OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING KLEPPESTØ SENTRUM ASKØY KOMMUNE Forslag til planprogram med konsekvensutredning. UTKAST, 5 DESEMBER 2011 REVIDERT, 28 AUGUST 2012

2 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 1.2 MÅL OG FORVENTNINGER FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN 1.3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 EIENDOMSFORHOLD 2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ 2.3 TRAFIKK KJØREVEIER FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK PARKERING KOLLEKTIVKNUTEPUNKT DAGENS TRAFIKKTALL 2.4 LANDSKAP LANDSKAPET VIKTIGE AKSER 2.5 AREALBRUK NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE TRAFIKKOMRÅDER SJØOMRÅDER OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN 3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER 3.3 NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT 3.4 REGIONALE PLANER OG FØRINGER 3.5 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER 3.6 REGULERINGSPLANER PLANTILTAKET 4.1 UTREDNINGSPLIKT 4.2 PLANPROGRAM 4.3 VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER 4.4 SENTRALE PLANTEMA 4.5 ANDRE TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLIG PROSESS 5.1 ORGANISERING 5.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING 5.3 FREMDRIFTSPLAN

3 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 ALTERNATIVVURDERINGER 6.2 STEDSUTVIKLING OG IDENTITET 6.3 KLIMATILPASNING OG ENERGI 6.4 TRAFIKK OG FORURENSING 6.5 LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR 6.6 STRANDSONE OG KYSTLINJE 6.7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 6.8 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD 6.9 NÆRING 6.10 FOLKEHELSE 6.11 BARN OG UNGE SINE INTERESSER 6.12 RISIKO OG SÅRBARHET FIGURLISTE Figur 1. Kleppestø sentrum i Bergensregionen Figur 2. Ortofoto med planavgrensing Figur 3. Avgrensing av planprogrammet Figur 4. Scenario 2 tettstedet, Asplan Viak 2005 Figur 5. Hovedtrafikksystem og gangdrag. Figur 6. Trafikktelling (2005). Figur 7. Landskap. Figur 8. Området vist i gjeldende kommuneplan. Figur 9. Området vist i forslag til ny kommuneplan. Figur 10. Gjeldende reguleringsplaner. Figur 11. Viktige forbindelser. Figur 12. Organisering. Figur 13. Fremdrift. 3

4 KAPITTEL 1 INNLEDNING 4

5 Herdla Håpoldo Kjerrgarden Breivik Davanger Ask Hanøy Kollevåg Tveit Ravnanger Nordre Erdal Erdal Hetlevik Follese Strusshamn Florvåg Kleppestø Bergen 1. INNLEDNING Figur 1.Kleppestø Sentrum i Bergensregionen Planprogrammet redegjør for formålet med planarbeidet, både for egen organisasjon og høringsinstansene. Planprogrammet avklarer hva planleggingen skal handle om og hvordan den gjennomføres. Det vil si konkretisering av mål, utredningsbehov og en plan for medvirking fra innbyggere, lag, organisasjoner og høringsinstanser. 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Askøy formannskap oversendte følgende intensjonsforslag til rådmannen i formannskapets møte den : Regulering Kleppestø Sentrum. Rådmannen starter arbeidet med å regulere Kleppestø sentrum. I reguleringsplanen må det blant annet inngå bolig, næring, terminal for kollektiv og p-plasser, kulturhus og hotell. I planprosessen er det ønskelig å få utredet ulike alternativ for gjennomgangstrafikken. Det bør blant annet skje i tett samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Askøyveiene AS I 2005 inviterte Askøy kommune til Plan- og designkonkurranse for utvikling av Kleppestø sentrum, hvor hensikten var å inngå en utbyggingsavtale mellom vinneren og Askøy kommune. Parallelt med konkurranse ble det kunngjort oppstart av reguleringsarbeid for Kleppestø Sentrum, og i den forbindelse ble det også utarbeidet forslag til planprogram fro planarbeidet, datert 27/ Nåværende planprogram er en oppdatering av dette arbeidet i henhold til ny plan og bygningslov. Planprogrammet tar utgangspunkt i de samme politiske føringene som tidligere og søker å ivareta visjonen fra K-sak 40/05: Kleppestø skal bli det mest attraktive og konkurransedyktige sentrum i regionen. 5

6 Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning Figur 2.Ortofoto med planavgrensing. 1.2 MÅL OG FORVENTNINGER Askøy er en av kommunene i landet med størst prosentvis økning pr. år i befolkningen, og utgjør dermed et av de største pressområdene i Bergensregionene. Siden bompengeordningen opphørte høsten 2006 har det vært en økning av etableringer både når det gjelder bolig og næring. Kommunen har igangsatt arbeid for utvikling av kommunesenteret Kleppestø. Utviklingen av Kleppestø er en av de viktigste sakene for Askøy som lokalsamfunn de nærmeste årene, med store ringvirkninger for boligtilbudet, næringsutviklingen og kulturlivet. Kommunestyret har i sak 40/05 en anbefaling om å gjøre Kleppestø til den mest attraktive og konkurransedyktige sentrum i regionen. Dette er et ambisiøst mål i en stor og kompleks sak, der kommunens rolle først og fremst er å tilrettelegge for privat initiativ. Det betyr at kommunen særlig må sette inn ressurser på styring og tilrettelegging i startfasen, med sikte på å knytte til seg og samarbeide med private investorer som finner planene realistiske og interessante. I en slik sammenheng er det også vesentlig at offentlige og allmenne hensyn og interesser ivaretas. Prosjektet må derfor forberedes godt for at det skal bli vellykket. 6

7 1.2.1 FORELØPIG PROGRAM FOR UTBYGGINGEN Kaiområdet, som til nå har vært benyttet som parkerings- og trafikkområde bygges ut som sentrumsområde med boliger, forretningsområder og møteplasser for befolkningen. God tilgang til sjøen og havnefronten vil være et svært godt utgangspunkt for en slik utbygging. Det at kommunen selv eier store deler av kaiområdet, er også et godt utgangspunkt for å sikre en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av sentrum. I tillegg til at Kleppestø skal være viktigste handleplass i kommunen, samt administrativt sentrum, skal sentrum også være en opplevelsesrik og interessant møteplass for innbyggerne. Kulturhus/ rådhus I henhold til strategidokumentet Strategidokument nytt kulturhus i Askøy er det konkludert med at det skal bygges nytt kulturhus; at det skal lokaliseres i Kleppestø sentrum og innlemmes i planene for Kleppestø kaiområde. Tidligere har det vært planer for et kombinert rådhus og kulturhus. I arbeidet med områdereguleringen legges det opp til at rådhuset beholder sin eksisterende plassering med mulighet for en utviding av den nordlige delen. Bolig/ næring I forhold til den økte befolkningsveksten har Askøy Kommune en noen ensartet boligmasse å tilby, med eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, Mangelen på leiligheter i alle størrelser er stor, og man ser for seg denne boligtypen på kaiområdet. Øvrig bebyggelse kan være kombinerte bygg for kontor/ næring. Det er viktig at estetikk og arkitektur tar hensyn til tilliggende bebyggelse. Det er viktig å tilrettelegge for næringslokaler av ulike størrelser. Problemstillingene med å få til et levende sentrum med aktivitet både på dagtid og kveldstid, er mange og utfordrende. Man tenker seg muligheter kafeer, restauranter, puber, selskapslokaler, overnattingstilbud, gjestehavn / gjestebrygge og lignende. Samtidig er arealet en knapphetsressurs. Arkitektur av høy kvalitet Det er en viktig utfordring å legge til rette for arkitektur og stedsforming av høy kvalitet. Både senteret som helhet og de enkelte bygg må tiltrekke seg oppmerksomhet og positive assosiasjoner, enten en kommer til Kleppestø via sjøveien eller som kjørende/ gående. Videre er det en målsetting å knytte til seg en eller flere funksjoner av regional betydning. I fortsettelsen av dette vil sentrum avle ny aktivitet og bli attraktiv for innbyggere og næringsliv. Offentlige gater og plasser Grønne områder i og rundt sentrum er viktig for folks helse og trivsel. De åpner for lek og fysisk utfoldelse, gode opplevelser og møter med andre mennesker. Naturen er også viktig som landskapsformende element og gir rammer for identitet og estetisk opplevelse. Det er derfor viktig med opparbeiding av felles uterom og parkmessige grøntområder. Kaiområdet er i dag stort sett beslaglagt til parkeringsplass og kollektivterminal. Utvikling av sentrumsområdet vil kunne tilføre gode kvaliteter til Askøys befolkning i form av parker, promenader og bedret tilgang til friluftsområder og sjø. 7

8 1.3 AVGRENSING AV PLANARBEIDET. Planområdet er i sin helhet regulert. Planområdet avgrenses av boligområdene Løfjellet i øst og inkluderer Fv 563 helt til den møter det nye næringsområdet i Florvåg i nordøst. Planområdet inkluderer Holmedalen og avgrenses av markagrense for Dyrdalsfjellet og området ved Kleppestø barneskole i vest. I sørvest inkluderer planområdet boligområdet Klubben. I Nord avgrenses planområdet av Fv216. I sør reguleres et område ute i sjøen mellom Klubben og Nedre Strand. Planområdet utgjør et areal på ca 890 dekar Figur 3. Planavgrensing 8

9 KAPITTEL 2 EKSISTERENDE SITUASJON 9

10 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 EIENDOMSFORHOLD Planområdet har en fragmentert eierstruktur med Askøy kommune som den største grunneieren med flere eiendommer i området. Disse fordeler seg på kaiområdet, rådhuset, Løfjellet med mer og utgjør et areal på ca 106 dekar før den siste utfyllingen ved kaien. Andre store grunneiere er Statens Vegvesen og eierne av senteret og områdene rundt. Planavgrensingen inkluderer helt eller delvis ca 600 eiendommmer. Tomtene er av varierende form og størrelse. 2.2 PRINSIPPSKISSE FOR KLEPPESTØ Asplan Viak As utførte i 2005 en planrapport kalt Skisse til videre utvikling av sentrumsområdet. Dette arbeidet ligger som en del av grunnlaget for det videre planarbeidet. Planrapporten inneholder en beskrivelse av eksisterende situasjon og historisk utvikling. Det gis også noen generelle anbefalinger angående muligheter for videre utvikling. Rapporten skisserer to mulige scenario der det ene fokuserer på en videre utvikling av det eksisterende kjøpesenteret i nordre del av planområdet. I scenario 2 fokuseres det på en balansert utvikling med fokus på utvikling av kaiområdet samtidig som senteret får lov å utvikle seg innenfor visse rammer. Scenario 2 kalt tettstedscenarioet blir i rapporten anbefalt som grunnlag for videre utvikling. Figur 4.Scenario 2 tettstedet, Asplan Viak

11 Til Florvåg Til Kleppe KONTOR P P SENTER P BENSINST. BENSINST. BUSS P HANDEL Til Strusshamn / Bergen Hurtigbåt Askøy / Bergen Gangdrag Hovedtrafikkårer Figur 5.Hovedtrafikksystem og gangdrag 2.3 TRAFIKK Hensynet til trafikk til, og gjennom, sentrumsområdet, både i forbindelse med handel og funksjonen som kollektivknutepunkt er en av de store utfordringene i planarbeidet. Norconsult utarbeidet i 2006 et notat som gjennomgår noen av de viktigste forutsetningene og utfordringene i det sentrale planområdet KJØREVEIER Rv 563 som er en del av hovedveisystemet på østre del av Askøy, går gjennom Kleppestø Sentrum og fungerer både som gjennomfartsvei og lokal adkomstvei i senterområdet. Det er opparbeidet to større kryssområder rundkjøringer som fordeler trafikken lokalt i området. Fylkesvei, Fv 216, mot Kleppe tar av fra krysset nordøst for Kleppestø senter. Denne veien forbinder de store offentlige skole- og helseutbyggingsområdene nord for Kleppestø sentrum med sentrumsområdet. Lokale atkomstveier forgrenes fra riksvei og fylkesvei frem til de ulike utbyggingsområder. 11

12 2.3.2 FORBINDELSER FOR GANG- OG SYKKELTRAFIKK Det er to drag for gang- og sykkeltrafikken gjennom Kleppestø sentrum i dag. Det viktigste gangdraget følger hovedveisystemet, riksveien og fylkesveien, og forbinder områdene rundt Kleppestø med Kleppestø sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Den andre forbindelsen følger veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på strekningen fra rådhuset / senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdet. Generelt er sykkelveinettet lite utbygd, spesielt i forbindelse med etableringen av mange nye arbeidsplasser i Florvåg er dette pekt på som et satsingsområde PARKERING Det er to store parkeringsområder i Kleppestø i dag. Senterområdet har store parkeringsområder nordøst for bygningen, i tillegg er det en del plasser oppe på taket av senterbygget og sør for senterbygningen samt i området rundt rådhuset. Senterledelsen ønsker ytterligere utbygging av parkeringskapasitet i forbindelse med videre utvikling av senteret. På kaiområdet er det ca 300 oppstillingsplasser som hovedsakelig nyttes som parkering for de som bruker buss og hurtigbåtforbindelsen til Bergen Sentrum. Det er i tillegg parkeringsarealer ved Holmedalen. Ingen parkeringsområder er avgiftsbelagt i dag KOLLEKTIVKNUTEPUNKT Kleppestø er et viktig knutepunkt for kollektivtrafikken på Askøy gjennom hurtigbåtforbindelsen til Bergen sentrum og den tilknyttede bussterminalen med omstigning fra båt til buss for videre forbindelse til de ulike deler av Askøy. Funksjonen som trafikknutepunkt ved at all trafikk til og fra Askøy ble kanalisert via fergen mellom Bergen og Askøy, har vært viktig for utviklingen av Kleppestø sentrum fra 1954 da fergekaien ble etablert, fram til Askøybroen ble åpnet i Etter etableringen av Askøybroen, har man fortsatt den direkte forbindelsen til Bergen sentrum med hurtigbåt for passasjertrafikk. Sammen med kollektivterminalen for buss som bringer passasjerer til og fra båten og Kleppestø sentrum, og tilretteleggingen av gratis parkering for folk som vil bruke båten, har man til nå klart å opprettholde den viktige hurtigbåtforbindelsen. For å opprettholde Kleppestø som trafikknutepunkt er det også i fremtiden viktig å opprettholde og styrke denne hurtigbåtforbindelsen som fungerer som en forstadsbane til Bergen Sentrum. 12

13 2.3.5 DAGENS TRAFIKKTALL Med bakgrunn i stor trafikkbelastning, ÅDT på Fv 563, må en se nærmere på mulige veiløsninger for avlasting av sentrumsområdet. Utfordringene er å sikre en utvikling for sentrum som gjør Kleppestø attraktiv gjennom god tilgjengelighet og utvikling av gode kvaliteter i sentrumsområdet. Norconsult leverte 31/ et notat om muligheter for trafikkavvikling i sentrumsområdet. I Vegvesenets kartdatabase (september 2011) ligger Fv 563 inne med en ÅDT på biler fra broen og gjennom sentrumsområdet. Fra rundkjøringen i nord fortsetter 8500 ÅDT på RV 563 mot Florvåg og 5500 på Fv 216. Det er også gjort maskinelle tellinger i perioden 26. April 2005 til 8. Mai I planarbeidet må behovet for nye maskinelle tellinger vurderes siden trafikkbildet er endret etter at Askøybroen ble nedbetalt i 2006.Registreringen er retningsbestemt og fordelt på tider over døgnet. Det er også registrert kjørefart. Tabellen under viser årsdøgnstrafikk på de ulike veistrekningene: Sted ÅDT Gjennomsnitt kjørefart Rv 563 Klampavikvegen ved Rådhuset km/t Rv 563 Klampavikvegen mellom km/t rundkjøringene. Rv 563 Florvågvegen sør for tunnell km/t Fv 216 Kleppevegen km/t Vegarm til P-plass ved senteret km/t Figur 6.Trafikktelling (2005) Fv 563 er en vei med typisk rushtrafikkmønster morgen og ettermiddag (arbeidsreiser). Det er mest trafikk inn mot søndre rundkjøring på Kleppestø (både østfra og vestfra) om morgenen i perioden , og mest trafikk ut fra søndre rundkjøring på Kleppestø om ettermiddagen i perioden 1500 til Timetrafikken utgjør ca 10% av årsdøgntrafikken. Tallene viser at en stor andel reisende bruker park & ride området og hurtigbåten til Bergen sentrum til og fra arbeid. Kleppevegen har en mer lokal veifunksjon der trafikken er spredt ut over dagen (innkjøp/ service). Veisystemet ved Kleppestø er robust med hensyn på trafikkavvikling. Rundkjøringen i sør fordeler trafikk til bussterminalen og kaiområdet i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringen i nord fordeler trafikk til senteret og til fylkesveien i tillegg til gjennomgangstrafikken. Rundkjøringene har en maks timebelastning på kjt/t og forbinder områdene rundt Kleppestø med Kleppestø sentrum og kollektivterminalene på kaiområdet. Generelt har en firearmet rundkjøring kapasitet på kjt/t avhengig av utforming og fordeling på veiarmene. Den andre forbindelsen følger veisystemet vest for senterbygningen og er spesielt viktig på strekningen rådhuset/ senterområdet med videre forbindelse ned mot Kleppestøsundet og terminalområdene. 13

14 Romavgrensing. Akse. Eksponert grøntområde. 2.4 LANDSKAP LANDSKAPET Figur 7.Landskap Kleppestø Sentrum ligger i et lite daldrag omgitt av markerte åser i vest, nord og øst. I sør åpner dalen seg mot byfjorden. Området består av to store landskapsrom i sør og nord forbundet med en relativ trang dalslukt midt i området. Bebyggelsen knyttet til Kleppestø senter er med på å forsterke det trange området slik at det i dag bare er en smal passasje mellom de to store landskapsrommene. Det nordlige landskapsrommet utgjør nordlige del av senterområdet og kryssområdet samt området rundt Vatnavatnet. Det sørligste landskapsrommet utgjøres av områdene sør for senteret med kaiområdet. Innenfor dette området utgjør Kleppestøsundet et viktig delområde. Dalbunnen omkranses av delvis grønne dalsider med villabebyggelse, delvis bratte fjellskrenter. Fjellskrenten fra senterområdet opp mot Løfjellet er mest markert. De framstikkende vegetasjonskledde nesene på begge sider av Kleppestøsundet sammen med Maltvikaneset øst for kaiområdet er karakteristiske landskapsformasjoner sett fra sjøen og danner en viktig del av strandsonen i området. 14

15 Området rundt Holmedalen ligger nederst i et parallelt dalføre som ender i Klubbevika. Området som er inkludert i planområdet er preget av store flater som brukes til parkering. Forbindelsen ned til sjøen er i stor grad hindret av Fv VIKTIGE AKSER Aksen som går fra området mellom rådhuset og Kleppestø senter ut Kleppestøsundet er viktig både visuelt og historisk. Det er i dette området man finner de historiefortellende elementene knyttet til samferdsel og sjø og til den delen av sentrumsbebyggelsen i Kleppestø som først ble etablert rådhuset fra Denne forbindelsen er også viktig i forhold til klima og luftutskifting for de lavest liggende områdene i nord, rundt nordlige rundkjøring og Vatnavatnet. Stenges denne forbindelsen, kan det være fare for opphopning av luftforurensing i områdene. Det er også viktig å etablere og styrke tverrforbindelser i dalbunnen. 15

16 2.5 AREALBRUK NÆRINGSOMRÅDE/ OFFENTLIG OMRÅDE Arealbruken i dag domineres av næringsområdene knyttet til Kleppestø senter. Her finner man et allsidig spekter av private handels- og servicetilbud. Senterbebyggelsen huser i dag også en del offentlige kontorer. I tillegg finner man kommuneadministrasjonens kontorer i Askøy Rådhus. I Holmedalen er det et mindre senter med en miks av bolig og handel BOLIGOMRÅDER Store deler av planområdet er preget av ulike typer boligbebyggelse. På Maltvikaneset i sør er der spredt boligbebyggelse. På Løfjellet i vest finnes en rekkehusutbygging mens området mot vest er preget av villabebyggelse TRAFIKKOMRÅDER Søndre del av sentrumsområdet domineres av åpne trafikkareal av ulik type; vei, terminalanlegg og parkering på den delvis nedsprengte, delvis utfylte flaten ned mot sjøen. Det finnes 4 mindre, spredtstående bygg, opprinnelig knyttet til skipsfarten, i dette området i dag SJØOMRÅDER Båt- og naustmiljøet i Kleppestøsundet er et av få områder i Kleppestø der man fortsatt finner element knyttet til den kulturhistoriske utviklingen av tettstedet. Kaianleggene og byggene langs østsiden av Kleppestøsundet forteller om tidligere transport- og samferdselsmåter, før fergekaien kom. Langs vestre del av Kleppestøsundet finner vi rester av opprinnelig strandlinje mellom mindre kaier, småbåtanlegg og naust. Kleppestøsundet danner, sammen med rådhusbebyggelsen, en visuell enhet der det historiske Kleppestø fortsatt kan oppleves. Disse områdene ble ikke rørt av de store endringene på tallet, med nedsprenging og utfylling på kaiområdet og etablering av Kleppestø torg. Fergekaien og strandsonen langs parkeringsarealet er utfylte områder uten rester av opprinnelig strandsone. Det er påbegynt en videre utfylling som vil utvide arealet med anslagsvis 5000 kvadratmeter. Sjøområdene utenfor er i dag trafikkområde for hurtigbåtanløpene og for småbåttrafikk. Kleppestø-kaien er i dag kommunens beredskapskai. 16

17 KAPITTEL 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET 17

18 3 OVERORDNEDE RAMMER OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET Det følgende er en opplisting av lover, retningslinjer, samt regionale og kommunale planer og dokument som legger føringer for planarbeidet i Kleppestø. 3.1 KLEPPESTØ SIN ROLLE SOM SENTER I BERGENSREGIONEN Planprosessen legger til grunn et ønske om å styrke Kleppestø sin rolle både som senter for Askøy Kommune og et senter i Bergensregionen. Viktige funksjoner som hotell, kulturhus, rådhus og kollektivterminal skal i tillegg til bolig og næring styrke opp om denne målsettingen. 3.2 LOVVERK OG FORSKRIFTER - Lov om planlegging og byggesaksbehandling - Lov om kulturminner - Lov om forvaltning av naturens mangfold - Lov om folkehelse - Lov om vassdrag og grunnvann - Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne - Forskrift om konsekvensutredning - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre - Lov om havner og farvann - Lov om kommunal beredskap 3.3 NASJONALE RETNINGSLINJER OG VEILEDENDE DOKUMENT - St. melding nr 34, ( ), Norsk klimapolitikk - St. melding nr 26, ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand. - St. melding nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. - St. meld nr 16, leve med kulturminner ( ), regjeringens kulturminnepolitikk - Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging. - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga - Nasjonal arkitekturpolitikk, August T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen - T-1267 Veileder Fortetting med kvalitet - T-1355 Rapport Virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder. - Sentrumsutvikling og handel i Miljøverndepartementets sentrumsveileder fra Miljøbypro grammet. - Stedsutvikling.no - Nasjonal transportplan Handlingsplan for økt fysisk aktivitet Nasjonal strategi for barn og unges miljø REGIONALE PLANER OG FØRINGER Gjeldende planer og føringer: - Fylkesplan for Hordaland ( forlenget inntil videre) - Regional plan for klima: Klimaplan for Hordaland

19 - Forvaltningsplan for vannregion Hordaland Fylkesdelplan Hamn (2003, Ny planprosess er i gang.) - Fylkesdelplan Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Råd om planlegging og forvaltning av strandsona Regionalt utviklingsprogram - Regionale friluftsområde i Hordaland - FylkesROS for Hordaland - Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland (høringsutkast april 2011) - Strateginotat for reiselivsutvikling Statens vegvesens Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet. Eldre regionale planer som ikke er rullerte, men fremdeles retningsgivende. - Fylkesdelplan deltaking for alle universell utforming Fylkesdelplan for kystsona Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel (2002) - Fylkesdelplan for energi (rullering inngår i Fdp Klima) - Fylkesdelplan for kulturminne Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv

20 3.5 KOMMUNALE PLANER OG UTREDNINGER Askøy Kommune har vedtatte kommunedelplaner og kommunedelplaner under arbeid som også gir føringer for planarbeidet. Kommuneplaner: Kommuneplanens arealdel er lagt ut til høring, men ikke vedtatt. Kommuneplanens arealdel er gjeldende og det er trolig at oppstart av planarbeid vil foregå under gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt den Figur 8.Området vist i gjeldende kommuneplan Figur 9.Området vist i forslag til ny kommuneplan Kommunedelplaner: Energi og Klimaplan / 2020 Askøy Kommunes Energi og klimaplan ble vedtatt i kommunestyret den Formålet med planen er å sikre en planstyrt reduksjon av de direkte klimagassutslippene. Videre legger planen opp til redusert vekst i energiforbruket parallelt med økt bruk av alternative og fornybare energikilder. Askøy kommune må legge til rette for å redusere den private bilbruken. Samtidig erkjenner vi at i en kommune med spredt bosetning i deler av kommunen, vil noen uansett være avhengig av privatbilen. Det vil derfor være viktig å fokusere på klimavennlige transportløsninger og øke andelen som har mulighet til å velge kollektive løsninger. Sammenhengende gang og sykkelveier kan også redusere behovet for privatbilen. Andre kommunedelplaner som skal vurderes i planarbeidet: Kommunedelplan kulturminner (2008 ikke vedtatt) Kommunedelplan idrett og friluftsliv Kommunedelplan kultur og idrett (planarbeid igangsatt) Kommunedelplan for næring (2005) 20

21 Sektorplaner/ temaplaner som skal vurderes i planarbeidet: Sektorplan skole (2010) Sektorplan Barnehage (2010) Sektorplan Kultur og idrett (2010) Strategisk næringsplan for Bergensregionen Strategidokument Nytt kulturhus i Askøy (2004) Aktuelle handlingsplaner: Boligsosial handlingsplan Handlingsplan for kulturnæringene Samferdselsutredning for Askøy (2006) Senterstrukturutredning (2006) Kollektivtrafikk Askøy (2006) Handlingsplan, barn og unge (2004) Plan for sammenhengende sykkelvegnett på Kleppestø og nærområder. (Statens vegvesen 2011) Dokumenter av relevans for planarbeidet utarbeidet i forbindelse med tidligere prosess: Fremdrift hendelser (oversikt) Utbygging av Kleppestøområdet det - ny konkurranse (F-sak 42/07) Konkurranse om utvikling av Kleppestøområdet - Juryens rapport 27/06 07 Juryens innstilling - reviderte forslag 20/09 07 Juryens innstilling - reviderte forslag 22/04 08 Notat angående kulturhus (NIls Gunnerud 5/11 07) Kleppestø - utbyggingsavtaler - rekkefølgekrav - ops (Notat 25/11 07) Ansvar for miljøforholdene 30/11 07 (notat) OPS innenfor skolesektoren - muligheter for Askøy kommune (notat 03/02 08) Utnyttingsgrad og beregning av utnyttingsgrad (notat 13/12 07) Notat om parkering (udatert) Forslag til planprogram (13/3 06) Kulturhus og rådhus - ønsket innhold (15/6 2006) Kommentarer til anløp for hurtigbåt (14/9 07) Utvikling av Kleppestø sentrum - konkurransegrunnlag (15/11 06) Grunntankene bak utforming av nye Kleppestø (notat - udatert) Vinnerprosjekt fra konkurransen - kort versjon (16/5 08) Presentasjon av vinnerprosjektet - DARK Arkitekter / NCC (22/05 08) 21

22 Områderegulering Kleppestø - Planprogram med konsekvensutredning REGULERINGSPLANER Figur 10.Gjeldende reguleringsplaner Reguleringsplaner som er gjeldende innenfor planområdet: Plan 15 Plan 22 Plan 01 Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan Plan 015 Plan Kleppestø/ Florvåg (hele) Holmedalen, del av øvre Kleppe (del av) Omregulering av Kleppestø Vest for Rådhuset (hele) Reguleringsendring gnr 7, bnr 7 og 552, utv. av parkeringsplass Holmedalen (hele) Reguleringsendring, veibredde og gjennomkjøringsmulighet, Dalavegen (hele) Gnr 7, bnr 12, 16 mfl, Kleppestø (hele) Nedre Kleppestø (hele) Omregulering terrasseprosjekt Nedre Kleppestø (hele) Reguleringsendring, omlegging av Rv 562 nord for Kleppestø senter (hele) Kleppestø/ Florvåg (hele) Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg (del av) 22

23 Plan Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980 (del av) Plan 022 Holmedalen, del av Øvre Kleppe Plan 045 Sandvika/ Florvåg (del av) Plan 063 Løfjellet (hele) Plan 107 Del av Kleppestø Sentrum (hele) Plan Reguleringsendring for gnr 7 bnr 870 (hele) Plan 028 Del av Maltvikaneset (hele) Plan 092 Omregulering gnr 7, bnr 37, 38 mfl. (hele) Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen (del av) Plan 248 Holmedalen terrasse Plan 266 Energigården gnr 7 bnr 848 (hele) Plan 315 Kleppestø panorama, Gnr 7 bnr 228,899 med flere (hele) Tilgrensende planer: Plan 218 Kleppestø del av Solhola Plan 02 Vest for Rådhuset Plan 015 Kleppestø/ Florvåg Plan 08 Nedre Kleppestø Plan Reguleringsendring for del av Olahaugen, gnr 6, bnr 37, 540, 980 Plan Reguleringsendring, gnr 6, bnr 3 og 980, Olatunet, Florvåg Plan 045 Sandvika/ Florvåg Plan 073 Tilførselsveier til Askøybroen 23

24 KAPITTEL 4 PLANTILTAKET 24

25 4 PLANTILTAKET Planområdet for er på cirka 890 daa og strekker seg fra Vatnavatnet i øst og inkluderer Holmedalen i vest. Planarbeidet skal vise vurdering og vekting av ulike typer arealbruk, plassering og størrelser på tiltak, riktig funksjonsblanding og hva det planmessig er behov for av ulike tilbud i området. 4.1 UTREDNINGSPLIKT Planene er vurdert i forhold til forskrift for konsekvensutredninger. Forskriften fastsetter i kapittel II 2 hvilke planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: Bokstav d) viser til: områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål, Bokstav e) viser til: områdereguleringer som legger til rette for senere detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I, Dette vil si at områderegulering for Kleppestø Sentrum må konsekvensutredes. 4.2 PLANPROGRAM Plan- og bygningsloven fastsetter i kapittel 4 at forslagsstiller skal utarbeide planprogram for reguleringsplaner som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn (jf forskrift om konsekvensutredning). Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. 4.3 VALG AV PLANFORM OG DELOMRÅDER Utviklingen av Kleppestø krever et overordnet grep på de fysiske rammebetingelsene, samt valg og vekting av hva stedets skal tilby av service og aktiviteter. Dette taler for at en plan for Kleppestø bør utarbeides i offentlig regi. Etter vedtaket av det tidligere planprogrammet i 2006 er ny plan- og bygningslov trådt i kraft, noe som innebærer at det nå vil være riktig å gjennomføre planarbeidet som en områderegulering. I denne plantypen er kommunen ansvarlig for rammer, innhold og fremdrift i planprosessen. Planprosessen skal gjennomføres som en områderegulering for hele planområdet. Kaiområdet skal detaljplanlegges, dette skal skje parallelt med områdereguleringen. 25

26 FORBINDELSE LANGS SJØKANTEN FORBINDELSER PÅ LANGS FORBINDELSER PÅ TVERS 4.4 SENTRALE PLANTEMA (Figur 11. Det er ønskelig å styrke forbindelser på tvers av dalen. Endring av eksisterende bygningsmasse kan vurderes som en del av fremtidig utvikling av kjøpesenteret.) Kleppestø sin rolle som kommunesenter Askøy er en av de største vekstkommunene rundt Bergen. Planen må ta stilling til hvordan veksten ønskes styrt og planlagt for kommunesenteret. En del av dette arbeidet vil være å skissere hvilke hovedfunksjoner som skal videreføres eller etableres i planområdet: Offentlig og privat tjenesteyting Næringvirksomhet Behov for overordnet infrastruktur (teknisk og sosial) med økonomiske konsekvenser Strategi for samlokalisering Oppfølging av lokale/regionale/nasjonale føringer (for eksempel samordnet areal og transport) Kleppestø sin rolle i Bergensregionen Stedsutvikling og identitet For å gi Kleppestø en identitet som sted, må planen sette opp rammer for videre utvikling. Et viktig utgangspunkt er å definere en sentrumskjerne. Utviklingen i og rundt denne bør fokusere på: Konsentrert utbygging med gangavstand til sentrumskjernen Samlokalisering (arbeidsplasser, boliger, handel, kultur) Folkehelse, trivsel, og trygge, gode sosiale møteplasser Redusert bilbehov, bilfritt miljø, offentlig kommunikasjon Blå grønn struktur for opplevelse og mangfold Skape kulturtilbud Utvikling av kaiområdet Sikre helhet med eksisterende struktur på Kleppestø og sikre gode forbindelser (se figur 11) Sikre allmenn bruk av sjølinjen, vurdere arealer til gjestehavn og gjestebrygge Ta vare på viktige elementer i området, som gjenværende naturområder, Kleppestø sundet, Rådhuset og adkomst til sjø 26

27 Boligbygging For å skape et sentrum som kjennes levende og trygt må stedet aktiveres med boliger. Boliger kan bidra til et 24-timers kommunesenter med lys, liv og kundegrunnlag for service og handel. Planen skal: Vurdere antall boliger og differensiering av boligtilbudet, for alle aldre Sikre variasjon i pris og boligtyper innenfor samme område Balansere urban og tett utbygging med fellesarealer og møtesteder En nytenkende utbygging med fokus på høy kvalitet i utformingen Trafikk, kommunikasjon og parkering Kleppestø er et viktig knutepunkt i utpendlertrafikken og som kommunesenter med sentrale funksjoner. Dette krever både kort- og langsiktig strategi for trafikkavvikling, parkering og planlegging av veisystem og areal til kollektivtrafikk. Viktige plantema er: Samordne arealbruk og transportløsninger ved å etablere vegnett, gang- og sykkelnett og kollektivnett som fungerer godt God kobling mellom planområdet og de omkringliggende områdene. Gode parkeringsmuligheter i forbindelse med kollektivtilbud Sikre gode muligheter for trafikkavvikling til og gjennom sentrumsområdet Undersøke mulighet for tunnel, parkering i fjell, sentrumsparkering, boligparkering og andre parker ingsbehov Natur og miljø Planen må vurdere hvilke konsekvenser en utvikling av Kleppestø vil ha for tilgrensende områder og natur- og kulturressurser. I tillegg kan planen stille krav om: En nytenkende utbygging med fokus på miljø i utformingen Sammenhengende, grønne koblinger fra Kleppestø og til omkringliggende områder Sikre grønnstruktur innenfor planområdet Vurdering av grunnforhold 4.5 ANDRE TEMA OG PROBLEMSTILLINGER I PLANARBEIDET Grunnforhold Flomfare Universell utforming Krav til leke- og uteoppholdsareal Sikringssoner Kriminalitetsforebygging Kommunaltekniske anlegg (avfallshåndtering) Juridiske og økonomiske konsekvenser for kommunen Rekkefølgekrav Kulturminner 27

28 KAPITTEL 5 ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLIG PROSESS 28

29 5 ORGANISERING AV PLANARBEIDET OG OFFENTLIG PROSESS 5.1 ORGANISERING Askøy kommune er ansvarlig for planarbeidet. Ifølge plan- og bygningsloven er det kommunestyret som har ansvaret for kommuneplanlegging. Områderegulering er en offentlig plan men kan utføres i samarbeid med private aktører. Konsulent er engasjert for å produsere planmaterialet til planprogrammet. I arbeidet med planene vil en tidlig søke innspill fra følgende aktuelle instanser arter og dra disse aktivt med i planarbeidet: Statens Vegvesen, Tide, Skyss, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, næringsinteresser, utbyggingsinteresser og andre lokale interesser. POLITISK KOMMUNESTYRET UTM planutvalg ADMINISTRATIV ADMINISTRATIV STYRINGSGRUPPE PROSJEKTLEDER ARBEIDSGRUPPER Figur 12.Organisering 29

30 5.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Områdereguleringen for Kleppestø skal legge til rette for en sentrumsutvikling som er viktig for både innbyggere og andre berørte parter innenfor planområdet. I tillegg kan en videreutvikling av Kleppestø ha betydning for resten av Askøyværingene og for Askøy sin rolle som senter i Bergensregionen. Målgruppen for medvirkning må derfor sees videre enn naboer, offentlige instanser og de partene som blir direkte berørt av saken. Det skal derfor legges til rette for å hente innspill fra en vid gruppe interessenter, i tillegg til kravene i plan- og bygningsloven. Interessenter som er spesielt viktige i planprosessen er: Barn og unge. Skoler, barnehager og barne- og ungdomsorganisasjoner kontaktes for å gi innspill på hvilke interesser og behov planen bør fange opp. Næringslivsaktører. Gjennom møter og dialog i planprosessen vil kommunen fange opp arealbehov og arealbruk som er viktige for gruppen. Vegmyndigheter. Dialog med Statens vegvesen er særlig viktig på grunn av Fv 563 som er hovedvegen gjennom planområdet. Allmennheten. Offentlig tilgjengelige møteplasser og kvaliteter er avgjørende for å skape et levende sentrum. Det skal avholdes folkemøte underveis i planprosessen og gis mulighet for å se og diskutere planmateriellet på åpen kontordag (kommunen/ konsulent). Før planprogrammet blir lagt ut til offentlig ettersyn skal det legges frem for regionalt planforum. Når planprosessen er startet opp og kommunen har fått skissert opp de viktigste overordnede konseptene, bør det vurderes å gjennomføre en plansmie. Plansmie er en regissert prosess som er åpen for alle. Den organiseres og gjennomføres på en uke av eksterne aktører. Målet er å finne omforente løsninger på enkelte plantema som er viktige for mange interesser og berørte parter. Direkte berørte parter og offentlige høringsinstanser vil bli informert om planprosessen i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven. 30

31 5.3 FREMDRIFTSPLAN Framdriftsplan for områderegulering Kleppestø, med konsekvensutredning. Vedtak planprogram UTM Etablere arbeidsgrupper Engasjere konsulenter Utrede planforslag m/medvirkning Møte Planforum Vedtak om utleggelse UTM Høring og off. ettersyn Behandle merknader Ev. revisjon 2. gangs behandling UTM Vedtak kommunestyre Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars Figur 13.Fremdrift 31

32 KAPITTEL 6 KONSEKVENSUTREDNING 32

33 6 KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredingen skal gjennomføres i samsvar med forskrift om konsekvensutredning, jf forskriften 2 d) og e). Det tematiske grunnlaget for konsekvensutredningen vil bygge på både eksisterende kunnskap samt innhenting av nødvendige nye data som grunnlag for faglige vurderinger. I tillegg benyttes konsekvensutredningen i kommuneplanens arealdel som et datagrunnlag. Punktene under viser hvilke metoder som skal benyttes for hvert utredningstema. Konsekvensutredningens oppbygging for hvert utredningstema vil være: Skildring av dagens situasjon Influensområde vil variere mellom de ulike tema, og vil beskrives og/ eller vises med kart for hvert tema der dette er hensiktsmessig. Konsekvensene for temaet blir analysert utredet. Metoder og datakilder skal fremkomme i analysene. Eventuelle avbøtende tiltak skal gjøre redes for. 6.1 ALTERNATIVVURDERINGER Det vil i planprosessen bli utredet følgende utbyggingsalternativer: 0-alternativ. Området slik det er utbygget i dag, kun inkludert tiltak det er gitt ram metillatelse til. Alternativ 1. Videre utvikling av Kleppestø, med boliger, næringsareal og infrastruktur. Ut nyttelsesgrad høy tilrettelegging for en bymessig sentrumskjerne. Alternativet legger til grunn mulig omstrukturering av eksisterende bygningsmasse, ulike delfelt med variasjoner i volum og høyder (fra lavt til høyt), samt tilrettelegging for bygging på dagens parkerings flater på Kleppestøkaien 33

34 6.2 STEDSUTVIKLING OG IDENTITET I Kleppestø sentrum kreves det vurderinger av hvordan man basert på den nåværende situasjon og lokal historie og kultur kan skape et levende sentrum. Et mangfoldig tilbud av kultur, service og handel skaper et sentrum med identitet, gode møteplasser og folkeliv. Planen skal ha fokus på trivsel, boligkvalitet og universell utforming. De ulike utredningsalternativene har ulikt spillerom for utvikling og volum/høyder (viktig i stedsutvikling/identitet), og det er derfor viktig at temaet belyses i konsekvensutredningen. Man må finne lokalhistorisk forankring som basis for ny utvikling. Eksempler på viktig fokus kan være: kyst, kultur og kulturmiljø, vann, naturmiljø. Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Tilgjengelig informasjon Bibliotekets lokalhistoriske bøker og kommunens arkivmateriale: Hvilken stedsfunksjon har Kleppestø hatt tidligere? Hvordan har stedet utviklet seg? Merknader til oppstart og offentlig ettersyn. Stedsanalyse (utført ). Kvaliteter og særpreg, lokale kjennetegn og identitetsskapende faktorer som bør bygges videre på. Behov for ytterligere utredning Lokale trivselsfaktorer for et bredt spekter av lokalbefolkningen (alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne, etc.). Planområdets (generelt) og sentrumsområdets (spesielt) sine kjennetegn og hva som er det viktigste grunnlaget for videre identitetsbygging Sammensetning av funksjoner. Kvalitative analyser som intervjuer og spørreundersøkelser. Medvirkningsprosess. Metode Studier av lokal historie og utvikling. Befaring på stedet. Sammenfatning, analyse 34

35 6.3 KLIMATILPASNING OG ENERGI Planområdet ligger nær viktige transportårer og inneholder et kollektivknutepunkt. Tilrettelegging for utbygging gjør det mulig å sette strenge krav til energieffektiv oppvarming. Gang og sykkelløsninger, samt nærhet til kollektivtransport kan føre til en utbygging med redusert bruk av bil. Tilgjengelig informasjon Energi og klimaplan / 2020, Askøy kommune 2011 Normale normkrav og retningslinjer; RPR ATP Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Energikrav i bygg (TEK10) Merknader til oppstart og offentlig ettersyn. Stedsanalyse (utført ). Vestlandsforsking, rapport 16/03: Bustad, forbruk og økologisk fotavtrykk. Bygningsvolumers plassering i forhold til klima, sol og vind. Behov for ytterligere utredning Kartlegging hvilke alternative energikilder som kan være aktuelle i planområdet; solenergi, vannbåren varme / fjernvarme. Hvordan energieffektiviserende tiltak som å plassere viktige aktiviteter nær kollektivakser eller i gangavstand fra boligområder vil påvirke energiforbruket Økologisk fotavtrykk for Kleppestø som tettsted. Dette vil si vårt faktiske forbruk av fornybare naturressurser - en kvantitativ måte å tilnærme seg begrepet bærekraftig utvikling på. Hvordan de ulike utredningsalternativene kommer ut i forhold til klimatiltak. Energibruk i forhold til arealbruk (boliger, veg/kommunikasjonspunkt, gangveger, typer handel og service), dimensjonering og plassering. Studier i form av tegninger og 3d-modeller. Metode Energiberegninger Solstudier Sammenfatning, analyse 35

36 6.4 TRAFIKK, PARKERING OG FORURENSING Kleppestø har allerede svært stor trafikkbelastning, og videre utvikling vil stille store krav til hvor trafikksystem legges og dimensjoneres. Det må skapes en balanse i handelstilbud/sentrumsaktiviteter, transportbehov og parkering - som er fremtidsrettet, sikkert og bærekraftig. Tilgjengelig informasjon Nasjonale normkrav og retningslinjer. Håndbok 017, Statens Vegvesen. Tidligere analyser og utredninger utført av Norconsult. Lokal trafikktelling (Statens vegvesen, 2011) Statens vegvesens Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet. Behov for parkering eksisterende/ fremtidig Sammenheng mellom arealbruk og parkeringsbehov Behov for ytterligere utredning Forholdet til lokalt og regionalt transportnett Kollektivtransport kapasitet og behov Støy Forurensing (svevestøv, CO 2, NO ). Plassering av funksjoner i forhold til infrastruktur. Tegninger, 3d-modeller Metode Utregninger, analyser Befaring, registrering (måling av støy/ forurensing) Sammenfatning 36

37 6.5 LANDSKAP OG GRØNNSTRUKTUR Planområdet for Kleppestø sentrum har et mangfoldig landskap av bebygd og ubebygd natur. De grønne kvalitetene er viktig som trivselsfaktor, visuelt og romlig. Å kunne bevege seg i en grønnstruktur/grønnkorridor ut mot større friluftsområder er en stor kvalitet for tettstedet. Tilgjengelig informasjon Landskapskonvensjonen NIJOS-rapport: Landskapstyper ved kyst og fjord i Hordaland, rapport 10/04. Temakart grønnstruktur, KPA. Skog og landskap sine nettsider sine kart for markslag, landskapsregioner, etc. Landskapsanalyse (høyder, rom, eksponering, influens) Behov for ytterligere utredning Innvirkning på landskap ved ulike grader av utbygging Særtrekk, landskapsbilde Grønnstruktur 3d-modeller, kart, snitt. Metode Befaring, registrering. Sammenfatning, analyse. 37

38 6.6 STRANDSONE OG KYSTLINJE Planområdet vender ut mot byfjorden i sør. Sentralt i planområdet er en dal som leder ned mot sjølinjen. Kleppestøsundet er et mindre sund som trenger et stykke inn i planområdet og et viktig del av den bevarte kystlinjen. Tilgjengelig informasjon Kommuneplan for Askøy Kommune Råd om planlegging og forvaltning av strandsonen i Hordaland (Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland, ) Kystinfo (kartløsningen til Kystverket) Havne- og farvannsloven Registrerte friluftsområder i Hordaland (Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland) Lokal kartlegging av turområder (Norconsult 2010) Etablert arealbruk i og ved strandsonen. Kartlegging av strandsonetyper og avgrensing av arealbruk i sjø. Behov for ytterligere utredning Vurdering av funksjonell strandsone. Ny arealbruk i forhold til opparbeidede friområder, båthavner, badeområder og registrerte friluftsområder Vurdering av behov for allmenn tilgang. Gyteplasser, kaste- og låssettingsplasser. Havstigning 3-d modeller, kart, tegninger Metode Befaring, registrering Sammenfatning, analyse. 38

39 6.7 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Behandling og bevaring av kulturminner og kulturmiljø blir en del av konsekvensutredningen. Nyere tids kulturminner som sjøbruksmiljø og andre bygninger som for eksempel rådhuset må kartlegges og brukes som en ressurs i planleggingen. Kulturminner og kulturmiljø gir et nyttig kunnskapsgrunnlag til lokal identitetsskaping, etablering av kulturbasert næringsliv og trivelige bomiljø som folk kan kjenne seg igjen i også i et urbant miljø. Tilgjengelig informasjon Fylkesdelplan for kulturminner Askeladden, Arealis, SEFRAK Kulturminneplan (Askøy kommune) Behov for ytterligere utredning Metode Kommuneplan for Askøy Kommune Innvirkning på eksisterende kulturminner og kulturmiljø. Feltundersøkelser jf Kulturminnelovens 9. 39

40 6.8 NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD Deler av planområdet er urørt terreng/ viltvoksende natur noe som gjør at der er sannsynlig at planområdet inneholder biologisk artsrikdom og naturkvaliteter. Planene skal ta hensyn til viktige artsforekomster og sammenhenger i naturmiljøet. Konsekvensutredningen skal avklare alternativenes konsekvenser for naturtyper og biologisk mangfold, spesielt konsekvenser for ulike typer rødlistearter og sårbare truede naturtyper. Det skal avklares om tiltaket påvirker områder vernet etter Naturvernloven. Tilgjengelig informasjon Naturtypekartlegging (2003) Naturbase Artsdatabank Rødliste (oppdatert versjon) Behov for ytterligere utredning Naturtyper Artsforekomster Spesielle forekomster. Befaring, registrering Metode Studier av underlagsmateriale. Sammenfatning analyse av underlag og registrering. 40

41 6.9 NÆRING Planen skal legge til rette for videre næringsaktivitet, lokal verdiskaping og lokale arbeidsplasser. Kulturbasert næring vil være en viktig satsing. Ulike typer næringsvirksomhet, og deres areal og plassering er viktige tema i planen. Tilgjengelig informasjon Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel. Forslag til senterstruktur for Askøy, rapport av Norconsult, 2006 Rapport om behov for arbeidsplasser, BRB Arealregnskap Areal er avsatt til ulike typer handelstilbud og tjenesteyting, - eksisterende og fremtidig behov. Behov for ytterligere utredning Handelsanalyse (handelsområde, dekningsgrad, regiontilpasninger i handelstilbudet etc.) Kompetansekartlegging: Hvilke arbeidsplasser har Askøy og hvilke skal de satse på i fremtiden for å hindre utpendling? Innvirking på eksisterende næringsvirksomhet. Potensial for etablering av nye arbeidsplasser. Studie av statistikk og data (Det må vurderes å spesialbestille underlag fra Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Hordaland fylkeskommune (Regionalavdelinga).) Metode Arealregnskap Tegninger, planskisser Sammenfatning av ulike studier 41

42 6.10 FOLKEHELSE Planlegging er et av de viktigste redskapene for å legge til rette for bedre helse i befolkningen. Planen skal ha som forutsetning å legge til rette for at innbyggerne kan ha en aktiv hverdag og trygge omgivelser som er helsefremmende og skaper trivsel. Aktivitet, lek og sosiale møteplasser reduserer helseforskjeller og skaper sosial integrering. Tilgjengelig informasjon Lov om folkehelse Regional plan for folkehelse (høringsutkast april 2011) Ressursar og kunnskap hos lokal/ regional folkehelsekoordinator Levekårsstatistikk, SSB Barnetråkk for Kleppestø barneskole Helse i plan- en veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter pbl. IS0333 Folkehelse og kommuneplanlegging, moment og tipsliste Behov for fellesareal ved utbygging i et folkehelseperspektiv. Behov for ytterligere utredning Muligheter for utjevning av sosial ulikhet med tanke på arbeid, opplæring, helse, samferdsel, friluftsliv, kultur, idrett, gang- og sykkelstier og tilgang på ren luft og naturområder. Rammebetingelser for folkehelse; grønnstruktur, trygge omgivelser, tilrettelagte tilbud, gang- og sykkelmuligheter. Medvirkningsprosess Kvalitative analyser som intervjuer og spørreundersøkelser. Metode Sammenfatning av overordnede planers innvirkning i planområdet. Utregninger Sammenfatning, analyse. 42

43 6.11 BARN OG UNGE SINE INTERESSER Planleggingen skal ha særlig fokus på barn og unges interesser, både det som finnes av kvaliteter i dag og det som kan tilrettelegges for å gi bedre oppvekstvilkår. dag og det som kan tilrettelegges for å gi bedre oppvekstvilkår. Tilgjengelig informasjon Behov for ytterligere utredning Metode Kommuneplanens arealdel Barnetråkk for Kleppestø barneskole Barn og unges behov for ulike typer lokale aktiviteter (møteplasser, fritid, organisert fritid) Krav/ønsker til fysiske omgivelser. Utredningsalternativenes innvirkning på barns rammebetingelser for trivsel og utvikling Dette kan skje gjennom vanlige metoder som direkte kontakt mot skoler og barnehager (barnetråkk), men det er like viktig å møte barn og unge på deres egne arenaer: Blogger, eget nettsted, kontakt mot barne- og ungdomsorganisasjoner, involvere barnas kommunestyre, benytte media. Eget prosjekt for å innhente ideer fra barn og unge gjennom kommunens barnerepresentant (eller ny ordning etter pbl 2008). Sammenfatning, analyse RISIKO OG SÅRBARHET 6.12 RISIKO OG SÅRBARHET Områdereguleringen skal vise hvilken virkning de ulike alternativene kan utløse av hendelser og hva som finnes i området av risikoelementer. Planene skal skildre sannsynlighet for risiko, vekting og definerte kriterium jf kommunens vedtatte akseptkriterier. Sammen med konsekvensen skal dette fremstilles i en risikomatrise. Risiko- og sårbarhetsmatrisen skal skildre: Naturbasert sårbarhet som for eksempel ekstremvær, flomfare, skredfare, byggeg runn, plante og dyreliv. Virksomhetsbasert sårbarhet som for eksempel brann/ eksplosjon, energitransport, urent vann, uren grunn, uren luft, friluftsliv og tilgang til sjø. Sårbarhet knyttet til infrastruktur som for eksempel trafikkulykker på vei, støv/ par tikler, støy, lukt, utslipp(kjemikalier), ulykker på nærliggende vei/ transport. ROS-analysen skal baseres på akseptkriterier vedtatt av kommunestyret i Askøy kommune , sak 6/11, utført i henhold til NS 5814: