Avfallsgebyret skal fastsettes etter prinsippene i veilederen fra SFT og Kommunal- og regionaldepartementet om selvkostberegning.

Transkript

1 HNVINA Budsjett 2013 og økonomiplan Saksdokumenter: Budsjett 2012/Økonomiplan (vedtatt 13. april 2012) Gjeldende gebyrsatser fra Veileder fra SFT og Kommunal- og regionaldepartementet om Selvkostberegning Saksopplysninger: Det legges med dette fram et (1) handlingsprogram for 2013, (2) et drifts- og investeringsbudsjett for 2013, og (3) en økonomiplan for perioden Forslag til driftsbudsjett for 2013 fremmes som et rammebudsjett. Budsjettet er delt i tre avdelinger: Husholdning, Kommunale bygg og anlegg, og salg til næring. Budsjettforslaget bygger på siste års budsjett, regnskapet for 2011 og regnskapsrapport per 30. juni Man har også lagt til grunn de føringene som ligger i økonomiplanen vedtatt av representantskapet i april Denne gir føringer på blant annet investeringer og gebyrstørrelser. Avfallsgebyret skal fastsettes etter prinsippene i veilederen fra SFT og Kommunal- og regionaldepartementet om selvkostberegning. Renovasjonsgebyret har fram til 2011 vært uforandret i kroneverdi, det vil si at man i realiteten har hatt en reduksjon når man tar den generelle inflasjonen i betraktning. I samme periode har man ikke investert nevneverdig i Envina sine anlegg med unntak av to nye renovasjonsbiler i I starten av selskapets historie gikk man med overskudd da man hadde lave kostnader og investerte lite. Med en reell nedgang i gebyrene, har man nå i de siste årene ( ) hatt underskudd som har redusert de tidligere avsetningene til selvkostfondet. Det har vært gjort tiltak i 2012 for å redusere underskuddet slik at man kan gå inn i 2013 uten et for stort etterslep. Det er blitt redusert med en stilling i administrasjonen etter frivillig avgang, og inntektene er økt. Under i Figur 1 viser man 1

2 utviklingen på selvkostfondet. Akkumulert per 2011 er dette på MNOK 3,44. For 2012 styrer vi mot et underskudd på MNOK 3, noe som gjør at fondet ved inngangen til 2013 er på kr Sekkost Husholdning Akk Årsre sultat resukat ; Arsre sukat Akk resuitat ! Figur 1 Utvikling selykostfondet for husholdning Figuren under viser utviklingen på renovasjonsgebyret for IKS'ene i våre nabokommuner. Man ser at gebyret, selv med 10% økning i 2012, fortsatt ligger under. Det i seg selv er ikke et argument på for økning av gebyret, men det sier noe om utviklingen av selvkosten som de andre selskapene har hatt. Prisene er oppgitt uten merverdiavgift. Utvikling Renovasjonsgebyr Figur 2 Utvikling av renovasjonsgebyret (selykost) 2

3 Det er tatt inn et forslag om å øke renovasjonsgebyret for et normal abonnement med 15% i Denne økningen utgjør kr 308 eksklusiv merverdiavgift, og gebyret blir kr Dette skal dekke nye investeringer i våre anlegg/biler. På driftssiden vil innføring av GPS-styring, en effektivisering av rutegående innsamling og en vurdering av tilgjengeligheten på våre miljøstasjoner bidra til å redusere kostnadene, men det er ikke nok til at man kan unngå en økning av gebyret. Utviklin n kkeltall: Figur 3 under viser utvikling på nøkkeltallene for perioden I vedlegg 1 er det tatt inn noe mer bakgrunnsinformasjon. kildtre Gauldat 1 Kleeteu: Ett ubetlent mottak for farlig avfail. Ingen miestasjon. Leverer på Hegstatimoen. HENVINA et, F:gur 3 Utvilding nøkk2.!t2:12:308-2s11 Handlin s ro ram: Envina IKS vil i 2013 arbeide med følgende fire områder. Noe vil ha effekt i 2013, mens andre områder først vil ha effekt for Det vil bli utarbeidet handlingsplaner for hvert enkelt område: 1. Felles renovas.onsforskrift: I stiftelsesdokumentet står det at man skal ha en felles renovasjonsforskrift for alle kommunene. Dette er ikke blitt gjennomført, og har medført at man drifter kommunene forskjellig. Med bakgrunn i dette, og at det generelt er behov for å tilpasse forskriften til den teknologiske utviklingen som har vært, vil man utarbeide forslag til en ny felles forskrift. 2. Lo istikk o ruteo timaliserin : Det er innen rutegående kjøring at man bruker mest ressurser i form av biler, personell og drivstoff. Det har vært en utvikling på 3

4 innsamlingsutstyr de siste årene, noe som gjør at man kan få ut en større gevinst på enkelte områder. I tillegg innfører man nå et GPS-flåtestyringssystem. Alt dette medfører at man i 2013 bør ser på hele den rutegående aktiviteten, før man gjennomfører ruteplanlegging for Fremtidi tor struktur: Det er en trend at kundene ønsker bedre tilgjengelighet på miljøstasjonene, videre skal man skille ut flere fraksjoner. For å kunne drive effektivt er det også behov for tak over enkelte containere, vekt for næringskunder og kompressorer for å pakke containerne før transport. Alt dette krever investeringer, og man må vurdere hvor det er hensiktsmessig at man gjøre dette. Ved en slik utredning, må vi samtidig ta hensyn til beliggenheten av Bruktbutikkene og selskapets administrasjon og verksted/garasjer med tilhørende fasiliteter. 4. Innf rin av GPS-flåtest rin : Det er i 2012 vedtatt at man skal innføre et system for flåtestyring basert på GPS. Envina har inngått en avtale med Norsk Navigasjon om dette. Systemet blir integrert med vårt fagsystem ProAktiv (PA#5). Systemet er klart for bruk ved inngangen til 2013, og det er viktig at rutiner blir lagt og fulgt opp. De avvik og meldinger som renovatøren legger inn i systemet, må bli behandlet systematisk i administrasjonen. Drifts- o investerin sbuds'ett for 2013 konomi lan for : Investeringsbudsjettet legger føringer for driftsbudsjettet for både 2013 og økonomiplanperioden. Det blir derfor behandlet først. Realisering av nytt hovedanlegg er det viktigste moment som styret må diskutere, og som gir store føringer på investeringsdelen av økonomiplanen. Hvis man skal gjøre dette i egenregi, så vil et låneopptak kunne medføre at man må heve rammen for låneopptak gitt i 15 i selskapsavtalen. Der ligger det en begrensning i dag på MNOK 25. Videre må man vurdere om man skal eie eller leie anlegget. Et selveid/-bygd anlegg vil kunne gi større kostander enn hvis man bygsler/leier anlegg av et eiendomsselskap. Daglig leder har lagt inn i investeringsbudsjettet et nytt hovedanlegg eid av Envina, samt en oppgradering av anlegget på Støren. Dette må selvsagt utredes nærmere, men det er viktig at man allerede når ser de økonomiske konsekvensene av dette. Dette gir en følgende påvirkning på driftsbudsjettet i form av renter og avskrivning: 4

5 Prinsippet som legges til grunn er at investeringen får halvårsvirkning fra det året investeringen skjer. Investeringen på MNOK 19,2 i 2013, vil derfor belaste budsjettet i 2013 med kr 273' i økte renter, og kr 662' i økt avskrivning. Driftsbudsjettet: Det er lagt inn i henhold til tidligere økonomiplan en økning av renovasjonsgebyret på 15% i 2013, og 10% i 2014 og Videre er det lagt inn en generell prisstigning på 2,5%. Det er lagt inn en reduksjon i bruk av vikarer. Etter de tiltak man har gjort i 2012, og med de forutsetningene som ligger i økonomiplanen, så vil investeringen man gjør i 2013 bli dekket av driften av selskapet. Årene går i null, mens 2016 går med et underskudd på MNOK1,8. Men investering i nytt hovedanlegg er ikke bærekraftig med de forutsetningene vi har i dag. Det må arbeides videre med dette. Videre vil også en endring av rutegående aktiviteter kunne redusere behovet for investering i renovasjonsbiler. 5

6 Vurdering: Renovasjonsselskapet Envina IKS skal levere best mulig avfallstjenester til lavest mulig kostand for kundene og samfunnet for øvrig. Avfallsgebyret har gjennom flere år vært holdt på et lavt nivå, men man må nå inn med investeringer på både biler og anlegg. Økningen av normalabonnementet på kr 187 i 2012, og vil bli på kr 308 i Det er ikke bare investering i biler og anlegg som gir økte kostnader. Prisene på innsamlete råstoff til gjenvinning øker. Der er derfor viktig at man også arbeider med å få de beste prisene her. Inntekter: Renovasjonsgebyret økes med 15% Inntekter på gjenvinnbare fraksjoner vil sannsynligvis også økes Utgifter: Varekostnadene øker i takt med økte mengder og prisstigningen Lønnskostnadene øker i takt med resten av offentlig sektor. o Det er ikke lagt opp til å øke bemanningen i Stillingen som ble frigjort i 2012 vil ikke bli erstattet. Andre driftskostnader indeksreguleres. 6

7 Avskrivninger og finanskostnader øker som følge av nyinvesteringer og re-etablering av miljøstasjonen på Støren. Investeringstiltak: Ny miljøstasjon på Støren, og samling av aktivitetene fra de 3 eksisterende lokasjoner til Liøya (Garasje, Bruktbutikk og dagens miljøstasjon). Containere til nye kunder og miljøstasjoner Ny renovasjonsbil, gammel fases ut. Ferdigstilling av GPS-systemet. Avslutninesvis: Selskapet skal fortsatt ha fokus på kvalitetsforbedringer og ytterligere optimalisering av driften. Det ligger et stort potensiale i en optimalisering av de faste rutene. Det vil også bli forsøkt å få til en benchmarking med de andre IKS'ene i regionen slik at vi kan lære av dem der de er bedre enn oss. Det har allerede vært en god dialog med både HAMOS, I nnherred Renovasjon, Fosen renovasjon og Midtre Namdal Avfallsselskap. Enkeltposter i budsjettforslaget vil bli kommentert direkte i møtet. Behandling: 19. november 2012: Saken er behandlet i styret som gjorde følgende vedtak: Vedtak: Innstillin til re resentantska et 1. Fremlagt forslag til drifts- og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK 60. Forslag til vedtak: 1. Fremlagt forslag til drifts- og investeringsbudsjett for år 2013 vedtas. 2. Renovasjonsgebyret 7

8 a. For et normalabonnement økes med 15% (kr 308) til kr eksklusiv mva. De andre abonnementstørrelsene økes tilsvarende. b. For fritidshus økes renovasjonsgebyret tilsvarende, og er satt til 1/3 av et normalabonnement. For 2013 blir det kr 787 eksklusiv mva. 3. For finansiering av utbyggingsplanene godkjennes et låneopptak på inntil kr Rammen for låneopptak gitt i 15 i Selskapsavtalen må økes fra MNOK 25 til MNOK 60. 8

9 Vedlegg: Avfallshierarkiet for Envina: AVFALLSHIERARKIET/ENVINA 1. Avfellsredukejon Hoidningsslcapende arbeid Envines BruldButick(er) Gratis kompostkurs for innbyggerne Avtaie med Fretex 2. Ombruk Tkettelegt via BruldBiticken Avtale tned Fretex ,..., ^, 3. Meterialgjenukining informere om laidesorlering Hve, hvordan og hvorfor 28% av tdal avfallsmengde 2011 gtkic t envinning innføring av plestsortering i 2012 Returpunktene og mipsste*nene 4. Energiutnybelse 67% av tdel avfallsmengde 2011 gikk t energiutnyttelse. 5. Oeponering 0,3% av total avfelsmengde 2011 gick U deponi i,envina est 44( adlekiebo Mengde avfall fordelt på mottak og fraksjon: Nedstrømsavtaler/-volum 2011: /9 Vamr 313 T.1116 t i.1iøm d, TAV Sim _ Dpr. (~1, ) Aftvn 113V Imen r ar3q 3.39 v.99 eurrua wwe rnp " TI)v Rmacm4r1 elents4 Trastedt 9C13 Nut * ~ S mlle~ielr. P44* ,4* etterq«, Retwa TAV al enslaffiawd3linpe ffirrr."11. Weal* Iffiapor nr, Teks11*. F uhrl. T.andlhem 9 7p I..~.. 111~ G4 Ø 41 QUX» T9V /33 urp PP.mil Rstmr, TR., 3 1CCP elå EPv T,...49 Ratyra TPY n7-103p Ee.1.1 v 9.9 Ṛst 5 irq ns u 7 s...~ 3 us 13.$ lipm.611 Kcmpott oipg anrw 535 -a ais 9

10 Avfallsmengden brutt ned i henhold til avfallshierarkiet: AVFALLSMENGDER OG GJENV1NNING Moberielgiendnaing Energlutnytteke II Ossendaion 91:1 t 111 III Dipoed Yob EENVINA cietddi.dpkg