"God helse i Steinkjer"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""God helse i Steinkjer""

Transkript

1 "God helse i Steinkjer" STRATEGI for FOLKEHELSE Steinkjer kommune Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold 1. INNLEDNING LOVVERK OG FØRINGER NASJONALE FØRINGER LOVVERK REGIONALE FØRINGER - PARTNERSKAPSAVTALE LOKALE FØRINGER FOLKEHELSE I KOMMUNALE PLANVERK HOVEDSATSING FOR FOLKEHELSEARBEIDET I STEINKJER VISJONER OG MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET HUNT- RAPPORTENS TO HOVEDPRIORITERINGER FRA SYKDOMSPERSPEKTIV TIL PÅVIRKNINGSPERSPEKTIV SWOT-ANALYSE FOR FOLKEHELSE I STEINKJER INNSATSOMRÅDER FOLKEHELSEARBEIDET I STEINKJER FYSISK AKTIVITET KOSTHOLD OG ERNÆRING KULTUR OG HELSE RUSFOREBYGGING TOBAKKSFOREBYGGING PSYKISK HELSE SKADE- OG ULYKKESFOREBYGGING LEVEKÅR OG HELSESTATUS GEOGRAFI OG BEFOLKNING LEVEKÅR I STEINKJER UTENFORSKAP SOSIOØKONOMISK STATUS OG UTFORDRINGER DEN UNGE GENERASJONEN MIGRANTER MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE SOSIOØKONOMISK STATUS OG HELSE ARENAER LOKALMILJØ, BOMILJØ OG NÆRMILJØ GANG- OG SYKKELTILRETTELEGGING

3 6.3 TUR- OG FRILUFTSOMRÅDER GRØNTOMRÅDER OG PARKANLEGG SKOLE OG BARNEHAGE ARBEIDSPLASSEN TRENINGSSENTER RESSURSER I KOMMUNALT FOLKEHELSEARBEID BRED OG HELHETLIG TILNÆRMING ORGANISATORISKE RESSURSER I FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSEKOORDINATOR OG KOMMUNEOVERLEGES INVOLVERING I SAMFUNNSPLANLEGGINGEN STEINKJERPROFILEN SOM STYRINGSVERKTØY PARTNERSKAP OG ALLIANSER KOMMUNAL OG LOKAL MOBILISERING SAMARBEID MED FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON ØKONOMI REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 SENTRALE BEGREP OG PERSPEKTIV I FOLKEHELSESAMMENHENG VEDLEGG 2 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE FOR STEINKJER KOMMUNE VEDLEGG 3 PARTNERSKAPSAVTALE MED NTFK VEDLEGG 4 HUNT VEDLEGG 5 FOLKEHELSEPROFIL STEINKJER VEDLEGG 6 FOLKEHELSEPROFIL STEINKJER

4 1. Innledning Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme bærekraftig utvikling gjennom god og rettferdig fordeling av helse på lang sikt. Omkostningene ved tiltak på folkehelseområdet må vi ta i dag, men gevinstene vil vi først se lenger frem i tid. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd. Betydningen av god folkehelse for samfunnsutviklingen vektlegges stadig mer både nasjonalt og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av folkehelseperspektivet og høsten 2011 drøftet verdens statsledere folkehelsespørsmål i FNs hovedforsamling. I Norge pågår det nå ny politikkutforming som legger premissene for det framtidige folkehelsearbeidet både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret utvides fra kommunehelsetjenesten til å omfatte alle kommunale sektorer. Prinsippet om Helse i alt vi gjør (Health in all policies) er fremtredende. Dette strategidokumentet angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Strategien er basert på eksisterende erfaringer fra folkehelsearbeidet, grunnlagsdata for utviklingen av helsetilstand i lokalbefolkningen og sentrale utfordringer i Steinkjer. Strategien anbefaler satsing på både målrettet innsats overfor utsatte grupper og bred forebyggende og helsefremmende virksomhet. Strategi for folkehelse er å betrakte som en spesifisering av planstrategien, og bør således manifesteres i kommuneplanen og økonomiplanen, samt øvrige sektorplaner og handlingsplaner. Det er foretatt avgrensingen som medfører at enkelte tema som er relevante i folkehelsearbeidet ikke er berørt i strategidokumentet. Dette gjelder flere temaer som hører inn under begrepet miljørettet helsevern, for eksempel smittevern, vannforsyning og drikkevann, inneklima, støy, avfall og renovasjon mv. Dette er områder som er styrt av nasjonalt regelverk, og som følges opp av kommunen blant annet gjennom kommuneoverlegen, ved kjøp av tjenester hos PreBio og av statlige tilsynsmyndigheter, gjennom Fylkesmannen. Befolkningens helse og trivsel er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen vår, både menneskelig og økonomisk. HUNT- rapporten Folkehelse i endring (februar 2011) viser at folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Dette gjelder også Steinkjers innbyggere. Folk er stort sett tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse, men også her har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Sykdommer knyttet til livsstil og levevaner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Det er også betydelig e sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning. Dette gjenspeiles både hos NAV og i helsevesenet. Vi må legge til rette for at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, ta sunne valg og ha arenaer og møteplasser der livskvalitet, aktivitet, mestring og trivsel inngår. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet må derfor utgjøre et samspill av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak. Kunnskapsbaserte og målrettede tiltak er avgjørende for den enkeltes liv og helse, og for samfunnets mulighet til å opprettholde en bærekraftig velferdsstat. Sektoren har et godt kunnskapsgrunnlag gjennom forskning, undersøkelser og statistikk- kilder, men kommunene har så langt hatt lite ressurser til å identifisere de mest relevante kildene, tilegne seg kunnskapen, samt å implementere kunnskapsbaserte tiltak i sitt lokale folkehelsearbeid. Steinkjer kommune skal gjennom vår deltagelse 4

5 i det treårige forskningsprosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling kunnskap" ta i bruk tilgjengelig kunnskap og utvikle gode arbeidsmetoder i folkehelsearbeidet. Folkehelse er ikke en egen sektor. Måloppnåelsen avhenger av at alle gode krefter virker sammen, fra ulike forvaltningsnivåer til frivillig og privat sektor. Folkehelsearbeidet vil kun lykkes dersom vi tar helhetlige politiske grep, der vi samordner politikken innen flere samfunnsområder og samordner innsatsen på tvers av forvaltningsnivåene og de tradisjonelle sektorene. Det er behov for å videreutvikle og konkretisere folkehelsearbeidet i kommunen, slik at det blir mer målrettet, systematisk og samordnet. (Jf. ny planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune). I arbeidet med denne strategien har det gått ut en henstilling om å komme med innspill til strategien til alle sektorer i kommunen, til rådet for funksjonshemmede, Eldres råd, Steinkjer idrettsråd, FFO og NAV. De innspill som har kommet er i best mulig grad forsøkt ivaretatt på en positiv måte. 2. Lovverk og føringer En rekke stortingsmeldinger og lovverk støtter opp om formålet med folkehelsearbeidet. Disse trekker opp linjene i norsk folkehelsearbeid, og pålegger ulike aktører å arbeide helsefremmende og forebyggende innenfor sitt område. Overordnet mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og å redusere sosial ulikhet i helse. Politikken tar utgangspunkt i de faktorer som påvirker helsen, i motsetning til tidligere meldinger hvor det har vært tatt utgangspunkt i bestemte sykdommer. Eksempler på påvirkningsfaktorer kan være utdanning, arbeid, bo- og nærmiljø og valg av levevaner som kosthold, tobakk/rus og fysisk aktivitet. Videre legges føringer for hvordan arbeidet med disse faktorene skal organiseres. 2.1 Nasjonale føringer Følgende stortingsmeldinger og handlingsplaner er viktige i folkehelsesammenheng: St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 20 ( ) «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» St.meld. nr. 35 ( ) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester» St. meld. nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» Oppfølging av Stortingsmelding nr. 16; Planlegging for bedre folkehelse helse i plan, 2005 (HOD, MD, SHDIR) Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet, (HOD) Handlingsplan for fysisk aktivitet (Departementene) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (HOD) Handlingsplan for universell utforming Strategi- barnas fremtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (Departementene) St. meld 39 ( ) Frivillighet for alle Samhandlingsreformen gir kommunen en utvidet rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Kommunen skal i årene fremover ha bedre oversikt over lokale folkehelseutfordringer, styrke sin evne og kapasitet til tverrsektorielt arbeid, øke sin kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etablere lavterskeltilbud, øke sin kompetanse innen forebyggende tjenester og følge opp personer i risikogrupper. 5

6 Samhandlingsreformen har også ført til effektuering av tidligere lovverk. Kommunehelsetjenesteloven, Lov om sosiale tjenester og Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet har endt ut i forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forslag til ny Lov om folkehelse. Helse- og omsorgsloven: Helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Helsetjenestens forebyggende tiltak rettet mot definerte risikogrupper/pasienter. Folkehelseloven: Kommuner, fylkeskommuner og staten. Systematisk arbeid med faktorer som virker inn på helse i alle sektorer. 2.2 Lovverk Folkehelsearbeid inngår i følgende lovverk: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (1999) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (2005) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (1998) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) (plan- og bygningsloven) Lov om tannhelsetjenesten (1983) Alkoholloven Tobakksskadeloven Lov om helsetjenesten i kommunene regulerer kommunenes ansvar for folkehelsen og folkehelsearbeidet. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Kommunenes helsetjeneste skal blant annet ( 1-4): Til enhver tid å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. I Lov om spesialisthelsetjenesten m. m pålegges helseforetakene en rolle i folkehelsearbeidet gjennom 1-1. Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjons-hemning. Arbeidsmiljøloven vektlegger helsefremmende perspektiver i arbeidslivet gjennom 1-1. Lovens formål er "å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger". Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( 9a-4) pålegger skolene et tydelig ansvar: "Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har 6

7 ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet". 2.3 Regionale føringer - partnerskapsavtale Fylkeskommunens rolle som pådriver og samordner i folkehelsearbeidet har gått fra å være en frivillig til en lovpålagt oppgave. Først og fremst gjennom Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009). Loven gir tydelige føringer om fylkeskommunens ansvar på området som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. Det forutsettes at dette skjer gjennom alliansebygging og partnerskap med andre aktører, men spesielt i forhold til kommunene for å understøtte deres folkehelsearbeid. Andre overordnede dokumenter er St.meld. nr. 16 ( ) Folkehelsemeldingen, som også utfordrer fylkeskommunen til å ta rollen som koordinator og pådriver av folkehelsearbeidet gjennom sin posisjon innen regional planlegging og som regional utvikler. Fylkestingsvedtaket (2008) om Organisering av folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag fastslår at folkehelsearbeidet i fylket skal ledes over fra prosjektbasert satsing til fastere strukturer. Som et ledd i dette arbeidet skal det opprettes avtalefestet partnerskap for folkehelse mellom regionale aktører og mellom regionalt og lokalt nivå. Øvrige tidsaktuelle statlige og regionale føringer for folkehelsearbeidet finner vi i Plan- og bygningsloven, Lov om helsetjenesten i kommunene, St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag, Helse Midt- Norge RHF Strategi 2020 og Helse Nord-Trøndelag HF Strategi Steinkjer kommune har underskrevet en 3-årig partnerskapsavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune. Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. Denne er basert på statlige føringer for folkehelsearbeidet. Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Steinkjer i 2011 (se vedlegg) er skrevet i tråd med Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , og med utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres i partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Steinkjer kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune. Kommunens og fylkeskommunens forpliktelser er nedfelt i avtalen. De skisserte innsatsområdene er: Fysisk aktivitet og kosthold/ernæring Rus- og tobakksforebygging Psykisk helse Kultur og helse Andre Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir gjennomført til beste for innbyggerne i fylket. På folkehelseområdet innebærer det å formidle statens faglige føringer til kommuner og andre aktører. Fylkesmannen skal også samordne statlig virksomhet i fylket. Bredden i folkehelsearbeidet tilsier et arbeid på tvers av de ulike sektoroppgavene fylkesmannen har. Fylkesmannen må også bidra til å koordinere innsatsen fra andre statlige myndigheter. Fylkesmannen avgir uttalelser til kommunale planer innen ulike fagområder hvor embetet har sektormyndighet. 7

8 Folkehelse er et slikt sektorområde. Folkehelsefaglige uttalelser til kommunenes planer er et virkemiddel for å formidle statlige mål og interesser. Fylkesmannen skal ha ansvar knyttet til iverksetting av programmer, satsinger og tiltak på folkehelseområdet i de tilfellene der staten mener at iverksettingen skal gjøres på samme måte i alle kommuner. Sluttevalueringen av partnerskapsmodellen og Helse i plan viser at i de aller fleste fylker vurderes det faglige samarbeidet mellom fylkesmannen og fylkeskommunen om folkehelsearbeidet som godt. Det har likevel vært pekt på behovet for å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom fylkeskommunen og fylkesmannen på folkehelseområdet. 2.4 Lokale føringer folkehelse i kommunale planverk Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Det er særlig viktig at kommunen har oversikt over de lokale folkehelseutfordringene og at dette legges til grunn for planarbeid og den politiske forankringen av folkehelsearbeidet i kommunen. Kommunen har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet lokalt. Ved en gjennomgang av alle kommunale planer, har det kommet frem at folkehelsearbeidet berører absolutt alle sektorene i kommunen, og at folkehelseperspektivet til en viss grad er ivaretatt i kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner. Det vil imidlertid være behov for å styrke kompetansen og jobbe mer systematisk med å forankre folkehelse i alle kommunale planer. Det må utvikles gode samarbeidsmetoder tverrsektorielt for å ivareta dette. 3. Hovedsatsing for folkehelsearbeidet i Steinkjer 3.1 Visjoner og mål for folkehelsearbeidet Motto for Steinkjer kommunes planstrategi er Steinkjer tar samfunnsansvar. I Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse er visjonen at "folkehelsepolitikken i Steinkjer kommune skal bidra til livsglede og gode levekår for hele befolkningen". Videre er mål for tjenester innen samfunnsmedisin og folkehelse at "Steinkjer kommune skal være en folkehelsekommune som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer." Følgende visjon og mål for folkehelsestrategi i Steinkjer er utarbeidet i tråd med ny folkehelselov med forskrift, øvrig planverk, SWOT-analyse for Steinkjer, HUNT-rapportens prioriteringer og grunnprinsippet for alt folkehelsearbeid, som er sosial utjevning. Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging 8

9 Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole o Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden 3.2 HUNT- rapportens to hovedprioriteringer En av HUNT-rapportens to hovedprioriteringer sier at prioritet 1 er " å forebygge fedme hos barn". Fedme hos barn og unge har ofte både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. Forebyggingspotensialet er derfor stort. Kosthold og fysisk aktivitet er nøkkelfaktorer, og det er hovedpoeng er at det må settes inn tiltak mot barnas foreldre/foresatte samtidig. En time daglig fysisk aktivitet i alle skoler i Steinkjer bør være et mål i strategiperioden. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse (og god fordeling av helse) er å forhindre at mennesker faller ut av skole og arbeidsliv. Her kommer HUNT- rapportens prioritet 2 inn "å gi alle ungdommene mestringsfølelse". Et godt selvbilde er et viktig grunnlag for gode helsevaner. Mange ungdommer opplever at de ikke mestrer de forventninger og krav som de møter fra foreldre, lærere og fra seg selv. Frafall i skolen og tap av selvbilde, vil være et dårlig utgangspunkt for å etablere gode helsevaner. Resultatet kan bli uheldige sosiale, mentale og andre helsemessige konsekvenser og kan bl.a. avleses i uførestatistikken. 3.3 Fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv Folkehelsepolitikken har som mål at folkehelsearbeidet skal bidra til en overgang fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Sykdomsperspektivet innebærer at innsatsen rettes mot å forebygge konkrete sykdommer, mens påvirkningsperspektivet handler om å rette oppmerksomheten mot bakenforliggende materielle og sosiale faktorer og risikofaktorer som påvirker helsen og fordelingen av helse i befolkningen (Helsedirektoratet, 2010). Folkehelsepolitikken presenterer dette som en årsakskjede hvor det første leddet består av materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekstvilkår og utdanning (St. meld. 20, , Helsedirektoratet, 2010:40). Tiltak som bidrar til at flere fullfører videregående utdanning er et eksempel på innsats som vil styrke slike materielle og sosiale ressurser og dermed også helseatferd og helsetilstand (Helsedirektoratet, 2005, Helsedirektoratet 2010:41). Neste ledd består av risikofaktorer for helse, slik som helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Levevaner som røyking og drikking er eksempel på slike risikofaktorer som har en dokumentert effekt på helsen. Samtidig er det slik at helseatferd påvirkes av de bakenforliggende faktorene beskrevet over, og risikofaktorer for helse kan dermed ikke håndteres gjennom et ensidig fokus på levevaner. Siste ledd 9

10 i helseårsakskjeden omfattes av helsetjenestene hvor sykdom behandles. Helsetjenester er ikke definert under folkehelsearbeid. 3.4 SWOT-analyse for folkehelse i Steinkjer Analysen gir en kortfattet oversikt over styrker, svakheter, utfordringer og muligheter for folkehelsearbeidet i Steinkjer. Analysen er basert på HUNT- rapporten Folkehelse i endring (2011), Folkehelseprofil for Steinkjer (Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2012), planstrategi, kommuneplan og kommunedelplaner for Steinkjer og Nasjonal kulturindeks. Se for øvrig referanser i kapittel

11 SWOT-analyse: Folkehelsestrategi for Steinkjer kommune Styrker - En høyere andel av Steinkjers befolkning har utdanning ut over grunnskole enn landsgjennomsnittet - Steinkjer har færre husholdninger med lav inntekt enn landsgjennomsnittet - Høy organisasjons- og kulturdeltagelse blant innbyggerne - Gode friluftsområder nær sentrum og i grendene i Steinkjer - God forekomst av anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Godt utbygd kulturtilbud og tilgang på kultur- og idrettsarrangement - Sterk og mangfoldig frivillig sektor - Høy andel av den voksne befolkningen utøver aktivt friluftsliv - Godt og variert treningstilbud ved treningssentrene i Steinkjer - De emosjonelle verdiene i Steinkjerprofilen (innbyggernes eget syn på sitt bosted), som er gode byggesteiner for å styrke folkehelsa i Steinkjer Utfordringer - Organisering og styring av folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen - Inaktivitet og økende overvekt i befolkningen - Økt snusbruk blant ungdom og dårlige røykevaner blant middelaldrende kvinner. Geografiske forskjeller i tobakksbruk innenfor kommunen - Høy forekomst av lungekreft i befolkningen - Økt alkoholkonsum i befolkningen, særlig blant unge voksne - Høy andel av befolkningen utenfor utdanning og arbeidsliv, særlig økning i aldersgruppen år - Høy andel sykehusinnleggelser på grunn av fysiske skader - Høyt antall eneforsørgere og barn av eneforsørgere - Urovekkende høyt antall sosialhjelpsmottakere, særlig i aldersgruppen år - Høyt antall barn med spesialundervisning og barn med omsorgstiltak - Høyt antall elever i 5.trinn har leseferdigheter på laveste nivå - En høyere andel av befolkningen i aldersgruppen over 80 år enn landsgjennomsnittet - Høyt antall eldre kvinner rapporterer at de føler seg ensomme - Generelt høyt antall brukere i kommunale pleie- og omsorgstjenester Svakheter - Folkehelseoppgaver i for liten grad integrert i kommuneorganisasjonen som helhet - Mange sektorplaner, handlingsplaner og prosjekter med for svak forankring i overordnet planverk (planstrategi, kommuneplan og økonomiplan) og målstyring - Lite kompetanse og ressurser i kommuneorganisasjonen innen folkehelse og tverrsektoriell samhandling - Det finnes få tilpassede aktivitetstilbud og sosiale arenaer for å forebygge psykiske helseproblemer - Mangelfull kunnskap om trivsel og grad av tilfredshet med eget bo- og nærmiljø blant innbyggerne i sentrum og i grendene - Mangelfull kunnskap om innbyggernes bruk av helsefremmende elementer i sitt bo- og nærmiljø, eksempelvis gang og sykkelstier, grøntområder, tur- og friluftsområder, nærmiljøanlegg, ballbinger mm. Muligheter - Økt styring og koordinering av alle aktiviteter og prosjekter med folkehelseprofil som driftes av kommuneorganisasjonen (jf. handlingsplan folkehelse) - Mer synliggjøring av tverrsektorielle oppgaver innenfor kommunens målstyringsverktøy - Økt samhandling med frivilligsentraler, organisasjoner og næringsliv innen folkehelse - Bedre kobling av kompetansen som finnes i kommuneorganisasjonen, blant annet innen fysisk planlegging og folkehelse - Innføring av opplevelseskort for mer likeverdig tilgang til kultur- og aktivitetstilbud - Videreføre og eventuelt styrke tobakksforebyggende tiltak, eksempelvis FRIprogrammet og tobakksfrie skoleområder - Videreføre kommunens arbeidstreningsplasser for ungdom - Forebygge fallskader ved å videreføre prøveordning med systematisk hjemmebesøk hos eldre - Målrettet påvirkning via kommunale arenaer, eksempelvis forebyggende familieteam, Åpen barnehage, Homestart, frisklivssatsing, ressurssenter for seniorer, skolehelsetjeneste, helsestasjon, flyktninge- og aktivitetstjeneste, bibliotek m.fl. - Videreføre og eventuelt styrke kommunale tilskudd til frivilligsentraler og lavterskeltilbud i regi av frivillig sektor - Økt fokus på mestring, positivt selvbilde og livsglede innenfor alle tjenestetilbud rettet mot barn og unge for å forebygge utenforskap og psykiske helseproblemer - All kommunikasjon bør relateres til Steinkjerprofilens emosjonelle verdier 11

12 4. Innsatsområder folkehelsearbeidet i Steinkjer Innsatsområdene for folkehelse gjenspeiles av nasjonale føringer og regional partnerskapsavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune. Ut fra denne er det utarbeidet en handlingsplan for folkehelse i Steinkjer kommune. Denne rulleres og evalueres årlig. Her er det en systematisk oversikt over folkehelsearbeidet innenfor de ulike innsatsområdene (se vedlegg). Denne vil også være førende for veien videre i folkehelsepolitikken i kommunen, når det gjelder de anbefalinger og prioriteringer som skisseres i kapittel 3. Folkehelsearbeid generelt og særskilt gode oppvekstvilkår for barn og unge vil kreve innsats på mange samfunnsområder samtidig. Godt samarbeid i og mellom sektorer er derfor særdeles viktig i folkehelsearbeidet blant barn og unge. På denne måten kan en sikre helsefremmende oppvekstvilkår og legge til rette for helhetlige tilbud for barn og unge som er i risikosonen. Foreldrekompetanse vil være et sentralt begrep i folkehelsesammenheng. Man vet at barn og unge i stor grad sosialiseres inn i foreldrenes levevaner. Sosiale medier, aktivitetsvaner og grensesetting vil være sentrale momenter her. Foreldre i dag kan trenge mere støtte og veiledning i forhold til disse utfordringene enn tidligere. Dette må det tas høyde for i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Prosjektet Friskliv Ung i Steinkjer har dette perspektivet, i tillegg til fokus på forebygging av overvekt og fedme blant barn og unge og økt fysisk aktivitet. Fremtidas Steinkjerbygg vil i større grad enn i dag få utfordringer med hensyn til økende omfang av sykdom som skyldes levevaner og livsstil. Økt andel overvekt og fedme blant innbyggerne fører til at flere får diabetes type 2 med påfølgende økning av forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Kvinners røykevaner gjør at kols-andelen blant kvinner fortsatt kan ventes å øke. Økning i alkoholforbruket i befolkningen. Økt alkoholforbruk vil også gi negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet (HUNT 3). Vi vet at levevaner forbundet med røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold kan føre til kronisk sykdom og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon har anslått at 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt, 90 prosent av type 2-diabetes og over 30 prosent av forekomsten av kreft kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og tobakksvaner. Det finnes god dokumentasjon på at økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og deltakelse i kulturelle aktiviteter har god effekt både i behandling og forebygging av sykdommer som er forårsaket av uheldige levevaner. HUNT- data har også funnet en klar sammenheng mellom selvopplevd helse, forekomst av angst og depresjon og kulturdeltagelse. Utfordringen å utvikle gode metoder som omsetter denne kunnskapen til helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen. 4.1 Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet gir helsemessige fordeler og fører til reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form har lavere risiko for disse sykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form. Fysisk aktivitet har en viktig plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander da det har stor betydning for muskel-, skjelettog leddhelse og vår mentale helse. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, beinstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn 12

13 og unge. Kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner. Det er en særlig utfordring å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke mestrer idrettslig aktivitet. Disse gruppene er mer enn andre avhengige av variert tilgang til lavterskelaktiviteter og nærhet til idrettsanlegg, svømmehaller, turstier og gang- og sykkelveier. Videreføring av det gode og brede FYSAK-arbeidet i skolene i kommunen vil i den sammenheng være en viktig metode å jobbe etter. Det bør være et mål at alle skoler i Steinkjer blir FYSAK-skoler i løpet av strategiperioden. Mange ungdommer slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden, og det er en tendens til at ungdom slutter tidligere nå enn for 10 år siden. Det er derfor et viktig virkemiddel å få flere ungdommer til å fortsette med fysisk aktivitet gjennom hele ungdomstiden og inn i voksen alder. Dette legger grunnlaget for gode levevaner i et livslangt perspektiv, og til fremtidige generasjoner. Tall fra HUNT 3 viser at hovedutfordringen i aldersgruppen år er negativ helseatferd som inaktivitet og usunt kosthold med påfølgende vektøkning. Samfunnet innrettes systematisk og gjennomgående slik at alle kan bevege seg stadig mindre. Bank- og posttjenester tilbys via internett, parkeringsplasser utvides og plasseres like inntil butikker og foreldre kjører barn og unge til og fra skole og fritidstilbud. Målet må være å snu denne samfunnsutviklingen, og gjennom ulike tiltak endre befolkningens holdninger og vaner. Av sentral betydning for folkehelsearbeidet er tilgangen og nærheten til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet gjennom anlegg som er tilgjengelig for hele befolkningen, både for den organiserte idretten og for de som bedriver egenorganisert fysisk aktivitet. Slike anlegg er gode møteplasser og er viktige for lokalsamfunnsutviklingen. Det er viktig at anleggene blir bygd, vedlikeholdt og driftet på en forsvarlig måte, og at de ivaretar barn og unges behov og er tilpasset personer med spesielle behov. Eksempel på dette er blant annet svømme- og badeanlegg som har vist seg å være en "folkeaktivitet" som svært mange benytter seg av. Det bør være et uttalt mål at kommunen sørger for at disse blir gjort tilgjengelige, også for de med dårlig økonomi. Steinkjer kommune forvalter årlig et betydelig spillemiddelbeløp til bygging av nye anlegg, rehabilitering av eldre anlegg, nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg. Spillemidlene fordeles ut fra de til enhver tid gjeldene bestemmelser som gis fra Staten gjennom Kulturdepartementet. Her kan det være behov for å se på hva/ hvilke anlegg som tilkjennes spillemidler. Det viser seg at det er både sosiale, aldersmessige, kjønnsmessige og geografiske forskjeller knyttet til bruk og lokalisering av idrettsanlegg. Hvem som bruker de ulike anleggende varierer også i stor grad. Hvis man ser folkehelsearbeidet i det brede befolkningsrettede perspektivet, kan man tenke seg at det kan være nødvendig å omprioritere i forhold til ressursbruken på den type anlegg som viser seg å brukes av en liten andel av befolkningen. Rapporten "Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet" (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, Norges idrettshøgskole, høgskolen i Finnmark, Universitetet for biovitenskap og miljø på Ås, Høgskolen i Telemark, 2011) har tatt for seg dette grundig. 13

14 Friluftsliv har relevans for blant annet helsepolitikk, skolepolitikk, naturforvaltning og næringsvirksomhet. Friluftsliv er ikke bare fysisk aktivitet. Begrepet friluftsliv gir plass til alle. Det handler om utfoldelse, opplevelse, mestring, kontakt med natur og med andre mennesker. Friluftsliv utjevner sosiale forskjeller, det kan koste lite og er ofte lett tilgjengelig. Tidligere nevnte rapport peker da også på dette. Friluftsliv er en del av den norske kulturarven. Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig. Det er derfor en viktig samfunnsoppgave å sikre, styrke og støtte befolkningens muligheter til å drive et aktivt friluftsliv. Steinkjer har mange flotte turområder både rundt sentrum og i grendene som stimulerer mange innbyggere i alle aldre, og uansett funksjonsnivå, til turgåing og friluftsliv. Dette arbeidet er helt avhengig at ildsjeler og frivilligheten gjør en betydelig innsats, både for å bygge opp, tilrettelegge og drifte områdene. Det må gis forsvarlige rammer for at disse kan videreutvikles. Eksempel på dette er områder som Svarttjønna og Oftenåsen. Lag og foreninger kan årlig søke på folkehelsemidler til lavterskeltilbud. Disse forvaltes av kommunen på bakgrunn av aktivitetstilskudd gitt av fylkeskommunen (som en del av partnerskapsavtalen), og skal gå til aktiviteter som når en stor del av befolkningen, og gjerne er av forebyggende og helsefremmende karakter. Partnerskapsavtalen om folkehelsearbeid med fylkeskommunen bør videreføres. Innen norsk helsepolitikk har stimulering til fysisk aktivitet lenge vært sentralt. Friluftsliv har vært sett på som enkelt, sosialt inkluderende, allsidig og en sunn form for fysisk aktivitet og mosjon. Friluftsliv benyttes også stadig oftere som et virkemiddel i ulike typer behandling. For eksempel innen behandling av rusmiddelmisbruk og ulike former for psykiske og psykososiale lidelser og problemer. I Steinkjer har treningskontaktene brukt friluftsliv som tilnærming i arbeidet sitt med deltagere med rus- og/eller psykiske problemer. Tall fra Hunt 3 viser at ca. 85 prosent av den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag jevnlig drar til fjells, til sjøs eller aktivt bruker sitt nærmiljø til turgåing etc. Det er interessant at det også her kommer fram at friluftsliv, i større grad enn idrett og trening, drives av et bredere lag av befolkningen uten store aldersmessige og sosioøkonomiske forskjeller. Satsingen på å etablere frisklivsbarnehager i kommunen tar utgangspunkt i dette. Sørlia barnehage er pilot, og driver dette i et 3- årig prosjekt. Prosjektets hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familiens muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Dette ønsker man å oppnå ved fokus på fysisk aktivitet, friluftsliv/ naturopplevelser og kosthold, kombinert med tett foreldreinvolvering. 4.2 Kosthold og ernæring Kostholdet påvirker helsa vår gjennom hele livet, og er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. Helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid må ha en helhetlig tilnærming til menneskets livsløp og forskjellige behov i ulike faser av livet. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom kan ha et variert og sunt kosthold, fordi de kostvanene man har som barn og ungdom legger grunnlaget for kostvanene senere i livet. 14

15 Forekomsten av folkesykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og osteoporose henger nøye sammen med kostholdet i befolkningen. Vi vet også at det er klare sosiale forskjeller med hensyn til et gunstig kosthold, og det er også kjent at noen eldre spiser så lite at de blir underernærte og mer skrøpelig av den grunn. Samfunnet vil derfor på mange måter nyte godt av å forebygge mer av de kroniske sykdommene som er relatert til kosthold. Potensialet er stort ettersom vi vet at kostholdet lar seg påvirke og endre gjennom målrettede tiltak. Forankring av ernæringsarbeidet politisk, administrativt og i plandokumenter er nødvendig for gjennomføring av tiltak. Gode allianser er derfor viktig i dette arbeidet. Her trengs kontinuerlig, forpliktende og systematisk tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid for å oppnå god folkehelse. Målrettet innsats for å unngå overvekt hos barn og ungdom er også et uttalt hovedsatsingsområde i HUNT- rapporten "Folkehelse i endring". Veiledning om kosthold og ernæring på helsestasjon, i barnehager og i skoler drives systematisk også i dag, men det vil være behov for å se på hvordan man skal møte den stadig økende andelen av overvekt og fedme blant barn og unge med enda mer intensive tiltak. Ernæringsarbeidet kan også foregå ved å påvirke mat- og kantinetilbudet på arbeidsplasser og skoler, og gjennom å samarbeide med frivillige lag og organisasjoner om et sunnere hverdagskosthold, og sunnere servering ved ulike typer arrangementer. Næringslivet kan også påvirkes, blant annet gjennom fokus på pris, tilgjengelighet og plassering av sunn mat i butikker, utsalgssteder og arrangementer. Opplysningsarbeid om matvaremerking kan også være aktuelt. 4.3 Kultur og helse Siden 1986 har det vært gjennomført flere forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom kultur og helse, blant annet HUNT- undersøkelsen. Seniorrådgiver Beate Horg skriver følgende om denne undersøkelsen på forskning.no : Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur er godt for helsa. Nå har forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Undersøkelsen kan tyde på at det er selve kulturopplevelsen som har en helsefremmende effekt. I kommunedelplan for kultur foreligger følgende visjon: Steinkjer kommune skal legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Videre skrives det om mål: I folkehelseperspektiv skal kultursektoren bidra til å skape et mangfoldig og inkluderende kulturliv og å bygge ned barrierer som hindrer deltakelse. I et folkehelseperspektiv er det også viktig at alle, uavhengig av alder, sosialøkonomisk status eller etnisk bakgrunn får tilgang til det godet som deltaking i frivillige lag og organisasjoner er. Etter folkehelseloven 4 tredje ledd skal kommunen legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Det vil være et uttalt mål med økt kulturdeltakelse for flere, ved mer systematisk bruk av kultur som 15

16 helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak i lokalsamfunnet. Kommunens kultursatsing i forhold til folkehelseperspektivet skal ha følgende utvalgte satsingsområder: Kultur og inkludering Kultur og folkehelse Kultur og opplæring Kultur og frivillighet Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, understreker at tilgang til kultur og anledning til å uttrykke seg kreativt er viktig i et demokratisk samfunn, og legger grunnlaget for ytringsfrihet og likeverd. Deltakelse i kulturlivet har positive virkninger for enkeltindividet og for samfunnet. Kunst og kultur gir opplevelser og mening i hverdagen og ved siden av arbeidsliv og skole er kulturlivet blant de arenaene som bidrar mest til utvikling av skaperevne og kompetanse. Meldinga peker også på uheldige virkninger av utenforskap, og at deltakelse i kulturlivet kan bidra til at enkelt personer og grupper ikke opplever seg totalt ekskludert fra samfunnet. Kultursektoren kan være med på å gi mening i hverdagen og gi bedre selvfølelse og livskvalitet. Derfor må kunsten og kulturen være åpen og inkluderende. Samarbeid med frivilligheten vil her være sentral. Også innenfor kulturområdet vil det være behov for mer FoU- arbeid for en mer systematisk satsing og kunnskap om metoder og arbeidsmåter. Prinsippet om sosial utjevning, inkludering og deltagelse bør vektlegges på bakgrunn av sosialøkonomisk status, deltagelse i kulturaktiviteter og effekter på folks helse. Folkehelseloven peker på kunst og kultur kan være verdifulle redskap for å bygge sterke samfunn. Steinkjer kommune er i ferd med å utrede muligheten for et såkalt "Opplevelseskort" for barn og unge som kommer fra familier uten ordinær lønnsinntekt. Opplevelseskortet er et samarbeid mellom private aktører, NAV og kommunene som gir barn og unge gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Barn og unge som vokser opp i en familie med lav inntekt bør kunne delta på aktiviteter på lik linje med andre. For øvrig vises til kommunedelplanen for kultur (med vedlegg Plan for idrett og fysisk aktivitet) og Plan for frivillighetspolitikk i Steinkjer kommune for mer utfyllende beskrivelse av kultursatsingen i kommunen. 4.4 Rusforebygging Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene i landet både sosialt og helsemessig. Dette i form av akutte skader og ulykker, men også barn, familier og andre i omgivelsene rammes av beruselse. For eksempel bor mellom og barn sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Fyll er mye vanligere enn narkotikabruk, og Hunt- tall bekrefter at alkoholkonsumet øker både blant jenter og gutter, kvinner og menn. Alkoholmisbruk er et mye større samfunnsproblem enn narkotika. Det er dessuten den vanligste inngangsporten til narkotikamisbruk. Sett i et befolkningsperspektiv vil en kunne oppnå best effekt, målt i mindre sosiale problemer og bedre helse, med målrettede aksjoner og tiltak for å få redusert og begrenset alkoholforbruket i befolkningen. 16

17 Alkoholforbruket varierer geografisk og økonomisk. I gode økonomiske tider øker det, tilsvarende går det ned i dårlige. Økt tilgjengelighet fører også til økt forbruk. HUNT- undersøkelsen har gitt en mulighet til å studere utviklingen i drikkemønsteret i fylket. Den gjennomgående trenden er at alkoholkonsumet har økt kraftig fra HUNT 2 ( ) til HUNT 3 ( ). Blant kvinner i alderen år har alkoholforbruket økt med om lag 30 prosent. Det drikkes også en god del blant yngre kvinner noe som er svært uheldig dersom de er gravide. Andelen som rapporterer at de drikker svært lite eller ikke i det hele tatt har gått ned. Tradisjonelt har menn drukket mere enn kvinner, men det er mye som tyder på at denne forskjellen har blitt mindre. Både blant kvinner og menn har økningen vært størst blant de som er 40 år og eldre. Økt tilgjengelighet og folks kjøpekraft i denne perioden antas å være noe av forklaringen. Forbruket øker med inntekt, og også dels med utdanningsnivå. Forbruket av vin har mer enn fordoblet seg fra HUNT 2 til HUNT 3 blant de som er 60 år eller eldre. Det er ingen grunn til å tro at det nasjonale og regionale bildet er annerledes i Steinkjer. I tillegg viser Ung- HUNT at gutter på videregående skole i Steinkjer har høyere forbruk av narkotika enn fylkesgjennomsnittet. Kommunens alkoholpolitiske handlingsplan for er et viktig dokument med tanke på å regulere alkoholforbruket i befolkningen. Den kommunale alkoholpolitikken forvaltes innenfor de rammer som er gitt i Lov av 2. juni 1989 nr. 27 Lov om omsetningen av alkoholholdig drikk mv. (Alkoholloven). Denne loven har som formål og i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk innebærer. Det er godt dokumentert at det er en klar sammenheng mellom økt tilgjengelighet til alkohol og konsum. I tillegg gjenspeiles dette i statistikken over voldsepisoder knyttet til lengre åpnings- og skjenketider. Steinkjer kommune må styrke arbeidet med å skape alkoholfrie soner og begrense tilgjengeligheten til alkohol, særlig av hensyn til barn, unge og unge voksne. Dette i tråd med planen. Det rusforebyggende utviklingsprogrammet "Premis - Rusforebyggende samhandling" ble avsluttet som prosjekt ved utgangen av 2008, men arbeidsmetodene videreføres i de kommunene som deltok i prosjektet. Evalueringen av Premis viser at det vil være fornuftig å bygge videre på erfaringer fra denne typen lokalt forankrede utviklingsprogram. Premis- modellen tilbys også andre kommuner i fylket innenfor den økonomiske rammen som kommunene, fylkeskommunen og KoRus Midt-Norge har innenfor det generelle folkehelsearbeidet. Premis overordnede målsetting er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet, og det fokuseres på å redusere totalforbruket av alkohol og narkotika samt heve debutalderen for alkohol. 4.5 Tobakksforebygging Tobakksbruk fører til betydelige helseskader og for tidlig død i befolkningen. Tobakksbruk er den enkeltfaktor det er mulig å forebygge som kanskje har størst innflytelse på helsetilstanden. Hvert år dør ca personer av tobakksrelaterte sykdommer. Det betyr at over dobbelt så mange nordmenn dør av tobakksskader som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, aids og trafikkulykker til sammen. En som røyker har dobbelt så stor risiko for å dø av kreft som en som ikke røyker. I dag røyker ca. 20 prosent av både menn og kvinner. Blant kvinner i alderen år er røyking den største helseutfordringen, tett fulgt samt muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Likestilling i røykevaner har ført til en utjevning i tobakksrelaterte helseskader. Omtrent halvparten av alle dagligrøykere dør før eller siden av røykingen, og en stadig større andel av disse er kvinner. 17

18 Fremdeles er det altfor mange som ikke greier å stumpe røyken. Her er det en gruppe som skiller seg spesielt ut; de middelaldrende kvinnene som har røkt hele sitt voksne liv. Fremdeles røyker 30 prosent av disse kvinnene, noe som er langt flere enn blant jevnaldrende menn. Det er disse kvinnene som nå blir syke og som betaler med alvorlig sykdom som lungekreft og KOLS. Det viktigste tiltaket er imidlertid å begrense rekrutteringen av nye røykere. Svært få begynner å røyke etter at de har fylt 20 år. Skolene er derfor en helt sentral arena i det tobakksforebyggende arbeidet, og her er mulighetene betydelige med målrettet innsats. Det er viktig at det jobbes tobakksforebyggende i ungdomsskolene gjennom FRI-programmet som har dokumentert effekt. FRI er et treårig skoleprogram for ungdomsskolen. Programmet handler først og fremst om tobakk, men metodene du lærer kan brukes på flere livsstilsområder. Det vil være ønskelig at dette etter hvert utvides til også å omfatte tobakksfri skoletid. Begge ungdomsskolene i Steinkjer deltar i FRIprogrammet. Dette bør videreføres. FRI-programmet og tobakksfrie skoleområder/-tid er også et viktig virkemiddel for å bremse den sterke tilveksten av snusbrukere vi har hatt blant ungdom de siste årene. Det er all grunn til uro over denne utviklingen da det er liten tvil om flere uheldige helsemessige konsekvenser som følge av snusbruk. Ung- HUNT- data peker på at snusbruken har økt blant ungdom i Steinkjer, og spør også om dette kan være et idrettsmiljøproblem. At Steinkjer kommune innfører tobakksfri arbeidstid for alle ansatte er et skritt i riktig retning, og vil være et godt virkemiddel for å redusere tobakksbruken i kommunen. Det vil være viktig å støtte de ansatte med å arrangere tobakksavvenningskurs og det bør sørges for å skolere kursholder til dette. Den årlige markeringen av Verdens tobakksfrie dag bør også stimuleres og prioriteres. 4.6 Psykisk helse Omtrent halvparten av landets befolkning vil oppleve å ha psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet, men det store flertallet blir friske. I Nord-Trøndelag viser HUNT 3 at knappe 13 prosent av den voksne befolkningen har søkt hjelp for psykiske plager. Miljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt psykiske plager og lidelser utvikles, etter som de virker som utløsende faktorer på eksisterende sårbarhet. Identifisering av risiko- og beskyttelsesfaktorer i miljøet og tiltak rettet mot disse, vil derfor kunne være avgjørende for forebygging av sykdomsutvikling. Psykiske plager og lidelser har alvorlige konsekvenser i form av økt arbeidsuførhet og økt dødelighet. Arbeidsevnen påvirkes negativt og medfører økt sykefravær. Psykiske vansker er også en betydelig helseutfordring hos barn og unge. Symptomene går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Flere av de psykiske plagene debuterer for alvor først etter puberteten. Dette medfører at forekomsten stiger med økende alder. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse er klar og entydig. Kunst- og kulturfaglige innfallsvinkler til psykisk helse har også en klar helsefremmende effekt. I HUNT 3 er det større andel av de som rapporterer om god selvopplevd helse, aktive deltagere i kulturaktiviteter. Undersøkelser viser at det å være uten arbeid, leve av trygd og sosialhjelp og å bo uten en partner er av de faktorer som har størst betydning for utvikling av psykiske helseproblem, er det å skape tilpassede aktivitetstilbud og sosiale arenaer viktige tiltak. 18

19 HUNT- rapporten Folkehelse i endring (2011) peker på at å gi ungdommene mestringsfølelse er en hovedprioritet (i tillegg til å forebygge overvekt og fedme blant barn og unge). Et godt selvbilde er et viktig grunnlag for gode helsevaner. Mange ungdommer opplever at de ikke mestrer de forventninger og krav som de møter fra foreldre, lærere og fra seg selv. Dette fører i verste fall til frafall i skolen og tap av selvbilde, noe som er et dårlig utgangspunkt for å etablere gode helsevaner. Resultatet kan bli uheldige sosiale, mentale og andre helsemessige konsekvenser og kan bl.a. avleses i uførestatistikken. En stor andel av symptomene som viser seg i tidlig ungdomsalder, henger sammen med oppvekstforhold i førskolealder. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske plager i familier hvor foreldrene selv har psykiske vansker som varer over lang tid, er rusmiddelbrukere eller voldelige. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen. Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske symptomer, fra stabile og godt fungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som dominerer i lengre tid. Å styrke ivaretakelsen av barn både når det gjelder å forebygge, avdekke, beskytte og gi bistand, er blant tiltakene i regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I tillegg er det en prioritert oppgave for regjeringen å forebygge ved å arbeide for et tryggere, mer rettferdig og likestilt samfunn. Regjeringen peker på at kommunene i større grad skal trekkes inn i arbeidet for å sikre ofrene nødvendig hjelp og beskyttelse. Steinkjer kommune er partnere i Manifest mot mobbing, et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Barn og unge skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homofobi, diskriminering eller utestengning. Det er viktig for å forebygge psykiske plager og lidelser at Steinkjer fortsetter å engasjere seg i dette arbeidet, og hele tiden har dette på dagsordenen. 4.7 Skade- og ulykkesforebygging Ulykker representerer et betydelig folkehelseproblem i alle aldergrupper. Folkehelseinstituttets Folkehelseprofil for Steinkjer 2012, viser at flere personer legges inn i sykehus for personskader etter ulykker i Steinkjer, sammenlignet med resten av landet. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader ( ) fastslår at vi i dag har for liten oversikt over forekomsten av ulykker med personskader i Norge. Ulykker er en vesentlig dødsårsak blant barn og unge og fører til mange tapte leveår. I tillegg fører ulykker også til mange alvorlige og varige skader og funksjonshemminger. Selv om de fleste ulykker skjer i hjemmet, er det likevel trafikk-/transportulykkene som får mest fokus. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, FTU, stimulerer kommunene til å utarbeide og vedta egne planer for trafikksikkerhetsarbeidet. Dette skjer ved at kommuner som har en vedtatt trafikksikkerhetsplan kan søke FTU om trafikksikkerhetsmidler. For 2011 ble Steinkjer tildelt kr til fysiske tiltak på kommunal veg. Sikring av trygge skoleveier gjennom bygging av flere og bedre gang- og sykkelveier er ett av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme satsinger vi kan ha innen folkehelsearbeid. En slik satsing vil bidra til å forhindre alvorlige ulykker, fremme fysisk aktivitet og sosial trivsel i befolkningen. Utbygging av 19

20 gang- og sykkelveier skaper trygghet i lokalmiljøet og muliggjør trygg transport i forbindelse med arbeid, skole og fritid/rekreasjon. Prosjektet "Sykkelbyen Steinkjer" bør knyttes opp mot dette arbeidet. Steinkjer kommune jobber med å oppgradere en langsiktig trafikksikkerhetsplan. Steinkjer kommunes trafikksikkerhetsutvalg er sentral i planen, og det er også gjort flere innspill til planen med folkehelseperspektivet for øye. Det bør være et utstrakt mål at barn og unge i størst mulig grad går og/ eller sykler til og fra skolen. I perioden var Eldrerådet i Nord-Trøndelag i samarbeid med Midtre Namdal Region ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet Kan fall og fallskader hos eldre forebygges?. Prosjektet gav interessante funn og erfaringer, blant annet at systematiske hjemmebesøk hos eldre i stor grad forebygger ulykker i hjemmet. Denne kunnskapen bør benyttes. 5. Levekår og helsestatus Levekår og helse må ses i sammenheng. Levekår defineres på forskjellige måter, men svært sentralt er forhold som inntekt, tilknytning til arbeidslivet, utdanning, helsetilstand, livskvalitet og boforhold. Nasjonale tall og tall fra HUNT-undersøkelsene viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert økonomisk, har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Det er mange faktorer som skaper og opprettholder de sosiale helseforskjellene. Sammenhengene er ikke enkle. I hovedsak er det imidlertid sosiale betingelser som påvirker helse og ikke omvendt. Selv om alvorlige helseproblemer i mange tilfeller fører til tap av inntekt og arbeid og problemer med å fullføre utdanning, påvirker sosial posisjon helsa i større grad enn helsa påvirker sosial posisjon. Hver enkelt av oss har et betydelig ansvar for egen helse. Men enkeltmenneskets handlingsrom er oftest begrenset av forhold utenfor individets kontroll. Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og kulturdeltakelse, er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale faktorer som den enkelte ikke rår over. Som kommune må vi legge best mulig til rette for at det blir enkelt å ta de sunne helsevalgene. 5.1 Geografi og befolkning Steinkjer har ca innbyggere, og kommunen bærer preg av et spredt bosettingsmønster. Utviklingen har vært, og vil i følge SSB fortsatt være, en relativt sterk befolkningsvekst i Steinkjer sentrum. Også for Egge prognoseres vekst. For alle andre deler av kommunen prognoseres nedgang i folketallet. HUNT 3- undersøkelsen viser at det forekommer sosiale og geografiske forskjeller i helseatferd i kommunen (se kart i vedlegg 4). Både HUNT- undersøkelsen og nasjonal forskning viser at det forekommer sosiale ulikheter både i somatiske og psykosomatiske plager. Det er for eksempel store forskjeller mellom grendene i kommunen når det gjelder blant annet andelen som har overvekt/ fedme, som røyker og som er inaktive. Blant den eldre befolkningen generelt, er det dessuten mange kvinner som rapporterer at de er ensomme (i Nord- Trøndelag). Ingen ting tyder på at dette er annerledes i Steinkjer. 20

21 På grunn av kommunens geografiske utforming må folkehelsearbeidet styrkes utover i distrikta. Folk føler tilhørighet til nærmiljøet, og den frivillige innsatsen i grendene i kommunen er betydelig. Kommunen må ta høyde for økningen i den eldste befolkningen, og ha gode forebyggende og helsefremmende tiltak slik at denne gruppen klarer seg best mulig i sine egne hjem lengst mulig. Tall fra Folkehelseinstituttets Folkehelseprofiler 2012 viser at kommunen har en høyere ande eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Ressurssenter for seniorer og Steinkjer seniorforum er eksempler på gode tiltak som kan utvikles videre for å øke kunnskapen om helsefremmende faktorer for seniorbefolkningen. Seniorundersøkelsen våren 2011 pekte på at det er en stor uforløst ressurs i seniorgruppen, også med tanke på frivillig arbeid, der flere uttrykker at de ønsker å bidra. 5.2 Levekår i Steinkjer Andelen innbyggere som har grunnskole som høyeste utdanning, er lavere i steinkjer enn landet for øvrig. Også andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette har stor betydning for bærekraften i Steinkjersamfunnet. Antall uføre og arbeidsledighet framkommer som utfordringer. Humankapitalen defineres som summen av kunnskap, produktive egenskaper og tekniske ferdigheter i arbeidsstyrken/innbyggerne. Arbeidsstyrken defineres som antallet i yrkesaktiv alder Graden av sysselsatte bosatt i Steinkjer ligger på om lag 70 %, det samme som for resten av landet. Et levende og aktivt organisasjonssamfunn er blant de viktigste kildene til å mobilisere humankapitalen i kommunen Utenforskap Opplevd og reelt utenforskap beskriver individet i forhold til familie, skole, arbeid og fritid; alle de viktigste sosiale strukturene i samfunnet. Steinkjers kanskje største utfordring er det relativt høye antallet innbyggere utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, med en arbeidsledighet som i snitt de siste 6 årene har ligget på 3,25 % og et økende antall uføre, i 2010 på 10.3 %. Legger en dette sammen med tallet på de som er i en arbeidsavklaringsfase ser en at ca % av befolkningen i yrkesaktiv alder står utafor det ordinære arbeidsmarkedet i Steinkjer. Dette tilsvarer i underkant av 4000 personer. Sysselsetting har stor betydning for helsa. Det å være i arbeid og ha en forutsigbar økonomi er grunnleggende i forhold til god helse. Et sannsynlig scenario er at stadig fler vil få utfordringer med å etablere seg i det ordinære arbeidsmarkedet på grunn av en økende avstand mellom innbyggernes kompetanse og arbeidsmarkedets forventninger. Bildet forsterkes gjennom å se på utviklingen av arbeidsledige i Steinkjer. Hvor en har hatt en jevn stigning i motsetning til de kommuner vi sammenligner oss med. Denne situasjonen gir seg naturligvis utslag også i husholdningenes medianinntekt (kjøpekraft) og andelen husholdninger med lavinntekt (Planstrategi for Steinkjer 2012) Sosioøkonomisk status og utfordringer Antallet med lavinntektshusholdninger kan også settes i sammenheng med antallet eneforsørgere, eksemplifisert med antallet eneforsørgere under 45 år. Steinkjer har et relativt høyt antall barn av eneforsørgere. Ca. 17 % av barna i Steinkjer er barn av eneforsørgere. 21

22 Selv om antallet sosialhjelpsmottakere er redusert i Steinkjer de siste årene mottok 515 innbyggere (2,4 %) stønad i 2011 sammenlignet med Stjørdal hvor 398 (1,8 %) innbyggere mottok økonomisk sosialhjelp Den unge generasjonen Barn og unge er sårbare og virkninger av dårlige oppvekstvilkår og sosial ekskludering kan ofte registreres tidlig. Barn som erfarer lite stabilitet i nære relasjoner, eller vokser opp med vold, rusproblematikk og langvarig psykisk lidelse hos foresatte, er ofte svært utsatt. Det mest utfordrende er allikevel at antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen år i kommunen. Et høyt frafall fra videregående er med på både å forklare og forsterke den trenden. Steinkjer ligger høyt på denne statistikken og det er faktisk nesten 10 % høyere enn i Molde. Det er ikke usannsynlig at "dropout"- problematikken henger sammen med elevenes opplevde trivsel, et område hvor Steinkjer, sammen med Molde, synes å ha utfordringer. Dette samsvarer med prosentandelen elever som rapporterer at de opplever mobbing. Sammenlignet med Sola, Kongsberg og Molde er det også urovekkende at et så høyt antall elever i 5. klasse har leseferdigheter på laveste nivå. I Steinkjer ligger dette på 30,3 %, sammenlignet med Kongsberg som har 22,8 %. Det hevdes at nettopp leseferdigheten er en grunnleggende mestringsfaktor i skolen. Det kan se ut som om nøkkelen til det relativt store utenforskapet ligger i hvordan vi som samfunn klarer å håndtere de som ikke klarer å skaffe seg tilstrekkelig kompetanse gjennom ordinær skolegang. Sett i forhold til de kommuner vi sammenligner oss med, ligger vi høyt både med hensyn til antall elever med spesialundervisning og barn med omsorgstiltak. Negativ helseatferd som inaktivitet, usunt kosthold og rusmisbruk er risikofaktorer for barn og unges helse. Tall fra HUNT 3 indikerer at det er sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse, og at en del barn og unge sliter med psykiske problemer i større eller mindre grad. Et særlig problem blant unge er de som faller utenfor utdanningsløp og arbeidsliv. Den nye arbeids- og velferdspolitikken til steinkjer kommune har et spesielt fokus på dette. Det er svært viktig å sørge for at de unge opplever mestring, inkluderes i meningsfulle utdanningsløp i tillegg til å legge til rette for sunne levevaner Migranter Nasjonale tall viser at det er store helsemessige forskjeller og ulike levevaner blant grupper av innvandrere. I noen grupper er det høyere forekomst av kroniske infeksjonssykdommer, økt risiko for overvekt og fedme, type 2-diabetes og svangerskapsdiabetes enn i andre grupper. Vi vet dessuten at migrasjon kan øke risikoen for psykiske plager, særlig angst og depresjon. I tillegg har mange opplevd traumer. Folkehelsearbeidet må ta høyde for ulikhetene både i levevaner og plager slik at tiltakene blir mest mulig målrettet. Samarbeid med regionale og lokale aktører samt migrantene selv vil stå sentralt i dette arbeidet Mennesker med nedsatt funksjonsevne. Steinkjer Kommunes Handlingsplan for funksjonshemmede (fortsatt gjeldende), tar grundig for seg mennesker med nedsatt funksjonsevne i forhold til begrepsavklaringer/ definisjoner, tilgjengelighet, brukermedvirkning, transport, helse- og sosiale tjenester, avlastning, botilbud, arbeid og sysselsetting, kultur- og fritidsaktiviteter, utdanning og opplæring osv. Denne bør være førende for all aktivitet knyttet til gruppen mennesker med nedsatt funksjonsevne. 22

23 Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken varierer. I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner: "Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse". Stortingsmelding nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" ( ) definerer funksjonshemmet slik: "Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet". Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Et av de definerte hovedmålene i folkehelsestrategien er at Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv. Denne målsetningen vil også være gjeldende for en stadig større gruppe mennesker med nedsatt funksjonsevne eller ulike typer funksjonshemming. Frivillige lag og organisasjoner bør oppfordres til og i større grad legge til rette for å inkludere mennesker med ulike typer funksjonshemming. Idretten har her et spesielt ansvar i forhold til barn og unge Sosioøkonomisk status og helse Et av forskningens tydeligste funn er sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse. Helsen er med andre ord ikke rettferdig fordelt. I ytterste konsekvens kan sammenhengen avleses i form av dødelighet. Dette underbygges av grunnleggende parametere som fødselsvekt, røyking blant kvinner, diabetes og forekomst av hjerte/kar sykdommer og kreft. Et nokså oppsiktsvekkende funn er forekomsten av lungekreft, hvor Steinkjers utvikling i motsetning til de byene vi sammenligner oss med har en høy og stigende dødelighet. Dette kan være noe av forklaringen på at Steinkjer, sammenlignet med utvalget, har et høgt antall mottakere av pleie og omsorgstjenester. Dette skaper et høyt press både på ansatte og økonomi. Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Samtidig er det slik at samfunnsutviklingen har ført til at vi har stadig flere friske eldre i dag. Den samme trenden med sosial ulikhet i helse og helseatferd, og samfunnsdeltagelse, gjelder imidlertid også den eldre befolkningen. Strategien i Steinkjer bør være at flest mulig eldre blir aktive deltagere i samfunnet, og at den forebyggende og helsefremmende innsatsen har som mål at flest mulig skal klare seg hjemme i egen bolig, lengst mulig. Dette vil også bidra til å redusere presset på helsetjenestene i kommende år. 23

24 6. Arenaer Helse skapes der folk lever. De fleste av utfordringene knyttet til befolkningas løses utenfor helsevesenet. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling både når det gjelder prioritering, planlegging og gjennomføring av gode folkehelsetiltak vil derfor være en overordnet målsetting i folkehelsearbeidet. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet gjøres best lokalt. Skole og barnehage, arbeidsplass og bo- og nærmiljøer de arenaer hvor dagliglivet vårt utspiller seg, og vil derfor være sentrale arenaer som må prioriteres i et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg, gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i folks dagligliv. Muligheten for aktiv og trygg ferdsel til skole, jobb og andre daglige gjøremål må også sikres. Områder som er prioritert i folkehelsearbeidet kan si noe om hvilke målgrupper kommunen skal ha for sitt arbeid. 6.1 Lokalmiljø, bomiljø og nærmiljø Kommunen bør drive en aktivitetsfremmende samfunns-, areal- og transportplanlegging hvor grunnlaget for variert fysisk aktivitet i hverdagslivet sikres. I lokalmiljøet finner vi også de som ikke er i barnehage, skole, utdanning og arbeid. Det er derfor svært viktig at det i lokalmiljøet legges til rette for deltakelse for de som ikke deltar på andre arenaer. Dette er nedfelt i frivilligsentralenes mandat og de aktivitetene sentralene tilbyr lokalt er i stor grad innrettet mot disse gruppene. Stedsutvikling, bolyst og attraktivitet er stikkord i en fremtidsrettet utvikling av byen vår, og bo- og nærmiljøene. Helse og miljø må i enda sterkere grad vektlegges. Det er påvist en klar sammenheng mellom kvaliteter i det fysiske nærmiljøet og graden av sosial deltagelse og fysisk aktivitetsnivå. Det arbeides med bolyst og attraktivitet på flere nivå i Steinkjer, både i offentlig og privat regi, blant annet gjennom Steinkjerprofilen. Likevel har vi lite kjennskap til hvordan den faktiske tilstanden er med tanke på trivsel i ulike miljøer. Det bør gjøres en innsats for å koordinere innsatsen og finne gode måleindikatorer for å følge utviklingen på dette området. Nærmiljøutvikling skjer i krysningspunktet mellom det offentlige, frivilligheten og næringslivet. Kompetansemiljøer kan fungere som en viktig katalysator. Steinkjer kommune bør satse på å utvikle samhandling og partnerskap mellom disse aktørene. Det offentlige og frivilligheten har hovedansvar for bærekraftig forvaltning av lokale fellesgoder. Dersom lokalt næringsliv og samfunnsentreprenører på sin side driver bærekraftig kommersialisering og sysselsetting, får samfunnet mest verdiskaping på bakgrunn av de lokale ressursene (jf. modell fra Telemarksforskning). 24

25 Modell: Telemarksforskning 6.2 Gang- og sykkeltilrettelegging Den teknologiske og samfunnsmessige utvikling har i betydelig grad redusert daglig fysisk aktivitet. Tall viser at dersom inaktive begynner å gå eller sykle til jobben, blir besparelsen for samfunnet nærmere tre milliarder kroner i året. Bilen har overtatt som transportmiddel over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. 46 % av daglige reiser som bilfører er kortere enn 5 km, og 6 % av reisene som bilfører er kortere enn 1 km. Dersom man antar at inntil 2 km er akseptabel gangavstand til jobb, har 25 % av yrkesaktive jobben innenfor gangavstand. 76 % eier/disponerer sykkel, men ca. halvparten av disse sykler aldri (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005). Regjeringen har som mål at sykkelandelen skal økes fra dagens 4-5 % til 8 %. Det er videre et mål at alle byer og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken (Nasjonal transportplan). På nasjonalt plan er det organisert et nettverk av byer som ønsker å satse på dette, og Steinkjer og Stjørdal er de to sykkelbyene i Nord-Trøndelag. Fra Statens vegvesen har Steinkjer fått lovnad på 5 mill. kroner over tre år til å utvikle bruken av sykkel. I 2010 ble det tildelt kr til planlegging, og senere vil midlene brukes til fysisk utbygging og informasjon m.m. Noe arbeid er gjort, både i form av etablering av sykkelparkering på stasjonsområdet, oppmerking av gangfelt i Skolegata og sammenhengende sykkelnett fra Sørlia til Campus Guldbergaunet m.m. Steinkjer kommunes deltagelse i Sykkelbynettverket er et viktig virkemiddel for å øke andelen av syklende, og bør være en prioritert satsing. 6.3 Tur- og friluftsområder De enkle og attraktive valg i form av sammenhengende gang- og sykkelveier og stier og park- og grøntområder i bomiljøenes umiddelbare nærhet, vil være positivt for å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen. På dette området har lokalbefolkning og tilreisende sammenfallende interesser og mye kan vinnes ved å videreutvikle samarbeidet med lokale reiselivsaktører (jf. modell fra Telemarksforskning). For øvrig er arealer som grenser til sjø, vann og vassdrag særlig verdifulle, og disse bør sikres og tilrettelegges for allmenn bruk. Området langs fjorden ut mot Bogakaia, og Hoøya og Paradisbukta friluftsområder er mye brukt av Steinkjers innbyggere og bør i best mulig grad tilrettelegges for alle, også de med ulik grad av funksjonshemming. 25

26 Skal fysisk aktivitet integreres i det daglige, er det ikke sikkert at fjell og mark er det enkleste valg. For mange vil dette kreve bruk av bil. Enkel tilgjengelighet i bomiljøenes nærhet er spesielt viktig for og nå grupper av eldre og de som er uten arbeid. Mange av disse har en begrenset aktivitetsradius, og vil kunne ha stor glede og oppleve økt livskvalitet ved et godt tilrettelagt nærmiljø, som gjør det enklere og mer attraktivt å være fysisk aktiv og sosialt deltakende. Turmål som Oftenåsen og Svarttjønna besøkes av svært mange, men det bør stimuleres til å etablere tilsvarende områder også i distriktene. I Bodø kommune har politikerne vedtatt at alle innbyggerne skal ha maks 500 meter å gå til nærmeste tursti. Stavanger kommune er også langt på vei. De har gitt Stavanger turistforening midler til å lage 52 hverdagsturer rundt omkring i hele byen- og en ny tur lanseres hver uke. Slike typer tiltak får folk ut på tur, og bør stimuleres også i Steinkjer. 6.4 Grøntområder og parkanlegg Forskning viser at nærkontakt med natur kan forebygge utviklingen av livsstilsrelaterte sykdommer i befolkningen. Velfungerende grøntområder kan virke positivt både på individ og samfunnsnivå gjennom ulike prosesser: Stimulerer til fysisk aktivitet reduserer forurensning og bedre lokalklima forsterker lokalt særpreg og identitet øker det biologiske mangfoldet stimulerer til sosialt samvær med andre mer allsidig lek og bedre motorisk utvikling blant barn mental avkobling og bedre evne til stressmestring Nærmiljøet til boligen den viktigste arenaen for utendørsaktiviteter, særlig for barn, eldre og personer med redusert førlighet. Størrelsen, fordelingen og tilstanden på grøntområdene i by- og tettstedsmiljøene, har derfor stor innvirkning på innbyggernes helsetilstand og generelle trivsel. Steinkjer kommune har et svært aktivt parkvesen, noe den foreliggende parkplanen (2011) for kommunen er et synlig bevis på. Forskjønningen av byen vår med etableringen av trifolium, beplantning, tulipaner og mange flotte grønne lunger, har skapt både bolyst, attraktivitet, stolthet og aktivitet. Det er liten tvil om at dette har en positiv effekt på trivsel og helse i befolkningen. Det bør satses videre på det gode arbeidet parkplanen legger opp til i dette henseende, ikke bare i sentrum, men også i grendene. Innbyggernes faktiske bruk av arealene bør tillegges stor vekt og tiltak bør settes inn mot å øke arealenes bruks- og opplevelsesverdi for ulike befolkningsgrupper. 6.5 Skole og barnehage Opplæringsloven sier at alle elever i grunnskolen og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer trivsel, helse og læring ( 9a-1). Barn og unge oppholder seg stadig lengre tid i skole og barnehage, både i undervisningssammenheng og i fritiden. I folkehelsesammenheng er skolen en viktig arena for å etablere gode aktivitets- og kostholdsvaner, samt å sikre sosial utjevning gjennom å gi like muligheter for alle uansett evner og funksjonsnivå. Skolehelsetjeneste, helsestasjon, personalets kompetanse og samarbeid med foreldre og foresatte er viktige ressurser i arbeidet. 26

27 Med bakgrunn i tallmateriale om barns vektutvikling og aktivitetsnivå vil arbeidet med å integrere fysisk aktivitet og kostholdsvaner i barnehagens og skolens planverk være viktig. Dette er i tråd med ny forskrift til Opplæringsloven; Rett til fysisk aktivitet. Skolens aktivitetstilbud favner alle barn og unge. Her stilles det ingen krav til eget utstyr, og det er ingen treningsavgift å betale. Foreldrenes holdninger til fysisk aktivitet, deres helse eller økonomi vil ikke være avgjørende for om man deltar eller ikke. Når det gjelder måltider i grunnskolen, er det fortsatt mange utfordringer ved skolematvanene til barn og unge. Dette henger sammen med rammene for skolemåltidet og tilbudet av mat og drikke. Erfaringer har vist at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte. Tilgangen til usunn mat og drikke må begrenses. Dette kan blant annet gjøres ved å påvirke kantinetilbudet. Dette er et innsatsområde som bør prioriteres framover. 6.6 Arbeidsplassen Yrkeslivet i dag er i langt større grad enn tidligere preget av stillesittende arbeid. Arbeidsgiver bør derfor stimulere til økt fysisk aktivitet blant de ansatte. Arbeidsgiver skal i tilknytning til det systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne (Arbeidsmiljøloven 3-4). Fysisk aktivitet gir økt helse og trivsel og økt produktivitet. Rapporten "Fysisk inaktive i Norge" fant at de tre viktigste faktorene for å stimulere til mer fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidsplassen er tilrettelegging for trening i arbeidstiden, tilskudd til treningskort, treningsrom på arbeidsplassen og bonusordning for de som er fysisk aktive. Ulike aktivitetskampanjer, pausegym og opprettelse av bedriftsidrettslag er også gode tiltak. Erfaringer fra yrkeslivet viser at de som fra før er fysisk aktive er de som gjerne tar i mot og blir brukere av tilbud om fysisk aktivitet på arbeidsplassen. For å aktivere de som trenger det mest, og ikke underbygge de sosiale ulikhetene, kan arbeidsgiver lage tilbud tilpasset spesielle grupper. Det er viktig å tilpasse aktivitetsprogrammer til yrkessituasjonen den enkelte arbeidsplass gjenspeiler. Det økende behovet for arbeidskraft i mange virksomheter forsterker nødvendigheten av målrettet arbeid slik at flere kommer raskere tilbake, holder seg friske og unngår sykmelding samt står lengre i arbeidslivet. Steinkjer kommunes helse- og miljøtiltak for ansatte fikk navnet "Slæppdælaus" i Under denne vignetten tilbys ulike aktiviteter for alle ansatte. Hensikten med aktivitetene, er å gjøre noe artig, helse- og miljøskapende sammen. Målet er at man at gjennom å aktivisere seg sammen, både gjennom fysisk aktivitet og kulturtilbud, blir mer motiverte og modige kommunale arbeidstakere, som yter gode tjenester. Steinkjer kommunes bedriftsidrettslag bidrar også til mye god aktivitet for de ansatte. Ledere og administrasjon bør legge til rette for at både "Slæppdælaus" og bedriftsidrettslaget gjøres tilgjengelig for flest mulig. Disse er en viktig aktør i folkehelsearbeidet. Det bør være en selvfølge at arrangement i regi av helse, miljø og sikkerhet i fremtiden er rusfrie. 6.7 Treningssenter Steinkjer kommune har et mangfold av tilbud i form av treningssentre og bade- og svømmeanlegg som benyttes av en stor del av innbyggerne. Med over 350 treningsapparat og 77 gruppetimer hver 27

28 uke har de steinkjerbyggene, som er medlem i ett av de fire treningssentrene i Steinkjer, aldri hatt mer å velge mellom. Økt tilgjengelighet fører til at flere trener, så det er veldig bra med et variert treningstilbud ved treningssentrene i Steinkjer. Treningssentrene vil være et viktig bidrag til å bedre folkehelsen, men man skal være klar over at det er en trimtur i friluft som er den viktigste kilden til fysisk aktivitet for folk flest. 7. Ressurser i kommunalt folkehelsearbeid Betingelsene for å drive folkehelsearbeid på kommunalt nivå vil være avhengig hvilke menneskelige, økonomiske og organisatoriske ressurser som legges inn i folkehelsearbeidet. Ressursene omfatter også overordnet politikkutforming, styringsverktøy og sentrale allianser og samarbeidspartnere. 7.1 Bred og helhetlig tilnærming Samfunnsutviklinga generelt, utviklinga i helsetilstand og sosiale ulikheter i helse krever kunnskapsbasert og sektorovergripende innsats på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Dette er i tråd med planstrategien for Steinkjer i kommende periode. Beste tilgjengelig kunnskap i folkehelsearbeidet hviler både på forskning og teori, kunnskap gjennom erfaringer og innbyggernes kunnskap og medvirkning. Sentrale utfordringer er å omsette kunnskapen til hensiktsmessig praksis, for så igjen å hente kunnskap fra praksis til videre bruk i kommunen. Befolkningsstrategier er viktigst, men folkehelsearbeidet må også definere strategier og tiltak for å forebygge sykdom i høyrisikogrupper. Videre sies det i planstrategien at folkehelsearbeid handler om tilpassede prosesser og aktiviteter som forventes å gi de mest positive effektene på helse. Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Denne kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at en skaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy. I denne sammenheng er også helsekonsekvensutredninger aktuelt. Det 3-årige forskningsprosjektet omkring kunnskapsbasert folkehelsearbeid "Fra kunnskap til handling og fra handling kunnskap" vil forhåpentligvis kunne gi oss noen interessante svar på sikt. Folkehelsekoordinator er prosjektansvarlig for Steinkjer kommunes deltagelse i prosjektet. 7.2 Organisatoriske ressurser i folkehelsearbeid Menneskelige ressurser er sentralt. Ansatte på alle nivå i kommuneorganisasjonen skal ha både kompetanse og kapasitet til å sette folkehelse på agendaen og utvikle konkrete tiltak. Rapport 2012:13 (NBIR) konkluderer med at hvordan folkehelsearbeidet er organisert, gjenspeiles av hvor i den kommunale organisasjonen det er plassert, og dermed hvordan det er forankret og prioritert som kommunal funksjon. Tidligere studier har vist at helsesektoren har en tendens til å lukke seg omkring folkehelseoppgavene slik at de ikke integreres i den kommunale organisasjon som helhet (Helgesen og Hofstad, 2012, Fosse, 2000). Tendensen til å plassere folkehelsearbeidet innenfor helseområdet gir utfordringer i forhold til å integrere folkehelsearbeidet i den kommunale organisasjonen som helhet og utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk. 28

29 De mest relevante planene i kommunenes daglige virke er planstrategien, kommuneplanen med den juridisk bindende arealplanen, og økonomiplanen. For å komme i inngrep med denne planleggingen, vil folkehelsemålene måtte tilpasse seg deres sektorspesifikke preg. Arealplanen har høy relevans for folkehelsearbeidet. Hvor og hvordan transportårer bygges, hvordan offentlige rom utformes, planlegging av grønt- og parkanlegg og hvilke typer boliger som bygges har betydning for folks helse. For at folkehelse skal kunne bidra med relevante perspektiver bør målene gjøres fysisk relevante. Spørsmålet blir dermed: Hvordan kan arealplanleggingen bidra til bedre helse og reduksjon av sosial ulikhet? Planstrategien for Steinkjer peker på at det er behov for å videreutvikle og konkretisere en aksjonskjede for at folkehelsearbeidet blir mer målrettet, systematisk og samordnet. Dette omfatter bl.a. definering av muligheter og barrierer i folkehelsearbeidet i kommunen, dialog og avdekking av behovet for kunnskap, innhenting og analyse av mer kunnskap og valg av tiltak. Tiltak omfatter både strukturelle, pedagogiske og mer praktisk rettede tiltak. I dette ligger klargjøring av hvilke nivå og hvilke aktører i kommunene som bør involveres og hvilke prosesser som bør gjennomføres. En politisk folkehelsekomite og en tverrsektoriell kommunal samordningsgruppe innen folkehelse kan være en god måte å løse dette på. Formannskapet bør vurdere om det skal oppnevnes en folkehelsekomité sammensatt av representanter fra de ulike hovedutvalgene (hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning, hovedutvalg oppvekst og kultur og hovedutvalg for helse og omsorg). Dette er gjort blant annet i Moss kommune, hvor det er 5 faste representanter med personlige vararepresentanter. Mandatet for en folkehelsekomités arbeid kan være å vurdere planer der folkehelseområdet skal ivaretas, initiere og eventuelt støtte enkeltsaker som kan fremme folkehelse og ivareta dette i de utvalg der dette naturlig hører hjemme. Videre kan komiteen også vurdere og anbefale i sektorovergripende saker der folkehelseperspektivet skal ivaretas. Komiteen kan videre i samarbeid med kommunen gjennomføre årlige konferanser for kommunestyret med tema om folkehelse. Tilbakemelding om oppnådde folkehelsemål og tiltak og prioritering av videre arbeid kan også være aktuelt innenfor mandatet. Det bør også vurderes om det skal opprettes en tverrfaglig samordningsgruppe innen folkehelse hvor folkehelsekoordinator, representant fra plan- og utredningstjenesten, kommuneoverlegen, avdelingssjefer (og evt. andre) bør inngå. Denne gruppen kan ha som formål å ivareta den overordnede tverrsektorielle koordineringen innenfor folkehelseområdet. 7.3 Folkehelsekoordinator og kommuneoverleges involvering i samfunnsplanleggingen Rapport 2012:13 (NIBR) peker ut folkehelsekoordinator og kommuneoverlege som sentrale aktører i folkehelsearbeidet, og deres innplassering i kommuneorganisasjonen har betydning. En måte å måle i hvilken grad folkehelse integreres i all planlegging på, er å se i hvilken grad folkehelsekoordinator og kommuneoverlege trekkes inn i samfunnsplanleggingen. Stor grad av involvering av folkehelsekoordinator og kommuneoverlege i all kommunal planlegging bør vektlegges innenfor strategiperioden. 29

30 74 % av landets kommuner har folkehelsekoordinator, men stillingsandelen, arbeidsoppgavene og organiseringen varierer. Folkehelse er et felt som spenner over mange sektorer og temaer og dette avspeiles i folkehelsekoordinatorenes arbeidshverdag (NBIR Rapport ). Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag peker på at folkehelsekoordinatoren skal fungere som limet i det lokale folkehelsearbeidet. Kommuneoverlegen har blant annet til oppgave å drive samfunnsmedisinsk rådgivning for kommunens folkehelsearbeid og er derfor en viktig aktør i lokalt folkehelsearbeid. Når vi ser på kommunens ressurser i folkehelsearbeidet er det derfor naturlig å trekke inn også ressurser til kommunelegen i dette bildet. Kommunelegen er sentral både når det gjelder innhenting av epidemiologiske data, kunnskap om helsetilstanden i kommunen og miljøretta helsevern. 7.4 Steinkjerprofilen som styringsverktøy Steinkjerbyggens egne tanker om kommunen er utgangspunktet for merkevaren i Steinkjerprofilen. Merkevaren er utviklet for å bevisstgjøre innbyggere, tilreisende, næringsliv og mulige innflyttere om hva som er spesielt og bra med kommunen vi bor i. Steinkjerprofilen bygger på en plattform av fire fysiske og tre emosjonelle verdier: Vi har unike røtter - med høvdingsetet på Egge, rike kulturminner, en godt bevart gjenreisningsby og flere banebrytende forfedre og formødre Vi har en levende småby med bygder i utvikling - med kjøpesentre, spennende bygdesentre, små nisjebutikker, gründervirksomhet, kafeer, kultur- og idrettsarrangement nært fjord og fjell Vi har et utstillingsvindu for norsk landbruk - med tradisjonsrike og fremtidsrettede bønder i et storslått kulturlandskap Vi ligger midt i Norge! - Statens kartverk har slått fast at Norges arealtyngdepunkt ligger i Steinkjer - mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet Dessuten... har vi pågangsmot - er aktive og energiske, banebrytende, med etableringslyst og med blikk mot framtida er vi åpne, lyse og glade - trivelige, romslige, utadvendte, og med humor Steinkjer er ekte saker - nære, til å stole på, trygge, og med solide røtter Åpen, lys og glad er ord som kan brukes for å beskrive landskapet i Steinkjer. Dessuten er det en ambisjon for hvordan Steinkjers innbyggere møter omverdenen og sine medmennesker. Denne tilnærmingen og tenkningen bør også kunne brukes når vi profilerer Steinkjer som en folkehelsekommune (jf. kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse ). 7.5 Partnerskap og allianser Et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid er avhengig av godt og forpliktende samarbeid mellom flere aktører. Både offentlig, frivillig og privat sektor har innflytelse på våre levekår og levevaner. Felles forståelse for utfordringene og felles løsninger er det beste grunnlag for å nå ønskede resultater. Kommunikasjon og enighet er nødvendig for å avklare roller og ansvarsområder mellom ulike aktører. 30

31 Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen er det viktigste grunnlaget for å oppnå et offensivt helsefremmende og forebyggende arbeid. Partnerskapsavtalen må derfor fornyes og videreutvikles i strategiperioden. I tråd med føringer gitt i St.meld. nr. 16 ( ) er etablering av folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene et grunnleggende punkt for å kunne få til et godt tverrsektorielt folkehelsearbeid. En folkehelsekoordinator skal bidra til å utløse lokalt engasjement, gi drahjelp til lokale aktiviteter og tverrsektorielt arbeid, og koordinere ulike aktørers innsats. 7.6 Kommunal og lokal mobilisering Det er bred internasjonal enighet om at den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalsamfunnet. Kommunen har en viktig pådriverrolle for økt samhandling mellom offentlig forvaltning, lokalbefolkning, frivilligheten, næringsliv og kompetansemiljøer (jf. Modell fra Telemarksforskning i kapittel 6.1). Det kommunale engasjementet i samarbeidet må dessuten være tverrsektorielt, politisk forankret, handlingsrettet og gis tilstrekkelig ressurser. Lokalt engasjement og lokal tilrettelegging er en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter. Helsetjenesten skal skaffe fram oversikter, dokumentasjon og bidra med faglig tyngde som legitimerer tiltak som andre sektorer/organisasjoner kan gjennomføre. Et godt kommunalt samfunnsmedisinsk miljø vil kunne styrke dette arbeidet. Kommunal og lokal mobilisering inneholder fire dimensjoner: Innsalg av utfordringer og muligheter Forankring gjennom ulik integrering i den kommunale forvaltning Aktivitet via et bredt og allsidig tilbud Medvirkning, toveis kommunikasjon og allianser med lokalbefolkning og næringsliv Ny plan- og bygningslov slår fast at folkehelse skal integreres i all kommunal planlegging og kommunalt planverk, og tilrettelegging for fysisk aktivitet er her et sentralt tema. Den moderne arealplanleggingen må i sterkere grad vektlegge helse og miljø. Bo- og nærmiljø må planlegges og tilrettelegges på en måte som gjør det tryggere, mer attraktivt, enklere og mer lystbetont å velge en aktiv og sunn livsstil for alle. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske nærmiljøet påvirker graden av fysisk aktivitet og sosial deltakelse. 7.7 Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Frivillige lag og organisasjoner gjør i folkehelsesammenheng en formidabel innsats i lokalsamfunnene. Det viktig at alle, uavhengig av alder, sosialøkonomisk status eller etnisk bakgrunn får tilgang til det godet som deltaking i frivillige lag og organisasjoner er. Etter folkehelseloven 4 tredje ledd skal kommunen legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I 2007 kom stortingsmeldinga Frivillighet for alle. En omfattende melding som tar for seg ulike områder hvor frivillig innsats spiller en betydelig rolle for samfunnet. Meldinga peker blant annet på at det er en mangel på samlet frivillighetspolitikk i kommunene, og manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. 31

32 Ordførerne i 9 "Byer i Midt-Norge etablerte samarbeidsprosjektet Fra pilot til skvadron, hvor Steinkjer har vært en av kommunene. Målsetting har vært å arbeide sammen for en sterkere samhandling mellom kommuner og frivillig sektor, slik at frivilligheten får mer forutsigbare vilkår. Plan for frivillighetspolitikk i Steinkjer kommune har kommet i stand som et resultat av dette prosjektet. Målet har vært utvikling av mer og bedre frivillighet, og et fruktbart samarbeid mellom kommune og frivillig sektor. Dette er et viktig bidrag til bedre samhandling med frivilligheten som en sentral aktør i folkehelsearbeidet i Steinkjer. Gjennom å koordinere den frivillige innsatsen lokalt, forløser de to frivilligsentralene i Steinkjer et større potensial i befolkningen. Statlig driftstilskudd tilsier at frivilligsentraler er en meget lønnsom investering i et folkehelseperspektiv. Den eldre befolkningen er en ressurs for kommunen, og det ligger et stort potensiale her i folkehelsesammenheng. Ved å mobilisere til større grad av forebyggende og helsefremmende innsats blant de eldre, vil en høste stor gevinst både for den enkelte og samfunnet som helhet. Ressurssenter for seniorer er i gang med informasjon til eldre om tilrettelegging i heimen, kostholdsveiledning m.m. Etableringen av Steinkjer seniorforum vil også være positivt for kommunen eldre befolkning. Kommunens tradisjonelt sterke anleggsfokus må utvides til å inkludere arbeid for å utvikle et tilpasset aktivitetstilbud for alle kommunens innbyggere. Her vil frivillige lag og organisasjoner spille en sentral rolle. Vilkårene for et fruktbart samarbeid mellom kommunen og frivilligheten bør bygge på kunnskapen ervervet gjennom samarbeidsprosjektet "Fra pilot til skvadron" og Plan for frivillighetspolitikk i Steinkjer kommune Informasjon og kommunikasjon Informasjonsarbeidet må styrkes både med hensyn til kvalitet og kvantitet. En viktig forutsetning for at enkeltindivider kan foreta egne valg og ansvar for egen helse er lett tilgjengelig informasjon og tilegnet kunnskap som skaper bevissthet om sunne valg. Kommunens hjemmeside kan brukes aktivt her, ved at man lager en egen fane med folkehelse. I FYSAK- brosjyren "Fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer" som ble utgitt i 2007, var det en oversikt over ulike aktiviteter, anlegg, friluftsområder, turforslag, sykkelløyper, forslag til hverdagstrim osv. Denne bør gjøres nettbasert og revideres kontinuerlig. Aksjoner og kampanjer som baserer seg på bruk av massemedia kan være effektive, men er svært ressurskrevende. De må gjentas ofte og egner seg best som nasjonale satsinger. Generelt anses aksjoner og holdningskampanjer av forskere som lite virksomme hvis det ikke settes inn store nok ressurser. Informasjonsarbeid blir ofte kampanjepreget og varer sjelden lenge nok til at resultatet blir nye holdninger og endret atferd. I Steinkjer har man de siste årene markert Verdens aktivitetsdag (10. mai), Verdens tobakksfrie dag (31. mai) og Verdensdagen for psykisk helse (16. oktober). Dette i form av ulike aktiviteter i hele kommunen. Dette har vært svært positivt og bør videreføres. Mediestrategier, foreldremøter i skoler og barnehager, fastleger o.a. er viktige arenaer for informasjons- og opplysningsarbeid. Å arbeide med forankring vil her være viktig, men det krever tid å få holdninger og kunnskap etablert, slik at de varer og ikke bare blir et blaff. 32

33 Frivilligsentraler er dessuten et effektivt kontaktpunkt for kommunen med tanke på effektiv toveis dialog med lokalsamfunnet, ikke bare med de mange frivillige organisasjonene, men også med den uorganiserte delen av lokalbefolkningen, på innbyggernes egne, lokale arenaer og møtepunkt. 8. Økonomi Økonomien til dette strategidokumentet er veiledende og knyttes til Steinkjer kommunes økonomiplan for perioden Innsatsområdene i strategidokumentet skal som nevnt følges opp gjennom kommunedelplaner og rullering av egne tiltaks- og handlingsplaner. Planenes økonomiske grunnlag og prioriteringer vil i tillegg basere seg på kommunens årlige budsjett. Reell framdrift av strategien, og tiltak- og handlingsplaner, vil måtte bli justert i tråd med vedtatte økonomiplan og kommende års budsjett. Det må også vurderes om samfunnsøkonomiske beregninger og helsekonsekvensutredninger kan være aktuelt. 9. Referanser Lovverk: Lov om folkehelse (med forskrift om oversikt over folkehelsen) (2012) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (2012) Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (1999) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (2005) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (1998) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) (plan- og bygningsloven) Lov om tannhelsetjenesten (1983) Alkoholloven Tobakksskadeloven Forskrift om miljøretta helsevern Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Stortingsmeldinger og nasjonale strategier og handlingsplaner: St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.meld. nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen St. meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle St. meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer St. meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan Oppfølging av Stortingsmelding nr. 16; Planlegging for bedre folkehelse helse i plan, 2005 (HOD, MD, SHDIR) Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet, (HOD) Handlingsplan for fysisk aktivitet (Departementene) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (HOD) 33

34 Handlingsplan for universell utforming Strategi- barnas fremtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (Departementene) Kommunale planverk m.m.: Planstrategi for Steinkjer og planprogram for kommuneplan Kommuneplan Kommunedelplaner Regulerings- og bebyggelsesplaner Handlingsplaner, rammeplaner og andre planer Årsbudsjett og økonomiplan Årsberetning Regionale planverk m.m.: Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag Folkehelse i endring (HUNT forskningssenter 2011) Kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Kartlegging av kunnskapsgrunnlag, pågående satsinger samt forsknings- og kompetansebehov i folkehelsearbeidet lokalt og regionalt (Rapport 2011/06 Senter for helsefremmende forskning HiST/ NTNU 2011) Rapporter, veiledere og artikler m.m.: Folkehelseprofiler (Folkehelseinstituttet 2012) Folkehelserapport Helsetilstanden i Norge (Folkehelseinstituttet rapport 2010:2) Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle (Helsedirektoratet 2010) Folkehelsepolitisk rapport (Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller 2012) Prioriteringer i helsesektoren Verdigrunnlag, status og utfordringer (Helsedirektoratet, rapport 2012) Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling (Helsedirektoratet 2011) Regionalt og lokalt folkehelsearbeid ressurser, organisering og koordinering (Norsk institutt for by- og regionforskning, NIBR- rapport 2012:13) Tilrådning om tiltak for økt aktivitetsnivå (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 2012) Barns vekst i Norge Høyde, vekt og livvidde målt blant 3.-klassinger (Folkehelseinstituttet 2009) Bestemmelser. Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdepartementet 2010) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet i samarbeid med Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Telemark, Norges idrettshøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås 2011) RVU Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 nøkkelrapport (Transportøkonomisk institutt 2006) Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer (Helsedirektoratet 2008) 34

35 Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 (Helsedirektoratet 2009) Fysisk aktivitet i skolehverdagen (Sosial- og helsedirektoratet 2004) Fysisk aktivitet og helse- Anbefalinger (Sosial- og helsedirektoratet 2002) Fysisk aktivitet og måltider i skolen (Sosial- og helsedirektoratet 2007) Fysisk inaktive voksne i Norge. Hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? (Yngvar Ommundsen og Anita A. Aadland 2009) Virkning av grønt miljø på menneskers helse og trivsel (Grete Waaseth Bioforsk Fokus) Gang- og sykkelvegnett i norske byer. Nytte- og kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk (Kjartan Sælensminde TØI 2002) Helse i plan. En veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven (Vestfold 2009) Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter. Resultater fra levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007 (Odd Frank Vaage SSB 2009) Nasjonal sykkelstrategi - attraktivt å sykle for alle. Grunnlagsdokument for NTP (Vegdirektoratet) Sjekkliste - Helse i plan. En sjekkliste for å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven (Vestfold 2008) Skapes helse, skapes velferd. Helsesystemets rolle i det norske samfunnet. Utviklingstrekk i helsesektoren (Helsedirektoratet 2008) Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler (Sosial- og helsedirektoratet 2003) Tilrettelegging for uteaktiviteter i nærmiljøet i skole og fritid. Eksempler på løsninger (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes sentralforbund og Kulturdepartementet 1999) Tilstrekkelig fysisk aktivitet for god helse gjennom hele livet. Strategisk plan med forslag til tiltak for perioden (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 2010) Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier (Helsedirektoratet 2008) Trafikkløsninger i skolens nærområde. Eksempler og aktuelle tiltak (Vegdirektoratet 2000) Trender i helse og livsstil blant barn og unge Norske resultater fra studien "Helsevaner blant skoleelever". En WHO-undersøkelse i flere land (HEMIL-senteret 2009) Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (Veileder, Kultur- og kirkedepartementet 2007) Helsefremmende lokalsamfunn (Sletteland og Donovan 2012) 35

36 36 Nyttige lenker:

37 VEDLEGG Vedlegg 1 Sentrale begrep og perspektiv i folkehelsesammenheng Helse, folkehelse og folkehelsearbeid Helsebegrepet omfatter fysisk, mental og sosial trivsel og ikke bare fravær av sykdom. Svært vanlig i dag er å definere helse som å ha overskudd til å mestre hverdagens krav (P.F. Hjort). Med folkehelse menes befolkningens samlede helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Både sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser påvirker befolkningens helsetilstand. De fleste av utfordringene knyttet til befolkningens helse må derfor løses utenfor helsevesenet. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Forebygge sykdommer og skader. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. En rekke forhold påvirker befolkningens helse, som for eksempel sosiale og økonomiske faktorer, miljørelaterte faktorer, levevaner og livsstil. Folkehelsearbeid er bevisst, systematisk arbeid rettet mot disse faktorene. Et mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere gode leveår med god helse, og reduserte helseforskjeller gjennom: Identifisere og påvirke viktige faktorer for helsen. Styrke helsetjenestens forebyggende innsats. Bidra til at alle samfunnssektorer ivaretar helse. Folkehelsearbeid er både et fag og et aspekt ved andre fag hvor folkehelse ikke nødvendigvis er primærformålet. Folkehelse er et politikkområde som utfordrer utformingen av andre politikkområder med hensyn til mål og ressursbruk. Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsen vår. Noen av de mest kjente eksemplene på dette er fysisk aktivitet, kosthold, tobakks- og alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. 37

38 Sosiale forskjeller i helse Med sosiale forskjeller i helse forstår vi forskjeller i helse mellom utdannings-, yrkes- og inntektsgrupper i befolkingen. Den grunnleggende årsaken til sosiale forskjeller i helse er ulik fordeling av ressurser. Det er betydelige helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i befolkningen. Lav utdanning og inntekt betyr dårligere helse, tilsvarende gir høyere utdanning og inntekt bedre helse. Blant de viktigste årsakene er forskjeller i inntekt, utdanning, oppvekstvilkår og arbeidsforhold. Sosiale ulikheter i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen. Denne gradientutfordringen krever et bredt befolkningsrettet fokus på utfordringene. Helt sentralt i folkehelsearbeid er å sikre alle barn godt oppvekstmiljø, meningsfull utdanning og arbeid. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse, og god fordeling av helse, er å forhindre at mennesker faller ut av skole og arbeidsliv. Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og sykdomsforebyggende tilnærminger og/ eller strategier. Dette er tilnærminger og/ eller strategier som supplerer, overlapper og forsterker hverandre. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over sin egen situasjon. Arbeidet tar utgangspunkt i ressurser og positiv helse og har som mål å fremme deltagelse i befolkningen. Helsefremmende arbeid omfatter i tillegg en styrking av faktorene som fremmer helse fremfor å ha oppmerksomheten rettet mot sykdomsfremkallende faktorer. Eksempel på slike helsefremmende faktorer er sang og musikk, kontakt med dyr og blomster, turer i skog og mark, familie, mosjonsidrett og ulike andre kulturaktiviteter. Men ikke minst er det og være i arbeid og ha en forutsigbar økonomi grunnleggende helsefremmende forhold. Forebyggende helsearbeid tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer for sykdom og svekket helse, og innebærer arbeid med å fjerne, redusere, begrense eller stenge slike faktorer ute. Eksempel på kjente risikofaktorer er tobakk, alkohol, støy, luftforurensing, overvekt og inaktivitet. Forebyggende arbeid rettes mot både årsaker til individuell sykdom og mot årsaker til sykdom og svekket helse i befolkningen. Årsaker til individuell sykdom og årsaker til sykdom i befolkningen har hver sin korresponderende forebyggingsstrategi, nemlig den individrettede høyrisikostrategien og den befolkningsrettede strategien. I arbeidet med å styrke folkehelsa er befolkningsrettede tiltak på samfunnsnivå, i kombinasjon med sosialpolitikk, økonomisk politikk og eventuelle lovreguleringer, det sterkeste virkemiddelet. En slik strategi angriper det alle er utsatt for og den er effektiv for påvirkning av helseatferd. I motsetning, har den individuelle høyrisikostrategien begrenset effekt på befolkningens helseatferd og tiltakene angriper ikke bakenforliggende årsaker som alle er utsatt for. 38

39 Befolkningsstrategi og høyrisikostrategi Det finnes som nevnt to hovedstrategier for forebygging, nemlig høyrisikostrategi og befolkningsstrategi. En høyrisikostrategi innebærer at helsetjenesten griper inn hos de gruppene som har størst risiko til å utvikle sykdommer og plager. Innsatsen konsentreres omkring relativt få personer. Eksempel på dette vil kunne være tiltak rettet mot de med sterk overvekt for å hindre utvikling av type 2 diabetes, eller få røykere til å slutte å røyke for å hindre utvikling av kols. En befolkningsstrategi innebærer at de bakenforliggende årsakene til sykdommen og plager reduseres. Målet er å forskyve risikofordelingskurven mot et lavere nivå. For å oppnå dette må mange endre sine levevaner, uansett hvilket risikofaktornivå de måtte ha. Summen av mange små individuelle risikoreduksjoner vil samlet føre til en lavere forekomst av sykdom i befolkningen sett under ett. Med hensyn til risikoen for å utvikle diabetes type 2, innebærer dette og bremse risikofaktorer som økende vekt og inaktivitet for alle i befolkningen. I forhold til røyk vil det innebære og gjøre tiltak for at flere ikke starter å røyke. Høyrisikostrategien er ressurskrevende, og tar svært mye av helsekronene. En dreining av økte ressurser og tiltak i retning befolkningsstrategi krever en annen samfunnsregulering enn vi har i dag, og dette er et politisk spørsmål. Virkemidlene i folkehelsearbeidet må i størst mulig grad rettes mot samfunnsforholdene som direkte eller indirekte påvirker helsa i befolkningen, for slik å påvirke befolkningens levevaner. Sosioøkonomiske forbedringer vil gi redusert tjenestebehov og bedre folkehelse. Gjennom lovgivning, økonomiske virkemidler som pris og avgifter og fysisk tilgjengelighet og utforming, kan samfunnet gjøre det enklere for hver og en oss å foreta sunne valg. Usunne valg kan i tillegg gjøres vanskeligere. Bygging av sykkelveier for å få folk til å sykle mer, økte avgifter på tobakk, alkohol og usunn mat, og forbud mot røyking på serveringssteder er eksempler på dette. 39

40 Samhandling Regjeringen har lagt fram ny lov om folkehelsearbeid, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), som inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep for å sette Samhandlingsreformen ut i livet. Samhandlingsreformen innebærer målrettet satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får både fylkeskommunen og kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer, og gjøre noe med dem. Folkehelseloven skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. Et grunnleggende prinsipp i den nye folkehelseloven er å tenke "helse i alt vi gjør", både for kommunen, fylkeskommunen og statlige myndigheter. En av målsettingene i Samhandlingsreformen (St. meld. nr 47, ) er å forebygge mer. Det lokale folkehelsearbeidet må derfor styrkes slik at kommunen i større grad kan overvåke helsetilstanden og utøve mer tverrsektorielt folkehelsearbeid, forebygging og tidlig intervensjon. Den nye Plan og Bygningslov fra 1. juli 2009 gir sterke føringer i form av offentlig helse, godt bomiljø og gode boforhold. Kommunen er hovedaktøren i det lokale folkehelsearbeidet, og skal fastsette mål for folkehelsen i kommunen og sørge for forankring av dette i kommunalt planverk. Kommunen skal også iverksette nødvendige tiltak for å møte helseutfordringene (Prop. 90 L ). Kommunen må bruke alle sektorer for å fremme folkehelsen. Samfunns- og arealplanlegging er en viktig helsefremmende ressurs, ved at bygninger og byggeprosesser kan påvirke omgivelsenes egnethet til å gi gode oppvekstvilkår og gode bomiljø. Nærhet til miljø som gir utfordringer når det gjelder bevegelse og fysisk aktivitet, henger nøye sammen med den aktiviteten som utøves (Helsedirektoratet 2010). Det meste av grunnlaget for god helse legges som tidligere skrevet, utenfor helsevesenet. For å realisere intensjonen med Samhandlingsreformen, er det imidlertid, i tråd med Ottawa- charteret (WHO 1986) nødvendig å etablere en helsevennlig offentlig politikk på tvers av sektorer i kommunen. Helsehensyn må inn på alle politikkområder og på de fleste samfunnsarenaer. Det må stimuleres til samhandling mellom lokale myndigheter, lokalmiljø og forskningsmiljøer for å oppnå mest mulig kunnskapsbaserte politiske beslutninger i folkehelsearbeidet (Wist 2010). Samhandlingsreformens målsetting er at tiltak skal iverksettes nærmere der folk bor. Dette kan for eksempel være helsefremmende tiltak i nærmiljøet, noe som stiller store krav til kompetanse lokalt. Frivillige yter ofte bistand til befolkningen som kommer i tillegg til de offentlige tjenestene. Dette skjer gjennom ulike velferdstiltak, trivselstiltak, besøkstjeneste, fysisk aktivitet, forebyggende aktiviteter, kulturelle og sosiale fellesskap osv. Frivillig innsats er i utgangspunktet ulønnet innsats, der idealisme, verdigrunnlag, sosialt og etisk ansvar er noe av bakgrunnen for engasjementet. Ofte ser man at det frivillige engasjement kommer av et ønske om å holde på med aktiviteter som gir mening, som har betydning for andre, og som gir den enkelte sosialt felleskap, sosial tilhørighet og sosial integrasjon. 40

41 Det er flere måter å definere frivillighet på. Frivillighet Norge definerer en frivillig organisasjon som en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver frivillig virke på ikke-fortjenestebasert og ikkeoffentlig basis. Frivillighetens rolle i folkehelsearbeidet understrekes også i ny folkehelselov. Plan for frivillighet i Steinkjer kommune vil være et godt utgangspunkt for å skape en bedre samhandling mellom kommunen og frivilligheten. Evalueringen av Fra pilot til skvadron, Frivillighetsprosjektet Byer i Midt- Norge (Kurt Elvegård, Berit Berg, Patrick Kermit, Irene Jæger 2012), hvor Steinkjer kommune har vært bredt representert, vil også kunne gi nyttig kunnskap om hvordan frivilligheten i større grad kan utvikles til å bli en tydelig aktør i det lokale folkehelsearbeidet. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Det er et mål at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Folkehelserelevant kunnskap kan deles inn i tre kategorier: kunnskap om tilstand kunnskap om årsaker kunnskap om effekt av tiltak På folkehelsefeltet står vi overfor situasjoner der kunnskapsbasering i smal forstand ikke er mulig og/eller relevant. Den ideelle situasjon for kunnskapsbaserte tiltak er at det foreligger kunnskap om hvilken effekt det aktuelle tiltaket kan forventes å ha - helsemessig, økonomisk og fordelingsmessig. Å vurdere om tiltak på befolkningsnivå har effekt eller ikke, er et vanskelig arbeidsområde. Faktorer som påvirker den enkeltes helse er ikke nødvendigvis det samme som gjelder for en hel befolkning, visa versa. Hva slags dokumentasjon som kreves for å si at et tiltak virker i folkehelsesammenheng, diskuteres fortsatt. Men i dette arbeidet vil det være spesielt viktig å få frem kunnskap om sammenhenger mellom levekår og helse som grunnlag for beslutninger om levekårsendringer som kan gi positiv helsepåvirkning. Det er en oppgave å samle og formidle den dokumentasjon som finnes over befolkningsrettede tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom. Inkludert i dette ligger et ansvar om å bidra til å skape arenaer i kommunen hvor slik dokumentasjon drøftes og omsettes i planer og politiske beslutninger. Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom og faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Beste tilgjengelige kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, erfaringsbasert kunnskap, brukernes eller innbyggernes kunnskap og medvirkning, samt verdier, ressurser og politikk. Til sammen kan dette kalles kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Målet med kunnskapsbaserte beslutningsprosesser i folkehelsearbeidet er basert på best tilgjengelig kunnskap. Ny folkehelselov tydeliggjør at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Helsefremming og folkehelsearbeid handler i stor grad om tilpassede prosesser og aktiviteter som i en gitt situasjon forventes å gi de mest positive effektene på helse (Best practice i folkhälsoarbete, Karolinska 41

42 Institutet, 2011). Dette er prosesser og aktiviteter som i hovedsak er basert på erfaringer og brukerkunnskap. Den erfarings- og brukerbaserte kunnskapen er viktig, men kravet om kunnskapsbasert folkehelsearbeid forutsetter også at man fremskaffer forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak, metoder og verktøy på folkehelseområdet. Kunnskapsbaserte beslutninger handler om: Benytte best tilgjengelig kunnskap/evidens i alle stadier av politikk og program/ tiltaksutvikling Tydeliggjøre kriterier for inkludering eller ekskludering av evidens Benytte et variert datagrunnlag (bred samfunnsvitenskapelig tilnærming) Generer data gjennom ulike forskingsmetodiske tilnærminger Identifisere og vurdere effektive intervensjoner Formidle forskningsresultater og tilrettelegge for at disse skal gjøres tilgjengelig politisk for beslutningstakere Kunnskap om helsestatus, helsedeterminanter og effektive intervensjoner er nødvendig for å vurdere helse, identifisere viktige prioriteringer og ikke minst utvikle strategier som fremmer helsa i befolkningen (Strategic Policy Directorate of the Population and Public Health Branch, Canada, 2001; Raphael, 2010). Å vurdere om tiltak på befolkningsnivå har effekt eller ikke, er imidlertid utfordrende. Faktorer som påvirker enkeltindividenes helse, er som sagt ikke uten videre de samme som gjelder for en hel befolkning (Næss, 2003). Kjennetegn ved folkehelsearbeid gjør imidlertid at man ikke bør sette et absolutt krav til iverksetting av tiltak at slik kunnskap foreligger. For at folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutvikling generelt kreves både en naturfaglig- (helsefag/epidemiologi) og en samfunnsfaglig tilnærming (levekår/samfunnsforhold). Videre kreves et bredt kunnskapstilfang gjennom forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaringer, brukerne eller borgernes kunnskap og medvirkning, samt verdier, ressurser og politikk. Rapporten Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (Lillefjell M., Knudsen MS., Wist G.; Senter for helsefremmende forskning HIST/ NTNU, 2011/06) peker på fire sentrale tema knyttet til folkehelsearbeidet. Disse er: Aktører og arena Kunnskap Fra kunnskap til handling Samhandling Kunnskapstilfanget Folkehelseloven legger opp til et krav om at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne ( 5 og 21). Innholdet i oversikten må gjenspeile både helseutfall (viktige sykdommer, skader) og hvilke faktorer som i hver enkelt kommune eller fylke har innvirkning på befolkningens helse. Oversikten må inneholde både positive påvirkningsfaktorer og risikofaktorer. Oversikten skal gi grunnlag for å vurdere status og utvikling i sosiale helseforskjeller. 42

43 Nedenfor beskrives noen temaer og opplysninger som er nærliggende for de fleste fylker og kommuner for at oversikten kan nå den funksjon den er gitt i folkehelseloven. I dette ligger blant annet føringene om å vurdere å iverksette tiltak rettet mot bakenforliggende faktorer, og målet om å utjevne sosiale helseforskjeller. Temaene er ikke uttømmende, og vil variere både fra region til region og over tid, avhengig av regionale og lokale forhold. Problemet i Nord-Trøndelag er ikke tilgang på helsedata. Utfordringen er å velge ut hvilke data som er mest relevante i folkehelsearbeidet og skaffe til veie data som belyser sammenhenger mellom ulike helseindikatorer seg i mellom, og mellom ulike helseindikatorer og påvirkningsfaktorer. I tillegg etterlyses det utvalg av helsefremmende indikatorer. Tema Grunnlagsdata (demografi) Arbeid Utdanning Miljø Sosial tilhørighet Helseatferd Sykdommer Grunnlagsdata om befolkningen er et naturlig utgangspunkt i arbeidet med gode oversikter. Kommunens befolkningssammensetning som blant annet antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet og flyttemønster har betydning for folkehelsen. Inntekt og økonomi utgjør noen av de mest grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Aktuelle indikatorer er blant annet andel med lavinntekt, inntektsforskjeller og uføretrygd. Arbeid er en viktig sosial helsedeterminant fordi arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, struktur i hverdagen, og fordi det for mange gir en meningsfylt aktivitet. Aktuelle indikatorer er bl.a. arbeidsløshet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanning er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til å fremme helse utover i det voksne livsløpet. Aktuelle indikatorer er andel med høyere utdanning samt frafall fra videregående skole. Miljøet gir mennesker muligheter til utfoldelse, rekreasjon, kreativ virksomhet og fysisk aktivitet. På den annen side finnes også risikofaktorer som kan medføre ulykker og skader, og miljøforurensning kan gi redusert trivsel eller sykdom etc. Aktuelle indikatorer er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, antallet støyplagede, tilgang til friområder, sykkelvegnett mv. Også risikofaktorer for spredning av visse smittsomme sykdommer kan høre hjemme her. Avgrensingen i denne strategien medfører at noe av dette hører inn under begrepet miljørettet helsevern (smittevern, vannforsyning og drikkevann, inneklima, støy, avfall og renovasjon mv). Dette er som tidligere nevnt områder som er styrt av nasjonalt regelverk, og som følges opp av kommunen blant annet gjennom kommuneoverlegen, ved kjøp av tjenester hos PreBio og av statlige tilsynsmyndigheter, gjennom Fylkesmannen. Sosial tilhørighet og nettverk handler om ulike fellesskap og kontaktflater innen fritid, skole og arbeidsliv. Stimulerende og trygge fellesskap fremmer og beskytter først og fremst vår psykiske helse, men påvirker også kroppslig helse og velvære. Aktuelle indikatorer er frivillighetsdeltagelse, valgdeltagelse, kulturtilbud mv. Levevaner handler om helseatferd slik som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler mv. Det legges stor vekt på betydningen av at samfunnet legger til rette for at de sunne valgene blir enklere og mer attraktive. Aktuelle indikatorer er andel røykere (og snusbrukere) blant unge, overvekt, alkoholforbruk mv. Indirekte indikatorer kan være tilgjengelighet til alkohol (prispolitikk, salgs- og skjenketider, utsalgssteder) og andre rusmidler. Sykdommer, plager og personskader er det selvsagt viktig å ha oversikt over, og spesielt tilstander som kan forebygges, og som har stor utbredelse i befolkningen. Eksempler på dette er psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter, muskel- og skjelettlidelser, karies, samt visse 43

44 ulykkesskader. Også dødelighetsdata gir et bilde av helseutfordringene i kommunen, og forskjeller i forventet levealder mellom kommuner kan tyde på ulike betingelser for helse. Kilder og datainnsamling Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Nasjonalt folkehelseinstitutt Fylkeskommunen Fylkesmannen Kommunal helse- og omsorgstjeneste Kommunens planstrategi, kommuneplan, arealplaner, beredskapsplaner mv. Kommunedelplaner Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre Helseundersøkelser Andre offentlige statistikkilder KS (Kommunenes sentralforbund) Helseforetaket (Helse Nord- Trøndelag) Gir råd og veiledning overfor kommunen og gir Lovbestemmelser for hva oversikten skal inneholde Relevant statistikk på kommunenivå fra nasjonale registre, samt råd og veiledning overfor kommunen Til enhver tid oppdaterte kommunale folkehelseprofiler og nettbasert statistikkbank med informasjon og statistikk fra sentrale registre over befolkningens helse, livsstil og livskvalitet og beskrive forekomsten av sykdommer, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Har oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag for regional planstrategi og fylkeskommunale folkehelsetiltak. Gjør tilgjengelig opplysninger som er relevante for kommunens oversikt. Utvikler en standardisert kunnskaps- og analysebase for helse- og omsorgstjenestene i fylket, i samarbeid med andre aktører i regionen Ulike faglige, skjønnsmessige vurderinger fra de mange helse- og omsorgstjenestene gir sentral, kvalitativ kunnskap om både individer, grupper, miljøer, levekår og levevaner. Dette er et viktig supplement til statistisk og annet materiale fra sentrale myndigheter og kan gi en dypere forståelse av utfordringene, og bringe inn andre forhold enn det en kan lese ut fra statistikk, registre mv. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn, som boligstruktur (-typer, -tetthet, beliggenhet), utforming av nærmiljøet (lekeområder for barn, parkanlegg og turveier, friluftsområder, badeplasser), risikoforhold (ulykkespunkt, forurensningsfare, radonforekomst, rasfare, smittespredning), mv. Opplysninger om samfunnsdeltagelse, organisasjonsliv, idrett og friluftsliv, tilgjengelighet (universell utforming og terskler og barrierer for deltagelse i sosiale og kulturelle sammenhenger) Landsdekkende databaser på fylkes- og kommunenivå Ca. 200 i alt, men bare et fåtall er landsdekkende Systematiske og repeterende art. HUNT 1-3 gir gode data i vår region. Øvrige undersøkelser er ofte ikke store nok til å dele inn i grupper eller hente data på kommunenivå. Div. presentasjonsverktøy, publikasjoner, møter, foredrag, rådgivning og kurs/kompetanseheving i regi av bl.a. Statistisk sentralbyrå, Statens institutt for rusmiddelforskning, NAV, Helsedirektoratet mv (Utredningsrapport ). Har ansatt en prosjektstilling som skal jobbe videre med å tilrettelegge HUNT- data for kommunene. Har laget en oversikt over statistikkgrunnlag som er mulig å tilrettelegge for kommunene og hva som trengs i tillegg 44

45 Grunnprinsipper for folkehelsearbeidet Et grunnprinsipp avspeiler en verdi eller et hensyn som preger politikken og rettsutviklingen på et felt. Betydningen av slike grunnleggende prinsipper kan være som rettesnor for utforming av ny lovgivning og annet regelverk, for tolkning av lover og regler og ved skjønnsutøvelse i lovanvendelsen. På folkehelseområdet er det særlig fire prinsipper som er av stor betydning. Det er prinsippene om utjevning, helse i alt vi gjør (Health in All Policies), føre var og bærekraftig utvikling. I dette kapitlet gjøres det kort rede for de fire prinsippene. Utjevning Utjevning i helsesammenheng betyr ikke at noen skal redusere sitt helsenivå til fordel for andre, men at de med dårligst helse skal løftes opp, jf. blant annet NOU 2009:10 Utjevning av sosiale helseforskjeller er et viktig politikkområde som er satt på agendaen gjennom St.meld. nr. 20 ( ). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Her sies det blant annet: Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet og kosthold er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer som den enkelte ikke har valgt. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. Helse i alt vi gjør (health in all policies) Prinsippet om helse i alt vi gjør innebærer at det man foretar seg i politikk og forvaltningen på alle nivåer har en helsemessig betydning. Med ny folkehelselov ønsker vi nettopp å løfte fram dette perspektivet. Forhold som har betydning for befolkningens helse ligger til mange sektorer på mange livsområder. Hvordan utdanningssektoren, kultursektoren, samferdselssektoren mv. innretter sin virksomhet har betydning for om samfunnet er helsefremmende og for folks muligheter til å gjøre helsemessig gunstige valg. Helse i alt vi gjør er både beskrivende, dvs. at det faktisk er helse i alt vi gjør, i politikken og i forvaltningen. Men det er også normativt, hvilket innebærer at konsekvenser for befolkningens helse skal vurderes når man utvikler politikk, virkemidler, kompetanse og bevissthet. Det har skjedd en endring i folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv der innsats ble rettet mot forebygging av konkrete sykdommer, til et påvirkningsperspektiv som retter oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. Et påvirkningsperspektiv bidrar til å synliggjøre og ansvarliggjøring av sammenhengen mellom helseforhold og andre sektorer. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen er i hovedsak utenfor helsetjenesten, og er dermed under beslutningsmyndigheten til andre sektorer. Dette er bakgrunnen for prinsippet om at alle sektorer har ansvar for helse, og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør. Prinsippet har vokst frem internasjonalt og er kodifisert i norsk rett. Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling er definert som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987: 42). Dette innebærer at menneskelige behov er utgangspunktet for begrepet. 45

46 Helse er et grunnleggende behov og rettighet som også er fastsatt i grunnlovens bestemmelse om bærekraftig utvikling jf. Grunnloven 110 b. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed Videre er det en forpliktelse for Statens Myndigheter til å gi de reglene som er nødvendige for å ivareta dette. En utvikling som ikke ivaretar helsen i befolkningen over tid er således ikke bærekraftig. Dette har betydning både i forhold til å sikre et miljø som er sunt også for mennesker, men begrepet kan også brukes i forhold til en samfunnsutvikling som må sikre grunnleggende behov over tid. Alderssammensetningen i befolkningen og veksten i livsstilssykdommer som følge av inaktivitet og overvekt, gjør at helsetjenesten vil streve med å være bærekraftig (å yte tjenester til alle som trenger det både på grunn av kostnadene og på grunn av personellbehovet). Kostnadsveksten og personellveksten som følge av ny kunnskap, forbedret teknologi og utvidede indikasjonsstillinger kan ikke være ukontrollert. Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i likhet med andre Vesteuropeiske land i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Den demografiske forskyvningen hvor det blir flere behandlings- og pleietrengende per yrkesaktiv, setter velferdsordningene i samfunnet under sterkt press. Dersom ikke denne utfordringen møtes med vilje og evne til nye løsninger og økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, vil vi gå mot et samfunn som ikke utvikler seg bærekraftig. Jo lenger bak i årsakskjeden en setter inn tiltak, dess bedre er som regel bærekraften (eks. en lovregulering som umiddelbart regulerer helserelatert atferd hos alle i befolkningen sammenlignet med forebyggingsaktivitet med rådgivning overfor enkeltindivider i helsetjenesten om den samme atferden). Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkehelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Nyere lovgivning, som til eksempel Plan- og bygningsloven, vektlegger i større grad enn tidligere viktigheten av borgernes medvirkning i samfunnsutviklingen. Medvirkning eller delaktighet er et sentralt begrep i folkehelsearbeidet, siden det finnes en tydelig forbindelse mellom delaktighet og helse. Det lar seg vanskelig gjøre å formulere én definisjon av delaktighet, i stedet snakkes det om ulike former av delaktighet. Praktisk erfaring og studier viser at det er svært viktig å være tydelig på hvilken form for delaktighet eller medvirkning borgerne tar del i. Hvis hensikten er utydelig, er det en risiko for at befolkningen får feilaktige forventninger som igjen kan lede til frustrasjon og skuffelse. Medvirkningen må altså være reell. 46

47 Føre var prinsippet I Rio erklæringen fra 1992 heter det: "Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation" (UN Conference on Environment and Development 1992). Innen miljøretten kan føre var prinsippet forstås slik at tvilen skal komme miljøet til gode ved usikkerhet om konsekvenser ved handlinger. Prinsippet skal bidra til å håndtere usikkerhet på grunn av mangelfull kunnskap og vanskeligheter med å forutse skade. Forebygging har lange tradisjoner innen helsetjenesten og kan knyttes til tiltak der årsakssammenhenger er kjent, mens føre var handlinger slår inn der det er usikkerhet. 47

48 Vedlegg 2 Handlingsplan folkehelse for Steinkjer kommune HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE STEINKJER KOMMUNE 2012 Handlingsplan for 2012 er skrevet i tråd med Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , og med utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres i partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Steinkjer kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune, gjeldende Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. Flere av tiltakene berører flere innsatsområder. Oppsettet blir derfor litt kunstig, men dette er nødvendig for å få til en systematisk oversikt. Flere av tiltakene er videreført fra handlingsplanen for 2011, og nye har kommet til. De skisserte innsatsområdene for folkehelsearbeidet er: Fysisk aktivitet og kosthold/ernæring, Rus- og tobakksforebygging Psykisk helse Kultur og helse Andre Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil. Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom. Forebygge sykdommer og skader. 48

49 I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. En rekke forhold påvirker befolkningens helse, som for eksempel sosiale og økonomiske faktorer, miljørelaterte faktorer, levevaner og livsstil. Folkehelsearbeid er bevisst, systematisk arbeid rettet mot disse faktorene. Et mål for folkehelsearbeidet er å oppnå flere gode leveår med god helse, og reduserte helseforskjeller gjennom og: Identifisere og påvirke viktige faktorer for helsen. Styrke helsetjenestens forebyggende innsats. Bidra til at alle samfunnssektorer ivaretar helse. Steinkjer kommune har mange prosjekter og tjenester som er en del av kommunenes samlede innsats for folkehelsearbeidet. Disse er forsøkt skissert gjennom denne handlingsplanen. Detaljene i prosjektene og tjenestetilbudene er ikke tatt med, da dette ville gjort handlingsplanen for omfattende. Ta gjerne kontakt med folkehelsekoordinator for å få nærmere opplysninger og utfyllende informasjon. Fysisk aktivitet og kosthold/ ernæring: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Sykkelbyen Steinkjer Strategien er å øke satsinga på, og legge til rette for sykling i tettsteder og byer. På nasjonalt plan er det organisert et nettverk av byer som ønsker å satse på dette. Steinkjer og Stjørdal er de to sykkelbyene i Nord-Trøndelag. Sykkelkart i Steinkjer for små fota og lange fota familieturer lokalt Lavterskel sykkelturer for barnefamilier. Sykkelkart i sentrumsområdet med beskrivelse av turene. Deltagelse i prosjektgruppa. Folkehelsetiltak rettet mot sykling. Gjennomføring av tiltaksliste i henhold til prioriteringer i løpet av prosjektperioden. Samarbeide med Nord- Trøndelag bedriftsidrettskrets om utviklingen av prosjektet. Utvide til flere kretser/ grender i Aktivitetsbrosjyren fysisk aktivitet, helse og velvære i Steinkjer Oversikt over aktivitetstilbud i regi av frivillige lag og organisasjoner i Steinkjer. Oppdatere brosjyren på kommunens hjemmeside. FYSAK- løyper Trimløyper i og rundt sentrum. Trimløypa ut til Bogakaia utvides. Mulighet for trimløype med utgangspunkt i utsmykninger/ skulpturer i byen utredes. Samarbeid med Plan og natur og Kultur. 49

50 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak FYSAK- skolene Lavterskel fysisk aktivitet i barneskolen hver dag. 7 barneskoler deltar. Følge opp skolene systematisk med møter. Gi økonomisk støtte til aktivitetstiltak/ utstyr etc. Nettverkssamlinger. FYSAK Egge ungdomsskole Lavterskel fysisk aktivitet 30 minutter daglig. Legge til rette for å utvikle FYSAK positivt. Se på muligheten for FYSAK ved Steinkjer ungdomsskole. Campus Steinkjer Frisklivsbarnehage Campus Steinkjer skal utvikles til å bli et regionalt kompetansesenter for idrett og et kraftsentrum i trøndersk idrett gjennom samarbeid mellom skole, frivillig idrett og næringsliv. Steinkjer kommune er en av eierne av prosjektet. Hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familienes muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Innsatsområder er fysisk aktivitet, friluftsliv/naturopplevelser og kosthold. Psykisk helse og rus/ tobakk er også sentrale områder. Deltagelse i nettverksgruppe. Utvikle samhandlingsarena mellom skole, idrett og folkehelse. Være en samarbeidspartner i folkehelsespørsmål knyttet til Campusutviklinga. Utvikle modell for frisklivsbarnehage med fokus på helsefremmende arbeid i barnehage. 3- årig pilotprosjekt i Sørlia barnehage. Samarbeidsprosjekt mellom flere enheter og tjenester i avdeling for helse og rehabilitering og skole og barnehage med bredere fokus på fysisk aktivitet. Videreføre prosjektet på bakgrunn av årsrapport 2011, og ny søknad til Folkehelsekomiteen i N-T. Psykisk helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Treningskontakt Et utviklingsprosjekt for å se om mennesker med rus- og/eller psykiske problemer/ lidelser kan ha positivt utbytte av å få tildelt en treningskontakt. Samarbeidsprosjekt mellom helse og rehabilitering, kultur og NAV. Følge opp politisk vedtak Videreføre arbeidsgruppe for utvikling av treningskontakttilbudet. 50

51 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Folkehelseseminar Lag, foreninger og andre interesserte inviteres til folkehelseseminar med et gitt tema. Arrangere folkehelseseminar i løpet av høsten Finne aktuelle samarbeidspartnere. Gårdbrukerens sikkerhetsnett Forebyggende tiltak for gårdbrukere i stress og krise. Mål om tidlig identifisering av bønder som sliter, for å unngå at problemene blir så store at det går ut over både dyr og menneskers liv og helse. Rådgivning i folkehelsespørsmål. Arrangere intern temadag med tverrfaglig bredt sammensatt gruppe både internt og eksternt. Grønt miljø og helse Verdensdagen for psykisk helse Samarbeidsprosjekt mellom Steinkjer kommune, Mittuniversitetet og HiNT, hvor studenter kan gjøre utviklingsarbeid i forhold til grønt miljø/ park/ friluftsliv og påvirkning på folks helse. Årets tema er: Vær med! Spre kunnskap og snakk sammen, og handler om forebygging og alminneliggjøring av psykiske helseplager, og samhandling på tvers av fagområder. Rådgiver i folkehelsespørsmål. Deltagelse i eventuell prosjektgruppe. Deltagelse på Steinkjer kommunes markering av verdensdagen. Delta på dialogkonferanser, og på andre arenaer hvor temaet belyses. Livsglede Undervisnings-/ temaprosjekt med fokus på psykisk helse, fysisk aktivitet, kosthold, mestring og sunn livsstil. Knyttet opp mot Verdensdagen for psykisk helse. Samarbeid med skolehelsetjenesten og flere helsesøstre. Rus og tobakksforebygging: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Tobakksstrategi Ny nasjonal tobakksstrategi ( ) kommer. Man anslår at barn i aldersgruppen 0-12 år i Norge utsettes regelmessig for passiv røyking. Innsatsområder: Røykeslutt, røykfrie områder, kommunikasjon kampanjer og organisering av tobakksarbeidet. Rådgiver for nedsatt gruppe som jobber med mål om tobakksfri arbeidstid i Steinkjer kommune. 51

52 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Tobakksforebygging ungdom FRI er det største tobakksforebyggende programmet for ungdom som er satt i gang i Norge noen sinne. 3- årig program. FRI er tilpasset læreplanen og vektlegger spesielt sosial, muntlig og digital kompetanse. Hver leksjon dekker flere mål i læreplanen (LK06). "Verdens tobakksfrie dag" Den 31. mai hvert år rettes den globale oppmerksomheten mot tobakksrelaterte dødsfall og sykdommer Oppfordre skolene til deltagelse i FRIprogrammet. Ha oversikt over FRI- programmet i ungdomskolen. Samarbeid med folkehelserådgiver hos Fylkesmannen. Markere dagen årlig lokalt. Kultur og helse: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Kulturarrangement Steinkjer Lavterskel kulturarrangement i løpet av Utvikle samarbeidet med kulturavdelingen. Utvikle samarbeidet med lag og foreninger. SommerHuze Campus Steinkjer Kultur- og friluftsaktiviteter for barn og ungdom siste uke i sommerferien Lavterskel- tilbud om åpen hall for ulike grupper. Forebyggingsstrategi familier, barn og ungdom, flykninger og andre. Deltagelse i arbeidsgruppa for SommerHuze. Videreutvikle aktivitetene på friluftsdag under SommerHuze. Deltagelse i kommunal arbeidsgruppe. Samarbeid med kulturavdelingen og flere. Aktivt jobbing mot Campus Steinkjer med tanke på samarbeid omkring utsatte grupper. Steinkjer bibliotek Utstillinger og leselystkampanjer etc. Undersøke mulighetene for tettere samarbeid opp mot barn og unge. Andre: Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak Partnerskapsavtale om folkehelsearbeid med Partnerskap for folkehelse er i en rekke sentrale Fortsette å utvikle samarbeidet med Nord- Trøndelag fylkeskommune dokumenter fremhevet som den anbefalte fylkeskommunen i henhold til avtalens innhold. 52

53 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak samarbeidsformen mellom regionalt og lokalt nivå for et godt folkehelsearbeid. Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. HUNT- samarbeidet Folkehelsemidler Samarbeid med HUNT om ulike prosjekter, temadager, forelesninger etc. Folkehelsemidler kan tildeles som et årlig engangsbeløp til lag og foreninger som søker om støtte til lavterskeltilbud. Dette innebærer tilbud som skal nå en stor gruppe av befolkningen, og som gjerne er av helsefremmende eller forebyggende karakter. Deltagelse i nettverk med folkehelsekoordinatorer fra hele fylket. Søke om økonomiske aktivitetstilskudd til folkehelsetiltak. Kunnskapsbasert folkehelsearbeid basert på datamateriale fra HUNT- rapporten (2011). Målrettet bruk av tilbakeføringsdata. Gi støtte til lag og foreninger i folkehelsetiltak opp mot satsningsområder. Annonsering og markedsføring. Kvalitetssikre søknad, søknadskriterier og rapportering i tilknytning til dette. Tilskudd- og støtteordninger Frisklivssentral Ressurssenter for seniorer Økonomiske stimuleringsmidler lokalt, regionalt og nasjonalt. Nasjonalt satsningsområde. Frisklivssentralene blir stadig viktigere i kommunehelsetjenestens arbeid for å fremme helse og forebygge sykdom i tråd med Samhandlingsreformen. Tilbudet er en del av kommunehelsetjenesten og skal tilby individuell veiledning, motivasjonssamtale, gruppetilbud for fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Helsedirektoratet har utarbeidet en egen veileder for etablering av frisklivssentraler. Det vil bli et økende antall eldre innbyggere i Steinkjer de kommende årene. Gjennom informasjonsarbeid og forebyggende arbeid, vil Være oppdatert på tiltak, aktiviteter og prosjekt innenfor folkehelse som kan kvalifisere for tilskudd innenfor ulike områder. Søke på midler der det er mulig via Tilskuddsportalen. Følge opp rapport fra delprosjekt "Frisklivssentraler" i kommunehelsesamarbeidet mellom Snåsa, Inderøy, Verran og Steinkjer. Samarbeide med Frisklivskoordinator som ansettes i prosjektstilling. Bistå med data fra Seniorforskninga til TFoU. 53

54 Utviklingsområde Kort beskrivelse Tiltak krevende hjelpebehov kunne utsettes. Formålet med opprettelse av ressurssenteret er å opprettholde helse og livskvaliteten til seniorene i Steinkjer kommune, ved å legge til rette både for god variasjon av tilbudene i samhandling med frivillige lag og organisasjoner, forebyggende hjemmebaserte tjenester og hjelp til deltakelse i samfunnsaktiviteter og kultur. Strategi folkehelse Steinkjer Interkommunalt folkehelsesamarbeid "Fra kunnskap til handling, og fra handling til kunnskap". Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , Samhandlingsreformen og forslag til ny lov om folkehelse gjør det nødvendig å se på en felles sektorovergripende strategi for folkehelsearbeidet i Steinkjer kommune. Rådmann, kommuneoverlege, prosjektleder kommunehelsesamarbeid og avdelingsledere involveres. Invitere til drøfting og utvikling av interkommunale folkehelseprosjekt. Forsknings- og utviklingsprosjekt basert på rapport 2011/06 "Kunnskapsbasert folkehelsearbeid". Samarbeid mellom kommunene, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Senter for helsefremmende forskning ved NTNU. Rådgiver og koordinator i plan- og strategiarbeidet i kommunen, med tanke på å ivareta folkehelseperspektivet. Strategigruppe for folkehelse/ folkehelsekomite bør etableres. Videreutvikle folkehelse som ett av fire satsningsområder i kommuneplanen fra Lage prosjekt på folkehelsesatsinger basert på forskning, bl.a. HUNT- data og kommunehelseprofiler. Vikna, Malvik og Steinkjer kommune er deltagere. Bistå i utvikling av tverrsektorielle og tverrpolitiske samhandlingsarenaer for å gjøre forskningsbasert kompetanse på folkehelseområdet tilgjengelige. Andre prosjektet kan også komme til i planperioden, da det hele tiden er tett samhandling opp mot andre avdelinger og sektorer innenfor folkehelse. Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen, ledet til forslag om to nye lover, nemlig forslag til ny folkehelselov, og forslag til ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester. Disse har nå vært ute til høring, og planlegges iverksatt

55 Rapporten fra HUNT forskningssenter og Nord- Trøndelag fylkeskommune (februar 2011) ser på endringer i folkehelsen fra HUNT 1- HUNT 3. Her er det interessante data som kommunene må ta inn over seg, og som kan gjøre oss i stand til å kvalitetssikre folkehelsearbeidet på en enda bedre måte, gjennom kunnskapsbasert, målrettet og strategisk jobbing. På bakgrunn av dette har Steinkjer kommune behov for å se på den videre organiseringa av folkehelsearbeidet, og se på strategier og føringer for den videre samhandlinga knyttet opp mot folkehelsearbeidet i kommunen, andre kommuner og fylkeskommunen. Hanne Bjugan Folkehelsekoordinator Tlf: Mobil:

56 Vedlegg 3 Partnerskapsavtale med NTFK 56

57 57

58 58

59 Vedlegg 4 HUNT 3 HUNT 3 STEINKJER 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 UNG- HUNT STEINKJER: 66

67 67

68 68

69 69

70 Folkehelse HUNT 3 4 kommuner, Steinkjer, Verran, Inderøy og Snåsa Innbyggere 1.jan 2011 Arbeidsledige % 2010 Steinkjer Inderøy Verran Snåsa ,4 2,2 6,4 2,0 HUNT 3 Livsstil og helsevaner, sykdommer 20-49år Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Røyker daglig 13,0 21,1 14,2 17,0 16,4 28,1 11,2 13,8 Snuser daglig 23,2 2,9 19,1 1,7 33,6 3,8 32,8 9,1 Problematisk drikkeatferd Overvekt KMI Fedme KMI over 30 Har eller har hatt diabetes 16,6 5,0 18,1 4,2 14,3 6,6 19,2 6,3 48,3 32,5 53,1 31,4 46,3 36,7 49,0 36,9 18,8 18,0 20,7 22,5 25,9 27,6 24,0 20,5 1,0 1,1 1,6 1,7 4,8 1,9 1,0 2,4..Angina pectoris 0,3 0,3 0,5 0,8 0,7 0,5 1,0 0,0..Hjerneslag 0,7 0,5 0,3 0,8 0,7 0,5 0,0 0,8..Astma 10,2 10,4 10,4 9,4 8,2 10,9 10,7 10,7..lårhalsbrudd..håndleddsbrudd Nedsatte funksjoner pga langvarige lidelser Fysisk aktivitet Iht anbefalinger 0,9 0,3 0,8 0,6 1,4 0,0 1,1 0,0 16,0 11,7 14,7 9,9 11,0 8,8 13,9 8,6 21,6 23,5 24,6 26,8 22,5 32,0 26,6 26,5 42,3 49,6 37,9 46,2 46,4 45,5 42,7 52,7 Meget eller svært 61,3 57,6 60,1 59,4 60,0 58,4 59,3 56,1 fornøyd med tilværelsen En del, svært mye 2,8 2,8 2,9 3,4 2,1 2,9 6,0 2,8 ensom Stort sett glad 86,9 85,6 88,9 84,3 86,7 83,2 82,9 80,5 70

71 siste to uker En god del/ mye angst de siste to uker En god del/svært mye nedfor/deprimert siste to uker Helsa god eller svært god Steinkjer Inderøy Verran Snåsa 2,8 2,3 2,1 2,7 2,1 3,3 4,9 3,2 3,2 4,7 2,1 5,0 3,5 5,7 4,9 4,9 87,3 81,4 84,3 83,1 83,3 72,1 83,3 82,8 HUNT 3 Livsstil og helsevaner, sykdommer 50-69år Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Røyker daglig 18,5 23,8 16,6 19,5 18,1 29,9 15,0 22,3 Snuser daglig 23,2 2,9 11,1 0,2 15,3 0,0 18,1 1,5 Problematisk drikkeatferd Overvekt KMI Fedme KMI over 30 Har eller har hatt diabetes 12,9 3,6 13,1 3,7 17,3 1,5 15,9 3,6 54,8 42,9 53,5 41,2 53,1 38,3 49,0 46,3 21,3 22,5 27,7 31,5 32,3 32,7 27,3 29,6 6,4 4,4 7,3 4,0 4,1 10,2 10,4 2,7..Angina pectoris 4,8 2,0 3,2 1,0 4,6 2,3 5,2 1,8..Hjerneslag 3,3 2,2 3,0 2,7 1,5 1,9 2,4 1,8..Astma 9,2 9,3 8,4 10,6 10,3 13,0 9,4 14,1..lårhalsbrudd..håndleddsbrudd Nedsatte funksjoner pga langvarige lidelser Fysisk aktivitet Iht anbefalinger Meget eller svært fornøyd med tilværelsen 1,5 1,0 1,8 0,6 1,6 2,5 1,1 0,5 15,3 15,5 13,3 13,5 15,1 12,3 16,4 10,2 36,6 40,7 41,1 37,1 47,3 50,7 39,0 41,7 48,0 46,1 39,8 51,1 36,5 46,5 41,1 52,2 58,8 55,6 54,5 54,1 55,2 52,6 50,3 50,3 71

72 En del, svært mye ensom Stort sett glad siste to uker En god del/ mye angst de siste to uker En god del/svært mye nedfor/deprimert siste to uker Helsa god eller svært god Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 3,0 4,5 3,8 3,8 3,2 6,2 1,6 6,4 86,9 78,4 82,2 81,3 80,1 76,4 79,9 75,5 4,1 3,6 3,5 3,9 4,8 6,8 2,2 3,7 3,6 5,3 4,0 5,3 5,3 8,8 5,4 6,4 75,2 67,3 70,1 70,4 64,4 59,3 67,2 63,9 HUNT 3 Livsstil og helsevaner, sykdommer 70+år Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Røyker daglig 15,2 13,0 11,6 15,3 16,1 15,2 17,1 9,7 Snuser daglig 3,9 0,0 4,8 0,0 4,3 0,0 6,9 0,0 Problematisk drikkeatferd Overvekt KMI Fedme KMI over 30 Har eller har hatt diabetes 4,5 0,3 4,6 0,0 8,3 0,0 13,6 4,7 49,5 43,0 52,0 40,9 50,0 37,3 49,1 41,5 16,7 23,8 23,1 34,8 21,4 25,4 22,2 28,0 9,2 7,9 10,6 8,9 10,8 6,7 7,2 16,0..Angina pectoris 16,7 10,5 21,8 9,4 11,8 11,1 18,9 9,7..Hjerneslag 8,3 6,5 7,8 10,3 5,9 5,9 8,1 7,2..Astma 7,8 9,8 8,9 9,4 8,8 10,4 8,1 7,2..lårhalsbrudd..håndleddsbrudd Nedsatte funksjoner pga langvarige lidelser Fysisk aktivitet Iht anbefalinger 3,1 5,8 3,1 4,1 1,1 8,1 3,8 9,8 13,7 31,9 10,6 28,3 13,7 26,5 6,7 29,5 43,9 41,8 50,0 45,0 50,5 51,4 52,9 50,0 49,2 38,0 43,4 34,8 47,5 45,5 44,9 35,0 72

73 Meget eller svært fornøyd med tilværelsen En del, svært mye ensom Stort sett glad siste to uker En god del/ mye angst de siste to uker En god del/svært mye nedfor/deprimert siste to uker Helsa god eller svært god Steinkjer Inderøy Verran Snåsa Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 62,1 59,9 54,3 63,5 56,4 58,1 62,3 55,1 4,6 6,2 6,6 11,6 5,6 13,0 7,1 7,5 72,9 73,1 77,0 76,3 67,1 74,0 75,6 69,8 3,1 4,6 0,7 4,4 0,0 2,7 1,0 6,7 3,2 3,3 1,9 5,6 7,0 3,7 3,1 5,0 60,7 58,1 53,8 50,0 58,8 49,6 59,6 54,9 73

74 Vedlegg 5 Folkehelseprofil Steinkjer

75 75

76 76

77 77

78 Vedlegg 6 Folkehelseprofil Steinkjer

79 79

80 80

81 81

"God helse i Steinkjer"

God helse i Steinkjer "God helse i Steinkjer" STRATEGI for FOLKEHELSE Steinkjer kommune 2013-2017 1 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. LOVVERK OG FØRINGER... 5 2.1 NASJONALE FØRINGER... 5 2.2 LOVVERK... 6 2.3 REGIONALE FØRINGER

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Plan for folkehelse i Flesberg kommune

Plan for folkehelse i Flesberg kommune Plan for folkehelse i Flesberg kommune 2010 2014 Innhold 1. Innledning...3 2. Folkehelsearbeid og nasjonale føringer......4 3. Plan for folkehelse i Flesberg kommune....6 3.1 Samfunns- og arealplanlegging...6

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024

Bedre helse for alle. Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 Bedre helse for alle Kommunedelplan for folkehelse i Gjerdrum 2014-2024 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Fakta... 3 2.1. Lovgrunnlag... 3 2.2. Begreper... 4 3. Status... 5 4. Prosess... 6 5. Fokusområder...

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Overordnede folkehelsemål

Overordnede folkehelsemål 26. mai 2014 Helhetstenkning i lokalt folkehelsearbeid og fylkeskommunalt planarbeid Fylkesordfører Anette Solli Overordnede folkehelsemål Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Redusere

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen Landskap i plan helse, identitet og universell utforming Voss 4. juni 2008 Hva menes det med folkehelse? Hva vet du om folkehelsearbeid i din kommune? Hvem

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder?

FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS. Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? FOLKEHELSEPOLITIKK I PRAKSIS Hvordan gjennomføre det i den konkrete politiske hverdagen? Hva innebærer folkehelse i alle politikkområder? Noen definisjoner Folkehelse = Befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv

Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015 2018 Kommunalt planarbeid i et folkehelseperspektiv Alta, 1. september 2015 Kultursjef Marianne Pedersen 1 Mitt budskap til dere i dag Informere om

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid

Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Hvordan kan kommunene planmessig arbeide med folkehelse - forebyggende helsearbeid Folkehelsekoordinator Sissel Pettersen Midtre Namdal samkommune Presentasjon Steinkjer 13. oktober 2011 Midtre Namdal

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten

Visjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten (HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Innspill til ny folkehelsemelding

Innspill til ny folkehelsemelding Journalpost:14/44649 Saksnummer Utvalg/komite Dato 239/2014 Fylkesrådet 21.10.2014 Innspill til ny folkehelsemelding Sammendrag Fylkesrådet anser det som positivt at regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver Ballangen s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990, 2000, 2010 (*BMI 30, or about 30 lbs. overweight for 5 4 person)

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune

Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Vadsø kommune Handlingsplan for folkehelseprosjektet Liv og lyst i lys og mørke i Folkehelsekoordinator Outi Autero April 2008 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer