Kravspesifikasjon og beskrivelse av tjenester som omfattes av oppdraget

Transkript

1 Vedlegg nr: 1 Kravspesifikasjon og beskrivelse av tjenester som omfattes av oppdraget Side 1 av 61

2 INNHOLDSFORTEGNELSE A GENERELT FOR OPPDRAGET.3 B VINTERDRIFT 14 C VÅRRENGJØRING.. 33 D SLUKTØMMING...36 E LAPPING MED ASFALT...39 F DRIFTSPATRULJE...44 G MASKINELT RENHOLD H HOLDEPLASSER/LEHUS.52 I EKSTRA ADMINISTRASJON AV BYDELSREFORM.. 59 J REGNINGSARBEIDER..60 Side 2 av 61

3 A Generelt for oppdraget A.1 Generelle forhold A.1.1 Kontraktens karakter og prising Dette er en kontrakt som baseres både på enhetspriser og rundsummer. Mengdene som oppgis er kun stipulerte, men angir anslagsvis årlige mengder for de forskjellige postene. Mengdene vil kunne variere som følge av både værmessige forhold og politiske signaler. Enkelte av tjenestene kommer kun til utførelse når Oppdragsgiver melder behov gjennom bestilling. Prissetting av de forskjellige aktivitetene skal gjenspeile den reelle kostnaden til utførelse. I motsatt fall, vil Oppdragsgiver kunne avvise tilbudet. Generelle krav vedrørende arbeidet Denne kontrakten omfatter utførelse av drifts- og vedlikeholdstjenester. Tjenesteyteren skal ha et godt planlagt og gjennomførbart arbeidsopplegg for utføringen av kontrakten. Dette gjelder både eksternt og internt. Tjenesteyteren skal gjøre seg kjent med de utfordringer han vil stå overfor under utføringen av drifts- og vedlikeholdstjenester, for eksempel fjerning av ulovlig parkerte biler, ventetid og urasjonell fremdrift for øvrig. Dette skal fremkomme av aktuelle fremdriftsplaner. Oppdragsgiver forventer at Tjenesteyteren arbeider aktivt med utvikling av utførelsesmetoder, utstyr og materialer. Det forventes også at Tjenesteyteren aktivt deltar i eventuelle FoU prosjekter Oppdragsgiveren er involvert i. Likeledes forventes et aktivt samarbeid, dersom Oppdragsgiver foreslår endringer i utførelse av kontraktens oppgaver. Tjenesteyteren kan forvente engasjement fra Oppdragsgivers side, dersom han foreslår endringer i kontraktsutførselen. Endringsforslag forutsettes å gi gevinst på ett eller flere områder som: miljø, økonomi, arbeidsbelastninger, tekniske løsninger m. fl. Universell utforming Universell utforming betyr at vi må utforme, drifte og vedlikeholde veinettet slik at alle har lik mulighet til å bevege seg i det offentlige rom. Fotgjengere skal, uavhengig av funksjonsgrad, oppleve god tilgjengelighet på det kommunale veinettet i både sommer- og vinterhalvåret. God tilgjengelighet skal sikres gjennom krav til utførelse i drifts- og vedlikeholdskontraktene, samt gjennom kontroll av utførte oppgaver. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot strekninger og områder som er spesielt tilrettelagt eller som er mye brukt av fotgjengere. Alle nye prosjekter som planlegges og bygges i Bymiljøetatens regi, skal være basert på prinsipper for universell utforming. Ved oppgradering av eksisterende anlegg skal også prinsipper for universell utforming legges til grunn. Utplassering av løse elementer/sperringer må ikke medføre problemer for fremkommeligheten. Dersom det skal foretas arbeider på steder som ikke er universelt utformet, for eksempel fortau med gamle vannrenner, fotgjengeroverganger uten nedsenk og Side 3 av 61

4 lignende, skal Tjenesteyter kontakte Bymiljøetaten for befaring og vurdering av tiltak. Oslo kommune, Bymiljøetaten har utarbeidet et universelt utformingsprogram; en handlingsplan. Det forventes at Tjenesteyteren aktivt deltar i kommunens arbeid med denne planen, når han blir anmodet om det. Gravearbeider Instruks for gravearbeider på det kommunale veinettet i Oslo skal følges (se for alle typer kontraktsarbeid, hvor graving kommer til utførelse. Før graving kan igangsettes, må Tjenesteyteren ha innhentet gyldig gravetillatelse fra Bymiljøetatens arbeidsvarslingsseksjon. Gravetillatelse fra veiholder erstatter ikke byggetillatelse for Tiltak i henhold til plan- og bygningsloven. Det påhviler derfor Tjenesteyteren å undersøke om et Tiltak er melde-/søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven eller andre lover som regulerer tiltaket. Entreprenører som ønsker å utføre gravearbeider på det kommunale veinettet i Oslo, må tilfredsstille gjeldende krav til entreprenørgodkjenning med hjemmel i plan- og bygningsloven 22-1 og Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet 22. januar Godkjenning må være gjeldende for Oslo kommune. Før gravetillatelse gis, skal den som utfører gravingen på forespørsel kunne dokumentere overfor veiholder at det er tegnet tilstrekkelig forsikring for ansvar (ansvarsforsikring) overfor tredjemann. Ansvarshavende for skilting og sperring på arbeidsstedet skal fremlegge dokumentasjon på å ha gjennomgått arbeidsvarslingskurs i henhold til Statens Vegvesens Håndbok N301, Arbeidsvarsling Arbeid på og ved veg. Den som får grave- og arbeidstillatelse til graving/arbeid i kommunal vei, må selv eie eller disponere det maskinelle utstyret som kreves for rask og riktig gjennomføring av gravearbeid etter disse reglene og bestemmelsene. Navn på utførende (ansvarlig) virksomhet/entreprenør skal være tydelig angitt på gravestedet, for eksempel med skilt og/eller på sperremateriellet. Forhold til publikum Tjenesteyteren representerer Oppdragsgiver og er i så måte dennes ansikt utad mot publikum og skal ivareta Oppdragsgiver sine interesser. Bymiljøetaten har fokus på å være en brukerorientert, tilgjengelig og engasjert etat. Trafikanter og øvrig publikum skal møtes med respekt og vennlighet. Tjenesteyteren skal ta imot direkte telefonhenvendelser fra publikum, politi, brannvesen og andre vedrørende forhold omfattet av denne kontrakten. Loggføring skal foretas uten ekstra kostnad for Oppdragsgiver. Servicerutiner som ivaretar det ovennevnte skal dokumenteres overfor Oppdragsgiver. Loggen skal på oppfordring kunne fremlegges for Oppdragsgiver, for eksempel ved erstatningssaker eller gjentatte klager. Side 4 av 61

5 Kontrollfunksjon De forskjellige tjenestene som omfattes av kontrakten er nærmere beskrevet i dette kapittelet. Mannskaper som utfører arbeid under denne kontrakten har også en kontrollfunksjon når det gjelder å melde i fra om annet drifts- og vedlikeholdsbehov på veinettet. Tjenesteyteren plikter aktivt å ta initiativ og bidra med forslag til tiltak, utførelsesplaner og gode løsninger relatert til de aktuelle tjenestene som omfattes av kontrakten, samt å utarbeide enkle kostnadsoverslag for dette. Der tiltak kreves for å opprettholde trafikksikkerheten, forventes at enkle arbeider blir utført umiddelbart. Spesielle forhold skal meldes enten direkte til Oppdragsgiver eller, utenom ordinær arbeidstid, til Vegtrafikksentralen, eller annen instans som oppgis av Oppdragsgiver. Rapportering og loggføring Kontrakten har forskjellige krav til rapportering og loggføring. Dette er det henvist til under hvert enkelt punkt. I løpet av kontraktsperioden kan det komme endringer i rapporteringsmåte. Nødvendige tilpasninger forventes dekket inn i øvrige prisposter. WORM Web Office Resource Management er pr dags dato oppdragsgivers fagsystem for forvaltning, drift og kontraktsoppfølging av veinettet i Oslo. Tjenesteyteren skal benytte modulene Melding og Drift for innrapportering av ressursbruk. Tilgang til WORM gis ved kontraktsinngåelse. Meldingsmodul Oppdragsgiver mottar daglig en stor mengde henvendelser som resulterer i oppdrag for våre entreprenører. Meldingsmodulen inneholder funksjoner for søk, registrering, distribusjon og behandling av meldinger. Den danner bindeleddet mellom Oslo kommunes innbyggere, Oppdragsgiver og dens entreprenører. Meldingene som registreres er eksempelvis om hull i veien, fulle avfallsbeholdere, manglende brøyting/strøing, signalanlegg ute av drift, med mer. Modulen inneholder rapporteringsverktøy som håndterer både arbeidslister, statistikk, og responstid. Tjenesteyterens oppgave er todelt. I all hovedsak vil det være publikum og Bymiljøetatens kundetorg som registrerer meldinger inn i systemet. Publikum melder inn enten via etatens publikumsmodul BYMelding på nettet eller via etatens App også kalt BYMelding. Meldingene tildeles til ansvarlig tjenesteyter, som skal påse at meldinger som dekkes av driftskontraktens omfang blir behandlet og gitt en status (eks. Ferdigbehandlet, Midlertidig utbedret, Utsatt behandling, etc.). Mottatte meldinger som ikke dekkes av driftskontraktens omfang skal også behandles ved at de blir gitt statusen Avvist samt at det skrives en kommentar som beskriver hvorfor og med rett instans om den er kjent. I tillegg til behandling av meldingene fra Oppdragsgiver, skal Tjenesteyteren også registrere følgende utførte arbeider med tilhørende kommentarer og eventuell ressursbruk: Asfaltlapping og sluktømming. Innkommende meldinger skal gis en oppdatert status senest virkedagen etter meldingsdato i meldingsmodulen for meldingstypene asfaltlapping, renhold/søppelkassetømming og sluktømming. Resterende meldinger skal det gis en oppdatert status på i løpet av en uke. Side 5 av 61

6 Oppdragsgiver tilbyr nødvendig opplæring og rutinebeskrivelser etter kontraktsinngåelse. Illustrasjonen nedenfor viser hvordan meldingsmodulen ser ut i WORM: Krav til innrapportering av GPS-loggede tiltak For å effektivisere og bedre oppfølgingen av kontraktene innenfor drift- og vedlikehold, har oppdragsgiver besluttet å innføre krav om automatisk dataoppsamling. Dette kommer i tillegg, og ikke som alternativ til, manuell innrapportering av ressursbruk beskrevet i kapittel B.1.6. Det er Tjenesteyterens ansvar å anskaffe løsning for automatisk dataoppsamling og innrapportering av data til Oppdragsgiver. Følgende skal kunne rapporteres på: Alle enheter som til vanlig salter Brøyteenheter Snøfreseenheter Asfaltlapping Sluktømming Maskinelt renhold Driftspatrulje Holdeplasspatrulje Innrapportert data skal inkludere hva som er fysisk gjort, både utført arbeid og inspeksjon/tomkjøring. Krav til automatisk dataoppsamling gjelder for alle veityper/veistrekninger/plasser som dekkes av kontrakten. Som et minimum skal følgende data kunne rapporteres på: Dato, Tidspunkt og navn på Skift (eks: Kveld), Tiltaksnavn (eks: Brøyting), GPS-posisjon (Latitude og Longtitude i UTM32), Forbruk av salt (kun for strøing) og Materialtype (kun for strøing). Hvis andre data (temperatur, spredebredde, etc.) foreligger hos Tjenesteyteren kan Oppdragsgiver be om å få inkludert disse i oversendelsene uten ekstra kostnad. Side 6 av 61

7 Oppdragsgiver har utviklet webtjenesten Samferdselsetatens Multiintegrerte Automatiske RapporteringsTjeneste, heretter kalt SMART - som mottaksapparat for elektronisk innrapportering av lokasjon/mengdeinformasjon fra utførte tiltak på veinettet. Det er lagt til rette for innsending av to ulike former for data: 1. Strekningsbaserte kartdata; (brøyting, strøing, fresing, maskinelt renhold). Skal oversendes som kart-lag, dvs. Shape-filer. 2. Punktdata; (asfaltlapping, sluktømming, driftspatrulje, holdeplasspatrulje). Skal oversendes som enkeltstående punkter. Tjenesteyteren er selv ansvarlig for å utvikle sin egen webtjeneste som automatiserer eksport av GPS-loggede tiltak til korrekt format og oversendelse av data til SMART. Data skal oversendes så fort som mulig, og senest 30 minutter etter hvert skift (07:30, 15:30 og 23:30) og inneholde fullstendige data fra skiftet. Løsningen er bygget opp på følgende måte: 1. Entreprenør initierer automatisk oversendelse av nye data 2. SMART verifiserer og prosesserer oversendelsen 3. Ny data importeres inn i geodatabase tilrettelagt for WORM 4. Data presenteres dynamisk i WORM grensesnitt Illustrasjonen på neste side viser hvordan brøyting og strøing kan presenteres i WORM. Side 7 av 61

8 Tjenesteyteren skal ved hjelp av webtjenesten SMART oversende data til oppdragsgiver på ESRI Shape format og XML. For strekningsbaserte kartdata, skal kartlaget (Shape) bygges opp av prosesserte data, dvs. tilpasset og knyttet til veistrekningene som det er utført arbeid på (eks: Snappet til vbase veilenke). Se Vedlegg 14 SmartWS for nærmere beskrivelse av krav til formater, attributter, koordinatsystem og lignende. Bydelsreform Bystyret vedtok Bydelsreform med blant annet nye bydelsgrenser, endret organisering og ansvar for bydelene og noen prøveprosjekter. Videreføring av Bydelsreformen vil få konsekvenser for Bymiljøetatens drifts- og vedlikeholdskontrakter både med tanke på omfang av tjenester som kommer til utførelse og de oppgitte veilengder og arealer. Bydelene som inngår i prøveprosjektet for blant annet drift av lokale, kommunale veier (boligveier), vil selv få ansvar for å vurdere behov for tiltak samt foreta bestilling og budsjettoppfølging for de tjenestene som omfattes av denne kontrakten. Konklusjon og konsekvens av dette vil få innvirkning på denne kontrakten, og vi tar forbehold om justeringer som må gjøres i den forbindelse. Foreløpig er det ingen prøvebydel innenfor kontrakten. Generelt gjelder at for bydelen hvor det er etablert forsøksprosjekt eller at prosjektet videreføres/utvides, forventes det at kontakten vedrørende bestilling og utførelse av de ulike tjenestene opprettes mellom Tjenesteyteren og bydelen. Priser som gjelder for Side 8 av 61

9 kontrakten skal gjelde for de tjenester som blir bestilt av bydelen. Regulering av kontrakten blir styrt av kontraktens vilkår og bestemmelser. Oppdragsgiver tar forbehold om at prosjektet med prøvebydeler kan bli videreført og eventuelt utvidet til flere bydeler innenfor kontraktsområdet. A.1.2 Orientering om arbeidsstedet Tjenestene skal utføres på det kommunale veinettet og arealer regulert som trafikkareal innenfor det området som er betegnet som område vest. Bydelene som inngår i kontrakten er Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern. Veistrekningene er angitt i Vedlegg 7 Holdeplassene er angitt i Vedlegg 8 En oversikt over veiledende lengder, arealer og holdeplasser for veinettet er vist i tabell 1. Avvik i forhold til faktiske lengder og mengder vil kunne forekomme. Bydel Tabell 1: Veiledende lengder av veinettet Prioritert hovedvei meter Hovedvei Boligvei Fortau Gang/ sykkelvei meter meter meter meter Nordre Aker Vestre Aker Ullern SUM A.1.3 Ansvar for tilpassing mot andre aktiviteter. Tjenesteyteren har ansvaret for koordinering, fremdrift og rapportering av de tjenestene som inngår i denne kontrakten. Tjenesteyteren har også plikt til å tilpasse seg andre tjenester som blir levert av andre Tjenesteytere for Oppdragsgiveren, eller andre kommunale oppdragsgivere innenfor det samme arbeidsområdet. Tjenesteyteren må ta nødvendige hensyn til miljø og trafikkavvikling, slik at omgivelsene ikke belastes unødig. A.1.4 Håndtering av søppel og avfall For alle aktiviteter som genererer søppel og avfall (f.eks. vårrengjøring, renhold, sluktømming og holdeplasser), gjelder at Tjenesteyteren må rette seg etter bestemmelser gitt av Kommunal forskrift om styring av produksjonsavfall. Kun godkjente deponier skal benyttes for levering av avfall. Det skal tilstrebes å levere så tørre masser som praktisk mulig ved sluttdeponering (gjelder spesielt sluktømming.) Biologisk avfall som løv, gress og kvister skal tilstrebes levert som kompost. Tjenesteyteren skal før hver sesong (og innen 15.mars hvert år for vårrengjøring) innhente tilbud fra minst 3 deponier i og rundt Oslo, og framlegge en anbefaling overfor Oppdragsgiver basert på en helhetsvurdering. Det skal klart framgå hva slags Side 9 av 61

10 artikkel/materialer som ligger til grunn for prisene. Kopi av pristilbudene skal også fremlegges. Oppdragsgiver kan pålegge Tjenesteyteren å benytte et annet deponi, såfremt dette ikke vil medføre uforholdsmessige utgifter for Tjenesteyteren. Tjenesteyter er pliktig til jevnlig, og minst en gang pr. måned, å innrapportere mengden avfall som er levert til deponi. A.1.5 Håndtering av oppgravde masser Miljødirektoratet har utarbeidet forskrifter om behandling av gravemasser. Disse sier at alle masser som leveres på deponi skal deklareres som enten rene eller forurensede masser. Ved graving innenfor Ring 2 skal det utøves forsiktighet, da masser herifra kan være forurenset. Miljødirektoratet ser ikke på veimasser som i utgangspunktet potensielt forurenset, men ved mistanke om urene masser, skal prøver tas. Utenfor Ring 2 er massene i utgangspunktet rene. Oslo kommune har kontrakt for levering av forurensede masser. A.1.6 Reklamefinansierte leskur Innenfor kontraktens avgrensinger er det oppført et større antall reklamefinansierte leskur. Det er en egen kontrakt som omhandler drift og vedlikehold av selve leskuret og arealet rundt. Tjenesten utføres for annen oppdragsgiver enn Bymiljøetaten. Denne entreprenørs renholds- og vedlikeholdsansvar gjelder i en utstrekning av 2 meter fra leskurets sideflater eller frem til bygning/naturlig avgrensning. Driftsansvaret gjelder både sommer og vinter. Ved brøyting av fortau skal områdekontraktens Tjenesteyter brøyte fortauet igjennom holdeplassen. Det skal ikke legges snøranker som fyller leskurene eller som er til hinder for driften av leskurene. Vinterdrift inne i leskur er ikke omfattet av denne kontrakten. A.1.7 Støyende nattarbeid For kontrakten gjelder støyforskriften for Oslo. Dette betyr at dersom Tjenesteyter skal utføre støyende, statisk nattarbeid, må godkjennelse for dette innhentes fra bydelsoverlegen i den aktuelle bydelen. Oppdragsgiver skal ha kopi av godkjenning. Støyforskriften kommer ikke til anvendelse med snørydding, fresing av snø, bortkjøring av snø, vårrengjøring eller periodisk renhold. Imidlertid bør løvblåser benyttes med varsomhet nattestid. A.2. Skilting og arbeidsvarsling A.2.1 Generelt Mannskaper som arbeider på vei, skal bruke godkjent verneutstyr, som er nødvendig for å ivareta deres sikkerhet under arbeidet. Maskiner og utstyr skal være merket med firmanavnet til Tjenesteyteren og utstyrt forskriftsmessig med signaler og blinkende gult lys o. a. Dette gjelder også alle under-tjenesteytere. Side 10 av 61

11 Skilting og arbeidsvarsling utføres i overensstemmelse med fastsatte normer i henhold til Vegdirektoratets håndbøker N300 Trafikkskilt og N301 Arbeid på og ved veg. Vedtak om midlertidig skilting fattes av Bymiljøetatens arbeidsvarslingsseksjon. Tjenesteyteren skal utpeke en ansvarlig for skiltingen. Tjenesteyteren skal før vårrengjøringen begynner, delta i et møte/seminar sammen med eventuell under-tjenesteyter som utfører skiltingen, Oppdragsgivers avdelinger for arbeidsvarsling og representanter for borttauingsansvarlige. Representanter for mannskaper som utfører skiltingen skal også delta på møtet. Tjenesteyteren har koordinerings- og bestilleransvar for all form for skilting; parkeringsskilting, arbeidsvarsling og trafikksperringer o. a. som er nødvendig for å få utført arbeidet i kontrakten på en rasjonell og effektiv måte. Det kreves at personell har fått nødvendig opplæring (arbeidsvarslingskurs). Tjenesteyteren holder selv alt nødvendig skilt- og sperremateriell. Det skal føres loggbok over all skilting og arbeidsvarsling, med angivelse av nøyaktig tid og sted for sperringen/skiltingen. Oppdragsgiver kan kreve denne fremlagt. A.2.2 Parkeringsregulerende skilting Tjenesteyteren har ansvaret for all nødvendig parkeringsregulerende skilting, der hvor dette er nødvendig for å få frigjort arbeidsstedet for parkerte biler. Tjenesteyteren har plikt til å gjøre seg kjent med Oppdragsgivers rutiner for fjerning av kjøretøy i forbindelse med parkeringsregulerende skilting og tilpasse arbeidsplanen til gjeldende rutiner. Det er Tjenesteyteren som har ansvaret for å rekvirere assistanse fra Bymiljøetaten, når det er behov for fjerning av feilparkerte kjøretøy. Tjenesteyteren er selv ansvarlig for å skaffe til veie skiltvedtak fra Bymiljøetatens arbeidsvarslingsseksjon, i rett tid i forhold til skiltenes gyldighetsfrister og planlagt arbeidsstart. Bestilling av skiltvedtak for arbeidsvarsling for vårrengjøring og bortkjøring av snø, gjøres elektronisk til Bymiljøetatens arbeidsvarslingsseksjon i henhold til de retningslinjer som gis for dette. Skiltene skal fjernes umiddelbart etter at arbeidet i den enkelte gate er ferdig. Fjerning av midlertidig skilting skal prioriteres i veier med regulering. Skiltet arbeidsvarsling skal ikke stå ute i mer enn ett døgn uten at det er aktivitet på arbeidsstedet. For vårrengjøringen og ved bortkjøring av snø gjelder egne retningslinjer. Ved opphold i arbeidet, med lengre varighet enn det som er nevnt, skal skiltreguleringen oppheves og skiltene/posene fjernes. Større sammenhengende områder skal ikke sperres for parkering samtidig. Parkeringskapasiteten i et område skal ikke reduseres med mer enn 50 % innenfor et enkelt skift. Tjenesteyteren skal melde fra til Bymiljøetatens arbeidsvarslingsseksjon når skiltene er satt ut, når de midlertidige parkeringsrestriksjonene skal opphøre og når skiltene er blitt fjernet. Side 11 av 61

12 Ved arbeid på dagtid skal parkeringsregulerende skilt gjelde i tidsrommet kl , mandag til fredag. Ved kvelds-/nattarbeid skal skiltene gjelde i tidsrommet kl mandag til fredag. Normal arbeidstid forventes å være mellom og Avviket mellom arbeidstid og skilttid er ment benyttet som buffer. Parkeringsregulerende skilt, eventuelt skiltposer som trekkes over eksisterende skilt, skal stå ute i minimum 24 timer før gyldighetstidspunktet. I veier med eksisterende parkeringsregulering skal Tjenesteyteren tilstrebe at den midlertidige reguleringen blir så kort som mulig, og maksimum 36 timer, ved at skiltene settes ut så nær opp til minimumstiden som praktisk mulig. I veier hvor det ikke er regulering, skal skiltene stå ute minimum 48 timer før angitt tidspunkt på skiltet/skiltposen. Parkeringsregulerende skilting skal bestilles utført av personell/firmaer med godkjenning for dette. Parkeringsregulerende skilter skal ikke stå ute lenger enn nødvendig. Straks arbeidene er ferdige skal skiltene fjernes, slik at gata kan åpnes for parkering igjen. Skiltene skal ikke under noen omstendighet bli stående lengre ute mer enn 6 timer etter endt skiftperiode, der det er eksisterende parkeringsregulering og ikke lengre enn 10 timer på steder uten regulering. På steder der det er regulert handicap-parkering eller EL-motorvognparkering, skal det benyttes spesielle skilt/skiltposer. Skiltene skal settes ut og tas inn samtidig med de øvrige skiltene som er satt ut. De ulike typene midlertidige skilt er angitt i vedlegg 16. Skiltene skal være trykte, med trykte datoer og klokkeslett. Utforming av skiltsymboler på skiltposer må være i henhold til Håndbok N300 Trafikkskilt. Utdrag fra denne er vist i vedlegget. Det er viktig at 372-symbolet er i størrelse 150mm. Det kan også bli aktuelt å benytte andre typer spesialskilt, som avgiftsparkering og beboerparkering, i kontraktsperioden. Dette vil i så fall entreprenøren bli varslet om i god tid. Kostnader for koordinering og administrasjon av parkeringsregulerende skilting i forbindelse med fjerning av kjøretøyer skal inkluderes i prisen for arbeidet. Pålegges Tjenesteyteren å bruke politiassistanse i forbindelse med utførelse av arbeidet, vil dette bli rekvirert av Oppdragsgiveren og kostnader for slike tjenester vil i sin helhet bli dekket ved direkte fakturering til Oppdragsgiveren. Pålagt manuell dirigering med Tjenesteyterens egne mannskaper vil bli behandlet som endring iht. kontraktsvilkårene. Mannskaper som skal gjennomføre manuell trafikkdirigering må ha gjennomgått godkjent kurs og være kvalifisert til dette. A.2.3 Fjerning av parkerte biler Ved planlegging av vårrengjøring, snørydding, m.m., må Tjenesteyteren ta hensyn til at det er hans ansvar å rekvirere assistanse fra Bymiljøetaten for å få fjernet parkerte biler. Melding til Bymiljøetaten om behov for assistanse skal inneholde informasjon om bl.a. arbeidssted og antall parkerte biler som ønskes fjernet (bilnummer skal oppgis, dersom annet ikke er avtalt med Bymiljøetaten). Basert på innsendt melding, vil trafikkbetjent innfinne seg på arbeidsstedet innen rimelig tid. Det kan ikke påregnes at trafikkbetjent møter frem før kl på dagskift, eventuelt kl for kvelds-/nattskift. På natt til mandag kan fremmøte forventes å skje tidligst kl Det må også tas hensyn til at trafikkbetjentene skal avvikle spisepause i løpet av skiftet. Bymiljøetaten har normalt ikke driftstid mellom fredag kl søndag kl Dette må det også tas hensyn til ved planlegging av skilting og assistanse. Side 12 av 61

13 A.3. Før fjerning av kjøretøy kan begynne, må trafikkbetjenten konstatere at kjøretøyet står ulovlig parkert (ca. 10 minutter etter ankomst). Trafikkbetjenten er ansvarlig for rekvirering av tauebil. I henhold til kontrakt mellom Bymiljøetaten og firma som leverer tjenesten med inntauing skal det normalt ta 20 minutter fra tauebil er rekvirert til tauebil er på arbeidsstedet. Avvik fra dette må påregnes i forbindelse med vårrengjøringen. Tjenesteyteren må i sin planlegging ta hensyn til at fremdriften i utførelse av arbeidet kan bli midlertidig stanset eller urasjonell, på grunn av mange feilparkerte kjøretøy i de enkelte gater og at det tar tid for trafikkbetjenten å skrive ut gebyr, og at det deretter tar tid for tauebil å fjerne kjøretøyene. Erfaringsmessig tar det kort tid å fjerne første bil etter at tauebil har ankommet arbeidsstedet. Hvis Tjenesteyteren setter opp en fremdriftsplan hvor flere enn 2-3 team per skift er involvert er det en risiko for at det oppstår kapasitetsproblemer på trafikkbetjenter, tauebiler eller på inntauingstomt for feilparkerte biler. Dersom Tjenesteyteren iverksetter tiltak for å redusere antall feilparkerte biler, vil fremdriften kunne bedres. Ved rydding av snø må det også forventes at det på grunn av brøyteranker og nedsnødde kjøretøy, tar ytterligere tid å fjerne kjøretøy. Før hvert arbeidsskift starter under vårrengjøringen, bør Tjenesteyteren befare veiene som er planlagt rengjort i løpet av skiftet og starte med den veien som har færrest parkerte biler. Noe ventetid og urasjonell fremdrift må påregnes, ved oppstart på ny veistrekning. Dersom det står biler uten skilt eller bilvrak innenfor området som er skiltet, vil disse bli fjernet av Bymiljøetaten på lik linje med registrerte biler. Både Oppdragsgiver og beboere ønsker å få fjernet bilvrak fra gategrunn, derfor må skiltene stå inntil slike biler også er fjernet. Driftstomt Oppdragsgiver har ingen driftstomt til disposisjon for denne kontrakten. Tjenesteyteren må derfor selv skaffe tomt. I kontraktsarbeidet er det behov for lagring av søppelkasser, et mindre antall lehus og reservedeler til dette. Totalt arealbehov anslås til ca. 100 m². A.4. Administrasjon Forskjellige arbeidsoppgaver skal rapporteres jevnlig til Oppdragsgiver. Disse er nærmere beskrevet under de ulike tjenesteleveransene. Alle administrative kostnader, inklusive arbeidsledelse i gata ved f.eks. bortkjøring av snø og kontroll av arbeidsutførelse, skal innregnes i Punkt A4.1 i prisskjema. Påfølgende poster skal kun inneholde faktiske utførelseskostnader. Vederlag for beredskap og administrasjon av kontrakten A.4.1 Vederlaget skal dekke alle kostnader til administrasjon, fakturering, planlegging og arbeidsledelse, rapportering, arbeidssikring/skilting, kontroll av utførelse av arbeidet, samt koordinering og andre administrative kostnader knyttet til kontrakten. Pris skal gis som rundsum per år og faktureres etterskuddsvis per måned. Side 13 av 61

14 B Vinterdrift B.1 Generelle bestemmelser, overordnet beredskap og rapportering B.1.1 Arbeidets omfang Vinterdrift omfatter tiltak for å sikre god fremkommelighet og trafikksikkerhet i vinterperioden. Arbeidet skal utføres på hoved- og boligveier samt tilhørende trapper, fortau, gang-/sykkelveier, turveier som vinterdriftes, parkeringsplasser, holdeplasser (også inne i leskur, men ikke i reklamefinansierte) for taxi og areal som er regulert som trafikkareal. En nærmere beskrivelse og spesifikasjon av veinettet som inngår i kontrakten, finnes under vedlegg: A2 Veiliste A3 Oversikt over holdeplasser område vest B1 Oversikt over veier med bratte bakker B2 Oversikt over velveier B3 Oversikt over utfartsparkeringsplasser/parkeringsplasser C1 C3 Oversiktskart over hver bydel Det er gitt informasjon om vinterdrift av holdeplasser med leskur med reklame under punkt A.1.6. VM i skiskyting 2016 i Holmenkollen Oslo skal i tidsrommet mars 2016 arrangere VM i skiskyting i Holmenkollen, og det vil under dette arrangementet være behov for økt beredskap på vintervedlikeholdet. Oppdragsgiver vil i forkant av arrangementet be Tjenesteyteren om pris for nødvendig beredskap. Maskiner og mannskap som eventuelt vil bli benyttet under arrangementet godtgjøres etter timepriser gitt under kapittel J. B.1.2 Tidsperiode for vinterdriften Vinterdrift skal utføres i perioden 15. oktober til15. april. I en 14 dagers periode i hver ende av den fastsatte perioden, skal det regnes med at beredskapen er redusert til 1/3 av planlagte ressurser gjennom vinteren. Periodene blir fra til og til Dersom påskehelligdager kommer senere enn 15. april, skal beredskapen gjelde til og med 2. påskedag. Kostnadene til dette skal være inkludert i prisen. Oppstartsfristene for brøyting og strøing gjelder også i perioden med 1/3 beredskap. Fristkravene for gjennombrøyting eller gjennomstrøing gjelder derimot ikke. I disse periodene prioriteres brøyting av hovedveier med kollektivtrafikk samt strøing av hovedveier, bratte bakker og holdeplasser. Side 14 av 61

15 B.1.3 Prioritering mellom veikategorier Prioriteringsrekkefølgen for vinterdrift er: 1. Hovedveier med sporvogn, med tilhørende fortau 2. Prioriterte hovedveier med tilhørende fortau og gang- og sykkelveier 3. Hovedveier med kollektivtrafikk med tilhørende fortau 4. Øvrige hovedveier med tilhørende fortau og gang- og sykkelveier 5. Boligveier hvor det er bratte bakker med tilhørende fortau 6. Øvrige boligveier med tilhørende fortau 7. Parkeringsplasser Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å omklassifisere veiene innenfor punktene som er nevnt, samt å opprette nye underklasser med tilhørende standard for utførelse av vinterdrift. Det forutsettes at hver enkelt vei inngår i en brøyte-/strørute som er inntegnet på kartgrunnlag og at dette kan fremlegges for Oppdragsgiveren ved forespørsel. B.1.4 Krav til fremkommelighet Dersom det oppstår forhold som medfører redusert fremkommelighet på veinettet i området som omfattes av oppdraget, skal Tjenesteyteren melde dette til Oppdragsgiveren umiddelbart. B.1.5 Forhold til publikum Oppdragsgiveren, Statens vegvesen Vegtrafikksentralen (VTS) i Akershusstranda 57 (som er døgnbemannet) eller den enhet som Oppdragsgiveren delegerer myndighet til skal fungere som formidler av innkomne meldinger, mellom publikum og Tjenesteyteren, om føre og andre forhold på veinettet. Tjenesteyteren skal ivareta Oppdragsgiverens interesser på en slik måte at alle brukere blir møtt med respekt og vennlighet. Tjenesteyteren skal kunne ta imot direkte telefonhenvendelser fra publikum, politi, brannvesen og andre vedrørende forhold som har tilknytning til utførelsen av arbeidet, samt loggføre disse uten ekstra kostnad for Oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren har innsynsrett i loggen. B.1.6 Overordnet beredskap og rapportering Tjenesteyteren plikter å holde seg orientert om utvikling og forventede endringer i værforholdene. For å sikre at tiltak kan iverksettes, slik at fremkommeligheten opprettholdes, skal det etableres en beredskaps- og utkallingsrutine som gjør det mulig å ta ut maskiner og mannskap når behov oppstår. Tjenesteyteren skal være tilgjengelig på døgnbetjent vakttelefon kun for Oppdragsgiveren eller den enhet som Oppdragsgiveren delegerer myndighet til (f.eks. politi). Ansvarshavende skal ha fullmakt til å ta ut mannskap og maskiner ved uforutsett behov i tiden utenom ordinær arbeidstid. Vinterdriften skal innrapporteres med Oppgradsgivers system. For øyeblikket gjøres dette ved hjelp av driftsmodulen i WORM. Innrapportering foregår i et webskjema Side 15 av 61

16 som fylles inn og oversendes automatisk til Oppdragsgiver. Følgende elementer skal innrapporteres for variabelt kontraktsarbeid: Dato for skift Navn på skift (dag, kveld, natt) Utløsende faktor Antall maskiner ute Singel i antall tonn Salt i antall tonn Saltløsning i antall m3 Arbeid utført i form av prosesskoder med mengde og eventuelle kommentarer Oppdragsgiver tilbyr nødvendig opplæring ved behov. Tjenesteyterens aktiviteter rapporteres på skiftrapporter. Rekkefølge for innrapportering per døgn (nattskiftet får gårdagens dato, selv om det er avsluttet på dagens dato) skal ha følgende rekkefølge: Dagskift kl (gårdagens dato) Kveldsskift kl (gårdagens dato) Nattskift kl (gårdagens dato) (dagens dato) Skiftrapporten for gårdagens dato skal oppdateres daglig (man. - fre.) innen kl Skiftrapportene skal på forespørsel medbringes til kontraktsmøter (driftsmøter) og danne grunnlag for fastsettelse av endelig fakturagrunnlag. Tjenesteyteren skal til enhver tid kunne dokumentere grunnlaget for utregning av angitt prosent utført, blant annet ved utførelsesrapport fra utførende enhet. Oppdragsgiver har rett til å endre programvare for innrapportering, uten at Tjenesteyteren kan kreve kompensasjon for dette. Driftsmodulen produserer månedsrapport. Månedsrapporten vil være et sammendrag av skiftrapportene og skal vedlegges faktura som dokumentasjon på utført arbeid i siste periode. Alle aktivitetene (prosessgruppene) i registreringsfeltet for variabelt kontraktsarbeid er bygd opp slik at man skal rapportere prosentvis på hver enkelt aktivitet i henhold til den virkelige mengde som er utført. Tjenesteyteren skal, på forespørsel fra Oppdragsgiver, kunne fremlegge dokumentasjon på hvordan man har kommet frem til den angitte prosentandelen. Medgåtte materialmengder i forbindelse med strøing skal innrapporteres til Oppdragsgiveren. Tjenesteyteren skal, i samarbeid med Oppdragsgiver, levere rapport med bearbeidede data fra GPS-registreringen. Tjenesteyteren skal innen 1. oktober hvert år overlevere til Oppdragsgiveren en revidert plan for utførelse av tjenesten. Planen skal inneholde informasjon om beredskapsordning, telefonnumre, navn på arbeidsledere og kontraktsansvarlig, maskinpark, strøruter, brøyteruter og kart som viser brøyteruter. Tjenesteyteren skal føre en logg over alle skader som har oppstått og blitt meldt inn i forbindelse med brøyting. Loggen skal være løpende. Oppdatert utgave av loggen Side 16 av 61

17 skal oversendes oppdragsgiver etter hvert endt uttak. Loggen skal inneholde dato for skade, adresse, skadeomfang, evt. eier av det skadde elementet og dato for utbedring. Utbedringer utføres når forholdene tillater dette. Oppdatert logg over utbedringer medbringes på driftsmøter, inntil alle forhold er utbedret. B.2 Brøyting B.2.1 Generelle krav Brøyting skal utføres slik at underlaget blir jevnt og uten sjenerende issvuller eller vaskebrett. Det skal ikke ligge igjen snøranker over kryssende offentlige veier, gangfelt eller holdeplasser. Snø skal ikke hauges på en slik måte at sikten i kryss hindres. Der det ikke er faste sidehinder, skal det brøytes slik at det ikke oppstår behov for bortkjøring av snø. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til, ut fra tidligere års erfaringer, å anvise overfor Tjenesteyteren hvor snøen fra vei og fortau skal deponeres eller brøytes. Dette gir ikke rett til krav om kompensasjon fra Tjenesteyteren. Hovedsykkelveinettet, vedlegg B4, skal være vinteråpent og må ikke benyttes til snølagringsplass, om ikke annet er avtalt. Fremkommeligheten på fortauene skal ikke reduseres. Kostnader forbundet med brøyting med evt. mindre maskintyper skal være innkalkulert i prisgrunnlaget. Det skal generelt brøytes slik at behovet for bortkjøring blir minst mulig. Ved plogbredde større enn 2,5 m skal dispensasjon forefinnes i kjøretøyet. Arbeidet skal utføres på en slik måte at øvrige trafikanter sjeneres minst mulig under utførelsen. Brøytingen må ikke medføre trafikkfarlige situasjoner. På areal med granittheller og tilsvarende, skal det benyttes plog med gummiskjær (kunststoff). Annet utstyr som ikke skader veidekket, kan benyttes etter avtale med Oppdragsgiver. Dersom det oppstår dokumenterte brøyteskader på plen og gressarealer der vinterdrift utføres i parkområder, skal slike skader være utbedret innen 17. mai. B.2.2 Beredskap for brøyting Tjenesteyteren skal etablere en ordning med hvilende vakt for egne arbeidstakere og beredskap for maskiner som er tilknyttet brøyting, etterrydding og drift av snødeponi. Ordningen skal sikre rask og korrekt utkalling av mannskaper og maskiner når forholdene krever det. Beredskapsperioden er fra 15. oktober til 15. april. B.2.3 Uttakskriterier og tidskrav for brøyting/snørydding Snøbrøyting skal igangsettes ved den uttaksgrense som er fastsatt for den enkelte veikategori. Dersom vind fører til at det bygger seg opp fonner, må brøytingen igangsettes selv om gjennomsnittlig snødybde er under den fastsatte uttaksgrensen. Side 17 av 61

18 Oppdragsgiveren forbeholder seg retten til å justere uttaksgrensen for hovedveier, mellom 2 og 5 cm og for boligveier, mellom 3 og 10 cm, ut fra budsjettsituasjonen eller politiske signaler. Oppdragsgiveren forbeholder seg retten til å bestille ekstra gjennombrøyting eller kun deler av aktiviteten utført. Dette kan gjøres uavhengig av om uttaksgrensen er nådd, ut fra vurdert behov og økonomisk situasjon. Aktiviteten skal være gjennomført innen 2 ganger ordinær tidsfrist for den aktuelle veikategori, eller etter avtale med Oppdragsgiver. Målepunktene for uttakskriteriene er på følgende steder: 1. Holmenkollveien v/vm-huset 2. Holmenkollveien x Aspehaugveien 3. Hoffsveien x Engebrets vei 4. Carl Kjelsens vei x Peder Ankers vei 5. Solemskogveien innerst på snuplass for buss/park.pl. 6. Grefsenveien v/trikkesløyfa 7. Jonsrudveien på Skøyen 8. Langmyrgrenda innerst Følgende uttaksgrenser gjelder inntil annet er avtalt: Veikategori Uttaksgrense vei, i cm Uttaksgrense fortau i cm Hovedveier med sporvogn og tilhørende holdeplasser og fortau Prioriterte hovedveier med tilhørende holdeplasser, fortau og g/s-veier der dette er angitt Øvrige hovedveier med tilhørende holdeplasser, fortau og g/s-veier Boligveier med bratte bakker, med tilhørende fortau og g/s-veier Øvrige boligveier med tilhørende fortau og g/s-veier, samt utfartsparkeringsplasser/parkeringsplasser Brøyting av veibane Tidskrav Nedenfor følger krav til tidsfrister for gjennomføring av brøyting av veinettet. Hovedveier og bratte bakker Brøyting skal starte senest en time etter at uttaksgrense er nådd og den oppgitte strekningen skal være gjennombrøytet senest 4 timer etter oppstart. Side 18 av 61

19 Boligveier Brøyting skal starte senest en time etter at uttaksgrense er nådd og den oppgitte strekningen skal være gjennombrøytet senest 8 timer etter oppstart. Annet Rydding av områder som fortau, gang- og sykkelveier, holdeplasser og trapper skal starte senest en time etter at uttaksgrense er nådd og har samme tidsfristkrav til ferdigstillelse som brøyting av veibanetypen området ligger til, dersom annet ikke er angitt. Rydding av snøranker ved fotgjengeroverganger skal utføres samtidig. Rydding av gangfelt og holdeplasser skal starte ved den uttaksgrense som er angitt for det enkelte fortau og arbeidet skal være ferdig maks 2 timer etter at brøytingen skal være avsluttet, iht. angitte tidskrav forutsatt at det ikke snør mer enn ett uttak. Kravet til måking er at leskuret er fullt tilgjengelig helt frem til bak- og sidevegger og frem til kantstein. Benker skal være tilgjengelige og rutetabeller lett synlige. Ledelinjer og varselfelt skal så langt det lar seg gjøre være funksjonelle i vinterperioden. B.2.4 Brøyting av veibane I veier uten fortau fordeles snøen til begge sider, hvis ikke ett av sideområdene er klart bedre egnet til utbrøyting og lagring av snø. I veier med fortau på en side, brøytes normalt all snøen over til motsatt side. I veier med fortau på to sider fordeles snøen til begge sider, hvis ikke et av sideområdene er klart bedre egnet til utbrøyting. Av andre forhold, som har betydning for valg av løsning, nevnes: - Det ene fortauet er vesentlig bredere enn det andre - Det ene fortauet er gjennomgående over en lengre strekning enn det andre - Det er vesentlig flere innkjørsler langs den ene siden - Det ligger brannkummer i det ene fortauet - Det skal ikke lagres snø på parkeringsplasser for forflytningshemmede (HC-plasser) Om disse forholdene varierer over en lengre strekning, bør det velges en løsning hvor man unngår å skifte side flere ganger. Dersom fortauene er brede, eller der hvor det er lagringsplass for snøen i bakkant fortau, brøytes snøen fra fortauet ut i bakkant. Veibanen skal også i slike tilfeller brøytes slik at snøen ikke legges inn på fortau. Dersom det må brøytes snø inn mot brurekkverk, skal snøen fjernes etter hvert snøfall. Dette er inkludert i arbeidet/godtgjørelsen for brøyting. Ved brøyting av våt snø bør det tilstrebes at veibane/fortau strøs samtidig med brøytingen. Spesielt om vederlag for brøyting Dersom Oppdragsgiver velger å kalle ut på brøyting uten at uttaksgrensen er nådd (se B.2.3), skal oppgjør foretas etter enhetspriser for aktiviteten. Mengde brøyting måles i Side 19 av 61

20 prosent av veinettet som er utført for hver aktivitetsgruppe. Oppgjør gis etter rapportert mengde utført brøyting for hver aktivitetsgruppe. B2.4.1 Brøyting, kosting og salting av hovedgater med sporvogn. På hovedveier med sporvogn skal det i skinnegangen utføres kosting av snø med påfølgende salting og ordinær brøyting med skjær av den øvrige delen av veibanen når nedbørsmengden overskrider grensen for uttak. Dersom vind fører til at det bygger seg opp fonner, må kostingen igangsettes selv om gjennomsnittlig nedbørsmengde er under grensen for uttak. Strekninger hvor sporvogn går i adskilt trasé fra øvrig trafikk omfattes ikke av kontrakten. I sporvogntraséen skal det benyttes enheter med kost for arealet mellom skinner og minimum 63 cm utenfor på hver side av skinnene. I penseområder skal hele området kostes for snø slik at snø ikke blir dratt tilbake til pensen av øvrig trafikk. Ved større snømengder kan det være behov for å benytte enheter med plog for å gjennomføre første snørydding også i sportraseen, dersom snødybden overskrider den grense som er praktisk mulig for enheter som er utstyrt med kost. Salting skal ikke utføres i områder med penser. Ryddingen må forgå kontinuerlig ved snøfall og Tjenesteyter må være spesielt oppmerksom på at pensene ikke fylles opp med snø. Erfaring har vist at mangelfull vinterdrift av det nedenfor nevnte penseområdet og kan medfører driftsavvik. Penseområdet ved Storo er kritisk. I dette området må det også kostes inn i sidegater for å hindre snø i pensesystemet. Se vedlegg B6. Kosting av penseområder bør foretas fra pensen i en lengde av 30 meter langs sporet mot kjøreretningen. Ved kosting i kjøreretning igjennom pensene må tungepartiet rengjøres for hånd. Alle brøyteenheter skal ha pensekost. På strekninger hvor enkelt spor ligger inntil kantstein kostes snøen mot rennestein på bredsiden. I gater med dobbelt spor kostes snøen til den siden som har størst snølagrings kapasitet eller rundt hjørnet i kryssende gater. På strekninger med liten snølagringskapasitet skal snøen kostes rundt hjørnet til kryssende gater. Snøranken skal ikke legges i fotgjengerfeltet. I gater hvor spor går i midt vei fordeles snøen til hver side. Det forventes at Tjenesteyter oppretter kontakt med Sporveien sin Tjenesteyter av steamtjenester for sporveksler og koordinerer brøyteaktiviteter med disse. Det er årlige vintermøter med Sporveien og deres Tjenesteyter av driftstjenester. Det må påregnes at behov for bortkjøring oppstår ved store snøfall eller etter flere små snøfall. Bortkjøring av snø til deponi skal avklares med Oppdragsgiver før det iverksettes og utføres som regningsarbeid. Vederlag for brøyting, kosting og salting av hovedveier med sporvogn B2.4.1 Aktiviteten omfatter brøyting/kosting/salting av sporvogntrasé, brøyting av øvrig del av veibane, etterrydding i kryss, fotgjengerfelt og fjerning av brøyteranke ved holdeplasser, samt etterrydding i form av kosting i penseområder i inntil 48 timer etter siste snøfall. Pris skal gis for en gjennomrydding/-brøyting av den angitte lengden på Side 20 av 61

21 hovedvei med sporvogntrasé (kilometer). Mengde måles for utført snørydding/brøyting for hele eller prosentvis del av veistrekningen (kilometer). Vederlag for brøyting av prioriterte hovedveier B Kostnader til brøyting av veibane på prioriterte hovedveier skal innkalkuleres i pris for aktivitetsgruppe B2.4.2 i kapittel for enhetspriser og skal inkludere etterrydding (se nedenfor). Pris skal gis for en gjennombrøyting av det aktuelle veinettet (kilometer). En gjennombrøyting vil si brøyting av hele veinettet (100%) for hver aktivitetsgruppe (dvs. antall km). Mengde brøyting måles i prosent av veinettet som er utført for hver aktivitetsgruppe. Oppgjør gis etter rapportert mengde utført brøyting for hver aktivitetsgruppe. Vederlag for brøyting av øvrige hovedveier B Kostnader til brøyting av veibane på øvrige hovedveier skal innkalkuleres i pris for aktivitetsgruppe B2.4.3 i kapittel for enhetsprisere og skal inkludere etterrydding (se nedenfor). Pris skal gis for en gjennombrøyting av det aktuelle veinettet (kilometer). En gjennombrøyting vil si brøyting av hele veinettet (100%) for hver aktivitetsgruppe (dvs. antall km). Mengde brøyting måles i prosent av veinettet som er utført for hver aktivitetsgruppe. Oppgjør gis etter rapportert mengde utført brøyting for hver aktivitetsgruppe. B Vederlag for brøyting av boligveier Kostnader til brøyting av veibane på boligveier, også velveier som Oppdragsgiver har Vinterdrift av, skal innkalkuleres i pris for aktivitetsgruppe B2.4.4 i kapittel for enhetspriser og skal inkludere etterrydding (se nedenfor). Pris skal gis for en gjennombrøyting av det aktuelle veinettet (kilometer). En gjennombrøyting vil si brøyting av hele veinettet (100%) for hver aktivitetsgruppe (dvs. antall km). Mengde brøyting måles i prosent av veinettet som er utført for hver aktivitetsgruppe. Oppgjør gis etter rapportert mengde utført brøyting for hver aktivitetsgruppe. B.2.5 Brøyting av fortau, holdeplasser og gang-/sykkelveier Der hvor det er smale fortau (< 2 m), må snø fra fortauet brøytes ut i veibanen før veibanen brøytes. Deretter brøytes veibanen slik at snøen blir liggende i ranke mot kantstein. Alternativt brøytes all snøen over til siden uten fortau, på strekninger med en-sidig fortau. Det skal brøytes i fortauets fulle bredde, inntil 2 m bredde, hvis ikke faste sidehinder hindrer dette. Areal utover 2 m kan benyttes til snølagring. Ved fresing skal minimum Side 21 av 61

22 1,6 meter av bredden freses. Snø og is fra fortau legges langs siden av kjørebanen inntil kantsteinen dersom sidehinder hindrer at det legges utenfor fortausarealet. Alternativt over til siden uten fortau se over. For gangbaner med rekkverk må snøen ryddes bort fra rekkverket, slik at fotgjengere kan nå og holde seg fast i rekkverket. Maskinell snørydding av areal på og rundt holdeplasser er inkludert i vinterdrift. Supplerende håndmåking og strøing inne i leskur og 2 meter til hver side for dette er også inkludert i vinterdrift. Tjenesteyteren plikter å koordinere det maskinelle arbeidet med supplerende håndmåking og strøing inne i leskur/holdeplasser. Holdeplassene skal ryddes for snø i hele fortauets bredde. Ranke og snøhauger skal ikke legges igjen foran leskur eller langs kantstein på holdeplasser. På bussruter der det kjøres leddbusser samt trikkeholdeplasser, må det være rankefritt i en lengde på minst 20m. Oversikt over hvilke ruter dette gjelder står beskrevet i vedlegg B5. For oversikt over hvilke gater disse rutene kjøres i, henvises det til Ruters rutetabeller og kart. Rydding av snøhauger på fortauet ved holdeplasser forårsaket av takras er også Tjenesteyterens ansvar. Holdeplasser, inklusive områder ved leskur og informasjonstavler, skal kostes og saltes i samme operasjon. Det gjøres spesielt oppmerksom på at enkelte holdeplasser på fortau og refuge i kjørebanen som har en forhøyet utforming i forhold til veibanen (høye plattformer), vil kreve spesiell redskap på grunn av at enheten ikke kan utføre brøytingen ved å ha et hjulsett i kjørebanen og et hjulsett på holdeplassarealet. Ved behov skal holdeplassene skrapes og snø / is transporteres til deponi. Ved fotgjengeroverganger, signalstolper med trykk-knapper, telefonbokser og trapper må det foretas håndrydding på de steder hvor rydding ikke kan utføres maskinelt. Separate gang- / sykkelveier skal brøytes som fortau langs hovedvei, med samme uttakskriterier og frister. For maskinell snørydding av turveier og gang- og sykkelveier, må det tas hensyn til veiens dekke ved brøyting. Turveiene er smale og ofte bratte slik at valg av maskintype er viktig. Det må utvises særlig aktsomhet ved vinterdrift av grusveier. Vederlag for brøyting av fortau og holdeplasser langs hovedveier med sporvogn samt fotgjengeroverganger. På strekninger hvor enkelt trikkespor ligger inntil kantstein/fortau skal ikke snøen fra fortauet brøytes ut i sporet. Dersom det ikke er annen plass for snøen på fortauet, skal den brøytes rundt hjørnet i kryssende gater. Snøranken skal ikke hindre adkomst til eventuelle fotgjengerfelt. Det må påregnes at behov for bortkjøring av snø oppstår ved store snøfall eller etter flere små snøfall. Melding om behov for bortkjøring gis til Oppdragsgiver. Side 22 av 61

23 B.2.5.1Kostnader til brøyting av fortau og holdeplasser langs hovedveier med sporvogn skal innkalkuleres i pris for aktivitetsgruppe B i kapittel for enhetspriser og skal inkludere etterrydding (se nedenfor). Pris skal gis for en gjennombrøyting av det aktuelle veinettet (kilometer). En gjennombrøyting vil si brøyting av hele veinettet (100 %) for hver aktivitetsgruppe (dvs. antall km). Mengde brøyting måles i prosentvis del. Vederlag for brøyting av fortau og holdeplasser langs prioriterte hovedveier med tilhørende underganger, trapper og fotgjengeroverganger B Kostnader til brøyting av fortau og holdeplasser langs prioriterte hovedveier med tilhørende underganger, trapper og fotgjengeroverganger skal innkalkuleres i pris for aktivitetsgruppe B i kapittel for enhetspriser og skal inkludere etterrydding (se nedenfor). Pris skal gis for en gjennombrøyting av det aktuelle veinettet (kilometer). En gjennombrøyting vil si brøyting av hele veinettet (100%) for hver aktivitetsgruppe (dvs. antall km). Mengde brøyting måles i prosentvis del av fortauene langs veinettet som er utført for hver aktivitetsgruppe. Oppgjør gis etter rapportert mengde utført brøyting for hver aktivitetsgruppe. Vederlag for brøyting av fortau og holdeplasser langs øvrige hovedveier med tilhørende underganger, trapper og fotgjengeroverganger B.2.5.3Kostnader til brøyting av fortau og holdeplasser langs øvrige hovedveier med tilhørende underganger, trapper og fotgjengeroverganger skal innkalkuleres i pris for aktivitetsgruppe B i kapittel for enhetspriser og skal inkludere etterrydding (se nedenfor). Pris skal gis for en gjennombrøyting av det aktuelle veinettet (kilometer). En gjennombrøyting vil si brøyting av fortauene langs hele veinettet (100%) for hver aktivitetsgruppe (dvs. antall km). Mengde brøyting måles i prosentvis del av veinettet som er utført for hver aktivitetsgruppe. Oppgjør gis etter rapportert mengde utført brøyting for hver aktivitetsgruppe. Vederlag for brøyting av fortau og holdeplasser langs boligveier med tilhørende underganger, trapper og fotgjengeroverganger B.2.5.4Kostnader til brøyting av fortau og holdeplasser langs boligveier med tilhørende underganger, trapper og fotgjengeroverganger skal innkalkuleres i pris for aktivitetsgruppe B i kapittel for enhetspriser og skal inkludere etterrydding (se nedenfor). Pris skal gis for en gjennombrøyting av det aktuelle veinettet (kilometer). En gjennombrøyting vil si brøyting av hele veinettet (100 %) for hver aktivitetsgruppe (dvs antall km). Mengde brøyting måles i prosentvis del av veinettet som er utført for Hver aktivitetsgruppe. Oppgjør gis etter rapportert mengde utført brøyting for hver aktivitetsgruppe. Side 23 av 61