NTO 50 år noen skråblikk litt frem og tilbake

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NTO 50 år noen skråblikk litt frem og tilbake"

Transkript

1 Styreleder Bernt E. Bauge Årsmøtetale NTO, mandag 11. juni 2012 NTO 50 år noen skråblikk litt frem og tilbake Den 12. desember 1962 møttes 21 menn og en enslig kvinne Werna Gerhardsen representerende syv teatre og en opera- og ballettinstitusjon. Formålet var å stifte De norske teatres forening (Dntf). Denne begivenhet feirer vi i år i beskjedne former riktignok, som det kler seg en forening som ikke er til for seg selv, men for å muliggjøre våre medlemmers neste premiere, neste forestilling, neste konsert. Å bla i historiske dokumenter gir en ofte følelsen av at lite er nytt under solen. En følelse av at visse forhold i livet er underlagt en uforanderlighetens lov. Sigrid Undset sa at menneskenes hjerter forandres ikke. Og i hvert fall kan det se ut som om mange av denne forenings hjertesaker er og blir uforandret. Hør bare her: I 1962 ble man enige om å vedtektsfeste bl.a. følgende hovedformål: «Å arbeide for en tilfredsstillende løsning av pensjonsspørsmålet ved de norske teatrene» (!). Nå skal det i edruelighetens navn sies at selv om pensjonsspørsmålet stadig er en av denne forenings hovedutfordringer, så er problemstillingen i dag først og fremst en slags speilvending av den man så for seg i Da handlet det om å skape verdige forhold for arbeidstakerne. Det tok riktignok tretti og et halvt år fra etableringen av foreningen til en pensjonsordning kom på plass i teatersektoren, nemlig den 1. juli Jeg husker det godt. Det var en meget viktig milepel! Riktignok var den noe skuffende for de mange som gjennom et langt liv i norsk teater hadde håpet på og jobbet for å få den på plass, men som måtte konstatere at 30 til 40 års ansiennitet i bransjen ikke ble bakt inn i ordningen. Vi har fortsatt mange slike medarbeidere rundt om, som nå etter hvert går av for aldersgrensen, men som bare godskrives opptjening fra de hittil siste 19 år. Nok av det, som det heter. Vi forvalter nå landets kanskje beste pensjonsordning for medlemsbedriftenes ansatte, i likhet med de ansatte i stat og kommune. Men denne ordningen er også blitt vår akilleshæl vi har ikke lenger finansielle muskler til å bære konsekvensene av den uten stadig å måtte løpe til «vår rike onkel i Amerika» (=Akersgata), trekke spillkortet og kanskje kunne hente ut mer penger fra «Kulturløftet» - til dette viktige formål i og for seg, men som dessverre ikke kaster noe som helst synlig av seg i politikkens offentlighet. Men alternativet ikke å gjøre noe vil likevel fort kunne gi dramatisk negative og synlige konsekvenser. For departementet må jo dette fortone seg som et trasig evighetsspill. I hvert fall når man i budsjettproposisjonen for et par-tre år tilbake skrev inn at «man med dette anså at pensjonsproblemet var løst en gang for alle». Mens vi altså allerede nå er i full gang igjen i pensjonskarusellen. Evigheten må føles kort i departementet. Men hvor lenge

2 var nå Adam i Paradis? Uansett, vi setter pris på departementets vilje til igjen å gå inn i disse problemstillinger, og ikke minst evnen til å bidra til løsning! Mye annet har også skjedd siden foreningens etablering. Et lite tilbakeblikk på institusjonsfeltet over de siste år bekrefter det også sett med mine egne øyne og ører, som har vært en del av denne sektoren i mer enn halvparten av foreningens levetid. Mye er oppnådd og mangt er endret: Det er naturlig å peke på endringene i statens tilskudds- og styringsregime. Underlig er det å tenke på at man på seksti-tallet faktisk opererte med en slags incentivordning lenge før det begrepet var oppfunnet der det offentlige tilskudd økte i takt med antall solgte billetter. Har noen forsket på og analysert effekten på teatrenes repertoar som følge av det systemet den gang? Et interessant særtrekk på sytti- og åtti-tallet var den mer etatlignende relasjonen mellom institusjonene og departementet når det gjaldt arbeidsgiverspørsmål. På den tiden var det departementet selv som hadde eierskapet til overenskomstene med arbeidstakerorganisasjonene og som forhandlet tariffavtalene. Institusjonslederne og denne forenings direktør var bare med som bisittere. Dette førte dessverre til lite institusjonstilpassede eller formålstjenlige tariffavtaler. Men det hadde den finansielle fordel at teatrene og orkestrene fikk full etterskuddsvis refusjon av enhver fremforhandlet lønnsøkning. Jeg kan nok erindre at mye kreativitet ble brukt på å skrive ut heldekkende regninger og kanskje vel så det til eierne de såkalte «lønnsmerutgiftsrefusjonene». Et annet forhold var det stående krav at 10 % av bevilgningen skulle øremerkes investering og vedlikehold. Vi kan spørre oss: Var dette bare en regel til unødig byrde og besvær og uttrykk for utidig departemental innblanding, eller var det ganske enkelt en fornuftig husholdningsregel? Hvilke institusjoner kan i dag vise til en slik ressursdisponering som også ivaretar institusjonens langsiktige interesser utover de kunstneriske krav her og nå? Dette til tross, det var den gang stadige økonomikriser i norsk teater, og departementet ble etter hvert så vidt bekymret for den slette styringen rundt om at det på ett tidspunkt slo ut i et statsrådsforslag om en ny ledelsesstruktur, der en rent økonomiansvarlig direktør måtte overordnes den kunstnerisk ansvarlige teatersjefen. Sånt måtte det selvsagt bli bråk av. Og forslaget ble trukket tilbake. Det tror jeg vi skal være glade for. Men så har det også foregått en gradvis profesjonalisering (eller byråkratisering som noen vil kalle det) av institusjonenes ledelser, administrasjoner og støttefunksjoner. Selv om jeg vil hevde at mye fortsatt gjenstår på dette området, er det heldigvis slik at det i dag i langt større grad er de kunstneriske, publikumsmessige og kulturpolitiske perspektiver som preger det offentlige ordskiftet enn kriseoverskrifter om mangelfull økonomistyring. Men at mange av våre medlemsvirksomheter fortsatt er å betrakte som underledet og underadministrert ifht. samtidens krav til profesjonelle arbeidsgivere, kan neppe underslås.

3 Selve paradigmeskiftet i bevilgnings- og styringsregimet fant sted rundt 1990, der dagens rammetilskuddssystem ble innført og forhandlingsansvaret overført fra departementet til teaterforeningen. Dette tilsynelatende «frisleppet» fra staten ble imidlertid hentet inn igjen av en gradvis innføring av dagens mål- og resultatstyringssystem. Men institusjonene ble selvstendiggjorte, styrer og ledelser ansvarliggjorte. Det var slik vi ville ha det. Og slik har vi det fortsatt. Men når vi i vår tid frustreres av at lønnsveksten stadig overstiger den omregningsfaktoren som finansdepartementet årlig fastsetter, er det kanskje ikke til å forundres over at man av og til kan bli litt nostalgisk. Noe var enklere før da vi bare kunne sende regningen til staten Ikke uten grunn snakker vi fortsatt om sytti-tallet som det ti-år da «melk og honning» fløt i norsk teater. Men så glemmer vi lett at åtti-tallet var inflasjonens tiår, der manglende kompensasjon for den galopperende prisstigningen på varer og tjenester var et vedvarende problem for svært mange teatre. Nei, vi skal ikke romantisere fortiden. Det er utvilsomt slik at ressursgrunnlaget for norske teatre og orkestre er blitt betydelig styrket siden den gang, og ikke minst i de senere år takket være «Kulturløftet». NTO har selv dokumentert dette som del av vårt innspill til Enger-utvalget. Og det er fortsatt utsikter til vekst. Ja, det er i det hele en nokså enestående tid vi står oppe i. Selve politikkområdet er blitt viktigere, aktørene og institusjonene er blitt flere og infrastrukturen stadig bedre. Perioden vi har vært inne i må karakteriseres som historisk når det gjelder utbygging av teatre, konserthus, operahus og kulturhus. Et nærliggende uttrykk for denne formidable veksten er at NTO har vokst fra sine 8 medlemmer i 1962 til i jubileumsåret å ha 44 medlemmer innen profesjonell scenekunst og musikk. Som årlig når et publikum på om lag 2,5 millioner over hele landet. Samtidig som den offentlige pengestrømmen har vokst, synes jeg det er viktig å fremheve at vi også har sett en betydelig endret holdning i vår sektor til private penger. Vi kan kanskje snakke om en gradvis avtakende og stadig svakere form for privat allergi: Denne allergien var inntil ca 1990 av nærmest profylaktisk karakter - altså påstått dødelig ved nærkontakt med kilden. Den gikk deretter over til en mer ordinær høysnue, mens vi i dag faktisk snakker om en forbeholdsløs og het omfavnelse av nesten enhver kilde til private midler. Men denne gradvise endring til positiv og aktiv søken etter alternative finansieringskilder har også lært oss at det heller ikke her finnes noen Sareptas krukker. Jeg tror vi skal erkjenne at potensialet er begrenset, i hvert fall for hele feltet sett under ett. Og det er etter vår mening nokså naivt å tro at private penger skulle være «friere» enn de offentlige, som enkelte i media har hevdet. Det ligger som regel føringer og forpliktelser også med slike penger. Men det er samtidig gode og viktige penger på marginalen det er tross alt på marginalen at kunsten skapes -, og vi skal selvsagt bruke feltets kreative hoder både for å styrke vårt ressursgrunnlag fra denne del av samfunnsøkonomien og ikke minst for på denne måten å øke vårt samspill med andre sektorer av samfunnet. Dette bringer meg inn på et annen vesentlig endring vi kan lese over tid, formulert mer som et spørsmål enn som en påstand: Jeg tror vi kan si at sektorens holdning til samfunnet rundt

4 seg har utviklet seg. Institusjonene er i dag i mindre grad «seg selv nok» man har fått et mer «utenfra og inn»- perspektiv på sin virksomhet. Bevisstheten om vår samfunnsrolle er blitt sterkere og tydeligere vi deltar mer i samfunnet rundt oss og vi samarbeider aktivt med andre sektorer. For det er ikke slik at institusjonslederne sitter på sin pidestall og ikke relaterer sin virksomhet til samfunnet rundt seg. De fleste ser det for eksempel som helt naturlig å utvikle kunstneriske prosjekt for 2014 som kan relateres til grunnlovsjubileet. Samtidig vil jeg advare mot en tendens blant kulturlederne selv til en tenkning om at kulturinstitusjonene skal måtte definere sin samfunnsrolle for vidt for å legitimere sin eksistens. Det er de færreste institusjoner gitt å kunne ha et løpende samarbeid med NHO eller ha rom for utstilling med det siste innen møbeldesign Et viktig aspekt ved vårt endrede blikk på samfunnet rundt oss er den aktivt positive holdning til det såkalt «frie feltet». Her har utviklingen gått fra mistenksomhet og utestegning til et interessert og integrert samarbeid til beste for vår kjerneoppgave. For det som heldigvis og selvsagt ikke har endret seg i løpet av disse femti årene, er selve kjernen i samfunnsrollen institusjonenes hovedoppgave: «Å produsere og formidle god kunst av høy kvalitet til et bredt publikum». Om vi har lykkes med oppgaven får andre vurdere. Dette skal det jo for øvrig forskes på fremover, skal vi tro Grund-utvalget. Men i tilbakeblikkets ånd og til spørsmålet om nyheter under solen det var tankevekkende å lese Jan Landros artikkel i BT her i vinter knyttet til publikumsaspektet: Han viser til at det i snart 40 år har vært et uttalt politisk mål å demokratisere kulturen her i landet, men at forskning viser at lite er endret: De sosiale skjevhetene består utdanningsnivå, yrkesstatus, alder, bosted og kjønn er fortsatt bestemmende. Lite synes altså å være nytt. Men det han ikke sier noe om, er at publikumstallet samlet sett innen vår sektor holder seg forbausende stabilt til tross for en betydelig skjerpet konkurranse om publikums tid og penger. Og for 2011 økte publikumstallet med hele 10% sammenliknet med snittet over de fire foregående. Det resultatet er ikke kommet av seg selv. Så mye er tross alt også gjort under solen. Og vi tar selvsagt imot kulturministerens utfordring om et intensivert arbeid for tilgjengeliggjøring av våre kunstformer og inkludering av nye publikumsgrupper. Samtidig er det interessant at departementet i en stortingsmelding i 1974 påpekte at (sitat:) «man må likevel godta at mange menneske ikkje vil vere interessert i eller mottakeleg for kulturelle tilbod enda om tilhøva blir lagde til rette for dei. Ingen bør tvingast til kulturell aktivitet». Jeg synes det er greit å ta en fot i bakken med dette utsagnet. Også kulturpolitikkens og institusjonenes påvirknings- og gjennomslagskraft er og bør vel også være begrenset. Som Landro uttrykte det: «Vi må respektere og forstå hverandres kulturbruk og kulturelle valg».

5 Men vi anerkjenner selvsagt kulturpolitikkens legitime rett til å gjøre valg og angi retning. Og som sådan er vi helt innforstått med de tre hovedmålene som er definert for vår sektor og som har ligget fast i mange år: Gjøre musikk og scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse Målrette virksomheten og utnytte ressursene best mulig Disse tre sektormålene er formulert på et tilstrekkelig overordnet nivå og de oppleves stadig relevante. Og de legger kunstens egenverdi til grunn. Men NTO har alltid vært på vakt mot mulige signaler om en mer instrumentell kulturpolitikk som primær legitimering eller at ett politisk satsningsområde gjøres til en overstyrende politisk føring, som implisitt kunne bety nedprioritering av andre mål og satsninger. Vi har sett det som vår plikt å holde fanen høyt når det gjelder armlengdes avstand-prinsippet. Kunstnerisk frihet, egenart og kvalitet må legges til grunn for styringsdialogen. Men min oppfatning er at i all hovedsak er dette stadig gjeldende praksis i norsk kulturpolitikk. Og jeg kan se at denne vinterens offentlige ordskifte omkring dette tema muligens er å likne med de fem fjøra og hønsene. Og jeg betviler ikke kulturministerens utvetydige forsikringer om fastholdelse av prinsippene. Men jeg håper at vi alle i foreningens femtiende år erkjenner at det jevnlig er behov for og at vi også ser verdien av diskusjoner om kunstnerisk frihet og definisjonene av armlengdes avstand i kulturpolitikken, også fra Stortingets talerstol. Et blikk på situasjonen i Europa ellers forteller oss at intet humanistisk prosjekt noen gang kan tas for gitt. Styre og sekretariat er opptatt av at NTO kan være lyttepost og formidler av viktige signaler fra institusjonslivet og våre medlemmer. Det er essensielt at NTO kan opprettholde sin rolle som fritt og uavhengig talerør på vegne av de 44 institusjonene innen det norske musikk- og scenekunstfeltet. Senest har vi nå gitt våre innspill til det utvalget som skal foreslå eventuelle endringer i kulturpolitikken for de første årene av denne forenings andre halvsekel. Kanskje en passende sammenfatning av vårt innspill er at vi ser et behov for «konsolidering». Som forening opplever vi å bli lyttet til. Vi har slik det står formålsfestet i våre vedtekter: «innflytelse som toneangivende og troverdig part i spørsmål som angår sektoren». Den rollen og det ansvaret vil vi søke å ivareta og videreutvikle også gjennom de neste femti år.

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl President: Marit Nybakk

Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl President: Marit Nybakk Møte i Stortinget onsdag den 7. mars 2012 kl. 10.00 President: Marit Nybakk Muntlig spørsmål fra Olemic Thommessen (H) til kulturministeren Datert: 07.03.2012 Besvart: 07.03.2012 av kulturminister Anniken

Detaljer

UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED UTARBEIDELSEN AV St PROP 1 FOR BUDSJETTÅRET 2013

UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED UTARBEIDELSEN AV St PROP 1 FOR BUDSJETTÅRET 2013 Kulturdepartementet Postbok 8030 Dep 0030 Oslo Oslo 6. juni 2012 UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED UTARBEIDELSEN AV St PROP 1 FOR BUDSJETTÅRET 2013 NTO ønsker som

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Årsmøtetale NTO 2015. Styreleder Bernt E. Bauge

Årsmøtetale NTO 2015. Styreleder Bernt E. Bauge Årsmøtetale NTO 2015 Styreleder Bernt E. Bauge Å bla i gamle dokumenter gir meg av og til følelsen av at lite er nytt under solen. En følelse av at visse forhold i livet er underlagt en uforanderlighetens

Detaljer

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene

Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Innlegg på det nasjonale museumsmøte til Norges Museumsforbund i Tromsø 12.09.2013 v/ Gunn Mona Ekornes, direktør Østfoldmuseene Kjære kollegaer. Det har ikke bare vært en enkel oppgave å skulle kommentere

Detaljer

UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED PROP. 1 S FOR BUDSJETTÅRET 2013

UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED PROP. 1 S FOR BUDSJETTÅRET 2013 Til Stortingets familie- og kulturkomité UTTALELSE FRA NORSK TEATER- OG ORKESTERFORENING (NTO) I FORBINDELSE MED PROP. 1 S FOR BUDSJETTÅRET 2013 NTO registrerer med tilfredshet at budsjettet på overordnet

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato:

Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato: REGIONALISERING Til: Kulturdepartementet Vår ref.: 16/65/ST Dato: 26.10.2016 Vi viser til Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015 2016). I meldingen

Detaljer

Kulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.

Kulturdepartementet Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11. Kulturdepartementet postmottak@kud.deo.no Høring av NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014 Vi viser til Kulturdepartementets brev av 11.mars 2013-06-26 Nasjonalt senter for kunst og kultur(kks) har lest utvalgets

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

Tale til Landsråd 2016. Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester!

Tale til Landsråd 2016. Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester! Tale til Landsråd 2016 Kjære landsrådsdelegater og kjære gjester! Jeg er en ivrig bruker av den nettbaserte musikktjenesten Spotify. Jeg laster ned aktuell musikk som jeg så hører på i bilen, hjemme, når

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene

Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene Dato: 10. juni 2010 Byrådssak /10 Byrådet Orientering om rapport om statlige virkemidler for kulturnæringene ADME SARK-332-201000099-89 Hva saken gjelder: Oxford Research AS og Bedriftsøkonomisk Institutt

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

d-trøndelag Teater AS

d-trøndelag Teater AS Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Litteraturhus Lillehammer (Ref #2366570b)

Litteraturhus Lillehammer (Ref #2366570b) Litteraturhus (Ref #2366570b) Søknadssum: 150 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Samarbeid og partnerskap Opplysninger

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

Innledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Innledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter 1 Innledning på lanseringskonferansen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter Tid: 4. april, kl. 10:10 Sted: Litteraturhuset, Oslo Lengde: 7 minutter Antall ord: 835 Innledning på lanseringskonferansen

Detaljer

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud

Detaljer

Kreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt?

Kreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt? Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt? Programmet vil kun støtte tiltak og aktiviteter som tilfører en europeisk tilleggsverdi og som kan bidra til å nå målene satt for EUs

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes.

2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes. Saknr. 2429/08 Ark.nr. 223 C33. Saksbehandler: Øyvind Larsen ETABLERING AV TEATER INNLANDET AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon

Hvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Statstilskudd for 2017 Kystverkmusea Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum - tilskuddsbrev

Statstilskudd for 2017 Kystverkmusea Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum - tilskuddsbrev Sørøst Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum Lindesnes Fyr 4521 LINDESNES Deres ref.: Vår ref.: 2017/1065-1 Arkiv nr.: Saksbehandler: Hilde Andresen Dato: 03.03.2017 Statstilskudd for 2017 Kystverkmusea Stiftelsen

Detaljer

Kulturrådets arbeid med museenes statistikk og rapportering

Kulturrådets arbeid med museenes statistikk og rapportering Kulturrådets arbeid med museenes statistikk og rapportering Innlegg 12.11.2014 Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Mine hovedpunkter; Intensjonen med dagens seminar Mål- og resultatstyring,

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016

Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

Norsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012

Norsk musikkråds innspill til Kulturutredningen mai 2012 s innspill til Kulturutredningen 2014 15. mai 2012 Om Norsk musikkråd Norsk musikkråds medlemmer 33 norske musikkorganisasjoner utgjør Norsk musikkråds medlemmer. Til sammen har disse organisasjonene ca.

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura.

I følge andre kilder mangler 80-90% av norske bedrifter den nødvendige programvare til å sende og motta efaktura. INNLEDNING E2b Forum har vedtatt ny strategi som går ut på å være pådriver for økt bruk av efaktura b2b, uavhengig av format. Som et grunnlag for dette, har e2b Forum Styringsgruppen invitert representanter

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF

Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Erfaring med VA-virksomhet som kommunalt foretak 19.05.10 Hogne Røisheim Daglig leder Sørum Kommunalteknikk KF Sørum i hjertet av Romerike Høy befolkningsvekst - Rundt 3 % årlig siste 5 år Sørum Kommunalteknikk

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Grunnleggende leveregler (YSQ-75)

Grunnleggende leveregler (YSQ-75) Grunnleggende leveregler (YSQ-75) Nr: Dato: Instruksjon: Nedenfor følger en liste med utsagn som folk ofte bruker for å beskrive seg selv. Vennligst les hvert utsagn og avgjør hvor godt det beskriver deg.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Fra ord til handling - Ledelse i praksis. Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh

Fra ord til handling - Ledelse i praksis. Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh Fra ord til handling - Ledelse i praksis Bergen, 5.mai 2010 Adm.dir. Mai Vik AFF v/nhh Hva gjør ledere som ser ut til å få det til, selv i krevende tider? 05.05.2010 s. 2 Ingen supermann eller kvinne 05.05.2010

Detaljer