Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner"

Transkript

1 Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner Inngår i emne: MED-2510, Medisin år 3 Oppdatert dato: mottatt , sist mottatt Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: John-Bjarne Hansen (delemneleder), Anders Vik, Jan H. Brox, Lars Uhlin-Hansen, Anne Husebekk, Bjørn R. Skogen, Vegard Skogen, Johan N. Bruun, Tove Skjelbakken, Ellen E. Brodin, Nils Kolstrup Omfang: 7 uker Læringsutbytte Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne; Redegjøre for lokalisasjon, oppbygging, utvikling og funksjon av hematopoietiske organer hos friske personer og ved hematologisk kreftsykdommer. Forklare normal hematopoiese og gjøre rede for forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og ved infeksjoner og hematologisk kreftsykdommer. Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer. Forklare modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning. Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap. Gjøre detaljert rede for hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander. Gjøre detaljert rede for utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)). Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon. Beskrive symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon, osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner. Gjøre detaljert rede for de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse. Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose.

2 Gjøre detaljert rede for risikofaktorer, symptomer og tegn, rasjonell utredning ved mistanke og prinsippene for behandling av venøs tromboembolisme (dyp venøs trombose og lungeemboli). Gjøre detaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, prinsippene for behandling, og prognose av akutte maligne blodsykdommer som akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi, og kronisk maligne blodsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, myelomatose, og malignt lymfom. Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 3 (MED-2510). Kliniske problemstillinger: 38 Blekhet 42 Forstørrede lymfeknuter 39 Blødningstendens 43 Hevelse i foten 40 Infeksjonstendens 44 Forhøyet senkningsreaksjon 41 Feber 47 Redusert allmennstilstand Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 76 timer Praktisk klinisk undervisning: 10 timer (2 timer hver til hematologi, hematologisk laboratorium, kreft, og 4 infeksjon) (obligatorisk) Laboratoriekurs: 12 timer (6 timer hematologi (mikroskopering), 2 timer medisinsk biokjemi (Hb, CRP, INR), og 4 timer anatomi/patologi (lymfoide organer) (obligatorisk) Case-basert læring: 8 timer (1 time til oppsummering av hvert av 8 case ved relevante lærere) Case-grupper: 32 timer (4 timer (2+2 timer) per case ledet av en viderekommet student) Seminarer: 12 timer (2 timer hver til røde blodlegemer, hvite blodlegemer, trombose / hemostase, og immunologi og 4 timer til infeksjon) Basisgruppeundervisning Arbeidskrav: Deltakelse i praktisk klinisk undervisning, laboratoriekurs, og case-grupper er obligatorisk, og dokumentasjon av 80 % oppmøte er nødvendig for å kunne framstille seg til eksamen i emnet MED Deltakelse i basisgrupper. Delemneprøve (multiple choice) av 2 timers varighet er obligatorisk. Anbefalte læringsressurser Hoffbrand, A.V, Moss, P.A.H og Pettit J.E Essential Haematology,(6.utgave 2011) DG Waller et al: Medical Pharmacology and Therapeutics F. Smith; Lecture notes on Clinical Biochemistry B. Bannister, S. Gillespie, Jones J: Infection. Microbiology and Management Iwarson S og Norrby R :Infektionsmedicin. Epidemiologi, klinik, terapi, 4. utg. - Säve Förlag, Sävedalen. ISBN Robbins: Basic pathology Stokke og Hagve: Klinisk biokjemi og fysiologi. Gyldendal Akademisk, ISBN-13: Parham P: The immune system 3.utgave Veileder i transfusjonsmedisin (elektronisk) Generell indremedisin: Kumar & Clark: Clinical Medicine

3 Vedlegg A: Detaljert læringsutbyttebeskrivelse Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne; Kunnskaper Gjøre rede for om i hvilke organer og vev hematopoiesen foregår i de ulike stadier av livet og forklare normal hematopoiese Forklare vanlige histiopatologiske begreper ved diagnostikk, samt muligheter og begrensninger som finnes ved mikroskopisk undersøkelse av beinmargsbiopsi ved mistanke om hematologisk sykdom Gjøre detaljert rede for forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og i kreftsvulster Beskrive makroskopisk og mikroskopisk anatomi, samt funksjon, av primære og sekundære lymfoide organer og vev, samt kunnskap om hvor disse er lokalisert Beskrive de typiske mikroskopiske forandringene i lymfeknuter ved reaktiv hyperplasi, metastase og de vanligste typene lymfom Gjøre rede for lokalisering, struktur og funksjon til lymfekar, samt beskrive lymfekretsløpet Gjøre rede for de vanligste årsakene til forstørret milt og de vanligste sykdommene i thymus Forklare modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning samt utvikling av maligne T-celler og B-celler. Forklare antigen presentasjon og cellenes betydning i immunrespons Forklare begrepet toleransebrudd Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap Gjøre detaljert rede for hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander Beskrive prinsippene for stamcellehøsting og transplantasjon som en del av behandlingen av blodsykdommer Forklare medfødt og ervervet immunsvikt og prinsippene i behandlingen Beskrive tumorcellers evne (og manglende evne) til å indusere immunrespons og prinsippene for utvikling av kreftvaksiner Gjøre detaljert rede for blodtypesystemene, grunnlaget for forlikelighet, og alloimmunisering i forbindelse med blodtransfusjoner Gjøre rede for utvalget av blodkomponenter, indikasjoner for bruk, og potensielle komplikasjoner ved blodtransfusjoner Forklare biokjemiske mekanismer ved inflammasjon/ infeksjon, relevant laboratoriediagnostikk og deres plass i klinisk sammenheng Gjøre detaljert rede for utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)). Beskrive symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon, osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner.

4 Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike infeksjoner kan gis i allmennpraksis og når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/ innlegges i sykehus. Gjøre detaljert rede for forebygging av smittsomme sykdommer i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og ved utenlandsreise Gjøre detaljert rede for hemoglobinsyntese, glykolyse i erytrocytter, og ulike hemoglobinkjedesammensetninger under fysiologiske forhold og patologiske tilstander, samt relevant laboratoriediagnostikk Forklare metabolisme av jern, vitamin B12, folat og nedbrytning av hemoglobin, relevant laboratoriediagnostikk, og kliniske tilstander som kan oppstå som en følge av forstyrrelser i de aktuelle metabolismene. Gjøre detaljert rede for de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse. Beskrive virkninger, bivirkninger, farmakokinetiske parametre og bruksområder for jernpreparater, folat, vitamin B12, erytropoietin og kolonistimulerende faktorer Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose Gjøre detaljert rede for risikofaktorer, symptomer og tegn, rasjonell utredning ved mistanke og prinsippene for behandling av venøs tromboembolisme (dyp venøs trombose og lungeemboli) Klassifisere blødningstilstander som primære eller sekundære etter hovedårsaker som defekt i karvegg, i blodplater og i koagulasjons/fibrinolysesystemet, symptomer og tegn, og prinsippene for målrettet diagnostikk. De skal også kjenne til de viktigste prinsippene i behandlingene av de mest sentrale arvelige blødningstilstandene (von Willebrand sykdom, Hemofili A og B) Klassifisere antitrombotisk behandling i hovedgruppene platehemmende behandling, antikoagulasjonsbehandling og trombolytisk behandling Forklare virkningsmekanismer, virkninger, bruksområder og bivirkninger til platehemmere ( som acetylsalisylsyre, ADP-reseptor antagonister og GP IIb-IIIa antagonister), antikoagulantia (som marevan, hepariner, direkte trombin-hemmere og direkte FXahemmere), samt fibrinolysehemmere (traneksamsyre), trombolytika (spesielt rekominant t- PA), og konsentrat av antitrombin og aktivert protein C. Kjenne til laboratoriemetoder (PCR og flowcytometri) til bruk i diagnostikk og oppfølging av maligne blodsykdommer Gjøre detaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, prinsippene for behandling, og prognose av akutte maligne blodsykdommer som akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi, og kronisk maligne blodsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, og myelomatose Gjøre deltaljert rede for symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, klassifikasjon (WHO), prinsippene for behandling, og prognose av malignt lymfom Klassifisere cytostatika i gruppene alkylerende midler, antimetabolitter, plantealkaloider, antibiotika med cytostatisk effekt og andre, samt beskrive virkningsmekanismer, virkninger og bivirkninger av cytostatika i de ulike gruppene Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike hematologiske sykdommer kan utføres i allmennpraksis, når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/

5 innlegges i sykehus og hvordan pasienter med avklarte hematologiske tilstander kan følges opp i allmennpraksis Praktiske ferdigheter Utføre venepunksjon med vacutainer Framstille plasma og serum Analysere Hb, CRP og PT-INR med utstyr/metoder som brukes utenfor sykehus Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer Beskrive prinsippene for vurdering av beinmargsutstryk og kunne gjenkjenne de ulike modningsstadiene i de ulike hematopoietiske cellerekkene Beskrive prinsippene for mikroskopisk vurdering av beinmargsbiopsier og kunne gjenkjenne de modne cellene i de ulike hematopoietiske cellerekkene. Beskrive prinsippene for mikroskopisk vurdering av patologiske lymfeknuter og kunne gjenkjenne de typiske forandringene ved reaktiv hyperplasi, metastase og lymfom. Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon Vurdere Ziehl Neelsen preparat med henblikk på infeksjon med mycobakterier Undersøke urin med stix og mikroskopi etter sentrifugering, og kunne bedømme funnene med henblikk på ulike urinveisinfeksjoner. Utføre og bedømme hurtigtester fra hals og urin med henblikk på diagnostikk av spesifikke bakterielle infeksjoner Diagnostisere malaria ved mikroskopi av perifert blodutstryk

6 Vedlegg B: Ressursregnskap Forelesninger (omregningsfaktor 4): IMB-patologi : 4 timer = 20 timer IMB-biokjemi : 4 timer = 16 timer IMB-farmakologi : 5 timer = 20 timer IMB-immunologi : 14 timer = 56 timer IKM-pediatri : 2 timer = 8 timer IKM-onkologi : 2 timer = 8 timer IKM-reumatologi : 1 time = 4 timer IKM-hematolgi : 22 timer = 92 timer IKM-infeksjon : 15 timer = 64 timer ISM-allmennmedisin : 4 timer = 16 timer ISM-Prof.Komp : 3 timer = 12 timer Case-gjennomgang Totalt : 8 timer (alle lærerne inviteres til å delta) : 76 timer+ 8 timer gjennomgang av case Laboratoriekurs (omregningsfaktor 3): 100 studenter delt inn i 2 grupper IMB-patologi : 2 lab x2t x2= 16 timer (trenger 2 personer pr gruppe) = 48 timer IMB-biokjemi : 2 lab x2t = 12 timer (trenger 3 personer pr gruppe) = 36 timer IKM-hematologi : 3 lab x2 t x2 = 24 timer (trenger 2 personer pr gruppe) = 72 timer PKU-IKM (omregningsfaktor 2): 100 studenter hvorav 5 studenter per gruppe PKU-hematologi : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer PKU-hematologi-lab : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer PKU-infeksjon : 20 gr x2 t x 2=80 timer = 160 timer PKU-onkologi : 20 gr x2 t=40 timer = 80 timer Seminarer (omregningsfaktor 3): 100 studenter deles i grupper à studenter pr gruppe i hematologi/infeksjon og hele kullet samlet i immunologi IMB-immunologi IKM-hematologi IKM-infeksjon : 1 sem x 1 gr x 2t=2 timer = 6 timer : 3 sem x 6 gr x 2t=36timer = 108 timer : 2 sem x 6 gr x 2t=24 timer = 72 timer Basisgruppeundervisning Totalt ressursregnskap (basisgruppe ikke medregnet): IMB-patologi : 56 timer IMB-biokjemi : 52 timer IMB-farmakologi : 20 timer IMB-immunologi : 62 timer IKM-pediatri : 8 timer IKM-onkologi : 88 timer

7 IKM-reumatologi IKM-hematologi IKM-infeksjon ISM-almennmed ISM-Prof.Komp : 4 timer : 428 timer : 292 timer : 16 timer : 12 timer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon Pasientkasiuistikk Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer Hb MCV -Jernmangel -Beta-thalassemi -Sekundær (blyforgiftning/ infeksjoner/kreft) Prøver: -Ferritin - serum-jern

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Prioriteringsveileder blodsykdommer

Prioriteringsveileder blodsykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder blodsykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI BIOINGENIØRUTDANNINGEN Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer

Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Myeloproliferativ Sykdommer Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS Sekundær Polycythemia HYPOXI UTLØST Hjerte og lungesykdom Søvnapne syndrome Røyking High Altitude CO Forgiftning

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus akutte leukemier hva er akutt leukemi utredning behandling veien videre akutte leukemier blodkreft

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Primære immunsviktsykdommer

Primære immunsviktsykdommer Primære immunsviktsykdommer Stor variasjon i alvorlighetgrad ØKT INFEKSJONS- TENDENS SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no PRIMÆRE IMMUNSVIKTSYKDOMMER Primære immunsviktsykdommer er en gruppe

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller

Detaljer

Blodutstryk kan avsløre leukemi

Blodutstryk kan avsløre leukemi Blodutstryk kan avsløre leukemi Men det meste skjer nå ved hjelp av automatiske celletellere BLOD Blod består av: vann oppløste stoffer celler Etter sentrifugering: plasma/serum ca 60% blodceller ca 40

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Øystein Bruserud Førbuing til kurs Bakgrunn og kasuistikkar NORMAL HEMATOPOIESE: Dette er den normal hematopoiesa i beinmargen, det er berre cellene heilt til høgre

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS

Detaljer

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge

Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge struktur: Inklusjonskriterier Frekvens Spørreskjema Innhold i helsekontrollen Tolkning av resultater Meddelse / informasjon

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

MOMENTLISTE I HEMATOLOGI

MOMENTLISTE I HEMATOLOGI MOMENTLISTE I HEMATOLOGI LESERETTLEIDING FOR MEDISINSKE STUDENTAR Momentlista er meint som ei hjelp og rettleiding for medisinske studentar i arbeidet med Hematologi som ein del av faget Indremedisin.

Detaljer

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi

Utredning ved mistanke om jernmangelanemi Utredning ved mistanke om jernmangelanemi - med vekt på diagnostisk nøyaktighet Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, juni 2011 1 Hva er jernmangel? Tomme jernlagre er en tilstand med fraværende eller nesten

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Den nye studiplanen - VitKom. Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet

Den nye studiplanen - VitKom. Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Den nye studiplanen - VitKom Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Vitenskapelig kompetanse i den nye studieplanen Valgfri fordypning 1 MED 2501-4 uker

Detaljer

HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK

HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK Guro Archer Lauritzen Bioingeniør ved Avdeling for Medisinsk Biokjemi Diakonhjemmet sykehus guroarcherlauritzen@hotmail.com HVORDAN SIKRE KOMPETANSE

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

gjøre rede for aktuelle observasjoner og sykepleiehandlinger for å ivareta menneskets grunnleggende behov

gjøre rede for aktuelle observasjoner og sykepleiehandlinger for å ivareta menneskets grunnleggende behov UNDERVISNINGSPLAN Bachelor Sykepleie EMNER: 101 (HSSPL10114) og 102 (HSSPL10214) KULL: 2014 LÆRINGSUTBYTTE EMNE 101: Sykepleie fag og funksjon Kunnskaper: Studentene skal ved avsluttet emne kunne: gjøre

Detaljer

Praktisk utførelse ved utredning av økt blødningstendens på Rikshospitalet.

Praktisk utførelse ved utredning av økt blødningstendens på Rikshospitalet. Praktisk utførelse ved utredning av økt blødningstendens på Rikshospitalet. Marie Skogstad Le Spesialbioingeniør Seksjon for Hemostase og Trombose (SHOT) Medisinsk biokjemi Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØRTRØNDELAG AVDELING FOR MAT OG MEDISINSK TEKNOLOGI BIOINGENIØRUTDANNINGEN Kanditatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til deg som har myelodysplastisk syndrom (MDS) 1. Hva er MDS? Myelodysplastisk syndrom (MDS) er et samlingsnavn for en gruppe tumorsykdommer som har sitt utgangspunkt i bloddannende stamceller

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine

Detaljer

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi

Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Pakkeforløp for kreft IS-2329 Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi Publisert 12.5.2015 Sist endret 30.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen:

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare

Detaljer

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier Anemidiagnostikk Anemi er fellesnavnet på tilstander hvor blodets evne til å transportere O 2 er redusert. Det kan være flere grunner til en slik tilstand, blant annet få erytrocytter, nedsatt hemoglobinkonsentrasjon

Detaljer

Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm

Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm Pakkeforløp for kre, Jens Hammerstrøm Hva er pakkeforløp? En modell for en koordinert, tverrfaglig behandlingsprosess med et avklart start og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en norma?v

Detaljer

HVA ER EN GOD HENVISNING?

HVA ER EN GOD HENVISNING? HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Fagplan For Immunologi

Fagplan For Immunologi Fagplan For Immunologi Embetsstudiet i medisin Universitetet i Tromsø Immunologisk avdeling, IMB Anne Husebekk 2006 FAGPLAN FOR IMMUNOLOGI I DEN MEDISINSKE STUDIEPLAN, UNIVERSITETET I TROMSØ 1. Overordnet

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS.

Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Påskeegg nr. 8 Årsmøtet for DNP 2014 Kasuspresentasjon av: Sverre Dahl, LIS ved Avd. for Patologi, AHUS. Sykehistorie: - 65 år gammel kvinne - Påvist venstresidig infiltrerende mammacarcinom. - Peroperativ

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig

Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen

Detaljer

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve

Detaljer

HEMOLYTISKE ANEMIER. Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin

HEMOLYTISKE ANEMIER. Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin HEMOLYTISKE ANEMIER Arvelig og Ervevede tilstander Waleed Majeed Hematologi kurs Allmennmedisin Erytrocytter Produseres 2,4 millioner/sec av Beinmargen Lever 100-120 dager i perifer blod O2 bærer til forskjellige

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer