MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og omsorg

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen i 3. etasje Tidspunkt: 10:30-15:30 Kl. 10:30 - Uformell prat politikerne imellom Kl. 11:00 - Helsesjef Ingeborg Laugsand og omsorgssjef Iren Hovstein Haugen orienterer om sine avdelinger Kl. 12:15 - Møtebehandlingen starter Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold 3-årig prosjekt med driftstilskudd for fysioterapeut ved Campus Steinkjer avsluttes Psykiatritjenesten i Steinkjer kommune og framtidig organisering Prosjekt Ung i aktivt liv Utprøving av kompetansesenter Økonomisk rådgivning Livsgledesykehjem Opphør av distriktstilskudd til Mære legekontor Budsjettavviksanalyse Januar - September 2015 Ettersendes Barnevernvakt i Nord-Trøndelag Omorganisering av barneverntjenesten i Steinkjer kommune Unntatt off. Einar Haug hovedutvalgsleder I sak 15/38 er et medlem inhabil så varamedlem innkalles for behandling av denne saken Utvalgssaksnr PS 15/38 PS 15/39 PS 15/40 PS 15/41 PS 15/42 PS 15/43 PS 15/44 PS 15/45 PS 15/46-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /38 Arkivsaksnr: 2015/5675 Klassering: G27/&57 Saksbehandler: Marit Strugstad 3-ÅRIG PROSJEKT MED DRIFTSTILSKUDD FOR FYSIOTERAPEUT VED CAMPUS STEINKJER AVSLUTTES Trykte vedlegg: - Sak fra Midlertidig kommunal avtalepraksis - Evaluering prosjekt 50 % driftsavtale lokalisert ved Campus Steinkjer Rådmannens forslag til vedtak: 3-årig prosjekt med 50 % driftsavtale ved Fysioterapi & Trening, Campus Steinkjer, videreføres ut året Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -5-

6 Saksopplysninger: Den ble det i kommunestyret vedtatt å gi Øystein Bjørnes midlertidig 50 % driftsavtale som fysioterapeut knyttet opp mot Campus Steinkjer. Hensikten var å sikre grunnlaget for fysioterapi som en del av et felles kompetansemiljø i skjæringspunktet mellom skole, idrett og helse. I budsjettvedtak ble det avsatt kroner til formålet som den gang utgjorde 50 % driftstilskudd. Øystein Bjørnes var den eneste søker med helsefaglig bakgrunn til lokaler tilknyttet Steinkjerhallen der praksisen skulle være. Det ble skrevet avtale på 50 % driftstilskudd den med varighet til midten av august Avtaleinngåelse og tildeling av tilskudd med igangsetting av prosjektet skjedde ikke før høsten 2012, da arealene ved Campus ikke var ferdige før den tid. Målet var å utvikle gruppetilbud i fysioterapi til mennesker med ulike diagnoser, individuelt tilpasset, med fokus på aktivitet og mestring. Øystein Bjørnes fikk den tildelt 50 % fast driftsavtale etter utlysning pga ledighet. Han har derfor hatt 100 % driftstilskudd inklusive 50 % prosjektmidler i de to siste årene. Det er siden oppstart blitt etablert 2 avdelinger med treningstilbud. Den ene ligger på Campus og den andre på Dampsaga bad. Det er tilknyttet 5 fysioterapeuter og 15 instruktører til Campus og 3 fysioterapeuter til Dampsaga bad. Totalt har prosjektet ført til 10 nye årsverk med en samlet omsetning på millioner kroner. Bjørnes har hatt et spesielt fokus på KOLS - pasienter, fordi det er en sykdom som i større grad har blitt en utfordring blant eldre. I løpet av de 3 siste årene har mellom KOLS pasienter fått tilbud om gruppebehandling. Det har årlig blitt arrangert møter med LHL Steinkjer, og han har arrangert folkemøte om KOLS og lungesykdommer der også Helseforetaket, lungelege og Helsesjef var invitert. Trening og effekt av trening har blitt dokumentert og presentert i TV og aviser. Erfaringer fra KOLS gruppene har ført til tilsvarende tilbud og mestringsstrategier for hjerte-, parkinson- og revmatiske pasienter. Øystein Bjørnes driver i dag over 30 grupper i uken. I samarbeid med Oddbjørn Floan testes ulike pasientgrupper ved testsenteret til Idrettskretsen. Dette har etter hvert ført til en bra database med dokumentasjon på effekten av trening. Bjørnes tok initiativ til Gym lab/ drop out prosjektet som ble iverksatt i Det er fortsatt i drift. "10 på topp Steinkjer" er et annet tiltak Bjørnes var med å starte i samarbeid med Steinkjer Orienteringsklubb og Bedriftsidretten i Nord-Trøndelag. Det er også igangsatt et treningstilbud for innvandrerkvinner som nå er overlatt til Nord Trøndelag Idrettskrets. Våren 2016 vil ei hinderløype på Campus Steinkjer tre i kraft i samarbeid med Truls Aalberg ved Steinkjer Ungdomsskole. Øystein Bjørnes har i perioden hatt flere foredrag for div. forum og foreninger om temaet "Det er aldri for sent" -6-

7 Saksvurderinger: Øystein Bjørnes har i perioden utviklet 2 velfungerende senter med flere ansatte. Han har iverksatt mange nye treningsgrupper og gitt tilbud til mange pasienter, både i grupper og individuelt. Han har fokus på motivasjon, kvalitet og dokumentasjon, og har tilknyttet seg mange nye samarbeidspartnere. Øystein Bjørnes er en utviklingsorientert og faglig sterk avtalefysioterapeut, som er utradisjonell og har markert seg positivt i Steinkjer kommune med nye metoder og initiativ til nye prosjekt på tvers av yrkesgrupper og arbeidssted. Konseptet som han har bygd opp har vist seg å være suksessfullt med tanke på å få økt tilgang på fysikalsk behandling og - oppfølging, men også med tanke på resultat. "Gym lab /drop out" - prosjektet er et eksempel på forebyggende satsing og stor måloppnåelse. Steinkjer kommune har fremdeles lange ventelister på fysioterapibehandling og oppfølging. Det er derfor viktig med nytenking for å skape flere trenings-/behandlingstilbud, noe Øystein Bjørnes bidrar til. Innbyggerne i Steinkjer kommune har stor nytte av de nye tilbudene Øystein Bjørnes har opprettet gjennom sitt prosjekt lokalisert ved Campus Steinkjer. Han har foruten prosjektet, hatt 50 % fast driftsavtale med Steinkjer kommune i de to siste årene. Kommunens administrasjon har store utfordringer i å redusere aktivitetsnivået for 2016, slik at budsjettet og økonomiplanen legges fram i balanse. Rådmannen foreslår at driftstilskuddet på kr i prosjektet Fysioterapi & Trening, Campus Steinkjer går ut 2015 og avsluttes. Dette med bakgrunn i innsparingsbehov for budsjettet 2016 og økonomiplanen

8 -8-

9 -9-

10 -10-

11 -11-

12 Evaluering prosjekt 50% driftsavtale lokalisert ved Campus Steinkjer. Innledning/sammendrag Jeg, fysioterapeut Øystein Bjørnes, ble i 2011 enig med Steinkjer kommune om et prosjekt for å etablere et godt helsetilbud ved Campus Steinkjer. Dette etter 3 år med forarbeid med etablering av Fysioterapi & Trening Campus Steinkjer. Jeg søkte om 50% driftsavtale for fysioterapeut i prosjekt, ikke fast, da undertegnede ønsket å vise Steinkjer kommune at behovet var tilstede og at min arbeidsmetode som fysioterapeut var nyskapende i forhold til eksisterende tilbud på Steinkjer. Jeg ønsket å lage et system for gruppebasert og individuell behandling for ulike diagnosegrupper med fokus på fysisk aktivitet og mestring, en tilnærming som er etterspurt av fastleger og sykehus. Jeg har hatt spesielt fokus på å opprette tilbud til pasienter med KOLS, en gruppe som pga stigmatisering ofte ikke har ønsket å gå til behandling. Jeg har i tillegg opprettet grupper for pasienter med andre kroniske sykdommer, som listet under målgruppen nedenfor. Med denne evalueringen ønsker jeg å vise at tilbudet jeg har bygd opp til pasienter er godt og nyskapende, et tilbud som jeg mener er svært viktig for kommunen å beholde. Målsetning for prosjektet: Utvikle gruppetilbud i fysioterapi til mennesker med ulike diagnoser, individuelt tilpasset, med fokus på aktivitet og mestring. Målgruppe: Pasienter med KOLS, Pasienter med Parkinson/MS, Pasienter med hjerte/kar-problematikk, pasienter med revmatisme. Måloppnåelse: Jeg har per i dag over 30 grupper i uken med pasienter med ulike kroniske lidelser. Ca 10 grupper er rene KOLS-grupper, resten av gruppene er sammensatt på tvers av diagnoser, for å oppnå best mulig individuell tilpasning og måloppnåelse for den enkelte. I tillegg har jeg individuell behandling. Under vil jeg gå nærmere inn på hva jeg har gjort og oppnådd i løpet av de tre årene prosjektet har vart. 1.Fysioterapi & Trening Campus Steinkjer Åpnet i nov avdelinger: - Campus Steinkjer ( 5 fysioterapeuter) - 4 årsverk i treningssentret - Gymlab/ drop out - 15 instruktører - Dampsaga Bad (3 fysioterapeuter) - Etablering av senteret har ført til 10 nye årsverk med en samlet omsetning på millioner kr. 2.KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Etterkrigsbarna er blitt godt voksen. Dette har gitt sammen med eldrebølgen en KOLS-bølge. Samfunnet vil på kort sikt få store utfordringer med at flere eldre må få tilgang til oksygen. Mitt mål på Steinkjer var å utvikle en adresse og tilbud (mestringsstrategier) for denne gruppen. Har i løpet av 3 år: -12-

13 Mellom KOLS-pasienter i mitt system. Etablert en god kommunikasjon med helseforetaket og flere leger. Hatt årlige møter med LHL Steinkjer. Arrangerte i 2013 et folkemøte om KOLS og lungesykdommer på Steinkjer hvor jeg inviterte Helseforetaket, lungelege fra Steinkjer og Ingeborg Laugsand fra Steinkjer kommune. Brukt media aktivt: 1. Reportasje i TV2 nyhetene om effekten av oppfølging av KOLS-pasienter 2. Utfordret legene igjennom NRK-Trøndelag (radio) om å gi KOLS-pasienter det de har krav på 3. Flere reportasjer i Trønder Avisa og Steinkjer-Avisa om gode resultater på pasienter, noe som har bidratt til at flere pasienter har tatt kontakt i ettertid, også leger. KOLS pasienter har i dag et godt kjent tilbud på Steinkjer i dag, en adresse hvor både pasienter og leger kan henvende seg! Har også utviklet samme mestringsstrategier for hjertepasienter, parkinsonspasienter og revmatiske pasienter. Har i dag over 30 grupper i uken. 3.Testsenteret til Idrettskretsen Oddbjørn Floan ved testsenteret til Idrettskretsen og undertegnede har et godt samarbeid om å teste ulike pasientgrupper, spesielt KOLS, revmatikere og parkinsonspasienter. - Kvalitetssikring - Dokumentasjon - Motivasjon Vi begynner å ha en bra database på dette, kan etter hvert kunne dokumentere effekt på trening. Dette er jeg alene om som fysioterapeut på Steinkjer. 4.Gymlab / dropout Initiativtaker og styringsgruppeleder for et mestringsprogram for elever i ungdomsskole og videregående skole. Startet i 2012 og er fortsatt i drift, er underveis tverrfaglig forsterket/ forankret på topp Steinkjer Initiativtaker for 10 på topp Steinkjer Samarbeidsprosjekt Fysioterapi & Trening Campus Steinkjer, Steinkjer Orienteringsklubb og Bedriftsidretten i Nord-Trøndelag. Kanskje det beste folkehelsetiltaket på mange år, stor suksess. 6. Hinderløype på Campus Steinkjer Initiativtaker for dette prosjektet sammen med Truls Aalberg ved Steinkjer ungdomsskole. Kommer til våren, fullfinansiert med tippemidler og garanti fra Steinkjer kommune. -13-

14 7. Innvandrerkvinner og fysisk aktivitet Initiativtaker til et prosjekt for innvandrerkvinner og fysisk aktivitet. Dette ble drevet i 2 år, ble tatt over i et nytt prosjekt som Nord Trøndelag Idrettskrets styrer. 8. Foreninger Har som eneste fysioterapeut i Steinkjer kommune i perioden hatt flere foredrag for ulike foreninger i Steinkjer. Tema: Det er aldri for sent! Senior Forum, LHL, Parkinsons foreningen, diabetikere m.fl. Dette er gjennomført på fritid uten noen form for betaling. -14-

15 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /39 Arkivsaksnr: 2014/7980 Klassering: G70 Saksbehandler: May Beate Haugan PSYKIATRITJENESTEN I STEINKJER KOMMUNE OG FRAMTIDIG ORGANISERING Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til orientering at psykiatritjenesten ved NAV Steinkjer med 2,5 årsverk og 1,1 årsverk i omsorgsavdelingen overføres til en felles oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri ved Arbeidssentralen fra Budsjettet for aktuelle tjenester overføres til ansvar Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -15-

16 Saksopplysninger: Det ble igangsatt et arbeid for å se på psykiatritjenesten i kommunen i august Bakgrunnen for dette var tilbakemelding fra 2. linjetjenesten og andre samarbeidspartnere om at psykiatritjenesten i kommunen opplevdes fragmentert. Psykiatriske sykepleiere ved NAV uttrykte også at det var en bekymring i forhold til lite fagmiljø og sårbarhet i tjenesten. Målet med tjenesten er å jobbe med forebygging og tidlig intervensjon. Dette er i tråd med sentrale føringer. NAVs omverdensanalyse 2014 viser: Økt trygdebruk på grunn av psykiske lidelser Det har ikke vært påvist noen økning av psykiske lidelser i befolkningen. Likevel har Norge, i likhet med de fleste europeiske land, hatt økning i psykiske lidelser som årsak til sykepenger og uførepensjon. Det er sannsynlig at psykiske lidelser fortsatt vil øke som årsak til trygdebruk. Særlig blant unge er denne sykdomsgruppen helt dominerende. Sammenlignet med andre OECD-land har Norge relativt sett lav yrkesdeltakelse blant personer med psykiske lidelser. Tiltak for denne gruppen krever ofte et omfattende samarbeid med den psykiske helsetjenesten. Nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld St ): «Beskriver angst og depresjon som viktigste årsaker til sykemeldinger og uføretrygd. Innsatsen for å styrke tilbudet til mennesker med angst og depresjon inngår i utviklingen av det psykiske helsefeltet.» Samhandlingsreformen, «Rett behandling på rett sted til rett tid» : «Skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet..det legges vekt på at det er behov for å satse sterkere på forebygging og tidlig intervensjon i sykdomsforløp.» Kommuneplan og strategidokument Nåværende kommuneplan og strategidokument i Steinkjer kommune har tydelige føringer på at forebygging skal prioriteres. Videre er det sentrale føringer på at tjenesten rus/psykiatri skal styrkes. Tjenesten har som mål å komme tidlig inn med et forebyggende perspektiv - nå de rette innbyggerne til rett tid. Prioritering av brukere fra psykiatriske sykepleiere i NAV: Brukere med tyngre diagnoser Brukere med barn Ungdom år Kriterier for prioriteringer gjøres i samråd med 2. linjetjenesten og kommuneoverlege. Tjenesten har i dag oppfølging av ca. 80 brukere. Av disse er i overkant av 30 % i jobb. Lettere psykiske lidelser/angst er i dag hovedårsaken til at unge blir uføre. For å forebygge utenforskapet er det svært viktig med forebygging blant annet gjennom støttesamtaler for denne gruppen. -16-

17 Fremtidig organisering: Ved å kategorisere de ulike brukergruppene som skal ha psykiatritjeneste i kommunen, kan en dele opp i tre grupper: Innbyggere med lettere psyk. lidelser/angst Innbyggere som står i fare for å falle fra arbeidslivet, skole og utdanning. Innbyggere som er henvist fra 2. linjetjenesten og som har behov for støttesamtaler. Innbyggere som har mer sammensatte psykiske utfordringer Innbyggere som har behov for tyngre tverrfaglig innsats. Psyk, fastlege, Nav etc. Innbyggere som vil ha behov for oppfølging over lengre tid for å komme tilbake til et aktivt liv. «Tyngre» brukere som har langvarige og alvorlige psykiske lidelser Innbyggere som har alvorlige lidelser så som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlige personlighetsforstyrrelser. Behov for lengre/varig oppfølging fra 1. og 2. linjetjenesten. For å få en god samhandling og helhetlig tjenesteyting har vi følgende forslag til ny organisering: Innbyggere med lettere psyk. lidelser/angst Samorganisering av psykiatritjenesten i NAV (2,5 årsv) med øvrig psykiatrikompetanse ved Arbeidssentralen (4 årsv) og avd. for omsorg (1,1 årsv). Til sammen 7,6 årsverk i avd. for helse. Organiseres som en egen oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri inn under Arbeidssentralen. Innbyggere som har mer sammensatte psykiske utfordringer Felles ansvarsområde med «fordelingsteam». Repr. fra oppfølgingsteamet, bolig og tildelingskontoret, barnevern, NAV og kommuneoverlege. Møtene lokaliseres til Felten ukentlig. «Tyngre» brukere som har langvarige og alvorlige psykiske lidelser Samarbeidet org. gjennom ansvarsgrupper og individuelle planer. På tvers av sektorer og avdelinger. Hovedtjenesten vil ligge inn under avd for omsorg gjennom oppfølging i kommunal bolig. Psykiatriske sykepleiere bruker litt i overkant av 0,1 årsverk på denne gruppen. Ved å samle psykiatritjenesten som skal jobbe med innbyggerne i den grønne kategorien inn i en samlet oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri ved Arbeidssentralen, vil tjenesten få et større faglig miljø. 2,5 årsverk psykiatriske sykepleiere NAV, samt 1,1 årsverk fra omsorg (0,8 årsverk vernepleier med spes. utd. innenfor rusområdet og 0,3 årsverk psyk. sykepleier), vil til sammen med psykiatrikompetansen ved Arbeidssentralen utgjøre 7,6 årsverk. Dette fører til en mer robust tjeneste med tanke på kvalitet. Ved å samle rustjenesten og psykiatritjenesten ved Arbeidssentralen blir det enklere å samhandle tett. Brukerplankartlegging i Steinkjer viser at ca. 80 % (112) av de kartlagte har en sammensatt rus- og psykiatrilidelse. -17-

18 For å sikre en god samhandling og tverrfaglighet om brukerne i den gule kategorien innbyggere med mer sammensatte psykiske utfordringer, foreslår vi at det etableres et fordelingsteam. Et slikt team vil sikre faglig oppdatering og samhandling med 2. linjetjenesten og internt i kommunen. Nye brukere meldes opp til teamet som har ukentlige møter. I tillegg vil dette være en faglig arena for oppdatering. Dette illustreres i denne modellen: Helse stasjon Barne vern Fordelings team Kommune overlege NAV Leiret/ Rustj. Bolig og tildelingsktr Saksvurdering: Denne organiseringen er rigget for å møte ny praksis i Helse Nord-Trøndelag med tidligere utskriving, og for å møte sentrale myndigheters føringer om tettere samhandling. Fremtidige utfordringer for kommunen vil være få senger og tidligere utskriving av pasienter ved 2. linjetjenesten, større poliklinisk virksomhet og at det blir en økt kostnad pga. «overliggere». Sentrale myndigheter gir også føringer på at kommunene skal se rus og psykiatri i sammenheng (ROP) gjennom tildelinger av ekstra midler og prosjekt. Gjennom å samle psykiatritjenesten i en oppfølgingstjeneste for rus og psykiatri ved Arbeidssentralen vil en styrke tjenesten som jobber forebyggende og med tidlig intervensjon. Gjennom å skape en felles organisering og arena for rus- og psykiatritjenesten, vil den være mer robust og det faglige miljøet vil bli samlet. Videre vil det gjennom en samlet ledelse være lettere å være tett på fagområdet og følge opp tjenesten helhetlig. Praktisk gjennomføring 2,5 årsverk ved NAV og 1,1 årsverk fra omsorgsavdelingen overføres til Arbeidssentralen. Lønnskostnader og kostnader knyttet til drift overføres fra NAV og omsorg sitt budsjettansvar og over til Arbeidssentralen, ansvar Fordeling av saker vil fortsatt skje via det tverrsektorielle Fordelingsteamet som etableres. -18-

19 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /40 Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg vedtar at det søkes ytterligere tilskudd til Arbeids- og velferdsdirektoratet til Barnefattigdomsprosjekt i kommunene til prosjektet «Ung i Aktivt Liv». Gjennom denne satsningen ønsker NAV å fortsette det positive arbeidet med å videreutvikle rutiner og samhandling på systemnivå overfor ungdomsgruppen. I tillegg jobbes det med å etablere et Jobbhus i Regimentsboligen i Steinkjer. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -19-

20 Saksopplysninger: Bakgrunn I kommunene er det mange ungdommer under 30 år med behov for oppfølging og ekstra innsats fra NAV. Utfordringene til ungdomsgruppa er sammensatt og man ser i økende grad at mange sliter med helsemessige og sosiale utfordringer, herunder rus og psykiatri. Kommunene beskriver disse utfordringene i flere planverk. De står overfor betydelige velferdsutfordringer, bl.a. det relativt høye antallet innbyggere som er utenfor det ordinære arbeidslivet. Vi ønsker overfor denne gruppen å motivere til aktivitet og derigjennom skape en mestring og motivasjon til endring. Vi søkte derfor i 2014 midler til et forprosjekt i forhold til videreutvikling av kurset «Sjef i eget Liv». Dette er et kurskonsept utviklet ved NAV Steinkjer. Kurset har fokus på jobbsøking og økonomi og har fått svært gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne. Målet for prosjektet er: Å ha ungdommer med størst utfordringer, aldersgruppe uten aktivitet over tid, (frafall i skole og skoletrøtte) Redusere rekruttering til økonomisk sosial hjelp Å formidle ungdommene inn i varige arbeidsforhold, aktivitet eller utdanning Vi har videre som mål gjennom prosjektet å oppnå en 50 % reduksjon av antall personer som søker økonomisk sosial hjelp eller er i NAV systemet i løpet av prosjektperioden. Å utvikle metoder i forhold til å utvikle gode kompetanseutviklingsplaner for bruker (nå-situasjon og ønsket). Videre å kartlegge alle tiltak som må til for å lage en god kompetanseutviklingsplan. Aktiviteter som planlegges i prosjektet Hvordan bruke kunnskapsrelatert arbeidsmetodikk ovenfor ungdom (metode MI og LØFT teknikker) Gjennomgang av NAVs måte å være organisert på for å møte ungdomsutfordringen i tjenesteområdet (Inderøy, Verran og Steinkjer) Kartlegge mulighetene for opprettelse av tverrfaglige henvisningsteam (involverte aktører møtes regelmessig for samordning og samarbeid ift konkret sak) Utstrakt dialog med næringslivet (bredt sammensatt), samfunnsrelatert dialog med disse Opprettelse av «praksis bank» av bedrifter Kartlegge bedriftenes mulighet for mentoroppgaver og økonomiske utfordringer rundt dette Opprettelse av en «Trainee-program for målgruppen (praksisperioden i en eller flere bedrifter) Kartlegge arenaene i forhold til å sikre barn og unge voksnes muligheter for aktiv fritid NAV Steinkjer har sammen med NAV Inderøy og NAV Verran søkt om og fått tildelt midler til prosjektet «Ung i Aktivt Liv». I første omgang fikk vi midler til et forprosjekt i ett år. Vi fikk tildelt kr ,- i et år med mulighet for forlengelse i opptil 3 år. Midlene skal benyttes til en prosjektleder. Gjennomføring av forprosjekt «Arbeid for sosial hjelp» Prosjektleder ble tilsatt i januar i år. I forprosjektet er det iverksatt flere aktiviteter overfor målgruppen. I juni 2014 fikk vi i gang jobb for sosialhjelp for alle ungdommer som meldte seg på NAV. Det startet som et prosjekt, og ble fra og med implementert i Steinkjer kommunes budsjett med en 50 % stilling til arbeidsleder. Arbeidsstedets utgangspunkt er Arbeidssentralen. Jobben kan utføres der, eller ute på innmeldte oppdrag rundt om i kommunen. Her jobber ungdommene tre dager i uka mellom kl For å få vedtak om økonomisk sosialhjelp behandlet må de møte på jobb. Det føres fravær hver morgen, og det blir trukket i sosialhjelpstønaden om de -20-

21 ikke møter. Her kan ungdommen være i opptil 2 måneder for å få avklart arbeidsevne og andre eventuelle utfordringer. Noen kommer seg videre selv, mens andre trenger hjelp til å finne annen jobb eller føres tilbake til skolen. Det er tett oppfølging av ungdomsteamet under perioden de er på Arbeidssentralen. De to dagene i uka de ikke jobber, skal brukes til jobbsøking om det er målet Antall unggdommer på sosialhjelp Figuren viser antall ungdommer på økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Videreutvikling av kurset «Sjef i eget liv». "Sjef i eget Liv" er et eget utviklet kurskonsept for ungdommer i målgruppen. Kurset går over 5 uker og inneholder en praksisperiode til utvalgte arbeidsgivere over 2 uker. Videre er det fokus på økonomi, karriereveiledning og jobbsøking. Samarbeid med skolene Det er etablert faste ukentlige møtepunkter med videregående skole på Steinkjer, hvor en veileder fra NAV - kontoret er på skolen. I tillegg har vi invitert oss inn sammen med Oppfølgingstjenesten på videregående skole inn til foreldremøte til 10. klassen. Vi ser i vår arbeidshverdag at overgangen fra ungdomsskole til videregående kan være tøff for noen. Det er nytt, det er stort, det er forventninger og alt dette kan være en utfordring. Gjennom disse møtene ønsker vi å informere foreldre og elever om hvordan vi jobber opp imot ungdomsgruppen, litt om samarbeidsavtalen vår og hvilke muligheter ungdommene har når de begynner i videregående skole. Vi syns det er viktig at alle foreldre og barn i forkant av at de forlater grunnskolen vet hva barna går til, hvilke rettigheter de har, og at det er noen der som kan hjelpe til om det blir behov for det. Det vil også være fokus på fravær og gjennomføring samt litt statistikk. Målet vårt er en videregående skole for alle, og vi håper med et slikt møte at vi kan være med å forebygge, informere og vise at vi er støttespillere i ungdommens hverdag. Dette møtet er allerede avholdt ved Leksvik ungdomsskole. Videre er det avtalt møter på flere av de andre ungdomsskolene i prosjektkommunene. I tillegg skal NAV inn på fagdag ved Steinkjer Ungdomsskole for å formidle vår erfaring med ungdom og økonomi. Det er også etablert et samarbeid med Egge ungdomsskole om samme tema. Våre samarbeidspartnere i dag er næringslivet, ungdomsskole, videregående skole, fylkeskommunen, opplæringskontorene, helsesektoren og rustjenesten. -21-

22 Videreføring av prosjektet Vi ønsker nå å videreføre denne satsningen i forprosjektet med å søke ytterligere prosjektmidler. I tillegg til å videreutvikle tjenester og samarbeid vi har startet opp med, ønsker vi å etablere et «Jobbhus». Jobbhuset er etablert i Trondheim med meget gode resultater. Suksesskriteriene er iflg Nav Midtbyen: Tidlig innsats og god kartlegging av ungdommene Møter ungdommen på en annen arena trygghet og likeverd Gruppeprosess gir rask og god kunnskap om ungdommene Brukermedvirkning i fokus evaluering og påvirkning Dedikerte medarbeidere som er glad i ungdom Assistentene sine bidrag sosialt og lede gruppearbeidet Ingen ventetid på tiltak Godt samarbeid med næringsliv og øvrige aktører på vår arena Vi gjør det vi vet virker! Det som gjør Jobbhuset annerledes er at det er ungdommene selv som driver mye av prosessene, gjennom å være assistenter. Ungdommene utfordrer hverandre sosialt, og spesielt de som sliter med angstsymptomer. Av andre deltakere beskrives assistentene som ei bru mellom ansatte ved Jobbhuset og dem selv. Assistentene er viktige kulturbærere ved Jobbhuset. De har ansvar for gruppearbeidet i smågruppene, og de ivaretar det sosiale ansvaret for å inkludere deltakere på kurs. Jobbhuset driftes av ungdommene selv som Piloter for hverandre i samhandling med NAV- ansatte som jobber der, samt arbeidsleder. Et annet suksesskriterie som vektlegges er at Jobbhuset ikke er på selve NAV-kontoret, men på en annen arena. Det gjør det lettere å komme i kontakt med NAV- ansatte og det blir en annen atmosfære. Vi ser for oss å kunne etablere et Jobbhus i Regimentsboligen i Steinkjer. Vi synes at det er en godt egnet bolig til ungdommene. Den ligger i sentrum uten å være i selve byen. En bolig som ungdommene kan være stolt over å ha som arbeidsplass/oppmøtested i hverdagen. Det passer godt til slagordet «Åpen, lys og glad» Det satses på ungdomsgruppen. Gjennom Jobbhuset kan man drifte huset i form av enkelt vedlikehold, vask, utleie, hage, servering m.m. -22-

23 På Jobbhuset vil det være pliktig oppmøte for alle ungdommer som ikke er på skole/jobb eller annen aktivitet. På Jobbhuset ser vi for oss følgende: Gjennomføre jobbkurs der drømmer, ønsker og hindringer kartlegges. Ha tett kontakt/ Samarbeid med næringslivet Ungdommen i samarbeid med de voksne skal drifte huset. Det kan være vedlikehold, vask, utleie, hage, mat med mer. Enkle, men viktige ting som må gjøres. Lære om ernæring, kosthold og hygiene Ta imot eksterne jobboppdrag Loses videre ut i ordinært arbeid alternativt skole Økonomi Vi ser for oss at vi leier huset uten kostnad mot at vi: Betaler strøm Holder oss med ved selv Betaler noe materialkost for enkelt vedlikehold Noe investering i forhold til nødvendig inventar Vedlikehold av uteareal Renhold innvendig Denne ideen er sondert opp mot styret i stiftelsen for Regimentsboligen, og de er positive til forslaget.. Mål for Jobbhuset Ungdommene skal ikke gå på passiv sosialstønad, men være i aktivitet på Jobbhuset. Om de ikke selv har kommet i ordinært virke, dvs. skole/jobb innen to måneder, vil vi lose de over i annen aktivitet etter kartlegging og match. De vil kun motta sosialhjelp i den perioden de er ved Jobbhuset. Det vil si; ikke oppmøte, vil medføre trekk i ytelse. Her er man tett på, og det stilles krav til hver enkelt på individuelt grunnlag. Gevinsten for kommunen vil være at man på sikt sparer penger på at alle ungdommer er i aktivitet, og skal over i annet virke etter to måneder, dvs. bort fra det kommunale budsjettet. Kommunen vil stå frem som et godt eksempel i forhold til ungdom og aktivitet, der ungdommen er i fokus med tett oppfølging på individnivå. Vi ønsker nå å søke om prosjektmidler for å få et Jobbhus oppe å gå. Tanken på sikt er å få etablert et stabilt JOBBHUS i ordinær drift for ungdommer som trenger det. Saksvurdering: NAV ønsker å motivere ungdomsgruppen til aktivitet og derigjennom skape en mestring og motivasjon til endring og positiv utvikling. Dette for å forebygge utenforskap og drop out fra videregående skole. Gjennom målrettet og metodisk arbeid, vil vi halvere antallet ungdommer på økonomisk sosial hjelp. Det anbefales å videreføre prosjektet «Ung i aktivt Liv», og søke om ytterligere prosjektmidler. Søknad om prosjektmidler sendes via fylkesmannen til Arbeids- og velferdsdirektoratet til Barnefattigdomsprosjekt i kommunene. Videre er det uttalt fra fylkesmannen at når man først har fått tilskudd, så er man prioritert i 3 år slik at prosjektet kan fullføres før det blir lagt inn i drift i Steinkjer. Det er derfor grunn til å tro at vi vil få midler i ytterligere 2 år. I denne perioden vil prosjektet fortsette det positive arbeidet med å videreutvikle rutiner og samhandling på systemnivå. I tillegg vil vi jobbe med å etablere et Jobbhus i Regimentsboligen i Steinkjer. -23-

24 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /41 Arkivsaksnr: 2015/5508 Klassering: 026/F02 Saksbehandler: May Beate Haugan UTPRØVING AV KOMPETANSESENTER ØKONOMISK RÅDGIVNING Trykte vedlegg: «Utredning om opprettelse av et Kompetansesenter for gjeldsrådgiving i Nord-Trøndelag» fra Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for helse og omsorg tar til orientering at det etableres og prøves ut et fylkesovergripende kompetansesenter for økonomisk rådgivning i Steinkjer. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef -24-

25 Saksopplysninger: Bakgrunn Den generelle samfunnsutviklingen tilsier at vi vil oppleve at flere innbyggere vil få gjeldsproblemer og/eller økonomiske utfordringer. Dette begrunnes i økt arbeidsledighet, husholdningenes lånebelastning, usikkerhet rundt boligpriser osv.. Disse faktorene vil med stor sannsynlighet medføre at NAV fremover får mange nye brukere og brukergrupper. Grupper som kan utfordre organisasjonen i forhold til bistandsbehov og krav (jfr. nedgang i oljesektoren og mange ledige ingeniører m.fl.). Vesentlig i NAV-kontorets råd og veiledningsplikt er ansvaret for økonomisk rådgivning. Økonomiske vanskeligheter kan være del av et større sakskompleks, og det er viktig at økonomisk rådgivning integreres med NAV-kontorets øvrige oppgaver. Tjenesten økonomisk rådgiving skal, på lik linje med andre fagområder i kontorene, jobbe i samsvar med NAVs visjon «Vi gir mennesker muligheter», og målene om å få; flere ut i jobb flere raskere tilbake etter sykdom flere finansielt og sosialt inkludert og færre på økonomisk sosialhjelp Det er derfor avgjørende at ansatte i NAV har den nødvendige kompetanse til å gi kvalifiserte økonomiske råd og god veiledning i disse sakene. Nord-Trøndelag er imidlertid et relativt lite fylke med et innbyggertall på ca Fylket har 23 kommuner der 16 av disse har et folketall på under Alle kommunene har eget NAV- kontor og 12 av disse er såkalte garantikontor. Byene i fylket er Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Kolvereid (Norges minste by). Mange veiledere i NAV anser økonomisk rådgiving og/eller gjeldsrådgivingssakene som en spesielt krevende oppgave ved kontoret, og dette handler ofte om usikkerhet rundt egen kunnskap. Bakgrunnen finner en ofte i begrenset saksmengde pr. år, og dermed blir det vanskelig å opparbeide den kompetansen som disse sakene krever. Med dette som bakgrunn, er det derfor naturlig å stille spørsmål om NAV leverer en forsvarlig tjeneste, jfr. 4 i Lov om sosiale tjenester i NAV, (stl) til alle innbyggerne med behov for tjenesten i Nord-Trøndelag. Pr. årsskiftet 2014/15 var det registrert ca aktive gjeldssaker, og det antas at mellom % av disse er å anse som komplekse og spesielt ressurskrevende. For å sikre brukerne en kunnskapsbasert tjeneste i forhold til behandling av de «tunge» gjeldsrådgivingssakene foreslår styringsgruppen for prosjektet «Fylkesnettverk for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag» at det opprettes et «Kompetansesenter for gjeldsrådgivingssaker i Nord-Trøndelag» (se mer om dette i vedlagte utredning). Dette begrunnes i behov for; å sikre en identisk tjeneste for alle innbyggerne i Nord- Trøndelag, å øke muligheten for at disse brukerne kan oppnå utenrettslige avtaler med kreditorer, å bygge et sterkt kompetansemiljø som sikrer en kunnskapsbasert tjeneste til brukerne og som forsvarer kravet om å være oppdatert på regelverk og praksis. at senteret skal bidra til å videreutvikle NAV-veiledernes kompetanse og ferdigheter å redusere utbetaling av økonomisk sosialhjelp. understøtte NAVs rolle som kommunens velferdsaktør. Organisering Økonomisk rådgivning er nedfelt som en lovpålagt oppgave for kommunene, og det vil ut fra dette være naturlig og tenke at et slikt kompetansesenter skal organiseres i kommunal regi. Organiseringen vil kunne gjøres på flere måter, men størrelsen på senteret og type oppgaver tilsier at dette bør være så enkelt som mulig. -25-

26 Med utgangspunkt i dette foreslås det en organisering etter kommunelovens 28 b administrativt vertskommune-samarbeid. Steinkjer kommune er, via rådmannen, muntlig forespurt og har sagt seg villig til å påta seg vertskommuneansvaret. Ut fra valgt organiseringsform og lokalisering, vil det formelle ansvaret ligge til rådmannen i Steinkjer kommune, mens det utøvende ansvaret vil tillegges den lokale NAV-leder i kommunen. Det vil i tillegg være naturlig at en av arbeidstakerne ved kompetansesenteret vil få et utvidet ansvar i form av fagansvar ved senteret. Finansiering Nord-Trøndelags intensjon om å prøve ut modellen med et kompetansesenter skjer i en periode der mange elementer «er i spill» i kommune Norge, kommunereformen, tilpassinger i samhandlings-reformen, politireform, ekspertutvalg NAV mm. I denne situasjonen innses det at en omorganisering av gjeldsrådgivingstjenesten i NAV vil ha utfordringer i å nå fram både på det politiske- eller administrative kartet i de 23 kommunene i Nord-Trøndelag. For å prøve ut modellen må det derfor legges til grunn at dette kan finansieres via statlige utviklingsmidler. Dette vil i så fall innebære at modellen kan utprøves internt i NAV-systemet. Det antas at en prosjektorganisering over 3 år er nødvendig. Det er ut fra dette søkt om tilskuddsmidler for utvikling av et «Kompetansesenter for gjeldsrådgiving i Nord-Trøndelag» med kr over en tre-års periode fra Kommunene skal holdes løpende orientert om denne formen for organisering gir forventet gevinst for brukerne og kommunene. Ved år 2 må innsalg til kommunene starte, dette basert på en mellomevaluering. Dette må gjennomføres i forkant av budsjettbehandlingen til kommunene, slik at kommunene eventuelt kan foreta budsjett-tilpasninger for å overta videre drift etter utviklingsperioden. Tidsfaktoren Styringsgruppen har besluttet at det er ønskelig at et kompetansesenter for gjeldsrådgiving skal utprøves. Det er videre besluttet at dette tilstrebes lagt til Steinkjer og ønsket oppstartdato til Dette innebærer at arbeidet med ansettelser til senteret må igangsettes snarest mulig etter at finansieringen er på plass. Ved NAV kontorene er det pr. dato ca. 9 årsverk tilknyttet økonomisk rådgiving/gjeldsrådgiving. Det forventes at noen fra dagens personalressurser «overføres» til senteret. Om så ikke skjer, må det igangsettes eksterne søkeprosesser. Saksvurdering: For å imøtekomme samfunnsutviklingen som tilsier at vi med stor sannsynlighet vil oppleve at flere innbyggere vil få gjeldsproblemer og/eller økonomiske utfordringer, etableres et fylkesovergripende kompetansesenter for økonomisk rådgivning. Dette for å sikre en god kvalitet på tjenesten, og at det gis en lik tjeneste til alle innbyggerne i Nord Trøndelag. Videre vil NAV kontorene fremover få mange nye brukere og brukergrupper. Grupper som kan utfordre organisasjonen i forhold til bistandsbehov og krav (jfr. nedgang i oljesektoren og mange ledige ingeniører m.fl.). Ved at en samler kompetansen i et senter, vil lokalkontorene i større grad få muligheten til å jobbe forebyggende og komme tidligere inn med økonomisk rådgivning. Det vil igjen være positivt for å få NAVs visjon «Vi gir mennesker muligheter», og målene om å få; flere ut i jobb flere raskere tilbake etter sykdom flere finansielt og sosialt inkludert og færre på økonomisk sosialhjelp -26-

27 U tredn ing om opprette lse av et Kompetansesenter for g je ldsrådg iv ing i N ord - Trønde lag Klargjort for: Styringsgruppe Klargjort av: Prosjektleder Trygve Rossebø Dato: Forslag nr.: 2 "Det er god folkehelse i en ordnet økonomi -27-

28 Innholdsfortegnelse 1 Utfordringsbilde og definisjoner Bakgrunn Utfordringsbilde Tjenesten Utøvelse av tjenesten økonomisk rådgiving/gjeldsrådgiving Forslag om opprettelse av et Kompetansesenter for tunge gjeldsrådgivingssaker Definisjoner Begrepsavklaring En styrking av kompetansen ved lokalkontorene Kompetansesenter Mål og rammer Målet med opprettelse av et kompetansesenter Antatt arbeidsrutine for kompetansesenteret Gevinst Effekten av økonomisk rådgiving Styrkning av lokalkontorene Økt troverdighet og bedre dialog med kreditorer Bedre kompetanse tilgjengelig for brukerne Rammer Omfang Oppgaveomfang Absolutte krav Ønskelige krav Organisering Eier Ledelse Struktur Beslutningspunkter Krav til beslutningspunkter Oppfølging/statusmøter Milepæler fra uke Økonomi Driftskostnader ved ordinær drift Finansiering Dagens personalbilde Finansieringsmodeller Prosjektmidler Alternativer til ett «Kompetansesenter i Nord-Trøndelag» To kompetansesenter Saksbehandling av tunge gjeldssaker på Tjenesteområde nivå Fortsetter på samme måte som nå Sluttkommentar

29 1 Utfordringsbilde og definisjoner 1.1 Bakgrunn Utfordringsbilde Nord-Trøndelag er et relativt lite fylke med et innbyggertall på ca Fylket har 23 kommuner, 16 av disse med et folketall på under Alle kommunene har eget NAV kontor og 12 av disse er såkalte garantikontor. I tillegg er det to kontor (Lierne og Meråker) som ikke er omfattet av «garantien» idet de på innplasseringstidspunktet hadde bemanning på 3.5 stilling hver. Byene i fylket er Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Kolvereid (Norges minste by) Pr. årsskifte 2014/15 var det registrert ca aktive gjeldssaker. Sett i forhold til antallet småkontor med svært begrenset antall gjeldssaker er det naturlig å stille spørsmål om NAV leverer en forsvarlig tjeneste, jfr. 4 i Lov om sosiale tjenester i NAV, (stl) til alle innbyggerne i Nord-Trøndelag. Av like stor interesse er det å utforske om en styrking av kompetansen på fagområdet samtidig kan bidra til større måloppnåelse på andre fagområder? Flere brukere med riktig fokus på å komme i jobb (A`en i NAV), flere raskere tilbake etter sykdom og flere sosialt inkludert og færre på økonomisk sosialhjelp. Det forrige prosjektet (3 tjenesteområder) foretok en brukerprofilundersøkelse i aktive saker 2011/12, denne ble gjentatt høsten 2014 i alle 7 tjenesteområdene. Den avdekket følgende (forrige måling i parentes): Den kjønnsmessige fordelingen er 38 prosent kvinner og 62 prosent menn. Dette er omtrent identisk med forrige undersøkelse og nasjonale tall. To tredjedeler av brukerne har sin inntekt via NAV. Ved tilsvarende måling i 2012 hadde tre fjerdedeler det samme. o Økningen er blant vanlige lønnsmottakere, og dette er spesielt krevende. Gruppen utvikler en gjeldsproblematikk uten å søke bistand på et tidlig tidspunkt, og når NAV kommer inn er det ofte en tunge gjeldsproblemer. Videre viser undersøkelsen at: 32 prosent er lønnsmottakere. (23) 31 prosent går på AAP (arbeidsavklaringspenger) (33), 21 prosent er ufør/trygd (26) mens 17 prosent er på andre ytelser (Kvp, dagpenger, overgangsstønad, fødselspenger )(18) Den aldersmessige fordelingen er som følger: år 24 prosent (22), år 27 prosent (33) år 21 prosent (23) år 16 prosent (16) prosent (6) Økningen i den eldste aldergruppen er forøvrig identisk med utviklingen på nasjonalt hold

30 Omverdensanalysen i NAV peker på en del områder som vil påvirke organisasjonen. Beskrevne punkter under er valgt fordi det sannsynligvis er fra disse vi kan få nye brukere med økonomiske utfordringer i de kommende årene. Flere brukere og flere eldre stiller nye krav til NAV En større innvandrerbefolkning som ikke mestrer norsk Stadig mindre etterspørsel etter arbeidskraft uten fullført utdanning Flere får trygdeytelser pga. psykiske lidelser Unge voksne og innvandrere mest utsatt for lavinntekt Årsrapporten fra Finanstilsynet (nov. 2014) peker på følgende utfordringsbilde; Utviklingen i husholdningene har stor betydning for finansiell stabilitet. Husholdningenes gjeld og inntekter har vokst betydelig de siste a rene. o Gjelden har imidlertid økt vesentlig mer enn inntektene. Gjeldsbelastningen er nå på det høyeste nivået som noensinne er registrert. Det høye gjeldsnivået innebærer at husholdningene er mer sårbare enn tidligere for økte renter og inntektsbortfall. Det er de unge låntakerne som har høyest andel lån utover 85 prosent bela ningsgrad, og andelen økte fra 27 prosent i 2013 til 34 prosent i o Flere lån var ogsa høyere enn boligens verdi, og andelen økte til 10 prosent fra 9 prosent i fjor. Det er en økning i opptak av forbrukslån. Ved utgangen av første halvår 2014 var veksten 11,1 prosent fra først halvår Den generelle samfunnsutviklingen tilsier at vi fremover kan få flere som vil være utsatt for økonomiske utfordringer og gjeldsproblemer, og at presset på/mot NAV-kontorene og tjenesten økonomisk rådgiving øker. Samtidig er det få signaler som tilsier at ressursene, økonomisk el. ansatte, gjør det samme. Erfaring viser samtidig at det å avdekke og intervenere tidlig er av betydning for utfallet av sakene. For å sikre brukeren en kunnskapsbasert tjeneste med riktig kompetanse må derfor NAV øke fokuset på tjenesten, se på arbeidsrutiner og bygge sterkere kompetansemiljøer Tjenesten Opplysning, råd og veiledning er helt sentralt i NAV-kontorets oppgaver, og tjenesten skal være forsvarlig. For å kunne yte en forsvarlig tjeneste, må kontoret sikre en forsvarlig saksbehandling fra henvendelse mottas via vedtak til saken avsluttes. NAV-kontoret har vedtaksmyndigheten, og kan ikke delegere denne til personer, organer eller andre som er organisert utenfor NAV-kontoret. Et unntak fra dette er hvis det er inngått interkommunalt samarbeid, Vesentlig i NAV-kontorets råd og veiledningsplikt er ansvaret for økonomisk rådgivning. Økonomiske vanskeligheter kan være del av et større sakskompleks, og det er viktig at økonomisk rådgivning integreres med NAV-kontorets øvrige oppgaver. Økonomisk rådgivning i kommunene er en lovpålagt oppgave, jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (stl) 17 (tidligere sosialtjenesteloven 4-1)

31 Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv g i slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. K omm unens bistands plikt i forhold til utenrettslige gjeldsordninger er også presisert i gjeldsordningsloven (gol) 1-5. Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, Formålet med den økonomiske rådgivningen er tredelt; å forebygge økonomiske problemer, å søke å løse akutte økonomiske problemer, og å bidra til å finne helhetlige og varige løsninger for tjenestemottaker med behov for økonomisk rehabilitering. Når NAV - kontoret skal avklare tjenestemottakers behov for økonomisk rådgivning, er det nødvendig å kartlegge vedkommende faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld. NAV - ko ntoret må tilpasse den økonomiske rådgivningen til den enkelte tjenestemottakers forutsetninger og behov. Ut fra det som kommer frem under kartleggingen, må NAV - kontoret vurdere på hvilket nivå rådgivningen skal gis. Aktuelle tiltak kan være opplæring i øk onomistyring og budsjettering, konkrete økonomiske råd, kontakt med kreditorer i enklere saker og tyngre rådgivningsoppgaver, herunder å utarbeide utenrettslige gjeldsordninger. «Fylkesnettverk for økonomisk rådgiving i Nord - Trøndelag» har fokus på at øk onomisk rådgiving, herunder gjeldsrådgiving, ikke kun bør ses på som en isolert bit av tjenestetilbudet i NAV. Personer med en utfordrende ø konomisk situasjon har hodet fullt av bekymringer som gjør det krevende å ha riktig fokus på andre områder, som evne til arbeid (stå i eller søke), aktivitet, sosial inkludering eller helse (bli frisk, tilbake til jobb). vanskeligheter. Dette belyses tydelig i forskning en fra SIFO (se modell t.v. ) 1 som sier at 68 prosent av de som har alvorlige økonomiske vanskeligheter får nedsatt helse, og 66 pro sent nedsatt arbeidsevne perioden de har økonomiske Det er derfor av avgjørende betydning at tjenesten ø konomisk rådgiving jobber i sams var med NAVs visjon «Vi gir mennesker muligheter ; flere ut i jobb flere raskere tilbake etter sykdom f lere sosialt inkludert og færre på øko nomisk sosialhjelp 1 Sifo rapport 2010 "Ny start ved gjennomført gjeldsordning" 5-31-

32 1.1.3 Utøvelse av tjenesten økonomisk rådgiving/gjeldsrådgiving Det finnes ikke en spesifikk metodisk fremgangsmåte ved behandling av saker om økonomisk rådgivning. Saksbehandlingsregler er ikke direkte lovregulerte, men behandling av saker forutsetter at man setter seg inn i lover, regler og rutiner. Valg av rutiner vil basere seg på opparbeidet erfaring og praksis om hvordan man tilnærmer seg problemene. Det er allikevel noen utgangspunkter som vil være naturlige. Arbeidsprosessen vil dele seg inn i flere faser, der kartlegging og tiltak vil være de mest arbeidskrevende oppgavene. Den økonomiske rådgiveren vil i dette arbeidet måtte benytte seg av de skjemaer, maler og andre hjelpemidler som er definert inn som kontorets virkemidler. Det aller viktigste i kartleggingen vil være å få en oversikt over inntekter, utgifter, formue og gjeld. Ved forhandlinger om en løsning med kreditorene, vil utgangspunktet være at gjelden skal betjenes etter evne. Målet er altså å få til en rimelig løsning for både bruker og kreditor. Mange veiledere i NAV anser økonomisk rådgiving og/eller gjeldsrådgivingssakene som en spesielt krevende oppgave ved kontoret, og dette handler ofte om usikkerhet rundt egen kunnskap. Bakgrunnen finner en ofte i begrenset saksmengde pr. år og dermed vanskelig å opparbeide den kompetansen som disse sakene krever. Som en tommelfingerregel må man anta at der antallet nye saker pr. a r er under 20, vil det være svært utfordrende a opparbeide og opprettholde tilstrekkelig kompetanse. Konkret forslag fra Ekspertutvalget NAV; -For å sikre jevn kvalitet i tjenesteproduksjonene og at brukere får faglig gode tjenester må en imidlertid sikre at NAV-veiledere har rett kompetanse. På flere områder har NAV-veilederne krevende oppgaver. Ekspertgruppen mener NAV i større grad må stille eksplisitte kompetansekrav til de som skal gi tjenester til brukerne Forslag om opprettelse av et Kompetansesenter for tunge gjeldsrådgivingssaker For å sikre brukerne en kunnskapsbasert tjeneste med riktig kompetanse i forhold til behandling av de tunge gjeldsrådgivingssakene foreslår styringsgruppen for prosjektet «Fylkesnettverk for økonomisk rådgiving i Nord-Trøndelag» at det opprettes et kompetansesenter (senter). Dette begrunnes i; Å sikre en identisk tjeneste for alle innbyggerne i Nord- Trøndelag, der de med størst behov får mest bistand. Øke muligheten for at disse brukerne kan oppnå utenrettslige avtaler med kreditorer, jf. gjeldsordningsloven 1-5. Bygge et sterkt kompetansemiljø som sikrer en kunnskapsbasert tjeneste i møte brukerne og som opprettholder kravet om å være oppdatert på regelverk og praksis. Senteret skal videre bidra til å videreutvikle veiledernes kompetanse og ferdigheter slik at NAV i enda større grad fremstår løsningsorientert for brukere med økonomiske utfordringer. Bidra til å redusere utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Understøtte NAVs rolle som kommunens velferdsaktør. 2 «Et nav med muligheter» sluttrapport fra ekspertutvalget nav -32-6