Søknad om deltagelse i Boligsosialt utviklingsprogram fra Ringsaker kommune.

Transkript

1 Søknad om deltagelse i Boligsosialt utviklingsprogram fra Ringsaker kommune. 1. Formalia om kommunen. Kommunenavn: Ringsaker kommune Adresse: Postboks Brumunddal Kontaktperson hos søker: Navn: Ola Øverli Tittel: Rådgiver E-post: aoov@ringsaker.kommune.no Tlf./mobiltlf: / Begrunnelse for å søke. Boligsosial handlingsplan for Ringsaker kommune vart revidert i 2007/2008 (vedl.1), og behandla i kommunestyret , sak 067/2008 (vedl.2) med slikt vedtak: 1. Boligsosial handlingsplan vedtas som retningsgivende for perioden Tiltakene i planen søkes innarbeidet i årsbudsjett/økonomiplan og tas stilling til særskilt. I planen er det pekt på 5 hovedutfordringer: - Dekke et akkumulert behov for vedlikehold av egen boligmasse - Bidra til bedret botilbud for eldre og trygdede - Skaffe og bygge nøkterne, gode botilbud til vanskeligstilte - Utvikle et bo- treingstilbud for utsatte grupper - Etablere en effektiv og helhetlig boligforvaltning i kommunen Det har gått 2 år sia kommunens boligsosiale handlingsplan vart vedtatt. Tiltakene i planen er i liten grad fulgt opp blant annet fordi andre saker har hatt høgere prioritet i budsjett og økonomiplan. Organisatoriske og kompetansemessige utfordringer i forhold til det boligsosiale området er også medvirkende. Ringsaker kommune disponerer totalt 519 boliger, hvorav 124 er eid av halvkommunale eller private stiftelser. Ca. 30 boliger er innleid av kommunen og videreutleid til vanskeligstilte som stiller svakt i det ordinære leiemarkedet. Av de 372 leilighetene / boligene som kommunen eier, er 287 omsorgsboliger / trygdeboliger, 46 er registrert som gjennomgangsboliger og 39 betegnes som tjenesteboliger. Ringsaker kommune ønsker å delta i programmet for å: 1) Få bedre oversikt over nåværende boligsosiale status i kommunen 2) Styrke og utvikle det boligsosiale arbeidet i Ringsaker, med særlig fokus på samarbeidet mellom aktuelle instanser i kommunen. 3) Kompetanseheving om boligpolitiske virkemiddel generelt og hvordan boligsosiale virkemiddel og andre tiltak kan spille sammen for å få til helhetlige tiltak overfor utsatte grupper på boligmarkedet. 4) Utvikle en framtidsretta strategi for boligsosialt arbeid i kommunen. Under dette se hvordan Husbankens ulike virkemiddel kan brukes aktivt i utforming kommunens framtidige sosialpolitikk. 5) Utvikle metoder for god boligoppfølging og god boveiledning til personer med redusert boevne. 6) Profesjonalisere forvaltningen av boliger, herunder vurdere ulike organisasjonsformer. 7) Utvikle metoder som sikrer reell brukerinvolvering i boligsosialt arbeid. 8) Sette kommunen bedre i stand til å møte samhandlingsreformen og andre større utfordringer for kommunen. 3. Utfordringer. 3.1 Boligsosiale utfordringer knytta til å bosette og opprette botilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. 1

2 Rusavhengige, personer med alvorlige psykiske lidelser og personer med dobbeltdiagnose er de mest sårbare innbyggerne og ofte de som har det vanskeligst på boligmarkedet. Kommunen har etablert 2 bofellesskapsløsninger, med henholdsvis 8 og 16 leiligheter, for brukere med psykisk lidelser/dobeltdiagnose. Enhet med 8 leiligheter er øremerka brukere med dobbeltdiagnose rus-/psykiatri. Den andre boligen har 16 leiligheter for personer med psykiske lidelser. Boligene er døgnbemanna. Begge boligene vart åpna i Måten boligene har vært drevet på til nå, er at de blir oppfatta som institusjoner både av brukere og samarbeidspartnere. Mye tyder på at den forma for bofellesskap vi har lagt opp til ikke fungerer slik det er ønskelig for disse brukerne. Det er nødvendig med en systematisk gjennomgang og evaluering av de erfaringene vi så langt har høsta for å se hvilke endringer som bør iverksettes for å treffe bedre med tiltaket.. I Ringsaker kommune har sosialtjenesten i Nav ansvar for å skaffe boliger til personer som av økonomiske eller sosiale grunner ikke kan klare dette selv. Nav Ringsaker forvalter pr i dag ca 50 gjennomgangsboliger. Flere av disse er i svært dårlig forfatning. I tillegg har tjenesten ca 30 boenheter med framleieavtaler. Gjennomgangsboligene og fremleieboligene brukes primært til rusmisbrukere, flyktninger og andre utsatte grupper i boligmarkedet. Det er avsatt en 30 % stilling til oppfølging av husleieavtaler. Dette er den eneste øremerka ressursen til boligforvaltning. Hvordan bruk av boligene og tjenester til de som bor der kan bli bedre vil være aktuelt i et utviklingsprogram. Arbeid med å forebygge og motvirke bostedsløshet er en del av det boligsosiale arbeidet. Bostedløse er ikke en homogen gruppe, men de fleste som er bostedløs over tid har psykiske problemer og / eller rusproblemer. Å få oversikt over reelle tall i forhold til bostedsløshet er vanskelig fordi mange finner seg midletidige løsninger uten å involvere kommunen. I forbindelse med arbeid med boligsosial handlingsplan i 2007 ble det kartlagt at 27 personer blant målgruppa psykiatrisk langtidspasient, rusmiddelmisbruker eller dobbeldiagnose var uten bolig. Enten bodde de hos venner / familie (7) eller så var de midlertidig i institusjon (20). I samme kartleggig ble det også avdekt at 24 personer i samme målgruppe bodde i uhensiktsmessig kommunal bolig. Det er ikke noe som tyder på at tallene er lavere i dag. I boligsosial handlingsplan ( ) er boligsituasjonen for brukere med rusproblemer godt dokumentert og beskrevet. Den er både utilfredsstillende og utfordrende. Gjennom årsbudsjettet 2010 og økonomiplan for er det vedtatt å etablere et eget boligoppfølgingstiltak for rusavhengige i 2011med 8 boenheter og 2 UFB- (uten fast bolig) / krise leiligheter (vedl.4). Tiltaket er planlagt bemannet med minimum 5 årsverk. Bygget planlegges finansiert gjennom lån og tilskudd fra Husbanken. Det er ført opp årlige driftsmidler med ca. 3,4 mill kr. Oppstart og faglig utvikling av dette tiltaket vil være en del av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Særlig med tanke på fag- og metodeutvikling samt å se dette tiltaket i sammenheng med øvrige boligoppfølgingstiltak i kommunen. Ei anna svært sårbar gruppe er ungdom som har hatt tiltak i barnevernet, men som unge voksne mangler bolig, og mangler voksne personer å søke hjelp og støtte hos. Disse ungdommene havner ofte som brukere av sosialtjenesten og/eller psykisk helse. Hittil i 2010 er det registrert 12 ungdommer med bolig- og oppfølgingsbehov. Alle områdene som er nevnt over må utvikles og forbedres. Hvilke tiltak og hvordan tiltaka skal innrettes kan være aktuelt å arbeide med for eksempel som delprosjekter i programmet. 3.2 Organisatoriske utfordringer. Organiseringen av boligforvaltningen i Ringsaker kommune er nærmere omtalt under kap. 5a. Boligforvaltningen i kommunen er i dag sterkt fragmentert og ansvaret er spredt på mange, og tjenestene er til dels uprofesjonelle og lite samordna. Kommunen har ingen klar langsiktig strategi for boligsosialt arbeid. I forbindelse med rullering av boligsosial handlingsplan ( ), vart det derfor anbefalt at boligforvaltningen i kommunen må bli samordna i en egen enhet og at arbeidet rundt kommunal boligforvaltning må bli mer profesjonalisert. Kommunestyret behandlet dette spørsmålet i 2

3 sak 85/2009 (vedl.3) og vedtok at overføring av forvaltningsansvaret for kommunale boliger til RE Bygg og eiendom skal søkes innarbeidet i budsjettet for Om det er ei slik løysing en bør gå for er usikkert, og det må vurderes nærmere for eksempel gjennom et program der en ser mer helhetlig på hele det boligsosiale arbeidet. Som det går fram av boligsosial handlingsplan tab. 6 og 7, har Ringsaker kommune relativt få boliger til disposisjon sammenlikna med andre større kommuner i distriktet. Tallene kan indikere at Ringsaker kommune burde hatt langt flere utleieboliger til disposisjon. De seinere år har kommunen først og fremst skaffet omsorgsboliger gjennom handlingsplan for eldre og handlingsplanen for psykisk helse. I tillegg er det skaffet nødvendige boliger på ulike måter til flyktninger. Innafor stramme budsjettrammer har kommunen mange og store oppgaver som skal løses innafor de fleste sektorene. Effektiv og god bruk av de virkemidlene en har til rådighet er derfor nødvendig. Kommunen har heller ingen strategi for hvordan vi kan utnytte ulike lån og støtteordninger gjennom Husbanken for å fremme bosetting av utsatte grupper på boligmarkedet. Utviklingsprogrammet gjennom Husbanken kan i så måte være et nyttig bidrag for kommunen til å utnytte eksisterende ressurser på en bedre måte, få en strategi for bruk av tilgjengelige lån og støtteordning og gjennom det få til ei kvalitativ heving av boligsosialt arbeid. 3.3 Kompetansemessige utfordringer Å hjelpe utsatte grupper til å få et godt liv, handler i stor grad om å sette kunnskapen om sammenhengen mellom av gode bomiljøer, trygg økonomi og individuelle tjenester ut i livet. Ei forutsetning for å lykkes med det er at de som steller med boliger og de som yter ulike tjenester samhandler, og at den enkelte brukers behov blir ivaretatt helhetlig og koordinert. Sia to brukere ikke er like, er det nødvendig at kommunene rår over differensierte virkemiddel slik at det kan gis tjenester som er tilpassa den enkelte i den situasjonen han/ho er i, i ulike livsfaser. Kunnskapen om samspillet med boliger og andre tjenester fins nok, men har svært beskjeden grad noen faktisk betydning i det daglige arbeidet med brukere. Gjennom lang tid er det gjennom Husbanken utvikla ulike lån, tilskotts- og støtteordninger for å hjelpe utsatte grupper til å etablere seg på boligmarkedet. Husbanken sitter inne med bred erfaring og kompetanse om boligsosialt arbeid og boligsosiale virkemiddel som er nyttig for kommunene. Denne kunnskapen fins til en viss grad i kommunen, men er i for liten grad systematisert og brukt aktivt Å få en utvida kunnskap om hvilke virkemiddel som fins og hvordan disse kan brukes aktivt i kommunen for å dekke behov hos ulike grupper, vil være viktig for vårt boligsosiale arbeid Kommunale planer økonomi rammebetingelser. Utfordringene er mange og det er derfor viktigere enn noen gang at vi treffer godt med de tiltak vi iverksetter. Likeens er det viktig at vi utnytter de ressursene vi har best mulig. Innafor boligsosialt arbeid har vi trulig mye å gå på, både med omsyn til hvordan vi forvalter våre boliger, hvordan vi fordeler boligene, hvordan vi samhandler mellom ulike enheter og hvordan vi jobber i høve til de som trenger bistand i tilknytning til hverdag. Kommunen har som nevnt utarbeidet en boligsosial handlingsplan. Den avdekker mange behov for ulike grupper. Etter hvert som økonomien gir rom for det innarbeides nye tiltak i budsjett og økonomiplan. Gjeldende boligsosial handlingsplan skal være retningsgivende for vårt arbeid. Men planen er for dårlig med omsyn til å trekke opp prioriteringer og det er lite samsvar mellom intensjoner og faktiske muligheter. Planen har derfor ikke fått den betydningen for våre prioriteringen som den burde hatt. 3.5 Differensierte botilbud boligtrapp Det er mange som har behov for bistand fra kommunene til å skaffe seg bolig, enten for kortere tid eller permanent. Behovet er forskjellig fra person til person, og behovene til enkeltpersoner/familier vil også være forskjellig i ulike livsfaser. Vårt arbeid i dag kan grovt oppsummeres til: 3

4 1. Hjelp til bolig gjennom framleie av kommunal gjennomgangsbolig. 2. Hjelp med kontakt på det private leiemarkedet. 3. Bistand til å søke lån-/tilskott til kjøp av egen bolig. Når det akutte boligproblemet er løst, parkeres saken ofte i kommunen. En ser at mange som bor i kommunale boliger, med eller uten bistand, blir boende der lenge. Vi har i dag ingen systematikk for å følge opp brukerne slik at de eventuelt kan komme seg videre, og kanskje etablere seg i egen bolig eller i bolig som er bedre tilpassa brukernes behov. dette er et område som bør vurderes som en del av Boso. 3.6 Samhandlingsreformen eldrebølge. Stortingsmelding 47 (2008/09) om Samhandlingsreformen trekker opp viktige perspektiv for utviklingen spesielt innafor helse- og sosialtjenestene i kommunene de nærmeste åra. Den foreslåtte reformen vil føre til at kommune vil få et utvida ansvar for helse- og sosialtjenester til sine innbyggere. Dette vil få konsekvenser både for organisering av tjenestene, hvilke tjenester kommunene skal yte, omfanget av tjenester, behov for samarbeid/samhandling med spesiallisthelsetjenestene, samarbeid med andre kommuner og ikke minst krav til kompetanse i kommunene. Så langt har en ikke full oversikt over hvordan reformen vil endre kommune og hvilken betydning reformen får for ulike grupper. Et boligsosialt utviklingsprogram vil derfor være en del av den helhetlige strategiske planleggingen som kommunen må gjennomføre i samband med Samhandlingsreformen og den store veksten i antall eldre som kommer om få år. Utviklingsprogrammet og arbeidet med Samhandlingsreformen henger nøye sammen, og vil gjensidig måtte gi innspill til hverandre. Det vil være stort behov for at de to prosessene blir samordna. 4. Hovedmål for kommunens satsing. Endelig hovedmål for Ringsakers programsatsning vil bli fastsatt etter at ekstern analyse er gjennomført. På bakgrunn av de utfordringene som kommunen i dag har på det boligsosiale området har vi følgende foreløpige hovedmål for vår boligsosial satsning: Økt bosetting og økt livskvalitet for vanskeligstilte på boligmarkedet i Ringsaker kommune Med ei slik målsetteing er det mange ulike forhold det kan være aktuelt å se på. Under er det satt opp noen områder som det kan være aktuelt å trekke inn. Lista under er på ingen måte fullstendig. - Utvikle helhetlig og samordna kommunal strategi for utvikling av boligsosiale tiltak for utsatte gruppe. - Vurdere organiseringen og oppbyggingen av kommunens boligforvaltning. - Vurdere hvordan Husbankens kompetanse og ulike virkemiddel (lån/tilskott) kan brukes mer aktiv i kommunen. - Vurdere ulike tiltak og boliginnretninger for ulike grupper med særlige hjelpebehov. - Utvikle samspillet med bruker brukerinvolvering. - Oppnå økt basiskompetanse i forhold boligsosialt arbeid på tvers av resultatenheter i Ringsaker kommune ved høgskolestudier/kurs/opplæring/veiledning. - Vurdere om det bør etableres veiledertjeneste for personer som trenger bistand til å skaffe egen bolig. - Få til bedre samarbeid/samhandling mellom ulike enheter som arbeider med boligsosiale tiltak. - Vurdere om boligskoleprogram for ulike grupper bør utvikles og etableres 5. Organisering og forankring 5.1 Dagens organisering. Ringsaker kommune er organisert etter en 2-nivå modell med rådmann, komunalsjefer og stabsfunksjoner på toppen og 52 resultatenheter. Hver av resultatenhetene har i prinsippet avsvar for 4

5 tjenester til sine innbyggere/brukere innafor et nærmere definert ansvarsområde, faglig og-/ eller geografisk område. Overordna styring og samordning skjer fra sentralt hold gjennom rådmannen, kommunalsjefer og støtteenheter. I tillegg har de enkelte resultatenhetene et sjølstendig ansvar for nødvendig samarbeid og samordning. Når det gjelder boligforvaltning er det i praksis 4 pleie- og omsorgsdistrikt (8 avdelinger), enhet for psykisk helse og sosiale tjenester i Nav har ansvar for boliger til ulike brukergrupper. I noen grad har flere enheter ansvar for samme brukergrupper. Den enkelte enhet har slikt ansvar for sine øremerka boliger: - Tildeling av boliger - Husleiekontrakter - Holde oversikt over boligene - At boligene holdes i orden og at husregler følges. - Oppsigelse av kontrakter. - Begjæring om utkastelse. De enhetene som har ansvaret for boliger har bare i svært beskjeden grad satt av stillingshjemler til forvaltning og oppfølging av boliger. Ansvar er ellers fordelt slik: - Re- Bygg- og eiendom har ansvar for vedlikehold av boligene og for gjennomføring av bygging av nye boliger. - Husbankens virkemidler i form av blant annet Startlån og bostøtte forvaltes av Servicesenteret. - Innkreving av husleie skjer gjennom kommunekasserer (kemner). - Juridiske forhold knytta til for eksempel utkastelese og forsikringer er lagt til juridisk enhet i rådmannens sentrale stab. - Planegging/utvikling har oftest skjedd gjennom prosjektorientert jobbing. Det er ikke etablert egne organ/ansvarlige for koordinering av boligforvaltningen. 5.2 Organisering/forankring av boligsosialt utviklingsprogram Utvikling av kommunens boligsosiale arbeid er forankra i kommunestyret gjennom behandling av boligsosial handlingsplan, samt gjennom k.sak 085/2009 der kommunestyret ønsker ei styrking og omorganisering av arbeidet. Rådmannen står bak og initierer søknad om deltakelse i Husbankens utviklingsprogram. Arbeidet med utviklingsprogrammet tenkes organisert slik: Styringsgruppe: Kommunalsjef, utviklingssjef, berørte enhetsledere, brukerrepresentanter, tillitsvalgte og prosjektleder. Prosjektgruppe: Prosjektleder, representanter fra berørte enheter, tillitsvalgte, brukerrepresentanter. Referansegruppe: Brukerorganisasjoner, Korus øst, Husbanken, Lensmannen, Kirkens sosialtjeneste, krisesenter, kommunale resultatenheter, SLT-koordinator m.f. Handlingsplanen som blir utarbeidd etter foranalysen, vil være grunnlaget for det mandatet som gis. Styringsgruppa som vil bli ledet av kommunalsjef (kommunalsjef som har rådmannens myndighet innafor sine ansvarsområder) har direkte linje til rådmannen. I mandatet vil rådmannen gi presise beskrivelser av hovedmål, arbeidsmål, hva som skal utvikles, milepæler med rapporteringer, økonomiske rammer, tidsfrister, hvem som skal involveres i arbeidet m.v. 5

6 Det daglige utviklingsarbeidet vil i hovedsak skje i prosjektgruppe som vil bli ledet av prosjektleder. Det vil bli vurdert å opprette 100 % stilling som leder av programmet ansatt i Utviklingsseksjonen og en programarbeider fra berørte enheter, for eksempel Nav og RE- Psykisk helse. Politiske organ vil bli involvert gjennom faste rapporteringer til formannskap og kommunestyre. Videre vil saker vedr. beslutninger som må tas i programperioden bli lagt fram til politisk behandling. 5.3 Dokumenter. - Boligsosial handlingsplan Kommunestyrets behandling av Boligsosial handlingsplan k.sak. 067/ Kommunestyresak: Kommunens bygg -og eiendomsforvaltning k.sak 085/ Utbygging av botilbud med bemanning for rusmisbrukere utskrift av budsjett 2010 k.sak 093/ Samarbeidspartnere. I et utviklingsprogram som vil gå over 3-4 år og med fokus på å utvikle kommunens boligsosiale arbeid i vid forstand vil ha behov for stor bredde i samarbeidet med andre. Både fordi mange sitter på viktig kompetanse som kommunen trenger, og fordi helhetlige og samordna tjenester bare kan utvikles gjennom involvering og ansvarliggjøring av samarbeidspartnere. Under er det lista opp noen aktuelle samarbeidspartnere (ikke uttømmende): - Kompetansesenteret for rus region sør øst (Korus øst) - Husbanken - Kirkens sosialtjeneste på Hamar v/ leder for Hamartiltakene - Lensmannskontoret i Ringsaker - SLT-koordinator Ringsakert kommune - DPS- Hamar - Andre kommuner - Brukerorgansisasjoner - Boligbyggerlag og andre aktører på boligmarkedet. Involvering av samarbeidspartnere kan skje på ulike måter og med ulike siktemål. Dels vil det kunne gis råd og innspill til utviklingsarbeidet. Dels kan det være aktuelt å bruke en eller flere av samarbeidspartnerne i referansegrupper og det vil være interessant å høste av erfaringer fra andre kommuner. Kontakt med samarbeidspartnerne kan skje gjennom møtevirksom, seminaropplegg, referansegrupper, dialogkonferanser, møter med en eller flere samarbeidspartnere om utvalgte tema, utveksling av skriftlig materiale osv. 7. Brukermedvirkning. Brukermedvirkning skiller vi gjerne mellom 2 nivå: Systemnivå: Representanter fra brukerorganisasjoner deltar i styringsgruppe, arbeidsgruppe, deltakere i referansegrupper og som høringsinstanser. På individnivå: Jobbe med å gi begrepet brukermedvirkning et konkret innhold, - at bruker blir aktiv i å være med på å forme eget liv. Reell brukerinvolvering er noe vi må strekke oss i mot i det boligsosiale arbeidet i forhold til enkelt brukere. Kommunen har særlig gjennom psykisk helse arbeidet aktivt med brukermedvirkning, blant annet gjennom det såkalte K-8 samarbeidet (kap.8), der brukere er en likeverdig og aktiv part. Likeens er det lang erfaring med å involvere brukerorganisasjoner i plan- og utviklingsarbeid. Fokus på arbeidet med individuell plan (IP) har også i større grad enn tidligere involvert brukere direkte. Det står likevel mye igjen på dette området. 6

7 8. Referanseprosjekter. 1) Sosialtjenesten deltok i nasjonalt forsøk i forhold til tett individuell oppfølging (TIO) fra i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konkrete resultater lokalt i etterkant av forsøket er opprettelse av eget Ungdomsteam i Nav Ringsaker i forlengelse av Ungdom i vekst! prosjektet samt opprettelse av 3 nye kommunale stillinger øremerket kvalifiseringsprogrammet i forlengelsen av prosjekt TIO Ringsaker. 2) Sosialtjenesten har gjennom flere dedikerte medarbeidere deltatt i utvikling og utprøving av et eget kartleggingsverktøy for sosialtjenesten (KIS) fra i regi av daværende Sosial og Helsedirektoratet. Verktøyet ble fra 2005 tatt i bruk i mange av landets kommuner og dagens arbeidsevnemetodikk i Nav bygger i stor grad på KIS-verktøyet. 3) Nav Ringsaker deltar i nasjonalt forsøk med koordinerende tillitsperson (rusområdet) i regi av Helsedirektoratet ( ). En av de sentrale milepælene i KTP prosjektet i Ringsaker er etablering av en egen aktivitets- og sysselsettingsarena for rusavhengige. Denne arenaen er nå under etablering og hadde offisiell åpning Nav Ringsaker har også 2 rusprosjekter i tillegg: LAR (legemiddel assistert rehabilitering) gjennom Helsedirektoratet og OBS (Oppfølging, bolig og samarbeid) gjennom Husbanken. 4) K-8 er betegnelsen på samarbeid mellom 8 kommuner i Hedmark, brukerorganisasjonene Mental Helse, Mental Helse Ungdom, LPP(Landsforeningen for pårørende innen psykiatri)og RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon), Sykehuset Innlandet HF, Divisjon psykisk helsevern, representert ved DPS Hamar og BUP Hamar og Østerdalen. Hensikten er å bedre samarbeidet mellom det kommunale tjenesteapparatet, fastlegene, spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjonene og utnytte de totale ressursene i midtfylket i Hedmark på en hensiktsmessig måte for brukerne, samfunnet og de ansatte. 9. Økonomi for utviklingsprogrammet Planfase/foranalyse. Budsjett for foranalysen og forberedelsen til gjennomføringsfasen: Tiltak Budsjett Lønn prosjektleder 100 % stilling 12 mnd Konferanser brukerinvolvering/opplæring div utgifter Ekstern bistand analyser - veiledning Sum

8 9.2. Gjennomføringsfasen Det er ikke satt opp noe detaljert budsjett for gjennomføringsfasen sia det konkrete innholdet i programmet vil først bli klart gjennom planfasen med foranalyse. Nærmere detaljer om budsjettet for gjennomføringsfasen må en derfor komme attende til seinere. Ringsaker kommune vil imidlertid forplikte seg til å innarbeide økonomiske midler til gjennomføring av utviklingsprogrammet ved behandlingen av årsbudsjett 2011/ økonomiplan , slik det er vist i oppstillingen under. Fase Finansiering Fase 1; Forberedende fase Fase 2: Planfasen Samlet finansiering fra kommunen Direkte finansieringsmidler Egeninnsats Finansiering fra Husbanken Fase 3: Gjennomføringsfasen ÅR 1 ÅR 2 ÅR 3 20 % 25 % 30 % 10 % 15 % 20 % 70 % 60 % 50 % Brumunddal den 26. mars Jørn Strand Rådmann Anita Ihle Steen Ordfører 8