ElEv olen ersk 1 ak Regnm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ElEv olen ersk 1 ak Regnm"

Transkript

1 Elev Regnmakerskolen 1

2 innhold Regnmakerskolen 03 Noen fakta om energi 07 Energikilder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgaver gjøre eksperimenter 30 Regnmakeraktivitet nr. 3 Måling av temperatur og energiforbruk 36 Regnmakeraktivitet nr. 4 Energiforbruk og -forsyning på skolen 38 Regnmakeraktivitet nr. 5 Energikamp 1. Noen fakta om Energi Energi er noe som behøves for å få ting til å skje. En plante trenger energi for å vokse, en bil trenger energi for å sette seg i bevegelse. En MP3-spiller trenger energi for å kunne lage lyd. Du trenger energi for å vokse og for å kunne bevege deg rundt. Energi kan ha ulike former En bil som beveger seg, har energi denne formen heter bevegelsesenergi. Vann som renner, har energi dette er også bevegelsesenergi. Alt som beveger seg, har bevegelsesenergi! En spent musefellefjær inneholder også stillingsenergi dette kan vi godt kalle spentfjær-energi. Denne energien er der så lenge fjæra er spent. Energi som er lagret i ved, er også stillingsenergi på mikroskopisk nivå inne i veden, men vi kan godt kalle det bioenergi. Energien i batterier er lagret som stillingsenergi på mikroskopisk nivå inne i batteriene, men vi kan også kalle det kjemisk energi eller batterienergi. Hva er stillingsenergi, og hva er bevegelsesenergi? Vann på toppen av en foss kan få stor fart Finn egne eksempler, og fyll ut skjemaet! 2 dersom det får anledning til å begynne å renne. 3 Dette kaller vi stillingsenergi. Vi kan også kalle det høydeenergi. Stillingsenergi Spent fjær på en musefellebil spent fjær-energi Oppblåst ballong Vann under trykk i vannrør Spent sprettert Bevegelsesenergi Musefellebil i fart Ballong som farer rundt mens luften strømmer ut Vann som renner i dusjen Pil i fart

3 Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men overføres og endre form Sola Energikjeder En energikjede består av en energikilde og en eller flere energimottakere. Eksempelet under viser hvordan du kan tegne en energikilde: mat matenergi syklist muskelenergi Energimottakere Energimottakeren er den som tar imot energien. Epletreet tar imot energi fra sola. Syklisten tar imot energi fra eplet. Sykkelen tar imot energi fra syklistens muskler. Lufta tar imot energi (varme) fra syklisten. sykkel bevegelsesenergi omgivelsene varmeenergi Når vann faller ned fra toppen av en foss, endrer energien seg fra stillingsenergi til bevegelsesenergi. Når du skal skyte med strikk, spenner du den og lader den med stillingsenergi. Når du slipper strikken, får den fart. Det som før var energi i strikken, har nå endret form og er blitt bevegelsesenergi. Du kan også bruke strikken til å skyte en liten bil bortover. Da overfører du stillingsenergi fra strikken til bilen. Når bilen etter hvert stanser, er det fordi den overfører noe av bevegelsesenergien sin til lufta når den «skyver» lufta vekk. Noe av energien overføres også til varmeenergi i hjulene og i bakken. All energi ender til slutt opp som varmeenergi. Her kan du tegne energikjeder selv: 4 5 Energikilder Energikilder er det vi får energien fra. Sola er den egentlige energikilden på jorda. Energien vi får fra andre energikilder som vind, vann, bioenergi, olje, gass og kull kommer opprinnelig fra sola Energien fra en kilde går gjerne til mange mottakere. Syklisten bruker matenergi til mer enn bare å sykle. Kan du tegne noe annet du tror han bruker matenergi til?

4 Hva skjer med energien etter hvert som den brukes? Når vi bruker energi, blir den ikke egentlig borte. De fleste energikjeder vi har, starter med sola og ender opp i omgivelsene som varmeenergi. Temperaturen i omgivelsene blir da bitte lite grann høyere, så lite at det ikke alltid er mulig å måle det engang. Når energien ender opp som varmeenergi i omgivelsene, er det svært vanskelig å bruke den til noe annet nyttig. Elektrisitet er en energiform vi kan bruke til mye forskjellig vi sier den har høy kvalitet, og den er svært nyttig for oss. Når vi har brukt den til noe nyttig, kan vi ofte bruke den videre: når vi bruker elektrisitet til å gi oss lys i et rom, vil lysenergien omdannes til varmeenergi i rommet. Men vi kan ikke gå den andre veien vi klarer ikke gjøre den varmeenergien om til lys igjen. For hver gang energien overføres, blir den litt vanskeligere å bruke til noe annet enn oppvarming. Vi sier at energien får lavere kvalitet. Den blir mindre tilgjengelig for hver gang den overføres naturlig. 2. Energikilder Nå vet du at: Energi kan ha ulike former Energi kan ikke oppstå eller forsvinne Energi overføres og endrer form Energi blir mindre tilgjengelig for hver gang den overføres naturlig Energi overføres fra en energikilde. Vi har mange forskjellige energikilder vi kan bruke her på jorda. Det er sola som er den egentlige energikilden vår. Når vi bruker energi fra energikildene, deler vi dem ofte i to grupper: fornybare og ikke-fornybare. Hvis du vil lese mer om fornybare energikilder og ikke-fornybare energikilder enn det som står her, kan du gå inn på: velg «Sjekk ut», deretter «vil du vite mer» og «energisamfunnet». Eller du kan gå inn på: 6 7 En ikke-fornybar energikilde er en energikilde som vi bruker fortere enn den lages Derfor kan ikke-fornybare energikilder bli tomme. Det har tatt naturen millioner av år å lage olje, gass og kull, og disse er eksempler på ikke-fornybare energikilder som kan gå tomme. En fornybar energikilde er en energikilde som ikke blir tom Den bygges stadig opp ved hjelp av solenergien, og vi kan ikke klare å bruke den opp. Eksempler er vind, vann, sol og bioenergi. Man kan si at en fornybar energikilde fornyes hele tiden ved hjelp av energi fra sola.

5 Ikke-fornybare energikilder GASS KULL OLJE ATOMENERGI For over hundre år siden lærte menneskene å bruke oljen som drivstoff. I dag er vi helt avhengige av den for å kjøre bil, fly, båter og andre transportmidler. Vi bruker også olje til oppvarming av hus. Da kaller vi den fyringsolje. De tre viktigste energikilderne i verden i dag er olje, kull og gass. Alle er ikke-fornybare. Kull Kull er en av de eldste og viktigste energikildene i verden. Det har blitt brukt i tusenvis av år til oppvarming og matlaging. På 1800-tallet var det verdens viktigste energikilde, damplokomotivene og dampbåtene brukte nemlig kull som energikilde. Kull ligger lagret nede i jorda, derfor må vi hente det opp fra dype gruver. Nesten halvparten av all elektrisiteten i verden 8 kommer fra kullkraftverk. Den lages ved at kullet i mange år. vi nødt til å finne andre energikilder som kan brennes og varmer opp vann som blir til damp erstatte den. som driver bladene på en turbin, som igjen er 9 koblet til en generator. Kull er den energikilden som forurenser mest. Bruk av kullenergi fører til store utslipp av CO 2 og andre drivhusgasser. Naturgass Naturgass holder på å bli en av de viktigste energikildene i verden. Noen forskere tror at vi kommer til å bruke fem ganger så mye naturgass i 2050 som vi gjør nå. Det finnes mye ubrukt naturgass rundt omkring i verden langt nedi jorda. Gassen blir hentet opp av jorda og er egentlig satt sammen av mange forskjellige gasser. Den må derfor deles opp før vi kan bruke den videre. I Vest-Europa bruker veldig mange gass til både oppvarming og matlaging. Etter hvert får flere og flere elektrisk energi fra gassfyrte elektrisitetsverk. Gassen brennes og varmer opp vann som blir til damp med høyt trykk. Dampen driver bladene på en turbin som er koblet til en generator. Naturgass kan brukes i stedet for bensin i biler og busser. Flere byer i Norge har hatt gassbusser Naturgass er mer miljøvennlig enn olje og kull fordi det ikke gir sur nedbør eller røykproblemer. Den er billig og enkelt og bruke. Problemet er at bruk av naturgass skaper mye CO 2. Olje Råolje er den viktigste energikilden i verden i dag. Råoljen er lagret nede i jorda og må pumpes opp for at vi skal få tak i den. Den er en seig, tykk og svart masse som består av mange forskjellige stoffer. Vi må derfor gjøre om råoljen for å få blant annet bensin, diesel, smøreolje og plast. Dette kalles raffinering. Oljen er ikke fornybar, og vi mennesker er i ferd med å tømme verdens oljelager. Noen tror at vi har olje nok til hundre år til, mens andre faktisk mener at vi ikke har så mye, og at oljen kanskje kommer til å ta slutt om femti år. Oljen forurenser. Når vi forbrenner olje slipper vi CO 2 ut i lufta. CO 2 -utslippene har økt veldig de siste 30 årene, mest fra de rike landene. Nå holder utviklingslandene på å komme etter, de bygger ut industrien og får bedre levestandard. Det betyr at flere folk i disse landene kan kjøpe seg biler, noe som gjør at det slippes ut enda mer CO 2 i lufta. Olje kommer nok til å være den viktigste energikilden i mange år ennå, men etter hvert blir Atomenergi Atomenergi er energi som er lagret inni de aller minste byggestenene vi har atomene. Det er enorme mengder energi som er lagret der. De atomkraftverkene som finnes i dag bruker metallet uran som det finnes mye av i jordskorpa. I energiverkene splittes uran i to samtidig som store mengder energi frigjøres. Energien varmer opp vann til det blir damp, og denne dampen driver en turbin og generator som igjen produserer elektrisitet. Den største faren ved bruk av atomenergi er at det kan skje ulykker slik at radioaktive stoffer slipper ut og forurenser naturen. En slik ulykke skjedde ved atomkraftverket i Tsjernobyl i Vi er derfor forsiktige med å si at atomenergi er miljøvennlig energi. Det er også en ikke-fornybar energikilde fordi den lages ved hjelp av uran som kan bli oppbrukt. Men det utvikles ny teknologi for at vi skal kunne bruke avfallet på nytt ( resirkulering ). Da kan atomenergi kalles en fornybar energikilde. Du kan lese mer om fornybare og ikke-fornybare energikilder på

6 Fornybare energikilder SOL VIND VANN BIO Solenergi Sola er den egentlige energikilden vår på jorda all annen energi har kommet til jorda fra sola. Solenergi er en miljøvennlig og fornybar energikilde. Solenergi fordeles over hele jordkloden. Hvert år mottar jorda ganger mer energi fra sola enn det vi bruker i verden i dag, og i fremtiden blir solenergi den viktigste energikilden. Solceller Vi lager elektrisitet av sollyset gjennom å bruke solceller. De fungerer slik at når sola skinner på dem, omdannes solenergien til elektrisk energi. Denne energien må enten brukes med en gang, eller den må lagres for eksempel i et batteri. Solcellene er satt sammen i solcellepaneler. Du har sikkert sett slike paneler på hytta, båten eller andre steder. Vindenergi Sola varmer opp bakken som igjen varmer opp lufta. Luft med høy temperatur er lettere enn luft med lav temperatur, og derfor stiger den. Vind er soloppvarmet luft i bevegelse. Du kan føle vindens krefter når det blåser. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forestille seg at vinden kan få bladene på en vindmølle til å bevege seg? Det finnes enorme mengder vindenergi i lufta. Menneskene har brukt vindenergi i tusenvis av år til seilbåter og for å male korn til mel i vindmøller. Vindkryssord Vindkraftverk I et vindkraftverk gjøres vindenergien om til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner (også kalt vindmøller). En vindturbin har tårn, blader og maskinhus med generator. Vinden driver bladene på turbinen rundt. Bevegelsen fra bladene går over til generatoren som gjør energien om til elektrisitet. Når det er flere vindturbiner i et vindkraftverk, kaller vi det en vindkraftpark eller vindmøllepark. I mange land bruker de også vindmøller til å pumpe opp vann fra jorda. K Visste du at i Norge får over 2000 fyrlykter energien sin fra solceller? Solkryssord Solfanger D U V A A E E Lag din egen vindmølle! M W Ø O E K E Solfangere Alle vet hvor høy temperaturen kan bli inne i en bil som står parkert i sola en sommerdag. Sola har varmet opp lufta slik at temperaturen inni bilen er mye høyere enn utenfor. Slik fungerer også en solfanger: Sola varmer opp luft eller vann, som deretter transporteres (flyttes) gjennom rør slik at det kan brukes til varme i rom eller som varmtvann i springen. Hvis du lurer på hvordan en vindmølle virker, kan du se en liten film om det på Velg: sjekk ut hvordan virker det.

7 Bioenergi Bioenergi får vi fra alt som vokser og gror rundt oss. Ved er bioenergi. Menneskene har brukt ved til oppvarming helt siden ilden ble oppdaget. Derfor er bioenergi verdens eldste energiform. Bioenergi er en av de mest brukte energikildene i verden. Bioenergi kan brukes på mange måter. Vedfyring er den vanligste. Halvparten av all bioenergibruken i Norge er vedfyring i boliger. Bioenergi kan brukes i stedet for fyringsolje til oppvarming av hus. Også brennbart søppel kan brukes på denne måten. Trevirke kan males opp og presses sammen til det vi kaller pellets eller briketter. Det finnes egne ovner som kan bruke pellets i stedet for ved. Trevirke inneholder mye energi som trærne har fått fra sola. Når vi brenner ved eller pellets, får vi energi som vi kan bruke til oppvarming. Når veden senere brennes, frigjøres energi samtidig som biomassen (veden) blir til aske og karbondioksid (CO 2 ). CO 2 er en drivhusgass, men vi sier likevel at brenning av biomasse ikke bidrar til økt drivhuseffekt. Dette fordi treet vil ta opp og binde like mye CO 2 når et nytt tre vokser opp igjen. Derfor sier vi at bioenergi er CO 2 -nøytral. Energien som plantene får fra sola, omdannes til kjemisk energi i planten. Når vi brenner ved, frigjør vi denne energien og omdanner den til varme. Energi som kommer fra slike vekster, kaller vi bioenergi. 12 Hvor mye ved må du sage for å holde en god innetemperatur i et hus et helt år? Legg en vedkubbe på en vekt. En kilo normal tørr ved inneholder i overkant av 4 /kg. Regn ut hvor mange kilowatt-timer din vedkubbe inneholder. Gang antall kilo med vedkubbens vekt i kg ganger antall kilowatt timer vedkubben inneholder mengde energi i en vedkubbe kg * 4 per kg Energi som trengs til oppvarming delt på mengde energi i en vedkubbe antall vedkubber I : F O For de som er glad i å regne En gammel vedovn (før 1998) utnytter bare halvparten av energien i veden, mens en ny vedoven utnytter 70 % av veden. Hvor mange vedkubber trenger du til oppvarming med en gammel ovn, og hvor mange vedkubber trenger du med en ny ovn? S P Y Biokryssord S I

8 Vannenergi Ta vare på klimaet vårt! Nesten all elektrisiteten vi bruker i Norge, kommer fra vannenergi. Vannkraft er miljøvennlig og er en form for solenergi. Sola varmer opp land og hav slik at vannet fordampes, dette blir til skyer som etter hvert kjøles ned og går over til regn. Vannet samles opp i elver, demninger, vann og magasiner og ledes gjennom tunneler frem til kraftstasjonen der det nyttes i turbinene før det igjen renner ut i havet. skovl- hjul Energi finnes over alt rundt oss, men det er ikke alltid vi klarer å bruke energien på best måte. Når vi bruker olje, gass og kull, forurenser vi lufta med sot og gasser som øker drivhuseffekten. Resultatet blir at jordas temperatur sakte, men sikkert stiger, og dette får igjen store konsekvenser. For at ikke jorda vår skal bli syk, bør vi bruke mindre energi, og den energien vi bruker, bør komme fra fornybare energikilder. Vann som renner, er den største energikilden vi bruker i Norge. Vannet på toppen av en foss har mye stillingsenergi som omdannes til bevegelsesenergi når vannet faller nedover. Et vannkraftverk består av en stor propell som kalles en turbin, og en slags motor som kalles generator. Vannet treffer et hjul turbinhjul som begynner å gå fort rundt. Hjulet driver generatoren som omdanner bevegelsen i vannet til elektrisk energi. Elektrisiteten blir ført ut av kraftverket gjennom kraftige ledninger. Å bruke energien å bruke den riktig Når du bruker energi til å få lys, får du varme samtidig. Når du bruker energien til å støvsuge, blir det renere hos deg, men du får også litt høyere romtemperatur. All energi ender til slutt opp som varmeenergi. Visste du at hvis alle i Norge slår av alle standbyapparater, vil vi kunne spare like mye energi som det brukes i en liten norsk by. Hvor mange standby-apparater har dere hjemme? Elektrisk energi er en energiform som enkelt Dette kan du gjøre 14 kan brukes til mye forskjellig. Vi sier den har Vi kan hjelpe jorda vår ved å bruke mindre 15 høy kvalitet. Siden all energi ender opp som energi enn vi gjør i dag. Hvordan? Skriv ned varme, trenger vi egentlig ikke å bruke elektrisk 5 måter du tror du selv kan bidra til å bruke energi med høy kvalitet for å holde en mindre energi, og 5 måter du tror du kan god innetemperatur i husene. I stedet kan vi bruke energien lurere. bruke bioenergi og energi fra sola. J J O T Ø P Vannkryssord N L Æ Du kan finne 4 filmer med tips til hvordan du kan spare energi her: Velg: sjekk ut, deretter velger du Regnmakertips Hvordan bruke mindre energi? Hvordan bruke energien lurere?

9 3. Regnmakerskolen Regnmakeraktivitet nr. 1 Det er 5 Regnmakeraktiviteter skolen må jobbe med for å kunne bli planeten hennes, Jonia, selv om det høres fryktelig skummelt ut å reise på 16 en ekte Regnmakerskole. 17 en snurrebass. Og dermed blir en ganske vanlig dag alldeles ganske uvanlig. Det er: Regnmakeraktivitet nr 1: Lese minst en av Regnmakerbøkene, evt. også synge og danse Regnmakerdansen Regnmakeraktivitet nr 2: Gjøre et forsøk eller en praktisk byggeaktivitet; bygg, lag, lær, knyttet til energitema Regnmakeraktivitet nr. 3: Måling av utetemperatur og energiforbruk i skolen eller hjemme Regnmakeraktivitet nr. 4: Energibruk og forsyning på skolen og i kommunen Regnmakeraktivitet nr. 5: Energikamp og felles Regnmakersamling for hele skolen Regnmakerbøkene, sang og dans Klaus Hagerup heter han som har skrevet bøkene om Regnmakerne. Her kan du lese litt om Reinert: Reinert tror han er en ganske vanlig gutt. Inntil han treffer Regina. Hun ser nemlig ut som ei ganske vanlig jente, men kommer seilende på en snurrebass langs regnbuen. Regina er en Regnmaker, og det sier hun at Reinert også er. Reinert blir veldig nysgjerrig. Så nysgjerrig at han blir med Regina til

10 Les Regnmakerbøkene og svar på spørsmålene!: 1. Hva var det Reinert fikk i pakken sin? 8. Hvor landet Reinert på vei hjem fra Jonia? 2. Hvem er Regina? 9. Hva gjør Regnmakerne for å prøve å redde Jonia? 3. Hvorfor er det ikke så greit å bo på Jonia lenger? 10. Skriv ned de 10 nye Jonia-budene 4. Hvorfor er det et gasskjold rundt Jonia? 11. Hvordan kan vi sørge for at Jorda holder seg frisk? Hvem er Albert Rusten? 6. Hva slags konkurranse skal det være på Jonias nasjonaldag? 7. Skriv ned noen forslag til hva Reinert og Regnmakerne kan gjøre for å redde Jonia

11 Hvem ser du på disse bildene, og hvordan oppfører de seg? Her kan du tegne Jonia SYNG OG VæR GLAD! 1: 2: Regnmakersangen Tekst: Klaus Hagerup Mel: Rolf Løvland Tenk om livet var en lek vi lekte alle sammen på en jord der det var fint å bo Tenk om vi var blader på et tre og tenk om stammen var et sted der alle våre drømmer kunne gro Ref: Jorda vår skal leve Den skal alltid sveve som en liten snurrebass på himmelen et sted Regndråper skal falle Lufta er for alle Snurrebassen snurrer rundt og vi skal snurre med Tenk om ild og luft og vann var våre beste venner og vi kunne leke her i fred med en liten jord som snurret rundt i våre hender i et liv der alle våre drømmer kunne skje 20 Ref: 21 Jorda vår skal leve... 3: Regnmakerne danser rundt, og de skal alltid danse Ild og jord og luft og vann skal gi toner til musikken vår, og den skal aldri stanse den skal alltid fylle oss med mere energi 4: Ref: Jorda vår skal leve... Kom og la oss danse Vi skal aldri stanse Vi skal alltid leke i det livet vi har nå Klapp i dine hender Varmen som du kjenner er det livet du og jeg skal få Ref: Jorda vår skal danse Den skal aldri stanse Jorda er en snurrebass og vi skal snurre med Regndråper skal falle Livet er for alle Vi skal alltid danse rundt på himmelen et sted

12 Vinden blåser vår vei Du kan laste ned sangene på Tekst: Stian Barsnes Simonsen Mel: Javed Kurd Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Er du beredt? Se og bli sett! Vil du bli med oss på ferden? Vi skal bli sett, vi er klar og beredt, vi er med. Tror du at små, sammen kan gå? Sammen om å verne verden. Små, sammen stå, vi går sammen om det. Jeg er en, vi blir to, vi trenger fler. Syng i vei, rop med meg, så høres vi mer, for nå vil Ref: Vinden blåse vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Alle som en, Titusen ben. Viktig at vi går i takt nå. 22 Ti tusen ben, vi går samlet som en vi er klar. 23 Deler på alt. Hva kan gå galt? Vi kan hvis vi er på vakt nå. Går ikke galt, vi deler det som vi har. Du er sterk, jeg er sterk. Vi trenger fler. Hal i vei, dra med meg så løfter vi mer, for nå vil Ref: Vinden blåse vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Ref: Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Sammen er vi sterke!

13 Regnmakeraktivitet nr. 2 Løse energioppgaver gjøre et forsøk, men også å bygge, lage og lære! Bygg en farkost, musefellebil eller ballongbil En bil, båt eller annen farkost trenger energi for 24 å kunne bevege seg Musefellebil Musefellebilkonkurranser er populære i USA, Sverige og andre land i verden. Bygg din egen musefellebil og lag konkurranser med venner og klassekamerater. Dere kan konkurrere om: Raskeste kjøretøy. Kjøretøyet som kjører lengst. Beste design. Dere trenger: En stk. musefelle. Resten er opp til deg. Se på bildet og hent inspirasjon til å lage din egen bil. Du kan også søke på internett med ordene mousetrapracing. Der finner du mange nyttige tips. På under sjekk ut gjøre lage kan du finne en liten filmsnutt om hvordan du kan lage en musefellebil. Regler: Det er ikke lov til å fjerne deler fra musefella eller å bygge den om. Bilen kan ikke være bredere enn 20 cm. Bilen kan ikke være lengre eller høyere enn 30 cm. Det er lov å forlenge fjæra, men bilen må fortsatt ikke være lengre enn 30 cm når fjæra er helt slapp.

14 Ballongbil Du trenger: Sugerør Blomsterpinner eller grillspidd av tre Elektrikerrør eller en stump av en hageslange Ballonger Saks Limpistol Tape Hjul: kronestykker eller melkekartongkorker eller andre runde skiver Du kan bruke det som står i oppskriften, eller du kan bruke pinner, blyanter og papp Her skal du tegne en energikjede som viser hvor bilens energi kommer fra, hvordan bilen til slutt får fart og hvor det blir av energien. 1 Lim Blås opp ballongen, sett bilen ned på gulvet og mål hvor langt den går. Hvilken bil kommer lengst? Lim Lim 2 Her kan du tegne bilen din (eller lime inn et bilde av den!) 3 8 cm 4 5 Lim Lim Lim Bruk f.eks. kronestykker som hjul

15 Eksperiment: Is som smelter 3. Omtrent hvor mye av isen ligger under vannflaten? Hensikt Å stille hypoteser og å gjøre systematiske undersøkelser. 4. Beskriv hvordan isen beveger seg når den smelter. Dere trenger 28 2 gjennomsiktige beger Isbiter (gjerne fargede) En stein som får plass i et av begrene Saltvann (35 g salt til 1 liter vann) Termometer Gjør følgende 1. Jobb sammen to og to 2. Legg en litt stor, farget isbit i et plastbeger beger nr 1 som er fylt med kaldt saltvann Lag en tegning av isen som viser hvordan isbiten ligger i forhold til vannflaten 5. Hvordan beveger det kalde smeltevannet fra isbiten seg? 6. Mål temperaturen i vannet nær overflaten og i bunnen av glasset og skriv det inn på tegningen Temperaturen nær overflaten grader Temperaturen i bunnen grader Er det samme temperatur begge steder? Hvorfor eller hvorfor ikke? 29

16 7. Lag en tegning som viser vannlinjen og hvordan isbiten ser ut når halvparten av den har smeltet. Hvordan ligger isbiten i forhold til vannlinjen? 10. Lag en tegning som viser hvor høyt opp på steinen vannet når. 8. Hvordan ser den andre tegningen din ut i forhold til den første tegningen? 11. Beskriv hvordan vannet beveger seg når isen smelter Nå skal dere gjøre nesten det samme forsøket, men nå skal isbiten ligge oppå en stein: 12. Når isen har smeltet: Lag en tegning som viser hvor høyt vannet når på steinen når all isen har smeltet. Legg en stein i det andre begeret, beger nr 2, og fyll på med saltvann slik at toppen på steinen kommer over vannet. Legg en isbit oppå steinen. Det er viktig at hele isbiten ligger over vann.

17 Er du nysgjerrig? Hva med å forske litt? Det er lov å være nysgjerrig hvis du lurer på noe, kan du forske på det. Spør læreren din om du kan få lov til å forske på noe som du har lurt på under arbeidet med Regnmakerskolen. Her er noen eksempler på hva det går an å lure på: Hvorfor er det bare 3 blader på de fleste vindmøller? Hvordan kan søppel bli en energikilde? Hva gjør kupromp med klimaet vårt? Kan kupromp brenne? 5. Dette har jeg funnet ut! Etter undersøkelsen må du oppsummere det du har funnet ut og se om hypotesen du har satt opp under punkt 2 stemmer. Er det derimot slik at du ikke kommer noen vei, at alle forslagene til forklaring virker like dårlige, må du gå tilbake til punkt 2. Dette og mye, mye annet kan du lure på og forske på. I tillegg til å kunne bli årets nysgjerrigper kan dere også vinne Energiprisen som deles ut av Enova ved Regnmakerne. Nysgjerrigpermetoden Dette lurer jeg på Skriv ned spørsmålet du lurer på, og som du vil ha svar på. Hvorfor er det slik? Nå skal du prøve om du kan tenke deg en eller flere mulige forklaringer (hypoteser) på spørsmålet ditt. Legg en plan for undersøkelsen Tiden er kommet for å legge en plan for gjennomføring av selve undersøkelsen. Hensikten er å finne ut hvor riktig(e) hypotesen(e) er, samtidig som du lærer mer om emnet. Ut for å hente opplysninger Du skal samle opplysninger som har å gjøre med hypotesen din både de som kan tyde på at hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte! Du observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. 6. Fortell til andre Når undersøkelsen er gjennomført, er tiden kommet for å fortelle andre hva du har funnet ut og hvordan du har arbeidet. Skriv, tegn, eller bruk andre måter for å presentere arbeidet. Mer informasjon finner du på

18 Regnmakeraktivitet nr. 3 Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dato 3/10 4/10 5/10 6/10 7/10 Måling av temperatur og energiforbruk Hvor mange grader er det inne? Og hva er temperaturen ute? Lag temperaturkurver! Temperaturmåling er utgangspunkt for bevisst energibruk. Å måle hvor mye energi som brukes, er det første man begynner med i prosjekter som Temp. Temp. handler om energibruk og -sparing. Det ute ute gjelder både i store næringsbygg, mindre Dersom dere ønsker en detaljert energimåling, kan dere fylle ut plakaten med en Temp. Temp. bygg og hjemme. Resultatet kan bli store inne inne kostnader spart, som igjen kan komme lærere farge for hver energikilde og se hvordan og elever til gode. forholdet mellom energikildene varierer over årstiden. Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dato Dato Med utgangspunkt i temperaturkurver over en måned eller lengre perioder og energiforbruket i samme periode kan dere diskutere årsaker til variasjonene gjennom året og hva dere kan passe på for å redusere energiforbruket ved skolen. Finn strømmåleren og andre målere som viser energibruken på skolen. Les av målerne og før opp tallene på riktig ukenummer på plakaten som dere har fått i tillegg til heftet. Neste uke sjekker dere målerne igjen og skriver på de nye tallene. Nå har dere fått et regnestykke som dere må regne ut. Svaret viser hvor mye energi skolen har brukt den siste uken. Del energibruken på skolens oppvarmede areal. Tallet dere får brukes til å lage en energistolpe på plakaten. Strøm, olje og annen energi skal legges sammen. Hvis dere bruker noe annet enn strøm, så må bruken av andre energikilder regnes om til før den totale energibruken kan regnes ut. I veiledningen på no/energi finner du flere eksempler på slike omregninger. Temperatur: Energibruken varierer kraftig i forhold til utetemperaturen. Derfor skal du registrere den gjennomsnittlige utetemperaturen. Hvis dere ikke måler utetemperaturen selv, kan dere gå inn på og velge den målestasjonen som ligger nærmest deres område. Tips: Gå inn på og velg Sjekk skolens energibruk. Der kan dere registrere skolens energibruk, skrive ut energirapporter, få mange gode tips og sammenligne energibruken med andre skoler. Har dere spørsmål om energimåling, kan dere ringe Enovas svartjeneste Gjennomsnitt for en uke: måleverdiene for hver dag legges sammen og deles på antall dager. Som vist på eksempel: Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dato Temp. ute Temp. inne Måletall denne uken Minus Måletall forrige uke Eksempel Temp. ute Temp. inne Dag man tir ons tor fre Gennomsnitt Dato 8 19 Temp. ute Temp. inne 9 21 Måleravlesning hjemme eller på skolen / /5 21 Ukens forbruk av energi. Måletall denne uke, minus måletall forrige uke 820

19 Kjøkken Regnmakeroppdrag Har du sett på Rubenfilmene? Dem finner du på velg sjekk ut deretter Regnmakertips, og du kan se 4 filmer med tips til hvordan du kan spare energi. Fyrer du for kråka? Vi kaller det å fyre for kråka når vi lager varme som ingen bruker. Det er dyrt å fyre for kråka. Derfor er det lurt å ha passe temperatur i de rommene vi bruker, men ikke så lurt å varme opp rom som står tomme. I tillegg trenger ikke alle rom å være like varme. Om natta er det heller ikke nødvendig med mye varme. Oppdrag Sjekk hvilken temperatur dere har hjemme. Kan dere senke temeraturen noe? Målt temperatur i grader Hva er sånn passe? o C fordi du ofte er i aktivitet når du lager mat, og du ofte blir varm når du spiser Sjekk standby! Hvis du slår av TV-en med fjernkontrollen, blir skjermen sort, men den bruker fremdeles energi. Det kaller vi standby. Først når du trykker på av-knappen eller drar ut kontakten, slår du helt av. Sånn er det med video og PC og andre apparater også. Når du lader mobiltelefoner og MP3-spillere og sånt, må du dra ut kontakten når du er ferdig. Hvis ikke fortsetter laderne å bruke energi. Hvert apparat bruker ikke så mye energi, men ofte har vi ganske mange av dem. Til sammen i hele landet blir det faktisk temmelig mye energi. 20 o C eller litt mer. Stua er ofte mye brukt og bør være varm PC x 40 Stue nok til å sitte stille i 36 Skjermsparer x Bad 22 o C gir et lunt og godt bad. Det hender vel at du har litt lite klær på deg på badet, så temperaturen kan være litt høyere enn ellers i huset Printer x 130 Stereo x 105 Gang 15 o C høres kanskje litt lite ut, men du kommer jo med uteklær inn og oppholder deg kanskje ikke så mye i gangen? Telefonsvarer x 25 Batterilader x 12 Soverom o C når du leker eller gjør lekser. Slå av når du skal sove Til sammen: Oppdrag Sjekk hvor mange apparater som står standby eller står og lader hjemme hos deg. Slå av dem som ikke trenger å stå på, og trekk ut kontakten til ladere som ikke brukes. Du kan også prøve deg på et regnestykke. Fyll ut hvor mange TV-er, PC-er osv. dere har i tabellen under. Gang så med tallet, og sett svaret der det står sum. Til slutt kan du legge sammen alle tallene. Apparat Antall pr år Sum pr år TV x 70 Video og DVD x 85 Kjeller/loft Hvis det ikke går vannrør i disse rommene, trenger du kanskje ikke ha oppvarming her? Senker dere temperaturen om natten? (spør) Senker dere temperaturen når dere drar bort i helgen og i ferien? (spør) JA (sett kryss) nei (sett kryss) Summen som du får til sammen for ditt hus kan du gange med antall boliger i Norge: (1,8 millioner). Dersom alle boliger bruker det samme som du har funnet ut dere bruker da får du et kjempestort tall på hvor mange kilowatt-timer strøm som brukes til standby totalt i Norge. Hva kunne vi brukt den strømmen til i stedet? Noen eksempler: De fire største alpinanleggene bruker (0,02 TWh) pr år NSB sine tog bruker (0,4 TWh) pr år Alle hyttene i Norge bruker til sammen (1,3 TWh) pr år

20 Trenger du sparedusj?! Hvor mye varmt vann bruker du egentlig hver gang du dusjer? Noen dusjer bruker alt for mye vann. Vi blir ikke renere av det, vi bare sløser med energi. Det går an å ha sparedusj som gjør at du bruker mindre varmt bann når du dusjer. Og bruker du mindre varmt vann, trenger du også mindre energi til å varme opp vannet. Se etter energimerking! Noen elektriske apparater har et energimerke. Det gjelder oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap og frysere. Energimerket forteller noe om hvor mye energi apparatet bruker. Merkene heter A++, A+, B, C, D, E, F og G. Det beste er A++, og vi sier at det er mest energieffektivt. Oppdrag Finn ut om du bør bytte dusjhode hjemme. Du trenger en bøtte som du tar med deg i dusjen. Hvor lang tid bruker du på å fylle bøtta? Dersom du bruker 30 sekunder, bruker dusjen din alt for mye vann! Dersom du bruker 1 minutt, bruker dusjen din passe med vann. Hvor lang tid bruker du på å fylle en bøtte vann i dusjen? Noter tiden Oppdrag Spør en voksen om hjelp til å finne ut hvilken energimerking dere har på slike apparater. Hvis dere skal kjøpe noe snart, så husk og fortell hvilken merking som er best. Men, husk at det koster mye energi å lage nye elektriske apparater, så dere skal ikke kaste ut gamle gode apparater selv om de bruker mye energi. Men når dere likevel skal kjøpe nytt utstyr, er det viktig å velge utstyr med energimerket. Hvor mange sparepærer finner du? Ei vanlig lyspære lager ganske mye varme. Derfor bruker den energi både til å lage varme og til å få det lyst. Ei sparepære lager mye lys og lite varme, derfor er det lurt å bruke sparepærer. Lysrør bruker også lite energi, mens halogenpærer bruker Hvor finner jeg energimerkinga? 38 ganske mye. 39 Oppdrag Finn ut hvor mange lyskilder dere har hjemme hos deg. Spør de voksne om hjelp. Kjøkken Stue Bad Gang Soverom Ute Sum Sparepærer Glødepærer Halogenpærer Lysrør Spør de voksne om dere kan skifte til sparepærer hvis dere ikke har det allerede. I tillegg kan du fortelle hvilke lys som bruker mye energi, og få ALLE til å slå av lys i rom som ikke brukes! PS: Fortell at dere sparer ca 140 pr år for hver glødelampe som skiftes ut med sparepære.

ElEv en 1 akerskol gnm Re

ElEv en 1 akerskol gnm Re Elev Regnmakerskolen 1 innhold Regnmakerskolen 03 Noen fakta om energi 07 Energikilder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgaver gjøre eksperimenter

Detaljer

ElEv en 1 akerskol gnm Re

ElEv en 1 akerskol gnm Re Elev Regnmakerskolen 1 innhald Regnmakerskolen 03 Nokre fakta om energi 07 Energikjelder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgåver gjere eksperiment

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Vennergidag!

Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Vennergidag! Alt du trenger å vite om Regnmakernes 31. mai Vennergidag! Det nærmer seg årets Vennergidag, og vi håper at dere gleder dere! For å få best mulig læringsutbytte av dagen lønner det seg å jobbe med energistoff

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Vennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag

Vennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag Alt du trenger å vite om Regnmakernes Vennergidag Det nærmer seg årets Vennergidag, og vi håper at dere gleder dere! For å få best mulig utbytte av dagen lønner det seg å jobbe med energistoff på forhånd.

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform

Detaljer

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter

Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære

Detaljer

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"

Newton Camp modul 1152 Med vind i seilene Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

STANDBY STRØM I HJEMMET

STANDBY STRØM I HJEMMET STANDBY STRØM I HJEMMET Mål: Elevene er oppmerksomme på at elektriske apparater bruker strøm når de står på standby og skrur dem helt av når de ikke er i bruk. Elevene velger apparater med lavt standby-

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse

UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og

Detaljer

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no

bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra Eldar & Vanja Eldar & Vanja .no bokmål Et elevhe te or mellomtrinnet i grunnskolen. in o ra om elektrisitet o brannvern.no Oppgave:1og2 Branntrekanten En brann er flammer som er ute av kontroll. Helt siden steinalder-. 1-2-3 m ater ȧ

Detaljer

Dovrepeisen brenner for miljøet

Dovrepeisen brenner for miljøet MILJØBROSJYRE Dovrepeisen brenner for miljøet Noen ganger er det vanskelig å slippe unna et godt ordspill: Dovrepeisen brenner faktisk for miljøet! Vi er stolte over å kunne si at Dovre er verdens eldste

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.

Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer. Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Hvorfor Regnmakerne?

Hvorfor Regnmakerne? Regnmakerskolen Et ferdig undervisningsopplegg med energi- og klimatema for grunnskolen. Forberedelser gjennom året Regnmakerdag Energikamp Hvorfor Regnmakerne? Regnmakerne er opptatt av miljøet på jorda.

Detaljer

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter

klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde

Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Musefellebil (8. - 10. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Musefellebilprogrammet skal øke elevenes forståelse for energi og mekaniske sammenhenger. Læringsprogrammet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

5 enkle trinn. - sånn tenner du opp

5 enkle trinn. - sånn tenner du opp 5 enkle trinn - sånn tenner du opp Utilstrekkelig skorsteinstrekk gir vanligvis problemer Opptenningsproblemer Røykutslag i rommet Sot på glass i ildstedet Bålet slukker Soting og røyklukt fra ildstedet

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5%

STRØM TELLER! Aircondition og oppvarming 50% Oppvarming av vann 20% Belysning og små el. App. 10% Kjøling 8% Matlagning 4% Klestørk 3% Annet 5% STRØM TELLER! Mål: Beregne strømbehovet til de forskjellige elektriske apparatene. Forstå kwh og kunne regne ut strømforbruk/produksjon. Sette i gang tiltak for å redusere sitt eget strømforbruk. Generell

Detaljer

Redd miljøet: Gjør noe!

Redd miljøet: Gjør noe! Redd miljøet: Gjør noe! Er du opptatt av miljø og klimaendringer? Lei av å høre tomme ord om å forbedre miljøet? Ta saken i egne hender! Du kan bidra. Sammen med venner og familie kan du gjøre en forskjell!

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. EN DAG UTEN STRØM Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. Generell beskrivelse av aktiviteten: Energi spiller en

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken

FLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:

Detaljer

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter

Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Energieventyret 5. - 7. trinn 90 minutter Energieventyret er et skoleprogram hvor elevene blir kjent med menneskenes energiforbruk i et historisk perspektiv. Elevene

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten

Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten SOLOVN Mål: Å lage en veldig enkel solovn for å illustrere hvordan solen kan være en fornybar energi kilde. Å illustrere Drivhus Effekten Generell beskrivelse av aktiviteten: Elevene blir delt opp i flere

Detaljer

Regnmakerskolen og Energikamphenger Steinkjer 13. mars 2009. aaaaaaa

Regnmakerskolen og Energikamphenger Steinkjer 13. mars 2009. aaaaaaa Regnmakerskolen og Energikamphenger Steinkjer 13. mars 2009 aaaaaaa Anne Elisabeth Scheen Epost: a.e.scheen@naturfagsenteret.no Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Enova SF er et statsforetak

Detaljer

LAG DITT EGET KJØRETØY

LAG DITT EGET KJØRETØY LAG DITT EGET KJØRETØY Mål: Elevene skal vite at alle typer transportmidler trenger energi for å bevege seg fremover og at forskjellige energikilder med forskjellige miljøkonsekvenser kan brukes til dette

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solfanger. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solfanger Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Formå l I dette forsøket skal du lære mer

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Forurenser alle biler like mye? Klasse: 5.Klasse Jupiter Skole: Byfjord (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 29 Dato: 24.04.2008 Side 1 Takk til Øyord

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om IEA: Det Internasjonale Energibyrået (Interna(onal Energy

Detaljer

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap

Solceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen: Oversikt og manus Kort oversikt over dagen: 1. Innledning til dagen - velkomst, link til forarbeid - kompetansemål 2. Innledning energi. Ses i sammenheng med kulebaneaktivitet. 3. Kulebaneaktivitet. Grubletegninger,

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Newton Camp modul 1049 "Vannhjul"

Newton Camp modul 1049 Vannhjul Newton Camp modul 1049 "Vannhjul" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi utforsker energien i vann. Vi lager et vannhjul ved hjelp av medbrakte materialer og bruker rennende vann til å drive vannhjulet.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. "Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

FORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat.

FORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat. Elevaktiviteter Tittel Oppgave Hensikt Karbonfotavtrykk Et smartere miljøvalg Du skal se deg om og tenke gjennom hva som er et godt, og hva som er et dårlig miljøvalg, og ta bilde av begge deler. Kan gjøres

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn. BLI MED PÅ VANNDAGEN Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ LEK MED VANN LÆR OM VANN FN-sambandet Et informasjonskontor om FN blir det supert å være barn i Tromsø sentrum!

Detaljer