skyldneren en særlig rett til å uttale seg før utleggsforretningen. Forskriften 4 fastsatte at utlegg etter dekningsloven sto tilbake for trekk med hjemmel i andre lover, dvs. at det hadde prioritet etter lønnstrekk for bl.a. underholdsbidrag, skatter og bøter. Det ble fra lovgiverhold lagt til grunn at adgangen til lønnstrekk etter dekningsloven var en unntaksregel som skulle brukes med varsomhet. I Ot.prp. nr. 27 ( ) s. 21 het det at dekningsloven ville utvide mulighetene til utlegg i lønn overfor «spesielt vrangvillige skyldnere». Stortingets justiskomité uttalte i Innst. O. nr. 45 ( ) på s. 4: «Den adgang til utlegg ved lønnstrekk som i denne paragraf [ 2-7] er foreslått, vil i praksis bare komme til å berøre personer med høyere inntekter og f.eks. personer med liten forsørgelsesbyrde. Komiteen vil påpeke at denne paragrafen innebærer en innskrenking i det vern lønnstakere har hatt for sine krav på lønn. Komiteen vil understreke at den adgang som her blir åpnet bør brukes med varsomhet og under hensyntagen til skyldnerens forhold.» Justisdepartementets lovavdeling uttalte i brev 12. juli 1976 (jnr. 2146/76 E) at hovedregelen var at det ikke skulle tas utlegg i uopptjent lønn, og at Unntak gjelder for bokstav d, som ble endret ved lov 3. september 1999 nr. 72.

20 2 litt historikk 19 ikke skulle nyttes i tilfeller hvor skyldneren brukte sine inntekter til etter evne å gjøre opp for seg, og at dersom skyldneren ikke hadde annet enn sin løpende lønnsinntekt å dekke gjeld med, ble det regelmessig ikke aktuelt med utlegg i denne. Om praktiseringen av regelen i 2-7 uttalte Justisdepartementet dessuten i rundskriv G-135/76: «Justisdepartementet vil understreke at 2-7 tar sikte på gjeldsinndriving hos særlig vanskelige skyldnere: Utlegg etter paragrafen kan bare gis dersom skyldneren «ikke gjør hva han evner for å betale gjelden» eller «utilbørlig begunstiger en annen fordringshaver». Det er derfor ikke meningen at det skal være kurant å få utlegg etter 2-7. Lovens hovedregel er at det ikke kan tas dekning i uopptjent lønn. [ ] Departementet vil også sterkt understreke at det som regel ikke vil være hensiktsmessig å gi flere utlegg etter 2-7 som trekkes i samme ytelse samtidig, [ ] og det bør vises tilbakeholdenhet med å etablere trekkordninger som først skal settes i verk fra et framtidig tidspunkt, f.eks. fordi lønnen fram til dette tidspunkt allerede er «opptatt» av andre trekk.» I Justisdepartementets rundskriv G-149/75 ble dekningsloven omtalt som en adgang til utlegg ved lønnstrekk overfor «spesielt vanskelige skyldnere». Det fulgte av rundskrivet at det måtte anføres uttrykkelig i utleggsbegjæringen at det ble begjært utlegg etter 2-7; det var ikke meningen at namsmyndigheten på eget initiativ skulle ta standpunkt til om vilkårene etter 2-7 var til stede. I Lovavdelingens uttalelse jnr. 4163/78 E het det at «Justisdepartementet finner det uheldig dersom det rutinemessig fremmes begjæring om utlegg i lønn uten vurdering av om vilkårene etter dekningsrettslovens 2-7 er til stede.» Dekningsloven 1984 Ved dekningsloven 1984 ble reglene i dekningsloven 1975 kapittel 2 i det vesentlige videreført uendret. Det ble ikke foretatt endringer i 2-5 og 2-7, med unntak for en presisering i 2-7 om den trekkpliktiges ansvar, og en omformulering av vilkåret om utilbørlig begunstigelse. Sistnevnte er nærmere omtalt nedenfor under punkt Endringer i hjemlene for lønnstrekk i særlovgivningen Ved lov 7. juni 1985 nr. 52 ble det tilføyd et nytt fjerde ledd i bidragsinnkrevingsloven 10 hvor det ble presisert at påleggstrekk etter skattebetalingsloven av 1952 hadde prioritet etter trekk for underholdsbidrag. Det fremgår av Ot.prp. nr. 57 ( ) s. 14 at det hadde vært ulik praksis Endringer i bidragsinnkrevingsloven 1955