Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg"

Transkript

1 Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg 1

2 INNHOLD Vedlegg 1 Vedlegg 2 Innledning hva er problemet? EKSEMPLET kongsberg Sammendrag av rapporten. Kilder BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER Barnas perspektiv Foreldrenes perspektiv. Fem undersøkelser Bykvaliteter som barnefamilier vektlegger. Funn fra undersøkelsene Fysiske hovedtrekk ved et byområde der barnefamilier trives Over til Kongsberg EKSEMPLET kongsberg Kort presentasjon Kongsberg sentrum BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER I kongsbergs kommuneplan Konsentrert, funksjonsblandet by Trafikkregulering Naturverdier Uterom Boliger Oppsummering BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER I AREALPLANER OG UTREDNINGER Konsentrert, funksjonsblandet by Trafikkregulering Naturverdier Uterom Boliger Oppsummering FAMILIEBOLIGER I SENTRUM. PUNKTER TIL EN kommunal strategi Utfordringer Virkemidler BOMILJØ I SENTRUM. PUNKTER TIL EN kommunal strategi NYE BEBOERE OG DERES PREFERANSER HvorDAN MØTE DE NYE BEBOERNES FORVENTNINGER Medvirkning Informasjon og debatt Kommunal kunnskap og erfaringsutveksling LITTERATURLISTE Kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier. Fem undersøkelser Referat fra verksted og studietur Fotnoter Om Norsk Form 1

3 INNLEDNING 1. Innledning Byens befolkning er svært skeptisk til at Kongsberg skal bygge boliger for barnefamilier i sentrum et sentrum som mangler det meste av det større bysentra har og hvor en får vanskeligere tilgang til de goder som Kongsberg kan tilby, bl.a. naturen rundt. Hvor skal de ta ut kreftene, hvor skal de lære å sykle? (Innbyggerrepresentant i Kongsbergs sentrumsplanarbeid) Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. [ ] Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser vil bli sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for unge og barnefamilier. (Kommuneplanens samfunnsdel, kapittel 4) 2

4 INNLEDNING 1.1 Hva er problemet? For å få barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og nye familier til å flytte inn, må kommunene gjøre flere store og sammenhengende grep. I mange, kanskje de fleste, større og mellomstore norske bysentra går tendensen mot en befolkningsutvikling der barnefamilier ofte blir den tapende part til fordel for barnløse yngre og eldre. Noen årsaker er åpenbare: Boligmarkedet tilbyr for få og for kostbare familieleiligheter. Lokalområdets sosiale infrastruktur mangler viktige ledd som barnehager, skoler og idrettsanlegg. Byrommene er, eller oppleves som, utrygge og lite egnet til lek og opphold. Men barnefamiliene er viktige. En bredt sammensatt befolkning i byenes sentrumsområder skaper mangfold, sosiale bånd, et liv utenom arbeidstid og aktivitet hele året. Spesielt gir barnefamilier byen rikere lokalmiljøer det er denne beboergruppen som erfaringsmessig bruker fellesarealer og nabolag mest aktivt. Dette bidrar igjen til trygghet, trivsel og stabilitet i den tette byen. 1.2 Eksemplet kongsberg Kongsberg kommunestyre ønsker å gjøre sentrum attraktivt for unge og barnefamilier. Hovedmålgruppen for nye innbyggere er unge voksne i etableringsfasen. Kommuneplanens ambisiøse framtidsvisjon angir en fortettet by preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Videre omtales et styrket og funksjonsblandet sentrum, et levende bymiljø med moderne arkitektur, høy kvalitet i det offentlige rom, ny teknologi og identitet og historisk særpreg. Slike allmenne urbane kvaliteter er nødvendige, men trolig ikke tilstrekkelige tiltak, i kampen om barnefamilienes gunst. Sentrumsplanen har en tydelig barnefamilievennlig profil. Siden 2005 har kommunestyret vedtatt en rekke andre planer og utviklingstiltak der et viktig element er tilrettelegging for barnefamilier i sentrum. Trafikkregulering, kommunalt boligprogram, utbygging av barnehager og skoler pluss utvikling av det såkalte Demonstrasjonskvartalet peker i samme retning. Denne rapporten avdekker både forbilledlige plangrep og snubletråder som kan velte prosessen mot et bysentrum der det også skal finnes plass til barnefamilier. Ingen planer er realisert ennå. Kommunen befinner seg midt i det vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring. Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete endringer i 2012, er det mulig å oppsummere planer og erfaringer så langt og diskutere veien videre. Samtidig som vi håper at Kongsberg kommune selv drar nytte av rapporten, har vi framstilt materialet med sikte på lesere i andre byer først og fremst planleggere og kommunepolitikere. Dette gjelder også byer som ikke har som uttalt politikk å bygge familieboliger i sentrum, for som kjent bruker barnefamilier den tette byen selv om de ikke bor der selv. 3

5 INNLEDNING 1.3 Hva INNEHOLDER DENNE RAPPORTEN? Rapportens tema er de store grepene som en bykommune må gjøre for å få barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og nye familier til å flytte inn. Innledningsvis spør vi om hvilke krav barnefamiliene selv stiller til sentrum som boligmiljø. Det foreligger fem norske undersøkelser som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier som er bosatt i tette byområder. I kapittel 2 presenteres først undersøkelsene, deretter samles viktige funn i tematiske grupper. Konklusjonene oppsummeres i fem sett av fysiske kvaliteter: Konsentrert funksjonsblandet by, trafikkregulering, naturverdier, uterom og boliger. Kapittel 3 presenterer eksempelbyen Kongsberg. Kommunestyret ønsker å tilrettelegge byens sentrum for barnefamilier. Dette ønsket er forsøkt omsatt i utredningsarbeid og planer. Kommunen befinner seg nå midt i det vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring. Hvordan forsøker Kongsberg kommune konkret å legge til rette for barnefamilier i sentrum? I kapittel 4 anvendes de fem kvalitetssettene i en vurdering av kommuneplanens samfunnsdel og i kapittel 5 av en serie utredninger og planer med områdereguleringsplanen for sentrum som den viktigste. Oppsummering Kommuneplanen viser høye, men allment formulerte ambisjoner for de fleste av de seks kvalitetssettene. Sentrumsplanen med temaplaner ser ut til å samle barnefamiliers viktigste hverdagsfunksjoner innenfor akseptable avstander, gi risikogruppen 6 11 år akseptabel trygghet på hele Vestsida og søndre del av Nymoen, dessuten gi framtidige sentrumsboliger gjennomgående god tilgang til skogen. Men tilfredsstillende barnehage- og skoledekning for sentrumsbarna må konkretiseres trafikkplanene må detaljeres/revurderes for å gi risikogruppen 6 11 år tilstrekkelig trygghet på hele Nymoen og Hellebekk planene om utbygging av sentraliserte parkeringshus må konkretiseres en del offentlige grøntområder må forbedres, og kvalitet og sammenheng i de privateide uterommene må følges opp via detaljregulering og byggesaksbehandling kommunen bør utarbeide en boligutbyggingsstrategi for å sikre et minimum av boligutbygging med tilfredsstillende leilighetsfordeling og prisnivå i sentrum Kapittel 6 beskriver noen byggesteiner til en slik strategi. Blant de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier at de vektlegger, kan følgende fire knyttes til det enkelte, privat utbygde boligprosjekt: Sentraliserte parkeringsløsninger, gode uterom, nabolag med andre barnefamilier samt store og gode leiligheter til overkommelige priser. Dessuten estetisk kvalitet (ikke eksplisitt nevnt i undersøkelsene). Sikring av alle disse kvalitetene representerer store utfordringer for kommunen. 4

6 INNLEDNING Kapitlet avsluttes med en diskusjon av de virkemidlene Kongsberg kommune har til rådighet: Handlingsplan for boligutbygging, kommunale vedtekter om leilighetsfordeling, rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner, kommunalt infrastrukturfond, kommunalt tomteselskap, utbyggingsavtaler, forbildeprosjekt, estetisk styring via Sentrumsplanen. I kapittel 7 innsirkles den gruppen som vil være mest motivert for å kjøpe de første nye familieboligene i sentrum; dagens arbeidsinnpendlere. Deretter diskuteres kvaliteter som kommunen må sikre for at disse kjøperne skal fatte interesse for å bo i Kongsberg sentrum: Store og brukbare boliger til akseptable priser, barnehager og skoler i boligenes nærhet, trafikktrygge lekeområder og gode naboer. Avslutningsvis noen innspill til den videre byutviklingen om medvirkning, informasjon og debatt, kommunal kunnskap og erfaringsutveksling. Kilder Arbeidets generelle empiriske grunnlag er fem norske undersøkelser fra tidsrommet som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier bosatt i tette byområder. Mens to av undersøkelsene retter seg utelukkende mot barnefamilier (Danielsen / Høyland), utgjør barnefamiliene et mindretall i de tre øvrige (Guttu & Martens, Schmidt og Halvorsen Thorén, Bjørnskau og Hjorthol), men i referatene fra disse tre er barnefamilienes vurderinger framhevet. Enkeltfunn samles og konkluderes i tematiske grupper. I konklusjonen, som både kan være av sosial og fysisk art, trekkes det konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og materielle) omgivelsene, som oppsummeres i fem sett av fysiske kvaliteter. Her anvender forfatteren sin faglige kunnskap og erfaring, som nødvendigvis vil være farget av hans personlige og faglige preferanser. Forfatteren står dermed i fare for å trekke gamle og gjennomprøvde kaniner opp av hatten. Anvendelsen i den videre framstillingen vil vise om disse kaninene fremdeles er livskraftige. I kapittel 4 og 5 følger en lesning av kommuneplanens samfunnsdel samt utredninger og planer med Sentrumsplanen som den viktigste. Ved hjelp av de fem kvalitetssettene vurderes Kongsberg kommunes forsøk på å legge sentrum til rette for barnefamilier. Fire av de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier at de vektlegger, kan knyttes til det enkelte boligprosjekt. Hvordan kan kommunen sikre disse kvalitetene i privat utbygde boligprosjekter? Kapittel 6 avsluttes med en diskusjon av de virkemidlene en kommune som Kongsberg har til rådighet, basert på Kongsbergs egne kilder og allmennfaglig kunnskap. På grunnlag av NIBRs innpendlerundersøkelse for Kongsberg innleder kapittel 7 med å beskrive noen boligpreferanser hos Kongsbergs arbeidsinnpendlere, en dominerende kjøpergruppe for de første familieboligene i sentrum. Avsluttende innspill til den videre byutviklingen er hovedsakelig basert på forfatterens egne erfaringer. 5

7 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2. Bykvaliteter for barnefamilier Hva skal til for at barnefamilier kan trives i byen? Passer egentlig barnefamilier i de tetteste byområdene? Bør ikke barn heller vokse opp utenfor sentrum med gress mellom tærne? Debatten blant planleggere om disse spørsmålene tar aldri slutt. Men hva mener barnefamiliene selv? Bygglekeplass. Foto: Annichen Hauan 6

8 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.1 Barnas perspektiv 1 Et internasjonalt forskningsprosjekt om barns oppvekstvilkår i by resulterte i følgende sett av allmenne kvaliteter som gjør nabolag til gode steder å bo og leve i, sett i barn og unges eget perspektiv 2 : Trygghet og frihet til å bevege seg fritt. Mulighet for å drive med ulike aktiviteter. Steder for møter med mennesker av ulik alder, kultur og lignende. Stedsidentitet og opplevelse av tilhørighet. Natur og grønne områder. Men barns hverdagsliv forandres i takt med at samfunnet forandres, påpeker arkitekt og forsker Karin Høyland. Hvilke fysiske omgivelser som støtter gode barndomsopplevelser kan derfor være annerledes i dag enn det som var tilpasset et hverdagsliv for 40 år siden. Samtidig henger «bildene» av det vi tror er de gode løsningene, lenger igjen i hodene på foreldre som skal finne bolig, utbyggere som skal utvikle boligområder og arkitekter som skal prosjektere nye boligtilbud. Av norske undersøkelser trekker Høyland fram Hanne Wilhjelms doktorgradsarbeid 3. I to eldre boligområder i Trondheim, Bakklandet og Elgeseter, gjennomførte Wilhjelm en case-studie av barns bruk av omgivelser med intervju og bruk av foto. Til tross for at begge områdene hadde en del trafikk og bilfylte gater, beskrev hun dem som gode områder å bo i. De intervjuete barna satte stor pris på å kunne bevege seg fritt mellom private, halvoffentlige og offentlige arealer. Derfor likte de seg også spesielt godt i områder med flytende bruksrettigheter og grønne restarealer med en uryddig karakter egenskaper som ikke nødvendigvis verdsettes av de voksne 4. 7

9 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.2 Foreldrenes perspektiv. Fem undersøkelser På tross av at voksne menneskers forståelse av barnas kvalitetsoppfatninger varierer sterkt, er det alltid de voksne som bestemmer. Foreldrenes egne preferanser, betalingsevne og så videre styrer hvor og hvordan en familie skal bo til enhver tid. Derfor peiler vi oss primært inn på foreldrenes kvalitetsoppfatninger i det følgende. Etter å ha arbeidet med denne tematikken i flere år, har forfatteren festet seg ved fem norske undersøkelser som er spesielt interessante for fysiske planleggere. Undersøkelsene dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier som er bosatt i tette byområder. Her følger en kort presentasjon av undersøkelsene 5. Deretter refereres enkelte funn som danner grunnlaget for den videre rapporten. Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet 6. Tematikk: Utvalg og metode: Etnolog Hilde Danielsen undersøkte i 2006 refleksjonene til et utvalg foreldre som lot barna vokse opp i sentrumskjernen av Bergen. «Eg undersøkjer korleis foreldre organiserer barndommen i forhold til tid og rom, sosiale relasjonar knytt til barn og familieliv i heim og nabolag og korleis dei skjermar og eksponerer barna for ulike sider ved bylivet.» Studien bygger hovedsakelig på kvalitative intervju med 13 foreldrepar med minst ett barn mellom seks og ti år. 8

10 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Hva oppleves som viktige boligkvaliteter for barn og foreldre i by 7? I sitt pågående PhD-arbeid har arkitekt Karin Høyland gjort en casestudie av tre «forbildeprosjekter», alle med leiligheter av varierende størrelse: Georgernes verft, Bergen: Frittliggende blokker på et tidligere skipsverft. Borettslag med 151 boliger. Pilestredet park 14 og 15, Oslo: To frittliggende blokker inne i et større boligområde (det tidligere Rikshospitalet). 48 selveierboliger + borettslag med 60 boliger i ombygd, eldre hus. Dyre Halses gate 6 8, Trondheim: To frittliggende blokker i et tidligere havneområde. Borettslag med 151 boliger. Barnehage og fellesrom i første etasje. Tematikk: Utvalg og metode: Tematikk: Utvalg og metode: Tematikk: Tematikk: Utvalg og metode: Barn og voksnes opplevelse av viktige bokvaliteter. Kvalitative intervju med et utvalg på 15 foreldrepar i de tre anleggene, spørreskjemaundersøkelse av alle beboerne, intervju med 15 barn og bruk av foto («Barn forteller sin historie»). Foreløpig foreligger bare detaljert rapport fra Dyre Halses gate 8. Sentrumsnære byboliger. Survey i sju norske byer 9. Arkitektene Guttu og Martens undersøkte i 1998 nye, sentrumsnære boliger i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Bergen. Fysisk kvalitet ved byboliger bygget i perioden , slik en fagperson og beboerne vurderer den. Undersøkelsen er rettet mot tre nivåer: Strøket, det enkelte boliganlegget / «prosjektet» og leiligheten. Etter å ha valgt ut 36 prosjekter, sendte de ut spørreskjema til én person per husstand og fikk svar fra 854 beboere (Det gir en svarprosent på 55, men med rimelig representativ aldersfordeling, bortsett fra at 8 % av respondentene er under 19 år mot 25 % på landsbasis. Det er også en viss overvekt av eldre mennesker.) Husholdningene er gjennomsnittlig små (46 % på to personer og 13 % på tre eller flere). Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet 10. Arkitekt/sosiolog Lene Schmidt og landskapsarkitekt Anne-Karine H. Thorén studerte i 2001 tre større boliganlegg, Birkebeinerkvartalet i Bergen og Grønlands torg og Borggata i Oslo. Alle er varianter av storgårdskvartalet, altså et samlet utbygd, større kvartal med et sentralt gårdsrom for felles opphold og lek. Bokvaliteter (krav til utearealer, lys og luft og sikkerhetsbehov) samt psykologiske behov for kontakt og isolasjon. Forfatterne tar utgangspunkt i barn og unges perspektiv og deres behov ut fra en antakelse om at der deres behov er tilgodesett, vil generelle krav til bokvalitet være ivaretatt. Utvalg og metode: I alle boliganleggene ble det gjennomført gruppeintervju med to til seks beboere per gruppe, til sammen 13 personer, hvorav to ungdommer og fem voksne med barn. Gentrifisering på norsk urban livsstil eller praktisk organisering av hverdagslivet 11? Sosiologene Randi Hjorthol og Torkel Bjørnskau gjorde i 2003 en undersøkelse av byboeres motiv for å velge indre eller ytre bydeler som boligmiljø i Oslo, Trondheim og Bergen. Preferanser for valg av bolig. Kvantitativ undersøkelse. 9

11 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.3 Bykvaliteter som barne- familier vektlegger. Funn fra undersøkelsene. De fem undersøkelsene divergerer både i form og innhold. To undersøkelser fokuserer på barnefamilier, mens de tre øvrige omhandler beboere i sin alminnelighet. Det er anvendt både kvalitative og kvantitative metoder. Likevel har undersøkelsene flere tydelige fellesnevnere som er verdifulle for vårt formål: Å sirkle inn bykvaliteter for barnefamilier. I det følgende er enkeltfunn fra undersøkelsene gruppert tematisk med en samlet oppsummering for hvert tema. Oppsummeringen kan både være av sosial og fysisk art. Men siden denne rapportens perspektiv er fysisk planlegging, trekker vi konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og materielle) omgivelsene. Byen: Tidsklemma, reiser i hverdagen De hyppigste og tydeligste begrunnelsene for å bo sentralt er av praktisk art: Korte avstander fra boligen til barnehage, skole, arbeidsplass og fritidsaktiviteter gir både voksne og barn en enklere og mer meningsfull hverdag med minimal tid brukt til transport og tilsvarende mer tid til familie og fritid. Foreldrene framhever de gode mulighetene for samvær med barna. Fysiske konsekvenser Konsentrasjon av bebyggelse og hverdagslivets byfunksjoner boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser minimaliserer daglig reisetid og gir mulighet for å gå og sykle. Daglige turer til fots eller med sykkel forutsetter at biltrafikken er regulert og at boligparkeringen sentraliseres eller lokaliseres til ytterkanten av eventuelle trafikkfrie enklaver. Hyppige kollektivavganger forutsetter også konsentrert boligbebyggelse. Bjørnskau og Hjorthol: Danielsen: Praktiske argumenter er svært viktige for sentrumsbeboere i større norske byer. Folk som bodde i indre bydeler, svarte oftest at de ønsket å gå og sykle til de daglige aktivitetene, nesten like mange la vekt på nærhet til sentrum. Nærhet mellom ulike hverdagsaktiviteter er viktig. Å bo sentralt i byen, med arbeidsplass, barnehage, skole og fritidsaktiviteter fysisk nær boligen kan være en måte å håndtere tid på, dvs. minimalisere det en ikke vil bruke tid på (transport) og mer tid på det en liker å bruke tid på (familiesamvær og fritidsaktiviteter). Mange av foreldrene snakket om hvordan de kunne få «lange ettermiddager» og «mer ut av dagen». Informantene la vekt på at det er mange ting de kunne gjøre sammen med barna i byen, samtidig som barna hadde anledning til fri lek i nabolaget. De ønsker å skaffe seg rolig tid ved å kunne gå i hverdagen, unngå rushtrafikk og biling. Viktig med nærhet til plasser og aktiviteter som foreldrene setter pris på. De voksne kan kombinere sine individuelle ønsker med omsorg for barn. Fleksibilitet og kontroll over egen tid, foreldrene får anledning til å skape en avslappet stemning rundt barna. 10

12 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Schmidt og Halvorsen Thorén: Guttu og Martens: Høyland: Informantene framhevet muligheten for en enklere hverdag, dvs. kort vei til jobb, butikker, barnehager osv., spesielt for barnefamilier. Både yngre og eldre vektlegger beliggenheten nær sentrum og en lettvint bosituasjon. Kollektivtransporttilbudet, og det å være uavhengig av bilen til daglig, vurderes som viktige fordeler. Den viktigste årsaken foreldrene oppgir for å ha valgt en bolig på Elvehavn Brygge er nærhet til arbeid, barnehage og service. I intervjuene med foreldrene kommer det fram at dette gir dem mulighet for et enklere hverdagsliv og mer tid sammen med barna. Foreldrene setter pris på gangavstand til barnehage, skole og aktiviteter i byen som dans, fotball osv. Det at man kan gå eller sykle til ulike hverdagsaktiviteter bidrar i følge foreldrene også til at transport oppleves som noe positivt. Man snakker derfor primært om kvaliteter ved å bo framfor kvaliteter ved selve boligen. Typiske sitat: «Mer tid og mindre stress er den viktigste kvaliteten. På en måte får vi så mye servert på ett fat her» «Vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer mer sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i løpet av ei uke, faktisk.» Byen og strøket: Naturområder, lys og luft. Et flertall vektlegger lett tilgang til naturområder pluss naturverdier som lys og ren luft. Beliggenhet nær vann aktualiserer sikring av barn mot drukning. Fysiske konsekvenser Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet. Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak der mindre barn ferdes alene nær dypt vann. Danielsen: Guttu og Martens: Schmidt og Halvorsen Thorén: Høyland: Mange informanter var opptatt av å bo et sted der de kunne drive både med byaktiviteter og oppsøke naturopplevelser. Den overveiende delen av barnefamiliene legger vekt på nærhet til grøntområder og til sjø. Svært mange av de aktuelle boliganleggene ligger nær vannet, en del helt på bryggekanten. Derfor er faren for drukning den hyppigste årsaken til at barna ikke leker utenfor gårdens eiendom. Informantene satte spesielt pris på grønne utearealer, lys og luft. Nærhet og sykkelavstand til rekreasjonsområder samt byrommene på «Solsiden» trekkes fram som viktige bokvaliteter ved å bo på Elvehavn Brygge. Andre kvaliteter som beboerne (barn og voksne) peker på som positive, er utsikt til vannet. 11

13 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Byen og strøket: Trafikk og forurensing. Biltrafikk, luftforurensing og støy blir framhevet som problemer og eventuelt flyttegrunner. Fysiske konsekvenser Lav trafikktetthet og fravær av annen forurensende og støyende virksomhet. Guttu og Martens: Schmidt og Halvorsen Thorén: Høyland: Viktige grunner til at husholdninger med barn under 19 år ønsker å flytte, er dårlige lekemuligheter, luftforurensing og trafikk. Samtlige boliganlegg ligger i trafikkregulerte områder. Trafikkproblemene ble derfor først og fremst knyttet til støy og forurensing. Veier som kan brukes til sykling etc. er attraktive, men blir utilgjengelige når bilene tar over. Byen og strøket: Nærmiljø og sentral beliggenhet kontra boligstørrelse I Guttu og Martens undersøkelse har flertallet valgt å bo sentrumsnært framfor i sentrum av de aktuelle mellomstore og større byene. Men alle undersøkelsene viser en klar tendens hos barnefamilier som har valgt å slå seg ned i tette byområder: Boligens sentrale beliggenhet og kvaliteter ved det tette nærmiljøet kompenserer for trange arealer i leiligheter og private uterom. Fysiske konsekvenser Bilfrihet og gode (romslige, funksjonelle og hyggelige) uterom. I alle byer ligger prisnivået høyere i sentrale deler enn i periferien. Jo lavere prisnivå i sentrum, desto flere får anledning til å velge å bo sentralt. Danielsen: Høyland: Guttu og Martens: Når barnet blir stort nok til å være alene ute, knytte sosiale relasjoner på egen hånd eller begynner på skolen, veier hensynet til barnet tungt ved valg av bolig. For flere informanter var forholdet til nabolag, nærmiljø og nærhet til sentrum av byen viktigere enn kvaliteter ved selve boligen. Mange av familiene som syntes at de bodde trangt, kunne tenkt seg en større bolig dersom de hadde hatt økonomisk anledning til det. Men for å klare å kjøpe en større bolig, måtte de ha flyttet ut av bykjernen. Tilknytningen til selve området var derfor viktig for dem. For å kunne bli boende, er tilstrekkelig boligstørrelse for en overkommelig pris ofte en utfordring. Men «vi kjøpte leilighet med privat hageflekk, fordi vi trodde dette var det viktigste når man hadde små barn. Ved å bo her er det imidlertid så mange bilfrie friområder og andre småbarn at hagen ikke blir så viktig som vi trodde» (Pilestredet Park). I Dyre Halses gate er grendehuset så viktig og fungerer så godt som et sted for barnebursdager etc., at det bidrar til å redusere arealbehov inne. Både for yngre og eldre har strøket stor betydning for valget av bosted. Trivelige gater og plasser framheves. Den typiske barnefamilien som har valgt å bo i byen, har ikke slått seg til i sentrum, men helst i sentrumsnære boligområder med noe lavere tetthet og småhuslignende bebyggelse. De bor med rimelig god standard, uten å ha det svært rommelig. Men plassmangel i leiligheten er en hyppig flyttegrunn for barnefamilier. 12

14 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Strøket og boliganlegget: Lekemuligheter Et sammenhengende offentlig tilgjengelig rom, innenfor trafikksikre enklaver, letter orienteringen for barn og bidrar til deres trygghet. Strøkets private og offentlig tilgjengelige rom må til sammen gi varierte muligheter for lek og andre fritidsaktiviteter. Fysiske konsekvenser Varierte lekeområder innenfor boliganlegget, i parker, på skoleplasser, idrettsplasser osv. i gangavstand for barn og innenfor enklaver med bilfrihet eller sterkt kontrollert kjøring (shared space). Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner et sammenhengende nett. Danielsen: Høyland: Guttu og Martens: Et variert, lokalt tilbud av fritidsaktiviteter for barn, der de kan veksle mellom å gå til lekeplasser, parker, skoleplasser eller idrettsplasser. Å ha en gate å leke i, som de hadde et eiendomsforhold til, ble regnet som svært positivt for barna. De minste barna bruker gårdsrommet sammen med barnehagens uteområder og parken utenfor. Dette gir brukbare lekeområder, og omgivelsene oppleves som trygge. Flere oppsøker andre rekreasjonsarealer i helger og etter middag. Foreldre og barn triller/rusler da til parkområder i nærheten. De samme arealene benyttes av de litt større barna til sparkesykling, teater, snurreleker og å lage snømann etc. Viktig med nærhet til bilfri plass / park/lekepark/ballplass. Barna forteller med stolthet hvordan de mestrer å finne fram og kan dra til ulike aktiviteter i byen. Barnefamilier vektlegger tumleplass for barna i strøket. Barn mellom 6 og 12 år hører til de flittigste brukerne av utearealene. Så mange som en tredel av disse barna leker daglig på fortau og gater. Parker og lekeplasser brukes enda mer. Strøket og boliganlegget: Voksne og barn sammen, sosialt liv Et flertall ønsker oversikt over naboene, frivillig nabokontakt, utveksling av tjenester i nabolaget. De ønsker møtesteder i nærheten, uterom der voksne og barn kan oppholde seg sammen. Fysiske konsekvenser Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer. Danielsen: Schmidt og Halvorsen Thorén: Et flertall framhevet goder som tette sosiale relasjoner, utveksling av tjenester som barnepass i nabolaget og at de hadde god oversikt over hvem som bodde i nærheten. De hadde utviklet nærmere bånd med naboer eller med foreldre som de hadde truffet gjennom institusjonene som barna er eller har vært knyttet til. Informantene satte spesielt pris på det gode naboskapet, det vil si at man vet hvem som hører til i gården, at man bryr seg, at man har noen møtesteder og gjerne noen fellesanliggender. Det store gårdsrommet har betydning som møtested, et rom man kan sitte inne og se ut i og som et rom å passere på vei til og fra boligen. Informantene beskriver gårdsrommet som en stille oase skjermet for storbyens støy. Det har en betydning selv om man ikke nødvendigvis oppholder seg der så mye. 13

15 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Guttu og Martens: Høyland: Offentlige friarealer og gårdens egne utearealer viser seg for en stor del å ha de samme brukerne. Fire av fem barnefamilier har notert at de er mye ute sammen med barna. De fleste barnefamiliene er bortimot daglige brukere av boliganleggets egne utearealer. Typiske sitater: «Når hverdagen er så hektisk som den er, med to jobber og to unger, så kjenner jeg at jeg ikke orker å planlegge så mye sosialt samvær. Da er det optimale å bare kunne gå og treffe noen.» «Ja, jeg tror gården betyr kjempemye for det sosiale. Det blir jo et møterom som er avgrensa for de menneskene som bor her. På den måten er det lettere å bli kjent. Før jul har vi adventsfest der og viser barnefilm på veggen.» Strøket og boliganlegget: Sosialt og kulturelt mangfold kontra sosiale konflikter Et sosialt mangfold i nærmiljøet (alder, livsfase, utdanning, yrke og etnisitet) blir ofte vurdert som positivt. Barnefamilier bidrar til å styrke mangfoldet. Men konsentrasjon av ulike personer i trange uterom kan også skape konflikter mellom voksne og (andres) barn, mellom barnefamilier og andre grupper, barnefamilier imellom samt mellom barna og tiggere, prostituerte og rusmisbrukere. Fysiske konsekvenser Leiligheter av varierte størrelser og typer til overkommelige priser for flere enn de mest velstående. Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skole/ barnehage eller bibliotek og skole. Nett av ulike uterom med variasjon i størrelse, utforming og møblering. Schmidt og Halvorsen Thorén: Danielsen: Beboerne mener at barnefamilier skaper stabilitet og trygghet fordi de opplever at barnefamilier i større grad blir boende eller er til stede i bomiljøet. Også de som ikke har barn, er opptatt av barns betydning for et bomiljø. De bidrar til et mangfold av beboere. Et godt sosialt nettverk inkluderer folk i alle aldersgrupper med ulik sivilstand. Ingen spesiell gruppe dominerer. Sosialt og kulturelt mangfold gjelder alder, livsfase, utdanning, yrke, etnisitet og seksuell orientering. Men det finnes konfliktmuligheter ved at det trange, fysisk sett, kan by på utfordringer: Samlinger av mange barn på ett sted gjør at mange voksne heller vil sette seg andre steder, i ro og fred fra barna. Voksne uten barn kan slik ekskluderes fra deler av det offentlige rommet i nabolag. Det kan føre til en kamp, både med andre grupper enn barnefamilier og blant barnefamiliene, om hvem som hører til i det offentlige rommet rundt boligene og hvordan omgangen skal foregå. Ønsker om å bo i en by preget av mangfold, kan kollidere med kravet om trygghet. Tiggere, prostituerte og rusmisbrukere kan oppleves som truende for barna. Samtidig kan en del foreldre også ha som ideal at barna skal presenteres for ulike sider ved livet. 14

16 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Guttu og Martens: Kaféliv og sosial kontakt framstår som mindre viktige fordeler ved strøket enn fysiske sider som gater og plasser, nærhet til natur (men denne undersøkelsen vektla også fysiske sider). Strøket og boliganlegget: Offentlig privat, fellesskap anonymitet Mange informanter etterlyser muligheten for å distansere seg fra det tetteste nabofellesskapet og oppnå et skjermet privatliv. Fysiske konsekvenser Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvprivate og private soner. Dette er kvaliteter som lar seg etablere lettere i kvartalsbebyggelse enn i mer frittliggende bebyggelse. Schmidt og Halvorsen Thorén: Danielsen: Informantene framhevet at bomiljøet bør gi mulighet for både privatliv/anonymitet og kontakt/fellesskap. Når det gjelder bebyggelses type, trekker informantene fram at storgårdskvartalet, framfor frittliggende blokker, har mer definerte og skjermete uterom, som bl.a. gir rimelig god oversikt over hvem som ferdes ute og dermed bedre mulighet for en viss uformell, sosial kontroll. Dette kan være et viktig kriminalitetsforebyggende ledd. Mange informanter var grunnleggende skeptiske til sterke fellesskap. De ville helst holde naboene på en viss avstand og så på nabolag og nærmiljø som instrumentelle og praktiske fellesskap knyttet til felles interesser for at barna skulle ha en trygg og sosial hverdag. Dersom det offentlige arealet utendørs ble oppfattet som altfor sosialt og kollektivt, ble det desto viktigere å holde hjemmet som et privat rom. Byen og strøket: Serveringssteder som møtesteder Kafeer og restauranter i nærmiljøet framheves ikke som viktige for barnefamilier. Fysiske konsekvenser Serveringssteder i boligenes nærområde kan bidra til foreldrenes trivsel, men har neppe vesentlig betydning for foreldrenes valg av bosted. Danielsen: Guttu og Martens: Mange av foreldrene refererte til en opplevelse av bysentrum som handlet om «å være nær der det skjer eller være en del av det som skjer», uten nærmere presisering. Kaféliv framstår som mindre viktige fordeler ved å bo sentralt. 15

17 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.4 Fysiske hovedtrekk ved et by- område der barnefamilier trives Fysiske konsekvenser De kan oppsummeres i følgende fem sett fysiske kvaliteter ved et byområde der barnefamilier vil trives: Konsentrert, funksjons blandet by Tafikkregulering Konsentrert, funksjonsblandet by: Tettest mulig blanding av de funksjonene som beboerne pendler mellom i hverdagen: Boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser, idretts- og andre fritidsarenaer. Disse funksjonene ligger så nær hverandre at beboerne ikke er tvunget til å bruke bil, men har mulighet for å gå og sykle. Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skoler/barnehager, bibliotek og skole. Trafikkregulering: Liten biltrafikk gjennom og i randen av området. Større trafikksikre enklaver, enten gjennom separering mellom biler og myke trafikanter eller kontrollert blanding (shared space). Parkeringen sentralisert eller lokalisert til ytterkanten av eventuelle trafikkfrie enklaver. Naturverdier: Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet. Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak der mindre barn ferdes alene nær dypt vann. Ren luft og lite støy: Lav trafikktetthet, fravær av forurensende og støyende produksjonsbedrifter og industrianlegg. Naturverdier Uterom Uterom: Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner et sammenhengende nett med variasjon i størrelse, utforming og møblering. Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvoffentlige, halvprivate og private soner. Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer. Varierte lekeområder innenfor boliganleggene, i parker, på skoleplasser, idrettsplasser osv. i gangavstand for barn og innenfor trafikksikre enklaver. Boliger: Varierte størrelser og typer leiligheter. Overkommelige priser for flere enn de mest velstående. Det må igjen understrekes at disse undersøkelsene gjelder barnefamilier som allerede bor i tette byområder, i de fleste tilfelle etter foreldrenes eget valg. Meningene tilhører altså personer med en positiv innstilling til det å bo i et tett bymiljø. Boliger Foto: GASA Arkitekter 16

18 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Oppsummeringen tyder på at disse barnefamilienes preferanser stort sett følger utbredte bolig- og planfaglige kvalitetsoppfatninger. Dessuten går de tilsynelatende heller ikke direkte på tvers av øvrige byfolks preferanser. Dette utelukker selvfølgelig ikke at en betydelig del av befolkningen stadig er av den prinsipielle oppfatning at et moderne bysentrum ikke egner seg for barnefamilier og at barn bør vokse opp utenfor den tette byen. Barnefamiliene vektlegger uansett en del kvaliteter som enkelte andre grupper av byboere i praksis vil tone ned, for eksempel større trafikksikre enklaver (på bekostning av kort vei fra bolig til egen bil) eller lekeområder i boligens nærhet (med støy fra lekende barn). 2.5 Over til Kongsberg I det følgende skal vi bruke de fem kvalitetssettene på eksemplet Kongsberg sentrum. Her har kommunestyret vedtatt planer og utviklingstiltak der tilrettelegging for barnefamilier i sentrum inngår som et sentralt element. Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete endringer i 2012, er det mulig å oppsummere planer og erfaringer så langt og diskutere veien videre. Dette stoffet burde ha interesse for andre bykommuner. Som et medvirkningstiltak i forbindelse med sentrumsplanarbeidet arrangerte Kongsberg kommunes planetat i 2009 tre møter med et invitert panel av innbyggere 12. I fire grupper besvarte de bl.a. dette spørsmålet: «Hva skal til for å få flere unge og barnefamilier til å trives og bo i sentrum?» Her er svarene oppsummert: Trygge gangforbindelser til skole, barnehage og nærmiljøaktiviteter: Områder uten biltrafikk, tydelig sonedeling biler mennesker, bilene under bakken. Grønne områder: Estetisk gode områder for lek, idrett og andre fritidsaktiviteter. Bredt utvalg av boliger av ulik størrelse og pris, for ulike brukergrupper i ulik livssituasjon. God bokvalitet: Bakkekontakt, direkte utgang til hage, lav bebyggelse, Kongsberg-stil. Kulturtilbud: Forenklet tilgang til aktiviteter. 17

19 EKSEMPLET KONGSBERG 3. Eksemplet kongsberg Luftfoto Kongsberg sentrum inkl. Teknologiparken. Kilde: Kongsberg kommune 18

20 EKSEMPLET KONGSBERG 3.1 Kort presentasjon Byen ligger i dalbunnen mellom skogkledte åser som en portal mellom Numedalen i nord og Lågendalen i sør. Lågen med byfossen og elvebreddenes grøntdrag både deler og knytter byen sammen. Klimaet er preget av varme, tørre somre og kalde, stabile vintre. Elven kan gi en forfriskende bris med duft av barskog en varm sommerdag og et surt og kaldt trekk vinter og vår. Nærheten til naturen er viktig for innbyggerne. Elveparker og turveisystem i bymarka om sommeren, skisenter og skiløyper om vinteren. Byaksen 17. mai. Kilde: Kongsberg kommune Fra 1600-tallet og fram til årene var Kongsbergs historie uløselig knyttet til Sølvverket. I løpet av tallet tok Kongsberg Våpenfabrikk over som lokomotiv. Byens tydelige historiske spor er den klassiske byplanen med karakteristiske bygninger som Sølvverket, Kongsberg Våpenfabrikk og den ene av landets tre store barokk-kirker. Byggeskikken er preget av tettstilte små trehus med vindu mot gata. Fra 1904 ble det innført murtvang i den sentrale delen av byen. Etasjeantall for gammel og ny bebyggelse går sjelden over tre etasjer 13. Den viktigste drivkraften i dagens lokale samfunnsutvikling er teknologibedriftene med en andel på ca. 40 % av sysselsettingen. Så lenge disse bedriftene ekspanderer, vil byen fortsette å vokse økonomisk og befolkningsmessig forutsatt at den økonomiske veksten fortsetter i Norge, at vi kommer oss helskinnet gjennom internasjonale konflikter og økonomiske kriser. Kommuneplanens kap.3.2 lister opp disse målene for perioden : Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. Det skal arbeides for økt bredde i næringslivet, økt volum i kompetanseintensive tjenesteytende næringer innen handel og opplevelsesnæring og nye offentlige arbeidsplasser. Kongsbergsamfunnet skal være attraktivt for etablering av gründere og småbedrifter. De store industribedriftene bør fortsatt styrkes; 1 2 nye industrilokomotiv og en underskog av mindre bedrifter ønskes etablert. Nasjonalt ledende virksomheter innen miljø-/energiteknologi skal etableres. Flere arbeidsplasser skal utvikles i kreative næringer og i eksisterende og nye kulturarenaer og -institusjoner. Arbeidsplassene ligger primært i Teknologiparken (Kongsberg Våpenfabrikk m.m.) sør for sentrum, sekundært i sentrum (utdanningsinstitusjoner, forretninger, administrasjon m.m.). En vesentlig del av arbeidsstokken bor i dag utenfor Kongsberg kommune med en tilsvarende stor innpendling. Kommunen ønsker å legge til rette for at både dagens og morgendagens innpendlere skal kunne bosette seg i Kongsberg. Allerede i dag overstiger boligetterspørselen tilbudet med et tilsvarende høyt prisnivå. 19

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør Oslo, 27. september 2010 Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør 22. sep. 2010 1 I undersøkelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Små boliger behov og utfordringer

Små boliger behov og utfordringer Små boliger behov og utfordringer Bakgrunn Sak 113/17 (Formannskapsmøte 19.9.2017): 114/697, Nedre Torggate 4, Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, bruksendring fra kontor ettroms-leilighet

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner Mai 2017 VEDLEGG 1 EKSEMPLER FRA ANDRE KOMMUNER 1.1 Gjøvik kommune Kommuneplanens arealdel ble godkjent

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft

Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Kompaktby, bokvalitet og sosial Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Lene Schmidt, NIBR NFR 26.08.2014 bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Formål og bakgrunn

Detaljer

Erfaringer fra Brøset

Erfaringer fra Brøset Idedugnad om transportsystem i østlige bydeler, 17.12.14, Ann-Margrit Harkjerr Erfaringer fra Brøset Illustrasjon: team Cowi Foto: Carl-Erik Eriksson Stedet Brøset Kulturlandskapet, bebyggelsen, lyset

Detaljer

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Natur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA

Natur i hverdagsliv. Margrete Skår, seniorforsker NINA Natur i hverdagsliv Margrete Skår, seniorforsker NINA Friluft-liv-hverdagsfriluftsliv Bruk og opplevelse av natur i hverdagen er uløselig knyttet til hvordan vi ellers lever våre liv. Kultur og trender

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen Kort presentasjon av arbeidsgruppa -Program for møtet -Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og Gunnar

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt

Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie. Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt Uteromsnormene i praksis et eksempelstudie Kjersti Prytz Cederkvist Landskapsarkitekt Oslo vokser Forventet befolkningsvekst de neste 20 år ca. 200 000. Dette vil gi behov for 80 100 000 nye boliger. Ca.

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS

Detaljer

HB 8.E Dialogverktøy (Sjekkliste for prinsippene om normalisering og integrering i bofellesskap og samlokaliserte boliger.

HB 8.E Dialogverktøy (Sjekkliste for prinsippene om normalisering og integrering i bofellesskap og samlokaliserte boliger. HB 8.E.12 09.2017 Dialogverktøy (Sjekkliste for prinsippene om normalisering og integrering i bofellesskap og samlokaliserte boliger. Kommune Prosjekt navn Saksnummer 1. er om beboerne: Eventuelle kommentarer

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere.

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Byer uten Tekst Katharina Dale Håkonsen TRAFIKK: Biler prioriteres foran barn og unge. Illustrasjonsbilde

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016 13:00 Velkommen - Kort presentasjon av arbeidsgruppa - Program for møtet - Bakgrunnen for prosjektet Hilde 13:15 Presentasjon av hovedfunn og

Detaljer

Oppfølging av kommuneplanens arealdel, med hovedvekt på områdereguleringsplan for Ås sentralområdet

Oppfølging av kommuneplanens arealdel, med hovedvekt på områdereguleringsplan for Ås sentralområdet Oppfølging av kommuneplanens arealdel, med hovedvekt på områdereguleringsplan for Ås sentralområdet Kommunestyret 14.12.2016 Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef Ås kommune Kommuneplanens arealdel

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60 Byrådssak 118/15 Bybarnehagestandard for Bergen kommune LRS ESARK-212-201314557-60 Hva saken gjelder: Det har vært en betydelig vekst i antall barnehageplasser i Bergen kommune. I perioden 2003-2013 økte

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, 19.09.08 Lene Schmidt, NIBR Helsemyndighetene pionerer innen bolig- og byutvikling! Sunnhetsloven av 1860 Problemer:

Detaljer

NSH Helsetjenester til eldre 2009

NSH Helsetjenester til eldre 2009 NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Gjerdrums særpreg og identitet

Gjerdrums særpreg og identitet Gjerdrums særpreg og identitet Undersøkelser gjennomført som del av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommunestyret, 15. mars 2017 Aktiviteter 4 gruppeintervjuer (nov - des 2016)

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Temamøte byutvikling. Guri Ulltveit-Moe kommunalsjef Kommunestyret 26 oktober 2016

Temamøte byutvikling. Guri Ulltveit-Moe kommunalsjef Kommunestyret 26 oktober 2016 Temamøte byutvikling Guri Ulltveit-Moe kommunalsjef Kommunestyret 26 oktober 2016 Hva er forskjellen på oss og Drammen? Drammen hadde «krise» Har vi det? Må det «krise» for å jobbe med byutvikling? 3 4

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon

Detaljer

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid. O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum.

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum. TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR Bo på Kampestad Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum. Velkommen til og Kampestad Utsikten fra Kampestad med Skrimfjellene i sør og Knutefjell i vest.

Detaljer

Spørsmål nr. 60 (2016)

Spørsmål nr. 60 (2016) DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 60 (2016) Til : Formannskapet Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 16/8-62 DRAMMEN 24.10.2016 Masud Gharahkhani (AP) har stilt følgende spørsmål til besvarelse

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009 Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009 Stedsutvikling og uu - framtidig samkjøring i stedsutviklingsprosjekter Universell utforming som del av stedsutviklingsarbeidet i Forum for stedsutvikling

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering.

Vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering. Narvik kommune Dato for siste revisjon: 20.08.2007 Vedtatt av Narvik bystyre:.0.2007 Trer i kraft fra kunngjøring: 0..2007 Vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3 om krav til felles utearealer,

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer