DIN SPARING. KVINNER, UFØRHET OG PENSJON side. 4. FONDSGAVER - Den smarte høytidsgaven side. 5

Transkript

1 DIN SPARING Handelsbanken Kapitalforvaltning - Handelsbanken Fondforvaltning AS - Markedsrapport / Halvårsrapport 2008 KVINNER, UFØRHET OG PENSJON side. 4 FONDSGAVER - Den smarte høytidsgaven side. 5 PENSJON - Et ansvar som mer og mer hviler på deg selv side. 10 KONKURRANSE Vinn fondsandeler side. 24 Handelsbanken Kapitalforvaltning

2 Side 8 Side 5 Side 22 Side 6 Side 13 Side 7 Markedsrapport / Halvårsrapport 2008 s. 3 Administrerende direktør har ordet s. 4 Kort om kvinner, uførhet og pensjon s. 5 Fond i dåpsgave s. 6 Intervju med forvalteren s. 7 Visste du at... s. 8-9 En markedskommentar s. 10 Kort om pensjonsreformene s. 11 Markedsrapport / Halvårsrapport s. 11 Grafer: USD/ OLJE og USD/ NOK s. 12 Marias fondsparing Statistikk s. 13 Fondsavkastning Modellportefølje og plasseringsforslag s Handelsbanken Norge, Porteføljeoversikt Fondsskole s. 16 Handelsbanken Obligasjon, Porteføljeoversikt Fondsskole s. 17 Handelsbanken Likviditet, Porteføljeoversikt Hvilke fond passer egentlig for deg? s. 18 XACT OBX, Porteføljeoversikt Fondsskole s. 19 XACT Derivat Bear, Porteføljeoversikt XACT Derivat Bull, Porteføljeoversikt Grafer s. 20 Fondenes statistikk s. 21 Bransje Visste du at.. s. 22 Hva med litt krydder i hverdagen? s. 23 Tre vekstmarkeder s. 24 Konkurranse Markedsrapport / Halvårsrapport 2008 Publisert: Handelsbanken Fondforvaltning AS Handelsbanken Kapitalforvaltning Design: studio M7 AS Trykk: Kampen Grafisk AS Tekst: Handelsbanken Fondforvaltning AS Handelsbanken Kapitalforvaltning Foto: Øivind Haug Opplag: eks Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 2

3 Riktig sparing blant livets viktigste valg - Administrerende direktør har ordet Visste du at: - Handelsbanken er den eldste banken notert på Stockholmsbørsen - vi har nå vært på plass i Norge i 20 år - bare 42 % av våre månedlige fondssparere er kvinner - 60 % av uføretrygdede i Norge er kvinner - vi i Handelsbanken kan tilby våre kunder både et eget livselskap og meglerhus, i tillegg til forvaltningstjenestene hos Handelsbanken Kapitalforvaltning - den gjennomsnittelige størrelsen på en spareavtale i Handelsbanken er 700 kroner - vi nordmenn har nesten all vår sparing utsatt for svingningene i eiendomsmarkedet Det du holder i hånden nå er et kundemagasin vi i Handelsbanken tror du vil sette pris på. Vi håper at du deler vårt syn på at dette er en publikasjon som kan understøtte dine vurderinger og valg når det gjelder hvordan du forvalter dine finansielle verdier. Vårt håp er at vi kan bidra til at du begynner å tenke på deg selv og dine, samt hvordan du sikrer din økonomiske fremtid. Selvsagt ønsker vi at du skal velge å benytte noen av våre produkter, men dersom det er slik at du foretrekker andre leverandører så lever vi godt med det. Det viktigste for oss er at du som kunde i Handelsbanken får et så godt beslutningsgrunnlag som mulig, samt at vi får lov til å gi deg våre råd i så henseende. I denne nye versjonen av vår halvårsrapport har vi i tillegg til vårt markedssyn og avrapporteringen over hvordan dine fond har utviklet seg, valgt å se nærmere på spørsmål som berører pensjonsutfordringen. Spesielt gjelder dette noen kommentarer direkte rettet mot kvinner. Ett er sikkert - de reformene som gjennomføres rundt pensjonsløsningene i Norge i dag, samt de forutsetningene som ligger bak disse, vil påvirke deg i større eller mindre grad. Vår konklusjon er at ansvaret er lagt over på deg, og ingen andre! Spørsmålet blir da hva du vil gjøre, og hva du kan gjøre for å sikre din fremtid som pensjonist? Noen entydige svar vil du ikke finne i denne publikasjonen, men vi retter fokus på noen viktige forhold, og vil gjerne invitere deg til en nærmere samtale om temaet. Det gjelder nemlig deg! Etter at du har lest hva vi skriver, utfordrer vi deg til å ta kontakt med din kunderådgiver her i Handelsbanken. Har du ikke tenkt over hvordan du best skal sikre din pensjonstilværelse, så er tiden moden! Ove Hobbesland Administrerende direktør - vi i forvaltningen av aksjefondet Handelsbanken Norge oppnår bedre risikojustert avkastning gjennom bruken av derivater - fondet Europa Protect nylig har fått toppratingen fem stjerner hos Morningstar få alltid oppdaterte tall på vår nettside: Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 3

4 Det meste går som regel bra, men - Kort om kvinner, uførhet og pensjon. Du ser henne for deg, kvinnen, moren, kollegaen, partneren eller... hun som rekker alt! Familie, venner, karriere og fritidsaktiviteter organiseres på en slik måte at enhver organisasjonsekspert lett kan miste "munn og mæle" i ren beundring. Sånn er det jo bare, men hva skjer om dette plutselig skulle forandre seg, hva da? Flest uføre blant kvinner Ser vi på statistikken finner vi at vi i Norge har en av de største andelene uføretrygdede i verden, og at det er kvinner som i størst grad blir uføretrygdet her hjemme. For den enkelte vil det være mange uheldige sider ved det å måtte gå helt eller delvis ut av arbeidsmarkedet, ikke minst på den økonomiske siden. La oss kort gå igjennom hvordan det arter seg når man går over fra å være arbeidsfør, til å bli uførepensjonist, og samtidig peke på noen økonomiske konsekvenser. Systemet i Norge er lagt opp etter følgende logikk: Når du blir arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, kompenseres du gjennom å få sykepenger. Merk likevel, at dersom du ikke har en avtale med arbeidsgiver om at denne skal dekke differansen mellom hva staten dekker og det du har i lønn, vil du få utbetalt makimalt 6G*. Vit også at når du mottar sykepenger vil du ikke motta ytelser fra en eventuell tjenestepensjon. I sum betyr dette at reduksjonen i den løpende inntekten kan være betydelig for den enkelte! Etter at man har vært sykemeldt i 52 uker går man over på en ordning som betegnes som rehabilitering. Dette er en ordning som skal gi økonomisk ytelse dersom du på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan utføre arbeid. Ytelsen er en korttidsytelse som gis i den perioden du er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Her er det også staten som yter midlene, men igjen er det slik at du under rehabilitering ikke mottar ytelser fra tjenestepensjonen din. Om det er nok til å opprettholde levestandarden vil nok variere, men en ting er sikker - du må tenke på dette mens du er arbeidsfør! Når det har gått ytterligere ett år, blir man overført til yrkesrettet attføring der hensikten er at du skal skaffe deg arbeid, eller beholde ditt nåværende arbeid gjennom bistand fra NAV. Når du får attføringspenger får du fortsatt ingen ytelse fra tjenestepensjonen - ville du hatt råd til det? forsetter på neste side * En G er grunnbeløpet i folketrygden som i dag er ,-, og der 6 G er ,- Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 4

5 Etter noe tid blir du overført til en tidsbegrenset uførestønad, en uføreytelse som gis når det er en viss sannsynlighet for at du kan komme tilbake til arbeid senere. Tidsbegrenset uførestønad tilsvarer 66 % av tidligere inntekt opp til maks 6 G ( ), men har man uførepensjon gjennom en tjenestepensjon, vil denne utbetales i henhold til uførhetsgrad. Dette betyr at det vil ta mellom 3 til 6 år før du er oppe på en samlet pensjonsytelse som tilsvarer det man kunne forvente som alderpensjonist og vil det være tilfredsstillende? Etter ytterligere en periode vil man bli definert som uførepensjonist. Uførepensjon begynner å løpe fra det tidspunktet rett til utbetaling av syke-, rehabiliterings- eller attføringspenger fra folketrygden opphører. Nå vil også tjenestepensjonen bli utbetalt. En lang og komplisert prosess Som de fleste ser, er veien til uførepensjon fra folketrygden en lang og komplisert prosess, der de færreste av oss klarer å holde kontrollen. Foruten å medføre en tung sosial situasjon, kan det også være svært vanskelig økonomisk. Dette spesielt for kvinner. Tall viser at kvinner tjener 15 % mindre pr. time enn menn. Nesten ni av ti minstepensjonister er kvinner, og nesten 60 % av uføretrygdede er kvinner. Disse tallene er triste, men det er i den realiteten vi lever i dag. Dette innebærer at kvinner må spare mer enn menn for å kunne opprettholde en "grei" levestandard. Statistikken viser imidlertid at kvinner er mindre flinke til å spare enn menn. Selvfølgelig planlegger ingen å bli arbeidsufør, men det er viktig å være økonomisk forberedt hvis det skulle skje deg. Det er når du er i arbeid at du kan gjøre noe med det - både å ta opp med din arbeidsgiver hvilke ordninger dere har i dag, samt ta en prat med din kunderådgiver her i Handelsbanken og se på hvilke løsninger vi kan tilby innen fond. Husk det er du, og bare du, som kan gjøre noe med det! Den perfekte høytidsgave Fond i Dåpsgave Elisabeth Tham ville gi nevøen Oscar noe han kunne ha glede av lenger enn en sølvskje. I dag er fondsgaven verdt langt mer enn det opprinnelige beløp. - Jeg spurte meg selv, hva skal jeg gi til lille Oscar som snart skal døpes? Hva kunne jeg selv tenkt meg? Svaret var fond, det er jo både fornuftig og annerledes, forteller Elisabeth. Dåpsgaven ble fondsandeler i Handelsbanken Norge for kroner. Fondet har hatt kjempeavkastning de siste årene og jeg håper derfor at gaven vil vokse til en hyggelig sum når Oscar får behov for pengene. - Jeg synes det er morsomt hvis dette kan hjelpe Oscar med å slippe litt studiegjeld når den tid kommer. Pappa Erik Nordenskjöld synes fondsandelene var en flott dåpsgave. Familien har blitt inspirert av gaven og har nå bestemt seg for å begynne fast barnesparing i fond for både Oscar og storebror Gustav. Handelsbanken hjelper deg ikke bare med å velge rett fond, samt det praktiske rundt sparingen, men har også en egen Dåpspakke som følger med. Pakken som fåes kostnadsfritt inneholder gavekort og en koselig bamse. Har du noen i familien som snart skal døpes? Ta kontakt med ditt lokale bankkontor. Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 5

6 Forvalteren Dag Marius Nereng Intervju med forvalteren av aksjefondet Handelsbanken Norge DIN SPARING møtte porteføljeforvalteren av aksjefondet Handelsbanken Norge på kontoret hans en varm sommerdag i juli. Fondet er blant Norges absolutt beste siden nåværende forvalter Dag Marius Nereng tok over roret for snart tre år siden, og vi ønsket derfor å benytte anledningen til å høre hva hemmeligheten bak suksessen hans er, hvordan det har gått i år og hva han tror om fremtiden. - Hvordan kom deg seg at du i dag arbeider som forvalter av aksjer? Når jeg tenker meg om så har jeg nok alltid hatt en interesse for aksjer. Var vel 11 år første gang jeg investerte noen penger i aksjer, så på det området tror jeg nok at jeg skilte meg ut fra vennegjengen på Toten. Glede over tall og kommersielle interesser har fulgt meg, og med litt hell fikk jeg jobb i bransjen rett etter studiene 23 år gammel. Med årene har interessen bare vokst sammen med en stadig bedre forståelse av hva som rører seg på børsene. Markedspsykologi vil man nok aldri forstå helt, men jeg har de siste årene arbeidet mye med å forsøke å kvantifisere disse for derigjennom muligens å kunne forutse sentimentsendringer. - Hva gjør deg til en god forvalter utover din tydelige interesse for verdipapirmarkedet? Jeg håper og tror at jeg preges av en god porsjon ydmykhet rundt egen kompetanse. I tillegg vektlegger jeg et forsøk på å ha noe mer helhetlig tilnærmelse rundt dette med aksjer. Som nevnt tidligere har jeg arbeidet mye med egne kvantitative modeller, for derigjennom å forsøke å hensynta menneskelig atferd i forbindelse med kjøp og salg. - De som arbeider nære deg forteller at du er opptatt av likviditet i forvaltningen. Hva mener de med det? Ja, det stemmer nok dette er noe jeg brenner for. I turbulente markeder tenderer de illikvide aksjene til å ha lav til ingen omsetning. Dette kan kanskje tidvis være behagelig i en privat portefølje, men i et fond der man hver dag stiller offisielle handelskurser, vil det medføre problemer. Med daglige handler i fondet fra dets andelseiere (enkelte tegner, enkelte innløser) vil man som forvalter gjerne ha muligheten til å arbeide med hele porteføljen og ikke bare de likvide aksjene. Sistnevnte vil jo falle med markedene nedover, og selger man Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 6

7 Visste du at: - Handelsbanken snart runder 50 bankkontorer i Norge og er den banken som vokser sterkest - den nye pensjonsreformen tydeliggjør behovet for at hver enkelt sparer mer selv til egen pensjonstilværelse har du penger å investere, eller ønsker du å komme i gang med din sparing, så kast et blikk på aksjefondet Handelsbanken Norge!! Dag Marius Nereng - stortinget nå har vedtatt en ny lovregulert spareform IPS Individuell pensjonssparing. Handelsbanken kommer derfor til å tilby et IPS-produkt i nær fremtid - den gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs de siste 15 årene er hele 12 % bare unna blant disse vil man få en skjevhet mot illikviditet i fondet. I et slikt scenario kan det tenkes at ytterligere innløsninger vil kunne ramme resterende andelseiere med større verdireduksjon gjennom omsetning av papirer ingen for øyeblikket vil ha. Jeg forvalter mot markedet og ønsker at kundene skal kunne få bli med på hele oppturen. Av denne årsak, og for å få levert så god avkastning som mulig, investerer jeg utelukkende i likvide aksjer. - I skrivende stund har porteføljen levert en avkastning utover børsen på ca 4 %. Hva har bidratt til dette kjemperesultatet hittil i år? Forvaltningen har hatt en god utvikling også hittil i år. Yara, PA Resources, Kongsberg og StatoilHydro er fire aksjer jeg må trekke frem. Troen på en høy oljepris har over lengre tid vært et av hovedtemaene i forvaltningen av Handelsbanken Norge. Dette har gjort at vi har overvektet oljeselskaper og enkelte leverandører til oljesektoren, mens vi har undervektet selskaper med olje som innsatsfaktor. Hva gjelder Yara er det først og fremst stigende matvarepriser som har gjort oss positive. Vi har hatt en betydelig relativ overvekt i Yara over lengre tid og er godt fornøyd med den avkastning vi har oppnådd gjennom det veddemålet. - Markedene er urolige om dagen, noe de i grunn har vært hele innværende år. Hva tror du om utviklingen fremover? Det er nok all grunn til å forvente store svingninger på børsen også fremover grunnet fallende boligpriser i USA og en svekket verdensøkonomi, samt de store tapene i finanssektoren. Markedene har imidlertid tatt mye av dette innover seg i prisingen. Ser vi på inntjening på vår hjemlige børs, ser Oslo Børs særdeles attraktiv ut i et historisk perspektiv. Jeg er derfor optimistisk med tanke på den videre utviklingen på Oslo Børs, så vel på kortsom lang sikt. - Vi takker for intervjuet, overrekker en kurv med jordbær og ønsker deg med dette en fortsatt god sommer og en spennende høst. Har du noen avsluttende ord til våre lesere? Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke nåværende andelseiere for tillitten de har vist gjennom å investere sine penger i fondet. Jeg kan love de at alle vi i Handelsbanken Kapitalforvaltning skal stå på hardt for å kunne levere en hyggelig avkastning også i årene som kommer. Oppfordringen må være; har du penger å investere, eller ønsker du å komme i gang med din sparing, så kast et blikk på aksjefondet Handelsbanken Norge! - selskapene notert på Oslo Børs aldri har hatt mer robuste balanser. - vi var først i det norske markedet med å kunne tilby fond med gearing - XACT Derivat BEAR er Norges første short-fond Les mer om sparing på vår nettside: Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 7

8 Det er nå du skal sette pengene dine i aksjefond! - en markedskommentar av Handelsbanken Kapitalforvaltnings strateg, Christian Dahl har stort sett vært et rødt år så langt og med betydelig fall på de fleste børsene verden over. Tallene viser en nærmest global økonomisk avmatning, et fortsatt urolig kredittmarked, fall i boligprisene, stigende inflasjon og økende renter. I tillegg kommer en skjør politisk situasjon flere steder i verden. De fleste vil sikkert si at det er mange grunner til å holde seg helt unna aksjemarkedene - men det er nettopp da historien viser seg at det er ekstra lønnsomt å sette pengene i aksjefond. Vi er tøffe nok til å påstå at en slik nedgang er en "gave" å regne for den langsiktige sparer som har penger å plassere... I skrivende stund er de aller fleste indeksene i verden i negativt terreng, og det betydelig. Generelt ser vi at mesteparten av den oppgangen børsene har gitt de siste par årene nå er visket helt ut. Det selv om mange selskaper i samme tidsrom har levert historisk høy inntjening. Hvordan kan dette ha seg? Å prise aksjer er i teorien en enkel øvelse. Du finner en oversikt over hvor mange aksjer selskapet har utstedt, finner alle fremtidige inntekter for selskapet, regner ut nåverdien av disse fremtidige inntektene og deler totalen på antall utstedte aksjer. Enkelt, ikke sant? Utfordringen er selvsagt det å finne ut hva selskapet vil tjene i fremtiden. Analytikere, såkalte forstå-seg-på-ere og investorer verden over forsøker å gjøre nettopp dette. Som referanse bruker man gjerne dagens, og den nære, historiens selskapsresultater da disse er konstaterbare fakta. Videre forsøker man gjerne å tilnærme seg den fremtidige situasjonen gjennom tegn på den generelle økonomien utvikling videre, og visse trender man mener å kunne observere av enten selskapsspesifikk eller generell natur. Det er ingen tvil om at det er fremtiden som ligger til grunn for børsenes utvikling, og den alminnelige læresetningen er at børsene forsøker å se 12 måneder frem i tid. Det er her vi antakeligvis finner forklaringen til dagens dystre aksjemarkeder. Som nevnt har selskapene også de siste årene tjent gode penger, og for manges tilfelle historisk mye. Samtidig er det også på det rene at vi generelt nå er på vei ut av en høykonjunktur og sågar allerede godt inne i en lavkonjunktur flere steder i verden. Det amerikanske fenomenet sub-prime har bidratt ytterligere gjennom økte tap for mange selskaper, og høyere finansieringskostnader for andre. Med forventninger til stigende arbeidsledighet samtidig som vi for første gang på flere år ser en tydelig økning i prisene (inflasjon) grunnet momentene ovenfor samt oppgangen i råvarepriser, er forventningene til lavere etterspørsel etter mange varer, og dermed lavere selskapsinntjening ikke ugrunnede. Alt dette sagt, så skal man likevel passe seg for å glemme de positive driverne. Verdensøkonomien er i ferd med å bli større og det er de nye økonomiene som står for den virkelige veksten. Land som Kina, India, Sør-Korea, Brasil, Argentina, Polen og Russland er alle eksempler på sterkt voksende økonomier i folkerike land som bidrar til globaliseringstemaet vi har sett de senere årene, og blant annet høstet godt av her hjemme i Norge. Selv om heller ikke disse landene vil slippe helt unna den avmatningen vi ser i de vestlige økonomiene, er forventningen fortsatt på en høy vekst, og denne veksten viser stadig tydeligere å være frakoblet utviklingen i vesten. Det er slik sett ingen tegn på at vi vil se noen global resesjon i den nære fremtid - snarere tvert om er forventningene sett på verdensnivå fortsatt god vekst. Legg også til at råvareprisene den senere tid har falt noe tilbake i pris, og at så vel sentralbankene som myndighetene er ute med ulike tiltakspakker for å stimulere næringslivet og husholdningene i USA og Europa. Bildet sett under et, gjør at vi anser at den nærmest totale pessimismen som preger aksjekursene om dagen for overdrevet. For det er nettopp i prisingen vi finner et av de største lyspunktene på kort sikt. I øyeblikket er ikke aksjekursene forenlige med de gjeldende konsensusestimatene i markedet. Og det selv etter at disse har blitt betydelig nedrevidert på grunn av faktorene nevnt innledningsvis. Det er altså ikke bare at man frykter for fremtiden, men man har så liten tiltro til det selskapene selv forteller, og analytikerne spår med sine regnestykker, at aksjene handles enda lavere enn det det faktiske øyeblikksbildet skulle tilsi. Ser vi eksempelvis til Oslo Børs så kan vi se at aksjekursene (selskapsprisingen) nesten aldri har vært lavere i moderne historie. Den såkalte FED-modellen, som sammenligner underliggende avkastning hos selskapene med 10-årsrenten, viser nå enda mer attraktive nivåer enn det vi så i 2003 når børsen påbegynte sin fantastiske klatring. Børsene stiger over tid. Det har de alltid gjort. Men de svinger underveis, og det til tider betydelig. Det er derfor ikke slik at vi vil påstå med tyngde at det ikke kan være at børsene skal falle noe til på kort sikt, men ser man noen år frem i tid føler vi det som svært sannsynlig at aksjekursene vil være mye høyere. Å forsøke å time bunnen er få forunt å lykkes med, så rådet blir derfor at man plasserer pengene sine i aksjefond nå og får med de siste to årenes selskapsinntjening som rabatt. En diversifisert fondsportefølje er den spareformen som historisk har gitt den høyeste avkastningen, og kanskje er dette tidspunktet for å få enda litt ekstra. Lykke til - og følg gjerne med i Handelsbankens månedlige utgivelse, Aktuell Porteføljestrategi, for oppdaterte markedskommentarer! Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 8

9 Verdensøkonomien er i ferd med å bli større, og det er de nye økonomiene som står for den virkelige veksten. Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 9

10 Pensjon - et ansvar som mer og mer hviler på deg selv! Hva får du gjennom Folketrygden, og hva trenger du i tillegg for å opprettholde den levestandarden du har i dag? De valgene du tar i dag kan være avgjørende. Slik systemet er her i Norge, er grunnlaget tredelt for den pensjonen du vil motta: 1) Folketrygden (gjelder oss alle og kalles gjerne basispensjonen). 2) Pensjon fra arbeidsgiver (for dem av oss som er så heldige). Her vil utbetalingene variere mye fra bedrift til bedrift. 3) Private, individuelle spare/pensjonsordninger. Som du ser, har vi alle derfor et ansvar for hvor mye pensjon vi kan forvente å få som pensjonist. Det handler ikke bare om å velge riktig arbeidsgiver med gode pensjonsløsninger for sine ansatte, men også hvordan du selv velger å spare/ investere i gode spare/pensjonsordninger. Det kan være smart å avsette et månedlig fast beløp til dette. Færre og færre unge skal betale for flere og flere eldre Gjennom de siste årene har det vært foretatt relativt kraftige omlegninger av pensjonsløsningene samt den skatte-messige behandlingen av de private ordningene. Generelt kan vi si at den pågående pensjonsreformen flytter en større del av ansvaret for din pensjon over på deg selv. Reformens hovedoppgave er ikke å hjelpe deg, men å begrense statens fremtidige kostnader til Folketrygden. Den store eldrebølgen har bare såvidt begynt å komme. Med stadig flere pensjonister og stadig færre skattebetalere, er Folketrygdens fremtid utsatt. Tøffere og verre Du må stå i jobb over flere år for å tjene opp full pensjon. Ordningen går nå bort fra besteårsregelen, noe som innebærer at alle årsinntekter fra man fyller 16 år legges til grunn for beregning av pensjonen, mot de 20 beste årene tidligere. For studenter blir det nå verre, da studietiden ikke gir pensjonspoeng utover det man eventuelt jobber ved siden av studiet. Når det gjelder omsorgsarbeid vil dette gi noen pensjonspoeng, men som regel lavere enn ved normal arbeidsinntekt. Ønsker du å gå av tidligere enn ved ordinær pensjonsalder (67 år), noe det nye systemet åpner opp for, innebærer ordningen at du vil motta en lavere årlig pensjon. Konklusjon: Ansvaret for din fremtidige pensjon vil hvile mer og mer på deg selv. Kvinners utfordringer Norske kvinner tar nå i snitt lenger utdanning enn menn. I tillegg tar kvinner den største andelen av omsorgsarbeidet. Kvinner lever som kjent lenger enn menn (4-5 år). I følge de forutsetningene som ligger bak pensjonsreformen vi er mitt oppe i, forventes det at kvinners levealder vil øke ytterligere. Er du selv forberedt, og har du tatt de riktige økonomiske valgene? Det er dette vi i Handelsbanken kan hjelpe deg med. NOK Har du nok kunnskap om din fremtidige pensjon? Den pensjonen du får gjennom Folketrygden kan du selv ikke gjøre noe med. Her er det politikerne som bestemmer sammen med morgendagens velgere. Hvor mye vil våre barn og barnebarn være villige til å betale i skatt for å kunne finansiere oss? Det er et åpent spørsmål... Sjekk din egen Folketrygd Gå inn på og sjekk hva beregningene der sier om din fremtidige pensjon. Husk at det er en viss grad av usikkerhet her, og jo yngre du er, jo større blir denne. Hva med arbeidsgivers tjenestepensjonsløsning? Det første du må finne ut, er hvorvidt du har en ytelsesbasert ordning (løsninger der du vil få en prosentvis andel av inntekten din som pensjon) eller om du har en innskuddbasert ordning, der pensjonen blir bestemt av hvor mye som settes av i pensjon, samt hvordan denne kapitalen blir forvaltet. Minstekravet er at arbeidsgiver skal sette av 2 % av en årslønn (fratrukket 1G) til pensjon. Mange arbeidsgivere avsetter opp til 8 %. Derfor er valg av arbeidsgiver viktig! Figuren under viser hvordan valg av arbeidsgiver kan være avgjørende for din pensjon. Her illustrert ved å vise den store forskjellen mellom en raus og en mer gjerrig arbeidsgiver i forhold til dagens maks og minimumsgrenser i tjenestepensjone. Still deg selv spørsmålet: Sparer min arbeidsgiver nok for meg? Minimum Innbetalt til tjenestepnsjons ordninger Maximum Grunnbeløp Hvordan blir din tjenestepensjon forvaltet? Plasseres pengene i bankinnskudd, renteplasseringer eller aksjefond? Det viktigeste for deg er at forvaltningen av dine pensjonsmidler gjøres på en måte du er komfortabel med. Hva vet du om forventet risiko og avkasting? All erfaring og kunnskap tilsier at jo lenger tid du har igjen til du skal benytte midlene, jo større risiko kan du velge å ha i sparingen. Med innskuddsbaserte ordninger, vil valg av risikoprofil bestemme veldig mye rundt hvilken pensjonsutbetaling du kan forvente å få! Ta her gjerne kontakt med din kunderådgiver i Handelsbanken som vil gi deg nyttige råd. Et viktig poeng, som de færreste er klar over, er at en innskuddsbasert ordning er satt opp slik at utbetalingen fordeles over 10 år. Dette innebærer at dersom du f. eks. går av med pensjon når du fyller 67 år, så vil denne ordningen slutte å gjelde fra du fyller 77 år. Når du har kartlagt hva Folketrygden gir deg, og hvordan tjenestepensjonen ser ut, har du et godt bilde på basisen i din økonomiske situasjon som pensjonist oppfølgingsspørsmålet blir så, holder dette? Hva bør du gjøre i dag? Hvilken inntekt har du, og hvor mye har du igjen etter at bo- og levekostnader er dekket? Eier du din egen bolig og eventuelt feriested? Er disse finansiert med egenkapital, eller har du lån på disse? Har du tenkt på å bo der når du blir pensjonist, eller ser du på dette som din pensjonskapital? Hvordan ser balansen din ut, hvor mye har du bundet i realkapital (hus, hytte, med mer), og hva har du i finanskapital (bankinnskudd, rentefond, aksjefond, aksjer, og lignende) som er lettere realiserbart. Har du private pensjonsordninger, og/eller fripoliser fra tidligere arbeidsforhold, og hvilke spareavtaler / spareformer har du? Forventer du å arve midler fremover, og i så fall, hvordan er disse plassert i dag? Din kunderådgiver her i Handelsbanken vil gjerne hjelpe deg, slik at du får den levestandarden du ønsker når du selv går av med pensjon. Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 10

11 Markedsrapport og Halvårsrapport 2008 USD/ OLJE aug okt des feb apri juni aug okt des feb apri juni aug okt des feb apri juni aug okt des feb apri juni USD/ NOK 7,00 6,75 6,50 6,25 6,00 5,75 5,50 5,25 5,00 4,75 aug okt des feb apri juni aug okt des feb apri juni aug okt des feb apri juni aug okt des feb apri juni Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 11

12 Marias fondssparing Langsiktig sparing - mange bekker små I dåpsgave fikk Maria aksjefondsandeler for kroner av sine foreldre og kroner fra hver gren med besteforeldre. Totalt kroner Også de rundere bursdagene fulgtes opp med fondsgaver. På sin 5- og 10- årsdag fikk hun kroner i samme fond. 15 år gammel var tiden inne for å bli konfirmert. Fra både nær og fjern familie vanket det gaver, og i sum fikk hun kroner som i sin helhet ble investert i hennes aksjefond. Med tilbakelagte studier begynte Maria i sin første jobb, 25 år gammel. Samtidig med første lønnsutbetaling opprettet hun en spareavtale på kroner per måned i samme aksjefond. Neste sommer skal Maria gifte seg med Jens. De har også planer om sammen å kjøpe en leilighet. I dag, 1. august 2008, er saldoen på Marias aksjefondssparing på hele kroner. I sum har hun og familien skutt inn kroner siden hun ble født. 1. august juni 2009 I talleksempelet ovenfor har vi benyttet faktiske historiske avkastningstall for aksjefondet Handelsbanken Norge tilbake til fondets lansering i For tallene før den tid har vi benyttet OSEAX-indeksen (Oslo All Shares Index) på børsen. Statistikk endring i % Renter: 3 mnd. Nibor 2,18 6,55 200,46 10 år stat Norge 3,50 5,08 45,38 10 år stat USA 3,92 3,97 1,25 10 år stat Sverige 3,00 4,52 50,50 10 år stat Euro 3,13 4,63 47,86 Renteindeks: ST1X ( Oslo Børs ) 2 623, ,42 11,15 ST5X ( Oslo Børs ) 4 091, ,61 3,04 Valuta: USD / NOK 6,53 5,09-21,99 EUR / NOK 7,90 8,02 1,44 SEK / NOK 83,63 84,56 1,11 Olje: Brent Spot ( $ ) 54,96 138,28 151,60 Aksjeindeks: Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) 283,41 463,45 63,53 Oslo Børs Fondsindeks 286,31 452,74 58,13 FTSE 100 ( London ) 5113, ,90 10,03 Dow Jones ( New York ) 10275, ,00 10,46 S&P 500 ( New York ) 1191, ,00 7,44 Nikkei 225 ( Tokyo ) 11584, ,40 16,38 NASDAQ (New York) 2056, ,98 11,47 Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 12

13 Avkastning pr. 30. juni 2008 Fondnavn Innløsningskurs Avkastning 1. halvår Avkastning 1) 2) 1 år Avkastning 1) 2) 3 år Avkastning 1) 2) 5 år Aksjefond Esprit LU 246,38-20,63 % -29,29 % 1,23 % 8,55 % Handelsbanken America LU 186,19-16,15 % -23,32 % -3,91 % -3,91 % Handelsbanken Europa SE 235,50-19,25 % -23,51 % 4,39 % 4,39 % Handelsbanken Europa Protect 101,61-3,36 % -8,76 % Handelsbanken Europa Selektiv 91,35-11,09 % -25,03 % Handelsbanken Europa Selektiv I 3) 93,08-10,85 % -24,68 % Handelsbanken Europe Selective 4) 419,88-13,10 % -25,78 % 3,34 % 7,35 % Handelsbanken Far East LU 56,71-17,19 % -24,60 % 1,21 % 5,51 % Handelsbanken Fond i Fond 100 FI 114,91-15,84 % -22,20 % 3,18 % Handelsbanken Fond i Fond 100 FI I 3) 118,46-15,61 % -21,61 % 4,11 % Handelsbanken India 75,26-46,46 % -27,78 % Handelsbanken International LU 557,45-16,29 % -20,95 % 0,62 % 2,56 % Handelsbanken Kina 5) 62,50-11,49 % Handelsbanken Klick Europa 90 6) 93,53-5,54 % -8,67 % Handelsbanken Klick Norge ,57-3,29 % -7,13% Handelsbanken Latin-Amerika SE 212,64-0,77 % 4,74 % 31,75 % 36,38 % Handelsbanken Norden Selektiv 108,987-17,73 % -27,58 % Handelsbanken Norden Selektiv I 3) 110,687-17,50 % -27,14 % Handelsbanken Nordic LU 405,627-13,37 % -19,00 % 11,58 % 15,32 % Handelsbanken Norge 587,01-2,08 % -0,80 % 23,91 % 30,52 % Handelsbanken Ny Energi 7) 84,11-2,82 % Handelsbanken Russland 7) 77,82 2,28 % Handelsbanken Sweden LU 252,47-18,98 % -32,01 % 4,07 % 9,38 % Handelsbanken Vekstmarked SE 149,83-16,41 % -8,71 % 14,81 % 19,42 % Handelsbanken Øst-Europa SE 430,52-15,40 % -4,32 % 24,05 % 25,90 % XACT Derivat BEAR 8) 9) 57,52 52,36 % XACT Derivat BULL 8) 9) 152,35-42,47 % XACT OBX 8) 41,06-2,74 % -3,77 % 19,81 % Bransjefond Handelsbanken Europa Aggressiv FI 69,08-19,30 % -22,19 % 4,96 % 8,88 % Kombinasjonsfond Handelsbanken Fond i Fond 50 FI 110,62-8,73 % -11,90 % 2,62 % Handelsbanken Fond i Fond 50 FI I 3) 113,82-8,48 % -11,27 % 3,50 % Obligasjonsfond Handelsbanken Euro Obligasjon FI 19,41-0,63 % 2,06 % -0,12 % 1,24 % Handelsbanken Obligasjon 105,65-0,90 % 3,30 % 0,20 % 3,44 % Handelsbanken Swedish Bonds LU 2 325,97-0,24 % 0,43 % -0,21 % 0,88 % Pengemarkedsfond Handelsbanken Euro Rente FI 17,17-0,07 % 0,34 % 1,87 % 0,93 % Handelsbanken Likviditet 103,167 2,58 % 5,25 % 3,29 % 3,12 % 1) Avkastningstallene er annualiserte (geometrisk). 2) Fond med blanke felt mangler kurshistorikk for den angitte perioden 3) Minste tegningsbeløp er NOK ) Fondet het tidligere Handelsbanken Euro Active 5) Fondet ble startet opp ) Minste tegningsbeløp er NOK ) Fondet ble startet opp ) Fondets NAV kurs pr ) Fondet ble startet opp Et fond sin historiske avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a.avhenge av markedsutviklingen, fondets risiko og provisjoner, samt forvalterens dyktighet. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Modellportefølje og plasseringsforslag Marked Anbefalt Portefølje Forrige Nøytral Eksempel på fondsplasseringer Norsk aksjemarked 30 % 25 % 25 % Norge Utenlandsk aksjemarked 30 % 25 % 25 % International Norsk rentemarked 40 % 50 % 50 % Likviditet/Obligasjon Totalt 100 % 100 % 100 % <<Nøytralporteføljen>> fungerer som utgangspunkt for strategikomiteens anbefalinger. Komiteen over- og undervekter de ulike markedene fra tid til annen avhengig av den aktuelle vurderingen av markedet. Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 13

14 Handelsbanken Norge Porteføljeoversikt pr Bransje/selskap Antall Kostpris Markedsverdi Urealisert gevist/tap Andel av fondet Energi Ability Drill ,38 % Acergy ,86 % DNO ,60 % Det Norske Oljeselskap AS ,01 % ElectroMagnetic ,47 % Hafslund A ,51 % Hafslund B ,27 % Norse Energy ,32 % Norsk Hydro ,99 % Petrolia Drilling ,11 % PA Resources ,41 % Reservoir Expl ,31 % Rocksource ,17 % Sea4 AS ,29 % Subsea ,30 % Siem Offshore ,81 % Sevan ,37 % Statoil ,37 % ,30 % Finans ABG Sundal Collier ,57 % DnB NOR ,44 % Storebrand ,42 % RomReal Ltd ,06 % ,49 % Industri Aker Kværner ,62 % Aker Yards ,25 % Goodtech ,07 % Kongsberg ,99 % ODIM ,40 % Stepstone ASA ,05 % TTS Marine ASA ,59 % Veidekke ,46 % Yara International ,96 % ,39 % Konsum Aker Biomarine ASA ,02 % Copeinca ,25 % Grieg Seafood ASA ,31 % Marine Harvest ,00 % SalMar ,41 % Orkla ,92 % ,90 % Media Schibsted ,02 % ,02 % Handelsbankens FONDSSKOLE Hva er et fond? Et fond er en juridisk konstruksjon som har til formål å plassere alle disponible verdier i en eller flere typer verdipapirer. Fondets verdier eies i sin helhet av fondets andelseiere (de som har investert i fondet). Fondene kan avhengig av sine mandat investere i alle ulike typer verdipapirer, men det vanligste er at det enten investerer i aksjer, i renter eller en kombinasjon av disse. Hvilken risiko og avkastning et fond har avhenger av hvilken sammensetning fondet har. Et fond som har store verdisvingninger gir som regel høyere avkastning på lang sikt, mens et fond med mindre verdisvingninger normalt gir en mer stabil, men lavere avkastning. Ved direkte investering i et fond pådrar man seg ingen bindingstid. Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 14

15 Handelsbanken Norge Porteføljeoversikt pr Bransje/selskap Antall Kostpris Markedsverdi Urealisert gevist/tap Andel av fondet Pharmasy Pronova ,33 % ,33 % Offshore Aker ,62 % Equinox ,88 % Petrolium Geo Service ,52 % PetroMena ,42 % Seametric International ,06 % TGS-NOPEC Geophysical Company ,00 % Wavefield Inseis AS ,20 % ,71 % Bioteknologi Axis-Shield ,20 % ,20 % Shipping Frontline ,95 % Ganger Rolf ,10 % Golden Ocean Group Ltd ,72 % Jinhui Shipping ,19 % ,96 % Telekom, media og teknologi Eltek ,48 % Ementor ,42 % FunCom ,14 % Opera Software ,44 % Renewable Energy Corporation ,69 % Tandberg ,59 % Telenor ,29 % Tomra Systems ,42 % Vizrt Ltd ,24 % ,82 % Opsjoner NHYAug70c ,13 % NHYAug80c ,12 % PGSAug140c ,19 % PGSAug160c ,19 % ,02 % Future OBX Fut Juli ,39 % ,39 % Markedsverdi ,88 % Bankinnskudd ,71 % Uoppgjorte aksjer ,57 % Uoppgjort annet ,17 % Fondets verdi ,00 % Hvilken risikoklasse tilhører du? 1. Er du forsiktig og vil unngå å se at dine penger synker i verdi. Dersom du foretrekker en lavere avkastning for å la dine penger trygt og rolig øke i verdi. Dersom du kjenner deg igjen i denne beskrivelsen bør du velge et rent rentefond. 2. Om du er bevisst på at dersom du tar noe høyere risiko vil du trolig oppnå en litt høyere avkastning, samtidig som du er litt forsiktig. Da passer en blanding av 75 % renter og 25 % aksjer deg. 3. Synes du at en middelvei er det beste, at balanse i sparingen er viktig? Da er en portefølje med halvparten renter og halvparten aksjer et bra alternativ. 4. Heller du mer mot det offensive og tror at markedet over lengre tid gir positiv avkastning, men også søker noe trygghet? Da passer 75 % aksjer og 25 % renter i din portefølje. 5. Dersom du er en person som liker risiko og ser på investeringsmuligheter både når børsen stiger og synker. Du har en buffer og er villig til å påta deg risiko for å oppnå en høyere avkastning? Da passer 100 % i aksjefond deg. Handelsbankens FONDSSKOLE Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 15

16 Handelsbanken Obligasjon Porteføljeoversikt pr Sektor/Verdipapir Forfallsdato Nominiell verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert gevist/tap Andel av fondet Kommune Oslo Kommune ,18 % ,18 % Stat Den Norske Stat ,01 % Den Norske Stat ,72 % Den Norske Stat ,92 % Den Norske Stat ,04 % Den Norske Stat ,69 % ,38 % Bank og finansinstitusjoner 1 SR Bank ,08 % Aurskog Spareb ,13 % BN Kreditt ,06 % Den Norske Bank ,33 % Fana Sparebank ,03 % Kredittselskap ,90 % Norges Kreditt ,43 % SB Hedmark ,01 % SB Møre B Møre ,08 % SB Møre ,11 % SB Sogn og Fjor ,09 % SB Sør ,06 % SB Sør ,04 % Spareb NordNorg ,00 % Sparebanken Vest ,02 % Sparebanken Vest ,03 % ,41 % Diverse Oslo Bolig og Sparel ,07 % ,07 % Markedsverdi ,04 % Bankinnskudd ,00 % Påløpte ikke forfalte renter, verdipapirer ,96 % Fondets verdi ,00 % Handelsbankens FONDSSKOLE Våre Fondstyper I Handelsbanken har vi fem forskjellige typer fond. Her får du en oversikt over hva som skiller disse fra hverandre. - Aksjefond Disse fondene har normalt størst mulighet til høy verdivekst på lang sikt. En plassering i et aksjefond innebærer også høyere risiko, da kursene svinger kraftigere i aksjemarkedet enn i rentemarkedet. Aksjefond har forskjellige plasseringsprofiler. Noen plasserer i hele verden, mens andre plasserer i forskjellige regioner og bransjer, som gjør at risikoen mellom forskjellige aksjefond varierer. - Kombinasjonsfond Disse kombinerer rentesparingens sikkerhet og aksjesparingens muligheter til god avkastning. Kombinasjonsfond plasserer i både aksjer og rentepapirer. På lang sikt gir et kombinasjonsfond normalt høyere avkastning enn et rentefond, men lavere enn et aksjefond. - Rentefond Disse passer deg som vil unngå de kraftige kurssvingningene som kan forekomme i aksjefond. Korte rentefond har lavest risiko av alle typer fond. De plasserer i rentepapirer med en gjennomsnittlig løpetid på opp til et år. Lange rentefond er passende for deg som vil ha en langsiktig rentesparing. Verdien kan synke dersom markedsrentene stiger, men svingningene er ikke like store som i aksjefond. - Fond-i-fond Dette er fond der forvalterne kan investere i fond fra både Handelsbanken og internasjonale fondsforvaltere. Fond-i-fond passer deg som ikke har tid eller lyst til å tenke på når og hvordan du skal forandre din sparing. - Børsnoterte fond Dette er indeksfond som følger utviklingen til en gitt indeks. Fondene er børsnotert og andelene handles i realtid til kjent kurs på børsen. Børshandlede fond (også kalt ETF eller Exchange Traded Fund) har lav forvaltningsavgift. Finnes med og uten multippel. Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 16

17 Handelsbanken Likviditet Porteføljeoversikt pr Sektor/Verdipapir Forfallsdato Nominiell verdi Kostpris Markedsverdi Urealisert gevist/tap Andel av fondet Kommune Arendal ,7 % ,7 % Stat Norsk stat ,7 % ,7 % Bank og finansinstitusjoner Bank 1 Oslo ,3 % Blaker Spareban ,2 % BN BN Kreditt Kreditt ,2 % Den Norske Bank ,5 % Den Norske Bank ,2 % Etne Sparebank ,1 % Fron Sparebank ,1 % Helgeland Sparb ,8 % Hjelmeland ,1 % Landskreditt ,1 % Nes Pres. Sparb ,6 % Obos ,1 % Opdals Spareb ,9 % Ringerikes SB ,1 % Sauda Sparebank ,1 % SB 1 SR ,3 % SB Grenland ,6 % SB Sogn og Fjor ,1 % SB Sør ,3 % SOGNE ,1 % Sparebanken Vest ,3 % Sparebanken Vest ,3 % Sparebanken Vest ,2 % Storebrand Bank ,1 % Terra Boligkred ,5 % ,4 % Markedsverdi ,8 % Bankinnskudd ,7 % Påløpte ikke forfalte renter, verdipapirer ,5 % Fondets verdi ,0 % Men hvilke fond passer egentlig for meg...? Ja, det er ikke helt enkelt å finne frem i jungelen av spareprodukter som tilbys i dagens marked. Faktisk er det slik at det for øyeblikket finnes flere fond her i Norden enn det gjør børsnoterte selskap. For å hjelpe deg med dette, og forhåpentligvis vise at det ikke er så vanskelig som det først kan se ut som, har vi i Handelsbanken tatt frem en rekke brosjyrer. Tanken er å bistå deg med å finne det fondet, eller de fondene, som passer best for akkurat dine spareformål. Foruten en mer generell Fondsguide, finnes det også enkeltbrosjyrer som omhandler eksempelvis barnesparing, pensjonssparing og buffersparing. Ta turen innom ditt lokale bankkontor og få med deg et eksemplar! Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 17

18 XACT OBX Porteføljeoversikt pr Sektor/Verdipapir Antall Kostpris Markedsverdi Urealisert gevist/tap Andel av fondet Energi Acergy ,33 % DNO ,10 % Norsk Hydro ,14 % Sevan Marine ,33 % StatoilHydro ,97 % Subsea ,29 % ,50 % Finans DnB NOR ,88 % Storebrand ,46 % ,34 % Industri Aker Kværner ,40 % Yara International ,59 % ,99 % Media Schibsted ,87 % ,87 % Konsum Marine Harvest ,21 % Orkla ,57 % ,78 % Offshore Aker ,76 % Awilco Offshore ,82 % Fred.Olsen Energy ,28 % Petrolium Geo Service ,59 % Prosafe SE ,08 % SeaDrill ,51 % TGS-NOPEC Geophysical Company ,91 % ,94 % Shipping Frontline ,27 % Golden Ocean Group Ltd ,63 % ,90 % Telekom og teknologi Renewable Energy Corporation ,42 % Tandberg ,16 % Telenor ,91 % ,49 % Markedsverdi ,89 % Bankinnskudd ,13 % Uoppgjorte aksjer 0 0,00 % Uoppgjort annet ,02 % Fondets verdi ,00 % Handelsbankens FONDSSKOLE Risiko vs Avkastning Risiko er tett sammenknyttet med avkastning. Jo høyere risiko du er villig å ta, desto høyere blir forventet avkastning. Vil du ha en trygg investering med lav risiko må du også forvente lavere avkastning. Vi har delt våre fond inn i fem risikoklasser der 1 står før laveste risiko og 5 før høyeste. Oppdelingen er basert på standardavvik, det vil si hvor mye fondets avkastning varierer over tid. Lav avkastning Høy avkastning Enkelt aksjer Land & bransje plasseringer Globale & regionale plasseringer Flermarkedsplasseringer Obligasjonsmarked Pengemarked Bankkonto Opsjoner/warrants Lav risiko Høy risiko Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 18

19 XACT Derivat Bear Porteføljeoversikt pr Bransje/selskap Antall Kostpris Markedsverdi Urealisert gevist/tap Andel av fondet Finans OBX Index Future Juli ,03 % ,03 % Markedsverdi ,03 % Bankinnskudd ,33 % Uoppgjort annet ,64 % Fondets verdi ,00 % XACT Derivat Bull Porteføljeoversikt pr Bransje/selskap Antall Kostpris Markedsverdi Urealisert gevist/tap Andel av fondet Finans OBX Index Future Juli ,78 % ,78 % Markedsverdi ,78 % Bankinnskudd ,07 % Uoppgjort annet ,29 % Fondets verdi ,00 % Handelsbanken Norge Handelsbanken Obligasjon ,5 %vis endring Handelsbanken Norge Oslo Børs fondsindeks, OSEFX %vis endring 102,5 101,5 100,5 99,5 98,5 97, Handelsbanken Obligasjon Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 5, ST5X Handelsbanken Likviditet XACT OBX %vis endring , , , %vis endring Handelsbanken Likviditet Oslo Børs statsobligasjonsindeks 1, ST1X XACT OBX Oslo Børs, OBX Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 19

20 Fondenes statistikk Handelsbanken Norge Basiskkurs i kr 571,11 596,78 418,01 259,97 Andelskapital, mkr 1063, ,50 745,10 386,60 Information Ratio 1) 4,12 3,61 0,70-2,40 Kursutvikling i % -5,21 19,51 14,33 32,70 Utvikling indeks i % 2) -9,35 14,17 12,36 39,00 Relativt indeks i % 4,14 5,34 1,97-6,30 Forvaltningsprovisjon i % 2,00 2,00 2,00 2,00 Innløsningsprovisjon i % 0,50 0,50 0,50 0,50 Kostnad ved engangstegning i % intill 3,00 intill 3,00 inntil 3,00 inntil 3,00 Omsetningshastighet 2,55 2,27 2,87 1,24 Ansvarlig forvalter: Dag Marius Nereng 1) Information Ratio (IR): IR er et forholdstall som viser i hvor stor grad forvalteren har oppnådd meravkastning på sine aktive og selvstendige investeringsvalg. 2) Referanseindeks: Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) Handelsbanken Obligasjon Basiskkurs i kr 105,76 104,96 110,01 115,42 Andelskapital, mkr 88,20 87,89 91,70 48,40 Information Ratio -2,04-1,60-0,12-2,20 Kursutvikling i % -0,91-1,77-1,46 3,70 Utvikling indeks i % 1) -0,32-1,74-1,27 3,90 Forvaltningsprovisjon i % -0,58 0,45 0,45 0,45 Innløsningsprovisjon i % 0,10 0,10 0,10 0,10 Kostnad ved engangstegning i % 0,10 0,10 0,10 0,10 Omløpshastighet 0,84 0,94 1,27 0,92 Duration 4,66 4,81 5,07 5,09 Ansvarlig forvalter: Dag Marius Nereng Rådgiver: Handelsbanken Kapitalforvaltning, Mats Tornberg 1) Referanseindeks: ST5X Handelsbanken Likvititet Basiskkurs i kr 103,16 104,52 105,09 104,66 Andelskapital, mkr 465,60 785,50 478,60 197,30 Information Ratio 0,75-2,26-0,60-3,10 Kursutvikling i % 2,58 1,77 1,02 1,80 Utvikling indeks i % 1) 2,48 1,91 1,20 2,00 Forvaltningsprovisjon i % 0,10 0,35 0,35 0,35 Innløsningsprovisjon i % Kostnad ved engangstegning i % Omløpshastighet 3,50 4,51 3,54 Duration 0,28 0,24 0,29 0,28 Ansvarlig forvalter: Dag Marius Nereng Rådgiver: Handelsbanken Kapitalforvaltning, Mats Tornberg 1) Referanseindeks: ST1X XACT OBX Basiskkurs i kr 41,06 42,67 31,76 96,60 Andelskapital, mkr 305,90 264,50 120,70 62,80 Kursutvikling i % -2,74 12,93 13,87 5,60 Utvikling indeks i % 1) -2,57 13,27 13,58 4,60 Relativt indeks i % -0,16-0,34 0,29 1,00 Forvaltningsprovisjon i % 0,30 0,30 0,30 0,30 Startdato Ansvarlig forvalter: Dag Marius Nereng Rådgiver: Handelsbanken Kapitalforvaltning, Pär Nürnberg 1) Referanseindeks: OBX*2 XACT Derivat Bear Basiskkurs i kr 57,52 Andelskapital, mkr 1 041,20 Kursutvikling i % sedan start -0,42 Utvikling indeks i % sedan start 1) -0,54 Relativt indeks i % 0,11 Forvaltningsprovisjon i % 0,80 Startdato Bull ,35 167,59 0,52 0,54-0,01 0, Din sparing Markedsrapport/ Halvårsrapport 2008 side 20