TV-h. - historie og sjanger - Forelesning i H., kultur og medier, 10. September 08, Yngvar Kjus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TV-h. - historie og sjanger - Forelesning i H., kultur og medier, 10. September 08, Yngvar Kjus"

Torfinn Larsen
8 år siden
Visninger:

1 TV-h. - historie og sjanger - Forelesning i H., kultur og medier, 10. September 08, Yngvar Kjus

2 Forelesningens struktur og mål Historisk overblikk Vi skal vite hvor h. på tv kommer fra, og hvordan den har utviklet seg. Sjangerforståelse Vi skal vite hva som kjennetegner de viktigste h.sjangrene. Vi skal vite hvorfor h.programmer står i en særstilling blant fjernsynets sjangere. Sentrale trender Vi skal kjenne til noen sentrale trender de siste årene, spesielt innenfor norsk tv.

3 Komediens utvikling Fra gresk teater til teatersport Opphavet i gresk teater Komedien og tragedien utviklet seg side om side Lever videre i romernes Bakkanaliefester og middelalderens karneval og folkelige teater. Fra 1600-tallet og fremover lever folkelige komedietradisjoner videre i varietéteatre, vaudeville på 1800-tallet, cabaret og revy på 1900-tallet. Tar nye former som teatersport og stand-up i dag.

4 Karnevalstradisjonens liv Karnevalet har vært en spesielt sterk arena for komedie, gjennom middelalderen til i dag. Karnevalet illustrerer de tre viktigste teoriene om h.r: Inkongruensteorien (forventning/overraskelse) Overlegenhetsteorien Ventilteorien Den folkelige komedieformene levde videre i form av varieté, vaudeville og revy, men hvordan klarte de overgangen til tv?

5 Overgangen til TV H. blir strengere kontrollert Komiske poeng kan bare brukes én gang Det hele må produseres raskt, i stor skala Resultat: serialisering skapelsen av to tydelige sjangere: sketsjkomedie og situasjonskomedie (episodisk seriefortelling)

6 Hvordan definere h.program? Et h.program er spesielt innrettet for å appellere til vår disposisjon for komisk latter. Formålet med programmet er å skape latter, Ikke prat eller spenning. Prat Spenning Latter

7 Situasjonskomedie Episodisk, narrativ komedie. Speiler holdninger og samfunnsforhold. The Brady Bunch: CNN Report om South Park:

8 Satire Satire er samfunnskritisk h. H. blir til satire idet den retter seg mot sosiale og politiske forhold.

9 Sketsjkomedie Tradisjonell form: En rekke korte frittstående komiske numre (sketsjer), uten overgripende fortelling. Wesensteen, Monty Python Flying Circus og KLM har klassiske eksempler. Team Antonsen og Melonas er nyere varianter. Mer eksperimenterende form: Sketsjer kobles sammen på overraskende måter. Monty Python var innovatører også her, og Uti vår hage er et aktuelt eksempel.

10 Parodi Parodi: Repetisjon, med en kritisk distanse. En repetisjon som overdriver ulike deler av et forelegg, og slik setter det i et nytt lys. En parodi er en latterliggjørende dobbeltgjenger, sier Mikhail Bakhtin. Parodier retter seg ofte mot sjangere En genre kan defineres som en kontrakt, eller en konvensjon mellom de som kommuniserer, som styrer hva man uttrykker og hvordan man utrykker det. - Thomas Shatz En parodi tar utgangspunkt i sjangerens konvensjoner, Nissene på låven er godt eksempel på reality-tv-parodi:

11 Den nye h. Eksperimenterende humortrend fra1990-tallet Liksomintervjuer og liksomreportasjer Gir seg ut for å være ekte intervjuer og reportasjer, men er ikke det. Lille lørdag: Kroppslig, grotesk h.

12 1990-tallets h.programmer Alle var preget av en markant, oftest humoristisk distansering til fjernsynets konvensjoner generelt og til konvensjoner for fremtreden i fjernsyn spesielt. Videre kunne man merke en interesse for fremvisning av demonstrativt dårlig smak, og en tendens til å eksperimentere i grenselandet mellom fakta og fiksjon, på en måte som motsa forventninger om et tydelig skille mellom de to. (Espen Ytreberg, 1999:238)

13 1990-tallets nye medieklima Ny konkurransesituasjon I løpet av 80-tallet mistet NRK sitt kringkastingsmonopol, og når TV2 kom som allmennkringkaster nummer to i 1992 tilspisset konkurransen seg. Denne konkurransen handlet mye om å kapre de unge, kjøpekraftige og attraktive seergruppene. H.program har stor appell i den unge og attraktive seergruppen.

14 Krise i NRK TV2 kjøpte opp amerikanske serier som Seinfeld, Cheers, Mash, Party of Five, etc, i hopetall, og de unge seerne begynte å forsvinne fra NRK i stor skala. Kommersielle kanaler representerte en stor trussel for NRK. Hvorfor skal vi betale lisensavgift til NRK i dyre dommer, når vi har gratis, reklamefinansierte kanaler? Hvordan ser NRKs framtid ut hvis de ikke greier å rekruttere nye, unge seerne?

15 NRKs to strategier a) Å markere seg som en kvalitetskanal En kanal som kunne produsere egne, norske programmer, ha et bedre og bredere tilbud enn sine reklamefinansierte konkurrenter. b) Å være den største kanalen Ledelsen i NRK ville tviholde på sin posisjon som den største kanalen, med flest unge seere. Overordnet målsetting: vinne tilbake ungdommen. Hvordan realisere dette?

16 En løsning: Egenprodusert eksperimenterende satire Satire er kvalitet Satire har status som intelligent og samfunnsengasjert underholdning. Ved å produsere nye og innovative program kunne NRK fremstå som en pådriver for kulturen og som en kvalitetskanal. Satire har appell for unge H.baserte program tradisjonelt en spesiell appell for unge attraktive seergrupper. Dermed kunne to fluer slås i en smekk.

17 Men hvem skulle lage programmene? NRK måtte prøve seg fram rekrutterte unge ukjente talenter som fikk eksperimentere og utfolde seg i NRK-systemet. Blant andre: Resultater: Mye mer h. på norske TV-kanaler, både NRK og kommersielle. Og større mangfold. Distanserer seg fra NRK-tradisjonen, snur kanalen på hodet :

18 Mer grenseoverskridende, grotesk og karnevalsaktig h. Tre viktige elementer i karnevalsh.: H.ens rituelle ramme Innenfor rammen av et h.program kan verden snus totalt på hodet. Groteske degraderinger Det idealistiske og autoritære blir brakt ned på et kroppslig nivå. Degraderingene tar form av parodier I parodiene blir uttrykksformer og sjangere som knyttes til noe seriøst og høyverdig fylt med noe kroppslig og lavt.

19 Skrukken Parodi på seksualopplysningsprogram på NRK. Den idealistiske folkeopplyseren er overdrevet åpen og fordomsfri. Programlederen er naken fra dressjakka og ned: Prøver å leve opp til sine høye idealer, men går for langt. Degraderingens klimaks: når hodet og rumpa bytter plass

20 Kyllingstuntet Rammen: TV2-nyhetene kl med en direktesending fra Rikshopitalet, vinteren 2002: Risikabelt utenfor h.rammen Utenfor h.programmets ramme fremstod stuntet for mange av seerne som absurd og foruroligende. Kyllingstuntet vakte enten harme og forvirring, eller fikk glødende støtte: Dagsavisen: Åpen post harselerte med syk Jagland Dagbladet: Satire på trynet, VG: En skam mener presseforbundet, NRK: Kyllinghumor nødvendig, Dagbladet: Kvalm av TV 2, Dagbladet: Klukk! Det er Bernander som er kyllingen,

21 Et møte mellom nyhetssjangeren og h.sjangeren Kyllingmannen er TV2-journalistens degraderende dobbeltgjenger. I kyllingstuntet er både forelegget og parodien tilstede på en gang.

22 Alle sjangere kan i prinsippet utsettes for karnevalets h.

23 Andre trender rundt 2000-tallet H.programmer parodierer og blander seg med nye sjangere En programtrend etterlikner doku-såpe. En annen tar utgangspunkt i fiksjonsdrama. H.programmer bruker disse sjangrenes egenskaper til å skape komikk.

24 Oppsummering / derfor er h.programmer interessante: H.programmer speiler sine omgivelser, både samfunnet og mediet det er i. Parodier gir oss innsikt fjernsynets ulike genrer og uttrykksformer. I h.programmer blir alle andre tvsjangere parodiert, og stiller derfor i særklasse. H. er viktig som menneskets og kulturens pustepause. Gir både rekreasjon og innsikt. H. er viktig for tv-industrien, både for kommersielle kanaler som TV2 og lisensfinansierte allmennkringkastere som NRK.

Like dokumenter

Forelesning for MEVIT 1600 H 2007 Birgit Hertzberg Kaare

! Forelesning for MEVIT 1600 H 2007 Birgit Hertzberg Kaare " Barbara Gentikow 2006: Eksport og import av h. Hvem gidder å se på et komiprogram fra Estland, lissom?. i: Kjus, Yngvar og Kaare, Birgit Hertzberg: