"God helse i Steinkjer"

Transkript

1 "God helse i Steinkjer" STRATEGI for FOLKEHELSE Steinkjer kommune

2 Innhold 1. INNLEDNING LOVVERK OG FØRINGER NASJONALE FØRINGER LOVVERK REGIONALE FØRINGER - PARTNERSKAPSAVTALE LOKALE FØRINGER FOLKEHELSE I KOMMUNALE PLANVERK HOVEDSATSING FOR FOLKEHELSEARBEIDET I STEINKJER VISJONER OG MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET HUNT- RAPPORTENS TO HOVEDPRIORITERINGER FRA SYKDOMSPERSPEKTIV TIL PÅVIRKNINGSPERSPEKTIV SWOT-ANALYSE FOR FOLKEHELSE I STEINKJER INNSATSOMRÅDER FOLKEHELSEARBEIDET I STEINKJER FYSISK AKTIVITET KOSTHOLD OG ERNÆRING KULTUR OG HELSE RUSFOREBYGGING TOBAKKSFOREBYGGING PSYKISK HELSE SKADE- OG ULYKKESFOREBYGGING LEVEKÅR OG HELSESTATUS GEOGRAFI OG BEFOLKNING LEVEKÅR I STEINKJER UTENFORSKAP SOSIOØKONOMISK STATUS OG UTFORDRINGER DEN UNGE GENERASJONEN MIGRANTER SOSIOØKONOMISK STATUS OG HELSE ARENAER LOKALMILJØ, BOMILJØ OG NÆRMILJØ GANG- OG SYKKELTILRETTELEGGING TUR- OG FRILUFTSOMRÅDER

3 6.4 GRØNTOMRÅDER OG PARKANLEGG SKOLE OG BARNEHAGE ARBEIDSPLASSEN TRENINGSSENTER RESSURSER I KOMMUNALT FOLKEHELSEARBEID BRED OG HELHETLIG TILNÆRMING ORGANISATORISKE RESSURSER I FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSEKOORDINATOR OG KOMMUNEOVERLEGES INVOLVERING I SAMFUNNSPLANLEGGINGEN STEINKJERPROFILEN SOM STYRINGSVERKTØY PARTNERSKAP OG ALLIANSER KOMMUNAL OG LOKAL MOBILISERING SAMARBEID MED FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON ØKONOMI REFERANSER VEDLEGG VEDLEGG 1 SENTRALE BEGREP OG PERSPEKTIV I FOLKEHELSESAMMENHENG VEDLEGG 2 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE FOR STEINKJER KOMMUNE VEDLEGG 3 PARTNERSKAPSAVTALE MED NTFK VEDLEGG 4 HUNT VEDLEGG 5 FOLKEHELSEPROFIL STEINKJER

4 1. Innledning Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme bærekraftig utvikling gjennom god og rettferdig fordeling av helse på lang sikt. Omkostningene ved tiltak på folkehelseområdet må vi ta i dag, men gevinstene vil vi først se lenger frem i tid. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd. Betydningen av god folkehelse for samfunnsutviklingen vektlegges stadig mer både nasjonalt og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av folkehelseperspektivet og høsten 2011 drøftet verdens statsledere folkehelsespørsmål i FNs hovedforsamling. I Norge pågår det nå ny politikkutforming som legger premissene for det framtidige folkehelsearbeidet både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret utvides fra kommunehelsetjenesten til å omfatte alle kommunale sektorer. Prinsippet om Helse i alt vi gjør (Health in all policies) er fremtredende. Dette strategidokumentet angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Strategien er basert på eksisterende erfaringer fra folkehelsearbeidet, grunnlagsdata for utviklingen av helsetilstand i lokalbefolkningen og sentrale utfordringer i Steinkjer. Strategien anbefaler satsing på både målrettet innsats overfor utsatte grupper og bred forebyggende og helsefremmende virksomhet. Strategi for folkehelse er å betrakte som en spesifisering av planstrategien, og bør således manifesteres i kommuneplanen og økonomiplanen, samt øvrige sektorplaner og handlingsplaner. Det er foretatt avgrensingen som medfører at enkelte tema som er relevante i folkehelsearbeidet ikke er berørt i strategidokumentet. Dette gjelder flere temaer som hører inn under begrepet miljørettet helsevern, for eksempel smittevern, vannforsyning og drikkevann, inneklima, støy, avfall og renovasjon mv. Dette er områder som er styrt av nasjonalt regelverk, og som følges opp av kommunen blant annet gjennom kommuneoverlegen, ved kjøp av tjenester hos PreBio og av statlige tilsynsmyndigheter, gjennom Fylkesmannen. Befolkningens helse og trivsel er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen vår, både menneskelig og økonomisk. HUNT- rapporten Folkehelse i endring (februar 2011) viser at folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Dette gjelder også Steinkjers innbyggere. Folk er stort sett tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse, men også her har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Sykdommer knyttet til livsstil og levevaner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Det er også betydelig e sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning. Dette gjenspeiles både hos NAV og i helsevesenet. Vi må legge til rette for at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, ta sunne valg og ha arenaer og møteplasser der livskvalitet, aktivitet, mestring og trivsel inngår. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet må derfor utgjøre et samspill av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak. Kunnskapsbaserte og målrettede tiltak er avgjørende for den enkeltes liv og helse, og for samfunnets mulighet til å opprettholde en bærekraftig velferdsstat. Sektoren har et godt kunnskapsgrunnlag gjennom forskning, undersøkelser og statistikk- kilder, men kommunene har så langt hatt lite ressurser til å identifisere de mest relevante kildene, tilegne seg kunnskapen, samt å implementere kunnskapsbaserte tiltak i sitt lokale folkehelsearbeid. Steinkjer kommune skal gjennom vår deltagelse 4

5 i det treårige forskningsprosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling kunnskap" ta i bruk tilgjengelig kunnskap og utvikle gode arbeidsmetoder i folkehelsearbeidet. Folkehelse er ikke en egen sektor. Måloppnåelsen avhenger av at alle gode krefter virker sammen, fra ulike forvaltningsnivåer til frivillig og privat sektor. Folkehelsearbeidet vil kun lykkes dersom vi tar helhetlige politiske grep, der vi samordner politikken innen flere samfunnsområder og samordner innsatsen på tvers av forvaltningsnivåene og de tradisjonelle sektorene. Det er behov for å videreutvikle og konkretisere folkehelsearbeidet i kommunen, slik at det blir mer målrettet, systematisk og samordnet. (Jf. ny planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune). I arbeidet med denne strategien har det gått ut en henstilling om å komme med innspill til strategien til alle sektorer i kommunen, til rådet for funksjonshemmede, Eldres råd, Steinkjer idrettsråd, FFO og NAV. De innspill som har kommet er i best mulig grad forsøkt ivaretatt på en positiv måte. 2. Lovverk og føringer En rekke stortingsmeldinger og lovverk støtter opp om formålet med folkehelsearbeidet. Disse trekker opp linjene i norsk folkehelsearbeid, og pålegger ulike aktører å arbeide helsefremmende og forebyggende innenfor sitt område. Overordnet mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og å redusere sosial ulikhet i helse. Politikken tar utgangspunkt i de faktorer som påvirker helsen, i motsetning til tidligere meldinger hvor det har vært tatt utgangspunkt i bestemte sykdommer. Eksempler på påvirkningsfaktorer kan være utdanning, arbeid, bo- og nærmiljø og valg av levevaner som kosthold, tobakk/rus og fysisk aktivitet. Videre legges føringer for hvordan arbeidet med disse faktorene skal organiseres. 2.1 Nasjonale føringer Følgende stortingsmeldinger og handlingsplaner er viktige i folkehelsesammenheng: St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld. nr. 20 ( ) «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» St.meld. nr. 35 ( ) «Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester» St. meld. nr. 47 ( ) «Samhandlingsreformen» Oppfølging av Stortingsmelding nr. 16; Planlegging for bedre folkehelse helse i plan, 2005 (HOD, MD, SHDIR) Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet, (HOD) Handlingsplan for fysisk aktivitet (Departementene) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (HOD) Handlingsplan for universell utforming Strategi- barnas fremtid. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (Departementene) St. meld 39 ( ) Frivillighet for alle Samhandlingsreformen gir kommunen en utvidet rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Kommunen skal i årene fremover ha bedre oversikt over lokale folkehelseutfordringer, styrke sin evne og kapasitet til tverrsektorielt arbeid, øke sin kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etablere lavterskeltilbud, øke sin kompetanse innen forebyggende tjenester og følge opp personer i risikogrupper. 5

6 Samhandlingsreformen har også ført til effektuering av tidligere lovverk. Kommunehelsetjenesteloven, Lov om sosiale tjenester og Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet har endt ut i forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forslag til ny Lov om folkehelse. Helse- og omsorgsloven: Helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Helsetjenestens forebyggende tiltak rettet mot definerte risikogrupper/pasienter. Folkehelseloven: Kommuner, fylkeskommuner og staten. Systematisk arbeid med faktorer som virker inn på helse i alle sektorer. 2.2 Lovverk Folkehelsearbeid inngår i følgende lovverk: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009) Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (1999) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (2005) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (1998) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (2008) (plan- og bygningsloven) Lov om tannhelsetjenesten (1983) Alkoholloven Tobakksskadeloven Lov om helsetjenesten i kommunene regulerer kommunenes ansvar for folkehelsen og folkehelsearbeidet. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Kommunenes helsetjeneste skal blant annet ( 1-4): Til enhver tid å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. Medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. I Lov om spesialisthelsetjenesten m. m pålegges helseforetakene en rolle i folkehelsearbeidet gjennom 1-1. Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjons-hemning. Arbeidsmiljøloven vektlegger helsefremmende perspektiver i arbeidslivet gjennom 1-1. Lovens formål er "å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger". Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( 9a-4) pålegger skolene et tydelig ansvar: "Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har 6

7 ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet". 2.3 Regionale føringer - partnerskapsavtale Fylkeskommunens rolle som pådriver og samordner i folkehelsearbeidet har gått fra å være en frivillig til en lovpålagt oppgave. Først og fremst gjennom Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2009). Loven gir tydelige føringer om fylkeskommunens ansvar på området som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. Det forutsettes at dette skjer gjennom alliansebygging og partnerskap med andre aktører, men spesielt i forhold til kommunene for å understøtte deres folkehelsearbeid. Andre overordnede dokumenter er St.meld. nr. 16 ( ) Folkehelsemeldingen, som også utfordrer fylkeskommunen til å ta rollen som koordinator og pådriver av folkehelsearbeidet gjennom sin posisjon innen regional planlegging og som regional utvikler. Fylkestingsvedtaket (2008) om Organisering av folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag fastslår at folkehelsearbeidet i fylket skal ledes over fra prosjektbasert satsing til fastere strukturer. Som et ledd i dette arbeidet skal det opprettes avtalefestet partnerskap for folkehelse mellom regionale aktører og mellom regionalt og lokalt nivå. Øvrige tidsaktuelle statlige og regionale føringer for folkehelsearbeidet finner vi i Plan- og bygningsloven, Lov om helsetjenesten i kommunene, St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag, Helse Midt- Norge RHF Strategi 2020 og Helse Nord-Trøndelag HF Strategi Steinkjer kommune har underskrevet en 3-årig partnerskapsavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune. Partnerskapsavtalen skal bidra til en helhetlig og framtidsrettet utvikling av regionens og kommunens folkehelsearbeid. Denne er basert på statlige føringer for folkehelsearbeidet. Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Steinkjer i 2011 (se vedlegg) er skrevet i tråd med Strategi for folkehelsearbeidet i Nord- Trøndelag , og med utgangspunkt i de satsningsområdene som skisseres i partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Steinkjer kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune. Kommunens og fylkeskommunens forpliktelser er nedfelt i avtalen. De skisserte innsatsområdene er: Fysisk aktivitet og kosthold/ernæring Rus- og tobakksforebygging Psykisk helse Kultur og helse Andre Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir gjennomført til beste for innbyggerne i fylket. På folkehelseområdet innebærer det å formidle statens faglige føringer til kommuner og andre aktører. Fylkesmannen skal også samordne statlig virksomhet i fylket. Bredden i folkehelsearbeidet tilsier et arbeid på tvers av de ulike sektoroppgavene fylkesmannen har. Fylkesmannen må også bidra til å koordinere innsatsen fra andre statlige myndigheter. Fylkesmannen avgir uttalelser til kommunale planer innen ulike fagområder hvor embetet har sektormyndighet. 7

8 Folkehelse er et slikt sektorområde. Folkehelsefaglige uttalelser til kommunenes planer er et virkemiddel for å formidle statlige mål og interesser. Fylkesmannen skal ha ansvar knyttet til iverksetting av programmer, satsinger og tiltak på folkehelseområdet i de tilfellene der staten mener at iverksettingen skal gjøres på samme måte i alle kommuner. Sluttevalueringen av partnerskapsmodellen og Helse i plan viser at i de aller fleste fylker vurderes det faglige samarbeidet mellom fylkesmannen og fylkeskommunen om folkehelsearbeidet som godt. Det har likevel vært pekt på behovet for å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom fylkeskommunen og fylkesmannen på folkehelseområdet. 2.4 Lokale føringer folkehelse i kommunale planverk Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret, noe som stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt og regionalt nivå. Det er særlig viktig at kommunen har oversikt over de lokale folkehelseutfordringene og at dette legges til grunn for planarbeid og den politiske forankringen av folkehelsearbeidet i kommunen. Kommunen har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet lokalt. Ved en gjennomgang av alle kommunale planer, har det kommet frem at folkehelsearbeidet berører absolutt alle sektorene i kommunen, og at folkehelseperspektivet til en viss grad er ivaretatt i kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner. Det vil imidlertid være behov for å styrke kompetansen og jobbe mer systematisk med å forankre folkehelse i alle kommunale planer. Det må utvikles gode samarbeidsmetoder tverrsektorielt for å ivareta dette. 3. Hovedsatsing for folkehelsearbeidet i Steinkjer 3.1 Visjoner og mål for folkehelsearbeidet Motto for Steinkjer kommunes planstrategi er Steinkjer tar samfunnsansvar. I Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse er visjonen at "folkehelsepolitikken i Steinkjer kommune skal bidra til livsglede og gode levekår for hele befolkningen". Videre er mål for tjenester innen samfunnsmedisin og folkehelse at "Steinkjer kommune skal være en folkehelsekommune som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer." Følgende visjon og mål for folkehelsestrategi i Steinkjer er utarbeidet i tråd med ny folkehelselov med forskrift, øvrig planverk, SWOT-analyse for Steinkjer, HUNT-rapportens prioriteringer og grunnprinsippet for alt folkehelsearbeid, som er sosial utjevning. Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging 8

9 Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole o Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden 3.2 HUNT- rapportens to hovedprioriteringer En av HUNT-rapportens to hovedprioriteringer sier at prioritet 1 er " å forebygge fedme hos barn". Fedme hos barn og unge har ofte både fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser. Forebyggingspotensialet er derfor stort. Kosthold og fysisk aktivitet er nøkkelfaktorer, og det er hovedpoeng er at det må settes inn tiltak mot barnas foreldre/foresatte samtidig. En time daglig fysisk aktivitet i alle skoler i Steinkjer bør være et mål i strategiperioden. Det viktigste tiltaket for å sikre god helse (og god fordeling av helse) er å forhindre at mennesker faller ut av skole og arbeidsliv. Her kommer HUNT- rapportens prioritet 2 inn "å gi alle ungdommene mestringsfølelse". Et godt selvbilde er et viktig grunnlag for gode helsevaner. Mange ungdommer opplever at de ikke mestrer de forventninger og krav som de møter fra foreldre, lærere og fra seg selv. Frafall i skolen og tap av selvbilde, vil være et dårlig utgangspunkt for å etablere gode helsevaner. Resultatet kan bli uheldige sosiale, mentale og andre helsemessige konsekvenser og kan bl.a. avleses i uførestatistikken. 3.3 Fra sykdomsperspektiv til påvirkningsperspektiv Folkehelsepolitikken har som mål at folkehelsearbeidet skal bidra til en overgang fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Sykdomsperspektivet innebærer at innsatsen rettes mot å forebygge konkrete sykdommer, mens påvirkningsperspektivet handler om å rette oppmerksomheten mot bakenforliggende materielle og sosiale faktorer og risikofaktorer som påvirker helsen og fordelingen av helse i befolkningen (Helsedirektoratet, 2010). Folkehelsepolitikken presenterer dette som en årsakskjede hvor det første leddet består av materielle og sosiale ressurser som inntekt, arbeid, oppvekstvilkår og utdanning (St. meld. 20, , Helsedirektoratet, 2010:40). Tiltak som bidrar til at flere fullfører videregående utdanning er et eksempel på innsats som vil styrke slike materielle og sosiale ressurser og dermed også helseatferd og helsetilstand (Helsedirektoratet, 2005, Helsedirektoratet 2010:41). Neste ledd består av risikofaktorer for helse, slik som helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Levevaner som røyking og drikking er eksempel på slike risikofaktorer som har en dokumentert effekt på helsen. Samtidig er det slik at helseatferd påvirkes av de bakenforliggende faktorene beskrevet over, og risikofaktorer for helse kan dermed ikke håndteres gjennom et ensidig fokus på levevaner. Siste ledd 9

10 i helseårsakskjeden omfattes av helsetjenestene hvor sykdom behandles. Helsetjenester er ikke definert under folkehelsearbeid. 3.4 SWOT-analyse for folkehelse i Steinkjer Analysen gir en kortfattet oversikt over styrker, svakheter, utfordringer og muligheter for folkehelsearbeidet i Steinkjer. Analysen er basert på HUNT- rapporten Folkehelse i endring (2011), Folkehelseprofil for Steinkjer (Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2012), planstrategi, kommuneplan og kommunedelplaner for Steinkjer og Nasjonal kulturindeks. Se for øvrig referanser i kapittel

11 SWOT-analyse: Folkehelsestrategi for Steinkjer kommune Styrker - En høyere andel av Steinkjers befolkning har utdanning ut over grunnskole enn landsgjennomsnittet - Steinkjer har færre husholdninger med lav inntekt enn landsgjennomsnittet - Høy organisasjons- og kulturdeltagelse blant innbyggerne - Gode friluftsområder nær sentrum og i grendene i Steinkjer - God forekomst av anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Godt utbygd kulturtilbud og tilgang på kultur- og idrettsarrangement - Sterk og mangfoldig frivillig sektor - Høy andel av den voksne befolkningen utøver aktivt friluftsliv - Godt og variert treningstilbud ved treningssentrene i Steinkjer - De emosjonelle verdiene i Steinkjerprofilen (innbyggernes eget syn på sitt bosted), som er gode byggesteiner for å styrke folkehelsa i Steinkjer Muligheter - Økt styring og koordinering av alle aktiviteter og prosjekter med folkehelseprofil som driftes av kommuneorganisasjonen (jf. handlingsplan folkehelse) - Mer synliggjøring av tverrsektorielle oppgaver innenfor kommunens målstyringsverktøy - Økt samhandling med frivilligsentraler, organisasjoner og næringsliv innen folkehelse - Bedre kobling av kompetansen som finnes i kommuneorganisasjonen, blant annet innen fysisk planlegging og folkehelse - Innføring av opplevelseskort for mer likeverdig tilgang til kultur- og aktivitetstilbud - Videreføre og eventuelt styrke tobakksforebyggende tiltak, eksempelvis FRIprogrammet og tobakksfrie skoleområder - Videreføre kommunens arbeidstreningsplasser for ungdom - Forebygge fallskader ved å videreføre prøveordning med systematisk hjemmebesøk hos eldre - Målrettet påvirkning via kommunale arenaer, eksempelvis forebyggende familieteam, Åpen barnehage, Homestart, frisklivssatsing, ressurssenter for seniorer, skolehelsetjeneste, helsestasjon, flyktninge- og aktivitetstjeneste, bibliotek m.fl. - Videreføre og eventuelt styrke kommunale tilskudd til frivilligsentraler og lavterskeltilbud i regi av frivillig sektor - Økt fokus på mestring, positivt selvbilde og livsglede innenfor alle tjenestetilbud rettet mot barn og unge for å forebygge utenforskap og psykiske helseproblemer - All kommunikasjon bør relateres til Steinkjerprofilens emosjonelle verdier Svakheter - Folkehelseoppgaver i for liten grad integrert i kommuneorganisasjonen som helhet - Mange sektorplaner, handlingsplaner og prosjekter med for svak forankring i overordnet planverk (planstrategi, kommuneplan og økonomiplan) og målstyring - Lite kompetanse og ressurser i kommuneorganisasjonen innen folkehelse og tverrsektoriell samhandling - Det finnes få tilpassede aktivitetstilbud og sosiale arenaer for å forebygge psykiske helseproblemer - Mangelfull kunnskap om trivsel og grad av tilfredshet med eget bo- og nærmiljø blant innbyggerne i sentrum og i grendene - Mangelfull kunnskap om innbyggernes bruk av helsefremmende elementer i sitt bo- og nærmiljø, eksempelvis gang og sykkelstier, grøntområder, tur- og friluftsområder, nærmiljøanlegg, ballbinger mm. Utfordringer - Organisering og styring av folkehelsearbeidet i kommuneorganisasjonen - Inaktivitet og økende overvekt i befolkningen - Økt snusbruk blant ungdom og dårlige røykevaner blant middelaldrende kvinner. Geografiske forskjeller i tobakksbruk innenfor kommunen - Høy forekomst av lungekreft i befolkningen - Økt alkoholkonsum i befolkningen, særlig blant unge voksne - Høy andel av befolkningen utenfor utdanning og arbeidsliv, særlig økning i aldersgruppen år - Høy andel sykehusinnleggelser på grunn av fysiske skader - Høyt antall eneforsørgere og barn av eneforsørgere - Urovekkende høyt antall sosialhjelpsmottakere, særlig i aldersgruppen år - Høyt antall barn med spesialundervisning og barn med omsorgstiltak - Høyt antall elever i 5.trinn har leseferdigheter på laveste nivå - En høyere andel av befolkningen i aldersgruppen over 80 år enn landsgjennomsnittet - Høyt antall eldre kvinner rapporterer at de føler seg ensomme - Generelt høyt antall brukere i kommunale pleie- og omsorgstjenester 11

12 4. Innsatsområder folkehelsearbeidet i Steinkjer Innsatsområdene for folkehelse gjenspeiles av nasjonale føringer og regional partnerskapsavtale med Nord- Trøndelag fylkeskommune. Ut fra denne er det utarbeidet en handlingsplan for folkehelse i Steinkjer kommune. Denne rulleres og evalueres årlig. Her er det en systematisk oversikt over folkehelsearbeidet innenfor de ulike innsatsområdene (se vedlegg). Denne vil også være førende for veien videre i folkehelsepolitikken i kommunen, når det gjelder de anbefalinger og prioriteringer som skisseres i kapittel 3. Folkehelsearbeid generelt og særskilt gode oppvekstvilkår for barn og unge vil kreve innsats på mange samfunnsområder samtidig. Godt samarbeid i og mellom sektorer er derfor særdeles viktig i folkehelsearbeidet blant barn og unge. På denne måten kan en sikre helsefremmende oppvekstvilkår og legge til rette for helhetlige tilbud for barn og unge som er i risikosonen. Foreldrekompetanse vil være et sentralt begrep i folkehelsesammenheng. Man vet at barn og unge i stor grad sosialiseres inn i foreldrenes levevaner. Sosiale medier, aktivitetsvaner og grensesetting vil være sentrale momenter her. Foreldre i dag kan trenge mere støtte og veiledning i forhold til disse utfordringene enn tidligere. Dette må det tas høyde for i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Prosjektet Friskliv Ung i Steinkjer har dette perspektivet, i tillegg til fokus på forebygging av overvekt og fedme blant barn og unge og økt fysisk aktivitet. Fremtidas Steinkjerbygg vil i større grad enn i dag få utfordringer med hensyn til økende omfang av sykdom som skyldes levevaner og livsstil. Økt andel overvekt og fedme blant innbyggerne fører til at flere får diabetes type 2 med påfølgende økning av forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Kvinners røykevaner gjør at kols-andelen blant kvinner fortsatt kan ventes å øke. Økning i alkoholforbruket i befolkningen. Økt alkoholforbruk vil også gi negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet (HUNT 3). Vi vet at levevaner forbundet med røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold kan føre til kronisk sykdom og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon har anslått at 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt, 90 prosent av type 2-diabetes og over 30 prosent av forekomsten av kreft kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og tobakksvaner. Det finnes god dokumentasjon på at økt fysisk aktivitet, sunnere kosthold og deltakelse i kulturelle aktiviteter har god effekt både i behandling og forebygging av sykdommer som er forårsaket av uheldige levevaner. HUNT- data har også funnet en klar sammenheng mellom selvopplevd helse, forekomst av angst og depresjon og kulturdeltagelse. Utfordringen å utvikle gode metoder som omsetter denne kunnskapen til helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen. 4.1 Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet gir helsemessige fordeler og fører til reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form har lavere risiko for disse sykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form. Fysisk aktivitet har en viktig plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander da det har stor betydning for muskel-, skjelettog leddhelse og vår mentale helse. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, beinstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn 12

13 og unge. Kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde, og legger grunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner. Det er en særlig utfordring å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke mestrer idrettslig aktivitet. Disse gruppene er mer enn andre avhengige av variert tilgang til lavterskelaktiviteter og nærhet til idrettsanlegg, svømmehaller, turstier og gang- og sykkelveier. Videreføring av det gode og brede FYSAK-arbeidet i skolene i kommunen vil i den sammenheng være en viktig metode å jobbe etter. Det bør være et mål at alle skoler i Steinkjer blir FYSAK-skoler i løpet av strategiperioden. Mange ungdommer slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden, og det er en tendens til at ungdom slutter tidligere nå enn for 10 år siden. Det er derfor et viktig virkemiddel å få flere ungdommer til å fortsette med fysisk aktivitet gjennom hele ungdomstiden og inn i voksen alder. Dette legger grunnlaget for gode levevaner i et livslangt perspektiv, og til fremtidige generasjoner. Tall fra HUNT 3 viser at hovedutfordringen i aldersgruppen år er negativ helseatferd som inaktivitet og usunt kosthold med påfølgende vektøkning. Samfunnet innrettes systematisk og gjennomgående slik at alle kan bevege seg stadig mindre. Bank- og posttjenester tilbys via internett, parkeringsplasser utvides og plasseres like inntil butikker og foreldre kjører barn og unge til og fra skole og fritidstilbud. Målet må være å snu denne samfunnsutviklingen, og gjennom ulike tiltak endre befolkningens holdninger og vaner. Av sentral betydning for folkehelsearbeidet er tilgangen og nærheten til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet gjennom anlegg som er tilgjengelig for hele befolkningen, både for den organiserte idretten og for de som bedriver egenorganisert fysisk aktivitet. Slike anlegg er gode møteplasser og er viktige for lokalsamfunnsutviklingen. Det er viktig at anleggene blir bygd, vedlikeholdt og driftet på en forsvarlig måte, og at de ivaretar barn og unges behov og er tilpasset personer med spesielle behov. Eksempel på dette er blant annet svømme- og badeanlegg som har vist seg å være en "folkeaktivitet" som svært mange benytter seg av. Det bør være et uttalt mål at kommunen sørger for at disse blir gjort tilgjengelige, også for de med dårlig økonomi. Steinkjer kommune forvalter årlig et betydelig spillemiddelbeløp til bygging av nye anlegg, rehabilitering av eldre anlegg, nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg. Spillemidlene fordeles ut fra de til enhver tid gjeldene bestemmelser som gis fra Staten gjennom Kulturdepartementet. Her kan det være behov for å se på hva/ hvilke anlegg som tilkjennes spillemidler. Det viser seg at det er både sosiale, aldersmessige, kjønnsmessige og geografiske forskjeller knyttet til bruk og lokalisering av idrettsanlegg. Hvem som bruker de ulike anleggende varierer også i stor grad. Hvis man ser folkehelsearbeidet i det brede befolkningsrettede perspektivet, kan man tenke seg at det kan være nødvendig å omprioritere i forhold til ressursbruken på den type anlegg som viser seg å brukes av en liten andel av befolkningen. Rapporten "Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet" (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, Norges idrettshøgskole, høgskolen i Finnmark, Universitetet for biovitenskap og miljø på Ås, Høgskolen i Telemark, 2011) har tatt for seg dette grundig. 13

14 Friluftsliv har relevans for blant annet helsepolitikk, skolepolitikk, naturforvaltning og næringsvirksomhet. Friluftsliv er ikke bare fysisk aktivitet. Begrepet friluftsliv gir plass til alle. Det handler om utfoldelse, opplevelse, mestring, kontakt med natur og med andre mennesker. Friluftsliv utjevner sosiale forskjeller, det kan koste lite og er ofte lett tilgjengelig. Tidligere nevnte rapport peker da også på dette. Friluftsliv er en del av den norske kulturarven. Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen forøvrig. Det er derfor en viktig samfunnsoppgave å sikre, styrke og støtte befolkningens muligheter til å drive et aktivt friluftsliv. Steinkjer har mange flotte turområder både rundt sentrum og i grendene som stimulerer mange innbyggere i alle aldre, og uansett funksjonsnivå, til turgåing og friluftsliv. Dette arbeidet er helt avhengig at ildsjeler og frivilligheten gjør en betydelig innsats, både for å bygge opp, tilrettelegge og drifte områdene. Det må gis forsvarlige rammer for at disse kan videreutvikles. Eksempel på dette er områder som Svarttjønna og Oftenåsen. Lag og foreninger kan årlig søke på folkehelsemidler til lavterskeltilbud. Disse forvaltes av kommunen på bakgrunn av aktivitetstilskudd gitt av fylkeskommunen (som en del av partnerskapsavtalen), og skal gå til aktiviteter som når en stor del av befolkningen, og gjerne er av forebyggende og helsefremmende karakter. Partnerskapsavtalen om folkehelsearbeid med fylkeskommunen bør videreføres. Innen norsk helsepolitikk har stimulering til fysisk aktivitet lenge vært sentralt. Friluftsliv har vært sett på som enkelt, sosialt inkluderende, allsidig og en sunn form for fysisk aktivitet og mosjon. Friluftsliv benyttes også stadig oftere som et virkemiddel i ulike typer behandling. For eksempel innen behandling av rusmiddelmisbruk og ulike former for psykiske og psykososiale lidelser og problemer. I Steinkjer har treningskontaktene brukt friluftsliv som tilnærming i arbeidet sitt med deltagere med rus- og/eller psykiske problemer. Tall fra Hunt 3 viser at ca. 85 prosent av den voksne befolkningen i Nord-Trøndelag jevnlig drar til fjells, til sjøs eller aktivt bruker sitt nærmiljø til turgåing etc. Det er interessant at det også her kommer fram at friluftsliv, i større grad enn idrett og trening, drives av et bredere lag av befolkningen uten store aldersmessige og sosioøkonomiske forskjeller. Satsingen på å etablere frisklivsbarnehager i kommunen tar utgangspunkt i dette. Sørlia barnehage er pilot, og driver dette i et 3- årig prosjekt. Prosjektets hovedmål er å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, å fremme barnehagens holdningsskapende og helsefremmende arbeid og å styrke familiens muligheter og valg for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet. Dette ønsker man å oppnå ved fokus på fysisk aktivitet, friluftsliv/ naturopplevelser og kosthold, kombinert med tett foreldreinvolvering. 4.2 Kosthold og ernæring Kostholdet påvirker helsa vår gjennom hele livet, og er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. Helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid må ha en helhetlig tilnærming til menneskets livsløp og forskjellige behov i ulike faser av livet. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom kan ha et variert og sunt kosthold, fordi de kostvanene man har som barn og ungdom legger grunnlaget for kostvanene senere i livet. 14

15 Forekomsten av folkesykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og osteoporose henger nøye sammen med kostholdet i befolkningen. Vi vet også at det er klare sosiale forskjeller med hensyn til et gunstig kosthold, og det er også kjent at noen eldre spiser så lite at de blir underernærte og mer skrøpelig av den grunn. Samfunnet vil derfor på mange måter nyte godt av å forebygge mer av de kroniske sykdommene som er relatert til kosthold. Potensialet er stort ettersom vi vet at kostholdet lar seg påvirke og endre gjennom målrettede tiltak. Forankring av ernæringsarbeidet politisk, administrativt og i plandokumenter er nødvendig for gjennomføring av tiltak. Gode allianser er derfor viktig i dette arbeidet. Her trengs kontinuerlig, forpliktende og systematisk tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid for å oppnå god folkehelse. Målrettet innsats for å unngå overvekt hos barn og ungdom er også et uttalt hovedsatsingsområde i HUNT- rapporten "Folkehelse i endring". Veiledning om kosthold og ernæring på helsestasjon, i barnehager og i skoler drives systematisk også i dag, men det vil være behov for å se på hvordan man skal møte den stadig økende andelen av overvekt og fedme blant barn og unge med enda mer intensive tiltak. Ernæringsarbeidet kan også foregå ved å påvirke mat- og kantinetilbudet på arbeidsplasser og skoler, og gjennom å samarbeide med frivillige lag og organisasjoner om et sunnere hverdagskosthold, og sunnere servering ved ulike typer arrangementer. Næringslivet kan også påvirkes, blant annet gjennom fokus på pris, tilgjengelighet og plassering av sunn mat i butikker, utsalgssteder og arrangementer. Opplysningsarbeid om matvaremerking kan også være aktuelt. 4.3 Kultur og helse Siden 1986 har det vært gjennomført flere forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom kultur og helse, blant annet HUNT- undersøkelsen. Seniorrådgiver Beate Horg skriver følgende om denne undersøkelsen på forskning.no : Hittil har ingen kunnet si med sikkerhet at kultur er godt for helsa. Nå har forskere ved HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) funnet flere overraskende sammenhenger mellom helse og deltagelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har nemlig forskerne funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Undersøkelsen kan tyde på at det er selve kulturopplevelsen som har en helsefremmende effekt. I kommunedelplan for kultur foreligger følgende visjon: Steinkjer kommune skal legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Videre skrives det om mål: I folkehelseperspektiv skal kultursektoren bidra til å skape et mangfoldig og inkluderende kulturliv og å bygge ned barrierer som hindrer deltakelse. I et folkehelseperspektiv er det også viktig at alle, uavhengig av alder, sosialøkonomisk status eller etnisk bakgrunn får tilgang til det godet som deltaking i frivillige lag og organisasjoner er. Etter folkehelseloven 4 tredje ledd skal kommunen legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Det vil være et uttalt mål med økt kulturdeltakelse for flere, ved mer systematisk bruk av kultur som 15

16 helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tiltak i lokalsamfunnet. Kommunens kultursatsing i forhold til folkehelseperspektivet skal ha følgende utvalgte satsingsområder: Kultur og inkludering Kultur og folkehelse Kultur og opplæring Kultur og frivillighet Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, understreker at tilgang til kultur og anledning til å uttrykke seg kreativt er viktig i et demokratisk samfunn, og legger grunnlaget for ytringsfrihet og likeverd. Deltakelse i kulturlivet har positive virkninger for enkeltindividet og for samfunnet. Kunst og kultur gir opplevelser og mening i hverdagen og ved siden av arbeidsliv og skole er kulturlivet blant de arenaene som bidrar mest til utvikling av skaperevne og kompetanse. Meldinga peker også på uheldige virkninger av utenforskap, og at deltakelse i kulturlivet kan bidra til at enkelt personer og grupper ikke opplever seg totalt ekskludert fra samfunnet. Kultursektoren kan være med på å gi mening i hverdagen og gi bedre selvfølelse og livskvalitet. Derfor må kunsten og kulturen være åpen og inkluderende. Samarbeid med frivilligheten vil her være sentral. Også innenfor kulturområdet vil det være behov for mer FoU- arbeid for en mer systematisk satsing og kunnskap om metoder og arbeidsmåter. Prinsippet om sosial utjevning, inkludering og deltagelse bør vektlegges på bakgrunn av sosialøkonomisk status, deltagelse i kulturaktiviteter og effekter på folks helse. Folkehelseloven peker på kunst og kultur kan være verdifulle redskap for å bygge sterke samfunn. Steinkjer kommune er i ferd med å utrede muligheten for et såkalt "Opplevelseskort" for barn og unge som kommer fra familier uten ordinær lønnsinntekt. Opplevelseskortet er et samarbeid mellom private aktører, NAV og kommunene som gir barn og unge gratis adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Barn og unge som vokser opp i en familie med lav inntekt bør kunne delta på aktiviteter på lik linje med andre. For øvrig vises til kommunedelplanen for kultur (med vedlegg Plan for idrett og fysisk aktivitet) og Plan for frivillighetspolitikk i Steinkjer kommune for mer utfyllende beskrivelse av kultursatsingen i kommunen. 4.4 Rusforebygging Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker de største skadene i landet både sosialt og helsemessig. Dette i form av akutte skader og ulykker, men også barn, familier og andre i omgivelsene rammes av beruselse. For eksempel bor mellom og barn sammen med personer med et risikofylt alkoholkonsum i Norge. Fyll er mye vanligere enn narkotikabruk, og Hunt- tall bekrefter at alkoholkonsumet øker både blant jenter og gutter, kvinner og menn. Alkoholmisbruk er et mye større samfunnsproblem enn narkotika. Det er dessuten den vanligste inngangsporten til narkotikamisbruk. Sett i et befolkningsperspektiv vil en kunne oppnå best effekt, målt i mindre sosiale problemer og bedre helse, med målrettede aksjoner og tiltak for å få redusert og begrenset alkoholforbruket i befolkningen. 16

17 Alkoholforbruket varierer geografisk og økonomisk. I gode økonomiske tider øker det, tilsvarende går det ned i dårlige. Økt tilgjengelighet fører også til økt forbruk. HUNT- undersøkelsen har gitt en mulighet til å studere utviklingen i drikkemønsteret i fylket. Den gjennomgående trenden er at alkoholkonsumet har økt kraftig fra HUNT 2 ( ) til HUNT 3 ( ). Blant kvinner i alderen år har alkoholforbruket økt med om lag 30 prosent. Det drikkes også en god del blant yngre kvinner noe som er svært uheldig dersom de er gravide. Andelen som rapporterer at de drikker svært lite eller ikke i det hele tatt har gått ned. Tradisjonelt har menn drukket mere enn kvinner, men det er mye som tyder på at denne forskjellen har blitt mindre. Både blant kvinner og menn har økningen vært størst blant de som er 40 år og eldre. Økt tilgjengelighet og folks kjøpekraft i denne perioden antas å være noe av forklaringen. Forbruket øker med inntekt, og også dels med utdanningsnivå. Forbruket av vin har mer enn fordoblet seg fra HUNT 2 til HUNT 3 blant de som er 60 år eller eldre. Det er ingen grunn til å tro at det nasjonale og regionale bildet er annerledes i Steinkjer. I tillegg viser Ung- HUNT at gutter på videregående skole i Steinkjer har høyere forbruk av narkotika enn fylkesgjennomsnittet. Kommunens alkoholpolitiske handlingsplan for er et viktig dokument med tanke på å regulere alkoholforbruket i befolkningen. Den kommunale alkoholpolitikken forvaltes innenfor de rammer som er gitt i Lov av 2. juni 1989 nr. 27 Lov om omsetningen av alkoholholdig drikk mv. (Alkoholloven). Denne loven har som formål og i størst mulig utstrekning å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk innebærer. Det er godt dokumentert at det er en klar sammenheng mellom økt tilgjengelighet til alkohol og konsum. I tillegg gjenspeiles dette i statistikken over voldsepisoder knyttet til lengre åpnings- og skjenketider. Steinkjer kommune må styrke arbeidet med å skape alkoholfrie soner og begrense tilgjengeligheten til alkohol, særlig av hensyn til barn, unge og unge voksne. Dette i tråd med planen. Det rusforebyggende utviklingsprogrammet "Premis - Rusforebyggende samhandling" ble avsluttet som prosjekt ved utgangen av 2008, men arbeidsmetodene videreføres i de kommunene som deltok i prosjektet. Evalueringen av Premis viser at det vil være fornuftig å bygge videre på erfaringer fra denne typen lokalt forankrede utviklingsprogram. Premis- modellen tilbys også andre kommuner i fylket innenfor den økonomiske rammen som kommunene, fylkeskommunen og KoRus Midt-Norge har innenfor det generelle folkehelsearbeidet. Premis overordnede målsetting er å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og samfunnet, og det fokuseres på å redusere totalforbruket av alkohol og narkotika samt heve debutalderen for alkohol. 4.5 Tobakksforebygging Tobakksbruk fører til betydelige helseskader og for tidlig død i befolkningen. Tobakksbruk er den enkeltfaktor det er mulig å forebygge som kanskje har størst innflytelse på helsetilstanden. Hvert år dør ca personer av tobakksrelaterte sykdommer. Det betyr at over dobbelt så mange nordmenn dør av tobakksskader som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, aids og trafikkulykker til sammen. En som røyker har dobbelt så stor risiko for å dø av kreft som en som ikke røyker. I dag røyker ca. 20 prosent av både menn og kvinner. Blant kvinner i alderen år er røyking den største helseutfordringen, tett fulgt samt muskel- og skjelettplager og psykiske plager. Likestilling i røykevaner har ført til en utjevning i tobakksrelaterte helseskader. Omtrent halvparten av alle dagligrøykere dør før eller siden av røykingen, og en stadig større andel av disse er kvinner. 17

18 Fremdeles er det altfor mange som ikke greier å stumpe røyken. Her er det en gruppe som skiller seg spesielt ut; de middelaldrende kvinnene som har røkt hele sitt voksne liv. Fremdeles røyker 30 prosent av disse kvinnene, noe som er langt flere enn blant jevnaldrende menn. Det er disse kvinnene som nå blir syke og som betaler med alvorlig sykdom som lungekreft og KOLS. Det viktigste tiltaket er imidlertid å begrense rekrutteringen av nye røykere. Svært få begynner å røyke etter at de har fylt 20 år. Skolene er derfor en helt sentral arena i det tobakksforebyggende arbeidet, og her er mulighetene betydelige med målrettet innsats. Det er viktig at det jobbes tobakksforebyggende i ungdomsskolene gjennom FRI-programmet som har dokumentert effekt. FRI er et treårig skoleprogram for ungdomsskolen. Programmet handler først og fremst om tobakk, men metodene du lærer kan brukes på flere livsstilsområder. Det vil være ønskelig at dette etter hvert utvides til også å omfatte tobakksfri skoletid. Begge ungdomsskolene i Steinkjer deltar i FRIprogrammet. Dette bør videreføres. FRI-programmet og tobakksfrie skoleområder/-tid er også et viktig virkemiddel for å bremse den sterke tilveksten av snusbrukere vi har hatt blant ungdom de siste årene. Det er all grunn til uro over denne utviklingen da det er liten tvil om flere uheldige helsemessige konsekvenser som følge av snusbruk. Ung- HUNT- data peker på at snusbruken har økt blant ungdom i Steinkjer, og spør også om dette kan være et idrettsmiljøproblem. At Steinkjer kommune innfører tobakksfri arbeidstid for alle ansatte er et skritt i riktig retning, og vil være et godt virkemiddel for å redusere tobakksbruken i kommunen. Det vil være viktig å støtte de ansatte med å arrangere tobakksavvenningskurs og det bør sørges for å skolere kursholder til dette. Den årlige markeringen av Verdens tobakksfrie dag bør også stimuleres og prioriteres. 4.6 Psykisk helse Omtrent halvparten av landets befolkning vil oppleve å ha psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet, men det store flertallet blir friske. I Nord-Trøndelag viser HUNT 3 at knappe 13 prosent av den voksne befolkningen har søkt hjelp for psykiske plager. Miljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt psykiske plager og lidelser utvikles, etter som de virker som utløsende faktorer på eksisterende sårbarhet. Identifisering av risiko- og beskyttelsesfaktorer i miljøet og tiltak rettet mot disse, vil derfor kunne være avgjørende for forebygging av sykdomsutvikling. Psykiske plager og lidelser har alvorlige konsekvenser i form av økt arbeidsuførhet og økt dødelighet. Arbeidsevnen påvirkes negativt og medfører økt sykefravær. Psykiske vansker er også en betydelig helseutfordring hos barn og unge. Symptomene går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Flere av de psykiske plagene debuterer for alvor først etter puberteten. Dette medfører at forekomsten stiger med økende alder. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse er klar og entydig. Kunst- og kulturfaglige innfallsvinkler til psykisk helse har også en klar helsefremmende effekt. I HUNT 3 er det større andel av de som rapporterer om god selvopplevd helse, aktive deltagere i kulturaktiviteter. Undersøkelser viser at det å være uten arbeid, leve av trygd og sosialhjelp og å bo uten en partner er av de faktorer som har størst betydning for utvikling av psykiske helseproblem, er det å skape tilpassede aktivitetstilbud og sosiale arenaer viktige tiltak. 18

19 HUNT- rapporten Folkehelse i endring (2011) peker på at å gi ungdommene mestringsfølelse er en hovedprioritet (i tillegg til å forebygge overvekt og fedme blant barn og unge). Et godt selvbilde er et viktig grunnlag for gode helsevaner. Mange ungdommer opplever at de ikke mestrer de forventninger og krav som de møter fra foreldre, lærere og fra seg selv. Dette fører i verste fall til frafall i skolen og tap av selvbilde, noe som er et dårlig utgangspunkt for å etablere gode helsevaner. Resultatet kan bli uheldige sosiale, mentale og andre helsemessige konsekvenser og kan bl.a. avleses i uførestatistikken. En stor andel av symptomene som viser seg i tidlig ungdomsalder, henger sammen med oppvekstforhold i førskolealder. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske plager i familier hvor foreldrene selv har psykiske vansker som varer over lang tid, er rusmiddelbrukere eller voldelige. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen. Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske symptomer, fra stabile og godt fungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som dominerer i lengre tid. Å styrke ivaretakelsen av barn både når det gjelder å forebygge, avdekke, beskytte og gi bistand, er blant tiltakene i regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I tillegg er det en prioritert oppgave for regjeringen å forebygge ved å arbeide for et tryggere, mer rettferdig og likestilt samfunn. Regjeringen peker på at kommunene i større grad skal trekkes inn i arbeidet for å sikre ofrene nødvendig hjelp og beskyttelse. Steinkjer kommune er partnere i Manifest mot mobbing, et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Barn og unge skal ikke bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homofobi, diskriminering eller utestengning. Det er viktig for å forebygge psykiske plager og lidelser at Steinkjer fortsetter å engasjere seg i dette arbeidet, og hele tiden har dette på dagsordenen. 4.7 Skade- og ulykkesforebygging Ulykker representerer et betydelig folkehelseproblem i alle aldergrupper. Folkehelseinstituttets Folkehelseprofil for Steinkjer 2012, viser at flere personer legges inn i sykehus for personskader etter ulykker i Steinkjer, sammenlignet med resten av landet. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader ( ) fastslår at vi i dag har for liten oversikt over forekomsten av ulykker med personskader i Norge. Ulykker er en vesentlig dødsårsak blant barn og unge og fører til mange tapte leveår. I tillegg fører ulykker også til mange alvorlige og varige skader og funksjonshemminger. Selv om de fleste ulykker skjer i hjemmet, er det likevel trafikk-/transportulykkene som får mest fokus. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg, FTU, stimulerer kommunene til å utarbeide og vedta egne planer for trafikksikkerhetsarbeidet. Dette skjer ved at kommuner som har en vedtatt trafikksikkerhetsplan kan søke FTU om trafikksikkerhetsmidler. For 2011 ble Steinkjer tildelt kr til fysiske tiltak på kommunal veg. Sikring av trygge skoleveier gjennom bygging av flere og bedre gang- og sykkelveier er ett av de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme satsinger vi kan ha innen folkehelsearbeid. En slik satsing vil bidra til å forhindre alvorlige ulykker, fremme fysisk aktivitet og sosial trivsel i befolkningen. Utbygging av 19

20 gang- og sykkelveier skaper trygghet i lokalmiljøet og muliggjør trygg transport i forbindelse med arbeid, skole og fritid/rekreasjon. Prosjektet "Sykkelbyen Steinkjer" bør knyttes opp mot dette arbeidet. Steinkjer kommune jobber med å oppgradere en langsiktig trafikksikkerhetsplan. Steinkjer kommunes trafikksikkerhetsutvalg er sentral i planen, og det er også gjort flere innspill til planen med folkehelseperspektivet for øye. Det bør være et utstrakt mål at barn og unge i størst mulig grad går og/ eller sykler til og fra skolen. I perioden var Eldrerådet i Nord-Trøndelag i samarbeid med Midtre Namdal Region ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet Kan fall og fallskader hos eldre forebygges?. Prosjektet gav interessante funn og erfaringer, blant annet at systematiske hjemmebesøk hos eldre i stor grad forebygger ulykker i hjemmet. Denne kunnskapen bør benyttes. 5. Levekår og helsestatus Levekår og helse må ses i sammenheng. Levekår defineres på forskjellige måter, men svært sentralt er forhold som inntekt, tilknytning til arbeidslivet, utdanning, helsetilstand, livskvalitet og boforhold. Nasjonale tall og tall fra HUNT-undersøkelsene viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest privilegert økonomisk, har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med. Det er mange faktorer som skaper og opprettholder de sosiale helseforskjellene. Sammenhengene er ikke enkle. I hovedsak er det imidlertid sosiale betingelser som påvirker helse og ikke omvendt. Selv om alvorlige helseproblemer i mange tilfeller fører til tap av inntekt og arbeid og problemer med å fullføre utdanning, påvirker sosial posisjon helsa i større grad enn helsa påvirker sosial posisjon. Hver enkelt av oss har et betydelig ansvar for egen helse. Men enkeltmenneskets handlingsrom er oftest begrenset av forhold utenfor individets kontroll. Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og kulturdeltakelse, er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale faktorer som den enkelte ikke rår over. Som kommune må vi legge best mulig til rette for at det blir enkelt å ta de sunne helsevalgene. 5.1 Geografi og befolkning Steinkjer har ca innbyggere, og kommunen bærer preg av et spredt bosettingsmønster. Utviklingen har vært, og vil i følge SSB fortsatt være, en relativt sterk befolkningsvekst i Steinkjer sentrum. Også for Egge prognoseres vekst. For alle andre deler av kommunen prognoseres nedgang i folketallet. HUNT 3- undersøkelsen viser at det forekommer sosiale og geografiske forskjeller i helseatferd i kommunen (se kart i vedlegg 4). Både HUNT- undersøkelsen og nasjonal forskning viser at det forekommer sosiale ulikheter både i somatiske og psykosomatiske plager. Det er for eksempel store forskjeller mellom grendene i kommunen når det gjelder blant annet andelen som har overvekt/ fedme, som røyker og som er inaktive. Blant den eldre befolkningen generelt, er det dessuten mange kvinner som rapporterer at de er ensomme (i Nord- Trøndelag). Ingen ting tyder på at dette er annerledes i Steinkjer. 20