Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg

Transkript

1 Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg 1

2 INNHOLD Vedlegg 1 Vedlegg 2 Innledning hva er problemet? EKSEMPLET kongsberg Sammendrag av rapporten. Kilder BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER Barnas perspektiv Foreldrenes perspektiv. Fem undersøkelser Bykvaliteter som barnefamilier vektlegger. Funn fra undersøkelsene Fysiske hovedtrekk ved et byområde der barnefamilier trives Over til Kongsberg EKSEMPLET kongsberg Kort presentasjon Kongsberg sentrum BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER I kongsbergs kommuneplan Konsentrert, funksjonsblandet by Trafikkregulering Naturverdier Uterom Boliger Oppsummering BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER I AREALPLANER OG UTREDNINGER Konsentrert, funksjonsblandet by Trafikkregulering Naturverdier Uterom Boliger Oppsummering FAMILIEBOLIGER I SENTRUM. PUNKTER TIL EN kommunal strategi Utfordringer Virkemidler BOMILJØ I SENTRUM. PUNKTER TIL EN kommunal strategi NYE BEBOERE OG DERES PREFERANSER HvorDAN MØTE DE NYE BEBOERNES FORVENTNINGER Medvirkning Informasjon og debatt Kommunal kunnskap og erfaringsutveksling LITTERATURLISTE Kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier. Fem undersøkelser Referat fra verksted og studietur Fotnoter Om Norsk Form 1

3 INNLEDNING 1. Innledning Byens befolkning er svært skeptisk til at Kongsberg skal bygge boliger for barnefamilier i sentrum et sentrum som mangler det meste av det større bysentra har og hvor en får vanskeligere tilgang til de goder som Kongsberg kan tilby, bl.a. naturen rundt. Hvor skal de ta ut kreftene, hvor skal de lære å sykle? (Innbyggerrepresentant i Kongsbergs sentrumsplanarbeid) Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. [ ] Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser vil bli sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for unge og barnefamilier. (Kommuneplanens samfunnsdel, kapittel 4) 2

4 INNLEDNING 1.1 Hva er problemet? For å få barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og nye familier til å flytte inn, må kommunene gjøre flere store og sammenhengende grep. I mange, kanskje de fleste, større og mellomstore norske bysentra går tendensen mot en befolkningsutvikling der barnefamilier ofte blir den tapende part til fordel for barnløse yngre og eldre. Noen årsaker er åpenbare: Boligmarkedet tilbyr for få og for kostbare familieleiligheter. Lokalområdets sosiale infrastruktur mangler viktige ledd som barnehager, skoler og idrettsanlegg. Byrommene er, eller oppleves som, utrygge og lite egnet til lek og opphold. Men barnefamiliene er viktige. En bredt sammensatt befolkning i byenes sentrumsområder skaper mangfold, sosiale bånd, et liv utenom arbeidstid og aktivitet hele året. Spesielt gir barnefamilier byen rikere lokalmiljøer det er denne beboergruppen som erfaringsmessig bruker fellesarealer og nabolag mest aktivt. Dette bidrar igjen til trygghet, trivsel og stabilitet i den tette byen. 1.2 Eksemplet kongsberg Kongsberg kommunestyre ønsker å gjøre sentrum attraktivt for unge og barnefamilier. Hovedmålgruppen for nye innbyggere er unge voksne i etableringsfasen. Kommuneplanens ambisiøse framtidsvisjon angir en fortettet by preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Videre omtales et styrket og funksjonsblandet sentrum, et levende bymiljø med moderne arkitektur, høy kvalitet i det offentlige rom, ny teknologi og identitet og historisk særpreg. Slike allmenne urbane kvaliteter er nødvendige, men trolig ikke tilstrekkelige tiltak, i kampen om barnefamilienes gunst. Sentrumsplanen har en tydelig barnefamilievennlig profil. Siden 2005 har kommunestyret vedtatt en rekke andre planer og utviklingstiltak der et viktig element er tilrettelegging for barnefamilier i sentrum. Trafikkregulering, kommunalt boligprogram, utbygging av barnehager og skoler pluss utvikling av det såkalte Demonstrasjonskvartalet peker i samme retning. Denne rapporten avdekker både forbilledlige plangrep og snubletråder som kan velte prosessen mot et bysentrum der det også skal finnes plass til barnefamilier. Ingen planer er realisert ennå. Kommunen befinner seg midt i det vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring. Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete endringer i 2012, er det mulig å oppsummere planer og erfaringer så langt og diskutere veien videre. Samtidig som vi håper at Kongsberg kommune selv drar nytte av rapporten, har vi framstilt materialet med sikte på lesere i andre byer først og fremst planleggere og kommunepolitikere. Dette gjelder også byer som ikke har som uttalt politikk å bygge familieboliger i sentrum, for som kjent bruker barnefamilier den tette byen selv om de ikke bor der selv. 3

5 INNLEDNING 1.3 Hva INNEHOLDER DENNE RAPPORTEN? Rapportens tema er de store grepene som en bykommune må gjøre for å få barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og nye familier til å flytte inn. Innledningsvis spør vi om hvilke krav barnefamiliene selv stiller til sentrum som boligmiljø. Det foreligger fem norske undersøkelser som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier som er bosatt i tette byområder. I kapittel 2 presenteres først undersøkelsene, deretter samles viktige funn i tematiske grupper. Konklusjonene oppsummeres i fem sett av fysiske kvaliteter: Konsentrert funksjonsblandet by, trafikkregulering, naturverdier, uterom og boliger. Kapittel 3 presenterer eksempelbyen Kongsberg. Kommunestyret ønsker å tilrettelegge byens sentrum for barnefamilier. Dette ønsket er forsøkt omsatt i utredningsarbeid og planer. Kommunen befinner seg nå midt i det vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring. Hvordan forsøker Kongsberg kommune konkret å legge til rette for barnefamilier i sentrum? I kapittel 4 anvendes de fem kvalitetssettene i en vurdering av kommuneplanens samfunnsdel og i kapittel 5 av en serie utredninger og planer med områdereguleringsplanen for sentrum som den viktigste. Oppsummering Kommuneplanen viser høye, men allment formulerte ambisjoner for de fleste av de seks kvalitetssettene. Sentrumsplanen med temaplaner ser ut til å samle barnefamiliers viktigste hverdagsfunksjoner innenfor akseptable avstander, gi risikogruppen 6 11 år akseptabel trygghet på hele Vestsida og søndre del av Nymoen, dessuten gi framtidige sentrumsboliger gjennomgående god tilgang til skogen. Men tilfredsstillende barnehage- og skoledekning for sentrumsbarna må konkretiseres trafikkplanene må detaljeres/revurderes for å gi risikogruppen 6 11 år tilstrekkelig trygghet på hele Nymoen og Hellebekk planene om utbygging av sentraliserte parkeringshus må konkretiseres en del offentlige grøntområder må forbedres, og kvalitet og sammenheng i de privateide uterommene må følges opp via detaljregulering og byggesaksbehandling kommunen bør utarbeide en boligutbyggingsstrategi for å sikre et minimum av boligutbygging med tilfredsstillende leilighetsfordeling og prisnivå i sentrum Kapittel 6 beskriver noen byggesteiner til en slik strategi. Blant de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier at de vektlegger, kan følgende fire knyttes til det enkelte, privat utbygde boligprosjekt: Sentraliserte parkeringsløsninger, gode uterom, nabolag med andre barnefamilier samt store og gode leiligheter til overkommelige priser. Dessuten estetisk kvalitet (ikke eksplisitt nevnt i undersøkelsene). Sikring av alle disse kvalitetene representerer store utfordringer for kommunen. 4

6 INNLEDNING Kapitlet avsluttes med en diskusjon av de virkemidlene Kongsberg kommune har til rådighet: Handlingsplan for boligutbygging, kommunale vedtekter om leilighetsfordeling, rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner, kommunalt infrastrukturfond, kommunalt tomteselskap, utbyggingsavtaler, forbildeprosjekt, estetisk styring via Sentrumsplanen. I kapittel 7 innsirkles den gruppen som vil være mest motivert for å kjøpe de første nye familieboligene i sentrum; dagens arbeidsinnpendlere. Deretter diskuteres kvaliteter som kommunen må sikre for at disse kjøperne skal fatte interesse for å bo i Kongsberg sentrum: Store og brukbare boliger til akseptable priser, barnehager og skoler i boligenes nærhet, trafikktrygge lekeområder og gode naboer. Avslutningsvis noen innspill til den videre byutviklingen om medvirkning, informasjon og debatt, kommunal kunnskap og erfaringsutveksling. Kilder Arbeidets generelle empiriske grunnlag er fem norske undersøkelser fra tidsrommet som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier bosatt i tette byområder. Mens to av undersøkelsene retter seg utelukkende mot barnefamilier (Danielsen / Høyland), utgjør barnefamiliene et mindretall i de tre øvrige (Guttu & Martens, Schmidt og Halvorsen Thorén, Bjørnskau og Hjorthol), men i referatene fra disse tre er barnefamilienes vurderinger framhevet. Enkeltfunn samles og konkluderes i tematiske grupper. I konklusjonen, som både kan være av sosial og fysisk art, trekkes det konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og materielle) omgivelsene, som oppsummeres i fem sett av fysiske kvaliteter. Her anvender forfatteren sin faglige kunnskap og erfaring, som nødvendigvis vil være farget av hans personlige og faglige preferanser. Forfatteren står dermed i fare for å trekke gamle og gjennomprøvde kaniner opp av hatten. Anvendelsen i den videre framstillingen vil vise om disse kaninene fremdeles er livskraftige. I kapittel 4 og 5 følger en lesning av kommuneplanens samfunnsdel samt utredninger og planer med Sentrumsplanen som den viktigste. Ved hjelp av de fem kvalitetssettene vurderes Kongsberg kommunes forsøk på å legge sentrum til rette for barnefamilier. Fire av de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier at de vektlegger, kan knyttes til det enkelte boligprosjekt. Hvordan kan kommunen sikre disse kvalitetene i privat utbygde boligprosjekter? Kapittel 6 avsluttes med en diskusjon av de virkemidlene en kommune som Kongsberg har til rådighet, basert på Kongsbergs egne kilder og allmennfaglig kunnskap. På grunnlag av NIBRs innpendlerundersøkelse for Kongsberg innleder kapittel 7 med å beskrive noen boligpreferanser hos Kongsbergs arbeidsinnpendlere, en dominerende kjøpergruppe for de første familieboligene i sentrum. Avsluttende innspill til den videre byutviklingen er hovedsakelig basert på forfatterens egne erfaringer. 5

7 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2. Bykvaliteter for barnefamilier Hva skal til for at barnefamilier kan trives i byen? Passer egentlig barnefamilier i de tetteste byområdene? Bør ikke barn heller vokse opp utenfor sentrum med gress mellom tærne? Debatten blant planleggere om disse spørsmålene tar aldri slutt. Men hva mener barnefamiliene selv? Bygglekeplass. Foto: Annichen Hauan 6

8 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.1 Barnas perspektiv 1 Et internasjonalt forskningsprosjekt om barns oppvekstvilkår i by resulterte i følgende sett av allmenne kvaliteter som gjør nabolag til gode steder å bo og leve i, sett i barn og unges eget perspektiv 2 : Trygghet og frihet til å bevege seg fritt. Mulighet for å drive med ulike aktiviteter. Steder for møter med mennesker av ulik alder, kultur og lignende. Stedsidentitet og opplevelse av tilhørighet. Natur og grønne områder. Men barns hverdagsliv forandres i takt med at samfunnet forandres, påpeker arkitekt og forsker Karin Høyland. Hvilke fysiske omgivelser som støtter gode barndomsopplevelser kan derfor være annerledes i dag enn det som var tilpasset et hverdagsliv for 40 år siden. Samtidig henger «bildene» av det vi tror er de gode løsningene, lenger igjen i hodene på foreldre som skal finne bolig, utbyggere som skal utvikle boligområder og arkitekter som skal prosjektere nye boligtilbud. Av norske undersøkelser trekker Høyland fram Hanne Wilhjelms doktorgradsarbeid 3. I to eldre boligområder i Trondheim, Bakklandet og Elgeseter, gjennomførte Wilhjelm en case-studie av barns bruk av omgivelser med intervju og bruk av foto. Til tross for at begge områdene hadde en del trafikk og bilfylte gater, beskrev hun dem som gode områder å bo i. De intervjuete barna satte stor pris på å kunne bevege seg fritt mellom private, halvoffentlige og offentlige arealer. Derfor likte de seg også spesielt godt i områder med flytende bruksrettigheter og grønne restarealer med en uryddig karakter egenskaper som ikke nødvendigvis verdsettes av de voksne 4. 7

9 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.2 Foreldrenes perspektiv. Fem undersøkelser På tross av at voksne menneskers forståelse av barnas kvalitetsoppfatninger varierer sterkt, er det alltid de voksne som bestemmer. Foreldrenes egne preferanser, betalingsevne og så videre styrer hvor og hvordan en familie skal bo til enhver tid. Derfor peiler vi oss primært inn på foreldrenes kvalitetsoppfatninger i det følgende. Etter å ha arbeidet med denne tematikken i flere år, har forfatteren festet seg ved fem norske undersøkelser som er spesielt interessante for fysiske planleggere. Undersøkelsene dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier som er bosatt i tette byområder. Her følger en kort presentasjon av undersøkelsene 5. Deretter refereres enkelte funn som danner grunnlaget for den videre rapporten. Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet 6. Tematikk: Utvalg og metode: Etnolog Hilde Danielsen undersøkte i 2006 refleksjonene til et utvalg foreldre som lot barna vokse opp i sentrumskjernen av Bergen. «Eg undersøkjer korleis foreldre organiserer barndommen i forhold til tid og rom, sosiale relasjonar knytt til barn og familieliv i heim og nabolag og korleis dei skjermar og eksponerer barna for ulike sider ved bylivet.» Studien bygger hovedsakelig på kvalitative intervju med 13 foreldrepar med minst ett barn mellom seks og ti år. 8

10 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Hva oppleves som viktige boligkvaliteter for barn og foreldre i by 7? I sitt pågående PhD-arbeid har arkitekt Karin Høyland gjort en casestudie av tre «forbildeprosjekter», alle med leiligheter av varierende størrelse: Georgernes verft, Bergen: Frittliggende blokker på et tidligere skipsverft. Borettslag med 151 boliger. Pilestredet park 14 og 15, Oslo: To frittliggende blokker inne i et større boligområde (det tidligere Rikshospitalet). 48 selveierboliger + borettslag med 60 boliger i ombygd, eldre hus. Dyre Halses gate 6 8, Trondheim: To frittliggende blokker i et tidligere havneområde. Borettslag med 151 boliger. Barnehage og fellesrom i første etasje. Tematikk: Utvalg og metode: Tematikk: Utvalg og metode: Tematikk: Tematikk: Utvalg og metode: Barn og voksnes opplevelse av viktige bokvaliteter. Kvalitative intervju med et utvalg på 15 foreldrepar i de tre anleggene, spørreskjemaundersøkelse av alle beboerne, intervju med 15 barn og bruk av foto («Barn forteller sin historie»). Foreløpig foreligger bare detaljert rapport fra Dyre Halses gate 8. Sentrumsnære byboliger. Survey i sju norske byer 9. Arkitektene Guttu og Martens undersøkte i 1998 nye, sentrumsnære boliger i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Bergen. Fysisk kvalitet ved byboliger bygget i perioden , slik en fagperson og beboerne vurderer den. Undersøkelsen er rettet mot tre nivåer: Strøket, det enkelte boliganlegget / «prosjektet» og leiligheten. Etter å ha valgt ut 36 prosjekter, sendte de ut spørreskjema til én person per husstand og fikk svar fra 854 beboere (Det gir en svarprosent på 55, men med rimelig representativ aldersfordeling, bortsett fra at 8 % av respondentene er under 19 år mot 25 % på landsbasis. Det er også en viss overvekt av eldre mennesker.) Husholdningene er gjennomsnittlig små (46 % på to personer og 13 % på tre eller flere). Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet 10. Arkitekt/sosiolog Lene Schmidt og landskapsarkitekt Anne-Karine H. Thorén studerte i 2001 tre større boliganlegg, Birkebeinerkvartalet i Bergen og Grønlands torg og Borggata i Oslo. Alle er varianter av storgårdskvartalet, altså et samlet utbygd, større kvartal med et sentralt gårdsrom for felles opphold og lek. Bokvaliteter (krav til utearealer, lys og luft og sikkerhetsbehov) samt psykologiske behov for kontakt og isolasjon. Forfatterne tar utgangspunkt i barn og unges perspektiv og deres behov ut fra en antakelse om at der deres behov er tilgodesett, vil generelle krav til bokvalitet være ivaretatt. Utvalg og metode: I alle boliganleggene ble det gjennomført gruppeintervju med to til seks beboere per gruppe, til sammen 13 personer, hvorav to ungdommer og fem voksne med barn. Gentrifisering på norsk urban livsstil eller praktisk organisering av hverdagslivet 11? Sosiologene Randi Hjorthol og Torkel Bjørnskau gjorde i 2003 en undersøkelse av byboeres motiv for å velge indre eller ytre bydeler som boligmiljø i Oslo, Trondheim og Bergen. Preferanser for valg av bolig. Kvantitativ undersøkelse. 9

11 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.3 Bykvaliteter som barne- familier vektlegger. Funn fra undersøkelsene. De fem undersøkelsene divergerer både i form og innhold. To undersøkelser fokuserer på barnefamilier, mens de tre øvrige omhandler beboere i sin alminnelighet. Det er anvendt både kvalitative og kvantitative metoder. Likevel har undersøkelsene flere tydelige fellesnevnere som er verdifulle for vårt formål: Å sirkle inn bykvaliteter for barnefamilier. I det følgende er enkeltfunn fra undersøkelsene gruppert tematisk med en samlet oppsummering for hvert tema. Oppsummeringen kan både være av sosial og fysisk art. Men siden denne rapportens perspektiv er fysisk planlegging, trekker vi konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og materielle) omgivelsene. Byen: Tidsklemma, reiser i hverdagen De hyppigste og tydeligste begrunnelsene for å bo sentralt er av praktisk art: Korte avstander fra boligen til barnehage, skole, arbeidsplass og fritidsaktiviteter gir både voksne og barn en enklere og mer meningsfull hverdag med minimal tid brukt til transport og tilsvarende mer tid til familie og fritid. Foreldrene framhever de gode mulighetene for samvær med barna. Fysiske konsekvenser Konsentrasjon av bebyggelse og hverdagslivets byfunksjoner boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser minimaliserer daglig reisetid og gir mulighet for å gå og sykle. Daglige turer til fots eller med sykkel forutsetter at biltrafikken er regulert og at boligparkeringen sentraliseres eller lokaliseres til ytterkanten av eventuelle trafikkfrie enklaver. Hyppige kollektivavganger forutsetter også konsentrert boligbebyggelse. Bjørnskau og Hjorthol: Danielsen: Praktiske argumenter er svært viktige for sentrumsbeboere i større norske byer. Folk som bodde i indre bydeler, svarte oftest at de ønsket å gå og sykle til de daglige aktivitetene, nesten like mange la vekt på nærhet til sentrum. Nærhet mellom ulike hverdagsaktiviteter er viktig. Å bo sentralt i byen, med arbeidsplass, barnehage, skole og fritidsaktiviteter fysisk nær boligen kan være en måte å håndtere tid på, dvs. minimalisere det en ikke vil bruke tid på (transport) og mer tid på det en liker å bruke tid på (familiesamvær og fritidsaktiviteter). Mange av foreldrene snakket om hvordan de kunne få «lange ettermiddager» og «mer ut av dagen». Informantene la vekt på at det er mange ting de kunne gjøre sammen med barna i byen, samtidig som barna hadde anledning til fri lek i nabolaget. De ønsker å skaffe seg rolig tid ved å kunne gå i hverdagen, unngå rushtrafikk og biling. Viktig med nærhet til plasser og aktiviteter som foreldrene setter pris på. De voksne kan kombinere sine individuelle ønsker med omsorg for barn. Fleksibilitet og kontroll over egen tid, foreldrene får anledning til å skape en avslappet stemning rundt barna. 10

12 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Schmidt og Halvorsen Thorén: Guttu og Martens: Høyland: Informantene framhevet muligheten for en enklere hverdag, dvs. kort vei til jobb, butikker, barnehager osv., spesielt for barnefamilier. Både yngre og eldre vektlegger beliggenheten nær sentrum og en lettvint bosituasjon. Kollektivtransporttilbudet, og det å være uavhengig av bilen til daglig, vurderes som viktige fordeler. Den viktigste årsaken foreldrene oppgir for å ha valgt en bolig på Elvehavn Brygge er nærhet til arbeid, barnehage og service. I intervjuene med foreldrene kommer det fram at dette gir dem mulighet for et enklere hverdagsliv og mer tid sammen med barna. Foreldrene setter pris på gangavstand til barnehage, skole og aktiviteter i byen som dans, fotball osv. Det at man kan gå eller sykle til ulike hverdagsaktiviteter bidrar i følge foreldrene også til at transport oppleves som noe positivt. Man snakker derfor primært om kvaliteter ved å bo framfor kvaliteter ved selve boligen. Typiske sitat: «Mer tid og mindre stress er den viktigste kvaliteten. På en måte får vi så mye servert på ett fat her» «Vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer mer sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i løpet av ei uke, faktisk.» Byen og strøket: Naturområder, lys og luft. Et flertall vektlegger lett tilgang til naturområder pluss naturverdier som lys og ren luft. Beliggenhet nær vann aktualiserer sikring av barn mot drukning. Fysiske konsekvenser Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet. Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak der mindre barn ferdes alene nær dypt vann. Danielsen: Guttu og Martens: Schmidt og Halvorsen Thorén: Høyland: Mange informanter var opptatt av å bo et sted der de kunne drive både med byaktiviteter og oppsøke naturopplevelser. Den overveiende delen av barnefamiliene legger vekt på nærhet til grøntområder og til sjø. Svært mange av de aktuelle boliganleggene ligger nær vannet, en del helt på bryggekanten. Derfor er faren for drukning den hyppigste årsaken til at barna ikke leker utenfor gårdens eiendom. Informantene satte spesielt pris på grønne utearealer, lys og luft. Nærhet og sykkelavstand til rekreasjonsområder samt byrommene på «Solsiden» trekkes fram som viktige bokvaliteter ved å bo på Elvehavn Brygge. Andre kvaliteter som beboerne (barn og voksne) peker på som positive, er utsikt til vannet. 11

13 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Byen og strøket: Trafikk og forurensing. Biltrafikk, luftforurensing og støy blir framhevet som problemer og eventuelt flyttegrunner. Fysiske konsekvenser Lav trafikktetthet og fravær av annen forurensende og støyende virksomhet. Guttu og Martens: Schmidt og Halvorsen Thorén: Høyland: Viktige grunner til at husholdninger med barn under 19 år ønsker å flytte, er dårlige lekemuligheter, luftforurensing og trafikk. Samtlige boliganlegg ligger i trafikkregulerte områder. Trafikkproblemene ble derfor først og fremst knyttet til støy og forurensing. Veier som kan brukes til sykling etc. er attraktive, men blir utilgjengelige når bilene tar over. Byen og strøket: Nærmiljø og sentral beliggenhet kontra boligstørrelse I Guttu og Martens undersøkelse har flertallet valgt å bo sentrumsnært framfor i sentrum av de aktuelle mellomstore og større byene. Men alle undersøkelsene viser en klar tendens hos barnefamilier som har valgt å slå seg ned i tette byområder: Boligens sentrale beliggenhet og kvaliteter ved det tette nærmiljøet kompenserer for trange arealer i leiligheter og private uterom. Fysiske konsekvenser Bilfrihet og gode (romslige, funksjonelle og hyggelige) uterom. I alle byer ligger prisnivået høyere i sentrale deler enn i periferien. Jo lavere prisnivå i sentrum, desto flere får anledning til å velge å bo sentralt. Danielsen: Høyland: Guttu og Martens: Når barnet blir stort nok til å være alene ute, knytte sosiale relasjoner på egen hånd eller begynner på skolen, veier hensynet til barnet tungt ved valg av bolig. For flere informanter var forholdet til nabolag, nærmiljø og nærhet til sentrum av byen viktigere enn kvaliteter ved selve boligen. Mange av familiene som syntes at de bodde trangt, kunne tenkt seg en større bolig dersom de hadde hatt økonomisk anledning til det. Men for å klare å kjøpe en større bolig, måtte de ha flyttet ut av bykjernen. Tilknytningen til selve området var derfor viktig for dem. For å kunne bli boende, er tilstrekkelig boligstørrelse for en overkommelig pris ofte en utfordring. Men «vi kjøpte leilighet med privat hageflekk, fordi vi trodde dette var det viktigste når man hadde små barn. Ved å bo her er det imidlertid så mange bilfrie friområder og andre småbarn at hagen ikke blir så viktig som vi trodde» (Pilestredet Park). I Dyre Halses gate er grendehuset så viktig og fungerer så godt som et sted for barnebursdager etc., at det bidrar til å redusere arealbehov inne. Både for yngre og eldre har strøket stor betydning for valget av bosted. Trivelige gater og plasser framheves. Den typiske barnefamilien som har valgt å bo i byen, har ikke slått seg til i sentrum, men helst i sentrumsnære boligområder med noe lavere tetthet og småhuslignende bebyggelse. De bor med rimelig god standard, uten å ha det svært rommelig. Men plassmangel i leiligheten er en hyppig flyttegrunn for barnefamilier. 12

14 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Strøket og boliganlegget: Lekemuligheter Et sammenhengende offentlig tilgjengelig rom, innenfor trafikksikre enklaver, letter orienteringen for barn og bidrar til deres trygghet. Strøkets private og offentlig tilgjengelige rom må til sammen gi varierte muligheter for lek og andre fritidsaktiviteter. Fysiske konsekvenser Varierte lekeområder innenfor boliganlegget, i parker, på skoleplasser, idrettsplasser osv. i gangavstand for barn og innenfor enklaver med bilfrihet eller sterkt kontrollert kjøring (shared space). Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner et sammenhengende nett. Danielsen: Høyland: Guttu og Martens: Et variert, lokalt tilbud av fritidsaktiviteter for barn, der de kan veksle mellom å gå til lekeplasser, parker, skoleplasser eller idrettsplasser. Å ha en gate å leke i, som de hadde et eiendomsforhold til, ble regnet som svært positivt for barna. De minste barna bruker gårdsrommet sammen med barnehagens uteområder og parken utenfor. Dette gir brukbare lekeområder, og omgivelsene oppleves som trygge. Flere oppsøker andre rekreasjonsarealer i helger og etter middag. Foreldre og barn triller/rusler da til parkområder i nærheten. De samme arealene benyttes av de litt større barna til sparkesykling, teater, snurreleker og å lage snømann etc. Viktig med nærhet til bilfri plass / park/lekepark/ballplass. Barna forteller med stolthet hvordan de mestrer å finne fram og kan dra til ulike aktiviteter i byen. Barnefamilier vektlegger tumleplass for barna i strøket. Barn mellom 6 og 12 år hører til de flittigste brukerne av utearealene. Så mange som en tredel av disse barna leker daglig på fortau og gater. Parker og lekeplasser brukes enda mer. Strøket og boliganlegget: Voksne og barn sammen, sosialt liv Et flertall ønsker oversikt over naboene, frivillig nabokontakt, utveksling av tjenester i nabolaget. De ønsker møtesteder i nærheten, uterom der voksne og barn kan oppholde seg sammen. Fysiske konsekvenser Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer. Danielsen: Schmidt og Halvorsen Thorén: Et flertall framhevet goder som tette sosiale relasjoner, utveksling av tjenester som barnepass i nabolaget og at de hadde god oversikt over hvem som bodde i nærheten. De hadde utviklet nærmere bånd med naboer eller med foreldre som de hadde truffet gjennom institusjonene som barna er eller har vært knyttet til. Informantene satte spesielt pris på det gode naboskapet, det vil si at man vet hvem som hører til i gården, at man bryr seg, at man har noen møtesteder og gjerne noen fellesanliggender. Det store gårdsrommet har betydning som møtested, et rom man kan sitte inne og se ut i og som et rom å passere på vei til og fra boligen. Informantene beskriver gårdsrommet som en stille oase skjermet for storbyens støy. Det har en betydning selv om man ikke nødvendigvis oppholder seg der så mye. 13

15 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Guttu og Martens: Høyland: Offentlige friarealer og gårdens egne utearealer viser seg for en stor del å ha de samme brukerne. Fire av fem barnefamilier har notert at de er mye ute sammen med barna. De fleste barnefamiliene er bortimot daglige brukere av boliganleggets egne utearealer. Typiske sitater: «Når hverdagen er så hektisk som den er, med to jobber og to unger, så kjenner jeg at jeg ikke orker å planlegge så mye sosialt samvær. Da er det optimale å bare kunne gå og treffe noen.» «Ja, jeg tror gården betyr kjempemye for det sosiale. Det blir jo et møterom som er avgrensa for de menneskene som bor her. På den måten er det lettere å bli kjent. Før jul har vi adventsfest der og viser barnefilm på veggen.» Strøket og boliganlegget: Sosialt og kulturelt mangfold kontra sosiale konflikter Et sosialt mangfold i nærmiljøet (alder, livsfase, utdanning, yrke og etnisitet) blir ofte vurdert som positivt. Barnefamilier bidrar til å styrke mangfoldet. Men konsentrasjon av ulike personer i trange uterom kan også skape konflikter mellom voksne og (andres) barn, mellom barnefamilier og andre grupper, barnefamilier imellom samt mellom barna og tiggere, prostituerte og rusmisbrukere. Fysiske konsekvenser Leiligheter av varierte størrelser og typer til overkommelige priser for flere enn de mest velstående. Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skole/ barnehage eller bibliotek og skole. Nett av ulike uterom med variasjon i størrelse, utforming og møblering. Schmidt og Halvorsen Thorén: Danielsen: Beboerne mener at barnefamilier skaper stabilitet og trygghet fordi de opplever at barnefamilier i større grad blir boende eller er til stede i bomiljøet. Også de som ikke har barn, er opptatt av barns betydning for et bomiljø. De bidrar til et mangfold av beboere. Et godt sosialt nettverk inkluderer folk i alle aldersgrupper med ulik sivilstand. Ingen spesiell gruppe dominerer. Sosialt og kulturelt mangfold gjelder alder, livsfase, utdanning, yrke, etnisitet og seksuell orientering. Men det finnes konfliktmuligheter ved at det trange, fysisk sett, kan by på utfordringer: Samlinger av mange barn på ett sted gjør at mange voksne heller vil sette seg andre steder, i ro og fred fra barna. Voksne uten barn kan slik ekskluderes fra deler av det offentlige rommet i nabolag. Det kan føre til en kamp, både med andre grupper enn barnefamilier og blant barnefamiliene, om hvem som hører til i det offentlige rommet rundt boligene og hvordan omgangen skal foregå. Ønsker om å bo i en by preget av mangfold, kan kollidere med kravet om trygghet. Tiggere, prostituerte og rusmisbrukere kan oppleves som truende for barna. Samtidig kan en del foreldre også ha som ideal at barna skal presenteres for ulike sider ved livet. 14

16 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Guttu og Martens: Kaféliv og sosial kontakt framstår som mindre viktige fordeler ved strøket enn fysiske sider som gater og plasser, nærhet til natur (men denne undersøkelsen vektla også fysiske sider). Strøket og boliganlegget: Offentlig privat, fellesskap anonymitet Mange informanter etterlyser muligheten for å distansere seg fra det tetteste nabofellesskapet og oppnå et skjermet privatliv. Fysiske konsekvenser Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvprivate og private soner. Dette er kvaliteter som lar seg etablere lettere i kvartalsbebyggelse enn i mer frittliggende bebyggelse. Schmidt og Halvorsen Thorén: Danielsen: Informantene framhevet at bomiljøet bør gi mulighet for både privatliv/anonymitet og kontakt/fellesskap. Når det gjelder bebyggelses type, trekker informantene fram at storgårdskvartalet, framfor frittliggende blokker, har mer definerte og skjermete uterom, som bl.a. gir rimelig god oversikt over hvem som ferdes ute og dermed bedre mulighet for en viss uformell, sosial kontroll. Dette kan være et viktig kriminalitetsforebyggende ledd. Mange informanter var grunnleggende skeptiske til sterke fellesskap. De ville helst holde naboene på en viss avstand og så på nabolag og nærmiljø som instrumentelle og praktiske fellesskap knyttet til felles interesser for at barna skulle ha en trygg og sosial hverdag. Dersom det offentlige arealet utendørs ble oppfattet som altfor sosialt og kollektivt, ble det desto viktigere å holde hjemmet som et privat rom. Byen og strøket: Serveringssteder som møtesteder Kafeer og restauranter i nærmiljøet framheves ikke som viktige for barnefamilier. Fysiske konsekvenser Serveringssteder i boligenes nærområde kan bidra til foreldrenes trivsel, men har neppe vesentlig betydning for foreldrenes valg av bosted. Danielsen: Guttu og Martens: Mange av foreldrene refererte til en opplevelse av bysentrum som handlet om «å være nær der det skjer eller være en del av det som skjer», uten nærmere presisering. Kaféliv framstår som mindre viktige fordeler ved å bo sentralt. 15

17 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.4 Fysiske hovedtrekk ved et by- område der barnefamilier trives Fysiske konsekvenser De kan oppsummeres i følgende fem sett fysiske kvaliteter ved et byområde der barnefamilier vil trives: Konsentrert, funksjons blandet by Tafikkregulering Konsentrert, funksjonsblandet by: Tettest mulig blanding av de funksjonene som beboerne pendler mellom i hverdagen: Boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser, idretts- og andre fritidsarenaer. Disse funksjonene ligger så nær hverandre at beboerne ikke er tvunget til å bruke bil, men har mulighet for å gå og sykle. Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skoler/barnehager, bibliotek og skole. Trafikkregulering: Liten biltrafikk gjennom og i randen av området. Større trafikksikre enklaver, enten gjennom separering mellom biler og myke trafikanter eller kontrollert blanding (shared space). Parkeringen sentralisert eller lokalisert til ytterkanten av eventuelle trafikkfrie enklaver. Naturverdier: Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet. Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak der mindre barn ferdes alene nær dypt vann. Ren luft og lite støy: Lav trafikktetthet, fravær av forurensende og støyende produksjonsbedrifter og industrianlegg. Naturverdier Uterom Uterom: Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner et sammenhengende nett med variasjon i størrelse, utforming og møblering. Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvoffentlige, halvprivate og private soner. Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer. Varierte lekeområder innenfor boliganleggene, i parker, på skoleplasser, idrettsplasser osv. i gangavstand for barn og innenfor trafikksikre enklaver. Boliger: Varierte størrelser og typer leiligheter. Overkommelige priser for flere enn de mest velstående. Det må igjen understrekes at disse undersøkelsene gjelder barnefamilier som allerede bor i tette byområder, i de fleste tilfelle etter foreldrenes eget valg. Meningene tilhører altså personer med en positiv innstilling til det å bo i et tett bymiljø. Boliger Foto: GASA Arkitekter 16

18 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Oppsummeringen tyder på at disse barnefamilienes preferanser stort sett følger utbredte bolig- og planfaglige kvalitetsoppfatninger. Dessuten går de tilsynelatende heller ikke direkte på tvers av øvrige byfolks preferanser. Dette utelukker selvfølgelig ikke at en betydelig del av befolkningen stadig er av den prinsipielle oppfatning at et moderne bysentrum ikke egner seg for barnefamilier og at barn bør vokse opp utenfor den tette byen. Barnefamiliene vektlegger uansett en del kvaliteter som enkelte andre grupper av byboere i praksis vil tone ned, for eksempel større trafikksikre enklaver (på bekostning av kort vei fra bolig til egen bil) eller lekeområder i boligens nærhet (med støy fra lekende barn). 2.5 Over til Kongsberg I det følgende skal vi bruke de fem kvalitetssettene på eksemplet Kongsberg sentrum. Her har kommunestyret vedtatt planer og utviklingstiltak der tilrettelegging for barnefamilier i sentrum inngår som et sentralt element. Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete endringer i 2012, er det mulig å oppsummere planer og erfaringer så langt og diskutere veien videre. Dette stoffet burde ha interesse for andre bykommuner. Som et medvirkningstiltak i forbindelse med sentrumsplanarbeidet arrangerte Kongsberg kommunes planetat i 2009 tre møter med et invitert panel av innbyggere 12. I fire grupper besvarte de bl.a. dette spørsmålet: «Hva skal til for å få flere unge og barnefamilier til å trives og bo i sentrum?» Her er svarene oppsummert: Trygge gangforbindelser til skole, barnehage og nærmiljøaktiviteter: Områder uten biltrafikk, tydelig sonedeling biler mennesker, bilene under bakken. Grønne områder: Estetisk gode områder for lek, idrett og andre fritidsaktiviteter. Bredt utvalg av boliger av ulik størrelse og pris, for ulike brukergrupper i ulik livssituasjon. God bokvalitet: Bakkekontakt, direkte utgang til hage, lav bebyggelse, Kongsberg-stil. Kulturtilbud: Forenklet tilgang til aktiviteter. 17

19 EKSEMPLET KONGSBERG 3. Eksemplet kongsberg Luftfoto Kongsberg sentrum inkl. Teknologiparken. Kilde: Kongsberg kommune 18

20 EKSEMPLET KONGSBERG 3.1 Kort presentasjon Byen ligger i dalbunnen mellom skogkledte åser som en portal mellom Numedalen i nord og Lågendalen i sør. Lågen med byfossen og elvebreddenes grøntdrag både deler og knytter byen sammen. Klimaet er preget av varme, tørre somre og kalde, stabile vintre. Elven kan gi en forfriskende bris med duft av barskog en varm sommerdag og et surt og kaldt trekk vinter og vår. Nærheten til naturen er viktig for innbyggerne. Elveparker og turveisystem i bymarka om sommeren, skisenter og skiløyper om vinteren. Byaksen 17. mai. Kilde: Kongsberg kommune Fra 1600-tallet og fram til årene var Kongsbergs historie uløselig knyttet til Sølvverket. I løpet av tallet tok Kongsberg Våpenfabrikk over som lokomotiv. Byens tydelige historiske spor er den klassiske byplanen med karakteristiske bygninger som Sølvverket, Kongsberg Våpenfabrikk og den ene av landets tre store barokk-kirker. Byggeskikken er preget av tettstilte små trehus med vindu mot gata. Fra 1904 ble det innført murtvang i den sentrale delen av byen. Etasjeantall for gammel og ny bebyggelse går sjelden over tre etasjer 13. Den viktigste drivkraften i dagens lokale samfunnsutvikling er teknologibedriftene med en andel på ca. 40 % av sysselsettingen. Så lenge disse bedriftene ekspanderer, vil byen fortsette å vokse økonomisk og befolkningsmessig forutsatt at den økonomiske veksten fortsetter i Norge, at vi kommer oss helskinnet gjennom internasjonale konflikter og økonomiske kriser. Kommuneplanens kap.3.2 lister opp disse målene for perioden : Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. Det skal arbeides for økt bredde i næringslivet, økt volum i kompetanseintensive tjenesteytende næringer innen handel og opplevelsesnæring og nye offentlige arbeidsplasser. Kongsbergsamfunnet skal være attraktivt for etablering av gründere og småbedrifter. De store industribedriftene bør fortsatt styrkes; 1 2 nye industrilokomotiv og en underskog av mindre bedrifter ønskes etablert. Nasjonalt ledende virksomheter innen miljø-/energiteknologi skal etableres. Flere arbeidsplasser skal utvikles i kreative næringer og i eksisterende og nye kulturarenaer og -institusjoner. Arbeidsplassene ligger primært i Teknologiparken (Kongsberg Våpenfabrikk m.m.) sør for sentrum, sekundært i sentrum (utdanningsinstitusjoner, forretninger, administrasjon m.m.). En vesentlig del av arbeidsstokken bor i dag utenfor Kongsberg kommune med en tilsvarende stor innpendling. Kommunen ønsker å legge til rette for at både dagens og morgendagens innpendlere skal kunne bosette seg i Kongsberg. Allerede i dag overstiger boligetterspørselen tilbudet med et tilsvarende høyt prisnivå. 19