Småbåthavn i Gitlevåg, Lyngdal kommune. Vurdering av næringsinteresser og biologisk mangfold R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 860

Transkript

1 Småbåthavn i Gitlevåg, Lyngdal kommune. Vurdering av næringsinteresser og biologisk mangfold R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 860

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Småbåthavn i Gitlevåg, Lyngdal kommune. Vurdering av næringsinteresser og biologisk mangfold FORFATTERE: Bjarte Tveranger & Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Hellvikhus prosjekt AS, ved Svein K. Sekkingstad, Stokkelandsåsen 38, 4640 Søgne OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 11. juli desember 2005 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Småbåthavn - Konsekvensvurdering - Lyngdal kommune SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer MVA Telefon: Telefax: E-post: post@radgivende-biologer.no Forsidebilde: Gitlevågen 29.juli 2005

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Hellvikhus prosjekt AS gjennomført en konsekvensvurdering av planlagt småbåthavn i Gitlevåg, Lyngdal kommune i forhold til næringsinteresser og biologisk mangfold. Konsekvensvurderingen er utført med basis i at Fiskeridirektoratet, Region Sør, i brev datert 18. februar 2005 opprettholder innsigelse mot den foreliggende reguleringsplanen på bakgrunn av at Lyngdal kommune (i 2001) har nedlagt bygge- og deleforbud for sjøarealene inntil det er utarbeidet kommuneplan for sjøarealene, og inntil det er utført en vurdering av næringsinteressene og biologisk mangfold i forhold til det planlagte inngrepet. En synfaring av Gitlevågen ble foretatt 29. juli 2005, der hovedvekten ble lagt på en fotodokumentasjon av det aktuelle området. Konsekvensvurderingen er gjort ut fra innhenting av informasjon om gyte- og oppvekstområder for fisk samt fiskeri- og havbruksinteressene i området. Informasjon om biologisk mangfold, viktige biotpoer, atc er hentet fra ulike nasjonale internett-databaser. Rådgivende Biologer AS takker Hellvikhus prosjekt AS ved Svein K. Sekkingstad for oppdraget. Bergen, 5. desember 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... Side 2 Innholdsfortegnelse... Side 2 Sammendrag... Side 3 Det planlagte tiltaket...side 4 Metodebeskrivelse...Side 5 Avgrensing av tiltaks- og influensområdet...side 7 Beskrivelse av status og verdi... Side 8 Områdebeskrivelse...Side 8 Spesielle naturtyper eller viktige artsforekomster...side 9 Næringsinteressene fiskeri og havbruk... Side 10 Lovstatus for området... Side 11 Verneinteresser... Side 12 Kulturminner... Side 13 Økologisk status... Side 13 Samlet verdisetting... Side 14 Omfang og virkning av tiltaket... Side 15 Referanser... Side 17 Rådgivende Biologer AS -2-

5 SAMMENDRAG TVERANGER, B. & G.H. JOHNSEN Småbåthavn i Gitlevåg, Lyngdal kommune. Vurdering av næringsinteresser og biologisk mangfold. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr 860, 17 sider, ISBN Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Hellvikhus prosjekt AS gjennomført en konsekvensvurdering av planlagt småbåthavn i Gitlevåg, Lyngdal kommune, i forhold til næringsinteresser og biologisk mangfold. Det er utarbeidet en reguleringsplan for området vest for Gitlevåg som omhandler et hyttefelt med 41 planlagte hytter og en småbåthavn med 125 båtplasser. Småbåthavnen vil være småbåthavn for hele nærområdet i Gitlevåg, og løser et lokalt behov for båtplasser. Det er ingen spesielle naturtyper, verneområder, kulturminner eller andre naturinteresser knyttet til tiltaksområdet i Gitlevågen. Det er verken registrert ålegrassamfunn, tareforekomster eller koraller i Gitlevågen, og vilt eller sjøpattedyr benytter nok ikke Gitlevågen regelmessig. Det er forøvrig heller ikke kjent noen sjeldne forekomster av truete arter i det aktuelle tiltaks- eller influensområdet, og det er ikke noen nærliggende laksevassdrag. Gitlevågen er imidlertid angitt som del av et større gyteområde for torsk og lyr, men den grunne Gitlevågen er sannsynligvis kvalitativt minst viktig i denne sammenheng, og utgjør også bare mellom 2 og 5% av det samlete arealet angitt som gyteområde. Dette bekreftes lokalt, der fiskere omtaler de litt dypere sjøområdene på utsiden av Vedersodden og i Hovdabukta som gyteplassen for torsk, mens Gitlevåg aldri har vært gyteområde for torsk. Båttrafikk fra yrkesfiskere og fritidsbåter som fisker vil uansett forekomme i området i og rundt Gitlevåg uavhegig av småbåthavna i Gitlevågen, da mange av de båtene som skal lokaliseres i Gitlevåg allerede er tilstedehørende i nærområdet. Generell beskrivelse av situasjon og egenskap / kvaliteter Gitlevågen ligger innerst i Grønsfjorden og er en grunn bukt med dybder under 10 meter. Det antas å være liten vannutskifting i bukten og sedimenterende forhold med mudderbunn. Gitlevågen er angitt som gyteområde for torsk og lyr, men dette omfatter sannsynligvis ikke den indre delen. Området har liten til middels verdi. 1) Datagrunnlag: Tilgjengelige rapporter, planer og databaser, samt en enkel befaring til området 29.juli ) Verdivurdering Liten Middels Stor = middels godt 3) Beskrivelse og vurdering av mulige virkninger og konfliktpotensiale 4) Samlet vurdering Det planlegges utbygd et hyttefelt med 41 hytter og en tilhørende småbåthavn med 125 båtplasser på vestsiden av Gitlevågen. Båthavnen vil strekke seg 220 meter fra Espøya og nordover langs en kommunal vei. Det er ingen spesielle naturtyper, verneområder, kulturminner eller andre naturinteresser knyttet til tiltaksområdet i Gitlevågen. Det er utarbeidet reguelringsplan for området, og tiltaket inngår i kommunedelplanen for området. Samlet vurdering av virkning og omfang er satt til lite/intet. Omfang av virkninger Stort neg Middels neg Lite / intet Middels Stort pos = ubetydelig / ingen konsekvens Rådgivende Biologer AS -3-

6 DET PLANLAGTE TILTAKET Det er utarbeidet en reguleringsplan for gårdsnummer 280, bruksnummer 1-5 og i Gitlevåg i Lyngdal kommune, som omhandler et hyttefelt med 41 planlagte hytter og en småbåthavn med 125 båtplasser (figur 1). Småbåthavnen vil være småbåthavn for hele nærområdet i Gitlevåg, og løser et lokalt behov for båtplasser. Den fysiske utstrekningen av småbåthavna vil være ca 9 dekar, mens arealet i reguleringsplanen avsatt til småbåthavna utgjør ca 30 dekar. Det er også planlagt etablert sjøboder som skal bygges som 6 stk naust på en etasje slik at hver båtplass har et areal i felles sjøbod med 4 m². Småbåthavna er planlagt plassert langs sjøen øst for kommunal veg til Hovden, og den vil berøre ca 220 meter av strandlinjen på vestsiden av Gitlevågen sør til Espøya. Strandlinjen består her av stor stein og ur (figur 2). Mellom Espøya og land er det grunt, men med mulighet til å gå gjennom med små båter. I forbindelse med planen er hele Espøya avsatt til friluftsområde som også inkluderer et friområde i sjø beregnet til bading. For å tilrettelegge for gangadkomst til Espøya inngår bygging av en 2 m bred gangbro over sundet til Espøya med gangstier fram til badeplassen. Denne adkomsten vil bli tilrettelagt for allmenn bruk. Figur 1. Kartutsnitt over utbyggingsområdet i Gitlevåg som viser det planlagte hyttefeltet med 41 nye hytter og den planlagte småbåthavn for 125 småbåtplasser og med 6 sjøboder/naust i strandsonen. Rådgivende Biologer AS -4-

7 METODEBESKRIVELSE Selv om det i prinsippet her ikke er utført noen omfattende konsekvensutredning (KU) i ordets egentlige forstand, benyttes likevel standard metodegrunnlag for å vurdere virkningene på det biologiske mangfoldet. Denne prosessen består av fire trinn: 1. Angivelse av datagrunnlag 2. Beskrivelse av verdier i området 3. Omfanget av det planlagte tiltakets effekter 4. Samlet vurdering av konsekvens Angivelse av datagrunnlag Datagrunnlaget er et uttrykk for kvaliteten på, omfanget av og tilgangen til de resultater og den informasjon som ligger til grunn for utredningen. Utbyggingsplaner og dokumenter knyttet til det omsøkte inngrepet er skaffet til veie av oppdragsgiver. Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet er utført etter innhenting av foreliggende dokumentasjon fra kommune, fylkesmannens miljøvernavdeling, fiskeriforvaltning samt gjennomgang av tilgjengelige databaser og foreliggende rapporter. Det ble dessuten gjennomført en befaring 29. juli Samlet kvalitet på datagrunnlag angis så etter følgende firdelte skala: Beskrivelse av verdier Klasse Beskrivelse av datagrunnlag 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag Verdisetting av det biologiske mangfoldet er gjort ut fra ulike kilder og er basert på en standardisert gjennomgang for slike vurderinger. Det følger i all hovedsak oppsettet på neste side, og samlet verdivurdering gjøres langs en skala fra "liten verdi" til "stor verdi" visualisert i figuren under. Verdivurdering Liten Middels Stor Ved kartlegging av marint biologisk mangfold skal spesielle naturtyper vektlegges, og det er vist til og omtalt 16 ulike slike "spesielle naturtyper" (DN 2001) : 1) Større tareskogforekomster 2) Områder med sterke tidevannsstrømmer 3) Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i dypvannet 4) Spesielt dype fjordområder 5) Poller 6) Elvemunningsområder / estuarier 7) Littoralbasseng 8) Israndavsetninger 9) Bløtbunnsområder i strandsonen 10) Korallforekomster 11) Spesielle kalkalgeforekomster 12) Østersforekomster 13) Større kamskjellforekomster 14) Nøkkelområder for sel 15) Nøkkelområder for sjøfugl 16) Nøkkelområder for spesielle stammer Rådgivende Biologer AS -5-

8 I grunnlaget for "marin verneplan" er områdene langs kysten delt inn i seks kategorier, se rapporet fra Rådgivende utvalg for marin verneplan 2004 (Brattegard & Holthe 1995): 1) Poller 2) Strømrike lokaliteter 3) Spesielle gruntvannsområder 4) Fjorder 5) Åpne kystområder 6) Transekter kyst-hav og sokkelområder Omfang av mulige virkninger Neste trinn i prosessen består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger som kan ventes dersom det planlagte tiltaket iverksettes. I en fullverdig konsekvensutredning (KU) vil dette skjer for en hel rekke områder, mens det i denne sammenhengen kun gjelder de aktuelle tema innen biologisk mangfold. Omfang blir vurdert langs en skala fra "stort negativt" til "stort positivt", visualisert i figuren under. Omfang av mulige virkninger Stort negativ Middels negativ Lite / intet Middels positiv Stort positiv Samlet vurdering av konsekvens Ved den samlete vurdering av konsekvenser kombineres områdets verdi og det omtalte omfanget av det planlagte tiltaket i figuren under, der konsekvens beskrives lags en nidelt skala fra "svært stor negativ" til "svært stor positiv" konsekvens (se figur og tabell nederst). Eksempelvis vil et inngrep som har stort negativt virkningsomfang i et område med stor verdi bli plassert i kategori 9 = svært stort negativ konsekvens, mens et tilsvarende inngrep i et område med liten verdi bli plassert i kategori 7 middels negativ konsekvens. Det benyttes også + og - tegn for å angi dette, som vist i tabelloppsettet under. Tilslutt samles alle disse fire trinnene i en oversiktstabell i sammendraget fremst i rapporten. Symbol Konsekvensbeskrivelse Svært stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positivonsekvens + 4 Liten positiv konsekvens 0 5 Ubetydelig/ingen konsekvens - 6 Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens VIRKNINGSOMFANG stor positiv middels positiv liten / ingen middels negativ stor negativ 9 liten middels stor VERDIVURDERING Rådgivende Biologer AS -6-

9 AVGRENSING AV TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved etablering av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet. Influensområdet omfatter også de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha effekt. Tiltaksområdet til den planlagte småbåthavnen i Gitlevågen omfatter 220 meter av strandsonen på vestsiden av Gitlevågen like nord for Espøya, med tilhørende planlagte utfyllinger og etablering av flytebrygger i sjøen (figur 2). Influensområdet vil omfatte de umiddelbart tilstøtende sjøområder i indre del av Gitlevågen. Figur 2. Øverst til venstre: Strandsonen i Gitlevåg hvor småbåthavna er planlagt, sett fra allmennbryggen og sørover mot Espøya. Øverst til høyre: Strandsonen fra allmennbryggen og innerst i Gitlevåg i retning nord. Nederst til venstre: Strandsonen i Gitlevåg hvor småbåthavna er planlagt, sett fra båthavnens sørligste utbredelse og nordover i Gitlevågen. Nederst til høyre: Strandsonen fra de tinglyste båtfestene og nordover mot småbåthavna med Espøya i bakgrunnen. Alle bildene er tatt ved befaringen 29. juli Steinfyllingen som sees langs land på bildene ble anlagt da veien ble bygget. Rådgivende Biologer AS -7-

10 Områdebeskrivelse Gitlevågen ligger innerst i Grønsfjorden i Lyngdal kommune (figur 3). Grønsfjorden er ca 11 km lang og domineres av to sjøbasseng med en ca 80 m dyp terskel imellom der det ytterste sjøbassenget er ca 195 m dypt og det innerste bassenget er ca 140 m dypt. Hovedterskelen ut mot åpnere sjøområder i Skagerak er ca 24 m dyp. BESKRIVELSE AV STATUS OG VERDI Figur 3. Plassering av tiltaksområdet i Gitlevågen innerst i Grønsfjorden i Lyngdal kommune. Selve Gitlevågen er grunn med dybder under 10 m dyp (figur 4). Dette gjelder hele Gitlevågen til like øst for Espøya. I sjøområdet hvor småbåthavna er prosjektert er dybden ca 0-7 m. Det renner ut en bekk innerst i Gitlevågen. Gitlevågen representerer en type sjøområder som periodevis er betydelig ferskvannspåvirket i det øvre vannlag både på grunn av lokal tilrenning og regionale tilførsler av utstrømmende ferskvann fra Lenefjorden. På grunn av de lokale ferskvannstilførslene vil det periodevis oppstå estuarin sirkulasjon, og slike grunne sjøområder kan være svært produktive. Figur 4. Utsnitt av sjøkartet over tiltaksområdet i Gitlevågen med 10-meters dybdekoter. Rådgivende Biologer AS -8-

11 Gitlevågen er relativt beskyttet og lite eksponert, og vegetasjonen i strandsonen på feltdagen bar preg av at det er næringsrikt og noe ferskvannspåvirket i det øvre vannsjikt. I området hvor småbåthavnen er planlagt og i tilstøtende områder var det stedvis mye grønnalger i strandsonen i kombinasjon med mye tråd- og snøreformede brunalger og noe grisetang. Sikten i sjøen var relativt dårlig, men der bunnen var synlig så det i all hovedsak ut til å være mudderbunn. Siden Gitlevågen er langgrunn med relativt lite vannutskifting fra tidevann, vil det være en stillestående vannsøyle og det kan forventes sedimenterende forhold. Spesielle naturtyper eller viktige artsforekomster Ved kartlegging av marint biologisk mangfold skal det legges særlig vekt på "spesielle naturtyper". Gitlevågen omfatter ikke noen av de angitte typene. Fra registreringer og kartlegging av biologisk mangfold og viktige biotoper er det ingen typer verneområder eller "prioriterte naturtyper" på land eller i sjøområdet i Gitlevågen eller i tilgrensede sjøområder I følge Miljøstatus for Vest-Agder, kartlegging og overvåking av biologisk mangfold (Fylkesmannnen i Vest-Agder september 2005), startet kartleggingen av prioriterte naturtyper i Lyngdal opp i 2002 og er ikke fullført, mens kartleggingen av viltområder ennå ikke er startet opp. Kartleggingsarbeidet er således ikke fullstendig for kommunen, men de regionale og nasjonale databasene inneholder ingen "prioriterte naturtyper" på land eller "spesielle naturtyper" i sjø i tiltaks- eller influensområdet. De to nærmeste registreringene i sjø ligger sørøst for Gitlevågen ved innløpet til Jåsund. Den vestligste lokaliteten Krogneset (BN ) ligger vest for Linddalen, og er en lokalitet med naturtype G06 tangvoller, og har verdi B = "viktig". Lenger øst helt ved Jåsund ligger Trøysvika (BN ), som har en naturtype G05 strandeng og strandsump med verdi C = "lokalt viktig" (figur 5). Figur 5. Kartutsnitt fra "Arealis" med angivelse av nærmeste "spesielle" naturtype for sjø og "prioriterte" naturtyper på land. En kartlegging av næringsinteressene tilknyttet fiskeri viser at det er et gyteområde for torsk (og lyr) i Gitlevågen. Dette gyteområdet er kartfestet til å omfatte hele Gitlevågen og sjøområdet mellom Naudøyna og Fladstadholmen (figur 6). Slik som dette gyteområdet er inntegnet omfatter det sjøområder med dyp mellom 0 og 40 m. Rådgivende Biologer AS -9-

12 I følge tilsendte opplysninger fra lokal fisker Ole J. Buch (pers.medd.) var det tidligere mye torsk i Grønsfjorden og godt med gytetorsk å få vinterstid. Det var også bra med torsk i området utenfor Gitlevåg. Det var ansett av både lokalbefolkningen i Gitlevåg og fiskere i omegn å være gyteplass for torsk i de litt dypere sjøområdene på utsiden av Vedersodden og i Hovdabukta. Den innerste delen av Gitlevågen har aldri vært gyteområde for torsk fordi dette området hovedsakelig består av søylebunn som strekker seg fra Espøya og inn til elveosen. Figur 6. Kartutsnitt fra pågående kystsonekartlegging i Lyngdal kommune, der gult område viser gyteområde for torsk (og lyr), mens blå ring nummer 5 angirlokalitet for skjelloppdrett. I henhold til Ole J. Buch er gyteområdet for torsk lokalisert omtrent ved 5-tallet på kartet, og ikke innerst i Gitlevågen. Gitlevågen kan ikke sies å være et "nøkkelområde for spesielle stammer". Det er ikke registrert noe ålegrassamfunn, eller noen tareforekomster i Gitlevågen, da slike forekomster vanligvis er å finne i mer eksponerte områder med bedre vannutskifting. Det er heller ikke ventelig å finne korallforekomster, som står dypere i kaldere vann langs kysten. Sjøpattedyr benytter nok ikke Gitlevågen, fordi seler benytter i hovedsak mer uforstyrrete områder, mens niser i hovedsak forekommer i større og åpnere fjordystem der de opptrer i små flokker. Niser kan forekomme langt inn i fjordene når de følger etter stimfisk, men det er ikke sannsynlig at Gitlevågen er et benyttet område for niser. Det er forøvrig heller ikke kjent noen sjeldne forekomster av truete arter i det aktuelle tiltaks- eller influensområdet, og det er ikke noen nærliggende laksevassdrag. Tiltaksområdet for de foreliggende planene om båthavn i Gitlevågen må ut fra disse opplysningene ansees å ha liten verdi med hensyn på spesielle naturtyper Verdivurdering naturtyper Liten Middels Stor Næringsinteressene fiskeri og havbruk Det er innhentet opplysninger om fiskeri- og havbruksinteressene i området. Opplysningene er basert på materiale innsamlet i forbindelse med varslet planoppstart for kommunedelplan for sjøarealene i kystsonen i Lyngdal kommune. Vi har fått oversendt materialet fra Sørlandskonsult AS, som er ansvarlig konsulent i kystsoneplanarbeidet. Det er Fiskeridirektoratet, region Skagerakkysten som i samarbeid med fiskere, lakseoppdrettere og skjelldyrkere har samlet inn og kvalitetssikret opplysningene, og dette materialet ble oversendt Sørlandskonsult i brev datert 26. februar Rådgivende Biologer AS -10-

13 Det er opplysninger tilknyttet de indre delene av Grønsfjorden som grenser til Gitlevåg, som det vil være naturlig å se på. Ut fra disse foreliggende opplysninger er det ingen etablerte oppdrettsanlegg for fisk nærmere enn 4,5 km fra den planlagte båthavnen i Gitlevåg (figur 7), men i sjøkartet fra 1999 og på nettstedet MAREANO (oktober 2005), tema havbruk, er det avmerket et oppdrettsanlegg for fisk i Kittelsnesbukta ca 1,7 km fra den planlagte båthavnen i Gitlevåg (figur 7). Ut fra de foreliggende opplysninger vi har fått tilsendt kan det indikere at disse opplysningene fra sjøkartet og fra nettstedet Mareano er foreldet. Det nærmeste godkjente skjellanlegget ligger i Grønsfjorden ca 6 km fra den planlagte båthavnen Gitlevåg. Også her finner en at nettstedet Mareno opererer med et godkjent skjellanlegg i Jåsundet ca 2,3 km fra den planlagte båthavnen Gitlevåg, men dette er trolig også foreldet informasjon. Det er videre omsøkt to lokaliteter for skjelldyrking hvorav ett er omsøkt på utsiden av Bjødnesodden ca 500 m sørøst for småbåthavna i Gitlevåg og ett er omsøkt på nordøstsiden av Midtfjordøy ca 1,8 km sør for småbåthavna i Gitlevåg. Lindesnes skjell AS har foreslått mulige områder for skjelldyrking i Lyngdal kommune. Det nærmeste foreslåtte området ligger på sørøstsiden av Naudøyna ca 750 m fra den planlagte båthavnen i Gitlevåg. Figur 7. Kartutsnitt over oppdrettsinteresser i regionen utenfor Gitlevågen. Stamfiskanlegg er vist med røde symboler mens matfiskanlegg er blå (fra Tidligere var det et godt fiske etter torsk i Grønsfjorden og områdene utenfor Gitlevåg vinterstid. Nå blir det fanget lite torsk i Grønsfjorden, og bestanden synest å være på et lavt nivå. (Ole J. Buch, pers medd). Tiltaksområdet for de foreliggende planene om båthavn i Gitlevågen må ut fra disse opplysningene ansees å ha svært liten verdi med hensyn på havbruksinteresser. Verdivurdering havbruk Liten Middels Stor Lovstatus for området Den foreliggende reguleringsplanen for området har vært gjennom en lang prosess. Kommunedelplanen for Gitlevåg ble fremmet i 1992 med vedtak i kommunestyret 22. juni 1993, og der har det aktuelle utbyggingsområdet status som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), SONE 2, dvs område hvor fritidsbebyggelse bør lokaliseres. Rådgivende Biologer AS -11-

14 Med basis i denne kommunedelplanen ble det fremmet en reguleringsplan med bygging av 104 hytter og tilhørende småbåthavn. Dette forslaget ble behandlet i Lyngdal kommune 22.april 1997, og reguleringsplanen var ute til høring første gang 18. januar En revidert plan ble behandlet i kommunen 7.februar 2002 og det lå ute til høring til 8.april I forhold til merknader og innsigelser ble det fremmet et revidert forslag der antall hytter ble redusert til 48. Dette reviderte forslaget ble behandlet i kommunen 7.oktober 2003 og lå på ny ute til høring i perioden fram til 5.januar Med bakgrunn i fortsatt innsigelser bla. fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, ble det etter mekling mellom kommunen og Miljøvernavdelingen enighet om et nytt planutkast der antall hytter er redusert til 41, og arealet på båtnaust er redusert i samsvar med kommunen sitt prinsippvedtak. I kommunedelplanen er det angitt plass for lokalisering av småbåthavn, og de planlagte båtplassene er nå konsentrert til området sør for eksisterende allmennbrygge. Verneinteresser Det er ikke knyttet noen verneinteresser til det aktuelle tiltaksområdet i Gitlevågen. Det nærmeste naturreservatet er det 80 da store Trolleskei naturreservat som ligger innerst i Gitlevågen (figur 8). I reservatet finnes det en betydelig forekomst av edellauvskog / rike lauvskoger med både eik, svartor, alm og lind. Skogen har rik mosaikkstruktur i feltsjiktet, og det fins en ren bestand av blåveis. Det planlagte tiltaket på vestsiden av Gitlevågen vil ikke ha noen influens på dette naturreservatet. Figur 8. Kartutsnitt fra "Arealis" med angivelse av nærmeste naturreservat / verneområder. Tiltaksområdet for de foreliggende planene om båthavn i Gitlevågen må ut fra disse opplysningene ansees å ha liten verdi med hensyn på verneinteresser. Verdivurdering verneinteresser Liten Middels Stor Rådgivende Biologer AS -12-

15 Kulturminner Det er ikke noen registrerte kulturminner verken på land eller marint i det aktuelle tiltaksområdet i Gitlevågen. Det nærmeste kulturminnet ligger på østsiden av Gitlevågen noe lenger inne, og består av en gravhaug fra jernalderen. Det er registrert som et arkeologisk enkeltminne (minne nummer 80813) (figur 9). Figur 9. Utsnitt av Askeladdendatabasen for kulturminner (Riksantikvaren). Tiltaksområdet for de foreliggende planene om båthavn i Gitlevågen må ut fra disse opplysningene ansees å ha liten verdi med hensyn på kulturminner på land og i sjø. Verdivurdering kulturminner Liten Middels Stor Økologisk status I forbindelse med EUs vanndirektiv vil sjøområdene i Gitlevågen utgjøre en del av en større kystvannforekomst i forbindelse med Grønsfjorden. Vannforekomsten vil, i henhold til Havforskningsinstituttets nylig gjennomførte typifisering, være en CSk3 = Beskyttet fjord/kyst til Skagerak, basert på følgende forhold: o o o o o Økoregion Skagerak. Polyhalin saltholdighet i overflaten Beskyttet Periodevis lagdelt med stagnerende dypvann Tidevannsforskjell < 1m Den store vannforekomsten har sannsynligvis "høy økologisk status", tilsvarende en tilstand nær opp til naturtlstand for området. Gitlevågen er nok noe mer påvirkelig for tilførsler fra land på grunn av sin innelukkethet og relativt avgrensede vannutskifting, slik at det antas å være noe mer næringspåvirket i Gitlevågen enn det naturtilstanden forøvrig skulle tilsi. Rådgivende Biologer AS -13-

16 Samlet verdisetting Både tiltaksområdet og influensområdet har "liten til middels verdi" med hensyn på biologisk mangfold og de ulike brukerinteressene, basert på samlet oppstilling under. Det er ikke kjente forekomster av sjeldne arter. Naturtyper Kilde Spesielle naturtyper Vilt / sjøpattedyr Rødlistede arter Lovstatus Verneinteresser Kulturminner Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder Samlet verdisetting Bakgrunn Vanlig naturtype for regionen, uten stor verdi for det biologiske mangfoldet Ingen kjente "spesielle" marine naturtyper eller "prioriterte naturtyper" på land. Ingen registreringer av vilt eller sjøpattedyr i regionen Ingen kjente registreringer i tiltaks- eller influensområdet Tiltaksområdet omfattes av reguleringsplan og kommunedelplan Det er ingen verneinteresser verken på land eller i sjø i tiltaks- eller influensområdet Det er ingen kulturminner verken på land eller i sjø i tiltaks- eller influensområdet Området ligger langs vei i sone 1, nærmere enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. liten til middels verdi Rådgivende Biologer AS -14-

17 OMFANG OG VIRKNING AV TILTAKET Den planlagte båthavna i Gitlevåg vil bestå av 125 båtplasser og vil være småbåthavn for hele nærområdet i Gitlevåg. Havnen vil bli liggende over et relativt grunt sjøområde med dybder ned mot omtrent 7 meter, som i all hovedsak består av mudderbunn. Småbåthavnen vil således lokalt beslaglegge en del av strandsona og de omkringliggende sjøområder. Effekten på miljøet på de tilstøtende sjøområdene til Gitlevågen vil i all hovedsak være knyttet til den økte båttrafikken i området. Det er ikke planlagt sted for opptak for stell og vedlikehold av båtene i forbindelse med båthavna eller noen marina for fylling av drisvtoff, m.m. Risikovurdering, biologisk mangfold og viktige naturtyper Ut fra registreringer og kartlegging av biologisk mangfold og viktige biotoper er det ingen typer verneområder eller prioriterte naturtyper i sjøområdet i Gitlevågen eller i tilgrensede sjøområder. I forbindelse med kartlegging og registrering av naturtyper er blant annet registrering av ålegrassamfunn viktig, og slike ålegrasundervannsenger forekommer spredt langs kysten, gjerne i langgrunne våger som er ferskvannspåvirkete (Oug 2002). I forbindelse med kartlegging av fiskeri- og havbruksaktiviteten i Lyngdal kommune, er det også gjort registreringer av ålegrasenger, og det er bare et par steder ute ved kysten slike natyrtyper er registrert. Indre deler av Gitlevågen ligner fysisk sett et slik sted (en langgrunn våg med mudderbunn), men denne naturtypen er ikke regisrert her, og er heller ikke vanlig å finne innover i fjordene. Det planlagte tiltaket ventes således ikke ha noen vesentlig virkning på det biologiske mangfoldet og kommer ikke i berøring med "prioriterte" eller "spesielle" naturtyper verken på land eller i sjø. Omfang av mulige virkninger for biologisk mangfold og viktige naturtyper Stort negativ Middels negativ Lite / intet Middels positiv Stort positiv Konsekvensene av tiltaket anses derfor å være ubetydelige (0) med hensyn på disse forhold. Risikovurdering havbruk I forbindelse med oppdrettsvirksomhet er det forbudt å drive fiske nærmere akvakulturanlegg enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Dette forbudet er hjemlet i Oppdrettslovens 15. Båttrafikken til og fra småbåthavna i Gitlevåg vil ikke være til hinder for eksisterende oppdrettsvirksomhet eller i forhold til omsøkt eller planlagt omsøkt oppdrettsvirksomhet Det planlagte tiltaket ventes således ikke ha noen virkning på havbruksinteressene i området i det hele tatt. Omfang av mulige virkninger for biologisk mangfold og viktige naturtyper Stort negativ Middels negativ Lite / intet Middels positiv Stort positiv Konsekvensene av tiltaket anses derfor å være ubetydelige (0) med hensyn på dette. Rådgivende Biologer AS -15-

18 Risikovurdering fiskeri Gitlevågen er omtalt som gyteområde for torsk og lyr. Dette er kartfestet til å omfatte hele Gitlevågen og sjøområdet mellom Naudøyna og Fladstadholmen, og det omfatter sjøområder med dyp mellom 2 og 40 meter. Den innerste og grunne delen av Gitlevågen er sannsynligvis kvalitativt minst viktig i denne sammenheng, og utgjør også bare mellom 2 og 5% av det samlete arealet angitt som gyteområde. Dette bekreftes lokalt, der fiskere omtaler de litt dypere sjøområdene på utsiden av Vedersodden og i Hovdabukta som gyteplassen for torsk, samtidig som det hevdes at den innerste delen av Gitlevåg aldri har vært gyteområde for torsk fordi dette området hovedsakelig består av mudderbunn (Ole J. Buch pers. medd.). En vet lite om hvor mye torsk som fiskes på Skagerakkysten. Omkring 1000 tonn pr år rapporteres, men trolig er dette bare en liten del av det som landes. Det tas betydelige mengder av hobbyfiskere, og det fiskes og omsettes trolig en god del utenom det offisielle systemet. En god del småtorsk dør sannsynligvis også som bifangst blant annet i åleruser og trollgarn (Gjøsæter m. fl. 2001). Torsken på Skagerakkysten betsår av ulike kysttorskbestander som gyter lokalt inne i fjordene langs kysten, og grovt sett ser det ut til at hver fjord kan ha sin egen torskebestand. Merkeforsøk har vist at kysttorsken vandrer lite, og genetiske undersøkelser tyder på at selv om det er betydelig utveksling mellom de ulike fjorder og kyststrekninger, så holder torsken seg hovedsakelig i den fjorden den er født (Gjøsæter m. fl. 2001, Knutsen m. fl. 2004). Torsken på Skagerakkysten blir moden allerede som 2-4 åring, og den gyter pelagisk i februar mars. Kysttorskeggene stiger opp etter gyting, og larvene lever og ernærer seg pelagisk i øvre del av vannsøyla før den bunnslår seg på grunt vann i fjorder og bukter i mai-juni, og de holder seg der til vannet blir kaldt om høsten da de gjerne trekker ut på litt dypere vann. At kysttorsken er delt inn i separate bestander, som bare i bergrenset grad blander seg med hverandre, innebærer at bestandsutviklingen i stor grad påvirkes av lokale forhold. Dette må tas hensyn til i forvaltningen av kysttorsken og ved utarbeiding av lokale og regionale planer for kystsonen. Spesielt bør fisketrykket tilpasses rekrutteringsgrunnlaget i de lokale bestandene, og viktige lokale gyte- og oppvekstområder i kystsonen bør identifiseres og sikres mot utilsiktede inngrep (Knutsen m. fl. 2004). Småbåthavnen i Gitlevåg skal fungere både som lokal båthavn for hele nærområdet i Gitlevåg og båthavn for hytteområdet. Dette innebærer at båttrafikken vil være en kombinasjon av bruk i forbindelse med ferierende hyttefolk i Gitlevåg og andre steder i området og lokale, fastboende brukere. Erfaringsmessig er det mest småbåttrafikk i perioden fra påske og fram til et stykke ut på høsten knyttet til feriene og helgene. Småbåttrafikken høst- og vinterstid er vanligvis liten og er mest knyttet til fritidsfiske. Selv med en småbåthavn i Gitlevåg vil den torsken som gyter i perioden februar-mars i liten grad bli forstyrret av småbåttrafikk. Båttrafikk av yrkesfiskere og fritidsbåter som fisker vil uansett forekomme i området i og rundt Gitlevåg uavhegig av småbåthavna i Gitlevågen, da mange av de båtene som skal lokaliseres i Gitlevåg allerede er tilstedehørende i nærområdet. Gitlevågen har således sannsynligvis liten betydning som gyteområde for torsk og lyr, og det planlagte tiltaket ventes derfor ikke å ha noen vesentlig virkning på fiskeriinteresser eller gyteområder for viktige lokale fiskebestander som torsk eller lyr. Omfang av mulige virkninger for biologisk mangfold og viktige naturtyper Stort negativ Middels negativ Lite / intet Middels positiv Stort positiv Konsekvensene av tiltaket anses derfor å være ubetydelige (0) med hensyn på disse forhold Rådgivende Biologer AS -16-

19 REFERANSER BRATTEGARD, T. & T. HOLTHE (RED) Kartlegging av marine verneområder i Norge. Tilråding for rådgivende utvalg. Utredning for DN DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok , 88 sider, ISBN GJØSÆTER, J., D. S. DANIELSEN & T. JOHANNESSEN Torsk på den norske Skagerrakkysten. Fra Havforskningsinstituttets serie Havets ressurser år 2001 side KNUTSEN, H., P.E. JORDE & N. C. STENSETH Genetiske analyser påviser kompleks bestandsstruktur hos torsk i Skagerrrak-Nordsjøområdet. Fra Havforskningsinstituttets serie Havets miljø år 2004 side OUG, E Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Arbeidsplan og budsjett for 2003 for kartlegging av biologisk mangfold i kommunene og konkretisering av overvåkingsprogram i kyst og hav. NIVA,Rapport fra arbeidsgruppa "kyst og hav", 34 sider. Andre referanser OLE J. BUCH, Gitlevåg, 4580 Lyngdal. Brev med kartvedlegg av 18.oktober 2005 vedrørende fiske etter torsk og gyteområder for torsk i Grønsfjorden. Arealis: Databasen for kulturminner: /login/index.jsp Inngrepsfrie naturområder i Norge: Naturbase: dnweb5.dirnat.no/nbinnsyn Rådgivende Biologer AS -17-

20