Forelesning nr. 2 MEVIT 1600, H-2007

Transkript

1 Forelesning nr. 2 MEVIT 1600, H-2007!" Den svenske forskeren Björn Roos definerer vits på følgende måte: (Min oversettelse) En relativt kort, fiktiv og som regel enepisodisk fortelling hvor inkongruens forekommer og hvor fortellingen slutter med et latterfremkallende poeng (Roos 1986 s. 18) Ulf Palmenfelt beskriver vitsene slik: Alle vitser er bygd opp av et antall formelle element: formelartade inledningar, stiliserade benämningar på aktörna, åtekommande miljöer, stereotypa figurer och situasjoner samt en slutpoeng (Palmenfelt s. 133) (Pensumartikkel) $ %&' % "&( " ( " ) Freud, Sigmund 1905: Vitsens tendenser. I: Vitsen og dens forhold til det ubevisste. Pax. Oslo 1994 s s. Kuipers, Giselinde 2006: The joke: Genesis of an oral genre. I: Kuipers, G.: Good h., Bad Taste. A Sociology of the Joke. Kap. 2, s s. Oring, Elliott 2003: Engaging h. Kap. 3: Joke Thoughts. University of Illinois Press: Urbana and Chicago. s s. Johnsen, Birgit Hertzberg 1996: h. i menneskelig samspill. I Palmenfelt, Ulf (red. 1996): h. och kultur, s Palmenfelt, Ulf 1996: Vad är det för sköjigt med bönder?. I: Palmenfelt : h. och kultur, s # 1

2 $ %&' % "&+ )(&, -""&(. Selmer-Olsen Ivar og Frode Søbstad 1996: Alle barna fant på vitser.? i: Palmenfelt 1996: h. och kultur, s Skog, Berit 2006: h. på sms. Ql, kjapp og kreativ. I: Kjus og Kaare: h. i mediene, s Kaare, Birgit 2006: Digitalisert moro. h. på e- post. I: Kjuus og Kaare 2006: h i mediene. Oslo, s * &%,0 %,/12 # Drømmetydning 1900 Vitsen og dens forhold til det ubevisste 1905 Ubehaget i kulturen 1930 / 0 %,3 ", " +"',', %( / Teori: Latter som psykisk sikkerhetsventil. Hvorfor forteller vi vitser? (For å oppnå lystfølelse.) Hva gjør en vits til en vits? Hva gjør en vits morsom? 1 2

3 " '"&-0 %,. Vitsen krever et publikum. En som forteller vitsen, noe den handler om og noen som lytter. Vitsene bygger gjerne på det uutalte. Det er nødvendig at tilhørerne umiddelbart får riktige assosiasjoner hvis vitsen skal oppfattes som morsom/vellykket. ) ) 4)-0 %,. Forkortninger Fortetning Overdrivelser Ordklanger/ordlek Sammensmeltning, dobbeltbetydning, forskyvning, absurditet, motsetninger, dobbeltbetydning,, 5 ( -0 %,. Bygger på normbrudd, provokasjon De fremkaller eksplosiv latter Freuds fire genrer for tendensiøse vitser: 1: De blottleggende eller grove (vitser om sex) 2: De aggressive/fientlige (mot normer, personer, institutioner) 3: De kyniske (kritiske, blasfemiske, mot autoriteter) 4: De skeptiske (setter spørsmålstegn ved grunnleggende verdier og sannheter) 3

4 344())( Vitsene er ikke symbolske. Vitsearbeidet bruker samme mekanismer som drømmearbeidet, slik som: fortetning, forskyvning og indirekte fremstilling 3( ( &,( 6 Det er ofte uklart. Tanken bak vitsen kan for eksempel være: Rett og slett det som blir sagt. Ligge i en dobbelt struktur. Gjemt i en underliggende mening. Noen vitser er bare morsomme. %4 3 7' )4' + " '&%' Hvem lager vitsene? De blir skapt i interaksjon mellom flere. De blir oftest laget inn et mønster kulturen allerede har for humoristiske fortellinger. Enkelte vitser blir laget for spesielle situasjoner. En global genre. En utvelgelse basert på kulturelle særtrekk 4

5 4,(( -%4. Muntlig overlevering er det naturlige medium for en vits. Mediering: Siden trykkekunsten kom, har man produsert små bøker med skrøner og anekdoter, i dag vitsebøker. Slike bøker masseproduseres. # ' Internett har økt tempoet på vitsespredningen radikalt, både tidsmessig og geografisk. * "44+(-. -%4. Vitsen slik vi kjenner den i dag er ca. 150 år. Det er først og fremst punch line, en slutt som setter alt det foregående i et nytt lys, som kjennetegner vitsen. Rundt 1850: urbaniserte underholdningsgenrer, i disse var det humoristiske sanger, monologer, sketsjer og vitser som ble sterkt standardiserte i form og innehold. / 5

6 +')%' -%4. En mer språklig h., en kognitiv endring. Fra situasjonsh. med klovning og kroppslighet, mot en vekt på ord og ikke handlinger. 1 % -%4. Vitsens historie er en historie om standardisering og intellektualisering av en genre, og en gradvis degradering av en kulturell form. h. og vitser forbindes med sanselige fornøyelser som sex, mat, alkohol. Man har forsøkt å skille mellom høy og lav h., (stor og liten). % Kuipers forklarer hvorfor vitsen ikke tilhører den gode smak. Hun viser til det Bourdieu (1984) kaller en estetisk disposisjon, et distansert, tilbakeholdent og intellektuelt syn på kunst som preger den moderne høykulturen. 6

7 8'2 ( -'& 2' " 5,. Historikken til alle-barna vitsene (-diktene). I Norge sendte NRK våren 1991 et ungdomsprogram, "Midt i smørøyet", som handlet om Danmark, hele tiden avbrutt av alle-barnavitser. Et norsk forlag var raskt ute med å gi ut diktene. 8'2 ( -'& 2' " 5,. Ungdommene skrev selv inn massevis av alle-barnavitser på BBS'er (elektroniske oppslagstavler). Ved hjelp av fjernsynet og ny informasjonsteknologi spredde vitsene seg uhyre raskt og fikk et omfang som tidligere ikke kunne vært mulig. +49 & -)". Både unge og voksne bruker sms til å understøtte og vedlikeholde vennskap og sosiale nettverk. Ungdom sender flest sms til venner og kjærester. h. kan være språklig, bruke ulike tegn og bokstaver, smileys er kombinasjoner av tegn til å uttrykke emosjonelle ansiktsuttrykk, ofte brukt for å markere ironi. h. på sms er også brukt i flørt, i fjernsynsprogrammer som Løvebakken, logoer og ringetoner m.m. Mobilen, særlig billedfunksjon/video brukes til å filme vold/mobbing og spre dette som h.. Happy slapping. 7

8 ")!,&', 49 & -)". I underkant av 20% av ungdommene sender vitsemeldinger ofte. (Skog 2006) Kjedemelding: Sendes uendret fra en mobil til en annen. De er ofte knyttet til høytider/merkedager eller bestemte hendelser. Gjennomgående tema: sex Mange abonnerer på vitser fra mobiloperatørene. 24" +-. En av de viktigste funksjoner på internett er e-post. E-post er et asynkront medium som kan produseres/reproduseres i mange eksemplarer. E-post i dag brukes som transportmedium for alle mulige slags filer. Undersøkelse: h.tekster på e-post, fra h1999 til v2005: ca. 500 tekster. Ca. halvparten kan klassifiseres som vitser (Kaare 2006), mange av de andre tekstene er kjedebrev/hoax. # 49 24" -).-. Innhold: Etniske vitser, vitser om sex og kjønnsroller, politiske vitser, blondinevitser, etc. Genrer: Velkjente genrer som gåtevitser, blondinevitser, svensken, dansken og nordmannen etc. Strukturelle kjennetegn: Intertekstualitet (tekster bygges opp av andre tekster eller har ref. til andre motiver/tekster) Ofte spres engelskspråklige og norske vitser samtidig. * 8