BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN»

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE «SOA_NAVN» Husbanken - Region Øst Posbtoks OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09/47971/EKI Boligsosialt utviklingsprogram - deltakelse Det vises til tidligere kontakt og mottak informasjon og innbydelse til å søke om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram. Rådmannen har lagt fram for sektor utvalg bistand og omsorg forslag om at Bærum kommune trer inn i partnerskap ned Husbanken om boligsosialt utviklingsprogram for Bærum kommune.. Sektorutvalget fattet i møte 4. juni formelt vedtak samsvarende med Rådmannens anbefaling. Det vises til vedlagte brev. (Vedlegg 1) SØKNAD 1. Formalia om kommunen (=prosjektansvarlig søker) Kommune navn: Bærum kommune. Adresse: Rådmannen, 1304 Sandvika. Prosjektnavn: Boligsosialt handlingsprogram, Bærum kommune. Kontaktperson hos søker: Navn: Einar Kindberg. Tittel: Spesialrådgiver e-post og tlf./mobiltlf.: eki@baerum.kommune.no / Besøksadresse: «Sse_Adr» «Sse_Adr2» «Sse_Postnr» Postadresse: 1304 Sandvika E-post: «Sse_ » Org. nr: «Sse_OffentligNr» Bank: Telefon: «Sse_Tlf» Faks: «Sse_Fax»

2 2. Begrunnelse for å søke Gi en kort beskrivelse av hvorfor kommunen ønsker å bli med i satsningen: Bærum kommune mener at et boligsosialt utviklingsprogram kan være et godt verktøy for videre arbeid med kommunenes boligsosiale utfordringer. Allerede i 1994 utarbeidet kommunen innspill til en helhetlig boligpolitikk i Bærum kommune, der boligtilbud til vanskeligstilte fikk en sentral plass. I 2008 ble den siste av flere boligmeldinger lagt fram for kommunestyret. Den er vedlagt søknaden. (Vedlegg 2) Rådmannen arbeider nå med oppfølging av boligmelding Saksfremlegget ferdig stilles før sommeren og saken skal legges fram for politisk behandling. Innretning og fokus i saken samsvarer godt med de tema som bør inngå i et boligsosialt utviklingsprogram. Det siteres fra innledningen: Boligmelding 2.0 er en oppfølging av Boligmelding 2008, og skal bidra som grunnlag for videre utvikling av kommunens boligsosiale politikk. Meldingen presenterer oversikter over fremtidig boligbehov for ulike målgrupper og behov for vedlikehold og forvaltning av dagens kommunale boligmasse. Oversiktene på begge områder synliggjør store udekkede behov. Meldingen redegjør kort for strategier og virkemidler kommunen i dag råder over for å skaffe egnede boliger for personer med behov for bistand på boligmarkedet, og åpner opp for diskusjon om nye virkemidler og samarbeidsformer. Ett mulig virkemiddel, kommunal bostøtte, legges frem som egen sak. 3. Behov og utfordringer a. Gi en kort beskrivelse av de problemer kommunen er kjent med innen det boligsosiale feltet, og som deltagelsen i programmet skal bidra til å løse. Det omtalte vedlegg i forrige punkt og henvisningen til saken som legges fram for behandling vil i sum gi en bred og detaljert beskrivelse av de utfordringer vi har kartlagt i kommunen. Det vil imidlertid være nyttig å gå inn i og på noen punkter etterprøve om de beskrevne utfordringer er godt nok forankret i behov. Boligsosialt utviklingsprogram innledes med en foreberedende fase (3 måneder) der kommunene bl.a skal gjennomføre en behovsvurdering. Bærum kommune ønsker å benytte denne til å fastslå at det er godt samsvar mellom behov og utfordringer. Det er åpenbart at boligsosiale utfordringer ikke kan løses med kortsiktige løsninger eller tiltak. Det er behov for en langsiktig politikk og virkemiddelbruk. De viktigste utfordringen vi er kjent med i Bærum er: Etterspørselen etter boliger til vanskeligstilte er større enn tilbudet. Behovet for booppfølging er økende. Kommunen trenger et bredt spekter av boligsosiale virkemidler. Samarbeid med andre lokale aktører både profesjonelle og frivillige må bedres. De statlige virkemidlene må sees i sammenheng og utnyttes optimalt i forhold til kartlagt lokale behov. Vi trenger varierte og individuelt tilpassede boligløsninger. Side 2 av 8

3 Det må tenkes bokarriære som stimulerer overgang fra kommunalt leieforhold til privat leieforhold/egen bolig. Økonomien i kommunal boligpolitikk må sikre verdibevaring av boligmassen. De viktigste målgruppene i boligsosialt handlingsprogram: Økonomisk vanskeligstilte Personer med rus, psykiatri, adferdsproblemer. Bosatte flyktninger Unge utskrevet fra barnevernet eller behandlingstiltak. Psykisk utviklingshemmede, funksjonshemmede. b. Søker må sende inn relevante vedlegg som utdyper de behov og utfordringer som er trukket opp. Dette kan være plandokumenter (for eksempel boligsosial handlingsplan og/eller relevante sektorplaner), statistisk dokumentasjon eller annet materiale. Det vises her til søknadens vedlegg 2. I tillegg viser vi til det saksfremlegg som nå utarbeides som oppfølger av vedlegg 2 og som mer detaljert beskriver behov og utfordringer. Straks denne saken er behandlet politisk vil den kunne brukes som grunnlagsdokument for boligsosialt utviklingsprogram. For de kommunene som går videre til plan- og programfasen skal det i neste omgang gjennomføres en ekstern foranalyse 1 som konkretiserer behov og utfordringer nærmere. 4. Hovedmål for kommunens prosjekt Hva er prosjektets hovedmål, på nåværende tidspunkt 2. Hovedmålet med prosjektet er å sikre at Bærum kommune løser sine viktigst boligsosiale utfordringen på en best mulig måte innenfor de økonomisk, organisatoriske og faglige fastsatte rammer. Gjennom deltakelse i partnerskap med Husbanken og andre kommuner i regionen ønsker Bærum kommune både å få ny kunnskap og bidra med egen kunnskap. 5. Organisering a. Gi en kort beskrivelse av dagens organisering av det boligsosiale arbeidet i kommunen: Bærum kommune åpner NAV-kontor 8 juni. Samtidig gjøres det visse organisatoriske tilpasninger i det kommunale tjenesteapparatet. I Bærum vil vi fra inneværende år ha disse enheter som de viktigste aktører innen boligsosialt arbeid: 1 Krav til foranalysens struktur vil beskrives nærmere i forbindelse med plan- og programfasen. 2 Det antas at hovedmålet vil presiseres og evt. nyanseres i plan- og programfasen. Side 3 av 8

4 Bolig og oppfølgingskontor. (BOK). Settes sammen av det tidligere boligkontoret som saksbehandler alle boligsosiale virkemidler/tiltak/tilskudd, tildeler kommunale utleieboliger og bistår med gjeldsrådgivning, råd og veiledning, bosetter flyktninger og tilbyr booppfølging, bistår alle som ønsker hjelp til å inngå et privat leieforhold og sosialfaglig oppfølgingsressurser fra sosialtjenesten som er holdt utenfor NAV-kontoret. Progress rustiltak. Ansvarlig for oppfølging, råd og veiledning av de som har rusproblemer. Tilbyr systematisk boligoppfølging via egne miljøarbeiderstillinger. Eget prosjekt gir oppfølging til de vanskeligst stilte med dobbeltdiagnoseproblematikk. Samarbeider med frivillige som gir rusavhengige dag-aktivitetstilbud og driver eget dagsen-arbeidstilbud. NAV-Bærum. Sikrere vanskeligstilte øknonomisk trygghet og tilbyr oppfølging i form av kvalifisering og arbeidstrening. Flyktningekontoret. Ansvarlig for koordinering av alle oppfølgingstiltak rettet mot bosatte flyktninger. Utbetaler integreringsstønad og lager individuelle kvalifiseringsprogram. Sikrer nødvendig oppfølging av helsesvikt og kobler inn andre aktører som bidrar til integrering. Ambulant psykisk helsetjeneste. Gir primært de med psykiske lidelser bosatt i bolig uten bemanning tilpasset oppfølging. Leverer betydelige bidrag i arbeidet med mestring av eget liv. b. Gi en kort beskrivelse av hvordan prosjektet tenkes organisert i kommunen: prosjektorganisering (prosjektansvarlig instans, prosjektgruppe og styringsgruppe) Vi tenker oss i utgangspunktet en tradisjonell prosjektorganisering, med kommunalsjef som oppdragsgiver (dekker alle involverte enheter). Vi er åpne for å tilpasse prosjektet det partnerskap som ønskes lagt til grunn for samarbeidet mellom kommune(r) og Husbank. Prosjektleder ønskes rekruttert primært fra kommunens egne stab/utviklingsmiljøer. Tilsatt person ønskes fysisk plassert i Bolig og oppfølgingskontoret i prosjektperioden. Kommunalsjefen blir ansvarlig for mandat og prosjektgjennomføring, herunder utarbeidelse av handlingsplaner og årlig måloppnåelse. Vi legger opp til å benytte Husbankens kartleggingsverktøy for registrering av oppnådde resultater fra Det legges opp til regelmessig orientering til politisk nivå. Side 4 av 8

5 6. Samarbeidspartnere a. Gi en kort beskrivelse av hvilke samarbeidspartnere kommunen vil trekke inn, som frivillige organisasjoner eller statlige instanser. Vi ønsker, i tillegg til Husbanken å invitere både lokale og sentrale frivillige organisasjoner (ideelle og brukersammesatte), samt vårt lokale helseforetak (SABhf) som vi har inngått en samarbeidsavtale med. I tillegg til dette ønsker vi å tiltrekke oss relevant kompetanse fra høgskole/universitet i regionen. Bærum kommune har inngått en overordnet samarbeidsavtale med disse som grunnlag for fagspesifikke avtaler. ( Vedlegg 3) b. Gi en kort beskrivelse av hvordan samarbeidspartnerne tenkes inkludert i prosjektet. De ønskes inn i sentral prosjektgruppe, i arbeidsgrupper og som referanseinstanser. Vi har erfaring fra pågående utviklingsarbeid at bredt sammensatte prosjektgrupper, dog med begrenset størrelse gir kraft og bredde i utviklingsprosjekter. I tillegg er høringer/høringsmøter av definerte problemstillinger/tema et godt grep for å få fram ulike synspunkter. Både brukerorg. frivillige organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner og forvaltningsnivåene 7. Brukermedvirkning Gi en kort beskrivelse av hvordan kommunen planlegger medvirkningen i tilknytning til prosjektet. Et så langvarig utviklingsprosjekt vil bli bedre ved en aktiv medvirkning fra brukersiden. Det er derfor ønskelig å invitere brukerorganisasjonene både fra psykisk helse, utvklingshemmede, rus inn i prosjektet både som innspillere og som høringsinstanser. 8. Referanseprosjekter Gi en kort beskrivelse av implementering av tidligere utviklingsarbeid, herunder oppnådde resultater, integrering i ordinært arbeid, nye stillinger og lignende. Boliger til vanskeligstilte hatt både politisk og administrativ oppmerksomhet særlig de siste 10 årene. Det er framlagt egne boligsosiale handlingsplaner (2), boligmeldinger (2), samt omtale i de årlige handlingsprogrammene. Det er litt vanskelig å skille et generelle utviklingsarbeid fra det spesielle. Generelt har kommunen styrket kapasitet og bemanning av boligtjenestene og generell råd og veiledning til vanskeligstilte. Antall kommunale utleieboliger har økt, (med i overkant av 300 siste 10 år) men ikke slik at behovet uttrykt i søknadsmengde er dekket. Kommunen trenger derfor hele tiden å videreutvikle og fornye sine grep og strategier. Side 5 av 8

6 Følgende tabell viser det viktigste kommunen har arbeidet med innen dette området: Utviklingsprosjekter Resultater Integrering i ordinær virksomhet. Etablering av boligkjede med natthjem, treningsboliger og miljøarbeideroppføl ging. Eget natthjem med 8 plasser er etablert. Leverer ca 2000 overnattingsdøgn per år. De som ønsker mer oppfølging kan søke om treningsbolig med miljøarbeider-oppfølging. Som følge av tiltaket er tilnærmet all Ja, er nå etablert som en del av kommunens ordinære tilbud til de mest vanskeligstilte. Utbyggingsprogram boliger til personer med psykiatrisk diagnose. Prosjekt ATT, ambulant tverfaglig team Prosjekt Vestre Hauger Prosjekt Nye Åsterud Feltpleien, LARprosjekter og varmestua. Prosjekt Private leieforhold Styrket booppfølging av bosatte flyktninger. Side 6 av 8 bruk av hospitsplasser i Oslo avviklet. Samarbeidsprosjekt med lokalt helseforetak. Målet er å bosette personer som utskrives fra psykiatrisk institusjon. I løpet av 2009/10 vil alle kartlagte være bosatt i egen bolig. Har kartlagt ca 40 personer med dualproblematikk (alvorlig rus og psykiatrisk lidelse) og skal utvikle metoder for oppfølging. Målet er å sikre deltakerne økt/ nødvendig oppfølging fra det ordinære hjelpeapparatet, inkludert bolig. Bygging av nytt natthjem og 12 boliger til personer med vedvarende rus/alkoholbruk. Lavterkselsatsning med mål om mer verdig liv. Ombygging av gammel klinikkenhet til 12 boliger. Fellesbygg tenkes brukt til sosiale arrangementer, arbeidstrening, kurs etc. Målgruppen er bostedsløse, med rus hovedproblem og psykiatri tilleggsproblem som ønsker aktiv rehabilitering. Etablert som tiltak som sikrer de vanskeligstilte nødvendig helsehjelp og bistand til innleggelser eller kontakt med primærlege. Gir LAR brukere tettere miljøarbeideroppfølging som sikrer bedre bruk av bla. tildelt bolig. Samarbeider tett med egen varmestue i Sandvika sentrum som drives av Frelsesarmeen. Egen eiendomsmegler tilsatt ved boligkontoret. Bistår de som vurderes å kunne passe i et privat leieforhold som alternativ til kommunal bolig. Er en suksess, over 50 leieforhold er inngått på kort tid. Som en følge av økt flyktningebosetting, trengs en styrket booppfølging. Krever Bolig og oppfølging integreres løpende som en del av kommunes tilbud til målgruppen. Prosjekt som er planlagt drevet fram til Oppdraggiver helsedirektoratet. Starter i Forprosjekt fullført vår Mulig driftsavtale med ideell organisasjon avklares høst Ombygging i 2010 og oppstart i Feltpleien er innarbeidet som ordinær virksomhet. LAR prosjektet tenkes innarbeidet i Varmestuen får fast årlig tilskudd hjemlet i inngått samarbeids avtale. Innarbeidet som fast ressurs ved Bolig og oppfølgingskontoret Vil bli vurdert i Handlingsprogram

7 spesialkompetanse da denne type oppfølging fordrer å forstå og kommunisere løsninger som byger over ulik forståelse og kultur. 9. Økonomi De som får positivt vedtak om å delta i programmet, går videre til plan- og programfasen. Det inngås da en partnerskapsavtale mellom kommunen og Husbanken Region øst. Det gis et tilskudd fra Husbanken på 1 mill. kr. til denne fasen. Utløsning av tilskuddet skjer ved å benytte Husbankens søknadsskjema for kompetansetilskudd. Søknadsskjemaet sendes inn samtidig med signert partnerskapsavtale. Kommunen skal til i søknad om deltakelse utarbeide et budsjett som viser bruk av tilskuddet. Tilskudd skal benyttes til planlegging og etablering av det lokale prosjektet, herunder til gjennomføring av foranalyse og utarbeidelse av selve handlingsplanen. Hvis kommunen har søkt om tiltaksmidler for 2009 innen det boligsosiale området fra andre statlige aktører, må det oppgis. Finansiering Samlet finansiering fra kommunen Finansiering fra Husbanken Fase Direkte Egeninnsats finansieringsmidler Forberedende fase - 0,1 mill - Plan- og programfasen Gjennomføringsfasen Ikke krav, kommunen avgjør 0,2 mill 1 mill. kr. 1,5-3 mill. kr. ÅR 1 År 2 År 3 20% 30% 40% 10 % 10 % 10% 70 % 60 % 50 % Fotnote. Egeninnsats er midler til prosjektleder, tilsvarende ½ stilling f.o.m. gjennomføringsfasen. Direkte finansieringsmidler er kommunes øvrige delbidrag til gjennomføringen av utviklingsprosjektet. Tiltaksmidler fra andre statlige aktører, 2009: NAV- Styrking og utvikling av oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse. Tiltaket er en vidererføring av På vei til egen bolig, Inger Alsos Raae og Ellen M. Poulsson samarbeider om en eventuell søknad fra Bærum Status: Ikke søkt, vurderer å søke i 2010, muligens mot Åsterudveien. NAV- Tilskudd 2009 til frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering. Tilskudd til org.og sammenslutninger Tilskudd til pro-sjekter/aktiviteter Helsedirektoratet Forsøk med bruk av tillits-personer for koordinering av psykososialt arbeid for Maya Blomfeldt og Siw Hagelien vurderer om dette kan styrke deres innsats. Ellen M. Poulsson Kun organisasjoner og ikke-kommersielle sammenslutninger kan søke. kontaktperson: vivi.gulaker@nav.no Status: Søkt, ref Maya. NB har også søkt midler fra helsedir. i desember dsordninger Side 7 av 8

8 personer med rusrelaterte problemer Videreføring av tiltak startet opp i Oppfølging av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Lavterskel helsetiltak for rusmiddelbrukere (LAV), herunder tannhelse-tjenester Ellen M. Poulsson Ellen M. Poulsson Status: Søkt dsordninger Status: Søkt dsordninger Status: Søkt Med hilsen Ragnhild Haneborg kommunalsjef Einar Kindberg spesialrådgiver Vedlegg: 1. Brev om deltakelse undertegnet av varaordfører. 2. Boligmeldingen Inngått samarbeidsavtale mellom regionale kunnskapsinstitusjoner og Bærum kommune. Side 8 av 8