Frivillig farvann. side 24 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 3. MAI AUGUST

Transkript

1 Frivillig farvann side 24 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 3. MAI AUGUST

2 LEDER 3. mai august 2006 Arbeiderdagen lever I 1947 vedtok Stortinget med rent Arbeiderpartiflertall at 1. mai skulle bli en offentlig høytidsdag og fridag. Ingen har hittil tatt til orde for å fjerne dagen, men mange har hevdet at den er død. Like sikkert som at statsministeren får applaus etter sin årlige tale, er det at minst én redaktør etter 1.mai skriver i sin leder at dagen har mistet sitt innhold og utspilt sin rolle. Det er det umulig å gjøre etter å ha feiret 1. mai i Trondheim i år. Her gikk 2350 personer i tog, tre hundre flere enn i fjor. Parolene var også friskere enn vi husker dem fra tidligere år. De sedvanlige ropene etter 6-timersdag og høyere lønninger druknet i ny agenda, som i stor grad bar preg av internasjonal solidaritet, en av arbeiderklassens virkelige grunnverdier. Parolen for anerkjennelse av Hamas og støtte til det palestinske folk, samlet alene 500 mennesker bak seg. Et sterkt tegn på at venstresida reagerer kraftig på Gahr Støres utspill om å holde tilbake norsk pengestøtte. I tillegg var Tamiltigrene sterkt representert, med fokus på tamilsk selvstendighet, fred og rettferdighet. Et spennende innslag i det trondheimske arbeidertoget. Også lokale kampsaker ble fremmet. Bryggeriarbeiderne benyttet anledningen til å feire seieren for Dahls bryggeri. Fagorganiserte oppfordret kommunen til å kjøpe tilbake busselskapet. Noen viste sin motstand mot NTNUs samlokaliseringsplaner. Det er 117 år siden den andre internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris og bestemte at 1. mai skulle være en internasjonal demonstrasjonsdag. På det tidspunktet hadde norsk arbeiderklasse nok av egne problemer å ta seg av. Nå er det store flertallet av nordmenn svært velstående i internasjonalt perspektiv. Da bør vi ta oss råd til å vende blikket utover og kjempe andres sak. At venstresida gjør dette, gir framtidshåp både for våre medmennesker og for arbeiderdagen. *** Dette er semesterets siste utgave. Vi ønsker våre lesere lykke til med eksamen og en riktig god sommer. Velkommen tilbake til nytt semester og ny utgave av Under Dusken den 15. august. STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST ud@underdusken.no annonse@underdusken.no NETTADRESSE 4 KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet 7 Samfundet gikk med millionunderskudd 8 Forskning for bedre hukommelse 9 Advarer mot Nextgentel 11 Russefest og rot på Moholt 12 Studentene strømmer til NTNU 24 Frivillighetskulturen i Trondheim 28 Ung jægermarsj 32 Portrettet: Anna Ljunggren 36 Malt og Humle nyter utepils 39 Flyktige følelser av misforstått klarsyn 46 Vil lukke studier Studenttinget ønsker å begrense antallet NTNU-studenter 45 Gravitasjon blir massetildrag 48 Phy gjenoppstår 49 Fra Paris til pris 50 Pedrock ved veis ende 54 Sommerens landeplager 56 Anmeldelser Fenomenet som gjør byen unik Betenkelig utvikling? Medienes nye hverdag REDAKSJON SPIRITUELL LEDER Elsker å Synes og Vises Tlf.: ÅNDELIG LEDER Nilfisk Rasker Nidelven Tlf.: NRK-ANSVARLIG Bjørn Rommer Mer Enn Sand Tlf.: TV2-ANSVARLIG Bunnlinjevarp Fra Aardal Tlf.: TV3-ANSVARLIG Slimål Viker Unna Land Tlf.: CMYKER Magnum Bevarer Slumsen Tlf.: TORPEDO Er Rik Og Hersker Lett Tlf.: MALERMESTER Markerer Sin Fredelige Bopel KRANGLEFANT Andreas Runker Sonen UTENRIKS Gjøk i En Furu SENTRALBANKSJEF Andre Rassland Meitemark ANSVARLIG FOR KUK I COMPUTEREN Erkefiende Hamret i Berg RABULISTER Fuckslut Gosvansen Andres Redningsmann Andreas Runker Sonen Ankrer Opp i Den Takserte Isbekken (Kofi)Annans Brandy Arvet Rassland Evig Trakasering Av Grytting Gjøk i En Furu Han Som Henter Mose Halve Wienerbrødet Holdt Ingen Red Kristine i Asplia Kristne Stine Venter På Storken Mannesnus Brakte Drabsøl Maneater Gjorde Hele Strindens Merket Av Skogbrann Morfin Der Bak Lorten Kjipenes Smiskerud Onkel Ohm Eier Ole Peprer Boogeystokken Lillepål Glættstad Stivert Fryser På Rassen Tor Bønner i En Dal Vi To Avrunder Tunga GRATISFOTOGRAFER I TRONDHEIM Dunreinens Ås Berget Jensern Erkeengelen Daskehaug Pisker Alle Magnum Bevarer Slumsen Marehalmlokern Stinn Av Gråhår Men Er Rolig Freser På Arietandem Mandig Blind Vold Mordi Raner Østkanten KOLDNÅLRADERINGER Anla Gullberg Ole Vifter Med Gullrassen Vegres For Store Pene Neser DJUPEDALER Kristen Og Kalvløs Katten Virker Bajsen Pekka Svarte Ja Bare Are Harver Røyen Aner Ikke Trøbbel Sjø Lille Ville Puppegås SALG OG SERVICE Ingen Lykke Yankeeragger Slurper Ninjatull Eier Trygge Lompehauger <%=DATA%> Andre Båt Til Stranden Rassbjørn Jodler på Dassen Ja Til Støyen Sa Fra Om Din Gummistrikk BEDREVITERE Alles Store Bergskifer Mr. Man Skar En Sten Evig Trakasering Av Grytting FORSIDEPIKE Mari Vold STENSILERING Spytting AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på.

3 KOMMENTAR UD FOR 75 ÅR SIDEN «Under Duskens ånd og tone, sier De? Har da Under Dusken noensinne hatt noen ånd og tone? Åja, nå husker jeg, min far har fortalt mig at det hadde den engang. Trønderstudent.» 25 ÅR SIDEN Illustrasjon: BLa blab albal Den blodigste kampen Det stinker fisk av dette «Skal vi ta nederlaget på Duskenvalget som et uttrykk for mistillit? Betyr dette at vi virkelig e r talentløse sjarlataner som på falskt grunnlag har bitt oss fast i en posisjon vi langt fra har vært skikket til? Neppe!» Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen Forente nasjonsutbyttere MORTEN SKIPENES SMEDSRUD Kulturjournalist KOMMENTAR Forrige måned ble det klart at Jens Stoltenberg skal representere Norge i et nylig nedsatt FN-panel som har som mål å omorganisere den verdensomfattende organisasjonen. Denne nyheten er det i utgangspunktet all grunn til å juble for. Jubelen stilner derimot fort når man innser at komiteen kun har som mål å renske opp i FNs byråkrati, og ikke befatte seg med FNs virkelige problemer. FN-organisasjonen slik den framstår i dag er udemokratisk og lite representativ. Den er er et organ fra en tid da verden var i en helt spesiell politisk krise, og stilt ovenfor problemet med å lage en ny verdensorden etter den andre verdenskrigen. Verden ser i dag helt annerledes ut, og derfor må også FN forandre seg for å bevare sin legitimitet. Det er grunn til å bli skuffet over Stol- tenberg når han i fullt alvor begrunner sitt engasjement i den nye komiteen til Dagbladet med at «amerikanerne vil gjerne ha mer effektivitet i FN». For hva betyr det? Mer effektivt for hvem? Hvis interesser vil denne bestilte reformen ivareta? FNs største problem er Sikkerhetsrådet. Fordi dets beslutninger får konsekvenser for store deler av verdens Hvis interesser vil denne bestilte ʻʻreformen ivareta? befolkning er det svært problematisk at det representerer interessene til kun en brøkdel av denne. Paradoksalt nok er det kun den institusjonen som bør fjernes, nemlig Sikkerhetsrådet, som har makt til å fjerne den. Og rådet har ingen intensjoner om å gi fra seg sin makt. Sikkerhetsrådets natur er selvopprettholdene. Det vil si at dets rettsprinsipper tar sikte på å ivareta sine egne interesser hvilket vil si interessene til sine allerede mektige medlemmer. FNs prinsippielle illegitimitet har tre hovedårsaker. For det første er ikke medlemslandenes innflytelse i generalforsamlingen veid etter det antallet mennesker landene representerer. Dette får uheldige konsekvenser. For eksempel har Norge like mye makt som India til tross for at befolkningsforholdet er anslagsvis én til 200. For det andre har diktatoriske undertrykkende stater like mye makt som demokratier til tross for at de ikke har noen forankring i sitt folk. Det siste, og kanskje viktigste ankepunktet er at de faste medlemmene av sikkerhetsrådet har abslolutt makt, og hvert medlem har vetorett i rådet. Konsekvensene av dette er at FN blir vingeklippet i saker der organisasjonens deltakelse kunne vært utslagsgivende. Det er disse urettferdige og arkaiske strukturene som er hovedårsaken til FNs ineffektivitet. Den nye komiteen angriper dessverre saken i feil ende, og skraper ikke annet enn overflaten av FNs problemer. I stedet for å gjøre FN til et organ for folket, bidrar den derfor til å opprettholde dets stilling som et organ for verdens stormakter.ud 10 ÅR SIDEN Død når du er 40 fordi du er homse. «Salem hadde virkelig helgardert seg til møtet, og som medisinsk alibi mot homofili hadde de med seg prof. dr. med. Per Sundby. Sundby kunne blant annet avsløre (utfra amerikanske undersøkelser uten videre presisjoner) at homofili forkorter livet med halvparten. Videre kunne han fortelle at det var påvist at de homofile hadde dobbelt så store sjanser som andre for å dø grunnet ulykker. (...) Han trakk klare paralleller mellom homofili og vold, blant annet denne sadomasochismen og vold mot barn!? Deres uheldige blanding av kroppsvæsker, som han så fint uttrykte det, var en ustyrlig kollektiv risiko som man måtte holde nede. Til de kristne homofile kunne han si at hvis de virkelig elsket kirken var det illojalt av dem å mase om diskriminering.» 3

4 NYHETER 3. mai august 2006 Vil lukke alle studier i Studenttinget ved NTNU har nylig vedtatt at de er for lukking av studier. Vår oppgave er ikke å stenge dørene for andre, men å sikre åpen tilgang til høyere studier, lyder kritikken fra NSUs leder Jørn Henriksen. ADGANGSBEGRENSING TEKST: TRYGVE LARSEN MORSET ud@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Vedtaket, som ble fattet den tyvende april i år, slår fast at Studenttinget (STi) på prinsipielt grunnlag er for adgangsbegrensning av høyere studier. De støtter med dette NTNUs avgjørelse om å lukke alle studier i 2006/2007, og etterlyser samtidig økt bruk av adgangsbegrensning som virkemiddel på nasjonalt nivå. Dette er stikk i strid med Norsk Studentunions(NSU) og de fleste andre underorganisasjonenes standpunkt. Vi mener at adgangsbegrensing er et riktig virkemiddel i studiepolitikken, men det ʻʻ bør ikke kun være et resultat av trange økonomiske vilkår. Det bør kunne brukes som et virkemiddel på nasjonal skala. Vi vil gjerne ha mer styring og klarere prioriteringer fra statlig hold på dette området, utdyper studenttingsleder Harris Utne. NSU skeptisk Lederen for NSU Jørn Henriksen er skeptisk til bruk av adgangsbegrensning og mener utdanning bør være fritt for alle. Jeg har forståelse for at utdannings- instutisjonene må sette grensen et sted når midlene ikke strekker til, men jeg mener at studentorganisasjonene heller bør jobbe for økte bevilgninger slik at alle som er kvalifiserte får tilgang til høyere utdanning. Man trenger kompetente folk i Norge, og vi bør satse på utdanning. Hvis vi ser på våre naboland, som Sverige og Finland, så har de en større andel studenter enn Norge. Og når situasjonen er som i Norge, hvor ti tusen kvalifiserte mennesker ikke får studieplass, så mener jeg det blir feil å begynne å kutte i antall studieplasser. Man trenger kompetente folk i Norge, og vi bør satse på utdanning. Viktig med politisk styring Utne mener der-imot at dagens studenttall er tilfredsstillende. Han føler at økt adgangsbegrensing vil sørge for en satsing på kvalitet foran kvantitet, og at dette er rett vei å gå. Jørn Henriksen, NSU-leder Han argumenterer også med at adgangsbegrensning bør brukes som et virkemiddel for å sørge for at samfunnet får den kompetansen som trengs i framtiden. Dette argumentet faller ikke i god jord hos NSUlederen. Til og med NHO, som konsekvent har jobbet for å få en politisk styring over antall studieplasser, har nå gått bort i fra denne politikken og sagt at det er umulig å forutse hvilke behov samfunnet Studenttingsleder i vinden: Studenttingsleder Harris Utne forsvarer lukking av studier. får i framtida. Utne på sin side peker på at dagens bevilgningsordning fører til at en del studier er lukket, mens andre er åpne, og at dette i praksis fører med seg en styring av hvor mange studieplasser man har på hvert fag. Han mener det er bedre med en gjennomtenkt plan bak hvor mange som studerer hva, framfor et system hvor utdanningsinstitusjonene kjører mest mulig folk igjennom de åpne studiene for å masseprodusere studiepoeng og få økte bevilgninger. Studentparlamentet vil ha karakterkrav Studentparlamentet ved HiST (SP) vedtok 16. mars å gå inn for karakterkrav ved alle høyskoleutdanninger i landet. Dermed gikk de mot moderorganisasjonen, Studentens Landsting (StL). KARAKTERKRAV TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKE isbrekke@underdusken.no I høst ble karakterkrav på minst 3 i 4 norsk og matematikk og minimum 35 poeng totalt innført ved allmennlærerutdanningen. I forkant av StLs landsmøte i slutten av mars, ble SP bedt om å komme med et vedtak om å innføre karakterkrav ved andre høyskoleutdanninger, noe StL i utgangspunktet var imot. I ettertid har StL vedtatt å gå inn for karakterkrav ved opptak til «relevante utdanninger». Vi snudde opp-ned på landsstyrets innstilling, og vedtok at vi vil gå inn for karakterkrav på alle utdanninger, forteller leder for SP, Andreas Bach. SP ønsker med dette å sikre kvaliteten i høyskoleutdanningene. Vi ønsker ikke studenter som studerer fordi de føler at de må, men fordi de er motiverte, sier Bach. Det kan likevel bli lenge til Bachs visjon blir oppfylt. På lokalt plan kan vi nok se svært langt etter dette. Først må det komme eventuelle nasjonale retningslinjer fra departementet. Det viktigste er at vi sender et signal om hvordan vi vil utdanning skal være, sier studentparlamentslederen.ud

5 NYHETER Norge Trekker stigen opp etter seg Hermund Furu, leder for NSU Bergen, er ikke begeistret for Studenttingets vedtak. De ledende studentorganisasjonene fra Oslo og Bergen Studentparlamentet i Oslo og NSU Bergen er begge kritiske til Studenttingets vedtak. Hermund Furu, leder for NSU Bergen, går så langt som å kalle det egoistisk av STi å gå inn for en adgangsbegrensning. Det er ikke de tillitsvalgte studentenes oppgave å gå inn for å begrense antall studenter. Det blir å trekke opp stigen etter seg, og det er egoistisk. Det at resultatene fra videregående skal bestemme hvorvidt man får studere eller ikke, er ikke heldig. På videregående har du en arbeidssituasjon hvor man sitter og gulper opp innlært informasjon, og resultatene derfra er ikke nødvendigvis relevante for hvorvidt man er kvalifisert for høyere utdanning, utdyper en engasjert Furu. Leder for Studentparlamentet i Oslo, Maria Veie Sandvik velger en noe mer forsiktig tone, men viser til parlamentets politiske plattform, hvor det står at økt adgangsbegrensning er en trussel mot den grunnleggende rettigheten til utdanning.ud Stor STihei Neppe aktuelt Det ser ikke ut til at STis bønner vil bli hørt med det første. Informasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet, Anne Sofie Holter, sier at det neppe er aktuelt for denne regjeringen å innføre en større bruk av adgangsbegrensning. Hun FAKTA - adgangsbegrensning ved NTNU 13. januar i år gjorde NTNU-styret et hastevedtak om å fryse antall studieplasser ved alle studier på grunn av økonomisk press fra departementet. Vedtaket gjelder i første omgang kun for kommende skoleår. 20. april i år vedtok Studenttinget ved NTNU at de er for adgangs- henviser til Soria Moria-erklæringen hvor det står at høyere utdanning bør være åpen og fri for alle. Styret ved NTNU skal i løpet av neste studieår avgjøre om lukking av alle studier blir en varig ordning ved universitetet.ud begrensning på prinsipielt grunnlag. Dette er stikk i strid med holdningen i Norsk Studentunion (NSU) og de fleste av NSUs underorganisasjoner. Styret ved NTNU skal i løpet av neste studieår ta en prinsipiell debatt rundt adgangsbegrensning, og avgjøre hvorvidt lukking av alle studier bed NTNU blir en varig ordning. KOMMENTAR HELLE WENSBERG HOLTE Nyhetsjournalist Høyere utdanning i Norge skal være en rett alle skal kunne benytte seg av. Ikke faen! Studenttinget (STi) sitt vedtak om å støtte adgangsbegrensning ved høyere utdanningsinstitusjoner er eksemplarisk; et unikum av de sjeldne. Da studentdelegatene fra hele Norges universitetsmiljøer i mars valfartet til Bergen for sitt årlige NSU-landsting, var polariseringen tydelig: NTNUdelegatene sto alene mot «røkla» i kampen for å begrense strømmen av unge håpefulle til landets utdanningsinstitusjoner. Nå har NTNU-erne, om ikke utlignet, så i det minste tatt opp kampen. Gjennom å høyne kvaliteten på studier og gi dem mer prestisje ved adgangsbegrensning, skal ikke lenger norsk høyere utdanning være en rett unge lovende får benytte seg av: Den skal være et gode. Godet er godt, om enn elitistisk av natur. Vi har i Norge i dag en gjennomsnittlig høyt utdannet befolkning som er mye annet enn nettopp elitistisk. Er det grunn til å feire når et tusentalls uteksaminerte faktisk ikke får jobb? Er man høyt utdannet når vitnemålet fylles med E-er? Det må settes krav til studentene, og det lenge før tre års utdannelse med usikker nytteeffekt er tilbakelagt. Plassene på universiteter og høyskoler bør fylles av dem som på videregående skole tok ansvar for sin egen læring. Glem dem som lot tiltaksløsheten ta overhånd. Jeg tror mer på bestemmelses kraft og viljestyrke enn genetisk arv og tilrettelegging. På denne måten tar individualismen over for likhetsprinsippet, og venstresiden gruer seg. La dem grue seg. Dersom individualisme er det som skal til for å få en bærekraftig samfunnsutvikling, er Studenttinget inne på noe. Det er på tide å se høyere utdanning som noe større enn seg selv. 5

6

7 NYHETER Røde tall i det røde hus Millionunderskudd i Samfundets regnskap kan gi dyrere øl for medlemmene. SAMFUNDET TEKST: ANNA BRANDER brander@underdusken.no FOTO: THERESE MARIE TANDE Vi er selvfølgelig ikke fornøyde, til det er underskuddet for stort, sier Nils Kobberstad, leder i Finansstyret. Samfundet har aldri hatt flere medlemmer, men likevel presenterte Kobberstad et driftsunderskudd på 1,5 millioner for Storsalen under generalforsamlingen i april. Færre på fredager Tilbudet på fredager har blitt mindre besøkt i 2005 enn tidligere år. Fredager er en stor utedag ellers i trønderhovedstaden, uten at det vises på besøkstallene til Samfundet. Klubbstyret har sikkert gjort seg noen tanker rundt hvorfor det er slik, sier Kobberstad. Selv om Finansstyret ikke har noen direkte styring på tilbudet i det runde røde, oppfordrer han spesielt Klubbstyret, Lørdagskomiteen (LØK) og Samfundetstyret til å tilby arrangement som medlemmene vil ha. Finansstyret legger ikke direkte føringer på hva vi gjør med tilbudet vårt, sier Mari Raunsgard, leder av Studentersamfundet. Hun tilføyer at Klubbstyret gjør en veldig god jobb. Dyrere medlemsøl? En annen oppfordring fra Finansstyret går i retning av serveringsvirksomheten i huset. Her oppfordrer Kobberstad til å bedre forholdet mellom serveringsinntekter og vareforbruk, for derved å tjene mer. Av mulighetene for innstramninger nevner han også medlemsprisen på øl. Ølprisen har ikke vært justert på snart to år, og en mindre justering her kan gi et vesentlig bidrag på inntektsiden, spekulerer lederen av Finansstyret. Det er ikke en løsning Raunsgard er særlig positiv til. Jeg håper vi kan klare oss uten å øke ølprisen! Vi får heller heve prisen PENGESLUKER: Stort underskudd for 2005 gjør at Samfundet må vurdere øl- og matprisene, samt hvordan de skal trekke flere til fredagsarrangementene sine. på mat før vi hever ølprisene, beroliger hun øltørste studenter. Flere medlemmer Med flere medlemmer enn noen gang, skulle man tro at inntektene fulgte etter. Vi kan ikke dra opp til Moholt og jage folk ned til Samfundet, sier Kobberstad. Han peker på at fjoråret både var et UKE- og et ISFiT-år. Det er vanlig at det er litt labert etter UKA. Folk er kanskje litt slitne etter innsatsen der, påpeker han videre. Mari Raunsgard er også i tvil om hvordan de skal få aktivisert de mange medlemmene. Det virker som om mange sitter hjemme med medlemskortet i en skuff, sier samfundetlederen oppgitt. Hun legger til at de må finne en måte å følge opp den effektive «Er du med?»-kampanjen som rekrutterer til Samfundet i begynnelsen av semesteret. Sliter med høye utgifter Underskuddet kom til tross for at driftsinntektene i 2005 er nesten de samme som i overskuddsåret I tillegg til mindre aktive medlemmer, sliter Samfundet med en rekke vedlikeholdsutgifter. Det er utgiftssiden som har vært problemet for oss, bekrefter Nils Kobberstad, og legger til: Det har vært spekulert på om Samfundet kan klare seg økonomisk uten UKA. Det kan det selvfølgelig ikke. 17. mai skal UKEregnskapet fra 2005 presenteres. Da blir det klart hvor mye Samfundet må spare inn. Inntil da avventer vi situasjonen, avslutter Kobberstad. UD NOTERT Psyk-aid samla inn kr Psykologistudentane sin hjelpeaksjon i Trondheim fekk i år inn norske kroner. Totalt vart det samla inn på landsbasis. Trondheim vart i år som i fjor byen med best resultat. Pengane går til bygging av fleirkulturelle sentre i Bergen, Trondheim og Tromsø. Dette er konkrete tiltak i organisasjonen Mental Helse sitt arbeid for betring av psykisk helse blant flyktingar og innvandrarar. UD Gjedrem til NTNU Onsdag 3. mai kommer sentralbanksjef Svein Gjedrem til NTNU Gløshaugen for å holde et foredrag på Realfagbygget. Temaet for foredraget som blir arrangert av finansgruppen Verdi NTNU er norsk pengepolitikk og utvikling. UD NTNU rasar nedover Norske universitet skårar svært dårleg på den prestisjetunge kåringa til The Times. NTNU har falt heilt ut av topp 200 sidan i fjor, ifølge NTB. Undersøkinga rangerer universiteta både som breiddeinstitusjonar, og ut frå kor gode dei er i viktige nisjer som vitskap, teknologi, biomedisin og humaniora. I den forrige undersøkinga var Universitetet i Oslo (UiO) nummer 100, medan NTNU var nummer 187. No har UiO rast til 138.-plass, medan NTNU altså er radert vekk. USA dominerer i toppen, med enkelte europeiske innslag. Det er også verdt å merke seg at asiatiske universitet er på full fart framover. UD 7

8 NYHETER 3. mai august 2006 Håp for den gløymsame Høg hjerneaktivitet: På psykologisk institutt er det høg aktivitet både blant forskarar og forsøkspersonar. Andreas Husby Christensen er ein av mange som har vore under hetta hos forskar Stig Hollup. Det starta med forsøk på å få kattar til å slappe av. I dag får studentar betre hukommelse, på Psykologisk institutt ved NTNU. FORSKING TEKST: INGRID KRISTNE ASPLI ingridas@underdusken.no FOTO: THERESE MARIE TANDE På 60-talet fekk amerikanske søvnforskarar ei openberring. Dei studerte kva slags hjerneaktivitet som styrte muskelavslapping hos kattar. Kvar gong denne typen aktivitet førekom, ga dei katten ei påskjønning, i form av mjølk eller kylling. Dette førte til at denne hjerneaktiviteten hos kattane auka, og at kattane slappa av. Slik oppdaga ein for fyrste gong ein metode for å trene hjerneaktivitet på direkte vis. Eit tiår seinare vart metoden prøvd for å kurere hyperaktivitet. Hyperaktive barn fekk elektrodar kopla til hovudet. Elektrodane var igjen kopla til ein videofilm som borna fekk sjå. Når merksemdsaktiviteten i hjernen gjekk ned, byrja filmen å skurre. Barna fekk berre sett fortsetjinga om dei var konsentrerte. Denne treninga viste seg å endre merksemdsevna til barna på permanent basis. Dermed var det funne ein ny behandlingsmetode for hyperaktivitet, like god som medisinar. Nytt og revolusjonerande No fører gløgge hjernar ved NTNU denne forskinga vidare, til andre område. Dei tek føre seg hukommelse fyrst. Det er færre enn ti publiserte artiklar om dette frå før, fortel labsjef og fyrsteamanuensis Stig Hollup. For eitt år sidan starta dei opp. I januar i år var dei klare for den fyrste ordentlege forskinga, med 40 frivillige studenthjernar. Metoden vert kalla nevrofeedback. Det er ein metode for å styre hjerneaktivitet. Det er som å leggje make-up, forklarer stipendiat Alexander Olsen, ein av fleire engasjerte på laben i kjellaren på Dragvoll. Ein treng ein spegel for å sjå korleis sminkinga går. På same måte kan hjerneaktivitet òg styras med feedback. Med hette på hovudet Fyrst skal vi finne ut korleis normale hjernar ser ut, forklarer han. Så skal dei prøve å få dei til å hugse betre. Men korleis skjer dette i praksis? Forsøkspersonane får på seg ei hette, og vert så plassert framfor ein skjerm. På skjermen er det ei søyle som vert styrt av aktiviteten i hjernen, forklarer stipendiaten. Oppgåva er så å få søyla til å stige over ei viss grense. Denne grensa nåast når maskina registrerer hjerneaktivitet som er gunstig for hukommelsesoppgåver. Kva slags aktivitet dette er, har forskarane funne ut på førehand, gjennom å studere kva slags aktivitet som heng saman med gode hukommelsesprestasjonar. Det er ikkje noko oppskrift på korleis ein skal greie å styre søyla reint praktisk. I byrjinga stig søyla i tilsynelatande hytt og pine. Men etterkvart, på merkeleg vis, opplever deltakarane at dei kan kontrollere søyla meir og meir. Eksamenstriks for framtida Etter 15 sesjonar med søyletrening, har det ofte skjedd ei endring hos forsøkspersonane. Dette kjem til syne på hukommelsesoppgåver. Majoriteten får etter kvart færre feil, forklarer Hollup. Kanskje kan dette i framtida brukast i samband med eksamen, filosoferer Olsen. Fig. 1 Fig. 2 Fig. 3 Fig. 4 LOKALISERING: Ulike typar hukommelse er lokalisert ulike stadar i hjernen. Fig.1-3 viser områda for mental rotasjon, evne til å førestille seg objekt frå fleire sider. Fig.4 viser områda for verbal hukommelse. Han leikar med tanken om å trene seg til betre hugs før pensum skal puggast. Ei mogleg redning for skippertaksstudenten kan altså vere i emning.ud

9 NYHETER Studenter advarer mot Nextgentel Dårlig behandlet: Sunniva Bang Larsen og Kristine Ramsnes er svært misfornøyde med Nextgentel. De fraråder andre studenter å benytte seg av nettleverandøren. Gjennom NTNU skulle studentene Sunniva Bang Larsen og Kristine Ramsnes få billig og raskt bredbånd fra Nextgentel. I stedet fikk de høye telefonregninger og dårlig kundebehandling. STUDENTVELFERD TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM evatheg@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Som student er man helt avhengig av å ha internett-tilkobling, sier Sunniva Bang Larsen. Hun studerer til sivilingeniør i fysikk og matematikk ved NTNU Gløshaugen. Sammen med klassevenninnen og samboeren Kristine Ramsnes, bestilte hun i fjor høst bredbåndsabonnement. Det er den dårligste avtalen jeg har inngått i hele mitt liv, mener hun. NTNU bør stille krav Studentene valgte Nextgentel på grunn av avtalen leverandøren har med NTNU. Den innebærer at studenter ved universitetet skal få en gunstigere pris. Bang Larsen og Ramsnes opplevde det motsatte. Vi bestilte abonnement i august, men måtte vente helt til november før vi hadde vanlig nettilgang. Den økonomiske kompensasjonen som ble lovet har vi ikke sett noe til, forteller Bang Larsen. Studentene brukte mye tid og penger på å få bestillingen i orden, og opplevde blant annet at et helt kontantkort ble oppbrukt i telefonkø uten at de kom i kontakt med kundeservice-avdelingen. Nå mener de at NTNU bør ta ansvar. Når et universitet anbefaler et produkt på denne måten, stoler man på at de har tatt det rette valget, forklarer Bang Larsen oppgitt. Ramsnes er enig. Hun mener universitetet nå bør konfrontere nettleverandøren med problemene, spesielt med tanke på de nye studentene som kommer til høsten. Kanskje har Nextgentel tatt seg vann over hodet med den samarbeids- avtalen, men i så tilfelle bør NTNU ta det på alvor. På vegne av studentene bør de stille strengere krav til kundebehandling, synes hun. Kundeforhold ikke NTNUs ansvar Jentene har nå sagt opp avtalen sin med Nextgentel, men det ser ikke ut til at NTNU kommer til å gjøre det samme. Det er viktig å huske at NTNU først og fremst har inngått en prisavtale. Da avtalen ble inngått i 2002, var det store forskjeller på markedet. Disse er nå noe mindre, men på dette punktet er vi fremdeles fornøyde med Nextgentel, sier overingeniør ved ITseksjonen NTNU, Knut Vik. Han har forståelse for at studentene er misfornøyd med dårlig kundeservice, men understreker at dette ikke er NTNUs bord. Prissamarbeidet er inngått for å gi studenter og ansatte et billigere tilbud på bredbånd. Utover dette står NTNU helt utenfor forholdet mellom leverandør og kunde, hevder Vik. Informasjons- og markedsdirektør i Nextgentel, Morten Ågnes, kjenner ikke til at kundebehandling er spesielt problematisk i Trondheim. Enkeltsaker kan jeg ikke uttale meg om, men den nasjonale kundeservicen jobber vi med å bedre. Vi begynner å se en effekt av flere nyansettelser og bedre organisasjon i serviceavdelingen, forteller han. Reforhandlet avtalen i februar Ågnes kan fortelle at Nextgentel reforhandlet sin avtale med NTNU i februar i år, hvor blant annet fri etablering ble en del av prissamarbeidet. Det kan ha blitt et overgangsproblem etter denne endringen, slik at enkelte kunder har forventet å få denne rabatten selv om de bestilte bredbånd før den ble iverksatt. Ettersom avtalen nylig er forhandlet fram, er ikke NTNU på utkikk etter en ny samarbeidspartner i nærmeste framtid. Mens Ågenes lover studenter og andre kunder vesentlig kortere ventetid og bedre kundebehandling framover, kan ikke Vik love annet enn at NTNU vil vurdere samarbeidet etter hvert. Vi vurderer naturligvis avtalen underveis, men så langt ser vi ingen grunn til å avslutte samarbeidet med Nextgentel.UD

10

11 NYHETER Festrot på Moholt Våryre studenter utkledd som russ roter og lager bråk på Moholt. Dette skaper atter en gang reaksjoner. BOFORHOLD TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Kjellerfester på Moholt ødelegger sommeridyllen for beboerne rundt studentbyen. Bomiljøkonsulent i SiT Utleie, Synnøve Hammer Våbenø, syns det er synd at studentene ødelegger for seg selv. Vi ønsker at kjellerne skal fortsette å eksistere, men bare hvis det er forenlig med å bo her. Våbenø har flere eksempler på problemer som har oppstått så langt i Det har vært tømming av brannslukkingsapparater, utløsing av brannalarm og urinering på offentlig sted. Hun legger også til at berusede personer har vært i tilløp til slåsskamper, hvor vektere har måttet skille de involverte. Dårlig oppførsel kan derfor få følger for studentene selv. Neste år vil de ikke få innvilget flere kvelder med ekstra langåpent, selv om de likevel får beholde dem de allerede har, forteller konsulenten. Skal bedre seg Cato Torgersen er sjef for kjelleren til maskinstudentene. Han er enig i at berusede personer ofte kan bli et problem, spesielt når det er langåpent. Det var veldig mye folk på russefesten sist helg, og mange av disse vandra mellom kjellerne. Torgersen er enig i at kjellerne må ta sin del av skylda for de problemene som har oppstått. Han og de andre kjellersjefene kommer til å jobbe med å bedre problemene. Vi er selvfølgelig innstilt på å gjøre dette så smertefritt som mulig for de andre beboerne, sier han. Torgersen forteller at det var mye søppel etter russefesten sist helg. De brukte derfor mye tid på å rydde sitt område. VÅRIDYLL: Moholt studentby er til vanlig et fredelig sted, men kan bli turbulent når kjellerene har langåpent. Vasker spy Avdelingsleder ved SiT Renhold, Unni Gjerstad, forteller at de har mottatt flere klager fra beboere fordi blant annet trappeoppganger ikke har blitt vaska. Ansvarsfordelingen er uklar. Vi har likevel brukt å ta ansvar, fordi ingen andre gjør det. De kan imidlertid ikke alltid vaske umiddelbart etter å ha mottatt en klage. Vi har en fast rekkefølge på hva vi vasker, og hvis vi endrer denne vil andre klage. Dette er grunnen til at trappeoppgangen i en av studentboligene på Moholt ble stående uvasket i nesten ei uke. Det hadde imidlertid ikke vært noe i veien for at studentene selv kunne ha vasket. Vi har stilt, og fortsetter å stille, utstyr til disposisjon. Hvis noen tar ansvar er det enkelt å få det gjort, forteller hun. Gjerstad presiserer at rotete studentboliger ikke er nytt for dem. Vi har vaska spy lenge, vi, forteller hun.ud Med øynene lukket Det handlet om selveste Øyeblikket denne lørdagen i Storsalen på Samfundet; øyeblikket på filmlerretet som nagler seg fast i hjernen din, som ikke bare kan ristes av og glemmes idét du forlater kinosalen eller slår av tv-apparatet. Tre innledere delte sin ekspertise og sine personlige filmminner med salen. Torun Lian, Anne Gjelsvik og Ola Lund Renolen var vektige navn, og representerte i utgangspunktet tre utfyllende rollefordelinger; regissøren, filmviteren og noe à la en «filmkultur-arbeider». Alle hadde med seg favoritter i form av et knippe filmsnutter. Ser man bort fra disse, var det derimot mangel på minneverdige øyeblikk under selve møtet. Det var selvsagt ingenting å si på innledernes eller møteledelsens kunnskaper og gode vilje, og visse kvalitetskriterier var man enige om. En del sentrale begreper innenfor tradisjonell estetisk teori ble trukket fram, men lite nytt og engasjerende. Det forekom ingen øyeblikk der innlederne klarte å nærme seg noe av essensen av møtets tema, slik som en av dem sa én scene, i få minutters tetthet, kan aksle hele filmens mangfoldige meningsstruktur. Riktignok føltes ikke tiden bortkastet. Men det var mer det usagte enn de hørbare ordene som forente de vel hundre interesserte denne kvelden. Noe av hemskoen var kanskje den vanskelige balansegangen mellom det personlige og det objektive, som møtet var tuftet på, men som innlederne ikke helt fikk grepet på. En opplevelse er da også en vag og vanskelig sak å kommunisere. Det blir som å forklare en skjellsettende opplevelse i kinoens mørke til en kompis du møter ute på gaten rett etter. Ordene svikter. Du stotrer, veiver tomt med hendene. Høster kun et uforstående blikk. Lost in translation. Så det ble som det ble: Tilskuerne vendte heller blikket og ørene fra talerstolen og opp til lerretet, til de evige filmscenene som der ble vist fram. De sa til gjengjeld også alt. Av Alf Tore Bergsli 11

12 NYHETER 3. mai august 2006 Studenter strømmer til NTNU Mens de øvrige universitetene opplever en nedgang i søkertallene, er NTNU mer populært enn noensinne. SØKERTALL TEKST: VICTORIA UWONKUNDA uwonkund@underdusken.no FOTO: MARI VOLD Årets søketall fra Samordna Opptak viser at 9585 personer har NTNU som førstevalg. Det er cirka 500 flere søkere enn i fjor. Siv.ing. på toppen Mens det har vært snakk i mediene om at studenter skyr unna sivilingeniørfagene, ser det nå ut som disse studiene er på vei opp. Den aller største framgangen finner man på geofag og petroleum med 64 prosent flere søkere enn i fjor. Det er gledelig å høre at oljebransjen er tilbake. Det er ikke overraskende. Det skyldes at bransjen har klart å kvitte seg med stempelet som «miljøversting». Dessuten er de i medvind som aldri før, sier instituttsstyrer og professor Jon Kleppe ved institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk. Andre populære fag er kjemi og bioteknologi, der søkertallene har økt med 33 prosent. Men et helt nytt fag går av med seiren. Nanoteknologi er et fag som blir tilbudt for første gangen denne høsten søkere kjemper om 30 plasser. Gleder seg til høsten Torbjørn Wiig Petersen, Christian Aftret Eriksen og Leif Ekås går siste år FrAmtiden i sikte: Leif Ekås, Christian Aftret Eriksen og Torbjørn Wiig Petersen ser fram til å begyn ne på NTNU til høsten på Trondheims Katedralskole og har søkt seg til NTNU. Vi har hørt at der er det er et kjempegodt sosial- og studiemiljø, sier de tre ungdommene. Mens Petersen og Ekås, som henholdvis søker på bygg- og miljøteknikk og industriell økonomi, og er spente på svarene som kommer i midten av juli, har Eriksen alt kommet inn på musikkutdanning etter en opptaksprøve. Jeg søkte til NTNU delvis fordi jeg har hørt mye bra om institusjonen, men også fordi jeg kan fortsette å bo hjemme hos mamma, sier Eriksen.UD DMMH øker mest Dronning Mauds Minnes Høgskole (DMMH) har prosentvis størst framgang av alle utdanningsinstitusjonene i landet, med en oppgang på 56,3 prosent. Det er førskolelærerutdanningen som lokker studentene til DMMH. På landsbasis har denne utdanningen en søkeroppgang på 29,6 prosent. Studiesjef Svein Sando ved høgskolen er positivt overrasket. Dette var en gledelig overraskelse. Det er ikke godt å si hvorfor så mange ønsker å bli førskolelærere. Men kanskje vi har et godt rykte. Den beste reklamen får vi fra tidligere studenter som forteller om oss, sier han til Adresseavisens nettutgave.ud FAKTA ANTALL SØKERE REGISTRERT GJENNOM SAMORDNA OPPTAK PER FAG ENDRING I PROSENT NTNU ,4% Universitetet i Oslo ,6% Universitetet i Bergen ,2% Universitetet i Tromsø ,9% Universitetet i Stavanger ,3% Nysgjerrig på nano Den store vinneren i årets opptak er et helt nytt studieprogram i nanoteknologi. Her kan man notere seg totalt 1430 søkere. 247 av dem har nanoteknologi som førstevalg og kniver nå om 30 studieplasser. Det betyr at opptaksgrensen vil bli blant de høyeste på hele NTNU, med krav om godt over 60 studiepoeng. At det nye studieprogrammet ble så populært kom ikke som noen overraskelse på Fakultet for naturvitenskap og teknologi, som har opplevd stor pågang med spørsmål om studietilbudet. Vi valgte derfor å legge ut mer detaljert informasjon på web, der vi forklarer om nye måter å sette sammen atomer og molekyler på. Dette er en vitenskap i grenselandet mellom mange ulike fagdisipliner. Vi legger vekt på at fagfeltet er spennende og framtidsrettet, sier dekan Bjørn Hafskjold. UD 12

13 NYHETER NTNUs profil vurderes NTNU-styret ønsker en helhetlig vurdering av alle fakultetenes studieprogram. STUDIEPORTFØLJEN TEKST: VICTORIA UWONKUNDA Styret har bedt hvert enkelt fakultet om å beskrive sin studieprogramportefølje. De vil vite hvordan fakultetets internasjonale studieprofil ser ut. Det skal kartlegges hvordan fjernundervisning, etter- og videreutdanning og tilbud til deltidsstudenter skal videreutvikles. Det er ikke snakk om å kutte i antall program, men å vurdere om porteføljen er i overensstemmelse med strategier og behov i samfunnet for øvrig, fastslår Eirik Lien, rådgiver i Studieavdelingen ved NTNU. Færre ressurser per student På sikt er det likevel også snakk om ressursfordeling. Jo flere studenter NTNU tar opp, jo færre ressurser blir det per student, og det er ikke ønskelig, sier prorektor Julie Feilberg. Dette kan igjen føre til at NTNU ikke oppfyller kravene til Kvalitetsreformen. Et problem er at mange studenter kun tar enkeltemner, slik at ressursfordelingen til fakultetene blir uoversiktelig. Annen tone på HF Det Historisk-filosofiske fakultet (HF) ser derfor negativt på saken. Den kan bli nødvendig å skjære ned på de største studieprogrammene, advarer dekan Kathrine Skretting. Men Lien mener at NTNU må ivareta sin rolle som breddeuniversitet. Det behøves en viss grunnkompentanse. Derfor er det nødvendig med basisfag uten høye studenttall, som for eksempel gresk, latin og generell lingvistikk, forklarer han. Dessuten har norske universiteter fordelt slike «småfag» seg imellom. NTNU har ansvar for fonetikk og swahili, så disse kan ikke fjernes med begrunnelsen at det er for få studenter. HF ønsker også verne om den faglig bredden, men ikke dersom det går på bekostning av fagtilbud på masternivå, repliserer Skretting.UD Media slakter norsk lærerutdanning Svært mange medier har gitt norsk allmennlærerutdanning strykkarakter allerede før studiet er ferdig evaluert. Ufint, mener Studentparlamentslederen. UTDANNINGSKVALITET TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM evatheg@underdusken.no 24. april kunne Dagsavisen melde om «stryk for norsk lærerutdanning», og svært mange medier plukket opp saken. «Mange av de nyutdannede lærerne er dårlig rustet til oppgaven som ligger foran dem», skrev Dagsavisen. Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som er i gang med evalueringen av norsk lærerutdanning. Prosjektets midtveisrapport, som medias utspill baserer seg på, kom i oktober i fjor. Sluttrapporten er ventet i september i år. Ikke slik prosessen burde fungere Avtroppende studentparlamentetsleder på HiST, Andreas Bach, reagerer på måten media har gått fram i denne saken. De har pisket opp igjen midtveisrapporten som kom i høst. Det eneste nye som har skjedd er at et medlem av evalueringskomiteen har latt seg intervjue, sier han. Studentpolitikeren er nå bekymret for konsekvensene av det negative mediefokuset. Et mulig utfall er at sluttrapporten også leses med negative øyne, og at konklusjonen er fattet på forhånd, nå som både politikere og studentorganer som Studentenes Landsforbund (StL) kaster seg på bølgen. Dette er en ufin fremgangsmåte, og ikke slik prosessen i en evaluering burde foregå. En viktig nyhet Opplysningene i avisene fremstiller et uklart og ikke nødvendigvis riktig bilde. Dårlig standard: NOKUT evaluerer norsk lærerutdanning og melder så langt om nedslående resultater. Personen på bildet er ikke relatert til saken. (Arkivfoto: Christian Nørstebø). Man kan jo lure på hvem som tjener på et slikt oppslag, sier Odd Morten Mjøen. Mjøen er stedfortredende dekan ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) på HiST. Han synes det er vanskelig å forholde seg til kritikken ettersom midtveisrapporten dreier seg om 20 ulike læringsinstitusjoner. Rapporten sier så langt ingenting konkret om HiST sin lærerutdanning. Det vi vet, er likevel at vi har et godt søkergrunnlag og konkurranse om plassene våre. Det dårlige karaktergrunnlaget studentene sies å ha, trenger slett ikke å være tilfelle blant våre studenter. Nyhetsredaktør i Dagsavisen, Geir Arne Bore, er ikke enig i at hans redaksjon burde ventet på sluttrapporten. Dette er en viktig nyhet, som gir den usminkede sannheten om evalueringens resultat. Han har tiltro til at folk forstår at rapporten så langt viser generelle resultater. Det kan virke som at alle læringsinstitusjonene nå føler at de har blitt urettferdig behandlet, og at evalueringen ikke gjelder dem. Sluttrapporten vil vise hvilke av disse som lever på en illusjon, sier han.ud 13

14 NYHETER 3. mai august 2006 Psykopatar kan bli psykologar Å vere personleg ueigna hindrar deg ikkje i å bli psykolog. PSYKOLOGIPRAKSIS TEKST: INGRID KRISTINE ASPLI ingridas@underdusken.no FOTO: THERESE MARIE TANDE Tenk deg eit lynande intelligent hannibalmonster, som gjer alt det riktige. Vi reagerer, men det formelle er i orden. Vi kan ikkje stoppe slike, sukkar praksislærar Turid Suzanne Berg-Nielsen ved Psykologisk institutt. Ho forklarer at det er lovverket som gjer det vanskeleg for utdanningsinstitusjonane. Det eksisterer ingen krav om vandel. Berre formelle feil, som til dømes mangel på oppmøte, kan føre til at studentar må forlate studiet. Og då fyrst etter tre forsøk. Vi på universitetet er veldig misnøgde med dette, understreker Berg-Nielsen. Alle skal få bli det dei vil Den politiske ideologien er klar. Kva du har gjort før, eller ein dårleg periode under utdanning skal ikkje hindre deg i å bli det du har lyst til. Ein skal alltid få ein ny sjanse. Saken har vore mykje oppe til debatt, både innad i psykologstanden, og i forhandlingar med departementet. Vi har argumentert med at profesjonsstudiet på denne måten kan spreie mykje ulukke, seier Berg-Nielsen. Studiet kan gi psykologiske ferdigheiter til menneske som vil misbruke desse. Satt på spissen kan vi gi ei utdanning i manipulering, forklarer ho. Psykologen ser dette som noko politikarane bør ta alvorleg. Men vi så langt har vi møtt døve øyre hos departementet, hevdar ho. Skremmande Det er skremmande at ein ikkje har betre kontroll, seier Ann Mari Ledang Follestad, leiar i fagutvalet til psykologistudentane. Ho meiner at pasienthensynet må kome i fyrste rekkje. Difor bør studentar som ikkje eignar seg følgjast nøye opp. Viss dei ikkje greier å betre seg, bør dei få beskjed om å finne på noko anna, seier ho. Berg-Nielsen vil imidlertid skyte inn at det ikkje finst mange tvilstilfelle. 99 prosent gjennomfører praksis på ein akseptabel måte. Skal stoppast i arbeidslivet Sjølv om ein har fått godkjend utdan- Makteslause: I slike rom vurderast psykologistudentar sin prestasjon. - Vi vil ha betre muligheit til å stoppe grovt ueigna menneske, seier praksislærar Turid Suzanne Berg-Nielsen. ninga, kan ein ikkje automatisk byrje å arbeide som psykolog. Ein må få autorisasjon fyrst. Det er her departementet meiner det skal gripast inn, fortel Berg-Nielsen. Dette er heller ikkje så lett, ifølgje Knut Skåldestad, ved statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Som grunnlag for nekting av autorisasjon listar Skåldestad opp til dømes sinnsliding, rusproblem eller kriminelle forhold. Han fortel samstundes at bestått utdanning er hovudgrunnlag og ofte einaste grunnlag for utsteding av autorisasjon. Men korleis skal ein utover dette finne ut om ein student er eigna for yrket? Det er dessverre noko fragmentarisk og tilfeldig, innrømmer han. Ein får tak i opplysningar kun der ein positivt får tips, andre sklir gjennom. Det er nok ein del sakar vi ikkje får vite om, konstaterer han. Trur du folk slepp gjennom for lett? Ein skal ikkje utelukke dette.ud Krever politiattesten tilbake Studentar må silast betre ved opptak, krevjer Norsk psykologforeining. Norsk psykologforeining har sendt brev til Kunnskapsdepartementet der dei held fram eit krav om at også psykologi- og medisinstudentar skal måtte vise politiattest ved opptak, slik det er på lærarstudiet. I gamle dagar trengte ein vandelsattest for å bli psykolog. Vi ønskjer å innføre dette igjen, informerer fagsjef i organisasjonen, Anders Skuterud. Skuterud skildrar dagens situasjon som uheldig. Slik det er i dag kan pedofile og kriminelle bli både psykologar, legar og sjukepleiarar. Han meiner det trengs strengare prosedyrar i både opptaks - og autorisasjonsprosessen. I dag er det veldig lite kontroll på begge to. Knut Skåldestad ved Statens autorisasjonskontor ønskjer innspela velkomne. Mangel på faktaopplysningar og politiattest er hovudproblemet. I dag er det for tilfeldig når ein får vite om slike saker eller ikkje, seier Skåldestad.UD Meir kontroll på veg på HiST Sjukepleiarutdanninga er ikkje lovpålagt til å vurdere om studentane er skikka. Sjukepleiarutdanninga er ikkje lovpålagt til å vurdere om studentane er skikka. Departementet ville ikkje innføre eit lovpålegg hos oss då lærarstudiet fekk dette for nokre år sidan, forklarer konsulent Bente Storrø i Høgskoleadministrasjonen. Sjukepleiarstudentar har fem periodar med praksis i løpet av studiet. Kvar praksisperiode kan takast opp att ein gong. Etter to forsøk rykker studenten ned eit kull. Studentane kan bli råda å slutte på studiet, men ingen kan pressast ut, fortel Storrø. Ho fortel at ei vurdering av kor skikka studentane er, no er på veg. Dette er ho glad for. Som sjukepleiar krevst ei viss modning og mellommenneskeleg evne. Ein skal tross alt overta styringa av livet til menneske som ikkje greier seg sjølv. Konsulenten har i nokre tilfelle spekulert på korleis det skal gå med somme studentar ute i arbeidslivet. Ho meiner det kan skorte på ansvarsmedvitet, til dømes hos studentar som aldri greier å forhalde seg til fristar. Korleis skal dei klare seg ute i jobb når dei må ta ansvar til dømes i forhold til medisinar? Det handlar jo om livet til folk, poengterer ho.ud 14

15 vil ønske alle sine lesere en god sommer. Vi minner også om at vi tar opp journalister, fotografer, grafikere, it-medarbeidere og annonsemedarbeidere like etter semesterstart høsten Søknader sendes til

16 NYHETER 3. mai august 2006 D-dag for NTNU-samling Studentene - FOR 10. mai skal NTNU-styret avgjøre om hele universitetet og skal samles på ett sted, i området rundt Gløshaugen. I dette spørsmålet står rektor mot de ansatte, forelesere mot studenter, og ordfører mot varaordfører. Heller ikke politiske samarbeidspartnere i regjeringen klarer å enes. Her er en oversikt over hvem som mener hva. SAMLOKALISERING TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH ILLUSTRASJON: NTNU 2020/HIST 2020 Stortinget - DELT På samme måte som i lokalpolitikken, er også koalisjonen på Stortinget delt i synet på NTNUs framtid. Tidligere denne uken gikk Anniken Huitfeldt (Ap), de rødgrønnes leder i Stortingets utdanningskomité, langt i å love statlige penger til nytt bibliotek, dersom NTNU går for samlokalisering. Samtidig rykket SV-eren Rolf Reikvam ut og fastslo at det er sprøyt at alt blir så bra med samling på én campus. I valgkampen lovte Trond Giske (Ap) både penger og prioritet til NTNU-samling. Men regjeringskollega og kunnskapsminister Øystein Djupedal har uttalt seg svært forsiktig i samlokaliseringssaken, og departementet hans sløser ikke med oppmuntringene i utredningsrapporten for NTNU/ HiST. Saken skal ikke avgjøres av regjeringen, men behandles i Stortinget. Departementet ber NTNU selv finansiere læringssenteret med penger fra Dragvoll-salget. Byens befolkning Her er det selvfølgelig umulig å gi noe entydig svar, men flere beboerforeninger og privatpersoner har uttrykt seg skeptiske til en samling. Mange er bekymret for den vedvarende hyblifiseringen av Midtbyen, og frykter at dette vil forverre seg ved en eventuell samlokalisering. Ordføreren - FOR Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (Ap), mener at en samlokalisering vil være bra for Trondheim og Trøndelag. Ottervik ser for seg en kreativ akse som strekker seg fra Lerkendal til Kalvskinnet, og sier at samlokalisering er i tråd med kommunens politikk om fortetting, samling av arbeidsplasser i sentrum og best mulig utnyttelse av kollektivtransporten. Ottervik har understreket at kommunen uansett vil støtte den løsningen NTNU bestemmer seg for. Rektor - FOR Rektor Torbjørn Digernes anbefaler styret ved NTNU å gå inn for en samlet NTNU-campus på Gløshaugen. Rektoren ønsker at at all virksomhet samlokaliseres ved Gløshaugen og Øya fordi han mener dette vil gi best utviklingsmulighet for NTNU. Anbefalingen forutsetter at det bevilges til sammen 60 millioner over statsbudsjettet i 2007 og 2008 til videre prosjektering og planlegging, samt en fraflytting fra Dragvoll. Digernes mener samlokalisering er nødvendig for å gi universitetet best muligheter til å nå visjonen om å være internasjonalt fremragende i Samlokalisering er i realiteten et prosjekt som realiserer en langsiktig visjon om ett NTNU. Et slikt prosjekt krever sterk politisk støtte. Vi må forutsette statlig medvirkning til å realisere arealer til læringssenter ut over det NTNU vil klare å finansiere gjennom salg av eiendom, sier Torbjørn Digernes. Bystyret - FOR Et bredt flertall i Bystyret gikk i høst inn for et samlokalisert NTNU og HiST. Bystyret mener det er den beste løsningen for å skape en attraktiv kunnskapsby. Bynær samlokalisering er i tråd med overordnede byutviklingsstrategier, blant annet om fortetting og rett virksomhet på rett sted. Vi har gjennom dette prosjektet en unik mulighet til å sette byen og regionen i en god posisjon til videre utvikling, og å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene, næringslivet og byen. Gjør vi ikke noen strategiske grep nå, har ikke regionen samme posisjon om 15 år som den vi har i dag, har kommunaldirektør Snorre Glørstad sagt. Innad i den rød-grønne koalisjonen spriker man når det gjelder NTNUsamling. Mens ordfører Rita Ottervik (Ap) er ivrig samlingstilhenger, er varaordfører Knut Fagerbakke (SV) svært kritisk. Kommunen skal behandle saken over sommerferien, etter at NTNU og HiST har bestemt seg for hva de ønsker. Studenttinget NTNU (Sti) vedtok 30. mars at de ønsker en samling av virksomheten ved Gløshaugen. Sti mener det er den beste løsningen for å skape best mulig studiekvalitet og læringsmiljø, samt for det å imøtegå NTNUs visjon og målsetninger. Også Studentersamfundet oppfordrer styret til å gå inn for en éncampus-løsning. 10. mai ble denne resolusjonen vedtatt med 319 stemmer for. 77 stemte imot. 37 medlemmer valgte å ikke ta side. En spørreundersøkelse i regi av NTNU 2020, viser at det store flertallet av studentene mener at en samlokalisering vil ha positiv innvirkning både på det faglige og studentsosiale miljøet ved NTNU. De ansatte - MOT Forslaget fra rektor er ikke i overensstemmelse med hva de ansatte ved NTNU mener om samlokalisering. Halvparten av de ansatte har i en spørreundersøkelse gjennomført av Adresseavisen uttalt at de verken vil ha samlokalisering eller satse på Dragvoll. Et overveldende flertall av de ansatte tror ikke at en samlokalisering vil ha betydning hverken for NTNUs posisjon i konkurransen om de flinkeste studentene, eller for samarbeid på tvers av fagdisiplinene. De fleste ansatte tror også at en samlokalisering vil ha negativ betydning for NTNUs utgifter til bygningsmessig og teknisk drift. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) - FOR I følge SiT vil en samlokalisering gi studentene en rekke fordeler. Med samlokalisering vil en kunne redusere antallet spisesteder og bokhandler, noe som effektiviserer SiTs virksomhet og gir lavere priser. Videre vil studentene få økt tilgjengelighet til de øvrige servicetilbudene fra Gløshaugen. De fleste studentboligene ligger i gangavstand fra Gløshaugen, og idrettssentra, studentbarnehager og helsetjeneste vil også kunne samles ved Gløshaugen. 16

17 NYHETER Jenteduo skal lede HiST-studentene NY LEDER: Nora Ford stråler etter valgseieren. 26. april valgte Studentparlamentet (SP) ved HiST sitt nye lederpar. STUDENTPARLAMENTSVALG TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN FOTO: AUDUN REINAAS SP valgte Nora Ford (25) til ledervervet, og Lene Bakos (22) som nestleder. Begge studerer vernepleie ved HiST. Fords motkandidater var nåværende nestleder i SP, Andreas Faye-Lund, og Michael Johansen, mens Bakos var eneste kandidat til nestledervervet. Rolig og diplomatisk Med dette får SP sin første kvinnelige lederduo noensinne. Ford kan i tillegg skryte av å være første kvinnelige studentparlamentsleder på fem år. I sin innledende valgtale la den påtroppende lederen vekt på sine egenskaper som rolig og diplomatisk. Ford har to år bak seg i SP. I tillegg har hun bakgrunn som ansatt ved HiST. En av de sakene jeg virkelig brenner for, er å få forskning inn i undervisningen. I studentparlamentet vil jeg opprettholde en flat organisasjonsstruktur, og det er viktig at alle føler at de får bidra, sa Ford under spørsmålsrunden. Positive til samarbeid Begge vinnerkandidatene stråler etter valgseieren. Vi vant! ler de i kor. Vi har snakket om å samarbeide i forkant av valget, og jeg tror dette blir veldig bra, sier den nyvalgte studentparlamentslederen. På møtet ble det også valgt representanter til Høgskolestyret, Landsstyret i Studentenes Landsting (StL), Klagenemda, vararepresentant til styret i ISFiT og til Rådsmøtet for ISFiT. 30. juni må sittende leder Andreas Bach gi stafettpinnen videre. Hvis jeg skal gi et råd til den påtroppende lederen, vil jeg si at det er viktig å fortsette byggingen av Studentparlamentet og studentdemokratiet som en seriøs aktør, og å delta aktivt i de prosessene som pågår. Det er mye spennende som vil skje det kommende året. Samlokalisering av HiST kommer nok til å stå mest sentralt, men også påvirkning opp mot den eventuelle sammenslåingen av våre nasjonale studentorgan, StL og NSU, vil være viktig, sier Bach. Vemodig Jeg er ikke i tvil om at parlamentet fikk skilt kandidatene fra hverandre på en god måte, og at de som ble valgt er de beste parlamentet kan få, mener den avtroppende studentparlamentslederen. FAKTA STUDENTPARLAMENTET Studentparlamentet (SP) er det øverste studentorganet ved HiST. Studentparlamentet er partipolitisk uavhengig og skal ivareta studentenes interesser i forhold til HiSTs ledelse, øvrige studentorganisasjoner, offentlige organisasjoner, myndigheter og næringsliv. Studentparlamentet HiST består av 17 representanter valgt fra sju valgkretser, eksklusive leder og nestleder. Ved studentparlamentets valgmøte 26. mars ble følgende representanter valgt: På mange måter er det vemodig å skulle la stafettpinnen gå videre, men det er en viktig del av vervet å klare akkurat det. Jeg har vært med i studentpolitikken veldig lenge nå, så det skal i grunnen bli godt med en forandring. Samtidig er jeg fullstendig trygg på at de som tar over kommer til å gjøre en knakende god jobb, forteller Bach. UD Studentparlamentet Leder: Nora Ford Nestleder: Lene Bakos Høgskolestyret Representanter: Silje Anita Holand og Einar Raen Vara: Lill-Marita Køien og Remi Pilskog Landsstyret, StL Representanter: Runar Sivertsen og Nora Ford Vara: Linda Larsen og Lill-Marita Køien Klagenemnda Representanter: Anita Weiseth og Eva Fredriksen Vara: Linda Larsen og Dina von Heimburg 17

18 NYHETER 3. mai august 2006 Tafatt er tabu DEN STYRENDE OKTETT TIL STUDENTERSAMFUNDET: Fra venstre; Jon Forbord, Martin Gustavsen, Edina Ringdal, Hanne Marstrand, Elisabeth Ofstad, Ingrid Oline Solvåg, Ingrid Kalstad, Ingrid Sand. Nyvalt samfundetleiar Edina Ringdal lover engasjerende samfundsmøter det neste året. Nå har hun fått et nytt styre til å hjelpe seg. SAMFUNDSSTYRET TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN andersry@underdusken.no FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Det nye samfundsstyret har allerede rukket å legge sine første planer, og er klare på en ting: Det er kjempeviktig at lørdagsmøtene engasjerer og er interessante for studentene. Ringdal forklarer: Det bør nesten være slik at noen kommer på møtet og blir så engasjert at de nesten har lyst til å gå igjen. Likegyldighet skal være et tabu på våre møter. Naturlig etter barne-tv En av de utfordringene som de mener er viktigst å fokusere på, er det å få folk til å komme på samfundsmøtene som blir arrangert. Lørdagskveldens planer for den jevne student bør være klare: Etter barne-tv er det tid for å gå på kveldens møte, før man går ut for å feste. De er også bestemt på at Studentersamfundet i Trondheim har, og skal fortsette å ha, landets frieste talerstol. Dette er noe Ringdal og de andre er klare på. Jeg var på studentersamfunnet i Oslo, og de kalte talerstolen sin for landets frieste. Vi skal vise dem at slik er det ikke. En av planene de har for å skape større engasjement rundt møtene på lørdagskveldene, er å engasjere gjengene på Samfundet. Ved å bruke disse enda mer i prosessen rundt møtene, skal de få et eierskap til dem. Hun vil også ha hjelp til å få til gode møter. Hvis noen der ute, gjengmedlem eller ikke, har et godt temaforslag til møter, må de bare ta kontakt! Ny styresammensetning Styret som tar over etter styret til Mari Raunsgard 17. mai består av to gutter og seks jenter. Det er også en stor overvekt av NTNU-studenter i styret. Likevel er Ringdal klar på at det måtte bli slik. Hvis jeg skulle tatt opp folk i styret på bakgrunn av at de hadde et spesielt kjønn, eller utdanner seg ved en bestemt institusjon, ville det blitt feil. Hun utdyper: Jeg har tatt opp det styret som er best, og det er vel også det viktigste for Samfundet. Det ville vært nedverdigende å ta opp styremedlemmer etter andre kriterier. DISSE SITTER I STYRET Leder Edina Ringdal (24) studerer teknisk kybernetikk ved NTNU Gløshaugen Nestleder Hanne Marstrand (21) studerer til bachelor i sosiologi ved NTNU Dragvoll Økonomiansvarlig Jon Forbord (23) studerer til sivilingeniør og lærer i kybernetikk ved NTNU Gløshaugen Ansvarlig for arr. og samarbeid Ingrid Oline Solvåg (24) studerer til bachelor i media og engelsk ved NTNU Dragvoll Det er også blitt noen forandringer i forhold til hvordan sammensetningen i styret er i dag. Vi har, til forskjell fra dagens styre, ingen som er ansvarlige for Samfundets politiske profil. Grunnen til dette er at vi ser på en slik oppgave som hele styrets jobb. I tillegg har vi slått sammen PR- og presseansvarlig til én stilling.ud Festmøteansvarlig Elisabeth Kathleen Ofstad (22) studerer drama og teater ved NTNU Dragvoll Informasjonsansvarlig Ingrid Hunstad Kalstad (21) studerer til sivilingeniør i kjemi og bioteknologi på NTNU Gløshaugen Nasjonalt tema-ansvarlig Martin Gustavsen (25) studerer teknisk kybernetikk ved NTNU Gløshaugen Internasjonal tema-ansvarlig Ingrid Sand (24) studerer teknisk kybernetikk ved NTNU Gløshaugen 18

19 NYHETER Dagdrøm deg til gode karakterer Amerikanske forskere bringer gode nyheter til studenter som lar tankene vandre på lesesalen. Det er nemlig under tankepausene den nye lærdommen fester seg til hukommelsen. EKSAMENSLESING TEKST: HANS HENRIK MOE FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Forskere ved Massachusetts Institute of Technology utførte nylig et forsøk der de festet måleinstrumenter til hjernene på rotter. Hver rotte fikk deretter manøvrere seg ned en halvannen meter lang løpebane, hvor det ventet et måltid i enden. Hjerneaktiviteten var akkurat som forventet mens rottene beveget seg bortover, men da de stoppet i enden av løpebanen gjorde forskerne en oppsiktsvekkende oppdagelse. Mens rottene hvilte sendte hjernen ut de eksakt samme signalene, bare baklengs. På den måten ble informasjonen «lagret» i hjernen på rottene, tror forskerne. De områdene av hjernen hvor disse målingene ble gjort er ekstremt like hos rotter og mennesker. Derfor er det all grunn til å tro at det samme fenomenet også finner sted hos oss, sier professor og hjerneforsker ved NTNU, Edvard Moser. Det kan bety at de små pausene man tar under eksamenslesingen er mye viktigere enn man tidligere har antatt, og det kan være det endelige beviset på noe man lenge har ment at det ikke lønner seg å studere i rykk og napp. Ifølge hjerneforskeren betyr ikke dette at man skal jobbe mindre, men at det tvert imot understreker viktigheten av å være ute i god tid. Det lønner seg å ha tid til å ta det med ro underveis. Det vi ofte tror er dagdrømming, kan være veldig viktig. Av og til kan det mest effektive være å bare sette seg på en stol i sola.ud UNN DEG EN PAUSE: Å ta et avbrekk fra puggingen er viktigere enn du tror. Det er i pausene at informasjonen fester seg. Sverre kvotert inn i styret Etter eit val der berre 9,5 prosent av NTNU-studentane nytta røysteretten, vart Sverre Bugge Midthjell kjønnskvotert inn i NTNU-styret. STUDENTPOLITIKK TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no Byggstudenten Astrid Elisabeth Pihl stakk av med 29 prosent av stemmene i årets styreval. Ho var dermed valets soleklare vinnar. På andreplass var det derimot jamnare faktisk heilt jamt. Sverre Bugge Midt- hjell og Helene Strøm-Rasmussen fekk begge 301,67 stemmer eller 12,5 prosent av stemmene. Strøm-Rasmussen hadde imidlertid fleire førsteprioritetsstemmer, og låg derfor på andreplass etter valet. Det hjalp likevel lite. På grunn av kjønnskvotering må det veljast inn ein mann og ei kvinne i NTNU-styret. Dermed får Midthjell æra av å tiltre i styret 1. august. Sjølv om både Pihl og Midthjell gler seg over valresultatet, er dei ikkje nøgd med valdeltakinga. For to år sidan var valdeltakinga ved styrevalet over tjue prosent. Det bør vere mogleg å kome tilbake dit, seier Midthjell. Pihl er enda meir ambisiøs. Eg ser ingen grunn til at majoriteten ikkje skal røyste. Ho meiner at studentdemokratiet må bli dyktigare til å informere studentane. Når ein ikkje veit kva som som skjer, er det også vanskeleg å vite kvifor ein skal bry seg. Bugge Midthjell meiner at pliktkjensla til studentane burde vore større. Vi må forklare studentane at det har ei KVOTERT: Sverre Bugge Midthjell blei eigentleg slått på målstreken av Helene Strøm- Rasmussen, men kjønnskvotering gav han plass i NTNU-styret. plikt til å røyste. Dei aller fleste klarer seg i fem år ved NTNU utan å involvere seg så altfor mykje i studentpolitikken. Men dei bør kjenne eit ansvar, for at deira engasjement kan betre stoda til neste generasjon studentar.ud VALVINNAREN: Astrid Elisabeth Pihl vart valets soleklare vinnar med 29 prosent av stemmene. 19

20 TRANSIT 3. mai august 2006 Rettferdighet på bekostning av kvalitet Den indiske regjeringen har foreslått å øke kvoten for de lavere kastene på medisinutdanningen. Dette kan gå ut over kvaliteten på de uteksaminerte, mener den indiske legeforeningen. Internasjonal utdanning TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING sivertfr@underdusken.no India er på vei framover, både økonomisk og politisk. Den økonomiske vekstraten var i 2005 på 7,6 prosent, mot 3,7 prosent i Norge samme år. I folketall er de verdens ʻʻ største demokrati. Den indiske grunnloven slår fast at alle er like, forteller professor Knut A. Jacobsen ved Universitetet i Bergen. Likevel har landet et langt stykke igjen før de oppnår demokratiske likhetsverdier og vestlig levestandard. Eksempelvis er analfabetismen hos voksne kvinner på over 50 prosent. FAKTA India har dessuten et kastesystem som i praksis innebærer at samfunnet er delt inn i ulike klasser. Tradisjonelt har man tilhørt den kasten man er født inn i, og det er vanlig skikk å gifte seg med noen innenfor samme klasse. Positiv diskriminering av personer som tradisjonelt tilhørte lavere kaster har betydd mye for å løfte familier opp til middelklassestandard. Knallharde inntakskrav Å komme seg inn i det indiske skolesystemet er generelt veldig vanskelig. Dette gjelder spesielt for tradisjonell statusutdanninger innenfor medisin- og ingeniørfaget. Nåløyet er veldig trangt, sier Rita Kumar. Hun jobber som rådgiver ved Internasjonal seksjon på NTNU. Ifølge avisa The Hindu kjemper rundt studenter om 1500 plasser i det nasjonale indiske medisinopptaket. Mange offentlige skoler har ikke tilstrekkelig med midler til å kunne gi skolebarn den kompetansen de trenger for å komme inn på prestisjetunge universitet. De rike har råd til å sende sine barn på privatskoler, men slike muligheter har ikke de fleste indere, sier Kumar. Skal man komme inn på et universitet for prestisjeutdanning må man enten være utrolig flink eller ha råd til en veldig god skole. Utdanning blir derfor veldig viktig for folk flest i India. Mange familier satser alt på å gi barna sine en god utdanning. For dem er dette alfa og omega, sier rådgiveren. INDIA Befolkning: 1,1 milliard. Av disse er 10 millioner studenter (estimert juli 2006). 40,5 prosent av befolkningen er analfabeter. Mer enn 30 prosent av alle barn faller ut av skolen før 5. klasse. Det finnes 226 universiteter i India, og disse har spilt en viktig rolle i overgangen til et industrialisert samfunn. Mange ferdigutdannede indere er verdensledende på sitt fagområde. Det indiske kastesystemet har røtter i hinduismens mytologi. De fire ulike kastene ble skapt ved ofringen av urmennesket. Presteklassen ble hodet, krigerklassen armene, handelsklassen ble skapt av lårene, og tjenerklassen av føttene. Høykastehinduer utgjør i dag mindre enn 25 prosent av befolkningen. Alle politiske partier støtter derfor «positiv diskriminering». Kazakhstan Afghanistan Pakistan India Russland Kina Mongolia Burma Thailand Kilder: CIA world factbook, Den indiske ambassade i Norge og National Portal of India. Positiv diskriminering Ett av flere tiltak for å bedre forholdene til de lavere kastene, har vært å innføre kvoter på studieplasser. Denne typen «positiv diskriminering» ble i noen deler av India innført så tidlig som i 1870, og har fram til i dag vokst i omfang. Det er folk som kommer fra «Scheduled Castes» (SC), «Scheduled Tribes» (ST) og «Other Backward Castes» (OBC) som får reservert plasser på indiske universiteter. Disse tre gruppene springer ut fra den laveste av de fire kastene i det tradisjonelle indiske systemet, som er et resultat av hinduismens lære. For å utjevne noe av denne ulikheten,benyttes derfor kvotering med utgangspunkt i samfunnsklasser. Positiv diskriminering av personer som tradisjonelt tilhørte lavere kaster har betydd mye for å løfte familier opp til middelklassestandard, forklarer Jacobsen. I tillegg til en viss prosent av plassene i utdanningssystemet, er det også reservert en viss andel offentlige stillinger for de fra lavere kaster. Verdifull utdanning: Kvotering på medisinstudi Rita Kumar er enig i at kvotering av skoleplasser og jobber er positivt for de laveste samfunnsklassene. Hun poengterer også at tiltakene har gitt resultater. Mange sitter nå i stillinger som de ikke hadde kunne fått uten denne behandlingen. Tvinges til USA Den negative siden ved kvoteringen er imidlertid at kvaliteten på de ferdigutdannede kan synke. 20