Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner
|
|
- Gøran Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt , sist mottatt Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne Hansen (delemneleder), Anders Vik, Jan H. Brox, Lars Uhlin-Hansen, Anne Husebekk, Bjørn R. Skogen, Vegard Skogen, Johan N. Bruun, Tove Skjelbakken, Ellen E. Brodin, Nils Kolstrup Omfang: 7 uker Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne; Redegjøre for lokalisasjon, oppbygging, utvikling og funksjon av hematopoietiske organer hos friske personer og ved hematologisk kreftsykdommer. Forklare normal hematopoiese og gjøre rede for forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og ved infeksjoner og hematologisk kreftsykdommer. Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer. Forklare modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning. Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap. Gjøre detaljert rede for hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander. Gjøre detaljert rede for utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)). Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon. Beskrive symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon, osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner. Gjøre detaljert rede for de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse. Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose.
2 Gjøre detaljert rede for risikofaktorer, symptomer og tegn, rasjonell utredning ved mistanke og prinsippene for behandling av venøs tromboembolisme (dyp venøs trombose og lungeemboli). Gjøre detaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, prinsippene for behandling, og prognose av akutte maligne blodsykdommer som akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi, og kronisk maligne blodsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, myelomatose, og malignt lymfom. Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 3 (MED-2510). Kliniske problemstillinger: 38 Blekhet 42 Forstørrede lymfeknuter 39 Blødningstendens 43 Hevelse i foten 40 Infeksjonstendens 44 Forhøyet senkningsreaksjon 41 Feber 47 Redusert allmennstilstand Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 76 timer Praktisk klinisk undervisning: 10 timer (2 timer hver til hematologi, hematologisk laboratorium, kreft, og 4 infeksjon) (obligatorisk) Laboratoriekurs: 12 timer (6 timer hematologi (mikroskopering), 2 timer medisinsk biokjemi (Hb, CRP, INR), og 4 timer anatomi/patologi (lymfoide organer) (obligatorisk) Case-basert læring: 8 timer (1 time til oppsummering av hvert av 8 case ved relevante lærere) Case-grupper: 32 timer (4 timer (2+2 timer) per case ledet av en viderekommet student) Seminarer: 12 timer (2 timer hver til røde blodlegemer, hvite blodlegemer, trombose / hemostase, og immunologi og 4 timer til infeksjon) Basisgruppeundervisning Arbeidskrav: Deltakelse i praktisk klinisk undervisning, laboratoriekurs, og case-grupper er obligatorisk, og dokumentasjon av 80 % oppmøte er nødvendig for å kunne framstille seg til eksamen i emnet MED Deltakelse i basisgrupper. Delemneprøve (multiple choice) av 2 timers varighet er obligatorisk. Anbefalte læringsressurser Hoffbrand, A.V, Moss, P.A.H og Pettit J.E Essential Haematology,(6.utgave 2011) DG Waller et al: Medical Pharmacology and Therapeutics F. Smith; Lecture notes on Clinical Biochemistry B. Bannister, S. Gillespie, Jones J: Infection. Microbiology and Management Iwarson S og Norrby R :Infektionsmedicin. Epidemiologi, klinik, terapi, 4. utg. - Säve Förlag, Sävedalen. ISBN Robbins: Basic pathology Stokke og Hagve: Klinisk biokjemi og fysiologi. Gyldendal Akademisk, ISBN-13: Parham P: The immune system 3.utgave Veileder i transfusjonsmedisin (elektronisk) Generell indremedisin: Kumar & Clark: Clinical Medicine
3 Vedlegg A: Detaljert læringsutbyttebeskrivelse Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne; Kunnskaper Gjøre rede for om i hvilke organer og vev hematopoiesen foregår i de ulike stadier av livet og forklare normal hematopoiese Forklare vanlige histiopatologiske begreper ved diagnostikk, samt muligheter og begrensninger som finnes ved mikroskopisk undersøkelse av beinmargsbiopsi ved mistanke om hematologisk sykdom Gjøre detaljert rede for forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og i kreftsvulster Beskrive makroskopisk og mikroskopisk anatomi, samt funksjon, av primære og sekundære lymfoide organer og vev, samt kunnskap om hvor disse er lokalisert Beskrive de typiske mikroskopiske forandringene i lymfeknuter ved reaktiv hyperplasi, metastase og de vanligste typene lymfom Gjøre rede for lokalisering, struktur og funksjon til lymfekar, samt beskrive lymfekretsløpet Gjøre rede for de vanligste årsakene til forstørret milt og de vanligste sykdommene i thymus Forklare modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning samt utvikling av maligne T-celler og B-celler. Forklare antigen presentasjon og cellenes betydning i immunrespons Forklare begrepet toleransebrudd Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap Gjøre detaljert rede for hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander Beskrive prinsippene for stamcellehøsting og transplantasjon som en del av behandlingen av blodsykdommer Forklare medfødt og ervervet immunsvikt og prinsippene i behandlingen Beskrive tumorcellers evne (og manglende evne) til å indusere immunrespons og prinsippene for utvikling av kreftvaksiner Gjøre detaljert rede for blodtypesystemene, grunnlaget for forlikelighet, og alloimmunisering i forbindelse med blodtransfusjoner Gjøre rede for utvalget av blodkomponenter, indikasjoner for bruk, og potensielle komplikasjoner ved blodtransfusjoner Forklare biokjemiske mekanismer ved inflammasjon/ infeksjon, relevant laboratoriediagnostikk og deres plass i klinisk sammenheng Gjøre detaljert rede for utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)). Beskrive symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon, osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner.
4 Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike infeksjoner kan gis i allmennpraksis og når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/ innlegges i sykehus. Gjøre detaljert rede for forebygging av smittsomme sykdommer i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og ved utenlandsreise Gjøre detaljert rede for hemoglobinsyntese, glykolyse i erytrocytter, og ulike hemoglobinkjedesammensetninger under fysiologiske forhold og patologiske tilstander, samt relevant laboratoriediagnostikk Forklare metabolisme av jern, vitamin B12, folat og nedbrytning av hemoglobin, relevant laboratoriediagnostikk, og kliniske tilstander som kan oppstå som en følge av forstyrrelser i de aktuelle metabolismene. Gjøre detaljert rede for de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse. Beskrive virkninger, bivirkninger, farmakokinetiske parametre og bruksområder for jernpreparater, folat, vitamin B12, erytropoietin og kolonistimulerende faktorer Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose Gjøre detaljert rede for risikofaktorer, symptomer og tegn, rasjonell utredning ved mistanke og prinsippene for behandling av venøs tromboembolisme (dyp venøs trombose og lungeemboli) Klassifisere blødningstilstander som primære eller sekundære etter hovedårsaker som defekt i karvegg, i blodplater og i koagulasjons/fibrinolysesystemet, symptomer og tegn, og prinsippene for målrettet diagnostikk. De skal også kjenne til de viktigste prinsippene i behandlingene av de mest sentrale arvelige blødningstilstandene (von Willebrand sykdom, Hemofili A og B) Klassifisere antitrombotisk behandling i hovedgruppene platehemmende behandling, antikoagulasjonsbehandling og trombolytisk behandling Forklare virkningsmekanismer, virkninger, bruksområder og bivirkninger til platehemmere ( som acetylsalisylsyre, ADP-reseptor antagonister og GP IIb-IIIa antagonister), antikoagulantia (som marevan, hepariner, direkte trombin-hemmere og direkte FXahemmere), samt fibrinolysehemmere (traneksamsyre), trombolytika (spesielt rekominant t- PA), og konsentrat av antitrombin og aktivert protein C. Kjenne til laboratoriemetoder (PCR og flowcytometri) til bruk i diagnostikk og oppfølging av maligne blodsykdommer Gjøre detaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, prinsippene for behandling, og prognose av akutte maligne blodsykdommer som akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi, og kronisk maligne blodsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, og myelomatose Gjøre deltaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, klassifikasjon (WHO), prinsippene for behandling, og prognose av malignt lymfom Klassifisere cytostatika i gruppene alkylerende midler, antimetabolitter, plantealkaloider, antibiotika med cytostatisk effekt og andre, samt beskrive virkningsmekanismer, virkninger og bivirkninger av cytostatika i de ulike gruppene Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike hematologiske sykdommer kan utføres i allmennpraksis, når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/
5 innlegges i sykehus og hvordan pasienter med avklarte hematologiske tilstander kan følges opp i allmennpraksis Praktiske ferdigheter Utføre venepunksjon med vacutainer Framstille plasma og serum Analysere Hb, CRP og PT-INR med utstyr/metoder som brukes utenfor sykehus Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer Beskrive prinsippene for vurdering av beinmargsutstryk og kunne gjenkjenne de ulike modningsstadiene i de ulike hematopoietiske cellerekkene Beskrive prinsippene for mikroskopisk vurdering av beinmargsbiopsier og kunne gjenkjenne de modne cellene i de ulike hematopoietiske cellerekkene. Beskrive prinsippene for mikroskopisk vurdering av patologiske lymfeknuter og kunne gjenkjenne de typiske forandringene ved reaktiv hyperplasi, metastase og lymfom. Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon Vurdere Ziehl Neelsen preparat med henblikk på infeksjon med mycobakterier Undersøke urin med stix og mikroskopi etter sentrifugering, og kunne bedømme funnene med henblikk på ulike urinveisinfeksjoner. Utføre og bedømme hurtigtester fra hals og urin med henblikk på diagnostikk av spesifikke bakterielle infeksjoner Diagnostisere malaria ved mikroskopi av perifert blodutstryk
6 Vedlegg B: Ressursregnskap Forelesninger (omregningsfaktor 4): IMB-patologi : 4 timer = 20 timer IMB-biokjemi : 4 timer = 16 timer IMB-farmakologi : 5 timer = 20 timer IMB-immunologi : 14 timer = 56 timer IKM-pediatri : 2 timer = 8 timer IKM-onkologi : 2 timer = 8 timer IKM-reumatologi : 1 time = 4 timer IKM-hematolgi : 22 timer = 92 timer IKM-infeksjon : 15 timer = 64 timer ISM-allmennmedisin : 4 timer = 16 timer ISM-Prof.Komp : 3 timer = 12 timer Case-gjennomgang Totalt : 8 timer (alle lærerne inviteres til å delta) : 76 timer+ 8 timer gjennomgang av case Laboratoriekurs (omregningsfaktor 3): 100 studenter delt inn i 2 grupper IMB-patologi : 2 lab x2t x2= 16 timer (trenger 2 personer pr gruppe) = 48 timer IMB-biokjemi : 2 lab x2t = 12 timer (trenger 3 personer pr gruppe) = 36 timer IKM-hematologi : 3 lab x2 t x2 = 24 timer (trenger 2 personer pr gruppe) = 72 timer PKU-IKM (omregningsfaktor 2): 100 studenter hvorav 5 studenter per gruppe PKU-hematologi : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer PKU-hematologi-lab : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer PKU-infeksjon : 20 gr x2 t x 2=80 timer = 160 timer PKU-onkologi : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer Seminarer (omregningsfaktor 3): 100 studenter deles i grupper à studenter pr gruppe i hematologi/infeksjon og hele kullet samlet i immunologi IMB-immunologi IKM-hematologi IKM-infeksjon : 1 sem x 1 gr x 2t=2 timer = 6 timer : 3 sem x 6 gr x 2t=36timer = 108 timer : 2 sem x 6 gr x 2t=24 timer = 72 timer Basisgruppeundervisning Totalt ressursregnskap (basisgruppe ikke medregnet): IMB-patologi : 56 timer IMB-biokjemi : 52 timer IMB-farmakologi : 20 timer IMB-immunologi : 62 timer IKM-pediatri : 8 timer IKM-onkologi : 88 timer
7 IKM-reumatologi IKM-hematologi IKM-infeksjon ISM-almennmed ISM-Prof.Komp : 4 timer : 428 timer : 292 timer : 16 timer : 12 timer
Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerPasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon
Pasientkasiuistikk Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer Hb MCV -Jernmangel -Beta-thalassemi -Sekundær (blyforgiftning/ infeksjoner/kreft) Prøver: -Ferritin - serum-jern
DetaljerAkutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014
Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb
DetaljerPrioriteringsveileder blodsykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerBlodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerKliniske problemstillinger, analyser
Kliniske problemstillinger, analyser «Utvidet»: rekvirering av enkeltanalyser etter behov Fullblod, serum eller plasma hvis ikke spesifisert Senkningsreaksjon er ikke tatt med her er brukt her, i og med
DetaljerVedtatt av Programstyret medisin i 20.februar Gjelder fra og med studieåret 2018/2019
Medisin år 3 Vedtatt av Programstyret medisin i 20.februar 2018. Gjelder fra og med studieåret 2018/2019 Emnekode og emnenivå - MED-2510 Omfang - 60 studiepoeng Emnetype - Emnet er forbeholdt studenter
DetaljerLæringsplan for BIS14. Emne 2:
Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske
DetaljerK1 - Redegjøre for hovedtrekk i norsk kosthold, hvordan utviklingen i kostholdet er, og kunne gi råd om anbefalt kosthold til normalbefolkningen.
Skjemaversjon 2018-11-05 Delemne navn: 3.6 Ernæring/metabolisme/endokrinologi 2 Inngår i emne: MED- 2510 Oppdatert: 20.12.2018 Delemnekomite: Anne Hafstad, Vidar Isaksen, Yngve Figenschau, Hugo Nilssen,
DetaljerKronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er
DetaljerMØTEINNKALLING. Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: Sirkulasjonssak Møtedato: Tidspunkt: Dato:
Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Programstyret for medisin Møtested: Sirkulasjonssak Møtedato: 21.02.2018 Tidspunkt: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1 Saksliste
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI BIOINGENIØRUTDANNINGEN Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet
DetaljerInformasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)
Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerAnemiutredning. Definisjon Anemi
Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerNITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
Detaljerakutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft
DetaljerMyeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS
Myeloproliferativ Sykdommer Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Sekundær Polycythemia HYPOXI UTLØST Hjerte og lungesykdom Søvnapne syndrome Røyking High Altitude CO Forgiftning
DetaljerNorsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1
Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)
DetaljerPrimære immunsviktsykdommer
Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerHvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,
DetaljerVestre Viken HF Bærum Sykehus 1
Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet
DetaljerPatient Blood Management (PBM)
Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerBlodutstryk kan avsløre leukemi
Blodutstryk kan avsløre leukemi Men det meste skjer nå ved hjelp av automatiske celletellere BLOD Blod består av: vann oppløste stoffer celler Etter sentrifugering: plasma/serum ca 60% blodceller ca 40
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerMikrobiologi: Meningitt IIAB
Mikrobiologi: Meningitt IIAB Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Kåre Bergh IKOM Mikrobiologi Kare.bergh@ntnu.no 95223850 Jan Egil Afset IKOM Mikrobiologi jan.afset@ntnu.no 99267367
DetaljerInformasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)
Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller
DetaljerKTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk
EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerPeriodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.
DetaljerPasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?
Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal
DetaljerSTUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK
STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Øystein Bruserud Førbuing til kurs Bakgrunn og kasuistikkar NORMAL HEMATOPOIESE: Dette er den normal hematopoiesa i beinmargen, det er berre cellene heilt til høgre
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerHelseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge
Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge struktur: Inklusjonskriterier Frekvens Spørreskjema Innhold i helsekontrollen Tolkning av resultater Meddelse / informasjon
DetaljerTo pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015
Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS
DetaljerGallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015
Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerMyelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag
Myelomatose Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus Onsdag005.11.18 Hva er kreft og hvorfor/hvordan oppstår kreft? Hva er benmargen Hva er myelomatose
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerBjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold
Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerDen nye studiplanen - VitKom. Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet
Den nye studiplanen - VitKom Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Vitenskapelig kompetanse i den nye studieplanen Valgfri fordypning 1 MED 2501-4 uker
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØRTRØNDELAG AVDELING FOR MAT OG MEDISINSK TEKNOLOGI BIOINGENIØRUTDANNINGEN Kanditatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
Detaljera) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)
Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerPakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi
Pakkeforløp for kreft IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Publisert 12.5.2015 Sist endret 30.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen:
DetaljerUtredning ved mistanke om jernmangelanemi
Utredning ved mistanke om jernmangelanemi - med vekt på diagnostisk nøyaktighet Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, juni 2011 1 Hva er jernmangel? Tomme jernlagre er en tilstand med fraværende eller nesten
DetaljerMOMENTLISTE I HEMATOLOGI
MOMENTLISTE I HEMATOLOGI LESERETTLEIDING FOR MEDISINSKE STUDENTAR Momentlista er meint som ei hjelp og rettleiding for medisinske studentar i arbeidet med Hematologi som ein del av faget Indremedisin.
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerHVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK
HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK Guro Archer Lauritzen Bioingeniør ved Avdeling for Medisinsk Biokjemi Diakonhjemmet sykehus guroarcherlauritzen@hotmail.com HVORDAN SIKRE KOMPETANSE
DetaljerPraktisk utførelse ved utredning av økt blødningstendens på Rikshospitalet.
Praktisk utførelse ved utredning av økt blødningstendens på Rikshospitalet. Marie Skogstad Le Spesialbioingeniør Seksjon for Hemostase og Trombose (SHOT) Medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
DetaljerKreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
DetaljerEksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner
Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder
Detaljergjøre rede for aktuelle observasjoner og sykepleiehandlinger for å ivareta menneskets grunnleggende behov
UNDERVISNINGSPLAN Bachelor Sykepleie EMNER: 101 (HSSPL10114) og 102 (HSSPL10214) KULL: 2014 LÆRINGSUTBYTTE EMNE 101: Sykepleie fag og funksjon Kunnskaper: Studentene skal ved avsluttet emne kunne: gjøre
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - blodsykdommer
Utdanningsplan Helse Fonna - blodsykdommer Spesialitet : LIS 3 blodsykdommer LIS 3 blodsykdommer kan ikke i sin helhet gjennomføres ved Medisinsk Avdeling ved Haugesund Sykehus. Imidlertid har avdelingen
DetaljerAntitrombin i laboratoriet
Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)
DetaljerStamceller og blodcelledannelse
Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare
DetaljerInformasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)
Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerPakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm
Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm Hva er pakkeforløp? En modell for en koordinert, tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en norma?v
DetaljerPrioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerTumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer