ElEv en 1 akerskol gnm Re
|
|
- Pia Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Elev Regnmakerskolen 1
2 innhold Regnmakerskolen 03 Noen fakta om energi 07 Energikilder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgaver gjøre eksperimenter 30 Regnmakeraktivitet nr. 3 Måling av temperatur og energiforbruk 36 Regnmakeraktivitet nr. 4 Energiforbruk og -forsyning på skolen 38 Regnmakeraktivitet nr. 5 Energikamp 1. Noen fakta om Energi Energi er noe som behøves for å få ting til å skje. En plante trenger energi for å vokse, en bil trenger energi for å sette seg i bevegelse. En MP3-spiller trenger energi for å kunne lage lyd. Du trenger energi for å vokse og for å kunne bevege deg rundt. Energi kan ha ulike former En bil som beveger seg, har energi denne formen heter bevegelsesenergi. Vann som renner, har energi dette er også bevegelsesenergi. Alt som beveger seg, har bevegelsesenergi! En spent musefellefjær inneholder også stillingsenergi dette kan vi godt kalle spentfjær-energi. Denne energien er der så lenge fjæra er spent. Energi som er lagret i ved, er også stillingsenergi på mikroskopisk nivå inne i veden, men vi kan godt kalle det bioenergi. Energien i batterier er lagret som stillingsenergi på mikroskopisk nivå inne i batteriene, men vi kan også kalle det kjemisk energi eller batterienergi. Hva er stillingsenergi, og hva er bevegelsesenergi? Vann på toppen av en foss kan få stor fart Finn egne eksempler, og fyll ut skjemaet! 2 dersom det får anledning til å begynne å renne. 3 Dette kaller vi stillingsenergi. Vi kan også kalle det høydeenergi. Stillingsenergi Spent fjær på en musefellebil spent fjær-energi Oppblåst ballong Vann under trykk i vannrør Spent sprettert Bevegelsesenergi Musefellebil i fart Ballong som farer rundt mens luften strømmer ut Vann som renner i dusjen Pil i fart
3 Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men overføres og endre form Sola Energikjeder En energikjede består av en energikilde og en eller flere energimottakere. Eksempelet under viser hvordan du kan tegne en energikilde: mat matenergi syklist muskelenergi Energimottakere Energimottakeren er den som tar imot energien. Epletreet tar imot energi fra sola. Syklisten tar imot energi fra eplet. Sykkelen tar imot energi fra syklistens muskler. Lufta tar imot energi (varme) fra syklisten. sykkel bevegelsesenergi omgivelsene varmeenergi Når vann faller ned fra toppen av en foss, endrer energien seg fra stillingsenergi til bevegelsesenergi. Når du skal skyte med strikk, spenner du den og lader den med stillingsenergi. Når du slipper strikken, får den fart. Det som før var energi i strikken, har nå endret form og er blitt bevegelsesenergi. Du kan også bruke strikken til å skyte en liten bil bortover. Da overfører du stillingsenergi fra strikken til bilen. Når bilen etter hvert stanser, er det fordi den overfører noe av bevegelsesenergien sin til lufta når den «skyver» lufta vekk. Noe av energien overføres også til varmeenergi i hjulene og i bakken. All energi ender til slutt opp som varmeenergi. Her kan du tegne energikjeder selv: 4 5 Energikilder Energikilder er det vi får energien fra. Sola er den egentlige energikilden på jorda. Energien vi får fra andre energikilder som vind, vann, bioenergi, olje, gass og kull, kommer opprinnelig fra sola Energien fra en kilde går gjerne til mange mottakere. Syklisten bruker matenergi til mer enn bare å sykle. Kan du tegne noe annet du tror han bruker matenergi til?
4 Hva skjer med energien etter hvert som den brukes? Når vi bruker energi, blir den ikke egentlig borte. De fleste energikjeder vi har, starter med sola og ender opp i omgivelsene som varmeenergi. Temperaturen i omgivelsene blir da bitte lite grann høyere, så lite at det ikke alltid er mulig å måle det engang. Når energien ender opp som varmeenergi i omgivelsene, er det svært vanskelig å bruke den til noe annet nyttig. Elektrisitet er en energiform vi kan bruke til mye forskjellig vi sier den har høy kvalitet, og den er svært nyttig for oss. Når vi har brukt den til noe nyttig, kan vi ofte bruke den videre: når vi bruker elektrisitet til å gi oss lys i et rom, vil lysenergien omdannes til varmeenergi i rommet. Men vi kan ikke gå den andre veien vi klarer ikke gjøre den varmeenergien om til lys igjen. For hver gang energien overføres, blir den litt vanskeligere å bruke til noe annet enn oppvarming. Vi sier at energien får lavere kvalitet. Den blir mindre tilgjengelig for hver gang den overføres naturlig. 2. Energikilder Nå vet du at: Energi kan ha ulike former Energi kan ikke oppstå eller forsvinne Energi overføres og endrer form Energi blir mindre tilgjengelig for hver gang den overføres naturlig Energi overføres fra en energikilde. Vi har mange forskjellige energikilder vi kan bruke her på jorda. Det er sola som er den egentlige energikilden vår. Når vi bruker energi fra energikildene, deler vi dem ofte i to grupper: fornybare og ikke-fornybare. Hvis du vil lese mer om fornybare energikilder og ikke-fornybare energikilder enn det som står her, kan du gå inn på: Eller du kan gå inn på: En ikke-fornybar energikilde er en energikilde som vi bruker fortere enn den lages Derfor kan ikke-fornybare energikilder bli tomme. Det har tatt naturen millioner av år å lage olje, gass og kull, og disse er eksempler på ikke-fornybare energikilder som kan gå tomme. En fornybar energikilde er en energikilde som ikke blir tom Den bygges stadig opp ved hjelp av solenergien, og vi kan ikke klare å bruke den opp. Eksempler er vind, vann, sol og bioenergi. Man kan si at en fornybar energikilde fornyes hele tiden ved hjelp av energi fra sola.
5 Ikke-fornybare energikilder GASS KULL OLJE ATOMENERGI For over hundre år siden lærte menneskene å bruke oljen som drivstoff. I dag er vi helt avhengige av den for å kjøre bil, fly, båter og andre transportmidler. Vi bruker også olje til oppvarming av hus. Da kaller vi den fyringsolje. De tre viktigste energikildene i verden i dag er olje, kull og gass. Alle er ikke-fornybare. Kull Kull er en av de eldste og viktigste energikildene i verden. Det har blitt brukt i tusenvis av år til oppvarming og matlaging. På 1800-tallet var kull verdens viktigste energikilde, damplokomotivene og dampbåtene brukte nemlig kull som energikilde. Kull ligger lagret nede i jorda, derfor må vi hente det opp fra dype gruver. Nesten halvparten av all elektrisiteten i verden 8 kommer fra kullkraftverk. Den lages ved at kullet i mange år. vi nødt til å finne andre energikilder som kan brennes og varmer opp vann som blir til damp erstatte den. som driver bladene på en turbin, som igjen er 9 koblet til en generator. Kull er den energikilden som forurenser mest. Bruk av kullenergi fører til store utslipp av CO 2 og andre drivhusgasser. Naturgass Naturgass holder på å bli en av de viktigste energikildene i verden. Noen forskere tror at vi kommer til å bruke fem ganger så mye naturgass i 2050 som vi gjør nå. Det finnes mye ubrukt naturgass rundt omkring i verden langt nedi jorda. Naturgassen blir hentet opp av jorda og er egentlig satt sammen av mange forskjellige gasser. Den må derfor deles opp før vi kan bruke den videre. I Vest-Europa bruker veldig mange gass til både oppvarming og matlaging. Etter hvert får flere og flere elektrisk energi fra gassfyrte elektrisitetsverk. Gassen brennes og varmer opp vann som blir til damp med høyt trykk. Dampen driver bladene på en turbin som er koblet til en generator. Naturgass kan brukes i stedet for bensin i biler og busser. Flere byer i Norge har hatt gassbusser Naturgass er mer miljøvennlig enn olje og kull fordi det ikke gir sur nedbør eller røykproblemer. Den er billig og enkel å bruke. Problemet er at bruk av naturgass skaper mye CO 2. Olje Råolje er den viktigste energikilden i verden i dag. Råoljen er lagret nede i jorda og må pumpes opp for at vi skal få tak i den. Den er en seig, tykk og svart masse som består av mange forskjellige stoffer. Vi må derfor gjøre om råoljen for å få blant annet bensin, diesel, smøreolje og plast. Dette kalles raffinering. Oljen er ikke fornybar, og vi mennesker er i ferd med å tømme verdens oljelager. Noen tror at vi har olje nok til hundre år til, mens andre faktisk mener at vi ikke har så mye, og at oljen kanskje kommer til å ta slutt om femti år. Oljen forurenser. Når vi forbrenner olje slipper vi CO 2 ut i lufta. CO 2 -utslippene har økt veldig de siste 30 årene, mest fra de rike landene. Nå holder utviklingslandene på å komme etter, de bygger ut industrien og får bedre levestandard. Det betyr at flere folk i disse landene kan kjøpe seg biler, noe som gjør at det slippes ut enda mer CO 2 i lufta. Olje kommer nok til å være den viktigste energikilden i mange år ennå, men etter hvert blir Atomenergi Atomenergi er energi som er lagret inni de aller minste byggestenene vi har atomene. Det er enorme mengder energi som er lagret der. De atomkraftverkene som finnes i dag, bruker metallet uran som det finnes mye av i jordskorpa. I energiverkene splittes uran i to samtidig som store mengder energi frigjøres. Energien varmer opp vann til det blir damp, og denne dampen driver en turbin og generator som igjen produserer elektrisitet. Den største faren ved bruk av atomenergi er at det kan skje ulykker slik at radioaktive stoffer slipper ut og forurenser naturen. En slik ulykke skjedde ved atomkraftverket i Tsjernobyl i Vi er derfor forsiktige med å si at atomenergi er miljøvennlig energi. Det er også en ikke-fornybar energikilde fordi den lages ved hjelp av uran som kan bli oppbrukt. Men det utvikles ny teknologi for at vi skal kunne bruke avfallet på nytt ( resirkulering ). Da kan atomenergi kalles en fornybar energikilde. Du kan lese mer om fornybare og ikke-fornybare energikilder på
6 Fornybare energikilder SOL VIND VANN BIO Solenergi Sola er den egentlige energikilden vår på jorda all annen energi har kommet til jorda fra sola. Solenergi er en miljøvennlig og fornybar energikilde. Solenergi fordeles over hele jordkloden. Hvert år mottar jorda ganger mer energi fra sola enn det vi bruker i verden i dag, og i fremtiden blir solenergi den viktigste energikilden. Solceller Vi lager elektrisitet av sollyset gjennom å bruke solceller. De fungerer slik at når sola skinner på dem, omdannes solenergien til elektrisk energi. Denne energien må enten brukes med en gang, eller den må lagres for eksempel i et batteri. Solcellene er satt sammen i solcellepaneler. Du har sikkert sett slike paneler på hytta, båten eller andre steder. Vindenergi Sola varmer opp bakken som igjen varmer opp lufta. Luft med høy temperatur er lettere enn luft med lav temperatur, og derfor stiger den. Vind er soloppvarmet luft i bevegelse. Du kan føle vindens krefter når det blåser. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forestille seg at vinden kan få bladene på en vindmølle til å bevege seg? Det finnes enorme mengder vindenergi i lufta. Menneskene har brukt vindenergi i tusenvis av år til seilbåter og for å male korn til mel i vindmøller. Vindkryssord Vindkraftverk I et vindkraftverk gjøres vindenergien om til elektrisk energi. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner (også kalt vindmøller). En vindturbin har tårn, blader og maskinhus med generator. Vinden driver bladene på turbinen rundt. Bevegelsen fra bladene går over til generatoren som gjør energien om til elektrisitet. Når det er flere vindturbiner i et vindkraftverk, kaller vi det en vindkraftpark eller vindmøllepark. I mange land bruker de også vindmøller til å pumpe opp vann fra jorda. K Visste du at i Norge får over 2000 fyrlykter energien sin fra solceller? Solkryssord Solfanger D U V A A E E Lag din egen vindmølle! M W Ø O E K E Solfangere Alle vet hvor høy temperaturen kan bli inne i en bil som står parkert i sola en sommerdag. Sola har varmet opp lufta slik at temperaturen inni bilen er mye høyere enn utenfor. Slik fungerer også en solfanger: Sola varmer opp luft eller vann, som deretter transporteres (flyttes) gjennom rør slik at det kan brukes til varme i rom eller som varmtvann i springen. Hvis du lurer på hvordan en vindmølle virker, kan du se en liten film om det på
7 Bioenergi Bioenergi får vi fra alt som vokser og gror rundt oss. Ved er bioenergi. Menneskene har brukt ved til oppvarming helt siden ilden ble oppdaget. Derfor er bioenergi verdens eldste energiform. Bioenergi er en av de mest brukte energikildene i verden. Bioenergi kan brukes på mange måter. Vedfyring er den vanligste. Halvparten av all bioenergibruk i Norge er vedfyring i boliger. Bioenergi kan brukes i stedet for fyringsolje til oppvarming av hus. Også brennbart søppel kan brukes på denne måten. Trevirke kan males opp og presses sammen til det vi kaller pellets eller briketter. Det finnes egne ovner som kan bruke pellets i stedet for ved. Trevirke inneholder mye energi som trærne har fått fra sola. Når vi brenner ved eller pellets, får vi energi som vi kan bruke til oppvarming. Når veden senere brennes, frigjøres energi samtidig som biomassen (veden) blir til aske og karbondioksid (CO 2 ). CO 2 er en drivhusgass, men vi sier likevel at brenning av biomasse ikke bidrar til økt drivhuseffekt. Dette fordi treet vil ta opp og binde like mye CO 2 når et nytt tre vokser opp igjen. Derfor sier vi at bioenergi er CO 2 -nøytral. Energien som plantene får fra sola, omdannes til kjemisk energi i planten. Når vi brenner ved, frigjør vi denne energien og omdanner den til varme. Energi som kommer fra slike vekster, kaller vi bioenergi. 12 Hvor mye ved må du sage for å holde en god innetemperatur i et hus et helt år? Legg en vedkubbe på en vekt. En kilo normal tørr ved inneholder i overkant av 4 /kg. Regn ut hvor mange kilowatt-timer din vedkubbe inneholder. Gang antall kilo med vedkubbens vekt i kg ganger antall kilowatt timer vedkubben inneholder mengde energi i en vedkubbe kg * 4 per kg Energi som trengs til oppvarming delt på mengde energi i en vedkubbe antall vedkubber I : F O For de som er glad i å regne En gammel vedovn (før 1998) utnytter bare halvparten av energien i veden, mens en ny vedoven utnytter 70 % av veden. Hvor mange vedkubber trenger du til oppvarming med en gammel ovn, og hvor mange vedkubber trenger du med en ny ovn? S P Y Biokryssord S I
8 Vannenergi Ta vare på klimaet vårt! Nesten all elektrisiteten vi bruker i Norge, kommer fra vannenergi. Vannkraft er miljøvennlig og er en form for solenergi. Sola varmer opp land og hav slik at vannet fordampes, dette blir til skyer som etter hvert kjøles ned og går over til regn. Vannet samles opp i elver, demninger, vann og magasiner og ledes gjennom tunneler frem til kraftstasjonen der det nyttes i turbinene før det igjen renner ut i havet. skovl- hjul Energi finnes over alt rundt oss, men det er ikke alltid vi klarer å bruke energien på best måte. Når vi bruker olje, gass og kull, forurenser vi lufta med sot og gasser som øker drivhuseffekten. Resultatet blir at jordas temperatur sakte, men sikkert stiger, og dette får igjen store konsekvenser. For at ikke jorda vår skal bli syk, bør vi bruke mindre energi, og den energien vi bruker, bør komme fra fornybare energikilder. Vann som renner, er den største energikilden vi bruker i Norge. Vannet på toppen av en foss har mye stillingsenergi som omdannes til bevegelsesenergi når vannet faller nedover. Et vannkraftverk består av en stor propell som kalles en turbin, og en slags motor som kalles generator. Vannet treffer et hjul turbinhjul som begynner å gå fort rundt. Hjulet driver generatoren som omdanner bevegelsen i vannet til elektrisk energi. Elektrisiteten blir ført ut av kraftverket gjennom kraftige ledninger. Å bruke energien å bruke den riktig Når du bruker energi til å få lys, får du varme samtidig. Når du bruker energien til å støvsuge, blir det renere hos deg, men du får også litt høyere romtemperatur. All energi ender til slutt opp som varmeenergi. Visste du at hvis alle i Norge slår av alle standbyapparater, vil vi kunne spare like mye energi som det brukes i en liten norsk by. Hvor mange standby-apparater har dere hjemme? Elektrisk energi er en energiform som enkelt Dette kan du gjøre 14 kan brukes til mye forskjellig. Vi sier den har Vi kan hjelpe jorda vår ved å bruke mindre 15 høy kvalitet. Siden all energi ender opp som energi enn vi gjør i dag. Hvordan? Skriv ned varme, trenger vi egentlig ikke å bruke elektrisk 5 måter du tror du selv kan bidra til å bruke energi med høy kvalitet for å holde en god mindre energi, og 5 måter du tror du kan innetemperatur i husene. I stedet kan vi bruke bruke energien lurere. bioenergi og energi fra sola. J J O T Ø P Vannkryssord N L Æ Du kan finne 4 filmer med tips til hvordan du kan spare energi her: Hvordan bruke mindre energi? Hvordan bruke energien lurere?
9 3. Regnmakerskolen Regnmakeraktivitet nr. 1 Regnmakerbøkene, sang og dans Skolen din har fått klassesett med noen spennende bøker om Regnmakerne. Klaus Hagerup heter han som har skrevet bøkene. Den første vi blir kjent med, er Reinert: Du har fått dette heftet fordi klassen din er en Regnmakerklasse! En regnmakerklasse skal gjøre minst 16 Reinert blir veldig nysgjerrig. Så nysgjerrig at han blir med Regina til 17 én Regnmakeraktivitet! planeten hennes, Jonia, selv om det høres fryktelig skummelt ut å reise på en snurrebass. Og dermed blir en ganske vanlig dag aldeles ganske uvanlig Regnmakere Bryr seg om jordas helsetilstand Har en god del kunnskap om hva som påvirker klimaet vårt Vet hva som kan gjøres for å redusere energiforbruket Gå inn på da vel, der kan du finne spill, fakta, små filmer og mye annet. Reinert tror han er en ganske vanlig gutt. Inntil han treffer Regina. Hun ser nemlig ut som ei ganske vanlig jente, men kommer seilende på en snurrebass langs regnbuen. Regina er en Regnmaker, og det sier hun at Reinert også er. Hvis du vil smuglese bøkene hjemme, kan du finne dem på Når klassen har lest en eller alle Regnmakerbøkene, har dere gjort Regnmakeraktivitet nr 1, og dere er en Regnmakerklasse! Har du lyst på et Regnmakerdiplom? Be læreren din om å rapportere Regnmakeraktiviteten!
10 Les Regnmakerbøkene og svar på spørsmålene!: 1. Hva var det Reinert fikk i pakken sin? 8. Hvor landet Reinert på vei hjem fra Jonia? 2. Hvem er Regina? 9. Hva gjør Regnmakerne for å prøve å redde Jonia? 3. Hvorfor er det ikke så greit å bo på Jonia lenger? 10. Skriv ned de 10 nye Jonia-budene. 4. Hvorfor er det et gasskjold rundt Jonia? 11. Hvordan kan vi sørge for at Jorda holder seg frisk? Hvem er Albert Rusten? 6. Hva slags konkurranse skal det være på Jonias nasjonaldag? 7. Skriv ned noen forslag til hva Reinert og Regnmakerne kan gjøre for å redde Jonia.
11 Hvem ser du på disse bildene, og hvordan oppfører de seg? Her kan du tegne Jonia. SYNG OG VæR GLAD! 1: 2: Regnmakersangen Tekst: Klaus Hagerup Mel: Rolf Løvland Tenk om livet var en lek vi lekte alle sammen på en jord der det var fint å bo Tenk om vi var blader på et tre og tenk om stammen var et sted der alle våre drømmer kunne gro Ref: Jorda vår skal leve Den skal alltid sveve som en liten snurrebass på himmelen et sted Regndråper skal falle Lufta er for alle Snurrebassen snurrer rundt og vi skal snurre med Tenk om ild og luft og vann var våre beste venner og vi kunne leke her i fred med en liten jord som snurret rundt i våre hender i et liv der alle våre drømmer kunne skje 20 Ref: 21 Jorda vår skal leve... 3: Regnmakerne danser rundt, og de skal alltid danse Ild og jord og luft og vann skal gi toner til musikken vår, og den skal aldri stanse den skal alltid fylle oss med mere energi 4: Ref: Jorda vår skal leve... Kom og la oss danse Vi skal aldri stanse Vi skal alltid leke i det livet vi har nå Klapp i dine hender Varmen som du kjenner er det livet du og jeg skal få Ref: Jorda vår skal danse Den skal aldri stanse Jorda er en snurrebass og vi skal snurre med Regndråper skal falle Livet er for alle Vi skal alltid danse rundt på himmelen et sted
12 Vinden blåser vår vei Du kan laste ned sangene på Tekst: Stian Barsnes Simonsen Mel: Javed Kurd Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Er du beredt? Se og bli sett! Vil du bli med oss på ferden? Vi skal bli sett, vi er klar og beredt, vi er med Tror du at små, sammen kan gå? Sammen om å verne verden Små, sammen stå, vi går sammen om det Jeg er en, vi blir to, vi trenger fler Syng i vei, rop med meg, så høres vi mer, for nå vil Ref: Vinden blåse vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Alle som en, Titusen ben. Viktig at vi går i takt nå 22 Ti tusen ben, vi går samlet som en vi er klar 23 Deler på alt. Hva kan gå galt? Vi kan hvis vi er på vakt nå Går ikke galt, vi deler det som vi har Du er sterk, jeg er sterk. Vi trenger fler Hal i vei, dra med meg så løfter vi mer, for nå vil Ref: Vinden blåse vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Ref: Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Sammen er vi sterke!
13 Regnmakeraktivitet nr. 2 En klasse som forsker eller som bygger en farkost, har gjort Regnmakeraktivitet nr 2 og er en Regnmakerklasse! En bil, båt eller annen farkost trenger energi for å kunne bevege seg Musefellebil Musefellebilkonkurranser er populære i USA, Sverige og andre land i verden. Bygg din egen musefellebil og lag konkurranser med venner og klassekamerater. Dere kan konkurrere om: Raskeste kjøretøy. Kjøretøyet som kjører lengst. Beste design. Dere trenger: En stk. musefelle. Resten er opp til deg. Se på bildet og hent inspirasjon til å lage din egen bil. Du kan også søke på internett med ordene mousetrap racing. Der finner du mange nyttige tips. På kan du finne en liten filmsnutt om hvordan du kan lage en musefellebil. Regler: Det er ikke lov til å bruke rottefelle. Det er ikke lov til å fjerne deler fra musefella eller å bygge den om. Bilen kan ikke være bredere enn 20 cm. Bilen kan ikke være lengre eller høyere enn 30 cm. Det er lov å forlenge fjæra, men bilen må fortsatt ikke være lengre enn 30 cm når fjæra er helt slapp. Har du lyst på et Regnmakerdiplom? Be læreren din om å rapportere Regnmakeraktiviteten!
14 Ballongbil Du trenger: Sugerør Blomsterpinner eller grillspidd av tre Elektrikerrør eller en stump av en hageslange Ballonger Saks Limpistol Tape Hjul: kronestykker eller melkekartongkorker eller andre runde skiver Du kan bruke det som står i oppskriften, eller du kan bruke pinner, blyanter og papp Her skal du tegne en energikjede som viser hvor bilens energi kommer fra, hvordan bilen til slutt får fart og hvor det blir av energien. 1 Lim Blås opp ballongen, sett bilen ned på gulvet og mål hvor langt den går. Hvilken bil kommer lengst? Lim Lim 2 Her kan du tegne bilen din (eller lime inn et bilde av den!) 3 8 cm 4 5 Lim Lim Lim Bruk f.eks. kronestykker som hjul Har du lyst på et Regnmakerdiplom? Be læreren din om å rapportere Regnmaker aktiviteten!
15 Eksperiment: Is som smelter 3. Omtrent hvor mye av isen ligger under vannflaten? Hensikt Å stille hypoteser og å gjøre systematiske undersøkelser. 4. Beskriv hvordan isen beveger seg når den smelter. Dere trenger 2 gjennomsiktige beger Isbiter (gjerne fargede) 5. Hvordan beveger det kalde smeltevannet fra isbiten seg? 28 En stein som får plass i et av begrene Saltvann (35 g salt til 1 liter vann) Termometer Gjør følgende 1. Jobb sammen to og to 2. Legg en litt stor, farget isbit i et plastbeger beger nr 1 som er fylt med kaldt saltvann Lag en tegning av isen som viser hvordan isbiten ligger i forhold til vannflaten 6. Mål temperaturen i vannet nær overflaten og i bunnen av glasset og skriv det inn på tegningen Temperaturen nær overflaten grader Temperaturen i bunnen grader Er det samme temperatur begge steder? Hvorfor eller hvorfor ikke? 29
16 7. Lag en tegning som viser vannlinjen og hvordan isbiten ser ut når halvparten av den har smeltet. Hvordan ligger isbiten i forhold til vannlinjen? 10. Lag en tegning som viser hvor høyt opp på steinen vannet når. 8. Hvordan ser den andre tegningen din ut i forhold til den første tegningen? 11. Beskriv hvordan vannet beveger seg når isen smelter Nå skal dere gjøre nesten det samme forsøket, men nå skal isbiten ligge oppå en stein: 12. Når isen har smeltet: Lag en tegning som viser hvor høyt vannet når i hvert av glassene. Legg en stein i det andre begeret, beger nr 2, og fyll på med saltvann slik at toppen på steinen kommer over vannet. Legg en isbit oppå steinen. Det er viktig at hele isbiten ligger over vann. Har du lyst på et Regnmakerdiplom? Be læreren din om å rapportere Regnmakeraktiviteten!
17 Er du nysgjerrig? Hva med å forske litt? Det er lov å være nysgjerrig hvis du lurer på noe, kan du forske på det. Spør læreren din om du kan få lov til å forske på noe som du har lurt på under arbeidet med Regnmakerskolen. Her er noen eksempler på hva det går an å lure på: Hvorfor er det bare 3 blader på de fleste vindmøller? Hvordan kan søppel bli en energikilde? Hva gjør kupromp med klimaet vårt? Kan kupromp brenne? 5. Dette har jeg funnet ut! Etter undersøkelsen må du oppsummere det du har funnet ut, og se om hypotesen du har satt opp under punkt 2, stemmer. Er det derimot slik at du ikke kommer noen vei, at alle forslagene til forklaring virker like dårlige, må du gå tilbake til punkt 2. Dette og mye, mye annet kan du lure på og forske på. I tillegg til å kunne bli årets nysgjerrigper kan dere også vinne Energiprisen som deles ut av Enova ved Regnmakerne. Nysgjerrigpermetoden Dette lurer jeg på Skriv ned spørsmålet du lurer på, og som du vil ha svar på. Hvorfor er det slik? Nå skal du prøve om du kan tenke deg en eller flere mulige forklaringer (hypoteser) på spørsmålet ditt. Legg en plan for undersøkelsen Tiden er kommet for å legge en plan for gjennomføring av selve undersøkelsen. Hensikten er å finne ut hvor riktig(e) hypotesen(e) er, samtidig som du lærer mer om emnet. Ut for å hente opplysninger Du skal samle opplysninger som har å gjøre med hypotesen din både de som kan tyde på at hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte! Du observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. 6. Fortell til andre Når undersøkelsen er gjennomført, er tiden kommet for å fortelle andre hva du har funnet ut og hvordan du har arbeidet. Skriv, tegn, eller bruk andre måter for å presentere arbeidet. Mer informasjon finner du på Har du lyst på et Regnmakerdiplom? Be læreren din om å rapportere Regnmakeraktiviteten!
18 Regnmakeraktivitet nr. 3 Dag man tir ons tor fre Gjennomsnitt Dato 3/10 4/10 5/10 6/10 7/10 Måling av temperatur og energiforbruk Hvor mange grader er det inne? Og hva er temperaturen ute? Lag temperaturkurver! Temperaturmåling er utgangspunkt for bevisst energibruk. Å måle hvor mye energi som brukes, er det første man begynner med i prosjekter som Temp. Temp. handler om energibruk og -sparing. Det ute ute gjelder både i store næringsbygg, mindre Dersom dere ønsker en detaljert energimåling, kan dere fylle ut plakaten med en Temp. Temp. bygg og hjemme. Resultatet kan bli store inne inne kostnader spart, som igjen kan komme lærere farge for hver energikilde og se hvordan og elever til gode. forholdet mellom energikildene varierer over årstiden. Dag man tir ons tor fre Gjennomsnitt Dag man tir ons tor fre Gjennomsnitt Dato Dato Med utgangspunkt i temperaturkurver over en måned eller lengre perioder og energiforbruket i samme periode kan dere diskutere årsaker til variasjonene gjennom året og hva dere kan passe på for å redusere energiforbruket ved skolen. Finn strømmåleren og andre målere som viser energibruken på skolen. Les av målerne og før opp tallene på riktig ukenummer på plakaten som dere har fått i tillegg til heftet. Neste uke sjekker dere målerne igjen og skriver på de nye tallene. Nå har dere fått et regnestykke som dere må regne ut. Svaret viser hvor mye energi skolen har brukt den siste uken. Del energibruken på skolens oppvarmede areal. Tallet dere får brukes til å lage en energistolpe på plakaten. Strøm, olje og annen energi skal legges sammen. Hvis dere bruker noe annet enn strøm, så må bruken av andre energikilder regnes om til før den totale energibruken kan regnes ut. I veiledningen på finner du flere eksempler på slike omregninger. Temperatur: Energibruken varierer kraftig i forhold til utetemperaturen. Derfor skal du registrere den gjennomsnittlige utetemperaturen. Hvis dere ikke måler utetemperaturen selv, kan dere gå inn på og velge den målestasjonen som ligger nærmest deres område. Tips: Gå inn på og velg Sjekk skolens energibruk. Der kan dere registrere skolens energibruk, skrive ut energirapporter, få mange gode tips og sammenligne energibruken med andre skoler. Har dere spørsmål om energimåling, kan dere ringe Enova Svarer Gjennomsnitt for en uke: måleverdiene for hver dag legges sammen og deles på antall dager. Som vist på eksempel: Dag man tir ons tor fre Gjennomsnitt Dato Temp. ute Temp. inne Måletall denne uken Minus Måletall forrige uke Eksempel Temp. ute Temp. inne Dag man tir ons tor fre Gjennomsnitt Dato 8 19 Temp. ute Temp. inne 9 21 Måleravlesning hjemme eller på skolen / /5 21 Ukens forbruk av energi. Måletall denne uke, minus måletall forrige uke 820
19 Regnmakeroppdrag Har du sett på Rubenfilmene? På kan du se 4 filmer med tips til hvordan du kan spare energi. Fyrer du for kråka? Vi kaller det å fyre for kråka når vi lager varme som ingen bruker. Det er dyrt å fyre for kråka. Derfor er det lurt å ha passe temperatur i de rommene vi bruker, men ikke så lurt å varme opp rom som står tomme. I tillegg trenger ikke alle rom å være like varme. Om natta er det heller ikke nødvendig med mye varme. Sjekk standby! Hvis du slår av TV-en med fjernkontrollen, blir skjermen sort, men den bruker fremdeles energi. Det kaller vi standby. Først når du trykker på av-knappen eller drar ut kontakten, slår du helt av. Sånn er det med video og PC og andre apparater også. Når du lader mobiltelefoner og MP3-spillere og sånt, må du dra ut kontakten når du er ferdig. Hvis ikke fortsetter laderne å bruke energi. Hvert apparat bruker ikke så mye energi, men ofte har vi ganske mange av dem. Til sammen i hele landet blir det faktisk temmelig mye energi. Kjøkken Oppdrag Sjekk hvilken temperatur dere har hjemme. Kan dere senke temeraturen noe? Målt temperatur i grader Hva er sånn passe? o C fordi du ofte er i aktivitet når du lager mat, og du ofte blir varm når du spiser 20 o C eller litt mer. Stua er ofte mye brukt og bør være varm PC x 40 Stue nok til å sitte stille i 36 Skjermsparer x Bad 22 o C gir et lunt og godt bad. Det hender vel at du har litt lite klær på deg på badet, så temperaturen kan være litt høyere enn ellers i huset Printer x 130 Stereo x 105 Gang 15 o C høres kanskje litt lite ut, men du kommer jo med uteklær inn og oppholder deg kanskje ikke så mye i gangen? Telefonsvarer x 25 Batterilader x 12 Soverom o C når du leker eller gjør lekser. Slå av når du skal sove Til sammen: Oppdrag Sjekk hvor mange apparater som står standby eller står og lader hjemme hos deg. Slå av dem som ikke trenger å stå på, og trekk ut kontakten til ladere som ikke brukes. Du kan også prøve deg på et regnestykke. Fyll ut hvor mange TV-er, PC-er osv. dere har i tabellen under. Gang så med tallet, og sett svaret der det står sum. Til slutt kan du legge sammen alle tallene. Apparat Antall pr år Sum pr år TV x 70 Video og DVD x 85 Kjeller/loft Hvis det ikke går vannrør i disse rommene, trenger du kanskje ikke ha oppvarming her? Senker dere temperaturen om natten? (spør) Senker dere temperaturen når dere drar bort i helgen og i ferien? (spør) JA (sett kryss) nei (sett kryss) Summen som du får til sammen for ditt hus kan du gange med antall boliger i Norge: (1,8 millioner). Dersom alle boliger bruker det samme som du har funnet ut dere bruker da får du et kjempestort tall på hvor mange kilowatt-timer strøm som brukes til standby totalt i Norge. Hva kunne vi brukt den strømmen til i stedet? Noen eksempler: De fire største alpinanleggene bruker (0,02 TWh) pr år NSB sine tog bruker (0,4 TWh) pr år Alle hyttene i Norge bruker til sammen (1,3 TWh) pr år
20 Trenger du sparedusj?! Hvor mye varmt vann bruker du egentlig hver gang du dusjer? Noen dusjer bruker alt for mye vann. Vi blir ikke renere av det, vi bare sløser med energi. Det går an å ha sparedusj som gjør at du bruker mindre varmt vann når du dusjer. Og bruker du mindre varmt vann, trenger du også mindre energi til å varme opp vannet. Se etter energimerking! Noen elektriske apparater har et energimerke. Det gjelder oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap og frysere. Energimerket forteller noe om hvor mye energi apparatet bruker. Merkene heter A++, A+, B, C, D, E, F og G. Det beste er A++, og vi sier at det er mest energieffektivt. Oppdrag Finn ut om du bør bytte dusjhode hjemme. Du trenger en bøtte som du tar med deg i dusjen. Hvor lang tid bruker du på å fylle bøtta? Dersom du bruker 30 sekunder, bruker dusjen din alt for mye vann! Dersom du bruker 1 minutt, bruker dusjen din passe med vann. Hvor lang tid bruker du på å fylle en bøtte vann i dusjen? Noter tiden Oppdrag Spør en voksen om hjelp til å finne ut hvilken energimerking dere har på slike apparater. Hvis dere skal kjøpe noe snart, så husk og fortell hvilken merking som er best. Men, husk at det koster mye energi å lage nye elektriske apparater, så dere skal ikke kaste ut gamle gode apparater selv om de bruker mye energi. Men når dere likevel skal kjøpe nytt utstyr, er det viktig å velge utstyr med energimerket. Har du lyst på et Regnmakerdiplom? Be læreren din om å rapportere Regnmakeraktiviteten! Hvor mange sparepærer finner du? Ei vanlig lyspære lager ganske mye varme. Derfor bruker den energi både til å lage varme og til å få det lyst. Ei sparepære lager mye lys og lite varme, derfor er det lurt å bruke sparepærer. Lysrør bruker også lite energi, mens halogenpærer bruker 38 ganske mye. 39 Oppdrag Finn ut hvor mange lyskilder dere har hjemme hos deg. Spør de voksne om hjelp. Hvor finner jeg energimerkinga? Kjøkken Stue Bad Gang Soverom Ute Sum Sparepærer Glødepærer Halogenpærer Lysrør Spør de voksne om dere kan skifte til sparepærer hvis dere ikke har det allerede. I tillegg kan du fortelle hvilke lys som bruker mye energi, og få ALLE til å slå av lys i rom som ikke brukes! PS: Fortell at dere sparer ca 140 pr år for hver glødelampe som skiftes ut med sparepære.
ElEv olen ersk 1 ak Regnm
Elev Regnmakerskolen 1 innhold Regnmakerskolen 03 Noen fakta om energi 07 Energikilder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgaver gjøre eksperimenter
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerElEv en 1 akerskol gnm Re
Elev Regnmakerskolen 1 innhald Regnmakerskolen 03 Nokre fakta om energi 07 Energikjelder 14 Regnmakerskolen 15 Regnmakeraktivitet nr 1 Lese bøkene 21 Regnmakeraktivitet nr 2 Energioppgåver gjere eksperiment
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerAlt du trenger å vite om Regnmakernes. Vennergidag!
Alt du trenger å vite om Regnmakernes 31. mai Vennergidag! Det nærmer seg årets Vennergidag, og vi håper at dere gleder dere! For å få best mulig læringsutbytte av dagen lønner det seg å jobbe med energistoff
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerI hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?
Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerHvorfor knuser glass?
Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:
DetaljerDisposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10
Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform
DetaljerHva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål En gruppe elever gjennomførte et prosjekt om energibruk og miljøpåvirkning. Som en avslutning på prosjektet skulle de skrive leserbrev til en avis.
DetaljerVennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag
Alt du trenger å vite om Regnmakernes Vennergidag Det nærmer seg årets Vennergidag, og vi håper at dere gleder dere! For å få best mulig utbytte av dagen lønner det seg å jobbe med energistoff på forhånd.
DetaljerBallongbil 1. 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Ballongbil 1. 2. trinn 60 minutter Klar, ferdig, kjør! Ballongbilen i fart bortover gulvet. Ballongbil er et skoleprogram hvor elevene får prøve egne hypoteser, lære
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerKOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte
Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerDet ble sendt ut 209 spørreskjemaer.
Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.
Detaljerklima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter
klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
Detaljer1. Dette lurer vi på!
Hei! Vi er klasse 3B på Bekkestua barneskole. Vi liker å forske fordi det er gøy og lære nye ting. Vi liker og lage hypoteser og rapport. Det er gøy lage og utføre forsøk. Det er bra og oppleve at eksperter
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerSTANDBY STRØM I HJEMMET
STANDBY STRØM I HJEMMET Mål: Elevene er oppmerksomme på at elektriske apparater bruker strøm når de står på standby og skrur dem helt av når de ikke er i bruk. Elevene velger apparater med lavt standby-
DetaljerMiljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet
KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerTRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus
TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)
DetaljerBursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF
Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi
DetaljerLavrans 9 år og har Asperger
Lavrans 9 år og har Asperger Lavrans har Aspergers syndrom. Det betyder at hans hjerne fungerer lidt anderledes. Han skal vide besked om ting på forhånd for ikke at blive stresset og irriteret. Målet for
DetaljerRøykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne
FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og
DetaljerELSIKKERHETS- SJEKKEN
- DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?
FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerHvem i familien er mest opptatt av energibruken?
Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme
DetaljerOlweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam
Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet
DetaljerKristin Lind Utid Noveller
Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en
DetaljerHvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?
Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon
DetaljerAbel 7 år og har Downs
Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser
DetaljerHvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?
Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerBallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter
Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerHåndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper
Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhold Elektrisitet i det daglige... 4 Ei lyspære lyser fordi det går strøm gjennom den... 6 Strømmen må gå
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFORBRUKERMAKT OG BÆREKRAFT. Ved å sjekke merkelappen i klærne, skal du finne ut hvor klærne er produsert. Hva har det å si? Tilsvarende med mat.
Elevaktiviteter Tittel Oppgave Hensikt Karbonfotavtrykk Et smartere miljøvalg Du skal se deg om og tenke gjennom hva som er et godt, og hva som er et dårlig miljøvalg, og ta bilde av begge deler. Kan gjøres
DetaljerOppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg
Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for
DetaljerHvorfor blir håret mørkere når det blir vått?
Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og
DetaljerHei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.
Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
DetaljerKapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kapittel 4. Algebra Mål for kapittel 4: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre overslag over svar, regne praktiske oppgaver, med og uten digitale verktøy, presentere resultatene
DetaljerUNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse
UNERVISNINGSMATERIALE Grunnskolen 1-7 klasse 1 Alt skolematerialet er hentet fra WWF-Sverige 2 Mål og Pedagogiske Grunnstener Mål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus På Earth Hour og
DetaljerRåd om energimåling av varmepumper for boligeier
Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerFLOM I BANGLADESH. - En variant av stolleken
FLOM I BANGLADESH - En variant av stolleken Mål: Illustrere konsekvensene av flom. Fin intro til mange tema. Utstyr: Like mange eller færre stoler som deltakere, rom og musikk. Tid: 10 min Antall deltakere:
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerSkogens røtter og menneskets føtter
Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerHva i all verden er. epilepsi?
Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerLeker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016
Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerPÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER
PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerDovrepeisen brenner for miljøet
MILJØBROSJYRE Dovrepeisen brenner for miljøet Noen ganger er det vanskelig å slippe unna et godt ordspill: Dovrepeisen brenner faktisk for miljøet! Vi er stolte over å kunne si at Dovre er verdens eldste
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerInnhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)
Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at
DetaljerStrålenes verden! Navn: Klasse:
Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser
DetaljerHva skal vi forske på?
Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerHva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?
Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
Detaljer