Spesialisering - fagområder. Huslegen. Medisinens spesialisering

Transkript

1 Arbeidslivet spesialiseres: Flere yrker Helhetlig pasientforløp utfordringer og muligheter Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin De første menneskene var jegere og sankere Bofaste - slapp å flytte etter dyrene Førte til spesialisering: Skreddere, pottemakere, skrivere, soldater Medisinens spesialisering Spesialisering - fagområder 1603: Den første offentlige legen i Norge (den danske prestesønnen Villads Nielsen som begynte sitt arbeid som stadsmedicus i Bergen i 1603) 1918: 13 legespesialiteter i Norge 2011: 45 legespesialiteter i Norge Leger Anestesiologi Barnekirurgi Endokrinologi Geriatri Indremedisin Karkirurgi Medisinsk biokjemi Nevrokirurgi Sykepleiere Anestesi Operasjon Intensiv Kreft Helsesøster Jordmor Geriatri Psykiatri Demens Andre profesjoner Fysioterapeuter Ernæringsfysiologer Radiografer Vernepleiere Ergoterapeuter Bioingeniører Audiografer Farmasøyter Sosionomer Ingeniører og teknologer IKT Teknisk utstyr Roboter 3 Schiøtz Marstein ssb.no. legeforeningen.no 4 5 Huslegen «Huslege, eldre benevnelse på allmennpraktiserende lege som har et uformelt, men varig legepasientforhold til flere medlemmer i en familie» Store medisinske leksikon 6 Distriktslege Knut Schrøder: Kjøllefjord sykestue Finnmark i 1936: «På dette halvår har jeg hatt 76 pasienter, 4 blindtarmoperasjoner, 4 5 brokkoperasjoner, en sterilisering, et par utskrapninger, flere tonsillektomier, et par fingeramputasjoner, og utført tallrike incisjoner ( ) Hittil har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse. ( ) For sykekassen er det en stor besparelse å ha pasientene her på sykestuen. For øyeblikkelig hjelp en utrolig lettelse for pasienten, for ikke å si det sterkere. Nærmeste sykehus, Vardø og Hammerfest, er 9 10 timers reise med hurtigruten, hvis det da passer med tiden» Forshei et al. Tidsskr Nor Legeforen

2 Spesialisering: Større institusjoner : St. Olavs Hospital bygd Totalt kvadratmeter (inkl. NTNU), ansatte Økt kunnskap Faglig utvikling har splittet opp medisinen og bidratt til: 1902 Nye Trondhjem sykehus på Øya Nye fagområder, nye helseyrker og mer spesialisert helsearbeid Ny organisering som f.eks. økt institusjonalisering 7 8 Ole Berg, Medisinens logikk 1987 Organisering Økende spesialisering Institusjonalisering Større bostedsområde Pasienter oppsøker den høyspesialiserte sykehuslegen Spesialisering fortsetter Det handler ikke om å stoppe spesialiseringen, men å finne tiltak mot «bivirkninger» Team sentraliseres for å få nok pasienter og kompetanse Bevis for sammenheng mellom høyere volum, spesialisering og bedre resultat 9 Berg Amato et al Chowdhury et al Spesialisering - Fragmentering SUMMING Gjerne stående Jeg er ikke bekymret for overspesialisering, men jeg er bekymret for overfragmentering Hvordan opplever dere spesialisering og fragmentering i deres hverdag? Jordan, Annals of surgery

3 Befolkningssammensetning i Norge Vi blir flere, relativt størst økning blant eldre Utfordringer og myndighetenes svar år Antallet kroniske sykdommer øker med alder Likevel friskere? Barnett et al. Lancet Hvordan møte utfordringene? Helse- og omsorgsloven, Kapittel 6. Vi må jobbe mer, flere må jobbe og vi må stå i jobb lenger; Pensjonsreformen / NAV-reformenn / Heltidskultur Vi må dempe veksten i behov for helsetjenester; Fremme folkehelse / Forebygge sykdom Vi må utnytte ressursene i helsevesenet bedre; Kommunehelsetjenesten må rustes Nye roller for spesialisthelsetjenesten Bedre samhandling / koordinering Mer innovasjon/ forskning/ utvikling Brukerne må få større innflytelse Samhandlingsreformen Avtalen skal som et minimum omfatte: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2.retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

4 Bedre koordinering Kommunehelsetjenester Spesialisthelsetjenester Kommunehelsetjenester Verdikjeden: Pasientforløpet Fra første kontakt med helsetjenesten for et problem eller en ny episode, til siste kontakt for problemet Forløpsorganisering; Utredning, behandling, rehabilitering, omsorg; MESTRING Tjeneste- og profesjonsorganisering Fastlegebesøk Viktige mål Sømløs Integrerte tjenester Kontinuitet Effektiv Sykehus Rehabilitating Hjemmetjeneste Utfordringer Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt Samhandling eller fragmentering? «Engangsleger» «Man blir en hund etter trygghet som alvorlig syk» «Jeg møtte i løpet av min sykdom 37 leger, de fleste bare én, noen to, ytterst få tre ganger. Ingen konsultasjon varte i mer enn seks minutter» 21 Press, NEJM Per Fugelli, Kronikk Aftenposten Mål helsevenesent og pasientens Samhandling må ta utgangspunkt i pasientens mål Litteraturgjennomgang av forskning som omhandler pasienter og helsetjenestens mål med behandling og omsorg Hvilke typer mål finnes og hvordan kan disse brukes for å lage felles mål for individuelle pasientforløp? Konklusjon: Det er nødvendig å sette individuelle mål for forløpet for den enkelte pasient slik at de ulike delene av helsetjenesten skal ha et felles mål å arbeide mot. 24 Berntsen GKR, Gammon D, Steinsbekk A, Salomonsen A, Foss N, Ruland C, Fønnebø V, How do we deal with multiple goals for care within an individual patient trajectory? A document content analysis of health service research papers on goals for care. BMJ Open 2015;5:e doi: /bmjopen

5 ALFRED Concepts of goals for care 1. Health is balance and homeostasis 2. Biomedical health 3. Health is to achieve desired health outcomes 4. Health is disease prevention 5. Biopsychosocial health 6. Health is freedom from disability 7. Health is a resource for wellbeing 8. Health is a resource for everyday life 9. Health is a resource for selfcare 10. Health is a resource for autonomy 11. Health is a resource for personhood 12. Health is a resource for spirituality 13. Health is socially constructed 14. Health is determined by supernatural powers Mål for helsetjenesten Pasientens mål Biologiske mål: Helse er fravær av biologisk sykdom og sykdom har en biologisk basis. Mål med behandling er å fjerne årsak til sykdom og lindre symptomer gjennom biologisk manipulasjon Funksjonelle mål: Helse er en ressurs for ønsket funksjonell evne i en sosial kontekst. Mål med behandlingen er å gjenopprette funksjon Sosialt tilpassede mål (Adaptive): Helse er sosialt konstruert Mål med «behandling» er å redusere konsekvens av en helsetilstand gjennom sosiale tiltak Helse er en ressurs for Autonomi Å være en person Spiritualitet En personlig skapt mening om hva helse er for den enkelte person Skal støttes av helsetjenesten så langt det er realistisk mulig 27 Berntsen GKR, Gammon D, Steinsbekk A, Salomonsen A, Foss N, Ruland C, Fønnebø V, How do we deal with multiple goals for care within an individual patient trajectory? A document content analysis of health service research papers on goals for care. BMJ Open 2015;5:e doi: /bmjopen Personlige vs faglige mål Kan være en sterk spenning mellom personlige og faglige mål Helsepersonell kan vanskelig ta ansvar for pasientens livsprosjekt Faglig arbeid er ofte upersonlig: faglig utvikling gjøres ved å få erfaring fra, teste og utvikle kunnskap basert på grupper av mennesker Første oppgave er å passere den individuelle pasienten i rett gruppe Da kan man bygge på kunnskap fra andre lignende pasienter Den individuelle pasienten blir som konsekvens en representant for en gruppe og ikke et unikt individ Løsning. Faglige mål er byggesteiner for personlige mål 29 5