Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg"

Transkript

1 Flere barnefamilier til sentrum? Eksemplet Kongsberg 1

2 INNHOLD Vedlegg 1 Vedlegg 2 Innledning hva er problemet? EKSEMPLET kongsberg Sammendrag av rapporten. Kilder BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER Barnas perspektiv Foreldrenes perspektiv. Fem undersøkelser Bykvaliteter som barnefamilier vektlegger. Funn fra undersøkelsene Fysiske hovedtrekk ved et byområde der barnefamilier trives Over til Kongsberg EKSEMPLET kongsberg Kort presentasjon Kongsberg sentrum BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER I kongsbergs kommuneplan Konsentrert, funksjonsblandet by Trafikkregulering Naturverdier Uterom Boliger Oppsummering BYkvaliteter FOR BARNEFAMILIER I AREALPLANER OG UTREDNINGER Konsentrert, funksjonsblandet by Trafikkregulering Naturverdier Uterom Boliger Oppsummering FAMILIEBOLIGER I SENTRUM. PUNKTER TIL EN kommunal strategi Utfordringer Virkemidler BOMILJØ I SENTRUM. PUNKTER TIL EN kommunal strategi NYE BEBOERE OG DERES PREFERANSER HvorDAN MØTE DE NYE BEBOERNES FORVENTNINGER Medvirkning Informasjon og debatt Kommunal kunnskap og erfaringsutveksling LITTERATURLISTE Kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier. Fem undersøkelser Referat fra verksted og studietur Fotnoter Om Norsk Form 1

3 INNLEDNING 1. Innledning Byens befolkning er svært skeptisk til at Kongsberg skal bygge boliger for barnefamilier i sentrum et sentrum som mangler det meste av det større bysentra har og hvor en får vanskeligere tilgang til de goder som Kongsberg kan tilby, bl.a. naturen rundt. Hvor skal de ta ut kreftene, hvor skal de lære å sykle? (Innbyggerrepresentant i Kongsbergs sentrumsplanarbeid) Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. [ ] Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser vil bli sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for unge og barnefamilier. (Kommuneplanens samfunnsdel, kapittel 4) 2

4 INNLEDNING 1.1 Hva er problemet? For å få barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og nye familier til å flytte inn, må kommunene gjøre flere store og sammenhengende grep. I mange, kanskje de fleste, større og mellomstore norske bysentra går tendensen mot en befolkningsutvikling der barnefamilier ofte blir den tapende part til fordel for barnløse yngre og eldre. Noen årsaker er åpenbare: Boligmarkedet tilbyr for få og for kostbare familieleiligheter. Lokalområdets sosiale infrastruktur mangler viktige ledd som barnehager, skoler og idrettsanlegg. Byrommene er, eller oppleves som, utrygge og lite egnet til lek og opphold. Men barnefamiliene er viktige. En bredt sammensatt befolkning i byenes sentrumsområder skaper mangfold, sosiale bånd, et liv utenom arbeidstid og aktivitet hele året. Spesielt gir barnefamilier byen rikere lokalmiljøer det er denne beboergruppen som erfaringsmessig bruker fellesarealer og nabolag mest aktivt. Dette bidrar igjen til trygghet, trivsel og stabilitet i den tette byen. 1.2 Eksemplet kongsberg Kongsberg kommunestyre ønsker å gjøre sentrum attraktivt for unge og barnefamilier. Hovedmålgruppen for nye innbyggere er unge voksne i etableringsfasen. Kommuneplanens ambisiøse framtidsvisjon angir en fortettet by preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Videre omtales et styrket og funksjonsblandet sentrum, et levende bymiljø med moderne arkitektur, høy kvalitet i det offentlige rom, ny teknologi og identitet og historisk særpreg. Slike allmenne urbane kvaliteter er nødvendige, men trolig ikke tilstrekkelige tiltak, i kampen om barnefamilienes gunst. Sentrumsplanen har en tydelig barnefamilievennlig profil. Siden 2005 har kommunestyret vedtatt en rekke andre planer og utviklingstiltak der et viktig element er tilrettelegging for barnefamilier i sentrum. Trafikkregulering, kommunalt boligprogram, utbygging av barnehager og skoler pluss utvikling av det såkalte Demonstrasjonskvartalet peker i samme retning. Denne rapporten avdekker både forbilledlige plangrep og snubletråder som kan velte prosessen mot et bysentrum der det også skal finnes plass til barnefamilier. Ingen planer er realisert ennå. Kommunen befinner seg midt i det vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring. Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete endringer i 2012, er det mulig å oppsummere planer og erfaringer så langt og diskutere veien videre. Samtidig som vi håper at Kongsberg kommune selv drar nytte av rapporten, har vi framstilt materialet med sikte på lesere i andre byer først og fremst planleggere og kommunepolitikere. Dette gjelder også byer som ikke har som uttalt politikk å bygge familieboliger i sentrum, for som kjent bruker barnefamilier den tette byen selv om de ikke bor der selv. 3

5 INNLEDNING 1.3 Hva INNEHOLDER DENNE RAPPORTEN? Rapportens tema er de store grepene som en bykommune må gjøre for å få barnefamiliene i byenes sentrale områder til å bli boende og nye familier til å flytte inn. Innledningsvis spør vi om hvilke krav barnefamiliene selv stiller til sentrum som boligmiljø. Det foreligger fem norske undersøkelser som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier som er bosatt i tette byområder. I kapittel 2 presenteres først undersøkelsene, deretter samles viktige funn i tematiske grupper. Konklusjonene oppsummeres i fem sett av fysiske kvaliteter: Konsentrert funksjonsblandet by, trafikkregulering, naturverdier, uterom og boliger. Kapittel 3 presenterer eksempelbyen Kongsberg. Kommunestyret ønsker å tilrettelegge byens sentrum for barnefamilier. Dette ønsket er forsøkt omsatt i utredningsarbeid og planer. Kommunen befinner seg nå midt i det vanskelige spranget fra intensjoner til gjennomføring. Hvordan forsøker Kongsberg kommune konkret å legge til rette for barnefamilier i sentrum? I kapittel 4 anvendes de fem kvalitetssettene i en vurdering av kommuneplanens samfunnsdel og i kapittel 5 av en serie utredninger og planer med områdereguleringsplanen for sentrum som den viktigste. Oppsummering Kommuneplanen viser høye, men allment formulerte ambisjoner for de fleste av de seks kvalitetssettene. Sentrumsplanen med temaplaner ser ut til å samle barnefamiliers viktigste hverdagsfunksjoner innenfor akseptable avstander, gi risikogruppen 6 11 år akseptabel trygghet på hele Vestsida og søndre del av Nymoen, dessuten gi framtidige sentrumsboliger gjennomgående god tilgang til skogen. Men tilfredsstillende barnehage- og skoledekning for sentrumsbarna må konkretiseres trafikkplanene må detaljeres/revurderes for å gi risikogruppen 6 11 år tilstrekkelig trygghet på hele Nymoen og Hellebekk planene om utbygging av sentraliserte parkeringshus må konkretiseres en del offentlige grøntområder må forbedres, og kvalitet og sammenheng i de privateide uterommene må følges opp via detaljregulering og byggesaksbehandling kommunen bør utarbeide en boligutbyggingsstrategi for å sikre et minimum av boligutbygging med tilfredsstillende leilighetsfordeling og prisnivå i sentrum Kapittel 6 beskriver noen byggesteiner til en slik strategi. Blant de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier at de vektlegger, kan følgende fire knyttes til det enkelte, privat utbygde boligprosjekt: Sentraliserte parkeringsløsninger, gode uterom, nabolag med andre barnefamilier samt store og gode leiligheter til overkommelige priser. Dessuten estetisk kvalitet (ikke eksplisitt nevnt i undersøkelsene). Sikring av alle disse kvalitetene representerer store utfordringer for kommunen. 4

6 INNLEDNING Kapitlet avsluttes med en diskusjon av de virkemidlene Kongsberg kommune har til rådighet: Handlingsplan for boligutbygging, kommunale vedtekter om leilighetsfordeling, rekkefølgebestemmelser i reguleringsplaner, kommunalt infrastrukturfond, kommunalt tomteselskap, utbyggingsavtaler, forbildeprosjekt, estetisk styring via Sentrumsplanen. I kapittel 7 innsirkles den gruppen som vil være mest motivert for å kjøpe de første nye familieboligene i sentrum; dagens arbeidsinnpendlere. Deretter diskuteres kvaliteter som kommunen må sikre for at disse kjøperne skal fatte interesse for å bo i Kongsberg sentrum: Store og brukbare boliger til akseptable priser, barnehager og skoler i boligenes nærhet, trafikktrygge lekeområder og gode naboer. Avslutningsvis noen innspill til den videre byutviklingen om medvirkning, informasjon og debatt, kommunal kunnskap og erfaringsutveksling. Kilder Arbeidets generelle empiriske grunnlag er fem norske undersøkelser fra tidsrommet som dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier bosatt i tette byområder. Mens to av undersøkelsene retter seg utelukkende mot barnefamilier (Danielsen / Høyland), utgjør barnefamiliene et mindretall i de tre øvrige (Guttu & Martens, Schmidt og Halvorsen Thorén, Bjørnskau og Hjorthol), men i referatene fra disse tre er barnefamilienes vurderinger framhevet. Enkeltfunn samles og konkluderes i tematiske grupper. I konklusjonen, som både kan være av sosial og fysisk art, trekkes det konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og materielle) omgivelsene, som oppsummeres i fem sett av fysiske kvaliteter. Her anvender forfatteren sin faglige kunnskap og erfaring, som nødvendigvis vil være farget av hans personlige og faglige preferanser. Forfatteren står dermed i fare for å trekke gamle og gjennomprøvde kaniner opp av hatten. Anvendelsen i den videre framstillingen vil vise om disse kaninene fremdeles er livskraftige. I kapittel 4 og 5 følger en lesning av kommuneplanens samfunnsdel samt utredninger og planer med Sentrumsplanen som den viktigste. Ved hjelp av de fem kvalitetssettene vurderes Kongsberg kommunes forsøk på å legge sentrum til rette for barnefamilier. Fire av de bykvalitetene som undersøkelsenes barnefamilier sier at de vektlegger, kan knyttes til det enkelte boligprosjekt. Hvordan kan kommunen sikre disse kvalitetene i privat utbygde boligprosjekter? Kapittel 6 avsluttes med en diskusjon av de virkemidlene en kommune som Kongsberg har til rådighet, basert på Kongsbergs egne kilder og allmennfaglig kunnskap. På grunnlag av NIBRs innpendlerundersøkelse for Kongsberg innleder kapittel 7 med å beskrive noen boligpreferanser hos Kongsbergs arbeidsinnpendlere, en dominerende kjøpergruppe for de første familieboligene i sentrum. Avsluttende innspill til den videre byutviklingen er hovedsakelig basert på forfatterens egne erfaringer. 5

7 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2. Bykvaliteter for barnefamilier Hva skal til for at barnefamilier kan trives i byen? Passer egentlig barnefamilier i de tetteste byområdene? Bør ikke barn heller vokse opp utenfor sentrum med gress mellom tærne? Debatten blant planleggere om disse spørsmålene tar aldri slutt. Men hva mener barnefamiliene selv? Bygglekeplass. Foto: Annichen Hauan 6

8 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.1 Barnas perspektiv 1 Et internasjonalt forskningsprosjekt om barns oppvekstvilkår i by resulterte i følgende sett av allmenne kvaliteter som gjør nabolag til gode steder å bo og leve i, sett i barn og unges eget perspektiv 2 : Trygghet og frihet til å bevege seg fritt. Mulighet for å drive med ulike aktiviteter. Steder for møter med mennesker av ulik alder, kultur og lignende. Stedsidentitet og opplevelse av tilhørighet. Natur og grønne områder. Men barns hverdagsliv forandres i takt med at samfunnet forandres, påpeker arkitekt og forsker Karin Høyland. Hvilke fysiske omgivelser som støtter gode barndomsopplevelser kan derfor være annerledes i dag enn det som var tilpasset et hverdagsliv for 40 år siden. Samtidig henger «bildene» av det vi tror er de gode løsningene, lenger igjen i hodene på foreldre som skal finne bolig, utbyggere som skal utvikle boligområder og arkitekter som skal prosjektere nye boligtilbud. Av norske undersøkelser trekker Høyland fram Hanne Wilhjelms doktorgradsarbeid 3. I to eldre boligområder i Trondheim, Bakklandet og Elgeseter, gjennomførte Wilhjelm en case-studie av barns bruk av omgivelser med intervju og bruk av foto. Til tross for at begge områdene hadde en del trafikk og bilfylte gater, beskrev hun dem som gode områder å bo i. De intervjuete barna satte stor pris på å kunne bevege seg fritt mellom private, halvoffentlige og offentlige arealer. Derfor likte de seg også spesielt godt i områder med flytende bruksrettigheter og grønne restarealer med en uryddig karakter egenskaper som ikke nødvendigvis verdsettes av de voksne 4. 7

9 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.2 Foreldrenes perspektiv. Fem undersøkelser På tross av at voksne menneskers forståelse av barnas kvalitetsoppfatninger varierer sterkt, er det alltid de voksne som bestemmer. Foreldrenes egne preferanser, betalingsevne og så videre styrer hvor og hvordan en familie skal bo til enhver tid. Derfor peiler vi oss primært inn på foreldrenes kvalitetsoppfatninger i det følgende. Etter å ha arbeidet med denne tematikken i flere år, har forfatteren festet seg ved fem norske undersøkelser som er spesielt interessante for fysiske planleggere. Undersøkelsene dokumenterer kvalitetsoppfatninger hos barnefamilier som er bosatt i tette byområder. Her følger en kort presentasjon av undersøkelsene 5. Deretter refereres enkelte funn som danner grunnlaget for den videre rapporten. Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet 6. Tematikk: Utvalg og metode: Etnolog Hilde Danielsen undersøkte i 2006 refleksjonene til et utvalg foreldre som lot barna vokse opp i sentrumskjernen av Bergen. «Eg undersøkjer korleis foreldre organiserer barndommen i forhold til tid og rom, sosiale relasjonar knytt til barn og familieliv i heim og nabolag og korleis dei skjermar og eksponerer barna for ulike sider ved bylivet.» Studien bygger hovedsakelig på kvalitative intervju med 13 foreldrepar med minst ett barn mellom seks og ti år. 8

10 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Hva oppleves som viktige boligkvaliteter for barn og foreldre i by 7? I sitt pågående PhD-arbeid har arkitekt Karin Høyland gjort en casestudie av tre «forbildeprosjekter», alle med leiligheter av varierende størrelse: Georgernes verft, Bergen: Frittliggende blokker på et tidligere skipsverft. Borettslag med 151 boliger. Pilestredet park 14 og 15, Oslo: To frittliggende blokker inne i et større boligområde (det tidligere Rikshospitalet). 48 selveierboliger + borettslag med 60 boliger i ombygd, eldre hus. Dyre Halses gate 6 8, Trondheim: To frittliggende blokker i et tidligere havneområde. Borettslag med 151 boliger. Barnehage og fellesrom i første etasje. Tematikk: Utvalg og metode: Tematikk: Utvalg og metode: Tematikk: Tematikk: Utvalg og metode: Barn og voksnes opplevelse av viktige bokvaliteter. Kvalitative intervju med et utvalg på 15 foreldrepar i de tre anleggene, spørreskjemaundersøkelse av alle beboerne, intervju med 15 barn og bruk av foto («Barn forteller sin historie»). Foreløpig foreligger bare detaljert rapport fra Dyre Halses gate 8. Sentrumsnære byboliger. Survey i sju norske byer 9. Arkitektene Guttu og Martens undersøkte i 1998 nye, sentrumsnære boliger i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Bergen. Fysisk kvalitet ved byboliger bygget i perioden , slik en fagperson og beboerne vurderer den. Undersøkelsen er rettet mot tre nivåer: Strøket, det enkelte boliganlegget / «prosjektet» og leiligheten. Etter å ha valgt ut 36 prosjekter, sendte de ut spørreskjema til én person per husstand og fikk svar fra 854 beboere (Det gir en svarprosent på 55, men med rimelig representativ aldersfordeling, bortsett fra at 8 % av respondentene er under 19 år mot 25 % på landsbasis. Det er også en viss overvekt av eldre mennesker.) Husholdningene er gjennomsnittlig små (46 % på to personer og 13 % på tre eller flere). Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet 10. Arkitekt/sosiolog Lene Schmidt og landskapsarkitekt Anne-Karine H. Thorén studerte i 2001 tre større boliganlegg, Birkebeinerkvartalet i Bergen og Grønlands torg og Borggata i Oslo. Alle er varianter av storgårdskvartalet, altså et samlet utbygd, større kvartal med et sentralt gårdsrom for felles opphold og lek. Bokvaliteter (krav til utearealer, lys og luft og sikkerhetsbehov) samt psykologiske behov for kontakt og isolasjon. Forfatterne tar utgangspunkt i barn og unges perspektiv og deres behov ut fra en antakelse om at der deres behov er tilgodesett, vil generelle krav til bokvalitet være ivaretatt. Utvalg og metode: I alle boliganleggene ble det gjennomført gruppeintervju med to til seks beboere per gruppe, til sammen 13 personer, hvorav to ungdommer og fem voksne med barn. Gentrifisering på norsk urban livsstil eller praktisk organisering av hverdagslivet 11? Sosiologene Randi Hjorthol og Torkel Bjørnskau gjorde i 2003 en undersøkelse av byboeres motiv for å velge indre eller ytre bydeler som boligmiljø i Oslo, Trondheim og Bergen. Preferanser for valg av bolig. Kvantitativ undersøkelse. 9

11 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.3 Bykvaliteter som barne- familier vektlegger. Funn fra undersøkelsene. De fem undersøkelsene divergerer både i form og innhold. To undersøkelser fokuserer på barnefamilier, mens de tre øvrige omhandler beboere i sin alminnelighet. Det er anvendt både kvalitative og kvantitative metoder. Likevel har undersøkelsene flere tydelige fellesnevnere som er verdifulle for vårt formål: Å sirkle inn bykvaliteter for barnefamilier. I det følgende er enkeltfunn fra undersøkelsene gruppert tematisk med en samlet oppsummering for hvert tema. Oppsummeringen kan både være av sosial og fysisk art. Men siden denne rapportens perspektiv er fysisk planlegging, trekker vi konsekvenser for de fysiske (funksjonelle og materielle) omgivelsene. Byen: Tidsklemma, reiser i hverdagen De hyppigste og tydeligste begrunnelsene for å bo sentralt er av praktisk art: Korte avstander fra boligen til barnehage, skole, arbeidsplass og fritidsaktiviteter gir både voksne og barn en enklere og mer meningsfull hverdag med minimal tid brukt til transport og tilsvarende mer tid til familie og fritid. Foreldrene framhever de gode mulighetene for samvær med barna. Fysiske konsekvenser Konsentrasjon av bebyggelse og hverdagslivets byfunksjoner boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser minimaliserer daglig reisetid og gir mulighet for å gå og sykle. Daglige turer til fots eller med sykkel forutsetter at biltrafikken er regulert og at boligparkeringen sentraliseres eller lokaliseres til ytterkanten av eventuelle trafikkfrie enklaver. Hyppige kollektivavganger forutsetter også konsentrert boligbebyggelse. Bjørnskau og Hjorthol: Danielsen: Praktiske argumenter er svært viktige for sentrumsbeboere i større norske byer. Folk som bodde i indre bydeler, svarte oftest at de ønsket å gå og sykle til de daglige aktivitetene, nesten like mange la vekt på nærhet til sentrum. Nærhet mellom ulike hverdagsaktiviteter er viktig. Å bo sentralt i byen, med arbeidsplass, barnehage, skole og fritidsaktiviteter fysisk nær boligen kan være en måte å håndtere tid på, dvs. minimalisere det en ikke vil bruke tid på (transport) og mer tid på det en liker å bruke tid på (familiesamvær og fritidsaktiviteter). Mange av foreldrene snakket om hvordan de kunne få «lange ettermiddager» og «mer ut av dagen». Informantene la vekt på at det er mange ting de kunne gjøre sammen med barna i byen, samtidig som barna hadde anledning til fri lek i nabolaget. De ønsker å skaffe seg rolig tid ved å kunne gå i hverdagen, unngå rushtrafikk og biling. Viktig med nærhet til plasser og aktiviteter som foreldrene setter pris på. De voksne kan kombinere sine individuelle ønsker med omsorg for barn. Fleksibilitet og kontroll over egen tid, foreldrene får anledning til å skape en avslappet stemning rundt barna. 10

12 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Schmidt og Halvorsen Thorén: Guttu og Martens: Høyland: Informantene framhevet muligheten for en enklere hverdag, dvs. kort vei til jobb, butikker, barnehager osv., spesielt for barnefamilier. Både yngre og eldre vektlegger beliggenheten nær sentrum og en lettvint bosituasjon. Kollektivtransporttilbudet, og det å være uavhengig av bilen til daglig, vurderes som viktige fordeler. Den viktigste årsaken foreldrene oppgir for å ha valgt en bolig på Elvehavn Brygge er nærhet til arbeid, barnehage og service. I intervjuene med foreldrene kommer det fram at dette gir dem mulighet for et enklere hverdagsliv og mer tid sammen med barna. Foreldrene setter pris på gangavstand til barnehage, skole og aktiviteter i byen som dans, fotball osv. Det at man kan gå eller sykle til ulike hverdagsaktiviteter bidrar i følge foreldrene også til at transport oppleves som noe positivt. Man snakker derfor primært om kvaliteter ved å bo framfor kvaliteter ved selve boligen. Typiske sitat: «Mer tid og mindre stress er den viktigste kvaliteten. På en måte får vi så mye servert på ett fat her» «Vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer mer sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i løpet av ei uke, faktisk.» Byen og strøket: Naturområder, lys og luft. Et flertall vektlegger lett tilgang til naturområder pluss naturverdier som lys og ren luft. Beliggenhet nær vann aktualiserer sikring av barn mot drukning. Fysiske konsekvenser Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet. Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak der mindre barn ferdes alene nær dypt vann. Danielsen: Guttu og Martens: Schmidt og Halvorsen Thorén: Høyland: Mange informanter var opptatt av å bo et sted der de kunne drive både med byaktiviteter og oppsøke naturopplevelser. Den overveiende delen av barnefamiliene legger vekt på nærhet til grøntområder og til sjø. Svært mange av de aktuelle boliganleggene ligger nær vannet, en del helt på bryggekanten. Derfor er faren for drukning den hyppigste årsaken til at barna ikke leker utenfor gårdens eiendom. Informantene satte spesielt pris på grønne utearealer, lys og luft. Nærhet og sykkelavstand til rekreasjonsområder samt byrommene på «Solsiden» trekkes fram som viktige bokvaliteter ved å bo på Elvehavn Brygge. Andre kvaliteter som beboerne (barn og voksne) peker på som positive, er utsikt til vannet. 11

13 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Byen og strøket: Trafikk og forurensing. Biltrafikk, luftforurensing og støy blir framhevet som problemer og eventuelt flyttegrunner. Fysiske konsekvenser Lav trafikktetthet og fravær av annen forurensende og støyende virksomhet. Guttu og Martens: Schmidt og Halvorsen Thorén: Høyland: Viktige grunner til at husholdninger med barn under 19 år ønsker å flytte, er dårlige lekemuligheter, luftforurensing og trafikk. Samtlige boliganlegg ligger i trafikkregulerte områder. Trafikkproblemene ble derfor først og fremst knyttet til støy og forurensing. Veier som kan brukes til sykling etc. er attraktive, men blir utilgjengelige når bilene tar over. Byen og strøket: Nærmiljø og sentral beliggenhet kontra boligstørrelse I Guttu og Martens undersøkelse har flertallet valgt å bo sentrumsnært framfor i sentrum av de aktuelle mellomstore og større byene. Men alle undersøkelsene viser en klar tendens hos barnefamilier som har valgt å slå seg ned i tette byområder: Boligens sentrale beliggenhet og kvaliteter ved det tette nærmiljøet kompenserer for trange arealer i leiligheter og private uterom. Fysiske konsekvenser Bilfrihet og gode (romslige, funksjonelle og hyggelige) uterom. I alle byer ligger prisnivået høyere i sentrale deler enn i periferien. Jo lavere prisnivå i sentrum, desto flere får anledning til å velge å bo sentralt. Danielsen: Høyland: Guttu og Martens: Når barnet blir stort nok til å være alene ute, knytte sosiale relasjoner på egen hånd eller begynner på skolen, veier hensynet til barnet tungt ved valg av bolig. For flere informanter var forholdet til nabolag, nærmiljø og nærhet til sentrum av byen viktigere enn kvaliteter ved selve boligen. Mange av familiene som syntes at de bodde trangt, kunne tenkt seg en større bolig dersom de hadde hatt økonomisk anledning til det. Men for å klare å kjøpe en større bolig, måtte de ha flyttet ut av bykjernen. Tilknytningen til selve området var derfor viktig for dem. For å kunne bli boende, er tilstrekkelig boligstørrelse for en overkommelig pris ofte en utfordring. Men «vi kjøpte leilighet med privat hageflekk, fordi vi trodde dette var det viktigste når man hadde små barn. Ved å bo her er det imidlertid så mange bilfrie friområder og andre småbarn at hagen ikke blir så viktig som vi trodde» (Pilestredet Park). I Dyre Halses gate er grendehuset så viktig og fungerer så godt som et sted for barnebursdager etc., at det bidrar til å redusere arealbehov inne. Både for yngre og eldre har strøket stor betydning for valget av bosted. Trivelige gater og plasser framheves. Den typiske barnefamilien som har valgt å bo i byen, har ikke slått seg til i sentrum, men helst i sentrumsnære boligområder med noe lavere tetthet og småhuslignende bebyggelse. De bor med rimelig god standard, uten å ha det svært rommelig. Men plassmangel i leiligheten er en hyppig flyttegrunn for barnefamilier. 12

14 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Strøket og boliganlegget: Lekemuligheter Et sammenhengende offentlig tilgjengelig rom, innenfor trafikksikre enklaver, letter orienteringen for barn og bidrar til deres trygghet. Strøkets private og offentlig tilgjengelige rom må til sammen gi varierte muligheter for lek og andre fritidsaktiviteter. Fysiske konsekvenser Varierte lekeområder innenfor boliganlegget, i parker, på skoleplasser, idrettsplasser osv. i gangavstand for barn og innenfor enklaver med bilfrihet eller sterkt kontrollert kjøring (shared space). Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner et sammenhengende nett. Danielsen: Høyland: Guttu og Martens: Et variert, lokalt tilbud av fritidsaktiviteter for barn, der de kan veksle mellom å gå til lekeplasser, parker, skoleplasser eller idrettsplasser. Å ha en gate å leke i, som de hadde et eiendomsforhold til, ble regnet som svært positivt for barna. De minste barna bruker gårdsrommet sammen med barnehagens uteområder og parken utenfor. Dette gir brukbare lekeområder, og omgivelsene oppleves som trygge. Flere oppsøker andre rekreasjonsarealer i helger og etter middag. Foreldre og barn triller/rusler da til parkområder i nærheten. De samme arealene benyttes av de litt større barna til sparkesykling, teater, snurreleker og å lage snømann etc. Viktig med nærhet til bilfri plass / park/lekepark/ballplass. Barna forteller med stolthet hvordan de mestrer å finne fram og kan dra til ulike aktiviteter i byen. Barnefamilier vektlegger tumleplass for barna i strøket. Barn mellom 6 og 12 år hører til de flittigste brukerne av utearealene. Så mange som en tredel av disse barna leker daglig på fortau og gater. Parker og lekeplasser brukes enda mer. Strøket og boliganlegget: Voksne og barn sammen, sosialt liv Et flertall ønsker oversikt over naboene, frivillig nabokontakt, utveksling av tjenester i nabolaget. De ønsker møtesteder i nærheten, uterom der voksne og barn kan oppholde seg sammen. Fysiske konsekvenser Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer. Danielsen: Schmidt og Halvorsen Thorén: Et flertall framhevet goder som tette sosiale relasjoner, utveksling av tjenester som barnepass i nabolaget og at de hadde god oversikt over hvem som bodde i nærheten. De hadde utviklet nærmere bånd med naboer eller med foreldre som de hadde truffet gjennom institusjonene som barna er eller har vært knyttet til. Informantene satte spesielt pris på det gode naboskapet, det vil si at man vet hvem som hører til i gården, at man bryr seg, at man har noen møtesteder og gjerne noen fellesanliggender. Det store gårdsrommet har betydning som møtested, et rom man kan sitte inne og se ut i og som et rom å passere på vei til og fra boligen. Informantene beskriver gårdsrommet som en stille oase skjermet for storbyens støy. Det har en betydning selv om man ikke nødvendigvis oppholder seg der så mye. 13

15 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Guttu og Martens: Høyland: Offentlige friarealer og gårdens egne utearealer viser seg for en stor del å ha de samme brukerne. Fire av fem barnefamilier har notert at de er mye ute sammen med barna. De fleste barnefamiliene er bortimot daglige brukere av boliganleggets egne utearealer. Typiske sitater: «Når hverdagen er så hektisk som den er, med to jobber og to unger, så kjenner jeg at jeg ikke orker å planlegge så mye sosialt samvær. Da er det optimale å bare kunne gå og treffe noen.» «Ja, jeg tror gården betyr kjempemye for det sosiale. Det blir jo et møterom som er avgrensa for de menneskene som bor her. På den måten er det lettere å bli kjent. Før jul har vi adventsfest der og viser barnefilm på veggen.» Strøket og boliganlegget: Sosialt og kulturelt mangfold kontra sosiale konflikter Et sosialt mangfold i nærmiljøet (alder, livsfase, utdanning, yrke og etnisitet) blir ofte vurdert som positivt. Barnefamilier bidrar til å styrke mangfoldet. Men konsentrasjon av ulike personer i trange uterom kan også skape konflikter mellom voksne og (andres) barn, mellom barnefamilier og andre grupper, barnefamilier imellom samt mellom barna og tiggere, prostituerte og rusmisbrukere. Fysiske konsekvenser Leiligheter av varierte størrelser og typer til overkommelige priser for flere enn de mest velstående. Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skole/ barnehage eller bibliotek og skole. Nett av ulike uterom med variasjon i størrelse, utforming og møblering. Schmidt og Halvorsen Thorén: Danielsen: Beboerne mener at barnefamilier skaper stabilitet og trygghet fordi de opplever at barnefamilier i større grad blir boende eller er til stede i bomiljøet. Også de som ikke har barn, er opptatt av barns betydning for et bomiljø. De bidrar til et mangfold av beboere. Et godt sosialt nettverk inkluderer folk i alle aldersgrupper med ulik sivilstand. Ingen spesiell gruppe dominerer. Sosialt og kulturelt mangfold gjelder alder, livsfase, utdanning, yrke, etnisitet og seksuell orientering. Men det finnes konfliktmuligheter ved at det trange, fysisk sett, kan by på utfordringer: Samlinger av mange barn på ett sted gjør at mange voksne heller vil sette seg andre steder, i ro og fred fra barna. Voksne uten barn kan slik ekskluderes fra deler av det offentlige rommet i nabolag. Det kan føre til en kamp, både med andre grupper enn barnefamilier og blant barnefamiliene, om hvem som hører til i det offentlige rommet rundt boligene og hvordan omgangen skal foregå. Ønsker om å bo i en by preget av mangfold, kan kollidere med kravet om trygghet. Tiggere, prostituerte og rusmisbrukere kan oppleves som truende for barna. Samtidig kan en del foreldre også ha som ideal at barna skal presenteres for ulike sider ved livet. 14

16 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Guttu og Martens: Kaféliv og sosial kontakt framstår som mindre viktige fordeler ved strøket enn fysiske sider som gater og plasser, nærhet til natur (men denne undersøkelsen vektla også fysiske sider). Strøket og boliganlegget: Offentlig privat, fellesskap anonymitet Mange informanter etterlyser muligheten for å distansere seg fra det tetteste nabofellesskapet og oppnå et skjermet privatliv. Fysiske konsekvenser Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvprivate og private soner. Dette er kvaliteter som lar seg etablere lettere i kvartalsbebyggelse enn i mer frittliggende bebyggelse. Schmidt og Halvorsen Thorén: Danielsen: Informantene framhevet at bomiljøet bør gi mulighet for både privatliv/anonymitet og kontakt/fellesskap. Når det gjelder bebyggelses type, trekker informantene fram at storgårdskvartalet, framfor frittliggende blokker, har mer definerte og skjermete uterom, som bl.a. gir rimelig god oversikt over hvem som ferdes ute og dermed bedre mulighet for en viss uformell, sosial kontroll. Dette kan være et viktig kriminalitetsforebyggende ledd. Mange informanter var grunnleggende skeptiske til sterke fellesskap. De ville helst holde naboene på en viss avstand og så på nabolag og nærmiljø som instrumentelle og praktiske fellesskap knyttet til felles interesser for at barna skulle ha en trygg og sosial hverdag. Dersom det offentlige arealet utendørs ble oppfattet som altfor sosialt og kollektivt, ble det desto viktigere å holde hjemmet som et privat rom. Byen og strøket: Serveringssteder som møtesteder Kafeer og restauranter i nærmiljøet framheves ikke som viktige for barnefamilier. Fysiske konsekvenser Serveringssteder i boligenes nærområde kan bidra til foreldrenes trivsel, men har neppe vesentlig betydning for foreldrenes valg av bosted. Danielsen: Guttu og Martens: Mange av foreldrene refererte til en opplevelse av bysentrum som handlet om «å være nær der det skjer eller være en del av det som skjer», uten nærmere presisering. Kaféliv framstår som mindre viktige fordeler ved å bo sentralt. 15

17 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER 2.4 Fysiske hovedtrekk ved et by- område der barnefamilier trives Fysiske konsekvenser De kan oppsummeres i følgende fem sett fysiske kvaliteter ved et byområde der barnefamilier vil trives: Konsentrert, funksjons blandet by Tafikkregulering Konsentrert, funksjonsblandet by: Tettest mulig blanding av de funksjonene som beboerne pendler mellom i hverdagen: Boliger, barnehager, skoler, dagligvarehandel, arbeidsplasser, idretts- og andre fritidsarenaer. Disse funksjonene ligger så nær hverandre at beboerne ikke er tvunget til å bruke bil, men har mulighet for å gå og sykle. Samlokalisering og sambruk mellom institusjoner for ulike befolkningsgrupper, for eksempel mellom omsorgsboliger og skoler/barnehager, bibliotek og skole. Trafikkregulering: Liten biltrafikk gjennom og i randen av området. Større trafikksikre enklaver, enten gjennom separering mellom biler og myke trafikanter eller kontrollert blanding (shared space). Parkeringen sentralisert eller lokalisert til ytterkanten av eventuelle trafikkfrie enklaver. Naturverdier: Grøntområder og eventuelt vann i boligenes nærhet. Sikring mot drukning med gjerder, voller, buffersoner og lignende tiltak der mindre barn ferdes alene nær dypt vann. Ren luft og lite støy: Lav trafikktetthet, fravær av forurensende og støyende produksjonsbedrifter og industrianlegg. Naturverdier Uterom Uterom: Gater, torg, plasser, parker og andre offentlig tilgjengelige uterom danner et sammenhengende nett med variasjon i størrelse, utforming og møblering. Tydelig artikulerte grenser mellom offentlige, halvoffentlige, halvprivate og private soner. Veksling mellom uterom som gjennomgangssoner og skjermete nisjer. Varierte lekeområder innenfor boliganleggene, i parker, på skoleplasser, idrettsplasser osv. i gangavstand for barn og innenfor trafikksikre enklaver. Boliger: Varierte størrelser og typer leiligheter. Overkommelige priser for flere enn de mest velstående. Det må igjen understrekes at disse undersøkelsene gjelder barnefamilier som allerede bor i tette byområder, i de fleste tilfelle etter foreldrenes eget valg. Meningene tilhører altså personer med en positiv innstilling til det å bo i et tett bymiljø. Boliger Foto: GASA Arkitekter 16

18 BYKVALITETER FOR BARNEFAMILIER Oppsummeringen tyder på at disse barnefamilienes preferanser stort sett følger utbredte bolig- og planfaglige kvalitetsoppfatninger. Dessuten går de tilsynelatende heller ikke direkte på tvers av øvrige byfolks preferanser. Dette utelukker selvfølgelig ikke at en betydelig del av befolkningen stadig er av den prinsipielle oppfatning at et moderne bysentrum ikke egner seg for barnefamilier og at barn bør vokse opp utenfor den tette byen. Barnefamiliene vektlegger uansett en del kvaliteter som enkelte andre grupper av byboere i praksis vil tone ned, for eksempel større trafikksikre enklaver (på bekostning av kort vei fra bolig til egen bil) eller lekeområder i boligens nærhet (med støy fra lekende barn). 2.5 Over til Kongsberg I det følgende skal vi bruke de fem kvalitetssettene på eksemplet Kongsberg sentrum. Her har kommunestyret vedtatt planer og utviklingstiltak der tilrettelegging for barnefamilier i sentrum inngår som et sentralt element. Selv om vedtakene er for ferske til at man kan vente større, konkrete endringer i 2012, er det mulig å oppsummere planer og erfaringer så langt og diskutere veien videre. Dette stoffet burde ha interesse for andre bykommuner. Som et medvirkningstiltak i forbindelse med sentrumsplanarbeidet arrangerte Kongsberg kommunes planetat i 2009 tre møter med et invitert panel av innbyggere 12. I fire grupper besvarte de bl.a. dette spørsmålet: «Hva skal til for å få flere unge og barnefamilier til å trives og bo i sentrum?» Her er svarene oppsummert: Trygge gangforbindelser til skole, barnehage og nærmiljøaktiviteter: Områder uten biltrafikk, tydelig sonedeling biler mennesker, bilene under bakken. Grønne områder: Estetisk gode områder for lek, idrett og andre fritidsaktiviteter. Bredt utvalg av boliger av ulik størrelse og pris, for ulike brukergrupper i ulik livssituasjon. God bokvalitet: Bakkekontakt, direkte utgang til hage, lav bebyggelse, Kongsberg-stil. Kulturtilbud: Forenklet tilgang til aktiviteter. 17

19 EKSEMPLET KONGSBERG 3. Eksemplet kongsberg Luftfoto Kongsberg sentrum inkl. Teknologiparken. Kilde: Kongsberg kommune 18

20 EKSEMPLET KONGSBERG 3.1 Kort presentasjon Byen ligger i dalbunnen mellom skogkledte åser som en portal mellom Numedalen i nord og Lågendalen i sør. Lågen med byfossen og elvebreddenes grøntdrag både deler og knytter byen sammen. Klimaet er preget av varme, tørre somre og kalde, stabile vintre. Elven kan gi en forfriskende bris med duft av barskog en varm sommerdag og et surt og kaldt trekk vinter og vår. Nærheten til naturen er viktig for innbyggerne. Elveparker og turveisystem i bymarka om sommeren, skisenter og skiløyper om vinteren. Byaksen 17. mai. Kilde: Kongsberg kommune Fra 1600-tallet og fram til årene var Kongsbergs historie uløselig knyttet til Sølvverket. I løpet av tallet tok Kongsberg Våpenfabrikk over som lokomotiv. Byens tydelige historiske spor er den klassiske byplanen med karakteristiske bygninger som Sølvverket, Kongsberg Våpenfabrikk og den ene av landets tre store barokk-kirker. Byggeskikken er preget av tettstilte små trehus med vindu mot gata. Fra 1904 ble det innført murtvang i den sentrale delen av byen. Etasjeantall for gammel og ny bebyggelse går sjelden over tre etasjer 13. Den viktigste drivkraften i dagens lokale samfunnsutvikling er teknologibedriftene med en andel på ca. 40 % av sysselsettingen. Så lenge disse bedriftene ekspanderer, vil byen fortsette å vokse økonomisk og befolkningsmessig forutsatt at den økonomiske veksten fortsetter i Norge, at vi kommer oss helskinnet gjennom internasjonale konflikter og økonomiske kriser. Kommuneplanens kap.3.2 lister opp disse målene for perioden : Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. Det skal arbeides for økt bredde i næringslivet, økt volum i kompetanseintensive tjenesteytende næringer innen handel og opplevelsesnæring og nye offentlige arbeidsplasser. Kongsbergsamfunnet skal være attraktivt for etablering av gründere og småbedrifter. De store industribedriftene bør fortsatt styrkes; 1 2 nye industrilokomotiv og en underskog av mindre bedrifter ønskes etablert. Nasjonalt ledende virksomheter innen miljø-/energiteknologi skal etableres. Flere arbeidsplasser skal utvikles i kreative næringer og i eksisterende og nye kulturarenaer og -institusjoner. Arbeidsplassene ligger primært i Teknologiparken (Kongsberg Våpenfabrikk m.m.) sør for sentrum, sekundært i sentrum (utdanningsinstitusjoner, forretninger, administrasjon m.m.). En vesentlig del av arbeidsstokken bor i dag utenfor Kongsberg kommune med en tilsvarende stor innpendling. Kommunen ønsker å legge til rette for at både dagens og morgendagens innpendlere skal kunne bosette seg i Kongsberg. Allerede i dag overstiger boligetterspørselen tilbudet med et tilsvarende høyt prisnivå. 19

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør Oslo, 27. september 2010 Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør 22. sep. 2010 1 I undersøkelse

Detaljer

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE

forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere.

Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Dagens politikk skaper byer som ikke er egnet for barnefamilier. Det er diskriminerende, hevder forskere. Byer uten Tekst Katharina Dale Håkonsen TRAFIKK: Biler prioriteres foran barn og unge. Illustrasjonsbilde

Detaljer

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Detaljreguleringsplan Støodden. 1 30.5.2013 6 APM BO BAN Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Detaljreguleringsplan Støodden Temautredning Støodden utvikling AS Dato: 30. mai 2013 Oppdrag / Rapportnr. 312941 / 12 Tilgjengelighet Ikke begrenset Utarbeidet

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60 Byrådssak 118/15 Bybarnehagestandard for Bergen kommune LRS ESARK-212-201314557-60 Hva saken gjelder: Det har vært en betydelig vekst i antall barnehageplasser i Bergen kommune. I perioden 2003-2013 økte

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser

Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Sammendrag: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser Forfattere: Aslak Fyhri Randi Hjorthol Oslo 6, 97 sider Kunnskap om barns reisevaner og fysisk aktivitet har vært meget mangelfull i Norge.

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN

PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger?

Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Fagdag Bad, Park og Idrett: Fornebu; Ny bydel fra A til Å torsdag 5. september 2013 Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Kine Halvorsen Thorén, professor

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre

Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre Bystyremedlem i 32 år Formannskapsmedlem i 28 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 2. periode Tidligere ansatt i Høyre ed Kommuneplan Drammen 2003-2014 Scenarier Naturbania Drammens

Detaljer

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11. Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.2010 Bergen tomteselskap as (BTS) Hvordan vi jobber med reguleringsplaner

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011: BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo Oslo er den raskest voksende byen i Europa: Fra

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010

Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde. Lars K. Halleraker 2.11.2010 Bylab. Gode prinsipp for barnevenlege bustadområde Lars K. Halleraker 2.11.2010 Norsk Form og Bylab Norsk Form har lang tradisjon for å arbeide med utforming og bruk av det offentlige rom, boligenes uteareal

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum.

TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR. Bo på Kampestad. Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum. TOMTER OG BOLIGER PÅ RAUMYR Bo på Kampestad Solrike, luftige tomter med god utsikt. Kort vei til sentrum. Velkommen til og Kampestad Utsikten fra Kampestad med Skrimfjellene i sør og Knutefjell i vest.

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Drammen En by i utvikling

Drammen En by i utvikling Drammen En by i utvikling Strømsø Bragernes Øystein Bull-Hansen Sjefarkitekt Drammen kommune Drammen 64.000 bosatt i kommunen 100.000 innbyggere i den sammenhengende byen 150.000 har byen som regionsenter

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer

HØYT OG LAVT. urbane boliger for store og små. registreringer HØYT OG LAVT urbane boliger for store og små registreringer valg av tomter Registreringer Våren 2014 Stine Glennås Hovedveileder: Gro Rødne Biveileder: Eli Støa aktuelle tomter kriterier for valg av tomter

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR 18/410 BLAKSTAD FROLAND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Bilde 1 Ortofoto som tydelig viser planområdet og omliggende bebyggelse INNLEDNING og Pollen Bygg & Eiendom har på vegne av Kjell Aaberg utarbeidet

Detaljer

De to fasadene tilhører samme bygård. De utgjør en vegg i hver sitt uterom mot gate og gård.

De to fasadene tilhører samme bygård. De utgjør en vegg i hver sitt uterom mot gate og gård. Arkitektonisk kvalitet i urbane boligprosjekter Basert på foredrag for Kommunal- og forvaltningskomiteen 22.10.08 Sivilarkitekt MNAL Bård Isdahl, Norsk Form Hva begrepet arkitektonisk kvalitet innebærer,

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug, 22.09.2015 på Osloregionens høringskonferanse Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Barn, unge og eldre i byplanlegging Barn, unge og eldre i byplanlegging Florø 20.01.2011 Marianne Rye Beck 1 21-01-11 Dokumentnavn 1 Norsk Form arbeider for å øke forståelsen for design og arkitektur i et bredt samfunnsmessig perspektiv.

Detaljer