Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg

Transkript

1 Handlingsprogram Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg Virksomhetsanalysen utgjør første fase i arbeidet med HP og danner grunnlaget for temamøter i hovedutvalgene og det kommende arbeidet med tiltak. Virksomhetsanalysene konkretiserer de overordnede føringer fra kommunens hovedmål, via hovedgrep for sektoren til viktige innsatser pr. programområde. Dokumentet fremmes som orienteringssaker i hovedutvalgene og i formannskapet. Sektorens hovedgrep: Økt selvhjulpenhet og mestring Når behovet for tjenester oppstår, bør tjenestens hovedfokus være å hjelpe brukeren til å få tilbake hele eller størst mulig del av funksjonsnivået som er tapt. Arbeidsdeling De ulike bidragsytere i dagens velferdssamfunn, må styrkes. Det offentlige kan ikke bære veksten i behov alene. Effektive tjenester Når kommunen skal være tjenesteyter, må tjenesteytingen skje på en effektiv måte. Folkehelse og levekår For å påvirke risikofaktorene for dårlig helse så tidlig som mulig, må alle sektorer i kommunen bidra i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Forebygging og tidlig innsats Forebyggende helsearbeid overfor risikogrupper og de som allerede har et helseproblem foregår innenfor helsetjenesten, mens det primærforebyggende arbeidet ut mot befolkningen i hovedsak foregår i andre sektorer. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i livet, men også som tidlig inngripen i et sykdomsforløp, uavhengig av alder. Bærum Kommune Vedlegg til Sak J Post ID 16/42206 fremsendt av rådmannen

2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Utfordringsbildet Kommunens visjon og hovedmål Overordnet økonomisk handlingsrom Befolkningsutvikling Sunn økonomi Investeringer Omstillingsbehov HR/medarbeidere Status medarbeidere Beskrivelse av sektor BISTAND OG OMSORG Beskrivelse av virksomheten Pleie og omsorg Rapportering vedtatte tiltak Økonomi og nøkkeltall Behovsutvikling Aktuelle oppfølgingspunkter fra virksomhetsanalysen Helse og sosial Rapportering vedtatte tiltak Økonomi og nøkkeltall Behovsutvikling Aktuelle oppfølgingspunkter fra virksomhetsanalysen Sektorens hovedgrep for å møte kommunens hovedmål og utfordringer Foreløpige forslag til viktige innsatser og endring av ressursbruken Pleie og omsorg Helse og sosial Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 1

4 1. Innledning Virksomhetsanalysen utgjør første fase i arbeidet med handlingsprogram og danner grunnlaget for temamøter i hovedutvalgene og det kommende arbeidet med tiltak. Virksomhetsanalysene konkretiserer de overordnede føringer fra kommunens hovedmål, via hovedgrep for sektoren til viktige innsatser pr. programområde. Dokumentet fremmes som orienteringssaker i hovedutvalgene og i formannskapet. Kapitel 2 3 erstatter deler av årsrapport og deler av dagens virksomhetsrapport. Kapitel 3 gir en resultatvurdering og analyse av virksomheten. Kapitel 4 og 5 oppsummerer endringsbehov som følge av analysen samt utfordringer og vedtatte mål/hovedgrep i kommuneplanen/meldinger. Dette gir foreløpige forslag til viktige innsatser for arbeidet i HP-perioden. 1.1 Utfordringsbildet Det økonomiske utfordringsbildet er noe endret siden forrige handlingsprogram på grunn av følgende faktorer: ytterligere økte investeringer fallende oljepris økt arbeidsledighet flyktningsituasjonen Hovedtrekkene i det langsiktige utfordringsbildet er: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep krever store investeringer i sosial infrastruktur. De 10 første årene i investeringsplanen legges det opp til å investere henholdsvis 4,2 mrd. og 1,4 mrd. i skole og barnehager. Antall eldre over 80 år vil øke kraftig. Økningen blir markant fra De kommende 7 årene vil veksten være beskjedene 7 prosent, mens den de siste 13 årene av 20-årsperioden vil vokse med 65 prosent. Det blir færre yrkesaktive per pensjonist i perioden Arbeidskraftbehovet kan etter hvert bli vanskelig å dekke, spesielt innen pleie- og omsorgsyrker. Økende klimautfordringer krever at kommunen må ta nødvendige miljøhensyn i planlegging, utbygging, og drift av tjenester. Bærum vil i årene fremover trolig bosette et langt høyere antall flyktninger enn tidligere. Det må skaffes boliger, etableres nye former for bo-løsninger, samarbeide med frivilligheten og målrette innsatsen for å fremskaffe praksisplasser for å få flyktninger raskere i arbeid. Områdene som her er beskrevet er ikke uttømmende. Utfordringsbildet er dynamisk og vil endres i løpet av planperioden. For å møte disse utfordringene samtidig med høy befolkningsvekst, store investeringer og samtidig sikre en sunn økonomi, vil det fortsatt være nødvendig med fokus på løpende omstilling. Hovedstrategien for dette HP er derfor stø kurs videre fra forrige HP; Omstilling for langsiktig bærekraft. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 2

5 Vedtatte rammer for programområdene inklusive omstillingstiltakene er utgangspunktet for arbeidet med handlingsprogram Med utgangspunkt i siste versjon av langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) som indikerer et høyere investeringsnivå enn i vedtatt handlingsprogram legges det opp til å øke innsparingene noe. Det kan imidlertid bli ytterligere endringer som følge av endrede rammebetingelser, nærmere gjennomgang av vedtatte tiltak og eventuelle merbehov. 1.2 Kommunens visjon og hovedmål Kommunens visjon er: Sammen skaper vi fremtiden: mangfold raushet bærekraft Sammen er visjonens viktigste budskap. Visjonen angir også noen kvaliteter som vi ønsker skal prege bærumssamfunnet: - mangfold: å sette pris på og respektere forskjellighet - raushet: følelsen av et fellesskap, noe som er større enn oss selv bærekraft: å tenke på fremtiden når vi gjør våre valg, de unges begrep. Visjonen er et løfte om medvirkning og involvering til næringsliv, innbyggere, organisasjoner, frivillighet og kommunen i utviklingen av bærumssamfunnet. Som kommunens svar på det langsiktige utfordringsbildet som trekkes opp er det behov for felles mål og strategier for Bærum kommune. Følgende langsiktige hovedmål frem mot 2035 legges til grunn for kommunens arbeid: Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Balansert samfunnsutvikling som er mangfoldig, grønn og urban. En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. Bærum kommune skal legge dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger. 1.3 Overordnet økonomisk handlingsrom Bærum har i dag en sunn økonomi og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. Økonomien vil imidlertid bli utfordret fremover gjennom økt investeringsaktivitet som følge av forventet befolkningsvekst og mulige strammere økonomiske rammer. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 3

6 1.3.1 Befolkningsutvikling Vekst % % 0-5 år ,4 % ,0 % 6-15 år ,9 % ,3 % år ,4 % ,3 % år ,3 % ,9 % år ,6 % ,2 % ,3 % ,8 % Samlet ,1 % ,3 % Faktisk befolkning i 2015 var personer. Det forventes en vekst i alle aldersgrupper, og prognosen viser en kraftig vekst i aldersgruppen over 67 år. Fra 2022 forventes en sterk vekst i aldersgruppen over 80 år. Disse eldste aldergruppene er mer ressurskrevende enn de yngre aldersgruppene. Veksten antas primært å komme fra Bærums egne innbyggere som blir eldre. Veksten i aldersgruppen år er lavere, og det betyr færre arbeidstakere per pensjonist og dermed færre til å sikre samme velferdsnivå som i dag. Denne utviklingen er ikke unik for Bærum, men gjelder hele Norge. Jamfør produktivitetskommisjonens rapport er dette en utvikling som vil sette hele velferdsstaten under press, og høyst trolig vil få ringvirkninger også for kommunens inntektsrammer frem i tid Sunn økonomi Tabellen viser kommunes vedtatte nøkkeltall (måltall) for sunn økonomi Resultatmål Resultatgrad 4 % (minimum 3 %) Bufferfondet 100 mill. på slutten av handlingsprogramperioden Egenkapitalfinansiering 50 % (minimum 40 %) Likviditetsreserve 300 mill. Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene gir rom for nødvendige investeringer fremover og gjør kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger. Vedtatte nøkkeltall er anbefalte måltall over tid i lys av kommunens økonomiske situasjon. De kan i henhold til saken i kommunestyret (sak 069/15) fravikes i år med særlige store investeringer ned mot minimumskravene. Dette for å unngå for store belastninger på driften i år med ekstraordinært store investeringer. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 4

7 Utviklingen i de viktigste nøkkeltallene: Resultatgrad (netto driftsresultat av sum driftsinntekter) Figuren viser årlig resultatgrader i perioden 2006 til 2015 Figuren over viser utviklingen i resultatgraden de ti siste årene. Frem til 2014 ble mva-kompensasjonen for investeringer ført i driftsregnskapet, deretter i investeringsregnskapet. Frem til 2014 har mvakompensasjonen for investeringer økt netto driftsresultat fra 93 til over 200 mill. (2008). For å få sammenlignbare størrelser er dette forholdet korrigert for i figuren over. Andre hovedstørrelser som påvirker resultatgraden er skatteinntektene og avkastningen fra Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF). Skatteinntektene er kommunens klart største inntektskilde og utgjør godt over 55 prosent av kommunens samlede inntekter. En god skatteinngang er derfor vesentlig for et godt resultat er et godt eksempel der netto driftsresultat endte 200 mill. over budsjettert resultat og hvor skatteinntektene bidro med 117 mill. Avkastningen fra BKFF har variert fra en negativ avkastning på 126 mill. (2008) til en positiv avkastning på over 214 mill. (2013). Det har vært store årlige variasjoner i resultatgraden fra 2005 til 2015, men trenden har vært nedadgående frem til og med Til tross for lavt bidrag fra BKFF ble det en bedring i netto driftsresultat i Dette Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 5

8 skyldes, som nevnt tidligere, god skatteinngang og i tillegg lavere lønnsutvikling enn forventet. Resultatgraden endte på 4,7 prosent som var 2,2 prosent over budsjett. For å bedre budsjettbalansen er det gjennomført flere innstramminger de siste årene. Likevel har veksten i driftsutgiftene i de fleste av de siste ti årene vært høyere enn veksten i driftsinntektene. Dette skyldes først og fremst høy vekst i utgiftene til lønn og pensjon samtidig som veksten i de frie inntektene har vært moderat. Av kommunes samlede driftsutgifter utgjør lønnsutgiftene den største andelen med i overkant av 65 prosent. Skatt og overføring av rammetilskudd fra staten (frie inntekter) utgjør cirka 70 prosent av kommunens samlede driftsinntekter. Bufferfond Bufferfondet er kommunens salderings- og reservefond. Målsettingen er at fondet skal være 100 mill. i slutten av handlingsprogramperioden. Figuren viser utviklingen i bufferfondet i perioden 2006 til 2015 Figuren viser at bufferfondet har holdt seg godt over målsettingen i hele perioden. I perioden fra og med 2006 og frem til 2009 ble bufferfondet styrket for å bygge en buffer for å møte det høye investeringsbehovet på Fornebu. I vedtatt handlingsprogram for legges det opp til en tilsvarende oppbygging av investeringsfond for å møte fremtidige høye investeringer. Ut i fra de anslagene som foreligger i siste versjon av LDIP er det årene etter 2020 som blir de mest krevende. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 6

9 Egenkapitalfinansiering (ikke-rentable investeringer) Figuren viser egenkapitalfinansieringen for de ikke-rentable investeringene i perioden Figuren over viser at måltallet for egenkapitalfinansiering av de ikke-rentable investeringene først har blitt innfridd de to siste årene. Gjeld og gjeldsgrad Netto lånegjeld 1 har steget med om lag 6 prosent i perioden 2006 til 2015 sammenlignet med brutto driftsinntekter. Gjeldsgraden har falt de to siste årene fra et nivå på om lag 75 prosent til 66 prosent. Dette skyldes høyere egenkapitalfinansieringen de to siste årene og at investeringsaktiviteten har vært noe lavere sammenlignet med veksten i driftsinntekter. Netto lånegjeld per innbygger har i samme periode nominelt steget fra kroner i 2005 til kroner i Netto lånegjeld er på landsgjennomsnittet for norske kommuner, men er moderat sammenlignet med både Asker og kommunene i ASSS-nettverket både per innbygger og sett i forhold til sum driftsinntekter. 1 Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 7

10 Figurene viser utviklingen i gjeldsgraden og gjeld per innbygger i perioden 2006 til 2015 Til tross for en egenkapitalfinansiering på 50 prosent, for de ikke-rentable investeringene, vil både gjeldsgrad og gjeld per innbygger stige i den kommende handlingsprogramperioden forutsatt det investeringsnivået som ligger til grunn i LDIP Riksrevisjonen definerer nivået for høy lånegjeld til 75 prosent av inntektene. Gjeld mellom 65 og 75 prosent defineres som moderat. KS mener at et nivå over 100 prosent må unngås av hensyn til risikoeksponering. Bærums gjeldsgrad antas å stige til om lag 90 prosent i handlingsprogramperioden og øke til over 100 prosent i neste 10 års periode. Finansutgifter og inntekter Konsekvens av høyere gjeldsnivå er at netto finansutgifter (eksklusive avkastningen av forvaltningsfondet) vil utgjøre en stadig større andel av driftsinntektene, og økonomien vil bli meget sårbar for renteøkninger. Netto finansutgifter består av både renter og avdrag. Den største usikkerheten er rentenivået. Rentenivået i dag er rekordlavt og det er usikkerhet til hvordan renten vil bevege seg på sikt. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 8

11 1.3.3 Investeringer Figuren viser brutto investeringsutgifter per hovedområde i perioden 2006 til 2020 Figuren over viser at det er investert og skal investeres mye i skoler og barnehager. Perioden er preget av utbyggingen på Fornebu. I perioden legges det opp til å bygge skoler og barnehager for nesten 3 milliarder kroner. Det samme nivået gjelder for Bistand og omsorgssektoren. Av de største foreslåtte enkeltstående prosjektene er: Bekkestua barneskole Bekkestua ungdomsskole Levre barneskole Lindelia bo- og behandlingssenter Demenskonseptet i Dønskiveien Utbyggingen av sosial infrastruktur på Oksenøya på Fornebu Om ikke gjelden skal stige for mye vil en større andel av driften måtte gå med til å finansiere investeringene enn hva som har vært nødvendig de ti siste årene. Dispensasjonen som ble gitt i forhold til at utbyggerne på Fornebu kan gi bidrag til sosial infrastruktur vil være med å bedre kommuneøkonomien i en svært krevende periode, men bidraget vil først komme etter at sosial infrastruktur er bygget ut. Prioritering av utbyggingsområdene Siden kommunen i stor grad får dekket økte driftskostnader knyttet til økning i antall innbyggere, er det kostnadene til investeringene for å tilrettelegge for boligbygging som er utfordringen. Det er altså ikke antall boliger, men åpning av nye boligfelt med tilhørende behov for etablering av sosial infrastruktur som må styres for å begrense innvirkningene på kommunens drift. I et kommunaløkonomisk perspektiv er det derfor gunstig med en klar tidsmessig (sekvensiell) prioritering av de største utbyggingsområdene. Da unngås parallelle investeringer og det begrenser risikoen for at nye kommunale bygg ikke blir tatt i bruk fullt ut med påfølgende relativt kostbar drift. De investeringer som gjøres bør derfor utnyttes maksimalt ved at områdene bygges ut med boliger så raskt som mulig før nye områder åpnes for utbygging. Nye innbyggere vil på den måten være med å finansiere det etablerte tilbudet. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 9

12 En bærekraftig kommuneøkonomi innebærer at investeringer og boligutbygging bør prioriteres der hvor kommunen i størst mulig grad kan benytte eksisterende teknisk og sosial infrastruktur kommunen kan få ekstern finansiering investeringer legger til rette for mange prosjekter slik at risikoen er lavest mulig om boligmarkedet i en periode skulle få en markant nedgang det er utbygd kollektivtransport som bane eller tog Omstillingsbehov De store utfordringene kommunen står ovenfor medfører behov for omstilling. I vedtatt handlingsprogram for er innsparingsbehovet opp mot 300 mill. i Med det investeringsbehovet som skisseres i LDIP vil innsparingsbehovet øke utover i perioden. Særlig i årene etter 2020 hvor investeringene er høye vil sannsynligvis innsparingsnivået måtte økes til i overkant av 450 mill. sammenlignet med nivået i Nivået påvirkes imidlertid av mange forhold. Hvordan investeringene styres i forhold til rekkefølge, inntektsforutsetningene, utviklingen i sysselsetting/arbeidsledighet og sentrale føringer. Utviklingen vil stille store krav til økonomisk effektivitet og omstilling i hele perioden. 1.4 HR/medarbeidere I januar 2016 vedtok Kommunestyret en revidert arbeidsgiverstrategi «Arbeidsgiverstrategi mot 2035». Strategien peker på fire områder som skal gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver: Godt lederskap Medarbeidere med riktig kompetanse Mangfold og inkludering Innovasjon og omstilling Status medarbeidere Kommunens situasjon når det gjelder medarbeidere er i positiv utvikling på mange områder. Turnover er lav. Den er redusert fra 13 til 8 prosent i løpet av de siste 5 år. Det er rekordstor søkning til ledige stillinger. Det er lettere å finne gode kandidater til stillinger, selv om det på enkelte områder kan være utfordringer. Sykefraværet er redusert, men målet er ytterligere nedgang. Seniortiltakene er evaluert, og det pågår en prosess med å utvikle en ny livsfasepolitikk. Innovasjon er satt tydelig på dagsorden. Kunnskapssenteret er etablert med sitt tilbud om høyskoleutdanning som kommunen trenger i et langsiktig perspektiv. Pr har kommunen årsverk fast ansatt, fordelt på 9389 personer. I tillegg er det 2837 personer som er timelønnede. Av faste årsverk er 74,3 prosent er kvinner og 25,7 prosent menn. Nasjonalt er fordelingen i kommunal sektor 22 prosent menn og 78 prosent kvinner. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 10

13 Nøkkeltall: Årsverksutvikling fordelt på programområder Her rapporteres antall faste årsverk. I kapitlet om driftsindikatorer vises den reelle arbeidsinnsatsen, dvs. antall årsverk som til enhver tid er på jobb, inkludert timelønnede og overtid og alt av ekstrahjelp og engasjementer, fratrukket sykelønnsrefusjon og ikke refusjonsberettiget fravær. Nøkkeltall: Sykefravær År/fravær i prosent * Måltall 2015 Korttidsfravær 2,8 2,7 2,7 Langtidsfravær 4,9 4,9 4,6 Totalt fravær 7,7 7,6 7,3 7,4 Kilde: LØP. Måltall fra HP Fraværet rapporteres fordelt på korttidsfravær (egenmeldt og legemeldt fravær i de første 16 kalenderdagene) og langtidsfravær (over 16 dager eller mindre enn 16 dager siden sist fravær). Ønsket resultat for sykefraværet for 2015 var 7,4 prosent for kommunen som helhet. I forbindelse med behandling av Handlingsprogramperioden besluttet Kommunestyret å redusere sykefravær med et prosentpoeng. Målet er at kommunen har under syv prosent sykefravær i Utvikling av sykefravær siste årene har hatt en positiv trend. Resultatet for 2015 er 7,3 prosent, så målet på 7,4 prosent i 2015 er nådd. Langtidsfraværet har hatt en nedgang fra Korttidsfraværet ligger på samme nivå som i Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 11

14 2. Beskrivelse av sektor BISTAND OG OMSORG Tjenestene innenfor Bistand og omsorg retter seg mot personer i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov, utviklingshemming eller psykiske lidelser. I tillegg ivaretar sektoren innbyggernes behov for fysiske og psykiske helsetjenester. Sosialtjeneste og bolig har et primært ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Tjenestene innenfor Bistand og omsorg skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne slik at de kan klare seg selv og være uavhengige av det offentlige hjelpeapparat lengst mulig, men samtidig sikre at de som har behov for og rett på tjenester kan motta nødvendige tjenester av høy kvalitet. Figuren under viser fordeling av brutto driftsutgifter på områdene innen sektor Bistand og omsorg. Pleie og omsorg har den største andelen av budsjettet med 74,0 prosent, Sosialtjeneste og bolig en andel på 15,7 prosent, mens Kommunehelse har en andel på 10,2 prosent. Kommunalsjef for Pleie og omsorg har ansvar for det meste av området Pleie og omsorg. Kommunalsjef for Helse og sosial har også ansvar for deler av dette budsjettet, dette gjelder psykisk helse og seniorsentrene. Det samme gjelder for kommunalsjef for Barn- og ungdomstjenester som har en andel av budsjettet knyttet til avlastningskjeden. Beskrivelse av virksomheten i kapittel 3 tar utgangspunkt i en inndeling pr kommunalsjef. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 12

15 3. Beskrivelse av virksomheten 3.1 Pleie og omsorg Rapportering vedtatte tiltak Nedenfor en gjennomgang av tiltak, viktige innsatser og investeringer. Rådmannen har gått gjennom alle tiltak, viktige innsatser og investeringer fra HP og frem til HP Forhold som er avsluttet i 2014 eller tidligere er som hovedregel beskrevet i tidligere årsmeldinger. Disse omtales derfor ikke her. De aller fleste tiltak og innsatser er gjennomført med den effekten som var forventet. Når en del tiltak ikke er gjennomført har dette sammenheng med følgende forhold: Enkelte investeringer blir forsinket. Dette skyldes gjerne forhold som ikke fullt kan kontrolleres av byggherre. I noen tilfeller endres forutsetningene. Dette kan være kommunens egne forhold (f.eks. nye vedtak) eller forhold utenfor kommunen. En del av tiltakene er sammensatt av mange enkelttiltak. Rådmannen ser at det i noen slike sammensatte tiltak, ikke har vært tilstrekkelig gjennomføringskraft knyttet til alle enkeltelementer. Rådmannen har lagt lista relativt høyt når det gjelder forventet effekt av enkelttiltak. Dette fører noen ganger til at ambisjonen ikke nås. Rådmannen mener allikevel det er viktig å tørre å sette høye ambisjoner å strekke seg etter. Dette fører til at vi noen ganger ikke når forventet effekt, men gir allikevel bedre samlet effekt enn å sette lave, nærmest selvoppfyllende ambisjoner. Gjennomførte tiltak: Investering Solvik bo- og behandlingssenter - Ombygging og rehabilitering av Solvik ble ferdigstilt som planlagt våren 2015 med 100 plasser. Dette er 3 plasser mer enn opprinnelig planlagt. Demensomsorg - Innsatsen er gjennomført som beskrevet. Det ble i 2015 etablert tilpasset dagtilbud for 16 yngre brukere, 10 i Atriumgården og 6 på Butterud gård. Det har vært en økning i tilbud om pårørendeskole, økt tilbud om individuell avlastning for eldre og etablert et demenssenter for yngre brukere i Atriumgården. Av dagens heldøgnsplasser er 319 plasser tilrettelagt for personer med demens. Administrative tiltak HP Beregnet besparelse var 3,6 mill. kroner i 2015 og økende til 4,3 mill. kroner i Tiltaket gjelder stillingsreduksjoner og sammenslåing av tjenestesteder. Av tiltaket i 2015 er det 0,35 mill. kroner som ikke er effektuert grunnet halvårseffekt på 1 årsverk. Fra 2016 er effekten av tiltaket som forutsatt. Trygghetsplasser, tilpasse kapasitet til behov - Beregnet besparelse var 5,8 mill. kroner og tiltaket er gjennomført som forutsatt i Antall plasser er redusert, men behovet for plasser dekkes fortsatt. Omlegging av rulleringsopphold i institusjon - Tiltaket innebærer lavere kapasitet i helger og høytider. Tiltaket gir en besparelse på 3,0 mill. kroner. Investering oppgradering av to samlokaliserte boliger - Oppgradering av Levrestien 12 og Åsterud boliger ble ferdigstilt i Investeringen ga som planlagt en ekstra leilighet. Strammere tildelingspraksis hjemmebaserte tjenester - Beregnet besparelse var 5,0 mill. kroner i 2015 og økende til 7,0 mill. kroner i Gjennomsnitt tildelte timer bruker per uke har økt, antall brukere har gått litt ned. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 13

16 Etablere øyeblikkelig hjelp plasser - Beregnet besparelse var 5,7 mill. kroner og tiltaket er gjennomført som beskrevet. Det er opprettet 15 kommunale akutte døgnplasser i Plassene hadde 273 innleggelser og en beleggsprosent på 65,2 prosent i Røntgenbilen - Røntgenbilen startet opp januar I 2015 benyttet 414 pasienter mobilt røntgen. Samarbeid med frisklivs- og mestringssenteret - Det er gitt informasjon om tilbudet til beboere og ansatte ved omsorgsboliger for eldre, de er informert om muligheten for å ha fastlege fra senteret. Det er opp til den enkelte beboer å velge mellom dette tilbudet eller benytte seg av de ordinære fastlegene i kommunen. Rådmannen vil vurdere effekt av tiltaket og på bakgrunn av dette eventuell videreføring. Brukerdialog - Pleie og omsorg har opprettet en stilling som boligkoordinator som har ansvar for tidlig dialog og samarbeid med foreldrene til barn/ungdom med utviklingshemming. Det har vært gjennomført 84 dialogsamtaler og en bruker- og pårørendeundersøkelse. Det har vært gjennomført dialog/intervju med brukere og pårørende knyttet til dagtilbud for eldre, pårørende til brukere med demens, samt brukere av seniorsentre. Kompetanseutvikling - Totalt har 25 ansatte gjennomført helsefagarbeider, 31 ansatte gjennomført fagskoleutdanning innen demens og rehabilitering, 26 ansatte gjennomført syke- og vernepleierutdanning (inkl. autorisering) og 16 ansatte har gjennomført videreutdanning. 116 deltakere har gjennomført norskopplæring gjennom året, noen ansatte har deltatt på flere kurs. Hovedsatsningen knyttet til norskopplæring fremover er e-læringskurs for å ha større fokus på skriftlige ferdigheter. Status andre tiltak Investering: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Dokumentasjonssystem i pleie og omsorg Påbegynt Arbeidet med utskifting av Helios er igangsatt. Dette har vært, og er, et krevende prosjekt både for Bærum kommune og for Visma som er leverandøren av det nye fagsystemet for Helse- og omsorgstjenestene. Det ligger an til at systemet skal tas i bruk rundt årsskiftet 2016/2017. Dette er ca. ett år etter planlagt oppstart, men den økonomiske rammen holdes. Velferdsteknologi Påbegynt Til satsning på velferdsteknologi ble det satt av 50 mill. i årene Ved oppstart var planen at velferdsteknologiske løsninger kunne bistå til tettere dialog mellom sykehus og kommunen rundt pasientbehandling og oppfølging, blant annet ved teknologiske hjelpemidler som telemedisin og andre medisinske overvåkningsverktøy. Underveis i utprøvingsprosessen har det vist seg at kommunen og innbyggeren kan oppnå best gevinster ved å fokusere på andre teknologiske hjelpemidler i første omgang. Ved omsorgsboliger og bo- og behandlingssentre der det er behov, installeres nytt pasientvarslingsanlegg. Dette gir økt pasientsikkerhet og gjennomføres først der hvor det er mulig å ta ut gevinster i form av redusert personell spesielt på natt. Kommunen har prøvd ut og tatt i bruk GPS som trygghetsskapende teknologi for hjemmeboende. Dette er evaluert og både kommunen og pasient/pårørende ser så positive Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 14

17 effekter av dette at det nå planlegges videre implementering av dette tiltaket. Det samme gjelder for elektroniske nøkler og for elektroniske medisindispensere. Kommunens trygghetsalarmer må byttes ut da det er en nasjonal føring om å gå over til digitalt utstyr, dette arbeidet gjøres i samarbeid med Asker kommune og Helsedirektoratet og det som gjøres vil legges til grunn for videre nasjonale føringer for hvordan andre kommuner bør gjennomføre dette arbeidet Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Etablere handlepatrulje Påbegynt Beregnet besparelse var 4,9 mill. kroner fra Beregningen var basert på at kommunen skulle kjøpe inn dagligvarer fra grossist, etablere eget lager og storkjøkkenet kjøre matvarene ut til hjemmeboende. I tiltaket lå det 3,0 mill. kroner i forventet avanse på matvarene ved at kommunen kjøpte varer fra vår leverandør til lavere priser enn gjennomsnittspris i butikk, som bruker skulle betale. Etter at tiltaket ble vedtatt har konseptet endret form til det kommunen kaller Smartmat (se egen sak i BIOM mars 2016) og effekten av tiltaket så langt er beregnet til 3,0 mill. kroner. Tiltaket ble noe forsinket, og fikk i 2015 halvårseffekt på 1,5 mill. kr. Egenandel på alle korttidsplasser Ikke gjennomført Det ble innført egenandel i en kort periode på mottaksplassene. Ved etablering av kommunale akutte døgnplasser i 2015 valgte rådmannen å avslutte egenbetalingen på mottaksplassene. Begrunnelsen var likebehandling av plassene, da det ikke er egenbetaling på kommunale akutte døgnplasser. Forventet økning i egenbetaling var 0,9 mill. kroner. Nytt bofellesskap for personer med demens som erstatning for eksisterende plasser (Demenslandsbyen) Påbegynt Skisseprosjekt og byggeprogram basert på beslutningen om å bygge etter landsbykonsept er ferdigstilt. Prosjektet er planlagt etter inspirasjon fra nederlandske de Hogeweyk og gir plass til 158 beboere i tillegg til et dagaktivitetssenter for personer. Det er utarbeidet et driftskonsept med sikte på effektivisering av omsorgstjenestene. Utvikling av tilbud og aktiviteter samt arbeid med strategi for frivillig arbeid, pågår. Prosjektet forventes ferdigstilt 2019/2020. I HP ble det beregnet besparelse på 5,5 mill. kroner fra 2016 på nytt bofellesskap for demente som erstatning for eksisterende plasser. Tiltaket ble senere endret til landsbykonseptet og tiltaket fra HP er foreløpig dekket av egne midler. I HP ble det antatt en ytterligere besparelse på 18,7 mill. kroner fra 2019 når landsbyen er forventet ferdigstilt. Den økonomiske effekten av tiltaket vil bli gjennomgått i forbindelse med HP da prosjektet er forskjøvet i tillegg til at det kan se som at det totalt er blitt beregnet er for stor effekt Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 15

18 Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Avvikle små og lite rasjonelle boenheter, institusjon og omsorgsboliger Påbegynt Beboere ved Løkka bo- og behandlingssenter har flyttet til Solvik bo og behandlingssenter, og beboere fra Høyrabben omsorgsbolig og Gamle Lommedalsvei omsorgsbolig har flyttet til Gamle Drammensvei omsorgsbolig. Tiltaket har fem måneders effekt i 2015 og full effekt i ,3 mill. kroner er ikke effektuert i Hospice Stabekk, enhet for lindrende behandling utvides Påbegynt Tiltaket er forsinket, men de tidligere omsorgsboligene er nå under ombygning til korttidsplasser og ferdigstilles i løpet av 1. halvår Tiltaket var beregnet til 0,9 mill. kroner i 2015 noe som ikke ble effektuert på grunn av forsinkelsen i byggeprosjektet. Det er beregnet helårseffekt i 2016 på 1,9 mill. kroner. Rådmannen vil høsten 2016 legge frem egen sak om erfaringene fra omleggingen ved Hospice Stabekk. Velferdsteknologi, redusere nattbemanning Ikke igangsatt Tiltaket er forsinket. Det tar betydelig lengre tid enn planlagt å bytte ut pasientvarslingsanleggene. Beregnet besparelse var 1,0 mill. kroner i 2015, økende til 2,0 mill. kroner i Det er foreløpig installert ett nytt pasientvarslingsanlegg. Det har foreløpig ikke har vært mulig å redusere bemanningen. Omsorgsboliger til mennesker med utviklingshemming Påbegynt Bygging av 6 nye leiligheter og rehabilitering av 4 leiligheter i Damveien er startet og ferdigstilles senhøsten Viktig innsats: Etablere treningsrom ved anlegg for bolig med service og i tilknytning til eldre Status: Påbegynt Kommentar: Omtales under HESO. Viktig innsats: Utredninger for en mer robust struktur Status: Påbegynt Kommentar: Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenester er gjennomført. Resultater av dette brukes for å planlegge mest mulig effektiv drift av tjenesten. Konkurranseutsetting av transport er gjennomført, mens konkurranseutsetting av renhold og vaskeri vil bli vurdert. Analyse av utvikling i folkehelse blant de eldste eldre er ikke påbegynt. Tiltak: Nye behov yngre brukere Status: Påbegynt Kommentar: Oppstart av nye boliger var noe forsinket i forhold til planlagt oppstart. Ved utgangen av 2015 gjenstår det igangsetting av drift av 14 leiligheter. Planlagt oppstart er våren Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 16

19 Tiltak: Status: Kommentar: Døgnkontinuerlig vaktordning for teknologiske løsninger Ikke igangsatt IT-enheten arbeider med mulige løsninger og bevilgning på 0,7 mill, kroner er ikke benyttet i Tiltak: Administrative reduksjoner, HP Status: Påbegynt Kommentar: Beregnet besparelse var 19,6 mill. kroner i 2015 og økende til 20,6 mill. kroner i I 2015 er 12 mill. kroner effektuert. I bo- og behandlingssentre var vedtatt besparelse 8,2 mill. kr. Av dette er kun 3,7 mill. kroner realisert. I ambulerende tjeneste var vedtatt besparelse 5,6 mill. kr. Av dette er 2,5 mill. kroner realisert. Tidskartlegging som ble gjennomført høsten 2015 viser at direkte brukertid ikke har økt. Det arbeides videre med å få full effekt av tiltakene i Tiltak: Administrative reduksjoner, Kultur og fritid, HP Status: Påbegynt Kommentar: Regionalt aktivitetssenter beregner å øke sin inntjening ved å modernisere kafeèn og gjestehuset. Rehabiliteringen av Emma kafè ble ferdigstilt i november 2015 og inntjening er foreløpig tilbake på tidligere nivå. Innføring av nytt bookingsystemet er under planlegging i Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Forebygging, redusert vekst i tjenestetildeling Gjennomført Gjennom økt mestring og selvhjulpenhet var det beregnet en besparelse på 2,9 mill. kroner i 2015 og 1,9 mill. kroner i 2016 og utover. Tiltaket er gjennomført som planlagt. Kultur, aktivitet og livsglede på sykehjem og BBS Påbegynt Det er økt fokus på hverdagsaktiviteter ved våre bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger. Tjenestestedene er i kontakt med barnehage\skole\ helse sosiallinje osv. i nærmiljøet for samarbeid om opplevelsestilbud for brukere\beboere. Det ble i 2015 innkjøpt utstyr for å bidra til økte aktiviteter innen sang, musikk og hverdagsaktiviteter og i inneværende år utarbeides og gjennomføres en plan for aktiviteter. Ett av de meget vellykkede tiltakene som ble gjennomført i 2015 var en felles utflukt for unge og eldre til Sæteren gård (eget notat lagt fram for hovedutvalg for bistand og omsorg ). Lindelia bo- og behandlingssenter Påbegynt Prosjektet er igangsatt og det er utarbeidet er skisseprosjekt for bo- og behandlingssenteret. Utvidelse Berger bo- og behandlingsenter Påbegynt Det er utarbeidet ulike mulighetsstudier angående ombygging av Berger bo- og behandlingssenter, og det vil i løpet av 2016 tas beslutning om hvordan bo- og behandlingssenteret skal utvikles videre. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 17

20 Investering: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Investering: Status: Kommentar: Mulighetsstudie Påbegynt Mulighetsstudiet er igangsatt for å vurdere om kommunens eksisterende bo- og behandlingssentre kan bygges om eller utvides for å øke antall beboerrom. Det vurderes også om det er mulig å bygge nye bygg på aktuelle tomter. Nødstrømsaggregat Påbegynt Alle bo- og behandlingssentre skal ha nødstrømsaggregat. Solvik bo- og behandlingssenter har fått installert nødstrømsaggregat i Ved Stabekk Hospice og Stabekk bo- og behandlingssenter er arbeidet med installasjon av nødstrømsaggregat igangsatt. Her gjenstår fortsatt å gjennomføre mye av investeringen. Trygge hjem Påbegynt Arbeidet med å øke brannsikkerheten i alle omsorgsboliger er startet, og det er ved utgangen av 2015 installert 110 komfyrvakter og 15 vanntåkeanlegg. Det er foreløpig ikke blitt lånt ut komfyrvakter og vanntåkeanlegg. Det er etablert et tett og godt samarbeid med Asker og Bærum brannvesen knyttet til dette arbeidet. Baser hjemmebaserte tjenester Ikke igangsatt Det vurderes fortløpende om det er behov for å opprette en base for hjemmebaserte tjenester på Fornebo, men foreløpig er tjenestebehovet i området ikke stort nok til å opprette en egen base. Etter hvert som nye samlokaliserte boliger bygges ut, må kommunen anskaffe personalbaser og fellesarealer. Ved et leilighetskompleks på Bekkestua blir personalbaser og fellesareal knyttet til beboerleilighetene anskaffet. Oppgradering, utvidelser, endret bruk av dagens anlegg Påbegynt Midlene er avsatt til oppgradering og mindre ombygginger ved endret bruk av dagens anlegg. I 2015 har midler vært brukt til oppgradering/ombygging i Gamle Lommedalsvei boliger, Høyrabben boliger, Capralhaugen omsorgsboliger og Belset omsorgsboliger. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 18

21 3.1.2 Økonomi og nøkkeltall Driftsutgifter og inntekter Programområde Pleie og omsorg omfatter 5 delområder; 320 aktivisering av eldre og funksjonshemmede, 322 institusjonslokaler (FDVU), 323 pleie/omsorg/hjelp i hjemmet, 324 pleie/omsorg/hjelp i institusjon og 325 akutthjelp helse og omsorgstjenester. Delområdene følger KOSTRA-definisjoner for pleie og omsorgstjenester som er felles for alle kommuner. Inndelingen er definert etter tjenesteområdet og avviker fra den organisatoriske inndelingen under kommunalsjefene. Like KOSTRA-definisjoner for alle kommuner gjør det mulig å sammenlikne tjenester og ressursinnsats mellom kommunene på tross av ulik organisering. Figur 1: Driftsutgifter 2015 Kilde: Kommunens regnskap Figuren viser fordelingen av brutto driftsutgifter mellom tjenestene under kommunalsjef for Pleie og omsorg. Kommunalsjef pleie og omsorg utgjør 4 prosent av driftsutgiftene. Området omfatter fellesutgifter for kommunalsjefområdet, avsatt budsjett til knyttet til velferdsteknologi og avdeling for Helseinformatikk. Forvaltning utgjør 114,4 prosent av driftsutgiftene. Området omfatter tildelingskontoret, kontorfellesskapet, brukerstyrt personlig assistanse, kjøp av plasser og tjenester, omsorgslønn, avlastning demente, trygghetsalarm, arbeidskjøring, Altea og utskrivningsklare pasienter. Hjemmebaserte tjenester, ambulerende utgjør 20,7 prosent av driftsutgiftene. Området omfatter tjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie til hjemmeboende og omsorgsboliger. Helse og omsorgstjenester i institusjon utgjør 42 prosent. Inkludert her er bo- og behandlingssentre, storkjøkkenet og dagsentrer og omsorgsboliger som er knyttet til bo- og behandlingssentrene. Hjemmebaserte tjenester, samlokaliserte boliger utgjør 19,5 prosent av driftsutgiftene. Området omfatter tjenestene praktisk bistand og hjemmesykepleie til hjemmeboende i samlokaliserte boliger. Aktivitet utgjør 2,4 prosent av driftsutgiftene. Området omfatter dagaktivitetstilbud for utviklingshemmede og Regionalt aktivitetssenter. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 19

22 Tabell 1: Utgifts- og inntektssammensetning for området, regnskapstall Andel av brutto Mill. kr budsjettramme Brutto driftsutgifter Herav lønn % Herav andre driftsutgifter % Herav andre kjøp av tjenester *) Herav fra andre (private) Herav private helsetjenester Herav andre private tjenester Brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter Kilde: Kommunens regnskap Økningen i driftsutgiftene i perioden 2012 til 2015 henger sammen med befolknings-utviklingen og økt behov for pleie og omsorgstjenester. Inkludert i økningen fra 2014 til 2015 ligger overføringen Regionalt aktivitetssenter med netto driftsutgifter på 9,5 mill. kroner. Fra 2014 er det en økning i driftsutgiftene på ca. 40 mill. kroner som i hovedsak er knyttet opp til en økning i kjøp av plasser og brukerstyrt personlig assistanse. I Pleie og omsorg er 81 prosent av brutto driftsutgiftene knyttet til lønn. Tabell 2: Inntekter, regnskapstall Driftsinntekter, mill. kr Driftsinntekter, sum 409,0 437,9 475,7 499,1 Andel av samlede driftsinntekter Herav brukerbetaling langtidsopph. - inst 143,5 147,2 154,0 160,1 32 % Herav brukerbetaling korttidsopph. - inst 6,8 7,3 8,0 7,3 1 % Herav brukerbetaling hjemmebaserte tj. 5,9 5,8 5,4 5,2 1 % Herav salg Storkjøkken 23,4 24,0 25,8 26,9 5 % Herav statlig refusjon for ressurskrevende 99,8 108,7 109,8 113,3 23 % Herav andre statlige refusjon 8,5 17,2 22,9 29,6 6 % Herav sykelønnsrefusjon 66,7 70,4 85,6 87,7 18 % Herav salg plasser i Altea til andre 1 % kommuner 5,5 6,2 7,5 7,2 Herav MVA-kompensasjon 19,5 20,0 22,0 22,0 4 % Herav andre driftsinntekter 29,2 31,2 34,7 39,9 8 % Årlig vekst 28,9 37,9 23,4 Årlig vekst i % 7 % 9 % 5 % Kilde: Kommunens regnskap De største inntektene under Pleie og omsorg er brukerbetaling for langtidsopphold i bo-og behandlingssenter, statlig refusjon for ressurskrevende tjenester og sykelønnsrefusjoner. Andre driftsinntekter inneholder blant annet salg i kafe/kantine ved bo- og behandlingssentrene. Brukerbetaling for langtidsopphold økte med 3,9 prosent i Det er 0,7 prosentpoeng lavere enn i veksten fra 2013 til Brukerbetaling for hjemmebaserte tjenester viser en svak nedgang de to siste årene. Det kan antas strengere tildelingspraksis har medført redusert brukerbetaling. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 20

23 Statlig refusjon for ressurskrevende tjenester har økt de siste årene, noe som skyldes økning i behov for tjenester. Sykelønnsrefusjoner, som også inkluderer refusjon knyttet til foreldrepermisjon (30 prosent), økte med 2,5 prosent fra I regnskapet for 2013 ble det foretatt tapsføringer for tidligere år. Sykelønnsrefusjonene for 2013 var derfor noe høyere enn regnskapstallene viser Ressursbruk sammenlignet med andre kommuner Figur 2: Tjenesteprofil for programområdet 150 Pleie og omsorg Snitt nettverk = Kilde: KOSTRA Korr. netto driftsutg. pleie og omsorg pr. behovskorrigert innbygger Brutto driftsutg. pr. mottaker av hjemmetjenester Korr. brutto driftsutg. pr. kommunal plass i institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er mottakere av hjemmetj. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon eller i bolig med heldøgnsbemanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem BÆRUM Snitt ASSS Høyeste kommune Laveste kommune Produksjonsindeks I tjenesteprofilen vises status i Bærum sammenliknet med gjennomsnittet i ASSS, som er satt lik 100. Tallene er basert på KOSTRA-tall for 2014 fra SSB. Behovet for tjenester i kommunene varierer med befolkingens sammensetning, og når vi sammenlikner Bærum med ASSS vil forskjeller i befolkingen være en forklaringsvariabel. Bærum har en høy andel eldre. Av andel innbyggere over 90 år ligger Bærum 33 prosent over snittet i ASSS. I denne gruppen har cirka 84 prosent av befolkningen tjenester fra kommunen, noe som er 7 prosent over snittet i ASSS-kommunene. Til gjengjeld skårer Bærums innbyggere gjennomgående bedre på levekårsindekser og har god helse sammenliknet med resten av landet. Andelen enslige eldre over 80 år er lavere og 58 prosent av befolkningen over 80 år har ikke vedtak om tjenester fra kommunen. Korrigerte netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. behovskorrigert innbygger Netto driftsutgift pr innbygger omfatter alle tjenesteområdene innenfor hjemmebaserte tjenester, tjenester i institusjon og aktivisering/servicetjenester for eldre og funksjonshemmede. Bærum ligger høyest med 16 prosent over snittet i ASSS-kommunene og 12,5 prosent over Asker. Korrigert for ulikheter i innbyggernes Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 21

24 behov for tjenester (basert på inntektssystemets kostnadsnøkler) ligger Bærum 7 prosent over snittet i ASSSkommunene. Bærum kommune er vertskommune etter HVPU-reformen der en del beboere ved Emma Hjorths hjem opprinnelig hjemmehørende i andre kommuner, flyttet til kommunale boliger i Bærum. I 2014 utgjorde dette 41 beboere som kommunen fikk et særskilt tilskudd for på om lag 57 millioner kroner. Når det korrigeres for dette, ligger Bærum 4 prosent over snittet i ASSS-kommunene. Etter korreksjoner for befolkningssammensetning og vertskommunebeboere utgjør utgiftsnivået i pleie og omsorg om lag mill. utover snittet i ASSS-kommunene. Brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Ser man på brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester, ligger Bærum høyest i nettverket. En relativt lav andel av innbyggerne over 80 år er brukere, men de som mottar tjenester mottar relativt mye. Dette bidrar til høye utgifter pr bruker. Bærum kommune har 7 prosent høyere andel av brukere i heldøgnsbemannet bolig enn andre ASSS-kommuner. Dette er et resultat av satsningen på omsorgsboliger som alternativ til sykehjem (andelen i institusjon er 13 % lavere enn gjennomsnittet i ASSS). Korrigering for vertskommunebrukere gir en redusert enhetskostnaden fra 21 til 17 prosent over snittet i ASSS. Kommunen gjennomførte i 2014/2015 en kartlegging av årsaker til den høye ressursbruken innenfor pleie og omsorg, med særskilt fokus på hjemmebaserte tjenester. Kartleggingen er basert på offisielle KOSTRA-tall og en egen sammenlikning av enkelte kommuner (Asker, Drammen, Kristiansand og Sandnes) på et mer detaljert nivå. Analysene viser at kommunen hittil har hatt mulighet til å tilby et mer omfattende tjenestetilbud til mennesker med psykisk utviklingshemming, enn andre kommuner. Den største andelen av ressursinnsatsen er knyttet til tjenester i samlokaliserte boliger. Bærum kommune har høyere andel av brukere i heldøgnsbemannede boliger enn andre ASSS-kommuner, og gjennomsnittkostnaden pr bruker er også høyere. Kommunen har også høyere ressursinnsats på tilrettelagt arbeid og aktivitet til brukergruppen. Dette er historisk betinget som følge av HVPU-reformen. Kommunen finansierer en høyere andel tilrettelagte arbeidsplasser, der andre kommuner i større grad har arbeidsplasser finansiert av NAV. Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon Bærum har korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunale plass i institusjon på gjennomsnittet i ASSS. Asker kommune ligger betydelig over Bærum på korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunale plass i institusjon. Nøkkeltallet inkluderer også tjenester i avlastning/barneboliger som ligger under kommunalsjef for Barne- og ungdomstjenester, og utgjør om lag 5 prosent av plassene og 9 prosent av kostnadene. Bærum har omtrent like mange avlastning/barneboliger som snittet i ASSS. Andel innbyggere 80 år og over som er mottakere av hjemmetjenester En lavere andel av Bærums innbyggere over 80 år mottakere av hjemmetjenester. Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon En lavere andel av Bærums innbyggere over 80 år er beboere på institusjon. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 22

25 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon eller i bolig med heldøgnsbemanning Med 18,6 prosent av innbyggere over 80 år i institusjon og omsorgsbolig, ligger Bærum 7 prosent over ASSS snittet (17,3 prosent) for tjenester med heldøgns bemanning. I mestrings og omsorgsmeldingen er det beskrevet at kommunen bør planlegge for en kapasitet på antall kommunalt tilrettelagte plasser med heldøgnsbemanning på prosent av befolkningen over 80 år. I antall kommunale plasser hadde Bærum i 2015 en dekningsgrad på 24,8 prosent. I kostnadsanalysen kommer det frem at Bærum har en høyere dekningsgrad enn de kommunene vi har sammenliknet oss med som har et snitt på 21,1 prosent. Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem Legetimer per bruker i sykehjem har økt til 0,5 timer per uke per beboer i 2014, men Bærum ligger fortsatt noe under snittet for ASSS-kommunene. Produksjonsindeks Produksjonsindeksen viser at Bærum gir omtrent like mye pleie- og omsorgstjenester som gjennomsnittet for ASSS kommunene. Produksjonen måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Produksjonsindeksen i pleie og omsorg omfatter følgende 10 indikatorer som i sum skal fange opp både kvantitet og kvalitet: o Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall o Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall o Legetimer per uke i forhold til antall sykehjemsbeboere o Fysioterapeuttimer per uke i forhold til antall sykehjemsbeboere o Andel enerom i institusjon o Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall o Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall o Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall o Timer dagsenter i forhold til behovskorrigert innbyggertall o Timer støttekontakt i forhold til behovskorrigert innbyggertall Produktivitet og effektivitet I forhold til gjennomsnittet for kommunene i ASSS-nettverket har Bærum 4,4 prosent lavere effektivitet. Dette indikerer at Bærum får noe mindre ut av ressursene i pleie og omsorg enn gjennomsnittet i de største kommunene. Effektiviteten har nærmet seg ASSS-snittet og dette skyldes at korrigerte utgifter har gått ned. I 2013 var Bærum 8,7 prosent under ASSS-snittet. I ASSS-sammenheng måles effektivitet som forholdet mellom produksjonen (målt ved som produksjonsindeksen) og brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 23

26 Figur 3: Produksjon og effektivitet i 2013 og i 2014 Produksjon og effektivitet (Snitt ASSS-nettverk = 100) 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,117 1,063 1,02 1,016 0,956 0, Prod.indeks Brutto dr.utg. Snitt ASSS Effektivitet Kilde: ASSS-nettverket, Kommunerapport KS 2015 og Driftsindikatorer Nøkkeltall i dette underkapitlet viser hvordan tjenestene utvikler seg i forhold til volum og kvalitet på tjenesten, med fokus på viktige innsatsfaktorer som årsverk, kompetanse og sykefravær. Pleie- og omsorgstjenestene retter seg mot personer i alle aldre som har pleie- og omsorgsbehov. Tjenesten omfatter bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger (tidligere bolig med service), omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming, hjemmehjelp og hjemmesykepleie til eldre og personer med funksjonshemming. Avlastning i og utenfor institusjon, korttidsopphold, tilbud i aktivitetssentre, personlig assistanse, omsorgslønn, støttekontakt, tilbud i dagsenter samt forebyggende tjenester som rehabilitering i institusjon inngår også i tjenestetilbudet. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 24

27 Tabell 3: Nøkkeltall: Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg Tjenester i institusjon og boform med heldøgns pleie og omsorg Antall personer mottatt tjeneste Antall plasser Langtidsopphold i bo- og behandlingssenter Tidsbegrenset opphold i bo- og behandlingssenter Tidsbegrenset opphold Altea (rehabilitering) Tidsbegrenset opphold rehabilitering Mottaksplasser Akutt-/Krise-/Legevaktplasser i bo- og behandlingssenter 17 Trygghetsplass i bo- og behandlingssenter Dagopphold i bo- og behandlingssenter Dagopphold rehabilitering *Tall for 2012 og 2013 er korrigert med 2 plasser **Antall plasser i 2012 er spesifisert iht. faktisk bruk Etter ferdigstillelse av rehabilitering og tilbygg ved Solvik bo- og behandlingssenter har antall langtidsplasser økt med 5 plasser. I tillegg er en tidsbegrenset plass ved Nordraaksvei omgjort til langtidsplass. Solvik har 23 tidsbegrensede plasser hvorav 22 plasser ble flyttet fra Løkka. Antall tidsbegrensede plasser er likt som i Ved Altea er det en økning i utleide plasser med 2 fra Mottaksplassene er fordelt med 6 plasser på Dønski bo- og behandlingssenter og 4 plasser på Solvik bo- og behandlingssenter. Ved Dønski bo- og behandlingssenter er det også 15 kommunale akutte døgnplasser. Ved Henie Onstad er det 9 trygghetsplasser. Antall plasser for tidsbegrenset opphold rehabilitering ved Lønnås, samt antall dagsenterplasser er uendret. Ved hjelp av statlig tilskudd vil alle dagsenterplassene tilpasses for mennesker med demens. Det har samlet sett vært en liten nedgang i antall personer som har vært på de forskjellige korttidsplassene, hvorav den største nedgangen har vært på trygghetsplasser. Tabell 4: Nøkkeltall: Gjennomsnittlig botid Gjennomsnittlig botid Antall døgn ved avsluttet tjeneste Langtidsplass i institusjon Omsorgsbolig Gjennomsnittlig botid på langtidsplasser har økt i 2015 og er nå på 2 år og 3 måneder. For omsorgsboliger har botiden gått ned i 2015, og det er en gjennomsnittlig botid på litt under 3,5 år. Tabell 5: Nøkkeltall: Gjennomsnittlig botid tidsbegrenset opphold Gjennomsnittlig liggetid korttidsplasser Antall døgn ved avsluttet tjeneste Ordinære korttidsplasser (TOU) 25,2 26,2 25,5 27,6 Akuttplasser 5,8 7,3 6,5 6,9 Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 25

28 Timer På tidsbegrenset opphold skiller vi mellom ordinære korttidsplasser og akuttplasser. Akuttplassene omfatter mottaksplasser, legevaktsplasser og kommunale akutte døgnplasser. Oppholdstid på akuttplassene ligger stabil rundt 7 døgn de siste årene. For de ordinære korttidsplassene har det vært en økning i botid på 2 døgn fra 2014 til 2015 Det er fremdeles er for lang oppholdstid på ordinære korttidsplasser i forhold til målet på 18 døgn. Tabell 6: Nøkkeltall: Tjenester til hjemmeboende Tjenester til hjemmeboende Antall personer som har mottatt tjenester Omsorgsbolig Praktisk bistand Hjemmesykepleie Praktisk bistand, opplæring (samlokaliserte boliger) Trygghetsalarm Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning demente Det har vært en økning fra 2014 i antall personer som har mottatt brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn og avlastning demente. Det har samlet vært en liten nedgang i antall personer som har mottatt praktisk bistand og hjemmesykepleie i 2015, men en liten vridning fra praktisk bistand til hjemmesykepleie. Figur 4: Vedtakstimer i ambulerende og omsorgsboliger Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie (stasjonær bemanning) Praktisk bistand Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 26

29 Vedtakstimene økte betydelig ved utgangen av 2013 og utover i Høsten 2014 ble det igangsatt en gjennomgang og oppdatering av alle vedtak i tråd med endringer i behov, noe som har resultert i en nedgang i vedtakstimene. Gjennomgangen viste at det ofte var estimert for mange timer i vedtak i henhold til faktisk forbruk. Timene har etter nedgangen høsten 2014 holdt seg på et stabilt nivå frem til siste kvartal Gjennom 2015 har det vært arbeidet regelmessig med vedtakstimene og dette fortsetter i I 2015 ble det opprettet en ny tjeneste «STAS». Dette er et hjemmesykepleievedtak hvor det er en stasjonær bemanning hos pasienten. Tabell 7: Årsverk Ressursinnsats Årsverk Årlig vekst Årlig vekst i % 1,1 % 0,4 % -0,3 Tabellen viser ressursinnsats i årsverk de fire siste årene. Tallene tilsvarer sum årsverk i arbeid basert på fastlønn, vikariater, timelønn og overtid, fratrukket registrert korttids fravær og fravær hvor lønn refunderes fra NAV. Reduksjon i årsverk i 2015 skyldes flere forhold. Ved tildelingskontoret har det vært er nedgang som i hovedsak er knyttet til BPA-assistenter. Årsaken er en vridning fra kommunal til privat BPA-leverandør. Ved enhet for Helseinformatikk er det en liten nedgang knyttet til prosjektstillinger som er avsluttet. I ambulerende tjeneste er nedgangen knyttet til reduksjon i bruk av timelønnede vikarer. Gjennomføring av vedtatte reduksjoner i handlingsprogrammet og tilpasning av antall ansatte opp mot ressurser. I institusjonstjenesten er det en økning i årsverk som er knyttet til utvidelse av antall plasser. Regionalt aktivitetssenter med 12,8 årsverk ble fra 2015 overført til Pleie- og omsorg. Tabell 8: Utviklingen i sykefravær Sykefravær Alt 10,3 % 10,1 % 10,1 % 9,6 % Korttids 3,1 % 3,3 % 3,1 % 3,3 % Langtids 7,3 % 6,7 % 7,0 % 6,3 % Årlig endring -0,2 % 0,0 % -0,6 % Kilde:Årsrapporten 2015, fraværstall tom november Sykefraværet i Pleie og omsorg har ligget relativt stabilt i årene I 2015 er sykefraværet gått ned med 0,6 prosentpoeng (fraværstall tom. November 2015). Fraværet ligger over nivå for gjennomsnittet i kommunen. I 2014 ble det gjennomført en analyse av sykefraværet i Pleie og omsorg. Hensikten har vært å få kunnskap om årsaker til sykefravær slik at innsatsen kan målrettes mest mulig. Analysen ble lagt fram som en politisk sak april 2015 (019/15 15/50783). Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 27

30 Behovsutvikling I årene som kommer, blir det flere eldre og flere som vil trenge ulike former for bistand. Demografiske endringer øker behovet for klarere avgrensning av hva som skal være kommunale oppgaver, og for bedre styring og ressursutnyttelse i kommunale omsorgstjenester. Samtidig er det grunn til å forvente at en ny generasjon eldre vil være enda mer oppmerksom på hvilke kvaliteter og valgmuligheter de får gjennom omsorgstjenesten. Behovsplanen for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger beskriver behovet for boliger basert på dagens tilbud (2014) og forventet befolkningsutvikling. Behovsplanen skal rulleres i Figur 5: Plasser for eldre med heldøgns omsorg Kilde: Behovsplan Forutsetning: Dekningsgrad 25,6 % av 80+ (2014 nivå) Figuren tar utgangspunkt i dagens dekningsgrad på 25,6 % for plasser for eldre med heldøgns omsorg og oppdaterer dette for befolkningsprognosen (KOMPAS, HP 14-17). Figuren viser at antall plasser med heldøgns omsorg må øke kraftig i kommende 20 års periode. I 2035 må kommunen ha ca flere plasser enn i dag. Veksten begynner for alvor i og innebærer et løpende behov for utbygging av nye omsorgsboliger og bo- og behandlingssentre etter dette. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 28

31 Figur 6: Boenheter utviklingshemmede Kilde: Behovsplan Forutset.: Brukere som fyller 22 år minus gj.sn.avgang (i tillegg er det behov for å fase ut boenheter, ikke med i tallene) Som det fremgår av figuren øker boligbehovet til mennesker med utviklingshemming kraftig. Frem mot 2035 vil det bli over dobbelt så mange brukere som i dag. Ved planperiodens utløp i 2033 må det være etablert ca. 290 nye plasser om bolig skal kunne tilbys når brukeren i gjennomsnitt er 22 år. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 29

32 3.1.4 Aktuelle oppfølgingspunkter fra virksomhetsanalysen Gjennomgang av status i tjenester og økonomi viser både utfordringer og handlingsrom kommunen bør ta tak i. Oppsummert viser dette følgende: Av tidligere tiltak i handlingsprogram er det 8,3 mill. kroner som ikke vil bli effektuert i Dette må det finnes ny inndekning for. Bærum kommune har utgifter til pleie og omsorg som ligger over snittet av kommuner vi vanligvis sammenligner oss med. Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende ligger spesielt høyt. Dette har blant annet sammenheng med den høye dekningsgraden av omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Produksjonsindeksen viser at Bærums produksjon er høyere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten er lavere. Egen datainnsamling viser at de tjenestene som skiller seg ut med høy ressursbruk, er avlastning for yngre brukere, botilbud for mennesker med utviklingshemming og hjemmetjenester rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Eventuelle tilpasninger i retning av lavere ressursbruk bør primært gjøres innenfor disse tjenestene. I den sammenheng er det viktig å korrigere for at reduserte utgifter også vil gi bortfall av refusjon til ressurskrevende brukere. Kostnadsanalysen peker på følgende hovedpunkter for videre oppfølging: Innrette tilbudet mer i retning av tjenester gitt i det opprinnelige hjemmet. Samlet sett har Bærum en høy andel av innbyggere 80 år og eldre på institusjon eller i omsorgsbolig og en lavere andel i samme aldersgruppe som mottar hjemmetjenester. Tallene indikerer at det er potensiale for å innrette tilbudet noe mer i retning av tjenester gitt i det opprinnelige hjemmet. Med en relativt liten andel enslige eldre og en konsentrert bosetting har Bærum bedre muligheter enn mange andre kommuner til å satse på hjemmetjenester. Tilrettelegge for at mennesker med utviklingshemming kan bli lengre i det opprinnelige hjemmet, samt iverksette tiltak for å redusere gjennomsnittskostnad I Bærum får en større andel av mennesker med utviklingshemming tilbud utenfor foreldrehjemmet enn gjennomsnittet av ASSS (83 prosent bor utenfor foreldrehjemmet i Bærum, tilsvarende for snittet av ASSSkommunene er 80 prosent). Det vil være vanskelig for kommunen å møte økningen i brukergruppen i årene som kommer med samme nivå på døgnbemannet tjenestetilbud. Gjennomsnittskostnadene pr. bruker er også høye i Bærum, noe som tilsier at alle elementer i det totale tilbudet til denne brukergruppen bør gjennomgås. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 30

33 3.2 Helse og sosial Rapportering vedtatte tiltak Nedenfor en gjennomgang av tiltak, viktige innsatser og investeringer. Rådmannen har gått gjennom alle tiltak, viktige innsatser og investeringer fra HP og frem til HP Forhold som er avsluttet i 2014 eller tidligere er som hovedregel beskrevet i tidligere årsmeldinger. Disse omtales derfor ikke her. De aller fleste tiltak og innsatser er gjennomført med den effekten som var forventet. Når en del tiltak ikke er gjennomført har dette sammenheng med følgende forhold: Enkelte investeringer blir forsinket. Dette skyldes gjerne forhold som ikke fullt kan kontrolleres av byggherre. I noen tilfeller endres forutsetningene. Dette kan være kommunens egne forhold (f.eks. nye vedtak) eller forhold utenfor kommunen. En del av tiltakene er sammensatt av mange enkelttiltak. Rådmannen ser at det i noen slike sammensatte tiltak, ikke har vært tilstrekkelig gjennomføringskraft knyttet til alle enkeltelementer. Rådmannen har lagt lista relativt høyt når det gjelder forventet effekt av enkelttiltak. Dette fører noen ganger til at ambisjonen ikke nås. Rådmannen mener allikevel det er viktig å tørre å sette høye ambisjoner å strekke seg etter. Dette fører til at vi noen ganger ikke når forventet effekt, men gir allikevel bedre samlet effekt enn å sette lave, nærmest selvoppfyllende ambisjoner. Gjennomførte tiltak: Økt effektivitet psykisk helse, ambulerende tjenester - Forventet innsparing var 2,1 millioner i 2012 og deretter 4,2 mill. i resten av HP-perioden. Tiltaket ble gjennomført med forventet innsparing i Deretter opplevde tjenesten en økning i antall vedtak, hvilket førte til at effektivitetskravet på 50 prosent ble oppnådd uten ytterligere kutt i årsverkene. Tjenesten hadde merforbruk på i underkant av 2,0 mill. i 2013 og 2014, før det i 2015 ble omdisponert midler fra stasjonær bemanning til ambulerende tjenester og dermed løst innenfor rammen. Ved Åsterudenheten realiseres boliger til vanskeligstilte våren Åsterud boliger ble ferdigstilt høsten 2015 med 5 omsorgsboliger og 13 velferdsboliger. Den opprinnelige løsningen ble for stor av flere årsaker, blant annet naboprotester. Det er derfor realisert færre boliger enn opprinnelig planlagt. Det har vært forsinkelser i forbindelse med prosjektering og bygging. Forsinkelsen skyldes blant annet en klagesak og engasjement fra naboer, utfordringer med innvilgelse av tilskuddsmidler fra Husbanken samt feil og mangler ved ferdigstillelse av bygget. Endrede nattjenester innen psykisk helse boliger - Så langt har denne endringen vært vellykket. Ambulant natt-team skal videreutvikles i tråd med den nye organiseringen av seksjon Psykisk helse og rus. Ressurskrevende brukere psykisk helse - Tiltaket ble gjennomført i 2014 etter planen med forventet innsparing. Refusjon ressurskrevende brukere er avhengig av hvor mange av brukerne i boligene som har tjenester i så stort omfang at de kommer over grensen for å få refusjon. I 2015 var det en nedgang i refusjon knyttet til brukere i boligene og inntektskravet og dermed har innsparingen kun gitt en innsparingseffekt på 0,5 av forventet 2,5 millioner. Videreutvikling og organisatorisk tilpasning, programområde 33 og 36 - Tiltaket omfatter videre omstilling av lederstrukturen i Helse og sosial. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 31

34 Metoden hverdagsrehabilitering prøves ut i et begrenset pilotprosjekt i løpet av Prosjektet ble gjennomført i 2015 med svært gode resultater. Det er nå bestemt at metoden hverdagsrehabilitering skal implementeres i alle distrikt med oppstart første halvår av Administrative reduksjoner Psykisk helse - Innsparingene på 4 mill. årlig omfatter endring av tjenesteprofil fra stasjonær bemanning til ambulerende tjenester, ved nedleggelse av Snoveien boliger og endring av døgnbemanning på Bjørnegård. I tillegg inngår en videre effektivisering av administrasjon Helse og sosial. Økt gebyr skjenkebevilling ved enkeltanledninger - Gjennomført Administrative reduksjoner kommunehelse - Tiltakene er gjennomført i henhold til planen med totale innsparinger på 1,5 mill. og omfatter økte inntekter brukerbetaling Opptrening og rehabilitering, inndragning av ledig driftstilskudd avtalefysioterapeuter, økte inntekter reisevaksinasjon, samt reduksjon av merkantil støtte. Utbygging av Rudsdalen/Skogveien boliger er planlagt ferdigstilt i 2015 og vil gi ni nye plasser - Gjennomført Etablere treningsrom ved anlegg for bolig med service og i tilknytning til eldre - Det er etablert to nye treningsrom på Bekkestua og Gml. Drammensvei. De øvrige omsorgsboligene, foruten Lommedalen som har plassmangel, hadde disponible rom for trening fra før. Det har vært innkjøp av treningsutstyr og alle boligene skal nå være godt utstyrt for gruppetrening og individuell oppfølging av fysioterapeut. Det er startet opp treningsgrupper på alle omsorgsboliger og per i dag er det cirka 105 beboere som er med på konseptet fordelt på 10 boliger. Det gjøres systematisk testing av alle deltakere i konseptet. Dette innebærer testing av fysisk funksjon og deltakerne skal vurdere sin egen helsetilstand. Test og retest av fysisk funksjon av deltakerne i konseptet viser god fremgang hos de som har vært gjennom det så langt. En systematisk oversikt over resultatene foreligger ikke enda. Boligsosialt arbeid - Et bredt spekter boligsosiale virkemidler benyttes: tildeling av egnet kommunal utleiebolig, lån og tilskudd til kjøp av egen bolig, bistand til inngåelse av privat leieforhold, statlig og kommunal bostøtte. Flere beboere med fast bemanning har flyttet til frittstående boliger. Åsterud er etablert og 15 beboere har flyttet inn i velferdsboligene. For å etablere gode naboforhold på Åsterud, er 3 av de 15 velferdsboligene avsatt til leietakere som innehar rollen som miljøvaktmestere. Boligbehovet har vært større enn prognosen i behovsplanen, primært på grunn av økt bosetting av flyktninger. Det er arbeidet med ulike løsninger for å øke og differensiere tilbudet, herunder å omstille kommunale bygg til boligformål, samt å ta i bruk tomter spesielt egnet for bolig med skjermet beliggenhet. Naboskapsarbeidet har blitt ivaretatt ved to store byggeprosjekter for kommunale utleieboliger, hvorav det ene står ferdig, mens det andre er ved byggestart. Ambulant oppfølging blir styrket ved videreutvikling av natt-teamet. Metode for tett ambulant oppfølging utvikles i eget prosjekt, Housing First. Til de 5 leilighetene med bemanning på Åsterud, til målgruppen rehabilitering rusfrihet, er leder og ansatte rekruttert. Det blir innflytting i Gruppetilbud innen psykisk helse og rus - Det er ikke etablert flere gruppetilbud i 2015, men flere brukere utnytter de eksisterende tilbud. Kriseteamet har ved store hendelser tilbudt hjelp til hele grupper. Ved etablering av ny organisering av seksjonen Psykisk helse og rus, skal det ses nærmere på hva slags gruppetilbud kommunen skal ha, og hva som kan ivaretas av andre. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 32

35 Status andre tiltak Tiltak: Effektivisering i bruk av statlige tilskudd til ressurskrevende flyktninger Status: Ikke gjennomført Kommentar: Tiltaket hadde et innsparingskrav på 0,5 mill. og ble ikke gjennomført av flere årsaker. Flyktningkontoret søker kontinuerlig Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om tilskudd til ressurskrevende flyktninger. Midlene fordeles ut på de sektorene som har ansvar for oppfølgingen. Tiltaket innebar at midler ikke skulle fordeles i de tilfeller det allerede var ledig kapasitet i den tjenesten som hadde oppfølgingsansvar for den enkelte ressurskrevende flyktning det var søkt tilskuddsmidler for. Det har i etterkant vist seg at det ikke har vært åpning for andre sektorer å ta i mot flyktningene med særskilte behov innenfor eksisterende tjenestekapasitet. Hovedsakelig innebærer disse sakene at midlene benyttes til å ansette for eksempel en miljøarbeider for å ta seg av den enkelte flyktning. Viktig innsats: God ressursutnyttelse og andel direkte brukertid Status: Påbegynt Kommentar: I forhold til psykisk helse ambulerende tjenester, er målet oppnådd. Det er usikkert om målsettingen om andel direkte brukertid er oppnådd i Psykisk helse boliger. I tillegg mangler det tilstrekkelig rutiner for produksjonsstyring og kvalitetsindikatorer med systematiske målinger. Rådmannen tar sikte på å se nærmere på brukertid i boligene og behov for ytterligere kvalitets- og produksjonsindikatorer i løpet av Tiltak: Økt drift Åsterud Status: Påbegynt Kommentar: Åsterud er i full drift i løpet av første halvår 2016 Tiltak: Status: Kommentar: Tiltak: Status: Kommentar: Kommunal bostøtte Ikke gjennomført Analyser viser at både andel av de som mottar kommunal bostøtte, samt gjennomsnittlig utbetaling per måned har økt mer enn forutsatt. Dette betyr at størrelsen på innsparingen ikke har vært realistisk. (For 2016 forventes det at det kun er realistisk å ha en innsparing på 1-2 av de 8 mill. som opprinnelig ble lagt inn). Utvikling i utbetaling av kommunal bostøtte og økonomisk sosialhjelp påvirkes av økt arbeidsledighet og økte boligpriser. Den negative utviklingen i kommunalbostøtte har vært merkbar og det ansees som urealistisk med innsparing på 8 mill. i Administrative tiltak sosialtjeneste og bolig Delvis gjennomført De fleste tiltakene er gjennomført i henhold til planen med innsparinger på til sammen 3,9 mill. Når det gjelder tiltaket som omfatter en reduksjon i antall deltakere på kvalifiseringsprogrammet med forventet innsparingseffekt på 1,0 mill., så har dette ikke blitt Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 33

36 realisert i Dette må sees i sammenheng med stigende arbeidsledighet og økende utbetaling av økonomisk sosialhjelp. De øvrige tiltakene omfatter strukturelle endringer/tilpasninger og effektivisering av Boligkontoret, strukturelle endringer Bærum arbeidssentre, effektivisering av bosetting av flyktninger (jamfør organisatorisk tilpasning som følge av ekstern gjennomgang) og nedleggelse av Tolketjenesten. Viktig innsats: Etablere en mer helhetlig ledelse av feltet psykisk helse og rus Status: Påbegynt Kommentar: Mot slutten av 2014 ble seksjonsleder for psykisk helse og rus ansatt i en ny stilling. I 2015 er det arbeidet med en ny organisasjonsstruktur som skal ivareta tydelig og helhetlig ledelse og organisering med tre tjenesteområder. Et mottak skal ivareta «en dør inn» funksjonen, Oppfølgingstjenester gir ambulant oppfølging etter vedtak og boligene utgjør alle boliger med fast bemanning. I løpet av 2016 skal den nye organisasjonsstrukturen etableres. Viktig innsats: Brukerdialog Status: Påbegynt Kommentar: Arbeidet med å implementere nye metoder for medvirkning og dialog, er påbegynt. Det er utviklet en mal for nabodialog ved opprettelse av nye boliger innen psykisk helse og rus. Nærmiljøprosjektene på Rykkinn og Fornebu representerer en arena for utprøving av nye metoder for medvirkning. Arbeidet videreføres i Viktig innsats: Strukturelle endringer av tjenesteyting Status: Gjennomført Kommentar: Det er opprettet et kommunalt fastlegekontor på Dønski med tre kommunalt tilsatte fastleger. Viktig innsats: Legevakten Status: Påbegynt Kommentar: Det ble i 2014 foretatt en gjennomgang av legevakten. På bakgrunn av det, har det blitt gjennomført flere tiltak, for eksempel telefonsiling for å redusere antall oppmøtte med lav hastegrad ved legevakten. Målsettingen med tiltaket er ikke oppnådd og rådmann vil jobbe videre med tiltak. Viktig innsats: Fra fragmentert/overlappende til samordnet og helhetlig tjenesteyting Status: Påbegynt Kommentar: Det ble i 2015 gjennomført en kartlegging av alle lavterskeltilbudene til mennesker med psykiske helsevansker og i HP ble det vedtatt en omstrukturering og optimalisering av lavterskel-tilbudene innen psykisk helse/helse etter prinsippet «en dør inn». Arbeidet med å lage et mer koordinert, effektivt og målrettet lavterskeltilbud vil videreføres i Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 34

37 3.2.2 Økonomi og nøkkeltall Driftsutgifter og inntekter Området Helse og sosial omfatter tjenester innenfor tre ulike programområder: Programområde 32 Pleie og omsorg- tre resultatområder: 234 Aktivisering- og servicetjenester ovenfor eldre og personer med funksjonsnedsettelse, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon og 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Programområde 33 Sosialtjeneste og bolig- åtte resultatområder: 330 kvalifiseringsprogrammet, 331 råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 332 kommunalt disponerte boliger, 333 økonomisk sosialhjelp, 334 tilbud til personer med rusproblemer, 335 bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, 336 kommunale sysselsettingstiltak og 337 introduksjonsordningen. Programområde 36 kommunehelse- to resultatområder: 362 forebyggende arbeid og 363 diagnose, behandling og rehabilitering. Figur 7: Driftsutgifter 2015 Helse og sosial-brutto driftsutgifter 2015 (Tall i mill.kroner) Kommunalsjef (8,3 %) Seksjonsleder psykisk helse og rus (0,3 %) Aktivitet og mestering (13,9 %) Bolig (11,0 %) Helsetjenester (18,3 %) Opptrening og rehab. (8,5 %) Bærums arbeidssentre (4,8 %) Flykningkontoret (8,6 %) NAV (21,4 %) Helse og sosial er et fragmentert område med mange tjenester og ulike kostrafunksjoner. Området består i stor grad av lovpålagte tjenester som kun til en viss grad kan påvirkes. Sosialtjenesten i NAV utgjør 21,4 prosent av bruttoutgiftene i Helse og sosial, hvor utbetaling av økonomisk sosialhjelp er den største utgiften i tillegg til utbetaling av kvalifiseringsstønad. Disse stønadene er svært regelstyrt og konjunkturavhengig, blant annet av arbeidsledigheten. Utbetaling av økonomisk sosialhjelp har økt med 10 prosent fra 2014 til 2015, noe som er godt synlig på Helse og sosial sitt regnskap for Helsetjenester står også for en betydelig del av brutto driftsutgiftene med 18,3 prosent. Tjenesten består av Asker og Bærum legevakt, Senter for mestring og forebygging (SEMFO), Helsetjenester ved Ila fengsel, Asker og Bærum krisesenter, samt Folkehelsekontoret som blant annet omfatter fastlegetjenesten, frisklivssentralen, vaksinasjon, skjenkebevilling og miljørettet helsevern. Virksomhetsanalyse, sektor bistand og omsorg 35