140år. Regjeringsstrid om lærartettleik. side > Fornyer elevvurderingen > engasjerte og barske > jubileumsekstra >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "140år. Regjeringsstrid om lærartettleik. side 12 17. > Fornyer elevvurderingen > engasjerte og barske > jubileumsekstra >"

Transkript

1 140år Regjeringsstrid om lærartettleik side > Fornyer elevvurderingen > engasjerte og barske > jubileumsekstra >

2 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 leder. 140 år med opplysning og faglig debatt > I år er det 140 år siden Utdannings første forløper, Norsk Skoletidende, ble etablert. Det var daværende bestyrer av Hamar lærerseminar, Nils Christian Egede Hertzberg, som startet det hele, og han satt selv som redaktør fram til Da ble han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet med ansvar for «skolevæsenets anliggender», ni år senere ble han statsråd i det samme departementet helt til Johan Sverdrup og Venstre overtok styringen av landet sommeren Det var noen spredte forsøk på å lage skoleblader her i landet før Norsk Skoletidende ble etablert også, men Hertzbergs blad viste seg å være levedyktig. I 1934 ble det slått sammen med Skolebladet til Norsk Skoleblad, og i 2002 ble Skolefokus slått sammen med Norsk Skoleblad/Norsk Førskolelærerblad til dagens Utdanning. Vi markerer de 140 årene som er gått med et historisk tilbakeblikk i denne utgaven, det er mye spennende å se tilbake på. Like viktig er det å se framover. I den aller første utgaven av Norsk Skoletidende i januar 1869 skrev Nils Christian Egede Hertzberg blant annet: «Det er min Overbevisning, at et saadant Organ for Lærerstanden for Tiden har en Oppgave at løse, en Gjerning at gjøre, hvoraf den ikke er den mindste, at Skolens viktige og dyrebare Anliggender kunne finde en alsidigere Drøftelse.» Det samme kunne vi ha skrevet i dag, det er bare nedfelt med en litt annen ordlyd i formålsparagrafen for Utdanning: «Det skal inspirere til bredde og engasjement i den faglige og utdanningspolitiske debatten, sette søkelys på utdanningens rolle i samfunnet og arbeide for å skape økt forståelse for utdanningens betydning.» Vi vet at Utdanning er et blad og et nettsted som blir lest av svært mange, både i og utenfor Utdanningsforbundet. Samtidig er vi klar over at det er mye vi burde ha skrevet om, men som vi av forskjellige grunner ikke rekker. Det får vi nesten hver dag kjeft for, mer eller mindre fortjent. Men vi får mye ros også, og det aller stolteste øyeblikket var da vi fikk Fagpresseprisen i 2004 og ble kåret til Norges beste fagblad. Det er uansett med stor ydmykhet vi blar tilbake i de gamle utgavene av de ulike bladene som er kommet gjennom årene som er gått. Ikke minst er det imponerende at de med små ressurser og med fulltidsjobber som lærere og skoleledere ved siden av, klarte å gi ut et blad hver eneste uke gjennom hele året. I 1889 leser vi på forsiden av Norsk Skoletidende at det «udkommer på Hamar hver lørdag, og koster med porto 2 kroner halvaaret». En person som må trekkes fram i forbindelse med Norsk Skoletidende, er skoleinspektør Elias Trætteberg, han var en av redaktørene helt fra 1886 til Deretter var han medredaktør i Norsk Skoleblad til han trakk seg tilbake i desember Ikke til å forundres over at det var ett ord som ble trukket fram i forbindelse med at han fratrådte: Troskap. Vi er stolte av historien vi er en del av, og vi tar den med oss i det videre arbeidet for å gjøre Utdanning til et blad og et nettsted som alle som er opptatt av barnehage, grunnskole, videregående opplæring og utdanning i bred forstand vil fortsette å lese, diskutere og bli inspirert av i årene som kommer. Til det trenger vi også god hjelp fra våre rundt lesere, vi kan bare ønske hverandre lykke til! Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren, Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, Randi Skaugrud, Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2008: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Alle dei tre raudgrøne regjeringspartia lovar å sørgje for fleire lærarar i skulen. Men SV vert ståande aleine med kravet om sentrale grenser for talet på elevar per lærar. På biletet: lærar Lars-Petter Flyen med Adrian Fidjestøl i framgrunnen. Foto: Erik M. Sundt Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 Tema: Etter valet Gruppestorleik: Maksgrense i motvind Ber om færre elevar per lærar Kvalitet er viktigast Forventar lovnader om lærartettleik Sterk tru på grense for elevtal SIDE 17 SIDE Nyheter/Aktuelt: 4... KS ønsker ikke lærernorm 5... Nei, men så ja 6... Dårlige lærere får holde på 7... Politikerne må legge lista høyt 8... Midtlyngutvalget har ikke fått til noe 9... Samarbeid mot frafall Virke og viten: Klimadebatt i klasserommet Kandidatene svarte Kurs i norsk foreldrerolle Jubileumssider: Utdanning feirer 140 år SIDE 28 SIDE 20 SIDE 68 SIDE Rett fram: Aktuell profil: Sigrun Vågeng Innspill: Lektor Randi Sagberg fyller 95 år Innspill: Skolen og skjermen Innspill: Bekymringsmelding om etikk Debatt Rett på sak: Ingeborg Evensen Kronikk: Pensjonsavtalen i offentlig sektor er for dårlig Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Fornyer elevvurderingen Portrettet: Gir seg ikke Fotoreportasje: Fjordbading Lett Gylne øyeblikk «Langskudd» Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 79 82

4 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 aktuelt. > Kommuneøkonomi KS ønsker ikke lærernorm Tekst: Paal M. Svendsen KS ønsker ikke maksimumsgrense for antall elever per lærer, og varsler en stram kommuneøkonomi i året som kommer. > SV gikk til valg på å innføre en lærernorm som sier maksimalt 15 elever per lærer på de laveste trinnene. Men dette er ikke noe KS ønsker å diskutere. Oppjusterte prognoser KS er ikke glad i normer. Vi ønsker større handlingsrammer for den enkelte skole og ønsker å se dette ut fra det lokale behovet for lærere og elever, sier administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng til Utdanning. Hun sier det er viktig å se på hvordan man kan sikre en god lærerutdanning. Vi må sørge for at tallene blir slik at vi får færre i skolen med en bakgrunn som ikke er tilfredsstillende for å gi ungene den kvaliteten vi ønsker, sier hun og legger til: Vi er helt avhengige av å ha dyktige lærere i skolen. Sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen presenterte den halvårlige rapporten om kommuneøkonomien i Kommunenes Hus i Oslo nylig, og til tross for at det kommende året vil være preget av alt annet enn åpen lommebok rundt om i landet, kan Johansen bekrefte allerede anslåtte prognoser: Nedgangen vi er inne i vil bli mildere enn anslått. Administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng. Foto: Paal M. Svendsen Ifølge de første prognosene ville vi få en nedgang på linje med den som kom i 2003, men anslagene er nå oppjustert, sier Johansen. Krav til «Soria Moria 2» Skatteinntektene har økt med 8,2 prosent i forhold til i fjor, og vi ligger godt over anslag på årsbasis når det gjelder utviklingen i år. Men det er et stort sprik mellom økningen i inntekter og lokal handlefrihet. Årsaken er at Finansdepartementet har beregnet en altfor lav anslått prisvekst når det gjelder de øremerkede midlene, sier Johansen. Også pensjonskostnadene er beregnet for lavt, men det største sluket er demografikostnadene. Staten har anslått 7,5 milliarder kroner for lite i økte kostnader på grunn av befolkningsutviklingen. Fakta. Utviklingen i barnehagen SV gikk til valg på å innføre en lærernorm som sier maksimalt 20 elever per lærer på trinn. Men dette er ikke noe KS ønsker å diskutere. På klasseskiltet over teller vi 28 elever. Ill.foto: Inger Stenvoll > 84 prosent ansatte i barnehagene har godkjent utdanning. > Økning i voksentetthet på 8 prosent til 0,156 årsverk per barn. > Det er økende sykefravær i de kommunale barnehagene, nå 11,7 prosent. > Antall barnehager har økt fra 6000 til 6700; en økning på 11 prosent. > Antall barn har økt fra til ; en økning på 23 prosent. Kilde: KS Fakta. Utviklingen i grunnskolen > Det er blitt færre elever, flere undervisningsverk og litt mindre gruppestørrelser. > Flere mottar spesialundervisning. > Driftsutgiftene økte med 2,8 milliarder kroner. > Utgifter per elev varierer fra kroner. > Landsgjennomsnittet er på kroner per elev. > Utgifter per elev er som regel lavere hvor det bor mye folk, og omvendt. > Det er ingen sammenheng mellom kostnader per elev og resultater i grunnskolen målt ved nasjonale prøver og elevtilfredshet. Kilde: KS Dette betyr at lokalpolitikerne har 2,5 milliarder kroner å rutte med. Ikke 15 milliarder kroner i frie inntekter slik som Finansdepartementet mener, sier Johansen. I et krav til regjeringspartienes Soria Moria 2-forhandlinger, krever KS at det er viktig å styrke de frie midlene til kommunene for å «levere, vedlikeholde og utvikle gode tjenester innenfor skole, pleie og omsorg». Ikke helt ønskelig Det er laget tre rapporter om de tre viktigste sektorene; barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Innen barnehagene har utgiftene økt med 1,9 milliarder kroner, blant annet på grunn av barnehagesatsingen, men også fordi noen kommuner har økt standarden, sier han. I grunnskolen viser rapporten at det er blitt færre elever og mer spesialundervisning. Det er også blitt flere årsverk, men færre lærere med godkjent utdanning. Dette er nok en vridning som ikke er helt ønskelig, sier Johansen. Samarbeid på tvers av grensene På spørsmål om landets fremtidige kommunestruktur, svarte Vågeng at det er sterke følelser blant medlemmene. Medlemmene har ulikt syn og interesser, og det er mange sterke følelser i den diskusjonen. Jeg mener at man ikke bare skal snakke om sammenslåing, men også interkommunalt samarbeid. Uansett vil dette være en diskusjon som stadig dukker opp, sier hun. 4

5 > økonomi Nei, men så ja Elever ved Frogn videregående skole fikk hjertet i halsen da de fikk beskjed om at en stipendordning var inndratt. Heldigvis var det falsk alarm. Tekst: Liv Skjelbred Elever på tilrettelagt eller alternativ opplæring fikk først brev om at de ikke fikk utstyrsstipend. Nå får de brev om at de får stipend likevel. > For noen dager siden fikk vi et brev fra Statens lånekasse om at våre elever i Arbeid produksjon opplæring (APO) ikke får utstyrsstipend, forteller Einar Bruu, avdelingsleder ved Frogn videregående skole i Akershus. Han og elevene ble svært overrasket over brevet, da stipendet ifølge Lånekassens nettsted skal gå til alle elever med ungdomsrett i videregående opplæring når de søker om det. Unntatt er kun lærlinger og lærekandidater. Bruu lurer på om Lånekassen kan ha misforstått og trodd at APO-elevene er tilknyttet grunnskolen, for i Lørenskog kommune er APO underlagt grunnskolen, mens ved Frogn videregående skole er APO-elevene tilknyttet videregående opplæring. Utstyrsstipendet varierer mellom kroner, avhengig av programområde, og gjelder for ett år. Elever som får tilrettelagt eller alternativ opplæring, har fått dette stipendet siden Kunnskapsløftet ble innført. I Akershus betaler elevene egenandelen på pc-en med disse pengene. Utdanning spurte Statens lånekasse om bakgrunnen for avslaget. Da hadde Lånekassen ombestemt seg. Vi fikk et brev fra Kunnskapsdepartementet 29. september som orienterte om at alle elever skal få utstyrsstipend. Vi sender derfor et nytt brev til disse elevene med det første og orienterer dem om at de får stipend, sier informasjonskonsulent Hanne Bjertnes i Statens lånekasse. Hun har ingen annen forklaring på det første brevet enn at det beror på en misforståelse. Kjempebra, sier rådgiver Marianne Monsrud ved Skedsmo videregående skole. Skolen driver alternativ opplæring for elever med fysiske og psykiske handikap. Det er disse elevene som trenger det mest. Idé om nordisk lærerutdanning lansert > Da nordiske deltakere fra utdanningssektoren nylig møttes på Island, ble blant annet mulighetene for en samnordisk lærerutdanning diskutert, skriver Under konferansen «Helhetsorientert utdanningspolitikk, læring for barn, unge og voksne» initierte Lars Qvortrup en debatt om dette temaet gjennom sitt foredrag. Qvortrup, som er dekan ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole ved Aarhus Universitet, mente at en felles nordisk lærerutdanning kunne samle krefter fra de enkelte nordiske landene. De nordiske landene utgjør samlet en «sterk front som peker mot framtidas kompetansebehov og oppfyller et utdanningsideal med sterk vekt på medborgerskap, ansvar og kreativitet», ifølge Qvortrup. I debatten etter foredraget ble det trukket fram at positive trekk ved de nordiske utdanningssystemene er at de fremmer kreativitet og entreprenørskap, og at de har sterk oppmerksomhet rundt livslang læring. Fokus på elektronikkavfall i skolen Fra venstre: Ragnhild Lied, Terje Vilno, Haldis Holst, Mimi Bjerkestrand og Elisabeth Dahle. Foto: Tom-Egil Jensen Spørsmål til kandidatene Har du et spørsmål som du gjerne skulle stilt en eller flere av lederkandidatene? Send dem til innen 14. oktober, så formidler vi spørsmålene og presenterer svarene på uken før landsmøtet. > For å spre kunnskap om elektronikkavfall og sette innsamlingsrekord for småelektronikk, inviteres skolene til innsamlingsordningen «Operasjon duppeditt», skriver Oslo kommune på sitt nettsted. Dette er en nasjonal kampanje som arrangeres november Tilbudet gjelder de 20 første skolene som melder sin interesse. En egen lærerveiledning kan brukes hvis skolene ønsker å ha det med i undervisningen. Aksjonen sponses av Miljøverndepartementet, og drives av bransjeorganisasjonen Avfall Norge. Alle kommunene i landet er invitert til å delta, og de velger selv form for deltakelse. Last ned lærerveiledningen fra 5

6 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 aktuelt. > Forskning Dårlige lærere får holde på Tekst: Lena Opseth Dårlig arbeid lærere gjør, blir tolerert. Det er 60 prosent av norske lærere enige i, viser Talis-undersøkelsen, som også bekrefter store variasjoner i hvor mye tid lærere bruker på jobben. > Talis-undersøkelsen viser at det er relativt løse rammer rundt lærernes arbeid i skolen, konkluderte forsker Nils Vibe fra Nifu Step på Utdanningsdirektoratets konferanse om Talis (Teaching And Learning International Survey, fra OECD) sist uke. 24 land og 2500 norske lærere deltok i undersøkelsen. Vibe la fram de norske funnene sammen med forskerkollega Per Olaf Aamodt. Vibe presenterte funn som viser at én av fire lærere svarer at de aldri har fått tilbakemelding fra rektor på sitt arbeid. Videre forventer tre av fire lærere ikke å få noen belønning dersom de forbedrer kvaliteten på sin undervisning. En eventuell vurdering av lærernes arbeid inngår ikke i en læringssløyfe der målet er å forbedre kvaliteten, men mer i et rapporteringssystem. Flertallet av norske lærere mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid. Illustrasjonsfoto: Photodisc Tall har fått for stor makt Vi lar det vi kan telle få for stor makt i norsk skole. Det satses for mye på kontroll og for lite på verdistyring. > Professor Hans Kristian Sørhaug ved Universitetet i Oslo, stilte spørsmål ved om det er mulig å organisere fram den gode læring og skole. Å være leder, som også inkluderer å være lærer, medfører skjønn. Ledelse er å håndtere dilemmaer der man må være tydelig på en diskret måte, sa Sørhaug. Sørhaug tvilte på om organisatoriske tiltak kan skape den gode lærer og leder i klasserommet. Jeg tror ikke det. Læreren må ha frihet til å utfolde seg i klasserommet. Hvordan kan vi skape rom for personlig utfoldelse? Hvordan få til nødvendig kollektiv refleksjon rundt læring, og god realledelse? Lærerens utfoldelse i klassrommet må påvirkes av et verdigrunnlag. De siste reformene i skolen legger for mye vekt på kontroll og insentiver, og altfor lite på verdier, sa Sørhaug. Han kom også med en advarsel: Dagens manglende tilbakemelding om hvordan både lærere og elever utfører jobben sin, gir lærerne et frirom som lett kan bli et revir. Det er ikke en ønsket situasjon. Ferske tall om arbeidstid Videre må det være et problem for skolen som organisasjon at 23 prosent av lærerne svarer at de bruker mindre enn 31 timer i uka på jobben, mens 22 prosent sier at de jobber mer enn 43 timer. Denne variasjonen i lærernes tidsbruk er viktig, og gjør at man bør etterspørre hvordan variasjonen kan forklares, sa Vibe. Talis viser at norske lærere i gjennomsnitt jobber snaut 37 timer i uka. Da er både undervisning, forberedelser og etterarbeid, administrative plikter, samt «annet» regnet med. Det er noe lavere enn ventet ut fra arbeidstidsavtalen. Det mest slående er likevel variasjonen i hva norske lærere oppgir som ukentlig arbeidstid, sa Vibe. I rapporten skriver de to forskerne: «Dette forteller oss at rammene for lærernes virksomhet i en del sammenhenger er ganske svakt definert. I noen grad er dette skolens styrke, men samtidig kan det gi seg uheldige utslag, som når flertallet av norske lærere mener at dårlig undervisningspraksis tolereres over tid.» Vibe sa innledningsvis at Talis har vært inspirerende: Undersøkelsen gir gode funn angående skolen som lærende organisasjon, lærernes tidsbruk, læringsmiljø, undervisningsformer 6

7 > skolepolitikk Nils Vibe og Per Olaf Aamodt. Foto: Lena Opseth og skoleledelse. Spørsmålet nå er hva skole-norge skal lære av Talis. Overrasket over mangelen på ros Det jeg ble mest overrasket over i den norske delen av Talis er mangelen på tilbakemeldinger til lærerne. Ikke i noe annet land får læreren så lite ros og feedback, sier Michael Davidson. > Davidson er en av lederne i arbeidet med Talis og holdt innledningsforedraget på Utdanningsdirektoratets konferanse som samlet over 200 skolefolk sist uke. Han snakket om hva som fremmer god læring og læringsmiljøer ut fra funnene i Talis. Slik lærerne og rektorene har svart, fremmer disse faktorer god læring: ros, gode tilbakemeldinger til lærerne om arbeidet deres, godt læringstrykk, og en effektiv skoleledelse med en tydelig leder, oppsummerte Davidson. Hans anbefalinger for å gjøre norsk skole Behov for standarder Talis bekrefter at det er relativt løse profesjonelle rammer rundt lærerens arbeid. Det gjelder ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Spørsmålet er om det trengs rammer og standarder som kan forbedre læringsarbeidet, sa forsker Per Olaf Aamodt. Han la vekt på at læreren som jobber flest timer i uka ikke nødvendigvis har den beste undervisningen. Erfarne lærere med evne til å skape trygge og gode relasjoner i klassen får til god læring. Talis bekrefter tidligere forskning i at lærerne følger i liten grad opp elevenes arbeid og hva de har lært. Norge er landet i Talis-undersøkelsen som i minst grad gjennomgår lekser, og som er dårligst i å følge opp om innholdet er forstått. Mener svarerne ikke har forstått undersøkelsen Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland mener det er usikkert om alle som har svart har forstått at de skal oppgi total arbeidstid ved å svare på de fire kategoriene av oppgaver som er oppgitt i spørsmålet om arbeidstid. Når tre av fire respondenter ikke har oppgitt tidsbruk på én av disse kategoriene, og når den gjennomsnittlige arbeidstiden i Talis-resultatene er vesentlig lavere enn i en del andre undersøkelser, er det grunn til å gjøre nærmere undersøkelser, skriver Utdanningsforbundet på sitt nettsted. bedre er: Etabler et effektivt ros- og tilbakemeldingssystem til lærerne. Når Michael Davidson. Foto: Lena Opseth 16 prosent av norske lærere sier de ikke får, eller får svært lite ros, er forbedringspotensialet stort. Gi skolen en pedagogisk ledelse med et lederskap der lærerne blir sett, anerkjent og profesjonelt instruert. Skap en lærerutdanning og et etter- og videreutdanningssystem som møter lærernes behov. Talis viser at 70 prosent av norske lærere vil ha mer utdanning, men i liten grad finner tilbud som svarer til deres behov. De vil ha utdanning innen spesialundervisning, elevvurdering, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og klasseledelse. Astrid Søgnen og Eva Lian trivdes blant skolepolitikere på grasrotnivå i Fet. Politikerne må legge lista høyt Tekst og foto: Lena Opseth Direktør for utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen, er storfornøyd med at utdanningsbyråd Torger Ødegård (H) krever at byen skal ha Norges beste skole. > Politikerne må være opptatt av at det skal skinne av skolene og at rektorene leverer godt arbeid. Politikerne må ha ambisiøse mål og skape forutsigbarhet, sa Søgnen på et møte for kommunepolitikere i Fet i Akershus 22. september. Også direktør for utdanningsområdet i KS, Eva Lian, hadde tatt turen dit for å hjelpe politikerne med problemstillingen: Hvordan kan politikerne bidra til å heve kvaliteten i skolen? Hvordan sikre at skolen leverer resultater i tråd med politikernes forventninger? Hva kjennetegner en god skoleeier? Søgnen administrerer 175 skoler, ansatte og et budsjett på ni milliarder. Hun syntes Fet-politikerne med sine fem grunnskoler burde klare oppgaven greit. Det er mye underyting i norsk skole, derfor må politikerne legge lista høyt. Helst hadde jeg ønsket at politikerne hadde som mål at de norske PISA-resultatene skal matche de finske. Kvaliteten i skolen måles på hva som skjer med elevene. Konsekvensene av en dårlig skole er størst for dem som trenger skolen mest, sa Søgnen, som rådet Fet-politikerne til å beskrive konkret hva de vil etterspørre av resultater og når resultatene skal sjekkes. Målene de setter for skolen må være enkle å formidle for at det skal være lett å skape oppslutning om dem og lette å handle i forhold til. Eva Lian i KS ga full støtte til Søgnen. Det er politikernes oppgave å synliggjøre kvalitetsmål og kriterier for den gode skolen. Politikerne kan komme langt ved å spørre: Hvor gode er vi egentlig? Hvordan vet vi det? Hva gjør vi nå? Både Søgnen og Lian pekte på at man i Fet er på god vei til å bli en god skoleeier. Politikerne, rektorene og administrasjonen har samarbeidet om å utarbeide en rapport om tilstanden i skolen der det er pekt på ulike problemstillinger. Møtet har likevel vist at vi har en vei å gå i å presisere målene, være tydelige når det gjelder hva vi forventer, angi når resultater skal sjekkes og hvem som skal følge dem opp, sa leder av hovedutvalg for undervisning i Fet, Sverre Odd Friis-Petersen. 7

8 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 aktuelt. www. utdanningsnytt.no Operasjon Dagsverk til funksjonshemmede Pengene fra årets Operasjon Dagsverk 29. oktober går til skolegang for ungdom med nedsatt funksjonsevne i det sørlige Afrika. Der får ni av ti med nedsatt funksjonsevne aldri gå på skole. [02.10.] Støtter bortvisning av elever I en høringsuttalelse støtter Utdanningsforbundet departementets forslag om at rektors myndighet til å bortvise elever fra undervisningen for inntil én dag, kan delegeres til lærerne. [02.10.] Nytt medlem i utdanningskomiteen Anne Tingelstad Wøien (44) fra Senterpartiet blir nytt medlem i Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen. Hun er utdannet lærer og kommer fra stillingen som politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet. [02.10.] Samarbeid til beste for barn Rettleiaren «Til barnets beste» tek for seg korleis ein kan skape eit mykje betre samarbeid mellom barnehage og barneverntenesta, fortel Fylkesmannen.no. [2.10.] Tid for brukerundersøkelser Forrige uke startet frivillig gjennomføring av Utdanningsdirektoratets nettbaserte brukerundersøkelser, som gir elever, lærlinger, lærere, instruktører og foresatte mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen, skriver direktoratet på sine nettsider. [2.10.] > Spesialundervisning Utvalget har ikke fått til noe Tekst: Lena Opseth 5 av 16 medlemmer i Midtlyngutvalget mener utredningen om omorganiseringen av spesialundervisning ikke svarer på mandatet, og at utredningen ikke speiler uenigheten i utvalget. Hele arbeidet er en forspilt mulighet, sier utvalgsmedlem Jorun Sandsmark. > I en stor fellesdissens uttaler fem utvalgsmedlemmer at det er svært uheldig at ordene «utvalget mener» går igjen i utredningen: «Uttrykket gir inntrykk av en enighet som disse utvalgsmedlemmene ikke kjenner seg igjen i». Flere av dem skal ha vurdert ikke å undertegne utredningen. Utvalget har ikke svart på mandatet: Å beskrive, analysere og vurdere spesialundervisningen for å komme fram til konkrete forslag til helhetlige tiltak. Utredningen får ikke fram den faglige, politiske og ideologiske uenigheten på området, og får derfor heller ikke problemene fram i lyset, sier rådgiver Jorun Sandsmark i KS, og omtaler utredningen som full av hurraord om en inkluderende skole for alle. Ifølge henne har utredningen tre store svakheter: Den drøfter ikke godt nok hvem eleven med særskilt behov er, og kommer ikke videre i arbeidet med elevgruppa. Den diskuterer ikke hva en helhetlig tiltakskjede er. Den tar ikke opp de vanskelige etiske utfordringer om hva likeverd er, eller hva inkludering betyr. Spørsmålet om hvorvidt alle segregerte tiltak er negative, berøres ikke. Utredningen burde diskutert alle dilemmaene lærerne og skolen møter i tilpasset opplæring, sier Sandsmark. Hun påpeker at OECD i rapporten «Equity in Education» har definert elevene med særskilte behov i tre kategorier. Det burde også utredningen gjort. For å analysere og vurdere må vi konkretisere, sier Sandsmark, som råder høringsinstansene til å lese departementets presentasjon av mandatet på nettet, for så å spørre seg om utredningen er svaret på det. Lov å være uenig Jeg oppfatter at oppdragsgiver mener vi har svart på oppgaven, men det er naturlig at det er ulike syn på dokumentets kvalitet og forslag, sier kommunaldirektør i Trondheim og utvalgsleder Jorid Midtlyng. Hun oppfordrer alle med andre forslag og betraktninger om å komme med dem i høringsprosessen. Da vil politisk ledelse få et bredt beslutningsgrunnlag. Rådgiver Marit Dahl i Utdanningsforbundet satt i Midtlyngutvalget. Hun støtter innstillingen. Utvalget har behandlet en rekke problemstillinger bredt, brukt alt av tilgjengelig forskning, og endt opp med 61 konkrete tiltaksforslag knyttet til seks ulike strategier, sier hun. Utredningen «Rett til læring» har høringsfrist i november. Utredningen fra Midtlyngutvalget mangler forslag til tiltak, uttalte Norsk Forbund for Utviklingshemmede fra landsmøtet 23. september. «Som den nå framstår bidrar ikke rapporten til å styrke arbeidet med en inkluderende skole for alle slik Utdanningsdirektoratet definerer begrepet inkludering», heter det i uttalelsen. Les for oss, Bjørn 1. oktober leste anleggsarbeider Bjørn Ove Sørensen om kranføreren Adolf for barn fra Åkeberg barnehage i Oslo. Alt for få fedre leser for barna sine, mener Foreningen Les. [2.10.] Rapportering til GSI Grunnskolens informasjonssystem opnar offisielt for registrering av data frå skular og kommunar for inneverande skuleår i dag, melder GSI si nettside. [1.10.] Utredningen om omorganisering av spesialundervisning skaper debatt. Bra! sier utvalgsleder Jorid Midtlyng. Arkivfoto Ingunn Blauenfeldt Christiansen 8

9 > Frafall kort fra kloden Rektor Jo Stuan og Dag Einar Storlykken håper på ny giv i samarbeidet mellom Nav, skolen og Oppfølgingstjenesten. Samarbeid mot frafall Tekst og foto: Lena Opseth Et samarbeid med Nav, Oppfølgingstjenesten og Elverum videregående skole skal motvirke det store frafallet i Hedmark. > Samarbeidet skal sørge for at elever som faller fra blir fulgt opp bedre. Konkret gjør det tettere samarbeidet seg utslag i at Oppfølgingstjenestens veileder på Elverum videregående skole, Dag Einar Storlykken, får kontorplass på Navkontoret en dag i uka. Det blir lettere å kommunisere og samarbeide om gode rutiner når vi nå er på samme sted en dag i uka, sier Storlykken. De tre partene undertegnet i midten av september den nye samarbeidsavtalen i 13 punkter om hvordan samhandlingen konkret skal foregå. Målet er å få til en bedre oppfølging av elever som a) ikke søker videregående skole, Jagland til Europarådet 29. september ble det klart at Thorbjørn Jagland ble ny generalsekretær i Europarådet. som b) takker nei til skoleplass og som c) faller fra underveis og som også kan falle helt ut av oppfølgingstjenestens system. Storlykken har ansvar for Oppfølgingstjenesten i tre kommuner. I år var det rundt 130 elever fra dette området med rett til skoleplass som ikke søkte videregående skole. I tillegg takket 64 nei til skoleplass i sommer, mens det i tillegg er mørketall som Storlykken ikke helt har oversikt over. Det er godt at det er lagt til rette for et tettere samarbeid med NAV, sier Storlykken. Han tilføyer at det er svært viktig å fange opp elevgruppa som er i ferd med å falle fra i videregående skole og å oppfordre og motivere dem til å være aktive i å skaffe seg tiltak, jobb eller videre skolegang. > Han vant med 165 mot 80 stemmer. Jeg har ingen plan B dersom jeg ikke blir valgt, sa Jagland til Utdanning tidligere i sommer. Han var regnet som favoritt i kampen mot polske Wlodzimierz Cimoszewicz. Jagland var allerede på plass i Strasbourg. 1. oktober ble han formelt innsatt i jobben i forbindelse med en feiring av organisasjonens 60-årsdag, skriver Dagbladet. Jeg gratulerer Thorbjørn Jagland med valget og er svært glad for at Europarådets parlamentariske forsamling i dag har valgt ham til ny generalsekretær i Europarådet, skriver statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding. Det at en nordmann får denne internasjonale toppstillingen viser at Jagland og Norge har tillit i Europarådets medlemsland. Jeg er overbevist om at Jagland med sin store erfaring og kunnskap vil fylle rollen på en utmerket måte, og regjeringen vil gi Jagland all mulig støtte i arbeidet som generalsekretær, sier statsministeren. > Russland Forboden bok på pensum > I Sovjetunionen risikerte dei som hadde eit eksemplar av Aleksandr Solzjenitsyns roman «GULag-arkipelet» fengsel. No er romanen, som skildra kommunistregimet sine fangeleirar, innført som obligatorisk pensum i grunnskulen, skriv avisa Izvestija. > USA Protestar mot ansiennitet > Avdelinga til den amerikanske lærarorganisasjonen National Teachers Union i byen Providence i Rhode Island vil gå til rettssak for å sikre at ansiennitet skal telje mest ved tilsetjingar. Dei lokale styresmaktene har innført nye reglar som gjer at leiinga ved kvar skule kan setje saman staben slik dei sjølve ønskjer. No samlar fleire organisasjonar for ungdom og foreldre inn underskrifter der dei ber lærarorganisasjonen om å trekkje søksmålet, skriv The Providence Journal. «Søksmålet er fremja for å hindre skulane i å tenkje på elevane sitt beste ved tilsetjing av lærar», heiter det på nettsidene til ein av organisasjonane, East Side Public Education Steering Committee. > Irland Konferansetimar i skuletida > Leiinga i lærarorganisasjonen Association of Secondary Teachers Ireland har gjeve medlemene sine pålegg om å ikkje ha konferansetimar etter skuletid. Organisasjonen meiner arbeidsgjevarane har brote sin del av den nye tariffavtalen, som inneber auka løn for lærarane mot at dei arbeidar meir. Den nasjonale foreldreforeininga meiner lærarorganisasjonen gjer det vanskeleg for mange foreldre å vere med på konferansetimar, og utdanningsministeren er òg skuffa over aksjonen, skriv The Irish Times. 9

10 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 aktuell profil!! Hvem: Sigrun Elisabeth Vågeng (58) > Administrerende direktør i KS Aktuell med: Nytilsatt direktør i KS fra 17. august, den første kvinne i sjefsstolen. Multitask-dame i KS Hun omtales som ei kravstor dame som får unnagjort mye, den nye administrerende direktøren i KS, Sigrun Vågeng. Men også som en solstråle, noe hennes 30 år i Frelsesarmeen kan ha lært henne betydningen av. Tekst: Lena Opseth Foto: Paal M. Svendsen > Det mest overraskende ved Sigrun Vågeng er kanskje nettopp hennes bakgrunn. Hun er født inn i, var medlem av, og også gift med en i Frelsesarmeen til hun var 30 år. Hun dirigerte strengemusikken i Tempelet og var en av fire i gruppa «Lykkelige oss» der hun sang og spilte gitar. Så ble offisersforeldrene henholdsvis snekker og sykehuskjøkkenarbeider, mens Sigrun tok cand.mag. med fagene engelsk, fransk og statsvitenskap og klatret fra klassen sin. Om sin Frelsesarmebakgrunn har Vågeng sagt at det var en god skole. Her fikk hun tidlig lederroller, det ble praktisert likestilling og hun ble kvitt talerstolskrekken, ifølge Krigsropet. Vågeng tok oppgjør med Frelsesarmeen da hun var 30, men har beholdt barnetroen. Samtidig ble hun opplæringsleder på Grand Hotel. I 1984 ble hun personalsjef på Grand, i 1990 direktør i Norsk Hotell- og restaurantforbund. Hun har vært direktør i Prosessindustriens Landsforening, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO i 2002, før hun i år tiltrådte etter Olav Ulleren i sjefsstolen i KS som den første kvinne som administrerende direktør der noensinne. Ryktene sier at hun forlot NHO fordi den mest spennende stillingen, som øverste leder etter Finn Bergesen jr., som gikk av i sommer, forsvant ut til tidligere NRK-sjef Jon G. Bernander. Vågeng sier om karrieren at den er blitt til litt av seg selv. Det har dukket opp muligheter i livet, som hun grep. Om sin siste vandring fra det private næringsliv i NHO til offentlig sektor i KS, sier Vågeng at det er mest vanlige nok er å gå den omvendte vei, men at hennes vei gir en solid erfaringsgrunn i den nye stillingen. Hun omtaler sin nye jobb som knallspennende, og at hun hatt en svært bratt lærekurve siden august. Det er en utfordrende oppgave å levere de velferdstjenester i kommunene som nasjonale politikere sier at landet skal ha. Av alle sakene KS jobber med, brenner Vågengs hjerte spesielt for å skape en god skole. Det er skole og utdanning som bringer samfunnet videre, og det er en kjempeviktig oppgave for KS å opprettholde gode lærere, gode skoleledere og skoleeiere, sier hun. Med offisersforeldre i Frelsesarmeen som fikk beskjed om flytting i ett, har Vågeng opplevd flere skoler enn barn flest. Hun har gått på skole på Røros, i Odda, Flekkefjord, Mandal, og Kristiansund. Hun ble god til raskt å lære seg leken og dialekten på stedet. Hun kom til Oslo som 22-åring og har bodd der siden. Finn Bergesen jr. har uttalt til NHOs nettsted at NHO mistet en dyktig medarbeider i Vågeng. En av hennes nære medarbeidere fra samme sted, slutter seg til utsagnet: Vågeng er en multitask-dame som får unnagjort mye på kort tid og leverer. Han har aldri sett en mer rasende effektiv dame, muligens med unntak av Kristin Clemet. Hun har vært strålende å jobbe med. Hun forbereder seg godt, er klar, saklig, krevende. Man går ikke uforberedt i et møte med Vågeng. Hun er smilende, god til å le, ler av det meste, er i godt humør. Fra KS rapporterer en ny kollega om det samme: Den nye direktøren er blid, hyggelig, tidlig oppe ei solstråle. Hun er kjapp, flink til å lytte, spørre og sette seg inn i saker. Men når hun beslutter noe, da har hun bestemt seg. Vågeng har uttalt til tidsskriftet Arbeidsmiljø at noe av det hun er mest stolt av å få til er at hun tok en MBA (Master of Business Administration, red. anm.) i strategisk ledelse ved Handelshøgskolen ved siden av jobb. Hun har også utdannet seg innen personlig administrasjon og organisasjonsutvikling på BI. Det sies at hun også er god på å ta seg av familien; En hyggelig mann og ditto datter, snart utdannet jurist som sin far. Og hun er ikke mer ambisiøs enn at syke foreldre har fått forrang. «Han har aldri sett en mer rasende effektiv dame, muligens med unntak av Kristin Clemet.» 10

11 Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009 reportasje. Klimadebatt i klasserommet Vi har jo bare en verden, da! Det slo tiendeklassingen Veronica Takseth Gaustadnes ved Tæruddalen skole fast da klassen nylig hadde eget klimatoppmøte. Tekst og foto: Kjersti Mosbakk Skolene som arrangerer klimatoppmøte, får mulighet til å gi råd til klimapolitikerne, frister prosjektleder Kari Laumann i Teknologirådet. > Et klasserom i Tæruddalen skole på Skedsmokorset i Akershus er arena for klimadebatt. I hesteskoform sitter elever som spiller delegater for noen utvalgte land, en miljøorganisasjon og oljeindustrien. De har forberedt argumenter og standpunkter for å kunne diskutere hvor store utslippskutt henholdsvis industriland, overgangsland og utviklingsland bør ta. I tillegg skal elevene ta standpunkt til hvordan man kan sørge for at fattige land får tilgang til grønn teknologi. Samtidig, i New York, sitter verdens ledende politikere og diskuterer samme tema. Dette kunne jo ikke vært mer aktuelt, mener samfunnsfaglærer Sigrid Kallar, som for anledningen har oppnevnt seg selv til FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Det er vanskelige spørsmål elevene skal sette seg inn i. Skal utviklingsland måtte kutte like mye i klimautslippene som industriland? «Disse landene trenger økonomisk vekst og mer energiforsyning, noe som ofte medfører økte utslipp. Hvordan bør disse landene delta?» står det i undervisningsmateriellet elevene har fått. Og hva med utvikling av grønn teknologi altså teknologi som trengs for å kutte utslipp? Elevene får vite at de fattige landene ofte ikke har råd til å utvikle denne teknologien selv, samtidig som nettopp de fattige landene trenger den mest fordi deres produksjonsmetoder ofte gir store utslipp. De må også ha i bakhodet at dersom det ikke stilles krav til reduserte utslipp i utviklingsland, kan det føre til at industriland flytter produksjonen sin dit. Harde krav om solidaritet Lærerikt, nikker tiendeklassing Erlend Torje Berg Lundby på Utdannings spørsmål om hva han synes om opplegget. Jeg har lært mye om klima, og også om Maldivene, som jeg er delegat for. Landet kommer jo til å forsvinne hvis havet stiger med to meter. Med det som bakgrunn kjørte Lundby og resten av Maldivenes delegasjon knallhardt ut i forhandlingene med krav til verdenssamfunnet om rask handling. Tenk på hvor mange klimaflyktninger det kan bli, hvor skal de gjøre av seg? Alle land må kutte utslippene med 40 prosent. Flere av de andre delegasjonene mente at det ikke er riktig at utviklingsland og overgangsland må kutte like mye som industriland. Men det var enighet om at alle må bidra. Alle må jo hjelpe til, ellers går verden under, sa en av elevene; for anledningen i rollen som en av USAs delegater på klimatoppmøtet. Delegatene fra Mosambik kvitterte med å si at de synes industrilandene bør betale brorpraten Veronica Takseth Gaustadnes fikk kjenne på rollen som en av Kinas delegater på klimatoppmøtet ved Tæruddalen ungdomsskole. I bakgrunnen sitter (f.v.) André Swiboda, Erlend Torje Berg Lundby og Sandra Marielle Ødegaard, som spilte Maldivenes delegasjon. Helt til høyre sitter Ole Herman Woldseth, som hadde rollen som en av representantene for Greenpeace. av utgiftene for utvikling av grønn teknologi, slik at fattige utviklingsland kan ha råd til å ta den i bruk. Hva sier representantene fra oljeindustrien til det? spurte Sigrid «Ban Ki-moon» Kallar. Svaret kom kjapt: Klart dere får teknologi! Gi råd til politikerne Kari Laumann fra Teknologirådet deltok på klimamøtet som observatør. Som prosjektleder er hun ansvarlig for undervisningsopplegget, som i høst blir gratis tilgjengelig for alle landets skoler på www. klimamøte.no. Det er Teknologirådet i samarbeid med Naturfagsenteret som står bak opplegget, med støtte fra Klimaløftet, regjeringens informasjonskampanje om klima. Opplegget er beregnet for ungdomsskoler og videregående skoler, og alle aktuelle skoler vil få e-post med informasjon fra Teknologirådet. Tæruddalen skole har vært pilotskole og prøvekjørt opplegget for oss. Vi har fått mange verdifulle tilbakemeldinger som gjør at vi kan justere opplegget før vi lanserer det kort tid etter høstferien, forteller Laumann, som håper mange skoler vil arrangere klimatoppmøter i forkant av FNs klimatoppmøte i København i desember. Hun frister med en mulighet til å påvirke klimatoppmøtet i København 7. til 18. desember i år. Alle skolene som gjennomfører det før 25. november, kan registrere sine anbefalinger på nettet. De vil bli overrakt Miljøverndepartementet som innspill til forhandlingsdelegasjonen som reiser til København. 11

12 Gruppestorleik: Maksgrense i motvind

13 Utdanning > nr 18 / tema. Dei tre raudgrøne regjeringspartia snakkar alle om å auke lærartettleiken i skulen. Men SV får ikkje støtte frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet for hovudkravet sitt i valkampen om ein sentral norm på maksimum 15 elevar per lærar på dei lågaste trinna. Side >

14 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 tema.etter valet Tekst: Harald F. Wollebæk, Foto: Erik M. Sundt Årvoll-lærarane: Ber om færre elevar per lærar Gje oss betre høve til å følgje opp kvar einskild elev. Det er oppfordringa til regjeringspartia frå lærar Lars Petter Flyen på Årvoll skule i Oslo, kjend frå TV-serien «Lærerne» på NRK. > Ivrige hender strekkjer seg opp mot skråtaket i eit klasserom på Årvoll skole i Oslo. Sjuandeklassingane har vore på ekskursjon ved eit vatn i skogen, og no er det tid for å fortelje og gruppere dei ulike artane dei såg. Sjølv om sju av dei 24 elevane er borte denne måndags morgonen, er det ikkje lett for lærar Lars Petter Flyen å sleppe alle til med alt dei har på hjartet. Dersom ein har 20 elevar i klassen, vert det i gjennomsnitt to minutt per elev i løpet av ein skuletime. Men ofte er det einskildelevar som krev svært mykje merksemd. Då vert det lite tid att til dei andre, seier lærar Lars Petter Flyen. Han vonar den raudgrøne regjeringa vil bruke den komande perioden til å styrke lærartettleiken i skulen, slik at det vert færre elevar per lærar. Målet må vere å få færre elevar i kvar klasse, slik at lærarane får betre høve til å følgje opp kvar einskild elev. Eit problem er at det ikkje har vore utdanna nok lærarar. Kanskje er det ei vilje til å få gjort noko med dette. Men det er òg ein del praktiske hindringar. På mange skular er det ikkje plass og rom til å ha så små klassar, påpeikar Flyen. Vil dele seg i to I fjernsynsserien «Lærerne», som vart innspela i fjor, får sjåarane eit innblikk i korleis det er som nyutdanna lærar å ta over ein stor og til dels krevjande klasse. Det er utfordrande når eg til dømes skal starte med eit nytt stoff og kanskje fire elevar treng hjelp for i det heile teke å kome i gong. Då vert det mykje venting for dei andre. Og venting er rota til all uro. Det er då du skulle ønskje at du kunne dele deg i to, seier Flyen. Han saknar i tillegg fleire tilsette frå andre yrkesgrupper i skulen. Dersom vi hadde fått fleire sosionomar og andre spesialistar som kunne ta seg av den daglege drifta av elevane, kunne lærarane konsentrere seg om det å vere lærar og ikkje vere sosialarbeidar, seier Flyen. Han vonar regjeringa vil hjelpe lærarane med å få bruke meir av tida si på undervisning. Eg har opplevd at arbeidet med dokumentasjon tok tida bort frå undervisninga. Det var veker då eg var 64 timar på skulen og jobba heime i tillegg. Likevel kjende eg meg for dårleg førebudd til timane. Løn gjev status Kollega Nina Christiansen var òg med i dokumentarserien på NRK. Til liks med Lars Petter Flyen ønskjer ho fleire lærarar inn i skulen. Erfaringar frå Finland syner at det er positivt med større lærartettleik. I mange klassar Fakta. Regjeringspartia og gruppestorleik > SV vil at på trinn skal ein lærar ha maksimalt 15 elevar; på trinn skal det tilsvarande talet vere 20. Ifølgje SV vil det krevje over 3000 nye årsverk, noko som vil koste rundt 1,6 milliardar kroner. > Arbeidarpartiet vil utvikle eit nasjonalt rammeverk for å sikre auka lærartettleik i skulen, men har ikkje talfesta dette i partiprogrammet. > Senterpartiet vil ikkje ha sentrale krav om lærartettleik, men vil prioritere fleire lærarar framfor lengre skuledag. > I regjeringserklæringa frå 2005 var det sett som mål at kvar kontaktlærar skulle ha ansvaret for maksimalt 15 elevar. 14

15 Ver så god, då er det din tur! Lars Petter Flyen har ei krevjande oppgåve med å la alle elevane som har noko dei vil seie, få sleppe til i naturfagtimen på Årvoll skole. Frå venstre: Ingvild Sofie Tronrud Gjernes, Adrian Fidjestøl, Marie Murvold, Danilel Jupa Larsen og Hanna Halse. er det viktig for å forsterke undervisninga, til dømes i norsk for minoritetsspråklege elevar. Så det vil vere ein fordel å knytte fleire lærarar til det same trinnet. Men samtidig tykkjer ho det er fleire føremoner med å ha ein viss storleik på gruppene. Med tanke på det sosiale miljøet kan det vere fint om elevane har fleire klassekameratar å vere saman med. Men det er viktig å ha mange nok lærarar til å til dømes kunne gi forsterka undervisning i mindre grupper for dei som treng det. Ho vonar òg at regjeringa kan leggje forholda til rette for ei solid lønsauke for lærarane. Lønstillegga vi fekk gjennom skulepakkene for rundt 10 år sidan, gjorde at foreldra og andre rundt oss fekk meir respekt for jobben vår. Men lønsutviklinga vår har gått veldig i rykk og napp, og vi har enda med å verte hengjande etter. Løn har mykje å seie for statusen, og ei lønsauke for lærarane vil vere eit tydeleg signal om at dette ikkje er nokon deltidsjobb, understrekar Nina Christiansen. Auka lærartettleik er viktig for betre oppfølging av einskildelevar, meiner Årvoll-lærarane Lars Petter Flyen og Nina Christiansen. Kvalitet er viktigast Tydelege krav til kvalitet er viktigare enn talet på lærarar, meiner dekan Lasse S. Isaksen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. > Det er inga forsking som klart slår fast ein samanheng mellom lærartettleik og kor mykje elevane lærer, seier Isaksen. I staden for å løyse utfordringane i skulen med å utdanne flest mogleg lærarar, meiner han dei sentrale styresmaktene heller bør vise klårare forventningar og krav til lærarutdanningane. Lærarane har ei spesiell nasjonal rolle, på same måte som politifolk og offiserar. Dei kan ikkje hentast frå andre land om det er naudsynt, slik det til dømes er med ingeniørar. Difor bør lærarutdanningane få ei heilt anna merksemd og styring enn i dag. Dei bør kanskje få ei eiga avdeling i Utdanningsdirektoratet, slik at dei får ein sterkare posisjon i det statlege byråkratiet og at høvet til å føre tilsyn på kvaliteten i utdanninga vert betre, meiner Lasse S. Isaksen. 15

16 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 tema.etter valet Forventar lovnader om lærartettleik Dei tre regjeringspartia må få inn klare formuleringar om korleis det skal bli færre elevar per lærar. Det er ei sentral forventning hos Utdanningsforbundet sin leiar Helga Hjetland. > Eg oppfattar det slik at alle tre er samde om hovudmålet: auka lærartettleik. Eg er sikker på at dei er nøydde til å skrive noko om lærartettleik i regjeringserklæringa. Og for ei regjering som er oppteken av fellesskap, likeverd og velferd vil det òg vere naudsynt å gjere noko med kommunane sine moglegheiter til å satse på fleire lærarar. Vi tilrår å sjå på SVs forslag, som vi tykkjer er godt. Men det finst sjølvsagt alternative måtar å gjere det på. Ei slik satsing vil jo innebere at utdanningsinstitusjonane må utdanne monaleg fleire lærarar. Er dei klare for eit slikt løft? Der er vi jo begynt, mellom anna med partnarskapen Gnist, i arbeidet med å rekruttere nye lærarar, og i år er det blitt fleire søkjarar til lærarutdanning. Men vi arbeider òg for å halde på fleire av dei som allereie er lærarar, og vi må få lærarar som har slutta i yrket attende. Alt dette er naudsynt for å få skaffe nok lærarar i framtida. Ikkje berre fordi vi ønskjer auka lærartettleik, men òg sidan mange av oss nærmar oss pensjonsalderen, seier Hjetland. Fleire fagfolk har trekt i tvil om det er ein klar samanheng mellom talet på elevar per elev og læringsutbytet. Vi vel å høyre på medlemene våre og på forskarar som seier at vi må bli betre til å tilpasse undervisninga til einskildeleven. Då er det ein ting det kjem an på: læraren. Vi treng kompetente lærarar, og vi treng fleire lærarar for å ta vare på elevane på ein likeverdig måte. Rapportar både frå Riksrevisjonen og frå fylkesmennene syner at kommunane ikkje klarer å ivareta elevane sine behov for spesialundervisning og tilpassa opplæring. Det er umogleg å heve kvaliteten utan at det blir fleire lærarar, seier forbundsleiaren. Hjetland meiner mangelen på kvalifiserte fagfolk i barnehagane er minst like kritisk. Altfor mange assistentar har berre grunnskule. Det er for få fagarbeidarar og førskulelærarar. Behovet for auka kompetanse er veldig stort dersom vi skal oppfylle kvalitetskrava som foreldra set til omsorgs- og læringstilbodet for barna deira. Nøgd med Solhjell Ho forventar òg at regjeringa tek tak i fråfallet i vidaregåande opplæring. Det handlar om å «berge» ungdom frå arbeidsløyse, sosialstønad og negative sirklar og inn i moglegheita til å skaffe seg arbeid og eit verdig Dei to andre regjeringspartia bør sjå på SV sitt framlegg om ei sentral norm for lærartettleik. Det er rådet frå Utdanningsforbundet sin leiar Helga Hjetland. På biletet: Årvoll-elevane Kirill Didenko og Sevde Intas. liv. «Alle skal med», og det gjeld òg 16-åringane i yrkesfag som av ein eller annan grunn har møtt veggen undervegs, poengterer ho. Er det det same kva for eitt av dei tre partia som styrer Kunnskapsdepartementet? Vi må ta imot dei statsrådane vi får. Men vi har vore godt nøgde med Bård Vegar Solhjell. Han har vore lyttande, analytisk og tenkjer seg om før han handlar. Han har gjort ein god jobb i det å snu opinionen sitt inntrykk av SV som leikeskulepartiet til å bli meir tydeleg på å sjå heile mennesket sitt behov for læring, kunnskap og danning. Når det gjeld spekulasjonane om at barnehagesektoren på nytt kan bli flytta ut av Kunnskapsdepartementet, forventar ho at det nettopp er det det er: spekulasjonar. Det ville ha vore ein kjempedårleg idé, særleg sidan regjeringa gjorde det geniale grepet å flytte barnehagen dit han høyrer heime; som ein del av utdanningssystemet. Eit slikt grep ville ha sett barnehagepolitikken mange år attende. Åtvarar mot skulepreg i barnehagen Eg vonar forslaget om gratis kjernetid ikkje øydelegg for fridomen barnehagane har, seier førstelektor Sonja Kibsgaard ved Dronning Mauds Minne i Trondheim. > SV ønskjer 12 timars gratis kjernetid i barnehage i veka for femåringar. Denne kjernetida skal vere basert på førskulepedagogikk. Det er dette punktet Sonja Kibsgaard er mest spent på når regjeringspartia skal stake ut kursen vidare. Som førskulelærar og SV-medlem er ho ikkje overtydd om at dette er ein god idé. Mykje av det flotte ved barnehagen kan bli øydelagt dersom det vert for mykje skulepreg. Mange barn er til dømes interesserte i bokstavar og tal, og dei kan godt få jobbe med det. Men det må vere på barn sitt vis, som til dømes å sjå på skilt når dei er ute på tur. Kvar barnehage må ha stor fridom til å jobbe med sine eigne prosjekt. Det må ikkje bli slik at når barna er på tur, må dei stresse attende til barnehagen for å rekkje kjernetida. Barna skal tidsnok inn i strukturar og rammer, påpeikar ho. Ho har forventningar til at regjeringa vil utdanne fleire førskulelærarar og dermed heve pedagogtettleiken i barnehagen òg. Regjeringa har gjort ein flott jobb med å byggje ut barnehageplassar, men dilemmaet er at det ikkje vert utdanna nok førskulelærarar. Berre ein tredel av dei tilsette i barnehagane er førskulelærarar, og det er lågt i internasjonal samanheng, seier ho. Sonja Kibsgaard. Foto: Privat Kan ikkje eit press på å utdanne fleire førskulelærarar gå ut over kvaliteten på dei som vert utdanna? Eg håpar det ikkje vil bli slik. Vi kjem i alle fall ikkje til å senke krava. 16

17 Sterk tru på grense for elevtal Tør ikkje låse seg til tal Ein sentral norm for lærardekning er ei viktig sak for SV som vi har stor tru på, fastslår kunnskapsminister og nestleiar i SV, Bård Vegar Solhjell. > Bård Vegar Solhjell er klar til å kjempe for framlegget om at lærarar på småskuletrinnet ikkje skal ha ansvar for fleire enn 15 elevar og ei tilsvarande maksimumsgrense på 20 elevar på mellomtrinnet. Vi må ha ei klarare nasjonal styring som sikrar nok ressursar og like vilkår. Det er ein sterk samanheng mellom det å ha nok lærarar og kompetanseheving i skulen, seier Solhjell. Han meiner det ikkje er grunn til å uroe seg over at utdanning av fleire lærarar vil gå ut over kvaliteten på dei som kjem ut i yrket. Vi er tydelege på at vi skal ha fleire lærarar og betre lærarar, slår han fast. Han vil likevel ikkje seie noko om kor hardt SV vil stå på ei talfesting av lærartettleiken før forhandlingane med regjeringspartnarane Arbeidarpartiet og Senterpartiet tek til. Vil de gå inn for ei tilsvarande satsing på å få fleire fagfolk inn i barnehagane? Der er mål nummer ein å oppfylle norma Bård Vegar Solhjell Foto: Marianne Ruud for pedagogtettleik som gjeld i dag. Dit er det enno langt att. Men i stortingsmeldinga om kvalitet i barnehagen har vi lagt opp til ei styrking av kompetansen i barnehagane. Løn vert framheva som eit viktig verkemiddel for å rekruttere og halde på tilsette. Kva vil de gjere for å gjere kommunesektoren i stand til å gje lærarar og førskulelærarar eit lønsløft? Løn er jo eit forhandlingsspørsmål mellom partane. Men å sikre ein god nok kommuneøkonomi er eit viktig tema i åra som kjem. Bård Vegar Solhjell deler ikkje uroa for at kjernetid i barnehagane skal gje dei eit sterkare skulepreg. Fleire barnehagar har allereie i dag kjernetid som byggjer på førskulepedagogikk, og dei ber absolutt preg av å vere barnehagar. Men det er sjølvsagt viktig å gå fram på ein fornuftig måte, og difor har vi sett ned eit utval leia av Loveleen Brenna som skal greie ut denne ordninga. Det ligg eit stykke fram i tid før dette er eit tilbod til alle barn. Men for meg er det heilt klart at barnehage skal vere barnehage og ikkje skule. Er det aktuelt for SV å gå med på å skilje barnehagesektoren ut av Kunnskapsdepartementet? Det ville ha vore veldig spesielt, sidan overføringa av barnehagane har vore ein suksess. For oss er det i utgangspunktet heilt opplagt at barnehagane skal vere der dei høyrer heime: i utdanningssystemet. Og til slutt: Vil SV tvihalde på posten som kunnskapsminister? Det er ein viktig post som dekkjer eit viktig politikkområde. Men dette vil eg ikkje spekulere i no. Vi må vere fleksible når det gjeld gruppestorleiken, seier utdanningspolitisk talsperson i Arbeidarpartiet, Gerd Janne Kristoffersen. > Ho peiker på at 15 elevar per lærar er Arbeidarpartiet sitt gamle standpunkt. Gerd Janne Denne gongen har vi ikkje Kristoffersen. Foto: talfesta ein norm. Vi vil vere meir Arbeiderpartiet opne og fleksible. Somme gonger kan grupper vere større, andre gonger mindre. Ofte er det storleiken på skulen som avgjer lærartettleiken, seier Gerd Janne Kristoffersen. Ho understrekar likevel at Arbeidarpartiet står 100 prosent fast på målet om auka lærartettleik. Vi vil satse sterkt på både rekruttering av nye lærarar, la fleire som arbeider deltid få heiltidsstillingar og lokke tilbake dei som har gått til andre yrke, seier ho. Kristoffersen ser på løn som ein viktig faktor for å skaffe og halde på pedagogane. Her kan ein likelønspott ved tariffoppgjera vere eit mogleg tiltak. Til liks med andre kvinnedominerte yrke tener lærarar for dårleg, seier ho. Det har vore spekulasjonar om å skilje ut barnehagesektoren frå Kunnskapsdepartementet. Kva meiner du om det? Dette overlet eg til statsministeren å tenkje ut. Men eg har mine synspunkt, som eg skal fremje gjennom partiet. Om barnehagane kan flyttast til eit anna departement, kan vere ein sak å drøfte. Eg tykkjer departementet har femna vidt i desse fire åra, seier Gerd Janne Kristoffersen. Vil la kommunane avgjere Senterpartiet vil ikkje ha sentralt fastsett grense for gruppestorleik. > Vi tenkjer på det lokale sjølvstyret, og har tru på at kommunepolitikarane gjer gode tilpassingar lokalt, seier nestleiar i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Etter at delingstalet vart oppheva i 2004, er det no opp til skuleleiinga å avgjere kva som er pedagogisk forsvarleg gruppestorleik. I sommar fortalde Moss Avis at ved Vang skule i Rygge er det grupper med opptil 34 elevar som i fleire timar berre har ein lærar. Er det ein akseptabel gruppestorleik for Senterpartiet? Nei, grupper på 34 er ikkje ønskeleg. Dette er eit spørsmål som vi vurderer heile tida, og den gongen delingstalet vart oppheva, var det omdiskutert hos oss. Samstundes ser vi til dømes at kommunane sjølve har bygd ut eldreomsorga utan statlege pålegg, påpeikar Vedum. Han understrekar at Senterpartiet vil satse sterkt på lærarrekruttering, og i valkampen gjorde han det klart at Noreg treng fleire lærarar i 2020 enn i dag. Det vil vi oppnå ved å styrkje kommuneøkonomien og byggje ut lærarutdanninga. Samstundes har vi vore tydelege på at vi prioriterer auka lærartettleik framfor fleire timar i skulen. Vil de satse like sterkt på ein auke i pedagogtettleiken i barnehagane? Det er viktig med eit godt pedagogisk tilbod i barnehagane, og vi treng fleire førskulelærarar. Men i valkampen prioriterte vi lærarane i skulen, mellom anna på grunn av det urovekkjande fråfallet i vidaregåande opplæring. I valkampen tok Slagsvold Vedum òg til orde for utbygging av breiband til alle skular. Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Jan Petter Lynau/Scanpix Dette er viktig for oss å få gjennomført. informasjons- og kommunikasjonsteknologi vert brukt stadig meir i skulen, og det er viktig at alle har like vilkår, slik at det ikkje vert eit a-lag og eit b-lag. Men samstundes er det viktig å hugse på at data berre er eit hjelpemiddel i skulen. Det aller viktigaste er læraren. Regjeringsforhandlingane var enno ikkje avslutta då reportasjen gjekk i trykken. 17

18 I Norge er 2,5 prosent av arbeidsstokken forskere, mens EU-snittet ligger på litt under 1 prosent, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Foto: SXC I verdenstoppen når det gjelder offentlige forskningsmidler > Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder offentlig støtte til forskning per innbygger, viser tall fra EU. Sammen med Danmark ligger Norge også på topp i Europa når det gjelder forskere: I Norge er 2,5 prosent av arbeidsstokken forskere, mens EU-snittet ligger på litt under 1 prosent, melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. Tallene er fra Eurostats årlige statistikk for forskning og innovasjon i Europa og hovedsakelig hentet fra 2006 og Når det gjelder andelen av bruttonasjonalproduktet som går til forskning, ligger de nordiske EU-landene fortsatt høyest i Europa, sammen med Tyskland og Østerrike. Norges andel var på 1,64 prosent i 2007, en økning fra 2006, da den var 1,52 prosent. Sitat fra skolehverdagen: > Mor kommer fra foreldresamtale i 1. klasse: Jeg hører frøken forteller at du begynner å bli varm i trøya. Eleven: Da har frøken jugd, jeg har ikke vært svett en eneste gang. Innsendt av Nina Warloe, Vestfold Tubfrim mangler frimerker > Tubfrim, som eies og drives av Nasjonalforeningen for folkehelsen, samler og omsetter frimerker og telekort til inntekt for funksjonshemmede barn og unge og til bekjempelse av tuberkulose. Nå har mange av våre kunder ventet lenge på frimerkeleveranser fra Tubfrim. Det blir brukt mindre frimerker i dag enn før, men utfordringen er at prosent av brukte frimerker kastes. Ikke kast dem, men send alle slags frimerker og også andre filatelistiske objekter; samlinger, eldre brev, stedskort og telekort til Tubfrim, 3540 Nesbyen. Hjertelig takk! Lettlestavis nå også på nettet > I slutten av august kom lettlestavisen Klar Tale også på nett, Når tusener av mennesker i Norge går glipp av viktig samfunnsinformasjon, skapes det en kløft mellom dem som vet og dem som ikke vet. Dette kunnskapsgapet ønsker vi å gjøre mindre, sier redaktør Kristin Steien Bratlie. har vært testet av blinde og seende med leseutfordringer, og tilfredsstiller myndighetenes krav til universell utforming. Siden drives av Stiftelsen Klar Tale og har ingen annonser eller reklame. I tillegg til nyheter blir det bildereportasjer med lyd og levende grafikk. Nynorsk Wikipedia rundar artiklar > Med artikkelen «Fødsel» passerte nynorskutgåva av nettleksikonet Wikipedia artiklar, få dagar før femårsdagen. Dei små nordiske språka står under eit stadig press, særleg frå engelsk, og Wikipedia på nordiske språk kan derfor vere eit viktig bidrag i arbeidet med å ta vare på dei nasjonale språkkulturane våre. Wikipedia vert skrive av frivillige idealistar og utgjeve under ein fri lisens. Innhaldet kan verte kopiert, endra og vidaredistribuert fritt så lenge lisensen vert følgd. Færre enn før seier i dag at Wikipedia ikkje er til å stole på. Brukarane meiner det er ei følgje av at leksikonet har teke grundig tak i kritikken. Studietur for skolepersonale Eurotravel har lang erfaring med studieturer til de fleste land i Europa. Bl.a. til England, Skottland, Nederland, Sverige og Danmark. Besøk ved alle slags førskoler, skoler og høgskoler arrangeres. Fullt program med studiebesøk og utflukter vil bli utarbeidet. Med studieturspesialisten: Alle våre destinasjoner finnes på Kontakt oss: tel eller , e-post: eller 19

19 Utdanning > nr 18 / 9. oktober 2009 litt av hvert. Idébank om kulturminner > Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 inviterer skolene til å bruke nettstedet Der finnes en idébank med oppgaver, fremgangsmåter og erfaringer til hvordan skolen kan samarbeide med lokale museer, arkiv, bibliotek, lokale historielag og frivillige om bruk av kulturminner i samfunnsfag og/eller historie. Minnefinnerprosjektene finner sted Skolene kan også delta i kåring av beste minnefinnerprosjekt i sin kategori og vinne premier. Kulturminne fra eldre steinalder, en helleristning ved Alta Museum. Foto: Dag Fonbæk, VG Alle kommer hjemmefra Rekordlav boligrente i Statens Pensjonskasse > Fra 1. september er renten på boliglån i Statens Pensjonskasse 2,25 prosent p.a., og 1. november settes den ned til 2,0 prosent p.a. Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse er et tariffestet medlemsgode forhandlet frem mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten som arbeidsgiver. Både yrkesaktive medlemmer og pensjonister som mottar pensjon fra Statens Pensjonskasse, kan søke om lån. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at renten på boliglån hos Statens Pensjonskasse har vært cirka én prosent lavere sammenlignet med de ti største bankene Ca medlemmer og pensjonister kan søke boliglån i Statens Pensjonskasse. Likevel hadde ordningen bare lånekunder pr i fjor, melder Statens Pensjonskasse i en pressemelding. Videreutdanning i overgrepsproblematikk > Høgskolen i Østfold startet i høst en ny videreutdanning i «Overgrepsproblematikk mot barn». Dette er landets første videreutdanning på post-bachelornivå med fokus på seksuelle overgrep mot barn, heter det i en pressemelding fra høgskolen. Studiet, som gjennomføres på deltid, består av to emner, hvert på 15 studiepoeng. Det første består av ny teori og forskning når det gjelder incest og seksuelle overgrep mot barn og legges til studiets første semester. Det andre emnet, Forskning om seksuelle overgrep mot barn er emne i en ny videreutdanning. Foto: SXC i andre semester, omfatter tiltak mot incest og seksuelle overgrep mot barn på individ-, gruppe- og samfunnsnivå; både behandlingstiltak og forebyggende arbeid. Kjernen i studiet vil være bruken av teori i praksis. Trubaduren Louis Jacoby fra Larvik har sendt inn oppfølgeren til låten «Hverdag», «Alle kommer hjemmefra», til trykking i Utdanning for bruk i skoler og barnehager: Noen barn må leve med spott og svik og slag, og gruer seg om natta for neste morgendag, mens andre får en omsorg som alle skulle hatt med eventyr og nattaklem når dagen blir til natt. Og noen går til skolen uten vinterklær og mat mens mor hun sover rusen ut. Men det er helt privat! Andre har gjort lekser og har nistepakka smørt. At mor og far er glad i dem, det har de alltid hørt. Og alle kommer hjemmefra med sjela full av ord og alt som er blitt sagt og gjort i huset der de bor. I ranselen på ryggen bærer de et nei et ja et håp, en sorg, en lykkestund som kommer hjemmefra. Si meg hva skal unger med villa, bil og båt om dagene er tunge og natta full av gråt? De kunne aldri velge hvem de fikk som mor og far, men de må bare svelge den hverdagen de har. Det sitter tretti unger i et trangbodd klasserom. Og en er trøtt, en annen lei, og en er tanketom. Én har en angst i sjela og finner aldri ro en annen stolt og fri og hel med håp og framtidstro. Og alle kommer hjemmefra En liten pjokk på åtte, han har en far på førr som ingen våger si imot. Ja, tross ham den som tør! Han bare må få vilja, og kjefter uten stans. Og når han kommer hjem i kveld, blir det en annen dans. En pusling går til skolen, og får juling av en stor. Et slag går over, men ei sjel får sår som aldri gror. Og han som slo, gav videre et knytteneveslag han fikk av mammas nye venn som flytter inn i dag. Og alle kommer hjemmefra Musikk/Tekst: Louis Jacoby 18

20 Utdanning > nr 18/ 9. oktober 2009 mitt tips. > I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om nettbasert etterutdanning der lærerne utvikler sin egen og skolens vurderingspraksis. Fornyer elevvurderin Ikke vurdering for vurderingens skyld, men fordi elevene skal lære noe av det, mener Lillian Gran. Tekst: Liv Skjelbred > Det viktigste er å ha en god relasjon mellom læreren og eleven. Læreren må kjenne eleven og hans eller hennes svake og sterke sider. Det sier Lillian Gran som leder et prosjekt ved Høgskolen i Lillehammer for å styrke lærernes vurderingskompetanse. Gran har nylig fullført en mastergrad med tittelen «En analyse og forståelse av elevers læring», som handler om vurdering. Det var under arbeidet med mastergraden, med intervjuer og observasjoner ute på skolene, at hun oppdaget at det elevene manglet mest, var refleksjon og egenvurdering. Lærerne var ikke flinke nok til å snakke med elevene om hva kompetansemålene Lærene må bli flinkere til å snakke med elevene om hva kompetansemålene er, ifølge Lillian Gran. Ill.foto: Birgit Røe Mathisen 20

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad

Austrheim kommune. Sakspapir. SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret /11 Olav Mongstad Austrheim kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, råd m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kommunestyret 1.1.011 187/11 Olav Mongstad. Saksansv.: Olav Mongstad Arkiv: FA-B11 Arkivsaknr: 11/981 - Høring - forslag

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Menneske er viktigare enn system. Difor set Venstre folk først.

Menneske er viktigare enn system. Difor set Venstre folk først. Menneske er viktigare enn system. Difor set Venstre folk først. Sveinung Rotevatn førstekandidat for Venstre i Sogn og Fjordane 99731_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 02.07.13 09:01 Sats på kunnskap

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN

Saksprotokoll. Arkivsak: 11/794 HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.12.2011 Sak: 121/11 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Arkivsak: 11/794 Tittel: HØYRING - NASJONAL BESTEMMING OM LÆRARTETTLEIK I GRUNNSKOLEN Behandling:

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag»

«Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» «Leiarutfordringar knytt til ein framtidig digital/teknologisk skuleog barnehagekvardag» Skuleleiarkonferansen 2016 Loen 4. oktober Bård Fløde IT-Forum OU «Framtid» Ludvigsenutvalet og barnehage? Eli Gundersen:

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.

Svara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla. Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Aktuelle saker. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009

Aktuelle saker. Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 Aktuelle saker Utdanningsforbundet Hordaland, februar 2009 47,5 timars-ramma Undervisning og gruppedeling Spesialundervisning Klassestyrarteneste Sos.ped. styrkingstiltak SUM 37 t 5 t 1 t 4,5 t 47,5 t

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Vedlegg: doc; doc

Vedlegg: doc; doc Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer