OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE"

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE Forslag til planprogram med konsekvensutredning. UTKAST, 5 DESEMBER 2011 REVIDERT, 28 AUGUST 2012

2 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.2 MÅL OG FORVENTNINGER FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN 1.3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 EIENDOMSFORHOLD 2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ 2.3 TRAFIKK KJØREVEIER FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK PARKERING KOLLEKTIVKNUTEPUNKT DAGENS TRAFIKKTALL 2.4 LANDSKAP LANDSKAPET VIKTIGE AKSER 2.5 AREALBRUK NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE TRAFIKKOMRÅDER SJØOMRÅDER OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN 3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER 3.3 NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT 3.4 REGIONALE PLANER OG FØRINGER 3.5 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER 3.6 REGULERINGSPLANER PLANTILTAKET 4.1 UTREDNINGSPLIKT 4.2 PLANPROGRAM 4.3 VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER 4.4 SENTRALE PLANTEMA 4.5 ANDRE TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLIG PROSESS 5.1 ORGANISERING 5.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 5.3 FREMDRIFTSPLAN

3 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 ALTERNATIVVURDERINGER 6.2 STEDSUTVIKLING OG IDENTITET 6.3 KLIMATILPASNING OG ENERGI 6.4 TRAFIKK OG FORURENSING 6.5 LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR 6.6 STRANDSONE OG KYSTLINJE 6.7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 6.8 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD 6.9 NÆRING 6.10 FOLKEHELSE 6.11 BARN OG UNGE SINE INTERESSER 6.12 RISIKO OG SÅRBARHET FIGURLISTE Figur 1. Kleppestø sentrum i Bergensregionen Figur 2. Ortofoto med planavgrensing Figur 3. Avgrensing av planprogrammet Figur 4. Scenario 2 tettstedet, Asplan Viak 2005 Figur 5. Hovedtrafikksystem og gangdrag. Figur 6. Trafikktelling (2005). Figur 7. Landskap. Figur 8. Området vist i gjeldende kommuneplan. Figur 9. Området vist i forslag til ny kommuneplan. Figur 10. Gjeldende reguleringsplaner. Figur 11. Viktige forbindelser. Figur 12. Organisering. Figur 13. Fremdrift. 3

4 KAPITTEL 1 INNLEDNING 4

5 Herdla Håpoldo Kjerrgarden Breivik Davanger Ask Hanøy Kollevåg Tveit Ravnanger Nordre Erdal Erdal Hetlevik Follese Strusshamn Florvåg Kleppestø Bergen 1. INNLEDNING Figur 1.Kleppestø Sentrum i Bergensregionen Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, både for egen organisasjon og høringsinstansene. Planprogrammet avklarer hva planleggingen skal handle om og hvordan den gjennomføres. Det vil si konkretisering av mål, utredningsbehov og en plan for medvirking fra innbyggere, lag, organisasjoner og høringsinstanser. 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Askøy formannskap oversendte følgende intensjonsforslag til rådmannen i formannskapets møte den : Regulering Kleppestø Sentrum. Rådmannen starter arbeidet med å regulere Kleppestø sentrum. I reguleringsplanen må det blant annet inngå bolig, næring, terminal for kollektiv og p-plasser, kulturhus og hotell. I planprosessen er det ønskelig å få utredet ulike alternativ for gjennomgangstrafikken. Det bør blant annet skje i tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Askøyveiene AS I 2005 inviterte Askøy kommune til Plan- og designkonkurranse for utvikling av Kleppestø sentrum, hvor hensikten var å inngå en utbyggingsavtale mellom vinneren og Askøy kommune. Parallelt med konkurranse ble det kunngjort oppstart av reguleringsarbeid for Kleppestø Sentrum, og i den forbindelse ble det også utarbeidet forslag til planprogram fro planarbeidet, datert 27/ Nåværende planprogram er en oppdatering av dette arbeidet i henhold til ny plan og bygningslov. Planprogrammet tar utgangspunkt i de samme politiske føringene som tidligere og søker å ivareta visjonen fra K-sak 40/05: Kleppestø skal bli det mest attraktive og konkurransedyktige sentrum i regionen. 5

6 Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning Figur 2.Ortofoto med planavgrensing. 1.2 MÅL OG FORVENTNINGER Askøy er en av kommunene i landet med størst prosentvis økning pr. år i befolkningen, og utgjør dermed et av de største pressområdene i Bergensregionene. Siden bompengeordningen opphørte høsten 2006 har det vært en økning av etableringer både når det gjelder bolig og næring. Kommunen har igangsatt arbeid for utvikling av kommunesenteret Kleppestø. Utviklingen av Kleppestø er en av de viktigste sakene for Askøy som lokalsamfunn de nærmeste årene, med store ringvirkninger for boligtilbudet, næringsutviklingen og kulturlivet. Kommunestyret har i sak 40/05 en anbefaling om å gjøre Kleppestø til den mest attraktive og konkurransedyktige sentrum i regionen. Dette er et ambisiøst mål i en stor og kompleks sak, der kommunens rolle først og fremst er å tilrettelegge for privat initiativ. Det betyr at kommunen særlig må sette inn ressurser på styring og tilrettelegging i startfasen, med sikte på å knytte til seg og samarbeide med private investorer som finner planene realistiske og interessante. I en slik sammenheng er det også vesentlig at offentlige og allmenne hensyn og interesser ivaretas. Prosjektet må derfor forberedes godt for at det skal bli vellykket. 6

7 1.2.1 FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN Kaiområdet, som til nå har vært benyttet som parkerings- og trafikkområde bygges ut som sentrumsområde med boliger, forretningsområder og møteplasser for befolkningen. God tilgang til sjøen og havnefronten vil være et svært godt utgangspunkt for en slik utbygging. Det at kommunen selv eier store deler av kaiområdet, er også et godt utgangspunkt for å sikre en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av sentrum. I tillegg til at Kleppestø skal være viktigste handleplass i kommunen, samt administrativt sentrum, skal sentrum også være en opplevelsesrik og interessant møteplass for innbyggerne. Kulturhus/ rådhus I henhold til strategidokumentet Strategidokument nytt kulturhus i Askøy er det konkludert med at det skal bygges nytt kulturhus; at det skal lokaliseres i Kleppestø sentrum og innlemmes i planene for Kleppestø kaiområde. Tidligere har det vært planer for et kombinert rådhus og kulturhus. I arbeidet med områdereguleringen legges det opp til at rådhuset beholder sin eksisterende plassering med mulighet for en utviding av den nordlige delen. Bolig/ næring I forhold til den økte befolkningsveksten har Askøy Kommune en noen ensartet boligmasse å tilby, med eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, Mangelen på leiligheter i alle størrelser er stor, og man ser for seg denne boligtypen på kaiområdet. Øvrig bebyggelse kan være kombinerte bygg for kontor/ næring. Det er viktig at estetikk og arkitektur tar hensyn til tilliggende bebyggelse. Det er viktig å tilrettelegge for næringslokaler av ulike størrelser. Problemstillingene med å få til et levende sentrum med aktivitet både på dagtid og kveldstid, er mange og utfordrende. Man tenker seg muligheter kafeer, restauranter, puber, selskapslokaler, overnattingstilbud, gjestehavn / gjestebrygge og lignende. Samtidig er arealet en knapphetsressurs. Arkitektur av høy kvalitet Det er en viktig utfordring å legge til rette for arkitektur og stedsforming av høy kvalitet. Både senteret som helhet og de enkelte bygg må tiltrekke seg oppmerksomhet og positive assosiasjoner, enten en kommer til Kleppestø via sjøveien eller som kjørende/ gående. Videre er det en målsetting å knytte til seg en eller flere funksjoner av regional betydning. I fortsettelsen av dette vil sentrum avle ny aktivitet og bli attraktiv for innbyggere og næringsliv. Offentlige gater og plasser Grønne områder i og rundt sentrum er viktig for folks helse og trivsel. De åpner for lek og fysisk utfoldelse, gode opplevelser og møter med andre mennesker. Naturen er også viktig som landskapsformende element og gir rammer for identitet og estetisk opplevelse. Det er derfor viktig med opparbeiding av felles uterom og parkmessige grøntområder. Kaiområdet er i dag stort sett beslaglagt til parkeringsplass og kollektivterminal. Utvikling av sentrumsområdet vil kunne tilføre gode kvaliteter til Askøys befolkning i form av parker, promenader og bedret tilgang til friluftsområder og sjø. 7

8 1.3 AVGRENSING AV PLANARBEIDET. Planområdet er i sin helhet regulert. Planområdet avgrenses av boligområdene Løfjellet i øst og inkluderer Fv 563 helt til den møter det nye næringsområdet i Florvåg i nordøst. Planområdet inkluderer Holmedalen og avgrenses av markagrense for Dyrdalsfjellet og området ved Kleppestø barneskole i vest. I sørvest inkluderer planområdet boligområdet Klubben. I Nord avgrenses planområdet av Fv216. I sør reguleres et område ute i sjøen mellom Klubben og Nedre Strand. Planområdet utgjør et areal på ca 890 dekar Figur 3. Planavgrensing 8

9 KAPITTEL 2 EKSISTERENDE SITUASJON 9

10 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 EIENDOMSFORHOLD Planområdet har en fragmentert eierstruktur med Askøy kommune som den største grunneieren med flere eiendommer i området. Disse fordeler seg på kaiområdet, rådhuset, Løfjellet med mer og utgjør et areal på ca 106 dekar før den siste utfyllingen ved kaien. Andre store grunneiere er Statens Vegvesen og eierne av senteret og områdene rundt. Planavgrensingen inkluderer helt eller delvis ca 600 eiendommmer. Tomtene er av varierende form og størrelse. 2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ Asplan Viak As utførte i 2005 en planrapport kalt Skisse til videre utvikling av sentrumsområdet. Dette arbeidet ligger som en del av grunnlaget for det videre planarbeidet. Planrapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende situasjon og historisk utvikling. Det gis også noen generelle anbefalinger angående muligheter for videre utvikling. Rapporten skisserer to mulige scenario der det ene fokuserer på en videre utvikling av det eksisterende kjøpesenteret i nordre del av planområdet. I scenario 2 fokuseres det på en balansert utvikling med fokus på utvikling av kaiområdet samtidig som senteret får lov å utvikle seg innenfor visse rammer. Scenario 2 kalt tettstedscenarioet blir i rapporten anbefalt som grunnlag for videre utvikling. Figur 4.Scenario 2 tettstedet, Asplan Viak

11 Til Florvåg Til Kleppe KONTOR P P SENTER P BENSINST. BENSINST. BUSS P HANDEL Til Strusshamn / Bergen Hurtigbåt Askøy / Bergen Gangdrag Hovedtrafikkårer Figur 5.Hovedtrafikksystem og gangdrag 2.3 TRAFIKK Hensynet til trafikk til, og gjennom, sentrumsområdet, både i forbindelse med handel og funksjonen som kollektivknutepunkt er en av de store utfordringene i planarbeidet. Norconsult utarbeidet i 2006 et notat som gjennomgår noen av de viktigste forutsetningene og utfordringene i det sentrale planområdet KJØREVEIER Rv 563 som er en del av hovedveisystemet på østre del av Askøy, går gjennom Kleppestø Sentrum og fungerer både som gjennomfartsvei og lokal adkomstvei i senterområdet. Det er opparbeidet to større kryssområder rundkjøringer som fordeler trafikken lokalt i området. Fylkesvei, Fv 216, mot Kleppe tar av fra krysset nordøst for Kleppestø senter. Denne veien forbinder de store offentlige skole- og helseutbyggingsområdene nord for Kleppestø sentrum med sentrumsområdet. Lokale atkomstveier forgrenes fra riksvei og fylkesvei frem til de ulike utbyggingsområder. 11

12 2.3.2 FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK Det er to drag for gang- og sykkeltrafikken gjennom Kleppestø sentrum i dag. Det viktigste gangdraget følger hovedveisystemet, riksveien og fylkesveien, og forbinder områdene rundt Kleppestø med Kleppestø sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Den andre forbindelsen følger veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på strekningen fra rådhuset / senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdet. Generelt er sykkelveinettet lite utbygd, spesielt i forbindelse med etableringen av mange nye arbeidsplasser i Florvåg er dette pekt på som et satsingsområde PARKERING Det er to store parkeringsområder i Kleppestø i dag. Senterområdet har store parkeringsområder nordøst for bygningen, i tillegg er det en del plasser oppe på taket av senterbygget og sør for senterbygningen samt i området rundt rådhuset. Senterledelsen ønsker ytterligere utbygging av parkeringskapasitet i forbindelse med videre utvikling av senteret. På kaiområdet er det ca 300 oppstillingsplasser som hovedsakelig nyttes som parkering for de som bruker buss og hurtigbåtforbindelsen til Bergen Sentrum. Det er i tillegg parkeringsarealer ved Holmedalen. Ingen parkeringsområder er avgiftsbelagt i dag KOLLEKTIVKNUTEPUNKT Kleppestø er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken på Askøy gjennom hurtigbåtforbindelsen til Bergen sentrum og den tilknyttede bussterminalen med omstigning fra båt til buss for videre forbindelse til de ulike deler av Askøy. Funksjonen som trafikknutepunkt ved at all trafikk til og fra Askøy ble kanalisert via fergen mellom Bergen og Askøy, har vært viktig for utviklingen av Kleppestø sentrum fra 1954 da fergekaien ble etablert, fram til Askøybroen ble åpnet i Etter etableringen av Askøybroen, har man fortsatt den direkte forbindelsen til Bergen sentrum med hurtigbåt for passasjertrafikk. Sammen med kollektivterminalen for buss som bringer passasjerer til og fra båten og Kleppestø sentrum, og tilretteleggingen av gratis parkering for folk som vil bruke båten, har man til nå klart å opprettholde den viktige hurtigbåtforbindelsen. For å opprettholde Kleppestø som trafikknutepunkt er det også i fremtiden viktig å opprettholde og styrke denne hurtigbåtforbindelsen som fungerer som en forstadsbane til Bergen Sentrum. 12

13 2.3.5 DAGENS TRAFIKKTALL Med bakgrunn i stor trafikkbelastning, ÅDT på Fv 563, må en se nærmere på mulige veiløsninger for avlasting av sentrumsområdet. Utfordringene er å sikre en utvikling for sentrum som gjør Kleppestø attraktiv gjennom god tilgjengelighet og utvikling av gode kvaliteter i sentrumsområdet. Norconsult leverte 31/ et notat om muligheter for trafikkavvikling i sentrumsområdet. I Vegvesenets kartdatabase (september 2011) ligger Fv 563 inne med en ÅDT på biler fra broen og gjennom sentrumsområdet. Fra rundkjøringen i nord fortsetter 8500 ÅDT på RV 563 mot Florvåg og 5500 på Fv 216. Det er også gjort maskinelle tellinger i perioden 26. April 2005 til 8. Mai I planarbeidet må behovet for nye maskinelle tellinger vurderes siden trafikkbildet er endret etter at Askøybroen ble nedbetalt i 2006.Registreringen er retningsbestemt og fordelt på tider over døgnet. Det er også registrert kjørefart. Tabellen under viser årsdøgnstrafikk på de ulike veistrekningene: Sted ÅDT Gjennomsnitt kjørefart Rv 563 Klampavikvegen ved Rådhuset km/t Rv 563 Klampavikvegen mellom km/t rundkjøringene. Rv 563 Florvågvegen sør for tunnell km/t Fv 216 Kleppevegen km/t Vegarm til P-plass ved senteret km/t Figur 6.Trafikktelling (2005) Fv 563 er en vei med typisk rushtrafikkmønster morgen og ettermiddag (arbeidsreiser). Det er mest trafikk inn mot søndre rundkjøring på Kleppestø (både østfra og vestfra) om morgenen i perioden , og mest trafikk ut fra søndre rundkjøring på Kleppestø om ettermiddagen i perioden 1500 til Timetrafikken utgjør ca 10% av årsdøgntrafikken. Tallene viser at en stor andel reisende bruker park & ride området og hurtigbåten til Bergen sentrum til og fra arbeid. Kleppevegen har en mer lokal veifunksjon der trafikken er spredt ut over dagen (innkjøp/ service). Veisystemet ved Kleppestø er robust med hensyn på trafikkavvikling. Rundkjøringen i sør fordeler trafikk til bussterminalen og kaiområdet i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringen i nord fordeler trafikk til senteret og til fylkesveien i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringene har en maks timebelastning på kjt/t og forbinder områdene rundt Kleppestø med Kleppestø sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Generelt har en firearmet rundkjøring kapasitet på kjt/t avhengig av utforming og fordeling på veiarmene. Den andre forbindelsen følger veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på strekningen rådhuset/ senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdene. 13

14 Romavgrensing. Akse. Eksponert grøntområde. 2.4 LANDSKAP LANDSKAPET Figur 7.Landskap Kleppestø Sentrum ligger i et lite daldrag omgitt av markerte åser i vest, nord og øst. I sør åpner dalen seg mot byfjorden. Området består av to store landskapsrom i sør og nord forbundet med en relativ trang dalslukt midt i området. Bebyggelsen knyttet til Kleppestø senter er med på å forsterke det trange området slik at det i dag bare er en smal passasje mellom de to store landskapsrommene. Det nordlige landskapsrommet utgjør nordlige del av senterområdet og kryssområdet samt området rundt Vatnavatnet. Det sørligste landskapsrommet utgjøres av områdene sør for senteret med kaiområdet. Innenfor dette området utgjør Kleppestøsundet et viktig delområde. Dalbunnen omkranses av delvis grønne dalsider med villabebyggelse, delvis bratte fjellskrenter. Fjellskrenten fra senterområdet opp mot Løfjellet er mest markert. De framstikkende vegetasjonskledde nesene på begge sider av Kleppestøsundet sammen med Maltvikaneset øst for kaiområdet er karakteristiske landskapsformasjoner sett fra sjøen og danner en viktig del av strandsonen i området. 14

15 Området rundt Holmedalen ligger nederst i et parallelt dalføre som ender i Klubbevika. Området som er inkludert i planområdet er preget av store flater som brukes til parkering. Forbindelsen ned til sjøen er i stor grad hindret av Fv VIKTIGE AKSER Aksen som går fra området mellom rådhuset og Kleppestø senter ut Kleppestøsundet er viktig både visuelt og historisk. Det er i dette området man finner de historiefortellende elementene knyttet til samferdsel og sjø og til den delen av sentrumsbebyggelsen i Kleppestø som først ble etablert rådhuset fra Denne forbindelsen er også viktig i forhold til klima og luftutskifting for de lavest liggende områdene i nord, rundt nordlige rundkjøring og Vatnavatnet. Stenges denne forbindelsen, kan det være fare for opphopning av luftforurensing i områdene. Det er også viktig å etablere og styrke tverrforbindelser i dalbunnen. 15

16 2.5 AREALBRUK NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE Arealbruken i dag domineres av næringsområdene knyttet til Kleppestø senter. Her finner man et allsidig spekter av private handels- og servicetilbud. Senterbebyggelsen huser i dag også en del offentlige kontorer. I tillegg finner man kommuneadministrasjonens kontorer i Askøy Rådhus. I Holmedalen er det et mindre senter med en miks av bolig og handel BOLIGOMRÅDER Store deler av planområdet er preget av ulike typer boligbebyggelse. På Maltvikaneset i sør er der spredt boligbebyggelse. På Løfjellet i vest finnes en rekkehusutbygging mens området mot vest er preget av villabebyggelse TRAFIKKOMRÅDER Søndre del av sentrumsområdet domineres av åpne trafikkareal av ulik type; vei, terminalanlegg og parkering på den delvis nedsprengte, delvis utfylte flaten ned mot sjøen. Det finnes 4 mindre, spredtstående bygg, opprinnelig knyttet til skipsfarten, i dette området i dag SJØOMRÅDER Båt- og naustmiljøet i Kleppestøsundet er et av få områder i Kleppestø der man fortsatt finner element knyttet til den kulturhistoriske utviklingen av tettstedet. Kaianleggene og byggene langs østsiden av Kleppestøsundet forteller om tidligere transport- og samferdselsmåter, før fergekaien kom. Langs vestre del av Kleppestøsundet finner vi rester av opprinnelig strandlinje mellom mindre kaier, småbåtanlegg og naust. Kleppestøsundet danner, sammen med rådhusbebyggelsen, en visuell enhet der det historiske Kleppestø fortsatt kan oppleves. Disse områdene ble ikke rørt av de store endringene på tallet, med nedsprenging og utfylling på kaiområdet og etablering av Kleppestø torg. Fergekaien og strandsonen langs parkeringsarealet er utfylte områder uten rester av opprinnelig strandsone. Det er påbegynt en videre utfylling som vil utvide arealet med anslagsvis 5000 kvadratmeter. Sjøområdene utenfor er i dag trafikkområde for hurtigbåtanløpene og for småbåttrafikk. Kleppestø-kaien er i dag kommunens beredskapskai. 16

17 KAPITTEL 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 17

18 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET Det følgende er en opplisting av lover, retningslinjer, samt regionale og kommunale planer og dokument som legger føringer for planarbeidet i Kleppestø. 3.1 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN Planprosessen legger til grunn et ønske om å styrke Kleppestø sin rolle både som senter for Askøy Kommune og et senter i Bergensregionen. Viktige funksjoner som hotell, kulturhus, rådhus og kollektivterminal skal i tillegg til bolig og næring styrke opp om denne målsettingen. 3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER - Lov om planlegging og byggesaksbehandling - Lov om kulturminner - Lov om forvaltning av naturens mangfold - Lov om folkehelse - Lov om vassdrag og grunnvann - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne - Forskrift om konsekvensutredning - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - Lov om havner og farvann - Lov om kommunal beredskap 3.3 NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT - St. melding nr 34, ( ), Norsk klimapolitikk - St. melding nr 26, ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. - St. melding nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. - St. meld nr 16, leve med kulturminner ( ), regjeringens kulturminnepolitikk - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga - Nasjonal arkitekturpolitikk, August T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen - T-1267 Veileder Fortetting med kvalitet - T-1355 Rapport Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder. - Sentrumsutvikling og handel i Miljøverndepartementets sentrumsveileder fra Miljøbypro grammet. - Stedsutvikling.no - Nasjonal transportplan Handlingsplan for økt fysisk aktivitet Nasjonal strategi for barn og unges miljø REGIONALE PLANER OG FØRINGER Gjeldende planer og føringer: - Fylkesplan for Hordaland ( forlenget inntil videre) - Regional plan for klima: Klimaplan for Hordaland

19 - Forvaltningsplan for vannregion Hordaland Fylkesdelplan Hamn (2003, Ny planprosess er i gang.) - Fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Råd om planlegging og forvaltning av strandsona Regionalt utviklingsprogram - Regionale friluftsområde i Hordaland - FylkesROS for Hordaland - Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland (høringsutkast april 2011) - Strateginotat for reiselivsutvikling Statens vegvesens Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet. Eldre regionale planer som ikke er rullerte, men fremdeles retningsgivende. - Fylkesdelplan deltaking for alle universell utforming Fylkesdelplan for kystsona Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel (2002) - Fylkesdelplan for energi (rullering inngår i Fdp Klima) - Fylkesdelplan for kulturminne Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv

20 3.5 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER Askøy Kommune har vedtatte kommunedelplaner og kommunedelplaner under arbeid som også gir føringer for planarbeidet. Kommuneplaner: Kommuneplanens arealdel er lagt ut til høring, men ikke vedtatt. Kommuneplanens arealdel er gjeldende og det er trolig at oppstart av planarbeid vil foregå under gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt den Figur 8.Området vist i gjeldende kommuneplan Figur 9.Området vist i forslag til ny kommuneplan Kommunedelplaner: Energi og Klimaplan / 2020 Askøy Kommunes Energi og klimaplan ble vedtatt i kommunestyret den Formålet med planen er å sikre en planstyrt reduksjon av de direkte klimagassutslippene. Videre legger planen opp til redusert vekst i energiforbruket parallelt med økt bruk av alternative og fornybare energikilder. Askøy kommune må legge til rette for å redusere den private bilbruken. Samtidig erkjenner vi at i en kommune med spredt bosetning i deler av kommunen, vil noen uansett være avhengig av privatbilen. Det vil derfor være viktig å fokusere på klimavennlige transportløsninger og øke andelen som har mulighet til å velge kollektive løsninger. Sammenhengende gang og sykkelveier kan også redusere behovet for privatbilen. Andre kommunedelplaner som skal vurderes i planarbeidet: Kommunedelplan kulturminner (2008 ikke vedtatt) Kommunedelplan idrett og friluftsliv Kommunedelplan kultur og idrett (planarbeid igangsatt) Kommunedelplan for næring (2005) 20

21 Sektorplaner/ temaplaner som skal vurderes i planarbeidet: Sektorplan skole (2010) Sektorplan Barnehage (2010) Sektorplan Kultur og idrett (2010) Strategisk næringsplan for Bergensregionen Strategidokument Nytt kulturhus i Askøy (2004) Aktuelle handlingsplaner: Boligsosial handlingsplan Handlingsplan for kulturnæringene Samferdselsutredning for Askøy (2006) Senterstrukturutredning (2006) Kollektivtrafikk Askøy (2006) Handlingsplan, barn og unge (2004) Plan for sammenhengende sykkelvegnett på Kleppestø og nærområder. (Statens vegvesen 2011) Dokumenter av relevans for planarbeidet utarbeidet i forbindelse med tidligere prosess: Fremdrift hendelser (oversikt) Utbygging av Kleppestøområdet det - ny konkurranse (F-sak 42/07) Konkurranse om utvikling av Kleppestøområdet - Juryens rapport 27/06 07 Juryens innstilling - reviderte forslag 20/09 07 Juryens innstilling - reviderte forslag 22/04 08 Notat angående kulturhus (NIls Gunnerud 5/11 07) Kleppestø - utbyggingsavtaler - rekkefølgekrav - ops (Notat 25/11 07) Ansvar for miljøforholdene 30/11 07 (notat) OPS innenfor skolesektoren - muligheter for Askøy kommune (notat 03/02 08) Utnyttingsgrad og beregning av utnyttingsgrad (notat 13/12 07) Notat om parkering (udatert) Forslag til planprogram (13/3 06) Kulturhus og rådhus - ønsket innhold (15/6 2006) Kommentarer til anløp for hurtigbåt (14/9 07) Utvikling av Kleppestø sentrum - konkurransegrunnlag (15/11 06) Grunntankene bak utforming av nye Kleppestø (notat - udatert) Vinnerprosjekt fra konkurransen - kort versjon (16/5 08) Presentasjon av vinnerprosjektet - DARK Arkitekter / NCC (22/05 08) 21

22 Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning REGULERINGSPLANER Figur 10.Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner som er gjeldende innenfor planområdet: Plan 15 Kleppestø/ Florvåg (hele) Plan 22 Holmedalen, del av øvre Kleppe (del av) Plan 01 Omregulering av Kleppestø Plan Vest for Rådhuset (hele) Plan Reguleringsendring gnr 7, bnr 7 og 552, utv. av parkeringsplass Holmedalen (hele) Plan Reguleringsendring, veibredde og gjennomkjøringsmulighet, Dalavegen (hele) Plan Gnr 7, bnr 12, 16 mfl, Kleppestø (hele) Plan Nedre Kleppestø (hele) Plan Omregulering terrasseprosjekt Nedre Kleppestø (hele) Plan Reguleringsendring, omlegging av Rv 562 nord for Kleppestø senter (hele) Plan 015 Kleppestø/ Florvåg (hele) Plan Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg (del av) 22

23 Plan Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980 (del av) Plan 022 Holmedalen, del av Øvre Kleppe Plan 045 Sandvika/ Florvåg (del av) Plan 063 Løfjellet (hele) Plan 107 Del av Kleppestø Sentrum (hele) Plan Reguleringsendring for gnr 7 bnr 870 (hele) Plan 028 Del av Maltvikaneset (hele) Plan 092 Omregulering gnr 7, bnr 37, 38 mfl. (hele) Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen (del av) Plan 248 Holmedalen terrasse Plan 266 Energigården gnr 7 bnr 848 (hele) Plan 315 Kleppestø panorama, Gnr 7 bnr 228,899 med flere (hele) Tilgrensende planer: Plan 218 Kleppestø del av Solhola Plan 02 Vest for Rådhuset Plan 015 Kleppestø/ Florvåg Plan 08 Nedre Kleppestø Plan Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980 Plan Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg Plan 045 Sandvika/ Florvåg Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen 23

24 KAPITTEL 4 PLANTILTAKET 24

25 4 PLANTILTAKET Planområdet for er på cirka 890 daa og strekker seg fra Vatnavatnet i øst og inkluderer Holmedalen i vest. Planarbeidet skal vise vurdering og vekting av ulike typer arealbruk, plassering og størrelser på tiltak, riktig funksjonsblanding og hva det planmessig er behov for av ulike tilbud i området. 4.1 UTREDNINGSPLIKT Planene er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredninger. Forskriften fastsetter i kapittel II 2 hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: Bokstav d) viser til: områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål, Bokstav e) viser til: områdereguleringer som legger til rette for senere detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I, Dette vil si at områderegulering for Kleppestø Sentrum må konsekvensutredes. 4.2 PLANPROGRAM Plan- og bygningsloven fastsetter i kapittel 4 at forslagsstiller skal utarbeide planprogram for reguleringsplaner som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jf forskrift om konsekvensutredning). Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. 4.3 VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER Utviklingen av Kleppestø krever et overordnet grep på de fysiske rammebetingelsene, samt valg og vekting av hva stedets skal tilby av service og aktiviteter. Dette taler for at en plan for Kleppestø bør utarbeides i offentlig regi. Etter vedtaket av det tidligere planprogrammet i 2006 er ny plan- og bygningslov trådt i kraft, noe som innebærer at det nå vil være riktig å gjennomføre planarbeidet som en områderegulering. I denne plantypen er kommunen ansvarlig for rammer, innhold og fremdrift i planprosessen. Planprosessen skal gjennomføres som en områderegulering for hele planområdet. Kaiområdet skal detaljplanlegges, dette skal skje parallelt med områdereguleringen. 25

OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE

OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE Forslag til planprogram med konsekvensutredning. UTKAST, 5 DESEMBER 2011 REVIDERT, 28 AUGUST 2012 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.2

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR ULVANGSØYA HYTTEFELT LEIRFJORD KOMMUNE, PLANID: 201502 November 2015 Navn på plan/tiltak: Forslag til navn: Detaljregulering for Ulvangsøya hyttefelt Kommune:

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Notat. Reguleringsplan for Kleppestø sentrum - orientering om organisering, medvirkning og fremdriftsplan

Notat. Reguleringsplan for Kleppestø sentrum - orientering om organisering, medvirkning og fremdriftsplan Areal og samfunn 20.03.2014 Sak nr. 2013/1601-115 Notat Til: Fra: Utvalg for teknikk og miljø Rådmannen Reguleringsplan for Kleppestø sentrum - orientering om organisering, medvirkning og fremdriftsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11

Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 Planprogram for Bremsnes fergekai Planprogram Bremsnes kai- og kulturområde Averøy kommune 06.06.11 1 Innhold: side Kort om planprogram 3 Planprosessen med frister og deltagelse 3 Bakgrunn for planarbeidet

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM

SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM SIRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR SIRDAL NORD PLANPROGRAM Forsidefoto: Frank og Simen Haughom, Sirdal i bilder (hentet fra http://www.facebook.com/ilovesirdal/) Datert: 6.7.2016, revidert 2.9.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Formannskapet Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2015/596-3 RÅDMANNENS

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA - L12, PLID , GBNR - 57/162

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA - L12, PLID , GBNR - 57/162 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA - L12, PLID - 20160001, GBNR - 57/162 16/35 Holstadåsen Øst - Planprogram for oppstart av detaljplan Saksnr Utvalg Type

Detaljer

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal. Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2028 Høringsfrist 26.04.2016 Innhold 1.0 Innledning 3 2.0 Formålet med planarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien 84 25.09.2014 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr 25 i Krusebyen. I

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJERT REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV NESET, FROLAND KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJERT REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV NESET, FROLAND KOMMUNE DEL AV NESET, FROLAND 12.04.16 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - DETALJERT REGULERINGSPLANFORSLAG FOR DEL AV NESET, FROLAND KOMMUNE Ortofoto med forslag til planavgrensning markert med rød stiplet linje. TILTAKSHAVERE:

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene.

Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Os kommune Teknisk, landbruk og miljø REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I PLANSAKER Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn):

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE Forslag sendt på høring15.07.09 FORORD Plankontoret har på oppdrag for Elsa Hamnes Høvik og Lars Jacob Høvik utarbeidet forslag til planprogram

Detaljer

FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM. Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning

FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM. Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning 1 FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning Forslagsstiller: Moss kommune sammen med grunneiere og interessenter Revidert 26.02.2013 2 Innhold 1. Bakgrunn

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERING N O R D L I G D E L A V L O V U N D I L U R Ø Y K O M M U N E Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forord... 1.1. Forslagsstiller orientering... s.3 1.2. Områdeplan

Detaljer

FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN JUVIK BÅTHAVN

FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN JUVIK BÅTHAVN FYLKESMANNENS INNSIGELSE TIL PLAN 302 - JUVIK BÅTHAVN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Henrik Natvig Arkivsaknr.: 2013/2154-13 Behandles av: Utvalg for

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 30.12.2015 Saksnr.: 201316458/30 Emnekode: ESARK

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM

KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR SIER OG LØYPER NORE OG UVDAL KOMMUNE PLANPROGRAM Vedtatt i kommunestyret 02.09.2013, K-sak 60/13 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET... 2 2. INNHOLD OG VIRKNING

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46

BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 BRENNEMOEN MORSTONGVEIEN 46 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Juni 2016 EIDSBERG KOMMUNE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE Plannavn BRENNEMOEN, MORSTONGVEIEN 46 Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Legge til rette for etablering

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOKKEPLASSEN ØST ARENDAL KOMMUNE FORSLAGSTILLER: ØYVIND LYBY BAKKE PLANLEGGER: POLLEN BYGG & EIENDOM Pollen Bygg & Eiendom Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3

Detaljer

T R O D A H L A R K I T E K T E R

T R O D A H L A R K I T E K T E R Forslag til planprogram Reguleringsplan 0483 Detaljregulering Havnevegen 16, gnr/bnr 3/36, med konsekvensutredning. Sola kommune 19.06.2012 3/36 Forslag i samsvar med Plan- og bygningsloven av 27.06.2008

Detaljer

10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s

10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s Kvinesdal kommune 10372010004 O m r å d e r e g u l e r i n g s p l a n f o r L i k n e s Foto: Wiggo Boltland P l a n p r o g r a m Revidert i henhold til forvaltningsutvalgets vedtak 17.02.11, sak 15/11.

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter Planprogram

Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter Planprogram Alta sentrum detaljplan for omsorgssenter Planprogram 7. mai 2014 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 5 2.1 Nasjonale føringer:...

Detaljer

Høringsutkast. Til behandling i kommuneplanutvalget i møte

Høringsutkast. Til behandling i kommuneplanutvalget i møte Planprogram Revisjon av kommuneplanen for Øvre Eiker 2014 2026 Høringsutkast. Til behandling i kommuneplanutvalget i møte 19.3.2014 1. BAKGRUNN 1.1 Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument.

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for Gulskogen senter

Detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for Gulskogen senter 1 Detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for Gulskogen senter Bemerkninger til forslag til planprogram Oppsummering og forslagsstillers kommentarer 06.05.14, rev. 15.08.14 I forbindelse med

Detaljer

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen

Detaljer

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet

Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1316 OPPSTART REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED 2007-2019 Saksnr. Utvalg Møtedato 133/14 Formannskapet 27.11.2014 Vedlegg: 1. Planprogram for

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/2171 /30249/16-PLNID Gry Eva Michelsen Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/2171 /30249/16-PLNID Gry Eva Michelsen Telefon: Byråd Politisk sak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/2171 /30249/16-PLNID Gry Eva Michelsen 26.05.2016 0000 Telefon: 77 79 05 26 Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDSKO BYRÅDET LOGISTIKKTERMINAL

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 23. mars 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

1. Hensikten med planarbeidet

1. Hensikten med planarbeidet Referatmalen fylles ut før og under oppstartsmøtet. Referatet skal godkjennes av partene. Arbeidstittel (adresse/stedsnavn): Plantype: Reguleringsplan Bebyggelsesplan Mindre vesentlig reguleringsendring.

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Foto: Ellen S. Karset Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 20-2025 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 2 3 RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 2 3.1 Innhold...2 3.2 Nasjonale

Detaljer

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Reguleringsplan for Brøttet: - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8) Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Maria Bryksina L.nr.: 27943/2015 Arkivnr.: 20150004/L13 Saksnr.: 2015/4060 Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt

Detaljer

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM 26.5.2011 Reguleringsplan 0405: Joa næringsområde. Forslag til planprogram Side 2 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: 06.03.2014. 1 Forord: Lesja kommune har utarbeidet forslag til planprogram for områdereguleringsplan for

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE OMREGULERING NEXANS I Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Halden Arkitektkontor, 15. desember 2011 INNHOLD 1.0 BAKGRUNN.. s. 3 2.0 OVERORDNET PLANSTATUS.. s. 3 3.0 REGULERINGSSTATUS.. s. 4 4.0 PLANFORSLAGET

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM. Kommunedelplan for HIS BYDELSSENTER

Forslag til PLANPROGRAM. Kommunedelplan for HIS BYDELSSENTER Forslag til PLANPROGRAM Kommunedelplan for HIS BYDELSSENTER Innhold BAKGRUNN... 3 Byplan Arendal 2023... 3 Pågående planarbeid... 3 Prosess... 4 FORMÅL... 5 Planavgrensning:... 5 Målsetting med planarbeidet:...

Detaljer