Søknad vedrørende deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram

Transkript

1 Søknad vedrørende deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram 1. Formalia om kommunen Kristiansand kommune v/ Helse- og sosialdirektøren Tollbodgt 14, PB 417 Lund, 4604 kristiansand Kontaktperson hos søker: Hilde Engenes rådgiver hilde.engenes@kristiansand.kommune.no tlf: Bakgrunn for å søke Kristiansand kommune har i forbindelse med rullering av Boligsosial handlingsplan i februar/mars 2011 et bystyrevedtak på at kommunen skal søke deltakelse i Husbankens langsiktige utviklingsprogram. Dette er med bakgrunn i de utfordringer kommunen har når det gjelder å utvikle tiltak som reduserer og forebygger bostedsløshet. Kommunen ønsker å ha en kunnskapsbasert utvikling på det boligsosiale feltet hvor man i større grad enn i dag lykkes med tiltak og kompetanseutvikling, på tvers av enheter og sektorer. Hovedvirkemidlene i det boligsosiale arbeidet som helse- og sosialsektoren har ansvaret for er knyttet til individuelle behovsvurderinger og tildeling av tjenester og boliger til innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Forvaltningen av Husbankens finansielle virkemidler er også vesentlige i dette arbeidet. Ansvaret for erverv og utvikling av boligmasse i tråd med kommunens behov ligger i teknisk sektor. Det samme gjelder ansvaret for den overordnede areal- og byplanleggingen. Gjennom deltakelse i Husbankens langsiktige utviklingsprogram ønsker kommunen å utvikle et bedre koordinert boligsosialt arbeid på tvers av sektorer, både på et overordnet nivå, gjennom tiltaksutvikling og gjennom kompetanseutvikling. Samhandlingsreformen realiseres også på rus- og psykisk helsefeltet i løpet av kort tid; dette vil stille krav til innovasjon på det boligsosiale feltet. Det vil gjelde både i forhold til kompetanse, i forhold til tiltaksutvikling og i forhold til samarbeidsutvikling mellom forvaltningsnivå. Samarbeidet mellom kommunen og ideelle organisasjoner vil også stå sentralt. Endringene som er foretatt i lovverket i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen gir kommunen noen nye redskaper for å ivareta folkehelsen i planarbeidet. Oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og utviklingstrekk som blant annet boligsituasjonen i de ulike lokalsamfunn skal nå inngå i grunnlaget for arbeidet med kommunal planstrategi. Kommunen har utfordringer med å utvikle et forebyggende boligsosialt arbeid som er bærekraftig ved å fremme befolkningens helse, motvirke sosiale og helsemessige forskjeller. I Folkehelseloven går denne såkalte venstreforskyvningen av innsatsen klart frem ved at bolig er nevnt som grunnleggende i dette arbeidet. Tradisjonelt har man hatt et sterkere reparerende enn forebyggende fokus i det boligsosiale arbeidet. Dette må kommunen jobbe med gjennom utviklingsprogrammet og bidra til levekårsutjevning og gode bomiljø. Når det gjelder kompetanseutvikling er det viktig for kommunen at det nære samarbeidet med UiA videreføres og utvikles på de områder som allerede er prioritert. Dette omfatter en del tema som er relevant for det boligsosiale utviklingsarbeidet og en vil derfor ha ambisjoner om å øke effekten av disse i samarbeid med Husbanken og deres kompetansekapital.

2 Kristiansand kommune har vært pådriver i interkommunalt utviklingsarbeid gjennom forpliktende samarbeid i Knutepunkt Sørlandet. Enkelte prosjekter vil ha betydning for arbeidet med å forebygge og redusere omfanget av bostedsløshet i regionen. Det er naturlig å se disse i sammenheng med kommunens deltakelse i Husbankens utviklingsprogram. Jegersberg Gård, regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter er det utviklingsarbeidet som vil ha størst betydning på lang sikt for regionens arbeid med bostedsløshet; her er allerede Husbanken en sentral samarbeidspartner. Velferdsteknologi er også et prioritert utviklingsarbeid. Det er en utfordring å se muligheter og løsninger ved bruk av ny teknologi også i det boligsosiale arbeidet som retter seg mot ulike grupper av vanskeligstilte på boligmarkedet. 3. Behov og utfordringer I Kristiansand kommune er det personer som har rusrelaterte problemer og psykiske lidelser som i størst grad rammes av bostedsløshet. Disse er også vanskeligst å finne egnet bolig til. Det private utleiemarked er i stor grad ikke tilgjengelig for dem og kommunale boliger og tjenester krever stor individuell tilpasning. Den store gruppen med rus- og avhengighetsproblematikk er avhengig av et koordinert tilbud hvor også innsats fra spesialisthelsetjenesten er nødvendig for at de skal ha muligheter for å bevare boforhold og ta i mot oppfølging og annen nødvendig helsehjelp. Botilbud som passer eldre, rusmiddelavhengige må også utvikles. Enkelte boligsøkere har sosiale og økonomiske problemer; disse utgjør et mindretall men en har sett en økende tendens til at store barnefamilier får problemer på boligmarkedet. Innsatte i fengsel er en gruppe en må jobbe bedre med, det samme gjelder rusmiddelavhengige kvinner som har behov for særskilte løsninger. Kommunen har også vedvarende utfordringer knyttet til den lovpålagte plikten til å skaffe midlertidig husvære. Denne innsatsen/tiltakene må integreres i det helhetlige boligsosiale arbeidet slik at så mange som mulig får individuelt tilpassede boligløsninger på permanent basis, så fort som mulig. Behovene er nærmere beskrevet i Boligsosial handlingsplan for Kristiansand kommune. Denne skal rulleres igjen i I løpet av høsten 2012 starter rulleringsarbeidet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Plan for psykisk helsearbeid; begge planer har stor relevans for de målgruppene som det boligsosiale utviklingsprogrammet i stor grad vil ha i fokus- både når det gjelder forebygging og tiltaksutvikling. Prosjekt «Omstilling og utvikling 2013» Helse- og sosialsektoren i Kristiansand kommune iverksatte i 2012 et større omstillingsarbeid med sikte på å fornye og utvikle sektorens organisering og drift fra Hovedmålet for dette arbeidet er å møte framtidas utfordringer med en organisasjon som jobber målrettet og kunnskapsbasert når det gjelder: Utsette og forebygge behov for institusjonalisering og omsorgstjenester for mennesker med funksjonssvikt Sikre helhetlig og koordinert oppfølging av brukere med sammensatte behov Sikre tidlig innsats ovenfor barn og unge. Som en del av dette arbeidet er det opprettet en rekke delprosjekter. To av disse er av særlig interesse for det boligsosiale arbeidet:

3 Drift av boliger. Prosjektet har fokus på drift, organisering og finansiering av boliger med stasjonær bemanning. Dette gjelder boligtilbud til utviklingshemmede og boliger til mennesker med rus- og eller psykiske lidelser. Kommunens håndtering av plikten til å skaffe midlertidig botilbud omfattes også av prosjektet Gjennomgang av bygningsmasse. Prosjektet gjennomfører en systematisk gjennomgang av kommunens bygningsmasse, herunder serviceboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Prosjektet skal vurdere muligheter for bedre utnyttelse av kapasitet og komme med forslag til framtidig behov for service- og omsorgsboliger. Prosjekt «Omstilling og utvikling 2013» vil bl.a. på bakgrunn av dette foreslå en ny organisering av kommunens boligsosiale arbeid. Dette åpner nye muligheter og er en god anledning for å bygge kompetanse og utvikle nye samarbeidsarenaer. Vedlegg: Boligsosial handlingsplan for Kristiansand kommune, Kommuneplan, Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Plan for psykisk helsearbeid, Rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige, prosjektdokumentasjon: Annen relevant grunnlagsdokumentasjon Boligsosial handlingsplan, Tandem, rapport 1 og 2 Kommunal og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk, NIBR-rapport 2011:8 Fragmentert og koordinert, NOVA-rapport NR 18/08 NOU 2011:15 Rom for alle Fafo-rapport 2012:03 Bolig og helse, samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken SINTEF-rapport Velferdsteknologi i boliger Stortingsmelding 30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk 4. Hovedmål for kommunens prosjekt Hovedmålsettingen er å utvikle et koordinert tverrfaglig og tverrsektorielt boligsosialt arbeid som kan forebygge og motvirke bostedsløshet i kommunen. Delmål vil være knyttet til konkrete prosjekter og utviklingsarbeid rettet mot særskilt utsatte grupper og utfordringer som boligsosial handlingsplan skisserer for perioden En ønsker å oppnå: Bedre koordinering av det strategiske boligsosiale arbeidet i kommunen Implementering av det boligsosiale arbeidet i ny organisasjon Implementering av det boligsosiale arbeidet i samhandlingsstrukturene vedrørende samhandlingsreformen på rus- og psykisk helsefeltet Kunnskapsbasert metodeutvikling Målsettinger konkretiseres i et mer detaljert prosjektdirektiv. Resultatene fra delutredninger i Omstilling og utvikling 2013 må tas inn i dette.

4 5. Organisering Hovedaktører i kommunens boligsosial arbeid: Enhet for bolig- og tjenestetildeling (EBT) vurderer og tildeler bolig og tjenester til vanskeligstilte på boligmarkedet. Enheten disponerer også Husbankens individrettede låne- og tilskuddsordninger. Kristiansand Boligselskap KF anskaffer og eier boligmasse til vanskeligstilte, etter behovsbeskrivelse fra kommunens helse- og sosialsektor (Boligsosial handlingsplan er grunnlagsdokumentet og de konkrete behovene innarbeides og prioriteres i handlingsprogrammet årlig) NAV Enhet for sosiale og forebyggende tjenester (SOFOT) Flyktningetjenesten Samfunnsmedisinsk enhet som blant annet organiserer folkehelsekoordinator By og samfunnsenheten og øvrig teknisk sektor er sentrale i forhold til arealplanlegging, også i et forebyggende perspektiv. Privat sektor i form av et tilgjengelig privat leiemarked Ideelle organisasjoner som drifter tilbud for kommunen, eller som har virksomhet relatert til kommunalt boligsosialt arbeid. Bruker- og pårørendeorganisasjoner. Bestiller-utfører-modellen som eksisterer i dag vil også ligge fast i ny organisering av helseog sosialsektoren. Det betyr at EBT sin rolle vil være den samme. NAV vil heller ikke berøres i stor grad av ny organisering. Når det gjelder boligsosial oppfølging og drift av boliger, vil dette antakelig berøres slik at man får en organisasjon som vil være innrettet på en annen måte enn i dag når det gjelder det boligsosiale arbeidet. Gjennom deltakelse i Husbankens utviklingsprogram ønsker en å oppnå et boligsosialt utviklingsarbeid som er koordinert og strategisk i forhold til både gamle og nye aktører i den nye organisasjonen. En ønsker å utvikle strukturer og metoder for tverrfaglig samhandling på feltet slik at aktørene kan arbeide mer effektivt og målrettet sammen i kommunen sett under ett. En ønsker å stimulere til nyutvikling som kan svare på fremtidens utfordringer og samtidig sikre at dette henger sammen med de utviklings-og tiltaksarbeidet man allerede har igangsatt. En søker derfor finansiering til et team som gjør det mulig å systematisere kombinasjonen av et overordnet, strategisk boligsosialt arbeid og praktisk koordinering av fag- og tiltaksutvikling på feltet En ønsker å ansette en medarbeider i 100% stilling (fra høst 2012/nyttår 2013) som er ansvarlig for gjennomføringen av utviklingsprogrammet og implementering av de tiltakene som vil bli mer detaljert skissert i et mandat (Programansvarlig) En ønsker at denne personen skal ha en type kompetanse som kan bidra til å utvikle tverrsektorielt samarbeid og felles kompetanse på det boligsosiale feltet. Utviklingsarbeidet sikres forankring i kommunens arealplanlegging og langsiktige byutvikling. Stillingen skal ha en forankring og mandat som muliggjør det strategiske utviklingsarbeidet på tvers av sektorer og ut mot sentrale eksterne samarbeidspartnere. En ønsker videre å ansette en prosjektmedarbeider i en 100% stilling i løpet av Denne bør ha et spesifikt boligsosialt fokus rettet mot kompetanse- og fagutvikling i de ulike tiltakene som inngår i kommunens samlede boligsosiale arbeid. Denne personen skal arbeide med å utvikle, etablere og kvalitetssikre samhandling slik at tiltakene gir ønsket effekt. En skal ha fokus på å videreføre kunnskapsbaserte metoder og tiltak som viser seg virkningsfulle

5 De viktigste prosjekter som er under planlegging/gjennomføring og som vil kunne gå inn i porteføljen til teamet: Regionalt Rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige hvor etablering i egen, fremtidssikret bolig er et forutsatt resultat ved det langsiktige rehabiliteringstilbudet. Planlegging og etablering av boligmasse til vanskeligstilte vil dessuten være en av senterets hovedvirksomheter som skal utvikles. Senterets virksomhet antas å ha fremtidig stor effekt på bostedsløsheten i den store gruppen rusmiddelavhengige som i dag har størst problemer med å etablere og bevare et boforhold. Planlagt oppstart nyttår 2013 Tandem. Døgnbemannet botilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet som ikke har tilrettelagte boligtilbud i dag og som derfor bor på institusjon eller av andre grunner er bostedsløse. Samarbeid med Sørlandet Sykehus. Setesdalsveien. Tilrettelagt boligfellesskap til personer med rusmiddelavhengighet. Innflytting Etablering av boligmasse til vanskeligstilte som erstatter midlertidige plasseringer av boenheter til vanskeligstilte. 2012/2013 Etablering av kvinnespesifikke tilbud som er under utredning. Utviklingsarbeidet vil bli skissert nærmere i eget mandat, i samhandling med Husbanken 6. Samarbeidspartnere Knutepunkt Sørlandet Sørlandet Sykehus, HF (særskilt gjennom prosjekt Rehabiliterings- og kompetansesenter og Tandem) Kriminalomsorgen Fylkesmannen i Vest-Agder Blå Kors (Etablerer nytt botilbud til deler av målgruppen fra 2012) Kirkens Bymisjon (drifter eksisterende tilbud som er under utvikling) Diverse andre aktuelle ideelle eller private aktører på feltet Universitetet i Agder Bruker- og pårørendeorganisasjoner Way Back Samarbeidspartnere vil sikres deltakelse gjennom prosjektorganiseringen. 7. Brukermedvirkning I alt kommunalt utviklingsarbeid sikres brukermedvirkning på organisasjonsnivå. Relevante bruker- og pårørendeorganisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet vil bli invitert med i arbeidet. Frivillighetens Hus i Kristiansand kan brukes aktivt som møtetorg for arbeidet. Batteriet organiserer også mange organisasjoner relevant for utviklingsarbeidet. 8. Økonomi Budsjettet som er satt opp foreløpig forutsetter at Husbanken finansierer stillingene så lenge prosjektet varer. Kommunen vil øke sin egenandel gjennom perioden ved å bruke økte stillingsressurser i det øvrige tiltaksapparatet, slik at totalinnsatsen på det boligsosiale feltet trappes opp gjennom utviklingsperioden. Mot slutten av perioden vil en kunne se effekter og evaluere virkning av satsingen. Dette vil være avgjørende for hvorvidt kommunen kal gå videre på den modellen som prøves ut. Med mindre man har klart å implementere utviklingsarbeidet gjennom stadig økt egeninnsats, må i så fall kostnader legges inn og prioriteres i handlingsprogrammet mot slutten av perioden for Utviklingsprogrammet. En ønsker dialog med Husbanken på dette. Siste fase av prosjektet, samt totalutgifter i

6 prosjektet er derfor ikke ferdig utarbeidet. Budsjettet må oppfattes som grunnlag for dialog rundt utarbeidelsen av en samarbeidsavtale Faser /år Finansiering Kommunen Husbanken Forberedelser År 0 = Vår Planlegging År 1= Høst % (0,-)!00% programansvarlig, halvårseffekt: Midler til kompetanseutviklende tiltak (studiebesøk, utgifter i fbm programutviklingens første fase) Gjennomføring År 2= 2013 Midler til kompetanseutviklende tiltak (studiebesøk, utgifter i fbm samhandling, betaling av brukermedvirkere osv) År 3= % av innvilget tilskudd i egeninnsats (lokaler, PC, telefoni, ressursinnsats øvrige personell i kommunen) Finansieres på toppen av utgiftene til lønn som dekkes via Utviklingsprogrammet til Husbanken 40% av innvilget tilskudd i egeninnsats gjennom økt bruk av ressurser i tilknytning til arbeidet; blant annet i fbm rullering av Boligsosial handlingsplan ? Husbanken har antakelig en kalkyle på dette? 100% Prog.ansvarlig: % Medarbeider: Halvårseffekt: ,- 100% Prog.ansvarlig: % Medarbeider: År 4= % av innvilget tilskudd i egeninnsats som tidligere. Implementering av nye tiltak i Boligsosial handlingsplan 100% Prog.ansvarlig: % Medarbeider: Utfasing/ Implementering År 5? SUM Programansvarlig må ha en type spesialkompetanse som kan sikre et overordnet, sektorovergripende utviklingsarbeid. Kostnaden er beregnet ut fra en stilling på masternivå, lønn Prosjektmedarbeider må ha minimum 3- årig høgskoleutdanning, helst med relevant videreutdanning. Søknadssum tilsvarer utgiftene til denne type stillinger