Preikestolen. Nr. 2, APRIL årg.

Transkript

1 Preikestolen Nr. 2, APRIL årg. KYRKJEblad for HJELMELAND STRand forsand

2 Adresse: Postboks 188, 4126 Jørpeland Neste nummer av Preikestolen kjem ut ca. 11. juni Frist for innlevering av stoff er 6. mai. Redaksjon: Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid Tlf Anbjørg Røyneberg Hia Magne Nag Elise Norland Sørheim Liv Åse Gaard Anita Grødem Olav Frantzen Siv Fossan Yvonne Langeland Meltveit Geir Øy Kyrkja sin kontaktperson: Liv Åse Gaard Om det er nokon som ikkje får PREIKESTOLEN i postkassa, kan ein kontakte posten eller kyrkjekontora. Nr.2 / 2014 Godhetsveka i Strand...3 Bispevisitas...4 Minne frå konfirmasjonstida...6 Konfirmant 2014, Nattcup...8 Konfirmant 2014, Hjelmeland...10 Konfirmant 2014, Strand...11 Konfirmant 2014, Forsand...12 Konfirmant 2014, Jørpeland...12 Barnevandrar-då som nå...14 Grunnlovsmarkering i Hjelmeland...16 Åpen dør...18 Min song...20 Andakt...20 Kyrkjelydstur...21 Kortversjon av Alphakurset...21 Slekters gang...22 Oppslagstavla...23 Side 4 Side 6 Side 18 Frivilleg abonnementpris pr. år kr. 200,- Bankgiro: Grafisk formgjeving: Anita Grødem anitagrdem@gmail.com Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Opplag: 6350 Framsidefoto: Lysefjorden Foto: Jacob Langvik Livet vant, dets navn er Jesus. Halleluja. Han var død, men se, han lever. Halleluja. Dødens porter åpner han, halleluja, viser vei til livets land. Halleluja. Brødet brytes, vinen deles, halleluja, for at vi ved tro skal leve. Halleluja. Av vår hyrde, sterk og god, halleluja, får vi liv og overflod. Halleluja. Jesus døde for oss alle. Halleluja. Vi skal leve for hverandre. Halleluja. Jesus oppstod. Så skal vi, halleluja, oppstå til et evig liv. Halleluja. (Norsk salmebok 195) Ein god vår til alle lesarane av Preikestolen! Annbjørg Strøm Haukalid 2

3 Godhetsveka i Strand 2014 Godhetsveka har sitt utspring i IMI- kyrkja i Stavanger, og vart arrangert første gong i Sidan den gongen har fleire kyrkjelydar slutta seg til og sett i gang Godhetsveke andre stader i distriktet. I mai 2012 vart Godhet Norge etablert, ein organisasjon som har som mål å hjelpa kyrkjelydar i gong med Godhet i byar eller bygder. Organisasjonen vert leia av Hanne Therese Loftesnes. Tekst: Magne Nag Preikestolen tok kontakt med Randi Anita Helvig, som er med i komiteen for Strand kyrkjelyd, for å få vita meir om kva Godhetsveka er, og kva målsetjingar dei har med arbeidet. Når vert Godhetsveka arrangert? Sjølve Godhetsveka er i første del av juni, frå 2. til 6. Men ein av tankane bak dette er at det skal gi inspirasjon til å driva godhet resten av året og, at denne veka berre vert starten på ein prosess som utviklar seg vidare. Det er alt mange som driv godhet på friviljug basis, men denne veka kan hjelpa oss til å få augo opp for eit vidare perspektiv. At me kan nytta dei ressursane me har til å gå ut og hjelpa andre som har trong for det. I Jørpeland kyrkjelyd starta dei dette arbeidet i fjor, og eg var med der, seier Randi Anita. Dette gav meg inspirasjon til å få i stand det same i Strand Randi Anita Helvig Glimt frå Godhetsveka i kyrkjelyd. Det viste seg i fjor at det og var folk frå vår kyrkjelyd som melde behov for hjelp. Kven kan vera med å hjelpa? Alle kan melda seg på, unge som gamle. Alle kan bidra med eit eller anna. Det er fint om familiar eller foreiningar kan arbeida i lag. Dette gjev og eit godt fellesskap for dei som deltar i prosjektet. Det er mange typar oppgåver, så ein treng ikkje ha fagbrev for å delta. Informasjon om påmelding kjem seinare. Nettadresse for friviljug påmelding er: Kven kan melda behov for hjelp? Alle som treng hjelp, kan ta kontakt. Dei kan enten gjera det sjølv, eller dei kan bli melde på av slekt eller vener. Påmeldinga vil skje både på internett og pr. telefon. Her og vil det bli meir informasjon seinare. Kva kostar tenestene? All hjelp er gratis, og me trur det er mange som vil stilla opp for å hjelpa. Ein festival som denne håpar me kan føra til at mange fleire får frimod til å tilby si hjelp. Me håpar at det vert opplevd så positivt å vera med, og at mange ser det som ei stor glede å vera til hjelp for andre. Som sagt, all hjelp er gratis. Dei som hjelper, betalar litt, og resten vert finansiert av gåver. Kva kan ein be om hjelp til? Det kan vera alle moglege praktiske gjeremål, til dømes plenklipping, hagearbeid, rydding ute og inne, maling av hus og liknande. Primært tenkjer me på oppdrag som kan ferdigstillast på ei veke. La oss syna godhet i heile Strand, og syna at me på ulike måtar kan yta vårt på kvar vår stad, enten som friviljuge, eller me er med og spreier bodskapen om Godhetsfestivalen til nokon som me veit treng ei hjelpande hand, avsluttar Randi Anita. Me ynskjer komiteen på Tau som har medlemmer både frå kyrkjelyden og organisajonane på bedehuset, lukke til med arbeidet. Det same gjeld dei kristne kyrkjelydane og forsamlingane på Jørpeland, som står for Godhetsveka i denne delen av kommunen. 3

4 Bispevisitas i dialogen sitt teikn Det har vore intense og gode dagar her i Strand, Jørpeland og Forsand sokn, og det har vore lærerikt å bli betre kjent både med kyrkjelydar og med lokalmiljø, sa Erling Pettersen etter visitasen. Tekst: Trond Hjorteland Foto: Anita Grødem og Trond Hjorteland På mange måtar stod visitasen mars i dialogen sitt teikn. Ikkje bare blei det aller første dialogmøtet mellom ulike religionar og livssyn arrangert her lokalt under visitasen. Også i møte med vidaregåande elevar og skuletilsette i grunnskulen, løfta biskop Pettersen fram dialogen som verktøy. Skal vi lukkast i å skapa opne og varme fellesskap, med låge tersklar inn i trua sine store rom, må vi bekrefta kvarandre med ei audmjuk og open haldning, og med vilje til forandring. Det er dialogen sin veg, sa han. I løpet av tre hektiske kvardagar, samt ei visitasgudsteneste i Strand kyrkje søndag 16. mars, fekk biskopen møta sokneråd, fellesråd, tilsette og frivillige i kyrkjelydane i Strand, Jørpeland og Forsand sokn. Skapelse og samlivsetikk Som ein del av programmet var han også innom Strand vidaregåande skule for å møta alle tredjeklassingane der. Her blei det ein utfordrande og spennande samtale med elevane, og biskopen måtte svara på spørsmål om både skapelsen og samlivsetikk. Ein annan post på programmet var møte med skuletilsette i Strand og Forsand. Etter denne samlinga i Jørpeland kyrkje, sa biskopen: Eg erfarte i møte med rektorar og lærarar at vi står saman når det gjeld verdien av at barn og unge får kjennskap til og tryggleik i forhold til den kristne kulturarven. Han er ein berebjelke for å kunne navigere i det nye samfunnet, vera trygg i eigen identitet og open i den dialogen vi treng for å motverke rasisme og framandfrykt, konstaterer biskopen. Dialogmøtet på Jørpelands Brug var det fyrste i sitt slag her i Strand. Eg lærte noko Størst spenning blant postane i visitasprogrammet var knytt til det fleirreligiøse dialogmøtet som skulle vera på Jørpelands Brug. Det er aller første gong eit slikt møte er blitt arrangert her lokalt etter eit initiativ frå ordførar i Strand, Helge Steinsvåg. I panelet var det representantar både frå Muslimsk forening i Strand, Pinsemenigheten Klippen, Strand Huskirker, Den norske kyrkja, Humanetisk Forbund og ein representant frå det som ordstyrar Geir Øy kalla Den store folkekyrkja. Øy leia panelet innom fleire følsomme tema på eminent vis, og paneldeltakarane gav svar som både utfordra og gjorde klokare. Dette lærte eg noko av, var det ei som sa då ho gjekk heim. Det gode oppmøtet var kanskje eit teikn på at eit slikt møtepunkt på tvers av livssyna for å diskutera dei store og nære spørsmåla, avdekka eit behov i Strandasamfunnet. Biskopen utfordra i alle høve Strand kommune og kyrkjelydane til å gjenta dialogmøtet. Tilbygg og ny kyrkje I tillegg til dialog var det også sterkt fokus på nybygg, både på Forsand og Tau. Når det gjeld Forsand kyrkje, meinte biskopen at det er på høg tid å få eit tilbygg som inneheld det ein treng for å drive kyrkjelydsarbeid i dag. Han oppmoda Forsand fellesråd/sokne- 4

5 råd til framleis å ha tett kontakt med kommunen, slik at finansieringa vert sikra, og bygging kan ta til så snart som råd. Konklusjonen når det gjeld ei ny kyrkje på Tau er like klar frå biskopen si side: Det hastar også å få på plass ei ny kyrkje i Strand sokn, ikkje minst for å gi barn og unge i Strand eit godt oppvekstmiljø. Det er derfor både i kyrkja og kommunen si interesse, i møte med ei ny tid, å få på plass ei ny kyrkje, strategisk plassert i Tau sentrum. Tomta er vedtatt og reguleringsplanen på plass. Eg vil derfor igjen oppmoda kommunen om å sikra finansieringa av ny kyrkje, understreka biskopen. Visitasen avslutta med ei flott gudsteneste i Strand kyrkje der både konfirmantar og Strand Soul Children deltok. 5

6 Minne frå konfirmasjonstida Alle konfirmantane i Fister, Hjelmeland og Årdal hausten 1947 Konfirmanten Torbjørg i kvit, lang kjole Staut kar Jon Olav i kvit skjorte 6

7 Me lærte katekisma med forklaringar, og mange salmar, med mykje visdom i! Det seier Torbjørg og Jon Olav Sigmundstad frå Fister. Dei hugsar godt konfirmasjonstida, sjølv om det er blitt mange år sidan dei var fjorten år og konfirmantar, Torbjørg i 1946 og Jon Olav i Tekst: Anbjørg Røyneberg Hia Foto: Sigve Hia Eg hadde begynt på realskule i byen, så eg var ikkje på alle samlingane, seier Jon Olav. Og eg fekk skarlagensfeber og var vekke av den grunn, hugsar Torbjørg. Men begge blei konfirmerte, og når dei får tenkt seg om, har dei mange minne frå den tida. Dei har snakka med andre som «gjekk og les» same året, og fått stadfesta at dei hugsar rett! Torbjørg er frå Ølensvåg, og fortel at ho sykla til bedehuset der samlingane var. Me var kvar for oss i krinsane, men ein gong var alle samla i kyrkja i Ølen. Presten heitte Årseth, og han var ein «tørr» prest, og veldig alvorleg og kjedeleg! På Fister var me om lag 15 konfirmantar, dei kom frå Halsnøy, Byre og Søre Bokn og. Dei rodde sjølv over fjorden for å komma på «lesing» i Fister-kyrkja. Me var samla på Hjelmeland minst ein gong, alle frå Hjelmeland, Årdal og Fister. Presten heitte Sigurd Langeland. Han var sørlending, og var sokneprest her i eit par mannsaldrar! I pausen, utanfor kyrkja, kunne både presten og nokre av konfirmantane ta seg ein røyk! Det var rett etter krigen og rasjonering av tobakk, så presten «bomma» tobakk til den store pipa si av konfirmantar som hadde med seg noko heimeavla! Me lærte katekisma med forklaringar, og salmevers, mange salmar med mykje visdom i! Johs. 3,16 og andre bibelvers måtte me og kunna. Me skulle høyrast i dette i kyrkja konfirmasjonsdagen. Då stod Torbjørg og Jon Olav har gode minne frå konfirmanttida jentene på venstre sida og gutane på høgre sida, og presten gjekk i midtgangen og eksaminerte. Det kunne ta lang tid, og ein av oss gutane heldt på å svime av og måtte setja seg ned, seier Jon Olav. Eg hugsar at me måtte ta presten i handa og lova å forsaka djevelen og tru på Gud. «Gi meg hånden på det,» sa presten. Det hugsar eg godt, seier Torbjørg. Eg hadde lang, kvit kjole med lange ermar konfirmasjonsdagen, fortel ho. Eg hadde ei tante som sydde klede, og eg fekk to nye kjolar til konfirmasjonen, og kåpe og sko. Den andre kjolen skulle eg bruka dagen etter, måndagen. Då skulle alle tilbake til kyrkja og få nattverd. Gutane hadde svart dress, eller nikkers. Eg hadde fått pakke frå Amerika med skjorte med laussnipp, seier Jon Olav. Me hadde svart dress og slips. Dressane var gjerne av celluloseblanding, det var mangel på stoff. Nokre hadde sko av fiskeskinn, med bevegeleg trebotn! Alle gutane måtte kjøpa seg vaksenhatt, men dei frå Halsnøy hadde svart hue med blank, svart brem, så dei skilde seg ut! Både Torbjørg og Jon Olav minnest konfirmasjonsdagen som ein festdag. Det var stort selskap heime, med tanter og onklar. Det var mykje god mat. Eg trur nok det var kjøtkaker, ikkje reint kjøt. Ein onkel heldt tale med gode ord og formaningar, seier Torbjørg. Det var stor stas, hugsar Jon Olav og. Presten Langeland var i selskapet, og heldt tale til meg. «Han var slett ikke min beste konfirmant, nei slett ikke det, nei, nei, men det lille han kunne, det visste han å bruge,» sa han på klingande sørlandsk. Han var ein ærleg prest! Etter konfirmasjonsdagen fekk mange gå på dans, og det var ikkje så farleg å røykja heller Eg trur ikkje me gjekk på dans så tidleg, seier Torbjørg. Begge hugsar at dei fekk gåver til konfirmasjonen. Eg fekk i alle fall bibel og salmebok av mor og far, seier Jon Olav. Eg fekk fine gåver, seks teskeier i sølv, smykke og litt pengar, fortel Torbjørg. Det var aldri snakk om kven som fekk flest gåver eller pengar, det var jo forskjellig. Torbjørg og Jon Olav har gode minne frå konfirmasjonstida. Det var spennande å treffa jenter og gutar frå dei andre krinsane, og bli kjende med dei. Og salmeversa me pugga, hugsar me ennå! Konfirmasjonsdagen var ein fest og ein merkedag. Då blei me rekna som «vaksne» etterpå! 7

8 KONFIRMANT 2014 Nattcup på forsand for konfirmantene fra Strand, Jørpeland og Forsand 8

9 Spørsmål til noen av konfirmantene: 1. Hva har vært kjekkest under konf.året? 2. Hva har du/ dere lært? 3. Hva synes du/dere om Nattcupen? Oppe fra venstre : Thomas H. Laugaland og Mats Jansen. Nede fra venstre: Tord Veland, Aleksander H. Hinna, Henrik Tjøstheim 1. Det har vært kjekt å bli kjent med mer folk. Det var og virkelig gøy å være på leir! 2. Vi har lært oss att man kan se Gud på forskjellige måter og respektere menneskers ulike måter å be på.det har vært stort å høre lederne åpent fortelle om livene sine. 3. Vi liker idretten og det sosiale. Konfirmantlederne er og veldig kjekke! Elise Hatleskog Endresen 1. Det kjekkeste har vært turen vi hadde til Flekkefjord og fellesskapet med venner. 2. Har lært mer om det historiske rundt Bibelen og hvordan den er samlet til en bok. 3. Det er bra at det er et opplegg med kjekke og sosiale aktiviteter. Synes det er kjekt å treffe konfirmantene fra Jørpeland og Tau. Bjørnar Elfinn Orkelbog Madland 1. Turen til Flekkefjord hvor vi hadde vannaktiviteter har vært det kjekkeste. 2. Jeg har lært mer om hva det vi si å være en kristen, hvordan man slår opp i Bibelen og noen sentrale vers som Joh. 3, Det er kjekke aktiviteter, og det er kjekt å møte jevnaldrende fra Jørpeland og Tau. Remi Myklebust 1. Nattcupen 2. Jeg har lært mer om Gud og Jesus 3. Jeg likte Nattcupen, og kommer ikke på noe som ikke var bra:) Brian Macbride Jansen 1. Det er selvfølgelig Nattcupen 2. Jeg har lært om Gud og mye om hva kristendommen handler om 3. Det er noe av det kjekkeste jeg har gjort i år:-) 9

10 KONFIRMANT 2014 Hjelmeland kyrkje Laurdag 24.mai kl.11: Mari Hetlesæter Sina Viga William Woie Pål Skår Hausken Palma Synnøve Olsen Camilla Ullestad Olsen Line Hauskevåg Gjertsen Svein Hjørungdal Julie Balle Vika Gunnhild Øygard Dale Silje Balle Vika Ann Sophie Munthe Rødde Alexander Svendsen Sigrid Serina Hauge Rita Medhanie Natalie Liland Ugne Burmonaite Josefine Nårstad Jøsenfjorden bedehuskapell Søndag 25.mai kl.11. Ina Kamilla Østerhus Hei Fister kyrkje Laurdag 11.mai kl.11: Trym Hovda Gina Meltveit Larsen Kim Andrè Rørheim Daniel Grødem Meltveit Amalie Lyng Sandvik Martin Bergøy Årdal kyrkje Nå er konfirmanttida di snart over. Det har gått altfor fort! Ja, me fann på mykje løye på weekend og elles. I mange av samlingane i kyrkja gjekk tida i frå oss. Etterpå var eg nesten lei meg fordi det var så mykje meir me kunne gjort saman og lært om Jesus. Samtidig var eg imponert og veldig glad for å få høyre alt de hadde tenkt om t.d. livet, døden og kjærleiken! Det de skreiv i bøkene dykkar i slutten av kvar time om kva de lærte, kva de likte og kva de lurer på, er som skattar i leirkar! (les: uoppdaga ) Kjære konfirmantar; alle me andre som også vil følgje Jesus treng dykk! Me treng det de kan, tenkjer om livet og det de spør om. La oss saman gå i fred og tene Herren med glede! Ingebjørg Laugaland Årdal, Hjelmeland, Fister og Jøsenfjorden Søndag 11.mai kl.11: Benedikte Bø Maren Bergsten Nessa Serine Dyrskog Martha Våge Ingeborg Fjeldheim Egeland Lillan Thorsen Skår Anna Solvang Vadla Emil Risa Soppeland 10

11 Strand kyrkje Laurdag 3.mai kl. 11 Alsvik, Thimon Sebastien Bratteli Apall, Gina Bengtsson, Emilie Barka Eie, Sem Kristoffer Solberg Gudmundsen, Nora Marie Jøssang Jansen, Brian Macbride Molland, Marcus Larsen Myklebust, Remi Christopher Olsen, Einar Grønlie Runestad, Kevin Sandvik Schmidt, Robbin Aukland Stangeland, Vilde Iversen Svensen, Elias Søyland, Rebecka Krucow Tandrevold, Daniel Tjøstheim, Preben Mosnes Tønder, Celine Veland, Karsten Langvik Walde, Jone Wathne, Ine Amalie Steinstø Østerhus, Bjørnar Dahl Østerhus, Lena Jørmeland Øvrehus, Kjeran Laurdag 3.mai kl. 13 Breivik, Kaja Nordbø Duestad, Lise Hausken, Benjamin Hetlelid, Rebecca Jacobsen, Sjur Ingve Johannessen, Tord Strand Kleppa, Sina Kipperberg Kleven, Øyvind Laugaland, Markus Lindland, Vegard Norgren, Jonas Pedersen, Adrian Holta Polden, Magnar Hole Rønning, Selma Irene Spolander, Evelina Bøe Straume, Ellen Tjøstheim, Susanne Andersen Varnes, Eirik Varnes, Joakim Veland, Skjalg Sangnæs Søndag 11.mai kl. 11 Fatland, Ivar Finnesand, Daniel Furenes, Anne Heggheim, Kristiane Hjorteland, Jone Nag, Thomas Nygård, Mathias Keilegavlen Olsen, Mathias Grønlie Rønning, Stine Elisabeth Sagård, Tina Mari Torwig, Kevin Bø Tungland, Gina Tuntland, Ole André Tysdal, Magnus Voster, Mathias Søndag 11.mai kl. 13 Adolfsen, Rikke Johanne Bjelland Bjørheim, Ellinor Bjørheim, Hans Jakob Bru, Ingrid Eriksen Gerhardsen, Sindre Gjeteskjær, Odd Arne Helleland, Runar Jøssang, Henriette Pauline Marcinkowski, Michal Nordbø, Ingrid Sandvik, Kristiane Stenvik, Ida Marie Tjøstheim Strand, Karen Tjøstheim Sørskår, Sanna Vasstveit, Jaran Vasstveit, Birgitte Veland, Kristian Skjørestad Vervik, Marcus Marcelius Østerhus, Erika Kjære konfirmanter! Takk for et flott år sammen med dere! Vi håper at dere i løpet av konfirmanttida har lært litt mer om dere selv, mer om hverandre, kirken og ikke minst om Gud. Han har skapt deg og er stolt av deg akkurat slik som du er! Lykke til med livet videre! Hilsen Anita Strand 11

12 KONFIRMANT 2014 Forsand kyrkje Laurdag 24. mai kl.12. Berge, Håkon Johan Bendiksen, Sølve Steffensen Ediassen, Elise Endresen, Elise Hatleskog Furunes-Mikkelsen, Håvard Gjesteland, Jøran Vika Madland, Bjørnar Elfinn Orkelbog Oaland, Sindre Heimdal Pettersen, Maria Tolås Rasmussen, Adrian Storm Rettedal, Andreas Strohmeier, Adrian Maudal Vareberg, Arnt Martin Roth Kjære konfirmantar! Vi treng alle ein venn å stole på. Men i livet erfarer vi dessverre å bli svikta, til og med av personar vi trudde vi kunne stole på. Det er vondt å erfare. Jesus er ein venn som aldri svikter! Han er trufast! Hugs det gjennom livet. Og hugs at det største og viktigaste for Jesus, er å få vere DIN venn! Beste helsing Ole Wollert Forsand Jørpeland kyrkje Søndag 4. mai kl Alsvik, Petter Barka, Andreas Barka, Beate Bergeland, Tobias Kolstø Bjerga, Tore Djønne, Maren Katrin Eystberg, Adrian Fjelde, Emilie Fjelde, Christian Einarsen Fonneland, Nora Cecilie Haukelid, Tim Bjørnar Himle, Rebekka Hinna, Aleksander Hjelmervik Hodneland, Thea Hansen Hognestad, Kennet Kilen, Amalie Kjær, Dennis Martinius Amandius Lauvsnes, Ivar Lea, Rebecca Næss, Astrid Søndag 4. mai kl Bråtveit, Mari Dahl, Marius Fosmark, Ingrid Helene Einervold Hagen, Sarah Iren Håheller, Einar Håland Krumsvik, Sindre Barka Krumsvik, Mathias Heggland Melberg, Morten Melberg, Camilla Melberg, Tore André Myrland, Henriette Nikolaisen Nag, Lars-Oskar Norland, Oda Bø Reianes, Rikke Løvås Sandvik, Marie Tjeranda Storevik Schlage, Josephine Sjursen, Harald Sørskår, Sanna Lyse Tvedt, Julie Tveit, Herborg Hermansen Vik, Kristoffer Ravnås Østrem, Julie 12

13 Laurdag 10. mai kl Alfarnes, Hannah Tveit Barka, Liva Barka, Martha Berge, Tonje Bjørheim, Morten Braaten, Sivert Østerhus Bråtveit, Anna Dyrbeck, Susanne Vatland Finnebråten, Ida Helen Fosså, Maren Halsne, Johanne Halvorsen, Julie Jeanette Bjelland Haug, Sebastian André Bergstøl Helland, Kamilla Oftedal Helland, Vegard Heng, Jørgen Heng, Sander Heng, Karoline Runestad, Nina Selvik, Marta Vetrhus Vadla, Oda Aase, Oskar Hatleskog Aase, Mathias Hatleskog Laurdag 10. mai kl Barka, Benjamin Fjelde Hinna, Joakim Vestre Hovland, Lisa Hødnebø, Tina Melberg Hølleslid, Joanne Marie Aase Idsø, Malin Jansen, Mats Jøssang, Jonas Kleven, Sandra Marie Larsen, Amalie Fjelde Larsen, Maja Varland Laugaland, Thomas Hansen Leirflåt, Amanda Lekvam, Olaug Mathisen, Jørgen Ravnås Mostrøm, Celine Sandvik, Maren Sirnes, Morten Skjellevik, Bengt Vatland, Linn Christine Bjørheim Vestbøstad, Maren Midttun Øvstebø, Therese Sørskår Laurdag 10. mai kl Bratteland, Vanja Friestad, Elise Hjelmen, Jonatan Hodneland, Thea Hansen Moorgas, Emil Bjørlo Mæland, Jonas Nag, Bendik Olsen, Philip Førde Pollard, Christopher Helgeland Sandvik, Rolf-Magnus Sandvik, Benjamin Sædberg, Kristian Tjøstheim, Henrik Østgård Veland, Tord Vidnes, Martine Glourius konfirmants! Vi er takknemlige over å bli kjent med dere! Vi har bare hatt ett hovedmål: Å hjelpe dere til å sette en god og stø kurs i forhold til mennesker og Gud! Dere har startet bra, og vi håper at dere fullfører løpet med glans! Hjertelig hilsen Bård og Mia! Jørpeland 13

14 Barnevandrar då som nå! Fra filmen Yohan barnevandreren. Foto: Penelope Film AS / Odd Hynnekleiv. Det var tøffe tider for folket i Norge på 1700-tallet og framover. Danskekongen var sterkt engasjert i krigføring. Han trong arbeidskraft til skogsarbeid, gruveindustri og transport. Ein del mannfolk blei også rekruttert til flåten eller hæren. Kaldt klima og naudsår førte også til ei stor utvandring til Amerika. Landet blei utarma og avfolka på fleire måtar. Kvinner og barn blei ofte igjen heime på dei små gardane, og dei fekk prøve å overleve best dei kunne på knappe ressursar og under ubeskriveleg naud. Tekst og foto: Børje Svensson Som alltid i krisetider, blei det dei fattigaste som fekk ta den verste støyten. Spesielt på Sørlandet var det elendige forhold. Der var gardane små, med lite dyrka jord og dårlige beite for bufeet. Trass i stor barnedødelegheit blei det etter kvart store barneskarar i mange familiar. Ein stor barneflokk var ein garanti for mange hender som kunne hjelpe til med forsyninga, sanke fôr og gjete dyra m.m. Men gardane kunne ikkje gi levebrød til alle som budde der. Måtte sendast vekk Frå 1830-tallet og i alle høve fram til ca er det dokumentert så dårlege forhold i indre bygder av Vest-Agder at store barneskarar måtte sendast vekk for å ta arbeid på dei største gardsbruka i Aust-Agder. Langs stiar og ridevegar frå Kvinesdal og austover samla dei seg i skarar i starten av april månad 14 kvart år. Barna var i alderen frå 7 år og oppover. Dei gjekk ofte utan sko og med svært lite niste og klede dei mila til Kristiansand og vidare austover. I Aust-Agder søkte dei seg til dei store gardsbruka og fekk seg arbeid med å gjete dyra, fjøsstell, vedhogst, snekring, var med i slåttonna eller arbeidde som hushjelp. Dei fleste tente under nesten umenneskelege forhold. Ein del blei så hardt utnytta av husfolket at dei rømte og blei lovlause. For dei som blei igjen på garden, blei lønninga for slit og slep ofte bare mat og ei enkel køye eller ein kjøkkenbenk å sove i. Nokre heldige fekk kanskje også eit par gode sko eller ein liten sum pengar, kroner, med seg heim att i november. Ei farefull reise Vegen dei gjekk, i dag kalla barnevandrarstien, var ei farefull reise. I tillegg til risiko for øydelagt helse eller farleg overfart over vassdrag, kunne barna treffe på både ulv og bjørn. For nokre få fekk turen til Aust-Agder etter fleire sesongar endeleg ein god slutt. Barnlause gardbrukarar tok dei til seg, og til slutt fekk dei overta heile gardsbruket. Men dette var nok unnatak. Inntil nyleg har gamle overleverarar kunna fortelje denne historia. I dag er den godt verna av barnevandrarsenteret på Konsmo i Audnedal kommune. Stiane er godt merka, og det er lagt opp turar der ein kan vandre i barna sine fotspor. På internett kan en søkje meir informasjon ved å vitja: www. barnevandring.no. Det blir også arrangert bussreiser frå Rogaland: www. hagabuss.no Barnevandringane er bl.a. skrive om av forfattarar som Kjell Åsen: Den rare sommaren (1964), Svein Hovet: Barna fra skogsbygda (1979), Urd von Henting: Barnevandringer (2001) og Rune Belsvik: På vandring (2002). Det blei produsert film i 2010 med tittelen: Yohan barnevandreren. Fleire berømte skodespelarar deltar i filmen. Same årsak bare i andre land! Men barnevandrarhistoria har diverre ikkje fått ein slutt ved betre tider i Norge. Nei, dei same forholda blant fattige folk i U-land og slum fører også i dag til liknande barnevandring. Det er ubeskriveleg misere i slumområde og utkantstrok i mange fattige land, som Haiti, Tchad, Kenya eller Bangladesh. Stor naud, store barneskarar og høg frekvens av barnedød er framleis drivkrafta i slike land. Fattige familiar blir også her nøyddde å til sende barna sine av garde for å søkje lukka. Mange prøver å sende barna sine til rike slektningar i byen, eller dei prøver å hjelpe dei til å få seg jobb som hushjelp eller gjetar. På same måten som det hende den gongen i Aust-Agder, er det og i dag slik at barn blir utnytta til alle mulege rare ting, bare endå dårlegare! Den gongen i Norge blei barn utsette for uverdige forhold og mishandling. Nå for tida blir talls barn utsatt for mishandling, slaveri, prostitusjon eller menneskehandel. I grunnen er problemet det same, bare at det er av ein heilt annan storleik i dag. Ingen veit vel eigentleg kor stort problemet er. Desse barna blir ikkje synlege i statistikken.

15 Barnrike familiar i Bangladesh. Foto: B Svensson Umenneskeleg liding Men på feriereisene våre kan vi sjå ein del av dei. Barn som tiggar er eit vanleg syn. I europeiske storbyar, også i Norge, finn vi unge jenter som er komne der ved hjelp av menneskesmuglarar som profitterer på å selja jentene sine seksuelle tenester. I Kenya går små gutar hand i hand med kvite turistar. Og i India eller Thailand kan ein sjå rike turistar besøke bordell som annonserar med teen-age girls. I Bangladesh eller Pakistan produserer heilt små barn teppe eller kler som vi kjøper billeg i våre butikkar. Dei sit på golvet i mørke rom og arbeider under umenneskeleg liding. I mange godt stilte familiar er det i tillegg vanleg at barn til fattige familiar får arbeid frå tidleg morgon til seine kvelden under slaveri-liknande forhold. På same måte som i Aust-Agder for 150 år sidan, må dei ta seg av dyra, vaske hus, hente brenneved, fyre opp, servere te før dei held fram med å sanke fôr i veggrøfta. Dette skal vere utført på beste måte før vertsfamilien og barna deira kjem heim i kveldinga etter jobb og skule. Dei stakkars barnearbeidarane har ikkje sjanse i det heile tatt til å få gå på skule. Kva har vi lært? Kva har vi lært av barnevandrarhistoria vår eigentleg? Aldeles for lite! Her har Norge ei viktig oppgåve som eit av verdas rikaste land. Vi må medverke til å verne barna over heile kloden. Barna er vår framtid nå liksom då! Ei jente hentar ved og grönsaker i Kongos jungelskog. Foto: B Svensson I Bangladesh er det ulike typar barnearbeid. Til venstre ser me barn som driv vannpumpa. Til høgre driv barn sigarett-produksjon. Foto: B Svensson 15

16 Grunnlovsmarkering i På gudstenesta 23. februar i år markerte vi grunnlovsjubileet i Hjelmeland kyrkje. Kyrkjekoret deltok med vakker song, ordføraren helste kyrkjelyden og understreka dei tette banda mellom kyrkja og styresmaktene, og historikar Trygve Brandal fortalde om kva som skjedde dei historiske vårmånadane i Her er eit utdrag frå Trygve Brandal sitt «miniføredrag»: Fredag den 18. mars 1814 var det ekstraordinær gudsteneste i Hjelmeland kyrkje. Det var ikkje i den kyrkja vi har i dag, men i den gamle kyrkja som stod nede i Hjelmelandsvågen og fungerte som soknekyrkje til ny kyrkje vart bygd i Samlinga vart kalla ei bededagsgudsteneste eller forbønsgudsteneste. Det var til dels ei vanleg gudsteneste med preike av sokneprest Rasmus Tonning. Men så skjedde det også noko ekstraordinært, som er uttrykk for det nære bandet mellom stat og kyrkje som var då, og som nok ingen stilte spørsmål ved: Det vart avlagt ein eid til konge og fedreland. Og det vart valt to representantar frå Hjelmeland prestegjeld som skulle møta på eit fylkesmøte i Stavanger domkyrkje ei lita veke seinare. Der skulle det veljast tre representantar frå Stavanger amt, som Rogaland fylke då heitte, til den grunnlovgjevande forsamlinga som skulle samlast på Eidsvoll den 10. april. Det var ein frå Årdal og ein frå Fister som vart valde: Peder Torson Svadberg, gardbrukar på Svadberg i Årdal, fødd på Måland i 1769, og Knut Torbjørnson Fister, fødd 1761, gardbrukar på Nera Fister, der som Åsmund Thomsen bur i dag. Knut har etterkomarar i dag, for eksempel Paul Øvrehus og Odd Sandanger, som han ligg seks generasjonar bak og er trippel tippoldefar til. Eiden vart avlagt I kyrkja skulle presten halda ein kraftfull tale og fortelja at det norske folket var løyst frå truskapseiden sin til danskekongen. Så skulle presten spørja: Sverger dere å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede Fedreland? Svaret skulle gjevast med oppløfta fingrar: Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord. Presten, andre øvrighetspersonar og tolv av dei mest aktverdige menn i prestegjeldet skulle skriva under på eit dokument, fullmaktsbrevet, som vitne på at eiden var avlagt. Dette 16 dokumentet er bevart. Det vart kalla «Underdanigst Adresse». Det var ei høgtideleg forma fullmakt som dei to som vart valde hadde med seg til møtet i Stavanger. Det vart og teke med til Eidsvoll og lagt fram for prins Christian Fredrik. Det var nok sokneprest Rasmus Tonning som forfatta skrivet, og han og to andre med titlar skreiv under først. Det var to offiserar, Ole Gjerdrum Tausan, som titulerte seg dimitert major og sjef for 2. divisjon i kystvernet, og budde på Fosså på Jøsneset, og Mogens Weltzin, major i infanteriet, som budde på Soppeland i Årdal. Det første demokratiske valet Sjølve valet av to utsendingar føregjekk nok etter sjølve gudstenesta. Stemmerett hadde embetsmenn og gardbrukarar over 25 år, berre menn. Korleis sjølve valet føregjekk, for eksempel om det var skriftlege val, kjenner vi ikkje til. Men på ein eller annan måte samla dei seg om dei to. Dette var ikkje noko daglegdags. Desse vala av utsendingar var ikkje noko mindre enn det første demokratiske valet i Norge. Våre to menn, Per Svadberg og Knut Fister, møtte i Stavanger, men vart ikkje valde til Eidsvollsmenn. Det var tre andre menn som vart valde frå fylket gardbrukar Asgaut Olson Reilstad frå Finnøy, sokneprest Laurits Oftedahl frå Rennesøy og kjøpmann Christen Møllbach frå Egersund. Så valde Stavanger by sin eigen representant, kjøpmann Peter Valentin Rosenkilde. Det var 112 representantar som møttest på Eidsvoll den 10. april og sat saman i vel fem veker til den 17.mai, då grunnlova vart vedteken. Christian Fredrik vart vald til norsk konge. Men hans regjeringstid vart kort. Norge i union med Sverige Svenskekongen var utpå sommaren klar til å henta sitt krigsbytte, Norge. Det vart ein kort krig mellom Sverige og Norge i løpet av to veker på sommaren. Sverige var militært overlegne, og dei norske styrkane måtte gje opp. Christian Fredrik måtte abdisera som norsk konge, og han reiste tilbake til Danmark. Norge skulle inn i union med Sverige. Det første stortingsvalet vart halde i september. Etter temmeleg harde forhandlingar vart likevel hovudtrekka i Grunnlova godtekne av svenskane i ein unionsavtale den 4. november. Stortinget godtok at Christian Fredrik sa frå seg trona og valde Carl 13. av Sverige som ny konge i Norge.

17 Hjelmeland kyrkje To avgjerande hendingar 1814 var eit begivenhetsrikt år. Det var eit slikt år då mykje hende på kort tid, mykje meir enn dei fleste kunne førestilla seg på førehand. Det var to avgjerande hendingar: Norge var blitt ein sjølvstendig stat med sitt eige parlament, Stortinget, og vi hadde fått ei grunnlov for landet, ei grunnlov som var mellom dei mest demokratiske i si samtid. Innleiinga til hendingane i 1814 kan seiast å vera dei lokale vala på valmenn, som skulle vera med på valet av utsendingar til Eidsvoll. I Hjelmeland skjedde det den 18. mars 1814, og det er 200-års jubileet for det som blei markert 23.februar Slik var teksten i fullmaktsbrevet frå Hjelmeland som utsendingane hadde med seg til Eidsvoll: Underdanigst Adresse! Fredagen den 18de Martii, da den naadigst anordnede Bededag her afholdtes for Hjelmelands Kald, blev efter Eedens Afleggelse og Gudstjenestens Forretning tillige Valget af tvende Menighedens Mænd foretaget, som, da ingen af de her i Kaldet boesatte Herrer Offtcierer kunde paatage sig at reise som Representant for Menighederne, da ialdt paa følgende tvende Bondemænd; Peder Thorsen Svadberg og Knud Torbjørnsen Fister som ere boesatte her i Menigheden og over 25 Aar. Disse af Menigheden udvalgte tvende Mænd bleve nu af alle meddelet Fuldmagt at møde ved den berammede Forsamling af Nationens udvalgte Mænd paa Eidsvold, om de dertil af det høie Amt findes beqvemme, og da i saafald at bestemme, og paa Nationens Vegne at antage Kongeriget Norges Regjæringsform. Til den Ende meddeles dem af Undertegnede i Menighedemes Navn og paa deres Vegne den naadigst befalede underdanigst Adresse til Norges Regent, hvem de underdanigst anbefaledes med den Tillid vort Lands ædle Fyrste, der med saa varm Faderkjerlighed antager sig vort forladte Lands Tarv, i saa høi Grad fortjener. Hjelmelands Hoved-Kirke, den 18de Martii 1814 R. Tonning, Sognepræst i Hielmelands Kald. O. G. Tausan, Demiteret Major, Cheff For 2d Devision Kystvæm. R. Weltzin, Major af Infanterie. Johne Pedersen Dyvig, Lænsmand. Sjur Olsen Øye. Evind Bjørnsen Rischedahl. Halver Aanendsen Løgeland. Roal Bellestsen Byrøe. Ole Olsen Bjelland. Peder Rasmussen Wige. Gudmund Olsen Foss. Gudmund Jensen Øgland. Knud Anderssen Fevold. Njels Larssen Houe Jver Torgrimsen Ullestad. 17

18 18 Åpen dør!

19 Åpen dør! Inn en dør og ned en trapp og inn enda en dør, leder til en liten kafe. «Ruskafeen» på folkemunne. Kafeens riktige navn er Åpen Dør. Dette er en relativt nyåpnet kafe nede i kjelleren på Folkets Hus på Jørpeland. Kafeen er åpen hver mandag fra kl. 12 til 15. Kafeen er for rusavhengige og personer som har blitt rusfrie, samt pårørende og folk i omgangskretsen. Tekst og foto: Yvonne Langeland Meltveit Varm velkomst Jeg kontaktet Merethe Aanestad for å spørre om et intervju angående Åpen Dør. Selvsagt, sier hun, men da må jeg ha med noen andre. Hun vil ikke fremstå som den eneste drivkraften for denne kafeen. Monica B. Ravnås blir også med på en hyggelig prat i et trivelig og intimt miljø. Nyoppusset og koselig. Her er sofagrupper og mange små bord, samt et biljardbord. Det dufter av middag, og det er frivillige som driver med sitt. Noen lager middag, noen koker kaffe, og Merethe sitter og prater med en gjest. Jeg blir tilbudt kaffe og berlinerbolle omtrent med det samme jeg kommer inn, selv om jeg kommer en time før kafeen egentlig åpner. Oppstarten Vi setter oss i den ene sofagruppen og praten går. Folk kommer. Noen blir, andre går. Alle blir møtt med et smil og «hei» med det samme de kommer inn. Merethe kan fortelle om oppstarten av kafeen og hvor fort det egentlig gikk. Det var presten Bård Boye sin idé i utgangspunktet. Han samlet folk fra ulike menigheter som alle hadde et engasjement for å hjelpe andre mennesker. Noen ville gjøre noe for familier, noen for asylsøkere, andre for rusmiljøet o.l. Felles for dem alle var at de brant for noe og ønsket å gjøre noe. Merethe har jobbet innenfor rusfeltet i flere år og sier at skal en bidra på en positiv måte, må en ha noe å tilby. Dermed ble ideen til kafeen til. Fem måneder etter møtet var Åpen Dør åpnet. Drevet av frivillige Kafeen blir drevet av frivillige. Den er drevet i kristen regi, og de frivillige samles ofte i bønn før kafeen åpner. Ellers er det ikke noe slags møtevirksomhet når kafeen holder åpent. Maten de tilbyr, får de gratis fra Kiwi på Jørpeland. De frivillige rullerer på oppgavene. De lager middag, baker, koker kaffe, kjører mat hjem til folk, hjelper med praktiske ting som skyss og flytting. Et møtested Kafeen er et møtested for de som sliter med rus, de som har slitt med rus, pårørende, venner og folk i deres omgangskrets. Intensjonen er at her kan en møtes for en prat med noen som har tid til å prate og ikke minst lytte. Vi er her for dem, vi bryr oss, og her forventer ingen noe av dem, sier Merethe, og Monica nikker enig. Og her vil de rundt dem alt godt, sier Monica. I tillegg kan en få seg en matbit, hjemmelaget middag for eksempel, og en kaffekopp om en skulle ønske. Skulle det ikke passe eller la seg gjøre for noen å komme en dag, er det mulig å få brakt maten hjem til seg. Trenger en skyss til noe, kan vi bidra med det, samt hjelp til flytting hvis det skulle trenges. Ellers mottar kafeen klær. De deler vi ut til de som har behov. En hjelp videre i systemet Det vi også kan bidra med, sier Merethe, er hjelp videre i systemet. Behandling på sentre og skyss til behandlingsstedet hvis en trenger det. De siste årene har det vært vanskelig for rusmisbrukere som ønsker å reise inn på rehabiliteringssenter, å gjennomføre dette, fordi en har vært nødt til å ha økonomisk dekning i orden før en kunne få en behandlingsplass. Nå har kommunene fått øremerkede midler til rusomsorgen. Vi håper derfor at vi snart kan se resultater av dette. At det faktisk blir lettere å få hjelp for dem som virkelig ønsker det, avslutter hun. En link Kafeen er en link inn til rusmiljøet. Det en hel del uvitenhet rundt temaet rus. Hvis en opplever at en venn eller et familiemedlem begynner å ruse seg, får en ofte mange tanker og spørsmål. En kan da henvende seg på kafeen og kanskje få svar på noe av det en lurer på. Eller bare snakke med noen som er der for å lytte og som vet litt om rus. Her kan en også bidra med hjelp videre til andre instanser, som kommunen eller pårørendegrupper som for mange er ganske ukjent. Ta us hets bela gt Det er viktig å få frem at alle som deltar som frivillige, har taushetsplikt. Det er med å skape trygghet og tillit. I dag er det rundt brukere av kafeen, og det kommer stadig flere og flere innom, ettersom kafeen er blitt mer kjent for folk. Kafeen kommer til å holde åpent så lenge behovet er der for den. Slik det ser ut i dag, er den kommet for å bli. En vurderer faktisk å holde åpent en dag til i uken, men om det blir, er ikke helt bestemt ennå. Sannsynligvis vil kafeen i tillegg holde åpent en fredag i måneden. Da blir det møtevirksomhet i kristen regi. Noen av de frivillige ved ruskafeen. Bak fra venstre: Kari Eliassen, Terje Vasstveit, Terje Bjørntveit, Svein Barkved.I sofaen fra venstre: Merethe Aanestad, Monica B. Barka og Reidun Vasstveit. 19

20 MIN SONG Av KJERSTI RETTEDAL ABOVE ALL Above all Powers, above all kings, Above all nature and all created things. Above all wisdom and all the ways of man You were here before the world began. Above all kingdoms, above all thrones, Above all wonders, the world has ever known. Above all wealth, and treasures of the earth, there s no way to measure what you re worth. refr: Crucified, laid behind a stone You lived to die, rejected and alone. Like a rose, trampled on the ground You took the fall, and thought of me, Above all. Tenk at Jesus kom til jorda for å dø for meg. Fremfor alt annet så tenkte Han på MEG! Han som har skapt alt. Han som rår over konger, makter, visdom, rikdom. Vi kan ikke forstå hvor stor Han er! Jesus levde for å dø, forlatt og alene. Jesus tok skylda, og tenkte på meg og deg fremfor alt! andakt av MARTIN IVAR ARNESEN De trodde at Jesus var borte. De trodde at Jesus var død. Da kom han på stranden en morgen som lyste rød. Han stod midt iblant dem som alltid. Et bål lyste opp med sin glød. Han lot dem få fisker i garnet og gav dem brød. Tro ikke at Jesus er borte! Tro ikke at Jesus er død! Han lever og gir oss å spise av livets brød. Da morgonen kom, stod Jesus på stranda Joh 21:1 14 Etter at Jesus var stått opp, viste han seg fleire gonger for disiplane. Disiplane var tilbake i kvardagen. Nokre av dei gjekk tilbake til dei yrka dei hadde før dei først møtte Jesus. Peter og nokre av dei andre drog med båt ut på Tiberiassjøen for å fiske, men dei fekk ikkje noko. Da dei var på veg tilbake til stranda, møtte dei Jesus, men dei kjende han ikkje att. Han bad dei dra ut igjen og kaste garnet ut på høgre sida av båten. Utruleg nok gjorde dei som Jesus befalte dei som om det skulle vera meir å få der enn på venstre sida Og fisk fekk dei mykje fisk. Og det var først då dei skjøna og såg at det var Jesus som stod der på stranda, og at det var han som hadde sagt dei skulle kasta garnet på høgre sida. 20 Kan det verkeleg vera sant at Jesus lever? Stod han verkeleg opp att? Vi kan fornekta, tvila eller tru at det er sant. Mange menneske lever i vekslinga mellom tvil og tru. Det er da viktig at vi minner kvarandre om at tvil og tru ikkje er motpolar. Trua sin motpol er vantrua. Ingen kan tvila utan å tru. Gud møter den som tvilar, søker og spør. Tvilen kan vera første skritt til tru. Men det er og ein tvil som ikkje fører til tru. Tvilen kan og bli eit skjold vi bruker for å halde Gud på avstand når den får utvikla seg til å bli ein intellektuell skepsis som med negative resonnement stenger for trua. Tru er å ta Jesu ord på alvor. Legga ut på djupt vatn. Kasta nota ut på høgre side av båten. Det strei mot fornufta. Slik som det strir mot fornufta at Jesus skulle stå opp att og enno lever i dag. Det var da disiplane tok Jesus på ordet og i lydnad gjorde som han sa, at dei og kjende han att. Dei berre visste at det var han, utan at han sa det. Dei visste det var han på grunn av det han gjorde. Utan møte med den oppstadne er den kristne bodskapen ingen ting og trua meiningslaus. Han ønskjer å få møta oss og i vår kvardag, anten det er ved stranda, på heimvegen, eller ved kjøkkenbordet.