Annerledestenkerne. Kunnskap og lidenskap. Med eksempler fra vitenskapshistorien. Av Per Arne Bjørkum Unversitetet i Stavanger.

Transkript

1 Annerledestenkerne Kunnskap og lidenskap Med eksempler fra vitenskapshistorien Kilde Av Per Arne Bjørkum Unversitetet i Stavanger

2 Nytenking. 2

3 ksempel på Ohm s

4

5 Hvorfor blir det så problematisk når noen tenker (radikalt) nytt? 5

6 Den etablerte Kunnskapen er godt beskyttet

7 Den etablerte kunnskapsstrukturen eksempel fra virkeligheten Classification: Statoil internal 7

8 ? Classification: Statoil internal 8

9 Aristoteles 9

10

11 = sant = virkelig Ergo: uforanderlig Aristoteles var Middelalderens Einstein

12 Så kom helten Galilei endelig

13 Han måtte ta oppgjør med en logisk (funderte og beskyttet) kunnskapsstruktur Sen-middelalderen var Logikkens storhetstid og Eksperimenter uten observasjoner Tankeeksperimenter var for dem like virkelige (og pålitelige) som eksperimenter er det for oss!

14 Oppgjøret med aristotelisk naturfilosofi Stevinius men

15

16 myte Matematikk og fysikk ble koblet

17 Skille matte natur

18 Galilei rettet kikkerten mot månen og tegnet dette Foto av månen Galilei slik han tegnet månen i 1609/10

19 Galilei rettet kikkerten mot månen og tegnet dette Foto av månen Galilei slik han tegnet månen i 1609/10

20 Krise! for aristotelikerne Månen var i følge Aristoteles perfekt kulerund (laget av eter det femte elementet i tilegg til jord, luft ild og vann)

21 Den aristoteliske naturfilosofien forsvarte seg... med å anta at månen var dekt av eter, i krystallinsk (a la glass) form, og denne var sfærisk/rund, men vi kunne ikke se det!! Derfor var månen perfekt rund. Egentlig. Usynlige eterskall

22 Den aristoteliske naturfilosofien forsvarte seg... med å anta at månen var dekt av eter, i krystallinsk form, og denne var sfærisk/rund, men vi kunne ikke se det!! Derfor var månen perfekt rund. Egentlig. Usynlige eterskall Ad hoc

23 Mer krise: Jupiter

24 Galileis nedtegnelser

25

26 Newton ( ) 26

27 Newton ( ) Hvor geninal var han? og Hvor fornøyd var han med sin egen teori? Forstod han den skikkelig? slik vi forstår den i dag? 27

28 Myten. Månen 1665??

29 Månen Ferdig" 22 år senere Principia, 1687.

30 Kepler. (1609) Kepler men Kepler elsket sirkler (1. lov) Mentalt sett

31 Kepler. (1609) Kepler men Kepler elsket sirkler (1. lov) Det burde ha vært sirkler (hevdet Kepler helt til sin død) Mentalt sett Galillei mente at ellipser var deformerte sirkler, og hva skulle naturen med det?

32 Analogier. Kepler: Harmony of the World, 1619 Musical harmonies Einstein (a letter in 1929) : God who reveals himself in the harmony of all that exsist 3.Loven (the Harmonic law ) a 3 /T 2 = konstant.. and den samme for alle planetene 32

33 Den unge Newton (23 år) grep fatt Keplers 3. lov 1665 a 3 /T 2 = konstant!! + a = mv 2 /r v r Matematisk utledning F α 1/r 2 Men det tok 22 år før han publiserte noe, og han var nær ved å gi opp

34 Den unge Newton (23 år) grep fatt Keplers 3. lov 1665 a 3 /T 2 = konstant!! + a = mv 2 /r Matematisk utledning F α 1/r 2 Men det tok 22 år før han publiserte noe, og han var nær ved å gi opp Men: hva med forklaringen?

35 Newtons problemer med å forklare gravitasjon og at det skulle virke krfeter via vakuum: action at distance?

36 For å leses Han skriver følgende i et brev til vennen Bentely, noen år etter at han hadde publisert teorien sin (Principia, 1687) At gravitasjon skulle være en indre egenskap ved materien på en slik måte at et legeme kan påvirke et annet på avstand via vakuum uten hjelp av noe som helst og gjennom hvilket deres oppførsel eller krefter kan formidles til hverandre, er for meg en så stor absurditet at jeg ikke tror noen mennesker som i filosofiske anliggender har evnen til å tenke kan hevde det.

37 Newton spekulerte (privat): eteren som forklaring på gravitasjon!! Som 23 åring (1665) En variant av Aristoteles femte element eter V V Månen? Jorda Eter-vind (kondensering av eter)

38 Newton og de to uavhengige bevegelsene til eteren! 1665 V Moon Earth V To typer eter-bevegelser (V, V), og disse var helt uavhengige, og derfor påvirket de ikke hverandre.

39 Begrepet gjensidig tiltrekning er fundamentalt for Newton

40 Begrepet gjensidig tiltrekning er fundamentalt for Newton Det fikk han fra R. Hooke...

41 Inner space Robert Hooke Flea Loppe Micrographia

42 Hooke, 1665!!! (også omtalt som Londns Leonardo da Vinci) Electron Mikroskope bilde Micrographia

43 Newton klarte aldri å løsrive seg helt fra eteren som en forklaring på gravitasjon. Og Gud fikk en stadig mer sentral rolle etter hvert som Newton ble eldre. 43

44 Newton, - og Guds rolle - for å etablere planetene i bane I et brev til Bentley, 10.12, 1692, skriver han:..jeg svarer at bevegelsene som planetene nå har, ikke kan stamme fra en naturlig årsak alene, men var påvirket av en Intelligent agent/aktør. og videre..det er heller ingen naturlig årsak som kunne gi planetene akkurat den hastighet i forhold til deres avstand fra sola (.), som var nødvendig for i konsentriske baner. (så også her påkaller han en intelligent aktør)

45 Newton om hypotese/spekulasjoner Hypoteser, om de er metafysiske eller fysiske, om de er okkulte kvaliteter eller mekaniske har ingen plass i eksperimentell filosofi Principia, 2. utgave, 1713, General Scholium

46 Newtons Force i Principia (1687) man skal betrakte force not from a physical but only from a mathematical point of view Definition 8 And to us it is enough that gravity does really exsist

47 Newton presenterte sine resultater i Principia (1687) med Euklids matematikk, hvilket gjorde den nesten uleselig 2 Newtons fysikk ble videreutviklet og modernisert ut over 1700-tallet

48 Einstein's generelle relativitetsteori (1915) - En teori om hvordan universet ble dannet (The Big Bang) og oppfører seg F Newton 48

49 B A Matter tells space how to curve, and curved space tells matter how to move John Wheeler 49

50 K. Popper om vitenskapelige fakta Fakta er midlertidige sannheter

51 Takk for oppmerksomheten 51

52 for å leses Hooke: the idea/concept of mutual attraction In 1674 Hooke published his findings (An Attempt to Prove the Motion of the Earth) based on a lecture to the Royal Society four years earlier), where he also clearly expresses the principle mutual attraction between all celestial bodies, i.e. he had also found Newton's third law (action equal reaction) intuitively, as Kepler also had. Hooke wrote: "All celestial bodies have attraction or gravitational force toward their own centres, so that they not only attract their own constituting parts and prevent them from flying away into pieces, as we can observe on the earth, but they also attract all other celestial bodies within their sphere of influence. Consequently it is not only the sun and the moon that attract the motion of the earth and the earth on them, but Mercury, Venus, through their forces of attraction also exercise influence on the earth's motion in the same way as the earth has significant influence on the motion of all these". Newton did not think in this way before 1679, and after he had exchanged letters with Hooke on the subject (Newton never admitted that he had been influenced by Hooke on this or other matters) 52

53 Tidlig middelalder Hvorfor? Augustine

54 Sen middelalder perspektivtegning 1413 Hvorfor? Aquinas Individualismen Kulturen ble svanger med den vitenskapelige metoden 54

55 for å leses Newtons fysikk ble videreutviklet Newtons Principia ble transformert over i moderne matematisk formalisme ut på 1700-tallet, av kontinentale matematikere (hovedsakelig Euler, d Alembert, Lagrange, de Laplace ogd Legendre) Og de bevarte bare fundamentene Ut fra disse bygget de en modifisert versjon av basert på Leibniz sin calculus matematikk. De introduserte nye konsepter: Potensial, moment, treghet og vinkelmoment. Det ble en taus aksept for action at distance. Så kom Einstein

56 Polemikeren Galilei: I et brev skrevet i 1611 skiver Galilei (for å leses) «La oss komme tilbake til hovedpoenget. Hvis vi fremdeles ønsker å la noen forestille seg hva enn han ønsker, og noen sier at månen er omgitt av et sfærisk, transparent og usynlig krystallinsk materiale, da kan jeg gjerne godta det forutsatt at jeg blir tilgodesett med den samme forståelse når jeg sier at dette krystallet på sin ytre flate har mange enorme fjell, tretti ganger så høye som de på Jorda og som, fordi de er laget av gjennomsiktig materiale, ikke kan sees av oss. Derfor kan jeg se for meg en annerledes måne, en måne ti ganger mer fjellaktig enn jeg hevdet i utgangspunktet. Hypotesen er fin. Dens eneste feil er at den ikke er bevist og ikke kan bevises. Hvem er det som ikke ser at dette bare er en tilfeldig fiksjon som omgjør ingenting til noe som eksisterer, og foreslår noe som ikke kan avgjøres.» Galileo At Work, Drake 1978 Galilei var en irriterende god polemiker. og det var først og fremst den egenskapen som skaffet han mest problemer også i hans forhold til den katolske Kirka 56

57 B A Matter tells space how to curve, and curved space tells matter how to move John Wheeler 57

58 Galilei rette kikkerten mot stjernene 1610 NB: Galilei oppdaget mer enn 500 nye stjerner i et område rundt Orion (ca 2 grader) Melkeveien hadde et uendelig antall nye stjerne! Above, the Nebula of Orion (left) and the Nebula of Praesepe (right). Han observerte mange nye stjerner. Krise: Hvorfor hadde Gud skapt så mange stjerner som vi ikke kunne se med vår øyne?

59 Galilei pendelloven Myte 1: Galilei løst problemet med pendelen mens han satt i Kirka Problem: Det var ingen sving-lampe i Kirka i Pisa 59

60 Hva skulle de gjøre på hvis dette var rett? Aristotelikerne (naturfilosofene) Legemer i vann

61 Newton: Er eteren opphavet til alt? Eteren kunne i følge Newton- være opphavet til alt. Hele universets rammeverk kan være ulike utgaver/fremtoninger av en form for eterisk ånd eller damp som har kondensert Ref Tales: alt består av vann ( i ulike fremtoninger) Newton brukte eter-begrepet for å forklare - optiske fenomen, - kjemiske prosesser elektriske fenomen og gravitasjon (men unnlot å diskutere dette i Principia)

62 Einstein om det å finne ut noe nytt Det å finne ut/opp noe nytt er ikke et produkt av logisk tenkning, selv om det ferdige produktet er koblet til en logisk struktur Einstein, Autobiographische Skitzze, 1956 ( et 8 siders tillegg til hans Autobiographical Notes, 1953) Classification: Statoil internal 62

63 Lærd vs. nytenkende Maxwell s enigma: Han konstaterte - og undret seg litt over - at så mange av historiens mest lærde menn ikke (!!) hadde bidratt med noe nytt Classification: Statoil internal 63

64 Newton hadde problemer med å forklare at planetene beveget seg i (ca.) ett plan, og at de hadde havnet der de hadde! Jorda

65 Newton, - og Guds rolle - for å etablere planetene i bane I et brev til Bentley, 10.12, 1692, skriver han:..jeg svarer at bevegelsene som planetene nå har, ikke kan stamme fra en naturlig årsak alene, men var påvirket av en Intelligent agent/aktør. og videre..det er heller ingen naturlig årsak som kunne gi planetene akkurat den hastighet i forhold til deres avstand fra sola (.), som var nødvendig for i konsentriske baner. (så også her påkaller han en intelligent aktør)

66 Einstein om det å finne ut noe nytt Det å finne ut/opp noe nytt er ikke et produkt av logisk tenkning, selv om det ferdige produktet er koblet til en logisk struktur Einstein, Autobiographische Skitzze, 1956 ( et 8 siders tillegg til hans Autobiographical Notes, 1953) Classification: Statoil internal 66

67 Metafor: Kunnskapsøya Den etablerte kunnskapsstrukturen er godt beskyttet.

68 Teoriens filter bestemmer hva vi ser Info Info Det er teorien - en bruker som bestemmer hva vi kan se/ser (Popper; Einstein) Metafysikk

69 Om lidenskap (for å leses ) Det som karakteriserer de aller fleste av dem som har bidratt med kunnskap om naturen, er at de har hatt en ekstrem lidenskap for oppgaven. Lidenskapen stammer fra en sterk overbevisning om at de har kommet til denne verden for å gjøre akkurat det de gjør. De følte at de hadde en viktig rolle å spille. De var en del av noe som var mye større enn dem selv. Noe tidløst, noe varig. De drev ikke med forskning for sin egen del. Jobbingen gav periodevis en opplevelse av å være i denne verden som rene åndsvesener. De fikk rendyrket sitt intellektuelle talent, og de nøt det, mens kroppen ofte led. De beholdt barnets evne til å konsentrere seg, til å bli helt oppslukt av noe. Disse menneskene er klare vitnesbyrd på Aristoteles påstand om at mennesker med potensial for å gjøre noe ekstraordinært, normalt vil prøve å realisere dette potensialet hvis de får sjansen. Men ingen blir født som ekstraordinære mennesker. Annerledestenkerne,

70 Krangelen om dx og. Newton Leibniz Hvem var først ute med den nye matematikken: Newton eller Leibniz? De levde samtidig - Newton hadde levert sine matematikk til Royal Society ca. 1670, men publiserte det ikke - Leibniz utviklet og publiserte sin (identiske) matematikk på 1680-tallet Hadde Leibniz plagiert Newton?

71 Krangelen om dx og. Newton fikk opprettet en komité i 1712 en komité (i regi av Royal Society ) som fikk i oppdrag å avgjøre det! - Newton bestemte hvem som skulle sitte i komiteen - Newton bestemte hva de skulle legge til grunn (han gav dem materialet)

72 Konklusjonen var: - Leibniz hadde plagiert Newton!

73 Konklusjonen var: - Leibniz hadde plagiert Newton! - Det ble skrevet (og publisert) en anonym kommentar der konklusjonene ble understreket. - Det viste seg senere at dette var skrevet av Newton

74 Konklusjonen var: - Leibniz hadde plagiert Newton! -Det ble skrevet (og publisert) en anonym kommentar der konklusjonene ble understreket. - Det viste seg senere at dette var skrevet av Newton -Ca 100 år etter hendelsen ble det også kjent at det var Newton som hadde skrevet rapporten!! (man fant et utkast som var skrevet av ham)

75 I et brev til en venn skrev Newton at han ønsket «å knuse Leibniz sitt hjerte» 75

76 Newton presenterte sine resultater i Principia (1687) med Euklids matematikk, hvilket gjorde den nesten uleselig

77 Takk for oppmerksomheten 77

78 = k

79 1684: Newton prøver seg frem. Tankeeksperimenter «Og jeg kaller det som får et legeme til å fortsette med konstant hastighet rett frem, for legemets kraft eller kraften som er i legemet», og alternativt «Ved den kraft som er i legemet, og bare den, vil ethvert legeme fortsette som før i en rett linje i det uendelige med mindre noe eksternt hindrer det» (fra et utkast til De Motu - Om Bevegelse, 1684) Dette ble Principia tre år senere

80 Løsningen..ingen kraft i legemet V = k F er i sum lik 0

81 Problem! (som Newton var klar over) Hvis eteren kondenserte inn mot jorda, ville jo jorda etter hvert bli (over) fylt med eter, så hva skjedde etter at den hadde kommet ned til jorda?

82 Løsning Det (eteren) må stige ned i en grovere konsistens enn det stiger opp. Det kan bevege seg saktere (oppover), eller det kan bare bevege seg utenpå og ikke gjennom hver pore. (1664/1665) For å unngå å utøve et nøytraliserende trykk tilbake når eteren forlot Jorda

83 Noen av Newtons filosofiske refleksjoner om materien og gravitasjon 1664/65 mens han var student Det stoff (eteren) som er årsak til gravitasjon må passere gjennom alle porene i et legeme.

84 Newton spekulerte i eterens mekaniske egenskaper, spesielt dens elastiske egenskaper. Eterens elastiske egenskap måtte være slik at den i forhold til sin tetthet må ha være større enn x elastisiteten til luft i forhold til sin tetthet. Spørsmål 18-22, i Opticks,1717

85 Et lite sidesprang. Myten om den flate jorda Den myten ble introdusert i 1828 av Irvin Washington i hans roman: A History of the Life and Voyages of Christopher Columbus! Det var en fiksjon, men ble misforstått og oppfattet som en sann historie! I 1945 listet Historical Association "Columbus and the Flat Earth Conception" som nummer 2 i sin første rapport om vanlige historiske feil.

86 Krangelen om dx og. Newton fikk opprettet en komité i 1712 en komité (i regi av Royal Society ) som fikk i oppdrag å avgjøre det! - Newton bestemte hvem som skulle sitte i komiteen - Newton bestemte hva de skulle legge til grunn (han gav med materialet) - Komiteen konkluderte med at Leibniz hadde plagiert Newton -Det ble skrevet en anonym kommentar der konklusjonene ble understreket. -Newton skrev innstillingen/konklusjonen (i hemmelighet, - dette ble kjent først på 1800-tallet

87 Krangelen om dx og. Newton fikk opprettet en komité i 1712 en komité (i regi av Royal Society ) som fikk i oppdrag å avgjøre det! - Newton bestemte hvem som skulle sitte i komiteen - Newton bestemte hva de skulle legge til grunn (han gav med materialet) - Newton skrev innstillingen/konklusjonen (i hemmelighet, - dette ble kjent først på 1800-tallet). - Newton skrev en anonym kommentar der han understreket konklusjonene. - Komiteen konkluderte med at Leibniz hadde plagiert Newton Hans etterlatte papirer har man funnet et utkast til komiterapporten, - skrevet av ham selv. Han benektet imidlertid (i et brev til en venn skrevet i 1719) at han har hatt noe som helst å gjøre med innholdet i rapporten. Det er den eneste gangen man vet at Newton kom med en blank løgn, hvilket viser hvor langt han var villig til å gå for å knekke Leibniz - eller «å knuse Leibniz sitt hjerte» (som han formulerte i et brev til en annen venn).

88 Krangelen om dx og. Hvem var først ute med den nye matematikken (differensial integralmatematikken) Leibniz eller Newton? - de levde samtidig - Newton hadde levert sine matematikk til Royal Society ca. 1670, men publiserte det ikke - Leibniz utviklet og publiserte sin (identiske) matematikk på 1680-tallet Newton opprettet i 1712 en komité (i regi av Royal Society ) som fikk i oppdrag å avgjøre det! - Newton bestemte hvem som skulle sitte i komiteen - Newton bestemte hva de skulle legge til grunn (han gav med materialet) - Newton skrev innstillingen/konklusjonen (i hemmelighet, - dette ble kjent først på 1800-tallet). - Newton skrev en anonym kommentar der han understreket konklusjonene. - Komiteen konkluderte med at Leibniz hadde plagiert Newton Hans etterlatte papirer har man funnet et utkast til komiterapporten, - skrevet av ham selv. Han benektet imidlertid (i et brev til en venn skrevet i 1719) at han har hatt noe som helst å gjøre med innholdet i rapporten. Det er den eneste gangen man vet at Newton kom med en blank løgn, hvilket viser hvor langt han var villig til å gå for å knekke Leibniz - eller «å knuse Leibniz sitt hjerte» (som han formulerte i et brev til en annen venn).

89 Om lidenskap (for å leses ) Det som karakteriserer de aller fleste av dem som har bidratt med kunnskap om naturen, er at de har hatt en ekstrem lidenskap for oppgaven. Lidenskapen stammer fra en sterk overbevisning om at de har kommet til denne verden for å gjøre akkurat det de gjør. De følte at de hadde en viktig rolle å spille. De var en del av noe som var mye større enn dem selv. Noe tidløst, noe varig. De drev ikke med forskning for sin egen del. Jobbingen gav periodevis en opplevelse av å være i denne verden som rene åndsvesener. De fikk rendyrket sitt intellektuelle talent, og de nøt det, mens kroppen ofte led. De beholdt barnets evne til å konsentrere seg, til å bli helt oppslukt av noe. Disse menneskene er klare vitnesbyrd på Aristoteles påstand om at mennesker med potensial for å gjøre noe ekstraordinært, normalt vil prøve å realisere dette potensialet hvis de får sjansen. Men ingen blir født som ekstraordinære mennesker. Annerledestenkerne,

90 Alle oppfatninger og handlemåter er fra et logisk synspunkt godt begrunnet (også de vi har forlatt) logikk? logikk Antagelser/verdier Kulturen Antagelser/verdier Kulturen 90 Det metafysiske (ideologiske/religiøse) grunnlaget

91 Metafor: Kunnskapsøya.

92 Metafor: Kunnskapsøya Den etablerte kunnskapsstrukturen er godt beskyttet.

93 Den etablerte kunnskapen og filteret filter Logikk

94 Info Info Teoriens filter bestemmer hva vi ser Info Info Det er teorien - en bruker som bestemmer hva vi kan observere/se/ser (Popper; Einstein) Metafysikk

95 Om den vitenskapelige metoden og nytenkning Det finnes ingen vitenskapelig metode for å finne i opp noe nytt, kun for å teste det man forslår/hypotese/teori.. Her kommer det kreative elementet inn.. noe underformidlet?

96 Elementer som inngår i en teori.. Einstein. Det begynner med erfaring og slutter med erfaring Einstein teori erfaring teori Classification: Statoil internal 96

97 Einsteins beskrivelse av hvordan man bygger teorier (BREV TIL EN VENN april/mai 1952) G. Holtons The Advancement of Science, and Its Burdens, 1998, p ) Classification: Statoil internal Strukturen, dvs. byggverket, elementene og deres relasjoner, i en vitenskapelig teori er fornuftens (hjernes) verk. Einstein 97

98 Einsteins beskrivelse av hvordan man bygger teorier (BREV TIL EN VENN april/mai 1952) Antagelser :begreper og definisjoner utledninger Utsagn Erfaring(empiri) Classification: Statoil internal 98

99 Einsteins beskrivelse av hvordan man bygger teorier (BREV TIL EN VENN april/mai 1952) Antagelser :begreper og definisjoner A-logisk steg? utledninger Utsagn Erfaring(empiri) Classification: Statoil internal 99

100 Atom Elektron, Masse Trykk Hastighet Akselerasjon Gravitasjon Rommet Proton (partikkel) Nøytrino Ioner Luft Viskositet Strøm Motstant Varme Energikvant EM-bølge Foton Elektromagnetisme Kvarker Superstrenger Ether Krystallinske skall Episirkler/cycler Naturlig tilholdssted Universets sentrum Classification: Statoil internal Hvordan oppstår begreper?. Kule Stein Hus Vann Begreper nær det vi sanser Noen begreper er forlatt selv om det var nyttige i sin tid 100

101 Atom Elektron, Masse Trykk Hastighet Akselerasjon Gravitasjon Rommet Proton (partikkel) Nøytrino Ioner Luft Viskositet Strøm Motstant Varme Energikvant EM-bølge Foton Elektromagnetisme Kvarker Superstrenger Kule Stein Hus Vann Hvordan oppstår begreper?. Ether Krystallinske skall Episirkler/cycler Naturlig Classification: tilholdssted Statoil Universets internal sentrum Det Vitenskapelige Instinkt Einstein 101

102 Konseptenes/begrepenes opprinnelse «Konseptene/begrepene/ordene som oppstår i våre tanker og i våre uttrykksformer er alle, logisk sett, fri dannelse av tanker som verken kan oppnås gjennom induktiv tenkning eller gjennom observasjoner.» Einstein, Ideas and Opinions, 1954 Classification: Statoil internal 102

103 Einsteins beskrivelse av hvordan man bygger teorier (BREV TIL EN VENN april/mai 1952) Antagelser, begreper, definisjoner? utledninger Personlig filter Utsagn Erfaring(empiri) Metafysikk, filosofi og personlige Classification: Statoil preferanser internal G. Holtons The Advancement of Science, and Its Burdens, 1998, p ). 103

104 Konseptenes illegitime autoritet «Konsepter som har vist seg nyttige for å holde orden på ting, kan lett få så stor autoritet over oss at vi glemmer deres jordiske opprinnelse og aksepterer dem som foranderlige fakta» Fordi de inngår i den logiske strukturen som er empirisk støttet fra Einsteins artikkel: Ernst Mach, 1916 Classification: Statoil internal 104

105 «Det genuint nye kan ikke avledes fra logikk, men bare gripes intuitivt» K. Popper. Popper var inspirert av Einstein Classification: Statoil internal 105

106 Retningen på den logiske strukturen Det er en logisk vei fra antagelsene, definisjonene og begrepene til utsag/observasjoner Ja Det er ikke en logisk vei fra utsagn/observasjon Man kan ikke fra en feilslått observasjon via logisk analyse finne ut hvilke av antagelsene/definisjonene som er årsaken til at det ikke stemmer Det er hele settet av antagelser og definisjoner (samlet) som feiler!! Nei Ja Logisk vei Nei Det er ikke en bi-implikasjon Classification: Statoil internal 106

107 The assumptions (and definitions) become logically related A 1 A 2 A 3 A n NB: The (initally) logically independent assumptions (and definitions) become logically related/connected in this part og the structure. P 1 P 2 P 3 E 1 E 2 E 3 E 4 Experience 107

108 If predictions turns out to not being supported by observations A 1 A 2 A 3 A n? NB: P 1 P 2 P 3 P 4 NO!???? E 1 E 2 E 3 E 4 Experience Da er det i utgangspunktet hele settet med antagelser som feiler 108

109 Hooke: the idea/concept of mutual attraction In 1674 Hooke published his findings (An Attempt to Prove the Motion of the Earth) based on a lecture to the Royal Society four years earlier), where he also clearly expresses the principle mutual attraction between all celestial bodies, i.e. he had also found Newton's third law (action equal reaction) intuitively, as Kepler also had. Hooke wrote: "All celestial bodies have attraction or gravitational force toward their own centres, so that they not only attract their own constituting parts and prevent them from flying away into pieces, as we can observe on the earth, but they also attract all other celestial bodies within their sphere of influence. Consequently it is not only the sun and the moon that attract the motion of the earth and the earth on them, but Mercury, Venus, through their forces of attraction also exercise influence on the earth's motion in the same way as the earth has significant influence on the motion of all these". Newton did not think in this way before 1679, and after he had exchanged letters with Hooke on the subject (Newton never admitted that he had been influenced by Hooke on this or other matters) 109

110 Inner space Robert Hooke Flea Loppe Micrographia

111 Hooke, 1665!!! Electron microscope image Micrographia

112 Newton hadde problemer med å forklare at planetene beveget seg i (ca.) ett plan, og at de hadde havnet der de hadde! Jorda

113 Newton, - og Guds rolle for å etablere planetene i bane (og der alle sammen beveget seg i (ca) ett plan!) I et brev til Bentley, 10.12, 1692, skriver han:..jeg svarer at bevegelsene som planetene nå har, ikke kan stamme fra en naturlig årsak alene, men var påvirket av en Intelligent agent/aktør. og videre..det er heller ingen naturlig årsak som kunne gi planetene akkurat den hastighet i forhold til deres avstand fra sola (.), som var nødvendig for konsentriske baner. He is omnipresent mot virtually, only, but aslo substantially Principia, 2. utgave, 1713

114 Newtons forhold til Gud Newton betraktet seg selv som en av noen spesielt utvalgte personer (valgt av Gud) for å tolke og å forstå Bibelen. Newton regnet ut at verden ville gå under i 2060

115 Vitenskapelige fakta?? Debatt: Bestrider du vitenskapelige fakta?

116 Fakta er teori-ladet, og teorien er en midlertidig sannhet. og Det er teorien som bestemmer hva vi kan observere (Einstein)

117 Teoriens filter bestemmer hva vi ser Info Info Det er teorien - en bruker som bestemmer hva vi kan se/ser (Popper; Einstein) Metafysikk

118 Eksempel Fra Jorda i ro verdens sentrum (uten å rotere) Til Sola i sentrum og ei Jord som roterte NB: Det var de samme observasjonene som lå til grunn for begge modellene, men fakta ble forskjellig!!

119 Kausale (årsak-virknings) relasjoner «Konsepter som vi må anse for essensielle, f.eks. kausale sammenhenger, kan ikke oppnås fra den informasjon som sansene gir oss» Einstein, Ideas and Opinions, Så hvordan og hvor oppstår de? Og hvilke vitenskapsteoretisk rolle spiller de?

120

121

122 Årsak-virkingsrelasjoner (kausale relasjoner) Det er teorien eller loven som redegjør for den logiske forbindelsen mellom årsak og virkning Objective Knowledge, 1973, Karl Popper Classification: Statoil internal 122

123 Årsak-virkingsrelasjoner (kausale relasjoner) A 1 A 2 A 3 A n NB: De kausale relasjoner blir etablert Logisk koblet U 1 U 2 U 3 E 1 E 2 E 3 E 4 Experience 123

124

125 Logiske sirkelargumentasjon. Logikken baserer seg på premissene/antagelsene (og konseptene), og de hentes fra teoriene som i sin tur bestemmer hva som blir fakta! Einstein, Popper NB Alle standpunkt er logiske og slik sett godt begrunnet.

126 Einstein får det siste ordet: Invention is not the product of logical thought, even though the final product is tied to a logical structure Einstein, Autobiographische Skitzze, 1956 (8 pages, an additional to his Autobiographical Notes, 1953) 126

127 What you (think) you see is what you think Takk for oppmerksomheten

128 Einstein about preconceived opinions (metphysically justified) For if the researcher went about his work without any preconceived opinion, how could he be able to select out those facts from the immense abundance of the most complex experience, and just those which are simple enough to permit lawful connections and become evident? Einstein Autobiographical Notes,

129

130 Myten om kreative mennesker. Kreative mennesker er ikke åpne for alt, de har meget sterke forventninger om hvordan verden BØR se ut

131 En liten påminning De som har levd før oss - også i Middelalderen - var ikke mindre intelligente enn oss 131

132 Newtons Gud holdt stjernene på plass Newton mente at «rammen for dette systemet ikke kunne ha vedvart uten en guddommelig kraft som opprettholdt det» ettersom det ville kreve en perfekt balanse/symmetri. Å bygge et slikt univers ville være «like vanskelig som å få et uendelig antall nåler til å stå oppnå hverandre». Newton utelukket imidlertid ikke (brev til Bentley, 10 desember, 1692) en annen løsning, en løsning som Anaximander var den første til å foreslå, nemlig at verden var uendelig og derfor var det ikke noe sentrum (som peker seg ut) og som materien kunne samles i.

133 for å leses Hooke: the idea/concept of mutual attraction In 1674 Hooke published his findings (An Attempt to Prove the Motion of the Earth) based on a lecture to the Royal Society four years earlier), where he also clearly expresses the principle mutual attraction between all celestial bodies, i.e. he had also found Newton's third law (action equal reaction) intuitively, as Kepler also had. Hooke wrote: "All celestial bodies have attraction or gravitational force toward their own centres, so that they not only attract their own constituting parts and prevent them from flying away into pieces, as we can observe on the earth, but they also attract all other celestial bodies within their sphere of influence. Consequently it is not only the sun and the moon that attract the motion of the earth and the earth on them, but Mercury, Venus, through their forces of attraction also exercise influence on the earth's motion in the same way as the earth has significant influence on the motion of all these". Newton did not think in this way before 1679, and after he had exchanged letters with Hooke on the subject (Newton never admitted that he had been influenced by Hooke on this or other matters) 133

134 De lurte bl.a. på spørsmål som Hvorfor var den skitne nesen plassert over munnen? Kunne Gud skape vakuum? (selv om det ikke fantes?) 134

135 Der oppdaget han måner.. 135

136 «Det genuint nye kan ikke avledes fra logikk, men bare gripes intuitivt» K. Popper. Popper var inspirert av Einstein Classification: Statoil internal 136

137 Den aristoteliske naturfilosofien forsvarte seg... med å anta at månen var dekt av eter, i krystallinsk form, og denne var sfærisk/rund, men vi kunne ikke se det!! Derfor var månen perfekt rund. Egentlig. Usynlige eterskall Ad hoc Popper: Falsifisering? Einstein: det er trolig alltid mulig å berge de generelle fundamentene i en teori ved å trekke inn kunstige (ad hoc) antagelser

138 Behovet for logisk orden er det største hinder for nytenking Det nye må passe inn i det som er, dvs. den etablerte kunnskapsstrukturen 138

139 En metafor. Rettferdig verden? Grønn Verden? 139