Årsmelding og årsregnskap Tinn kommune

Transkript

1 Tinn kommune Foto: Yngve Ask I stolheis over Rjukan

2 NØKKELTALL FOR

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 5 2. KOMMUNAL DRIFT 11 A. Kommuneorganisasjonen 12 Politisk organisering 13 Administrativ organisering 17 Kommunen som arbeidsgiver 19 B. Økonomisk stilling og resultat 35 Årets resultat 36 Avvik fra budsjett 37 Rammestyring 39 Investering og finansiering 44 Balansen med fondsutvikling 46 Etikk 48 C. Kostraanalyse 49 Kostra-analyse av hovedtallene 51 Nøkkeltall og kostra-analyse for utvalgte tjenesteområder KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 61 Rådmannen med støtte-enheter 63 Skoler 71 Barnehager 77 Helse 79 PU 81 Pleie og omsorg institusjon 83 Pleie og omsorg hjemmetjeneste 87 Barnevern og PPT 89 NAV 91 Asylmottak 93 Kultur og Bibliotek 95 Landbruk og Plan 99 Renhold 101 Teknisk 103 Brann og feiervesen ÅRSREGNSKAP 107 Hovedoversikt driftsregnskap 109 Hovedoversikt investeringsregnskap 111 Hovedoversikt balanseregnskap 113 Regnskapsskjema 1A driftsregnskap 115 Regnskapsskjema 1B 117 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskap 119 Regnskapsskjema 2B 121 Noter 123 Revisjonsberetning 141

4

5 1. Rådmannens kommentarer være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet I årsmeldingen ønsker rådmannen å gi et bilde av aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i Det foretas også gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen for kommunen. Resultatet av kommunens drift må vurderes i forhold til vedtatte målsettinger, både i kommuneplan og budsjett/økonomiplan. I tillegg er det fastsatt resultatkrav og utviklingsmål i rådmannens lederavtale og for de ulike enhetene. Kommuneplanens visjon og mål I gjeldende kommuneplan er det følgende visjon: Reiselivskommunen Tinn Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet I lederavtalene angis det mer konkrete mål for de enkelte tjenestene og for kommunens utvikling. Måloppnåelse Rådmannen mener de kommunale tjenestene i Tinn er gode og at kommunen gir sine innbyggere høy grad av behovsdekning. Dette bekreftes av eksterne vurderinger der for eksempel Kommunebarometeret rangerer Tinn på 45. plass av landets 429 kommuner. Dagbladets undersøkelser plasserer Tinn på 22. plass har imidlertid bydd på noen utfordringer. Det har vært stor aktivitet og oppmerksomhet rundt datalagringsprosjektene på godt og vondt. På den ene siden representerer dette muligheter for etableringer, investeringer og arbeidsplasser. På den andre siden har disse prosjektene lagt beslag på store ressurser på bekostning av andre viktige oppgaver. Det har vært en til dels krevende saksbehandling som noe urettferdig etter rådmannens vurdering har ført til omdømmemessige utfordringer. Foto: Hans Dieter Fleger Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: Forholdet til Norsk Hydro har også medført betydelig arbeid. Både salget av Rjukan næringspark, næringssamarbeidet og avvikling av all aktivitet utenom kraftproduksjonen har utfordret kommunen og lokalsamfunnet. Et annet sentralt tema har vært drøftinger og arbeid med eierskapet rundt kommunale hel- og deleide selskaper. ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon Tinn kommune Side 5

6 Folketallsutvikling Etter to år med befolkningsøkning, fikk man reduksjon med 55 innbyggere i Folketallet i Tinn er nå Skinnarbu, besøk på NIA og Krossobanen. Dette videreføres i 2012 Tabellen nedenfor viser utviklingen fra De siste fem årene har innbyggertallet gått ned med 84 personer eller ca. 1,4 %. Innbyggere i Tinn Det ble et fødselsunderskudd på 34 personer, dvs. det var 34 flere døde enn fødte. I tillegg har det vært en nettoutflytting fra kommunen på 21 personer. Reiselivskommunen Tinn I 2011 var det totalt gjestedøgn. En nedgang fra Dårlig vær og stengte veier (Tinnsjøveien og Maristigen) må tas med i betraktningen. Gjestedøgnstatistikken viser følgende: Gjestedøgn Norske turister utgjør fortsatt 60 % av de besøkende. Av de utenlandske markedene er Danmark størst med 5,2% markedsandel. Deretter kommer Nederland, Sverige, Storbritannia og Tyskland. Norsk industriarbeidermuseum hadde vel besøkende mot ca i Krossobanen hadde og Gaustabanen ca 1700 besøkende. Rjukan fikk god reklame i magasinet UTE og ble nominert til en av Norges beste UTEsteder (med tanke på variasjon av uteaktiviteter). VM i Telemark ble arrangert i mars og ble en stor folkefest med bondebryllup og besøk av Kronprinsen som høydepunkter. Snutebussen og guiding om bord på Ammonia som er produkter fra prosjektet Reiselivet i industriens vugge ble videreført sommeren Foto: Dag Jenssen Fra Marispelet i 2007 Rjukan Ice park åpnet i desember Markedsaktivitetene ble fortsatt koordinert igjennom Telemarkreiser og Innovasjon Norge. Tinn deltok på Innovasjon Norges vandrekampanje, og denne gangen var det fokus på Gaustatoppen og Solstien. Kommunen har bevilget betydelige beløp til Krossobanen opplevelsessenter med ny kafe og uteområde på Gvepseborg m.m. Arbeidet er i gangsatt og kafeen skal stå ferdig i desember Næringsliv Strategisk næringsplan for Tinn kommune ble politisk behandlet i Det er utarbeidet og vedtatt en reiselivsstrategi for Tinn. Formannskapet har det politiske ansvaret som næringsutvalg. Det samarbeides med Forretningsutviklingsenheten i Herøya Industripark. Dette samarbeidet gir tilgang på kompetanse og kontakt med mulige etablerere. Ansatte i Rjukan Næringsutvikling AS har faste markedsmøter med Foretningsutviklingsenheten på Herøya. Næringsarbeidet har vært preget av prosjekter knyttet til datalagring. Det var prøvesesong med Marispelet som reiselivsprodukt. Her ble det laget pakker som inkluderte billett til Marispelet, overnatting på Hydro solgte næringsparken på Rjukan til Fearnly Finans i Tinn kommune Side 6

7 Arbeidet med å få Rjukan på UNESCOs verdensarvliste forsetter. Avgjørelse kan ventes i Det arbeides med en overføring av Rjukanbanen til Norsk industriarbeidermuseum og en nedleggelse av Stiftelsen Rjukanbanen. Dette er en forutsetning for årlige statlige bevilgninger over statsbudsjettet. Tilskuddsordningene i landbruket har ført til flere framtidsretta utviklings- og investeringsprosjekter. Tallet på bedrifter har gått ned i Utvikling i antall bedrifter/enkeltmannsforetak har vært slik: Antall bedrifter Arbeidsledigheten i kommunen er lav. Arbeidsledigheten ved utgangen av året viser følgende utvikling: Arbeidsledige % ,2 2,1 1,8 2,1 1,8 Til sammenligning var ledighetsprosenten i Telemark 3,1 i 2010 og 3,3 i Kommunale tjenester Kommunens enheter står for et tjenestetilbud på høyt nivå både i omfang og kvalitet. Dette dokumenteres med høye rangeringer både på Kommunal Rapports kommunebarometer, i Dagbladets undersøkelser og ved kostraanalyser. Pleie/omsorg, helse og sosial og oppvekstenhetene (skoler, barnehager) står for hovedtyngden av de kommunale tjenestene. Både samfunnsenhetene og sentraladministrasjonen er viktige for infrastruktur, samfunnstjenester og utvikling av kommunen. Sansehagen ved Tinn Helsetun. Det er vedtatt ny helse- og omsorgsplan. Samhandlingsreformen vil få stor betydning for kommunens helse- og omsorgtjenester i framtiden, og denne reformen har hatt stor oppmerksomhet i Det er tilsatt regional samhandlingskoordinator rekruttert fra Tinn kommune. Barnevernet er styrket med to stillinger i Det har vært stort fokus på tiltak for å forbedre skoleresultatene for Tinnskolene. Resultatene av nasjonale prøver og eksamensresultater for Tinnskolene varierer, men viser forbedring. Nasjonale prøver viser at 5. klasse ligger over snittet i Telemark og nasjonalt. 9. klasse ligger litt under landsgjennomsnittet, men resultatene er forbedret. Resultatene fra nasjonale prøver i 2011 er bedre enn foregående år. Eksamensresultatene for avgangselevene på ungdomsskolen er gode og ligger over snittet for Telemark og nasjonalt. Tinn kommune har full dekning i forhold til etterspørsel etter barnehageplasser. Lekeplasser er blitt utbedret og det er foretatt utskifting av lekeapparater. Byggesakene- og oppmålingstjenestene er stort sett behandlet innenfor lovbestemte tidsfrister. Tinn kommune Side 7

8 Interkommunalt arbeid Kommunen deltar aktivt i Kongsbergregionen og Fjellregionsamarbeidet. Innenfor samarbeidet i Kongsbergregionen er over 20 delprosjekter i gang. Det er også et nært samarbeid med Vinje kommune, særlig i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Det er etablert et regionsamarbeid med Notodden og Hjartdal kommuner og Sykehuset Telemark knyttet til samhandlingsreformen. Utbyggingsoppgaver Det er investert for ca. 34,4 mill. kr i De største utbyggingsoppgavene i 2011 har vært utbedring av vaskeriet ved Tinn helsetun, brannverntiltak i kommunale bygg, Gvepseborg kafe, Mogen bru og avslutning av skoleutbyggingen i Atrå og utebassenget ved Rjukanbadet. Det er også brukt investeringsmidler til VA-anlegg og rassikring. Kommuneorganisasjonen Pr var det 569,5 årsverk (mot 562 i 2010) fordelt på 717 personer (mot 696 i 2010). Av disse er 583 fast ansatte (593 i 2010). Det ble opprettet 2 nye årsverk innen barnevern i 2010/2011 (vedtatt av kommunestyret). Begge disse stillingene finansieres av øremerkede midler fra staten. Innenfor skolene har det blitt opprettet 5,5 nye årsverk i I 2011 har det gjennomsnittlige sykefraværet økt til 8,7 % (mot 6,8 % i 2010). Det er en økning på ca. 20 % fra 2010 til (Fra 2009 til 2010 var det en reduksjon på 24 %) Energi og klima Det er vedtatt en energi- og klimaplan for Tinn kommune i Oppfølgingen av denne er heller ikke tilfredsstillende i De generelle kraftprisene i Tinn er fortsatt gunstige. Omsetning av konsesjonskraft ble overtatt av Tinn kommune fra Resultatet av denne forvaltningen er fortsatt meget god, men på grunn av lavere kraftpriser vil resultatet gå ned i 2012 og i årene framover. Det arbeides med å få fram alternativ energiproduksjon (bioenergi, småkraftverk) i Tinn. 4 konkrete bioenergiprosjekter knyttet til offentlige bygninger er under planlegging/gjennomføring. Atrå barne- og ungdomsskole. Kommuneøkonomi Det er kontroll på kommuneøkonomien. Netto driftsresultat er på 21,3 mill. kr eller 3,6 % i Det har vært arbeidet med ny reguleringskonsesjon for Møsvatn og revisjon av konsesjonsbetingelsene for Mår. Kommunens mindreforbruk i 2011 er på 26,6 mill. kr. Dette mindreforbruket skyldes for en stor del god budsjettstyring i enhetene og ikke avsluttede tiltak/prosjekter. Rammestyring er et positivt virkemiddel i økonomistyringen. Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 304 mill. kr. Likviditeten har vært tilfredsstillende i Foto: Ove Bergersen Rjukanfossen Tinn kommune Side 8

9 Beredskap Beredskapsarbeidet i kommunen er ajour i Det er etablert en administrativ beredskapsgruppe som møtes jevnlig. Det er utpekt en egen beredskapskoordinator og kommunens beredskapsplan for kriseledelsen er oppdatert. Det er etablert sms-varsling til kriseledelsen via AMK sentral. Vi har tre områder som har fått spesiell oppmerksomhet i forbindelse med ras- og skredsituasjoner. Det har vært beredskapssituasjoner knyttet til steinsprang, flom og store nedbørsmengder. Tinn kommune fikk også beredskapsutfordringer i forbindelse med terroraksjonene 22. juli. Avslutning De ansattes innsats er avgjørende for at vi kan levere gode kommunale tjenester til lokalsamfunnet. Rådmannen vil takke kommunens arbeidstakere for meget god innsats i Jeg vil også takke kommunens politikere for samarbeidet i året som gikk. Tinn kommune, mars 2012 Rune Lødøen rådmann Tinn kommune Side 9

10 Tinn kommune Side 10

11 2. Kommunal drift Tinn kommune har i dag en god basis for videreutvikling av styringssystemer som for eksempel overordna årshjul. Nødvendigheten av funksjonelle styringssystemer er en prioritert oppgave både for politisk og administrativ ledelse i kommunen. Overordna årshjul (les årshjulet mot venstre) 1. januar Fakta presentasjon Kommunestyret Brukerinnspill Ansatte Målbare fakta: Årsmelding Årsregnskap Evaluering/erfari nger Innspill fra brukere: Innspill fra brukere Medarbeidersamtaler Kommunestyret vedtar budsjett: Årsbudsjett Økonomiplan Formannskapet: Budsjettinnstilling til kommunestyret Formannskap Rådmannens budsjettforslag 1. mai 1. tertialrapport Dialog Dialog: Politikere enheter avklarer retninger og prinsipp Kommunestyret: Budsjettrullering Strategisk handlingsplan Rådmann: Budsjettforslag Budsjettarbeid i administrasjonen: Rådmannen Enheter 1. september 2. tertialrapport Årsregnskap Årsmelding Budsjettrullering g Ferie Rådmann enheter Budsjettarbeid Tinn kommune Side 11

12 A. Kommuneorganisasjonen Turid Opedal ordfører til og med Steinar Bergsland ordfører fra og med Tinn kommune Side 12

13 Politisk organisering fra (valgperioden ) KOMMUNESTYRET 29 representanter Ordfører Turid Opedal Kontrollutvalg Leder Ingar Hovden Oppvekstutvalg Leder Per Lykke Levekårutvalg Leder Oluf Jacobsen Formannskapet 7 representanter Ordfører Turid Opedal Samfunnsutvalg Leder Birger Hovden Kulturutvalg Leder Bjørn Næset Administrasjonsutvalget Leder Unni Heimark Kommunestyret er kommunens øverste organ, og velges hvert fjerde år. Det var kommunevalg høsten 2007, og for valgperioden hadde kommunestyret følgende representanter. Dette kommunestyre hadde sitt siste møte den ARBEIDERPARTIET (14) HØYRE (4) FREMSKRITTSPARTIET (3) Per Lykke Unni Skårdal Turid Opedal (ordfører fra ) Hans Røysland Jorunn Stormoen Birger Hovden (varaordfører fra ) Arnt Ove Reiten Trond Skjelhaugen Finn Arild Bystrøm Grethe Vrålstad Hansen Unni H Heimark SENTERPARTIET (2) Jan Stenersen NTPL (3) Gunhild Lurås Bjørn Næset Runar Espeland Hege Heisholt Arne Persson Helene Hansen Bakka Oluf Jacobsen Kjell Jarle Midtlyng SV (2) Einar Hagen Steinar Alexander Miland Kathrine Kvåle Haatvedt KRF (1) Sanja Pasovic Hilde F Jacobsen Else Hildegunn Ohren Vigdis Jensen Tom Mårtensson Torunn Årnes Blå skrift er kommunestyremedlemmer som også er medlemmer av formannskapet. Tinn kommune Side 13

14 Politisk organisering fra (valgperioden ) KOMMUNESTYRET 29 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Kontrollutvalg leder Kjetil Høstrup Djuve (SV) Oppvekst og kulturutvalg leder Bjørn Næset (A) Levekårsutvalg leder Bjørn Sverre Birkeland (H) Formannskapet 7 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Samfunnsutvalg leder Eivind Tov Ørnes (V) Administrasjonsutvalg (partsammensatt) leder Runar Espeland (H) Kommunestyret er kommunens øverste organ, og velges hvert fjerde år. Det var kommunevalg høsten 2011, og for valgperioden har kommunestyret følgende representanter. Det nye kommunestyret hadde sitt konstituerende møte den HØYRE (8) FREMSKRITTSPARTIET (2) KRF (1) Steinar Bergsland (ordfører) Ronny Abrahamsen Else Hildegunn Ohren Berit Dora Stormoen Kjell Magne Teigen Runar Espeland Bjørn Sverre Birkeland ARBEIDERPARTIET (11) SV (2) Per Løitegaard Birger Hovden Sanja Pasovic Hans Røysland Finn Arild Bystrøm Steinar Alexander Miland Gunnar Odd Hagen Astri Klonteig Arnt Over Reiten Hilde Flor Jacobsen Kathrine Haatvedt SENTERPARTIET (3) Jan Olaf Opsahl Halvor Lurås (varaordfører) Kjersti Helene Gunleiksrud Rigmor Severinsen Bjørn Næset Svein Bakka Flemming Gilhauge Torunn Aarnes VENSTRE (2) Gro Synnøve Brekka Representantene markert med blått, Tor Helge Flåto er formannskapets faste medlemmer. Sandra Yeomans Tinn kommune Side 14

15 Politisk møtevirksomhet i 2011 Møter 2010 Saker 2010 Møter 2011 Saker 2011 Kommunestyret Formannskapet Samfunnsutvalget Oppvekstutvalget Levekårsutvalget Kulturutvalget Administrasjonsutvalget Utvalgsstrukturen ble noe endret med det nye kommunestyret. Samfunnsutvalget er nå endret till samfunns- og miljøutvalget, kulturutvalget er slått sammen med oppvekst og heter nå kultur og oppvekstutvalget. 20 formannskapsmøter og 20 kommunestyremøter på et år i tillegg til alle andre utvalgsmøter er svær politisk møteaktivitet. Det betyr i snitt ca. 2 formannskapsmøter og 2 kommunestyremøter i måneden. Så stor politisk møtefrekvens og så mye saksbehandling til politiske møter binder opp svært mye av administrasjonens tid, og det blir lite igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. Ansettelsesråd Kommunestyret vedtok i møte den 22. juni å opprette et ansettelsesråd, bestående av representanter fra politisk ledelse, tillitsvalgte og administrasjonen. I praksis er dette administrasjonsutvalget og assisterende rådmann. Ansettelsesrådet skal vurdere ledige stillinger før utlysning. Personalsjefen skal ha sekretariatsfunksjon for dette rådet. Ansettelsesrådet har hatt 6 møter i 2011 i perioden fra 31. august til Møtevirksomhet i kontrollutvalget 2011 Kontrollutvalget har i 2011 hatt 6 møter og behandlet 44 saker. Ordfører har ikke deltatt på møter i Rådmannen har deltatt på 3 møter i Andre representanter fra administrasjonen har deltatt ved behov. Spesielle hendelser i løpet av året I februar 2011 ble det arrangert VM i Telemarkskjøring ved Gaustablikk. Her var mange ansatte i kommunen med som frivillige og både ordfører og rådmann hadde flere representasjonsoppdrag i denne forbindelse. Værforholdene var spesielle i 2011, med varmt og tørt vær seinvinters og med periodevis svært mye nedbør på vår, forsommer og sommer. Dette medførte skred og rasfare, og kommunen (med ordfører og rådmann) var i beredskap. Dette skjedde både i påsken og i sommerferien. I tillegg medførte terrorangrepene på Utøya at kommunens kriseteam var i beredskap, da en av kommunens ungdommer ble drept der. Denne tragiske hendelsen medførte sterkt engasjement fra kommunens politiske og administrative ledelse. Den 12. september var det kommunevalg. Dette medførte et skifte i den politiske ledelsen og Steinar Bergsland (H) ble valgt til ordfører. Varaordfører er Halvor Lurås (SP). Det er et borgelig samarbeid mellom Høyre, Senterpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Til sammen har disse partiene 16 representanter mot Arbeiderpartiet og SV s 13. Tinn kommune Side 15

16 Viktige politiske saker som er behandlet i 2011 Samhandlingsreformen Datasenterprosjektene. Reguleringsplaner for fjellhaller og for Rjukan næringspark. Regional plan for Hardangervidda Regionale planer for reiseliv/opplevelser og nyskaping/næringsutvikling Rassikring Selskapskontroll av Tinn Energi AS Eierskapsmelding gjennomgang av selskaper Bankavtale Deltakelse i prosjektet Saman om en betre kommune. Ny helse- og omsorgsplan Videre oppfølging av gjennomgang innen enhetene pleie og omsorg, helse og PU med forslag til endringer/tiltak. (AGENDA Kaupang rapporten) Budsjett og budsjettrullering Årsregnskap og årsmelding Tertialrapporter Valg og konstituering av nytt kommunestyre Valg av ordfører, fomannskap,styrer, råd og utvalg Folkevalgtopplæring Bosetting av flyktninger. Tinn kommune Side 16

17 Administrativ organisering (justert og gjort gjeldende fra ) Stab hos rådmannen Rådmann Rådmann Rune Lødøen Ass. rådmann Ingebjørg Skavlebø Kommunalsjef Gjertrud N Lien (rådmannsteamet) Nivå 1 Støtte-enheter Økonomi, Enhetsleder Ann Merethe Haugen Service Torg Nivå 2 Organisasjon Enhetsleder Alina Bråthen Bjørnsen 23 tjenesteytende enheter NÆRINGSAVDELING Næringssjef Audun Mogen PLAN & LANDBRUK, Enhetsleder Dagfinn Jaren KULTUR & BIBLIOTEK Enhetsleder Marit Kvitne TEKNISK Enhetsleder Hanne Graaberg (konst) RENHOLD Enhetsleder May Liavik BRANN Enhetsleder Ken Drager ASYLMOTTAK Enhetsleder Jorun Kårvand NAV Tinn Enhetsleder Anne Sønstebø PLO - INSTITUSJON, Enhetsleder Grete Olesrud PLO - HJEMMETJENESTE Enhetsleder Anne Lise Lilleland HELSE / PU Enhetsleder Merethe Skui BARNEVERN & PPT Enhetsleder Jan Våer FURUHEIM BARNEHAGE Enhetsleder Ann Helen B Eide DALE BAKHUS BARNEHAGE Enhetsleder Åshild Langeland. ØVERLAND BARNEHAGE Enhetsleder Jeanette Martinsen SKIBAKKESLETTA BARNEHAGE Enhetsleder Liv Jorunn Kramviken BØEN BARNEHAGE Enhetsleder Maria Helland RJUKAN BARNESKOLE Enhetsleder Arild Folkvang RJUKAN UNGDOMSSKOLE, Enhetsleder Jorunn Dahl MILAND SKOLE Enhetsleder Inger AA Eeg ATRÅ BARNE OG UNGDOMSSKOLE Enhetsleder Kjersti F Volland HOVIN SKOLE OG BARNEHAGE Enhetsleder Heidi Vidvei VOKSENOPPLÆRINGEN, Enhetsleder Ole Saugerud Tinn kommune Side 17

18 Tinn kommune Side 18

19 Kommunen som arbeidsgiver Kommunene er bærebjelken i lokalsamfunnet og representerer en infrastruktur som både innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunen er det medarbeiderne som skaper resultater for innbyggere og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom bruker og innbygger blir avgjørende. Tinn kommune har som et av sine hovedmål å være en attraktiv arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft for å kunne levere tjenestene som innbyggere og brukere har behov for. Det er viktig at våre medarbeidere er både engasjerte og motiverte i sitt daglige virke. Arbeidsgiverpolitikk handler om å utvikle tre relasjoner: Relasjonen mellom leder og medarbeider/tillitsvalgt. Relasjonen mellom medarbeider og innbygger/ bruker/partner. Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidsmarked. Lederne skal i samsvar med kommunens overordna målsettinger sette mål for egne ansvarsområder. Den politiske forankringen skjer gjennom rådmannens årlige lederavtale med formannskapet og formidles videre gjennom rådmannsteamets årlige ledersamtaler og lederavtaler med den enkelte enhetsleder. Tinn kommune har en flat organisasjonsstruktur (såkalt 2-nivå-modell) Myndighet og arbeids- og oppgavefordelingen mellom rådmannen (rådmannsteamet) og de tjenesteytende enhetene er tydeliggjort gjennom det administrative delegeringsreglement og lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Rådmannen (rådmannsteamet) skal i hovedsak arbeide på strategisk nivå, på mål-, styrings- og rammenivå, og sørge for god kontakt med politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene. Enhetslederne er ledere for de 23 tjenesteytende enhetene og 2 støtteenheter, og er delegert totalansvaret for den daglige driften når det gjelder Tinn kommunes tjenester. Det innbefatter ansvaret for fag, utvikling av fag og tjenester, personal, økonomi og administrasjon, herunder også all saksbehandling for gjeldende enhets fagområde. Økonomisk rammestyring Fra og med 2010 ble det innført prøveordning med økonomisk rammestyring. Ordningen ble evaluert i 2011, med det resultat at rammestyringen videreføres. Det foretas noen justeringer, men dette gjelder først regnskapsåret I kommuneplanen for er følgende overordna mål for den kommunale virksomheten nedfelt: Samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester Utvikling av fleksible og kvalitative gode tjenester Dialog med brukerne Være en kommune hvor det er lett å orientere seg, og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp Utvikling av en effektiv organisasjon Være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft Ha økonomisk kontroll og handlefrihe Tinn kommune Side 19

20 I lederavtalen mellom politisk ledelse (formannskapet) og rådmannen er følgende arbeidsgiverpolitiske områder prioritert: Årlig driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunale tjenester skal ha høy brukertilfredshet og kvalitet, og det skal drives tjeneste og kvalitetsutvikling i enhetene. Politiske vedtak skal gjennomføres som forutsatt Kommuneorganisasjonen skal videreutvikles og nødvendige bemanningstilpasninger gjennomføres. Skoleresultatene skal forbedres. Fokus på tilstedeværelse og HMS tilrettelegging for lavest mulig sykefravær Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet til brukerne Omdømme bygging snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted. Det som er fastsatt i lederavtalen mellom formannskapet og rådmannen blir videreført og avtalt i lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Både politisk og administrativ ledelse ser behovet for å styrke omdømmet vårt og gjennomfører derfor flere tiltak når det gjelder arbeidsmiljø, rekruttering og kompetanseutvikling. Organisasjonsutvikling Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I 2008 var det 27 tjenesteytende enheter og 3 støtteenheter. Pr er det 23 tjenesteytende enheter og 2 støtteenheter. Servicetorget har fortsatt en sentral rolle når det gjelder å være kommunens ansikt utad. Vi har valgt å gjøre dette når det har oppstått situasjoner med ledige enhetslederstillinger. I 2010 ble servicetorget underlagt organisasjonsenheten og enhetene plan og landbruk ble også slått sammen med en felles leder. Foto: Ove Bergersen Organisasjonsendringer i 2011 I 2011 ble det gjennomført en endring av organiseringen innen pleie og omsorg ved å organisere enhetene i forhold til tjenesten i stedet for geografisk (bygd/by) organisering. Dette for å sikre Tinn kommunes innbyggere likest mulig tjenestetilbud på tvers av geografiske grenser, og tidligere bygd/by fokus. Enhetene er nå henholdsvis pleie- og omsorg institusjon og pleie- og omsorg hjemmetjenester. Disse enhetene er kommunens største, både når det gjelder antall ansatte, kompleksitet i tjenester og ikke minst budsjett. Endringen ble gjort gjeldende fra Med virkning fra ble enhetene bibliotek og kultur slått sammen med en enhetsleder. Og det ble også iverksatt en midlertidig organisering av enhetene helse og PU med felles enhetsleder, da tidligere helsesjef ble innvilget to års permisjon for å ivareta samhandlingskoordinatorrollen i Øst-Telemark regionen har vært et år med flere vakanser i sentrale nøkkelstillinger. Blant annet har stillingen som teknisk sjef vært vakant før vi fikk på plass en ved konstituering. Dette medfører imidlertid at andre stillinger blir stående ledige, og noen viktige oppgaver må på grunn av ressursmangel prioriteres ned. Det tok også tid å få på plass enhetsledere innen pleie og omsorgsenhetene, samt at personalsjefstillingen har vært vakant siden oktober. Tinn kommune Side 20

21 I et år med særdeles høy politisk aktivitet/møtevirksomhet, samt flere tunge næringssaker å håndtere, er det en utfordring for administrasjonen å ha ressurser til å levere i samsvar med forventningene. To-nivå modellen forutsetter høy grad av delegering av enkeltsaker. Bemanningen i kommunen er tilpasset flat organisasjonsstruktur. I praksis betyr det at antall administrative stillinger ble redusert med ca. 20 % før iverksetting av ny struktur i formannskapsmøter og 20 kommunestyremøter i løpet av et år i tillegg til alle andre utvalgsmøter er et betydelig antall møter. Det betyr i snitt ca. 2 formannskapsmøter og 2 kommunestyremøter i måneden. Så stor politisk møtefrekvens og så mye saksbehandling til politiske møter binder opp svært mye av administrasjonens tid, og det blir lite igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. Det også innen området organisasjonsutvikling. Vi har et særskilt stort behov for å rekruttere kompetente personer til sentrale nøkkelstillinger. Det gjelder både fagstillinger og lederstillinger, og er et område vi får arbeidet for lite med. Fra kvalitetskommuneprogrammet til Saman om ein betre kommune Tinn kommune har vært med i kvalitetskommuneprogrammet fra 4. kvartal Målet med kvalitetskommuneprogrammet var å øke kvalitet og effektivitet i det kommunale tjenestetilbudet gjennom konstruktiv samhandling mellom folkevalgte, ledere og ansatte slik at innbyggerne skulle merke en forbedring. Det var et særlig mål å redusere sykefraværet og holde dette stabilt lavt. Kvalitetskommuneprogrammet ble offisielt avsluttet sommeren 2010, men erfaringene med denne måten å arbeide var så god at det fra politisk hold ble uttrykt ønske om å bruke trepartssamarbeidet også i den videre utviklingen av kommunen. Kommunestyret vedtok derfor i sak 41/2011( ) å søke om deltakelse i Kommunal- og regionaldepartementets nye utviklingsprogram Saman om ein betre kommune Tinn kommune ble utvalgt som deltaker i programmet som en av de 31 første kommunene (av ca. 100 søkere). I dette samarbeidet vil kommunen arbeide med forskjellige prosjekter og tiltak innen områdene sykefravær, kompetanse/rekruttering, heiltids/deltidsproblematikk, og omdømme. Foto: Ove Bergersen Lederopplæring/lederutvikling For å motivere til kompetanseutvikling og generell utvikling trenger vi gode ledere. Lederutvikling er derfor et prioritert område, som det hvert år avsettes midler til i budsjettet. Det har dessverre ikke vært gjennomført noen form for systematisert lederutvikling i 2009 eller Det har kun vært gjennomført opplæring av nye ledere, det vil si en gjennomgang av kommunens organisering, styringsdokumenter etc. Først i 2011 ble arbeidsgiverpolitisk plattformen rullert og fokus på lokal lederutvikling ble igjen presisert (sist rullert i 2008). Det ble gjennomført enhetsledersamling med tema organisasjonsstruktur og kommunikasjon i februar I september ble det gjennomført opplæring i kommunikasjon og konflikthåndtering. Det ble også gjennomført en kursdag i lokal praktisering av Hovedavtalen i samarbeid med hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Dette for å styrke forståelsen av det partssammensatte arbeidet på den enkelte enhet, og for å sikre at Hovedavtalens intensjoner følges opp i hele organisasjonen. Det er også gjennomført grunnkurs HMS for alle ledere og verneombud. Blant kommunens enhetsledere har det imidlertid vært flere som i løpet av har bygget på sin individuelle lederkompetanse i form av Bachelor- og Masterprogram i ledelse, - på BI eller andre høyskoler. Tinn kommune Side 21

22 Kompetanseutvikling Vi har store utfordringer når det gjelder å skaffe nødvendig kompetanse til Tinn. Kommunestyret vedtok av den grunn (2008) å bevilge øremerkede midler for å bygge kompetanse lokalt. 1 mill. kr i 2008 og kr hvert år i økonomiplanperioden blir brukt til kompetanseheving og utvikling av egne ansatte. Tiltaket var ment å stimulere egne ansatte til å bygge opp etterspurt kompetanse som sykepleiere, ingeniører, lærere, vernepleiere, spesialpedagog, etc. Det satses i stor grad på videreutdanning av lærere for å styrke skolens kompetanse og attraktivitet/omdømme. Bruk av kompetanseutviklingsmidlene Noen har tatt desentralisert sykepleierutdanning, noen har tatt desentralisert spesialutdanning (helsesøster, psykiatri). Flere (6) er i gang med desentralisert førskolelærerutdanning, mange lærere tar videreutdanning innen prioriterte fag (matematikk/norsk/engelsk). Flere har bygget på med spesialpedagogikk og veiledning. Det er gjennomført flere kurs for superbrukere plan og rapport innen pleie og omsorg. Flere rektorer og inspektører har bygget på med masterprogram (30stp) i ledelse. Det er det også andre enhetsledere som har gjort. Andre har bygget på med bachelorprogram i kommunal ledelse. Flere barnehagestyrere har bygget på med høyskoleprogram i barnehageledelse. Innen pleie og omsorg er det flere avdelingsledere (5) som kvalifiserer seg til å møte samhandlingsreformen ved å ta helse- og omsorgsledelse i et samhandlingsperspektiv. Rekrutteringstiltak Av samme grunn som nevnt over, ble det iverksatt flere særskilte tiltak i forsøk på å bedre situasjonen i forhold til rekruttering, særskilt overfor lærer og førskolelærerstillinger. Det var flere søknader til ledige stillinger i 2011 enn i Uten å være for skråsikker i konklusjonene, kan vi ha en formening om at det var av betydning å ha noe ekstra for å lokke til seg søkere fra andre steder enn Tinn. To eksterne søkere takket ja til lærerstillinger. Når det gjaldt førskolelærere var det to aktuelle søkere med utdanning som fikk jobb i barnehage. De ønsket seg tilbake til Tinn, så rekrutteringstiltaket var vel ikke avgjørende, men vi tror at de fortalte sine medstudenter om mulighetene i Tinn. I år (2012) ser vi at det er bra med søkere til både førskolelærer- og lærerstillinger. Det lille ekstra gjør at noen kanskje velger Tinn fremfor en annen liten kommune. Studiesenteret.no Administrasjonsutvalget og kommunestyret har videre vedtatt at vi i Tinn skal opprette studiesenter ( hvor Tinns ansatte og innbyggere kan ta desentralisert fag/høgskoleutdanning ved hjelp av nettbasert fjernundervisning. Dette er et prosjekt som har stått litt i stampe, delvis på grunn av uavklart situasjon lokalt, men også fordi studiesenteret.no ikke fungerer optimalt. Vi håper at situasjonen kan avklares i løpet av 2012 og at studiesenteret kan bli et reelt tilbud både for Tinn kommunes innbyggere og ansatte. Tinn kommune Side 22

23 Arrangement Tinn kommune gjennomfører hvert år en tilstelning for å markere jubilanter og pensjonister på en hyggelig måte. Også høsten 2011 ble dette festsamværet gjennomført på Gaustablikk Høgfjellshotell. Det var ingen 40-års jubilanter dette året, menn det var elleve 25 års jubilanter samt elleve pensjonister som fikk servert et festmåltid og som deretter ble hedret av ordfører, rådmann og representanter fra fagforeningene med taler, underholdning, blomster og gaver for lang og tro tjeneste.i forbindelse med et formannskapsmøte den ble det satt av kroner til felles julebord for ansatte. Dette for å styrke samholdet på tvers av fagområder og enheter. Siden den gang har det vært arrangert julebord den første helgen i desember hvert år. Julebordet for 2011 ble arrangert på Gaustablikk høyfjellshotell og det var 274 deltakere inkludert ledsagere. I 2012 har arbeidsmiljøutvalget bestemt at julebord kan arrangeres av den enkelte enhet, som en prøveordning. Fra jubilant og pensjonistfesten høsten 2011 Antall årsverk/ansatte Pr var det 569,5 årsverk (mot 562 i 2010) fordelt på 717 personer (mot 696 i 2010). Av disse er 583 fast ansatte (593 i 2010). Det ble opprettet 2 nye årsverk innen barnevern i 2010/2011 (vedtatt av kommunestyret). Begge disse stillingene finansieres av øremerkede midler fra staten. Innafor skolene har det blitt opprettet 5,5 nye årsverk i Det er opprettet % lærerstillinger ved Rjukan ungdomsskole, knyttet til spesialundervisning for to funksjonshemmede elever. Stillingene er midlertidige og finansiert av midler fra IMDI. Årsverkene skal reduseres hvis elevene flytter til en annen skole. Det er ikke gjort vedtak i kommunestyret om opprettelse av årsverkene. Atrå barne- og ungdomsskole har fått tildelt ekstraressurser tilsvarende 2 årsverk, også relatert til funksjonshemmede elever. Årsverkene finansieres med overføring fra rådmannens område ansvar Det er ikke gjort kommunestyrevedtak om opprettelse av årsverkene, saken er behandlet av administrasjonsutvalget, - da finansieringen var klar. 1,5 årsverk er sannsynligvis opprettet på grunn av nedsatt tid til undervisning for eldre lærere (over 55 og 60 år). Disse stillingene er ikke opprettet med kommunestyrevedtak. Det er for tiden 717 personer (faste og vikarer) ansatt i Tinn kommune. Av disse er 583 fast ansatte. Av de 717 personene er det 596 kvinner (83 %) og 121 menn (17 %). Tinn kommune Side 23

24 Kommunens årsverk er fordelt som følger Majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes det på de 23 tjenesteytende enhetene, med ca. 93 % av totalt årsverk. Tjenesteområdet med helse, pleie- og omsorgstjenestene er det desidert største med 258 årsverk (45,3 %) skoler og barnehager (oppvekst) 181,5 (31,9 %) tekniske tjenester (samfunn) 91 (16 %). Resten av årsverkene, 39 (under 7 %) er organisatorisk plassert innenfor sentraladministrasjonen. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på blant disse 39 årsverkene regnes også servicetorget som er en tjenesteytende avdeling med 4 årsverk, det er to årsverk som har sitt arbeid direkte relatert til plan/naturforvaltning og friluftsliv, et årsverk med rådgiverfunksjon i forhold til skoler og barnehager, samt ½ årsverk til overformynderiet. I tillegg er det to årsverk direkte relatert til næringsselskapet og næringsutvikling. Det er derfor i realiteten 29 ½ årsverk (5,2 %) i administrative stillinger (Kostras 120-funksjon).Figuren under viser kommunens årsverk fordelt på forskjellige tjenesteområder, hvor det tydelig kommer fram at det er de mykere tjenesteområdene (pleie- og omsorg, helse, skoler og barnehager) som har hovedtyngden av kommunens årsverk. Kommunens årsverk fordelt på tjenesteområdene Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen for ansatte i Tinn kommune er 46 år (samme som i 2010 mot 48 år i 2009). Gjennomsnittsalderen er 45,3 år for kvinner (45,5 i 2010) og 49,0 år for menn (48,5 i 2010). Gjennomsnittsalder på kvinner og menn og totalt i kommunen Tinn kommune Side 24

25 Arbeidsmiljø Tinn kommune har en flat struktur og organiseres etter moderne prinsipper der brukeren og tjenestene er i sentrum, og beslutningene tas så raskt og så nær brukeren som mulig. Lederne skal inspirere og motivere sine medarbeidere til aktiv innsats mot felles mål. De skal skape trivsel gjennom et åpent og tillitsfullt samarbeid og de skal ivareta arbeidsmiljøet blant annet ved å sette verdiene våre ut i praksis. Arbeidsmiljø og HMS står sentralt i ledernes lederavtaler og skal ha et betydelig fokus gjennom hele året. Det har de siste årene vært et betydelig fokus på IA-arbeid og nærvær. Det er enhetsledernes ansvar og oppgave og legge til rette for et godt arbeidsmiljø i den enkelte enhet. Innført rammestyring medfører større frihet til å bruke ressurser på arbeidsmiljørettede tiltak i den enkelte enhet. Dette gjelder både i forhold til tilrettelegging og kompetanseutvikling. HMS-tiltak 2011 I 2011 har det vært større fokus på arbeidsmiljø enn det har vært de seineste årene. Det har vært gjennomført prosjekt i banehagene: Styrke og trygge lederne i barnehagene iht oppfølging av sykefravær, fokus på nærvær og helsefremmende tankegang en videreføring/oppfølging av langtidsfrisk. Tilbakemeldingene fra prosjektet var positive og sykefraværet har gått ned i løpet av prosjektperioden. Det har vært jobbet aktivt og omfattende med arbeidsmiljøet innafor enhetene innen pleie og omsorg. Her kom det fram flere utfordringsområder ved arbeidsmiljøkartleggingen (medarbeiderkartlegging MTM) i På overordna nivå er det arrangert Grunnkurs HMS for alle ledere, verneombud og arbeidsmiljøutvalget. Det er også fra overordna nivå igangsatt et stort arbeid med internrevisjon når det gjelder HMS-arbeidet i kommunen. Før jul var det gjennomgang i alle barnehagene, i 2012 følger skolene, deretter resten av enhetene i organisasjonen. Dette er et arbeid som skal gjennomføres jevnlig, men det har de siste årene vært for lite fokus på virksomhetens plikter i forhold til HMS (oppfølging av arbeidsmiljølovens bestemmelser) Sykefravær I 2011 har det gjennomsnittlige sykefraværet økt til 8,7 % (mot 6,8 % i 2010). Det er dessverre en økning på ca. 20 % fra 2010 til Det er syv enheter som har fravær over 10 %, ni enheter har fravær mellom 5 og 10 % og ni enheter har fravær under 5 %. Det er fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Figuren under viser hvordan sykefraværet i kommunen har vært i perioden fra 2005 til Det er ikke like enkelt å vite hvorfor det varierer slik det gjør, men vi mener å ha erfart at det å ha kontinuerlig fokus og trykk på nærværsarbeidet over tid gir effekt. Utvikling av sykefraværet fra Tinn kommune Side 25

26 Sykefraværet fordeler seg på denne måte på de forskjellige tjenesteområdene. På sentralt tjenesteområde var fraværet i 2011 på 3,7 %. Gjennomsnittlig fravær i skoler og barnehager (oppvekst) var 8,5 %, blant de store enhetene pleie og omsorg, Pu og helse (levekår) var fraværet 10,3 % og innafor tekniske tjenester (samfunn) var fraværet 3,9 %. Det er kun sentralt tjenesteområde som har hatt en reduksjon i fraværet i Vi fortsetter imidlertid å ha fokus på ledelse, arbeidsmiljø og nærværsfaktorer i utviklingsprogrammet Saman om Ein betre kommune i Sykefravær fordelt på de forskjellige tjenesteområdene Overtid Overtidsbruken er fortsatt høy, men den er redusert med 1548 timer (fra til ) fra 2010 til 2011 (i realiteten tilsvarer det en timereduksjon tilsvarende 80 % stilling). Prosjekter for å redusere sykefraværet og redusere uønsket deltid kan fortsatt forventes å ha effekt på overtidsbruken. Overtidsbruk fordelt pr tjenesteområde sml og 2011 Overtidsbruken er også i 2011 høyest innafor tjenesteområdene pleie og omsorg, PU og helse. Bruk av overtid skyldes først og fremst utfordringene med å skaffe personell til ledige vakter ved sykdom og andre uforutsette situasjoner. Overtidsbruken er redusert på nesten alle tjenesteområdene, størst reduksjonen er det innen tjenesteområde pleie og omsorg, helse og PU hvor en med henblikk på arbeidstidsordningene (turnus) kan forvente at utfordringene er størst. Sentralt tjenesteområde har hatt større bruk av overtid i 2011 enn tidligere. Det kan blant annet forklares med at det har vært kommunevalg i 2011, hvilket medførte mye ekstraarbeid på flere i administrasjonen. Tinn kommune Side 26

27 Overtid i prosent pr. tjenesteområde Figuren over viser hvordan overtidsbruken i organisasjonen fordeler seg i present pr. tjenesteområde. I 2010 var bildet: 61 % innen pleie og omsorg m.m, 9 % innen skoler/barnehager, 6 % innen sentralt tjenesteområde og 26 % innen teknisk/brann m.m. Likestilling 1 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som trådte i kraft i 2009, innfører en aktivitets- og rapporteringsplikt for kommunen jf. 3. Aktivitetsplikt betyr aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å fremme lovens formål, og innebærer en positiv forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak for å fremme formålet med diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Rapporteringsplikten vil vise om kommunen har oppfylt aktivitetsplikten, og samtidig gi bedre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker av tiltak, dvs. tiltak som er planlagt, iverksatt og eventuelt gjennomført. Kommunens aktivitetsplikt Tinn kommune er som alle arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, pålagt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Konkret innebærer aktivitetsplikten et aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å fremme diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, og nedsatt funksjonsevne. I tillegg, innebærer det et aktivt og målrettet arbeid for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Rekruttering Tinn kommune har nedfelt likestillingsfremmende tiltak i arbeidsgiverpolitiske plattform. Ved ny eller intern rekruttering skal man ha tanke på kjønnsbalanse, der hvor kvinner og menn for øvrig er likt kvalifisert. Dette gjelder både ved rekruttering til lederstillinger, fagstillinger og ufaglærte stillinger. Når det gjelder kompetanseutvikling skal medarbeiderne stimuleres til å ta utradisjonelle valg. Vi trenger for eksempel flere mannlige arbeidstakere innen omsorgs- og barne- og ungdomsarbeid, samt som lærere i grunnskolen. Tinn kommune har en rekrutteringsprofil som innebærer å opplyse om kommunens ønske om mangfold. Kommunen oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til å søke. Kommunestyret vedtok i 2010 å være mer aktiv i forhold til rekruttering, og flere rekrutteringstiltak er allerede iverksatt. 1 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven 48 nr. 6 Tinn kommune Side 27

28 Lønns- og arbeidsvilkår Tariff-forhandlingene 2010 og føringene i forhold til lokale forhandlinger på høsten var i stor grad rettet mot de store kvinnegruppene, kvinner i ledende stillinger og real/formalkompetanse. Disse føringene bidro til at vi til klarte å redusere lønnsdifferansen mellom menn og kvinner med 3000 kroner (fra i 2009 til i 2010). Fra 2010 til 2011 har vi greid å redusere lønnsforskjellene ytterligere, men vi har fortsatt et stykke igjen, hvilket innebærer at likelønn fortsatt må ha fokus ved rekruttering og lønnsforhandlinger. Det er utarbeidet seniorpolitiske retningslinjer hvor vi vektlegger bruk av individuell tilrettelegging for å beholde og rekruttere ansatte med bred kompetanse og erfaring. Forfremmelse og utviklingsmuligheter I vår arbeidsgiverpolitiske plattform står det i pkt 1.9 at ledere på alle nivå i organisasjonen har ansvar for at ansattes kompetanse blir att i bruk og videreutviklet og i 2.6 at vi skal legge forholdene til rette slik at alle ansatte får anledning til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen sin. Det skal utarbeides opplærings/kompetanseutviklingsplaner på den enkelte enhet som sikrer at enhetene følger opp overordna intensjoner. Beskyttelse mot trakassering og diskriminering Kommunen har ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i organisasjonen. Lederne skal gjøres kjent med sitt ansvar for å inspirere og motivere sine medarbeidere til aktiv innsats mot felles mål. Rutiner for konflikthåndtering, samt retningslinjer vedrørende mobbing, trakassering og diskriminering er utarbeidet og lagt lett tilgjengelig på intranettet. Kommunens rapporteringsplikt Selv om det i kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er nedfelt en målsetting om å oppnå kjønnsbalanse (der hvor kvinner og menn er likt kvalifiserte) i alle stillinger og på alle nivå, er det fremdeles en skjev fordeling mellom kvinner og menn innen mange yrkesgrupper. Andel kvinner/menn i kommunen Det er ca. 83 % kvinner (82 %-2010) og 17 % menn (18 %-2010) i Tinn kommune. Utviklingen fra 2010 til 2011 er ikke i tråd med våre ønsker og intensjoner. Det er fortsatt en overvekt av kvinner innen skoler og barnehager (oppvekst) og pleie- og omsorg (levekår) og en overvekt av menn innen de tekniske tjenestene (teknisk, brann, plan og landbruk). Dette betyr en fortsatt mer tradisjonelt kjønnsdelt arbeidsmarked i 2011, på tross av intensjonene som er nedfelt i kommunens styringsdokumenter. Kvinner og menn, fordelt på tjenesteområde. Tinn kommune Side 28

29 Tinn kommune er en 2-nivå kommune, dvs. at enhetslederne på 23 tjenesteytende enheter har delegert totalansvar innenfor fag, utvikling, økonomi- og personalområdet i egen enhet. Andel kvinner/menn på ledernivå Ledernivå 1 består av rådmannsteamet (3 personer), 1 mann rådmannen og 2 kvinner assisterende rådmann og kommunalsjef (33 % menn/ 66 % kvinner). Ledernivå 2 består av lederne for tjenesteområdene og støttefunksjonene (25 personer). Her er kjønnsfordelingen 19 kvinner og 6 menn (25 % menn og 75 % kvinner). Fordeling menn/kvinner på ledernivå i % Det er størst andel kvinner også på ledernivå i Tinn kommune. Det er naturlig, ettersom det er flest kvinner i organisasjonen totalt sett. Fordelingen mellom kvinnelige og mannlige ledere kan pr. dags dato ikke sies å være avhengig av hvilket tjenesteområde de er leder av. Pr. dags dato har vi f. eksempel kvinnelig NAV-leder og kvinnelig teknisk sjef (konstituert) Dette er lederstillinger som tidligere har vært besatt av menn. Vi har imidlertid en stor utfordring når det gjelder å rekruttere kompetente kvinner og menn til kommunale lederstillinger. Tinn kommune Side 29

30 Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 1 og 2 Når det gjelder lønn på ledernivå, så ligger den gjennomsnittlige årslønnen på nivå 1 rådmannsteamet på kr (kr i 2010) (eks. rådmanns lønn kr ), og ca. kr på nivå 2 enhetsledernivå (kr i 2010). Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 2 Gjennomsnittslønn kvinner/menn på ledernivå 2 hadde en differanse mellom menn/kvinner på kr i 2007, og i 2008 lå den på kr kroner. I 2009 ble differansen på kr mens i 2010 var den på kr I 2011 var lønnsdifferansen mellom kvinner og menn redusert til ca 2000 kroner i menns favør. Det betyr at vi i løpet av 2011 har greid å redusere differansen mellom gjennomsnittlig lederlønn kvinner og gjennomsnittlig lederlønn menn på ledernivå 2 med kroner, noe som igjen betyr at vi nesten har greid målsetningen om å balansere kvinnelige og mannlige lederlønn. Gjennomsnittlig årslønn Generelt i kommunen ligger den gjennomsnittlige årslønn på kroner (kr i 2010) Gjennomsnittlig årslønn kvinner/menn Med bakgrunn i hvor i organisasjonen kvinner og menn arbeider, er det fortsatt en viss forskjell når det gjelder gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn. Kvinner hadde i 2011 en gjennomsnittslønn på kroner (kr i 2010) Menn hadde i 2011 en gjennomsnittslønn på kroner (kr i 2010) Det betyr at lønnsdifferansen mellom gjennomsnittslønn kvinner og gjennomsnittslønn menn er redusert til kroner i løpet av Også her har vi oppnådd noe av målsetningen vår om å redusere lønnsdifferansen mellom kvinner og menn. I 2008 på kr , i 2009 var den på kr , i 2010 var differansen kroner og i 2011 var den på kroner. Sakte, men sikkert krympes lønnsforskjellene. Tinn kommune Side 30

31 Fordelt på kjønn ser gjennomsnittslønnen i Tinn kommune pr slik ut (eks. rådmannens lønn) Gjennomsnittslønn kvinner/menn 2011 Figuren under viser hvordan gjennomsnittslønn kvinner/menn har utviklet seg i perioden I tråd med både sentrale føringer og lokal lønnspolitikk har vi ved gjennomføring av lokale forhandlinger forsøkt å følge opp intensjonen om å redusere lønnsdifferansen mellom kvinner og menn (selvfølgelig hensyntatt stillingens kvalifikasjonskrav og innehavers kompetanse). Lønnsutvikling kvinner/menn Tinn kommune Side 31

32 Deltid/Heltid I likestillingsperspektivet er det også viktig å ha fokus på og mål om å redusere uønsket deltid, da det ofte er en problemstilling relatert til kvinnelige arbeidstakere. Ved ledighet i stillinger skal det vurderes om noen kan få økt sin stillingsstørrelse, helst opp til 100 %. Det er en økning av kvinner i heltidsstilling fra 231(2010) til 248 (2011). Tjenesteområde Kvinner Menn Del -/heltid Deltid Deltid % Heltid Heltid % Deltid Deltid % Heltid Heltid % Sentraladministrasjon 8 21,6 % 20 54,1 % 1 2,7 % 8 21,6 % Skoler og barnehager 98 43,7 % 97 43,3 % 7 3,2 % 22 9,8 % PLO, Helse,PU m.m ,2 % ,4 % 13 3,5 % 25 6,8 % Teknisk, Plan, Landbruk m.m ,3% 19 21,6% 1 1,1 % 44 50,0 % Totalt Foreldrepermisjon I Tinn kommune fordeles foreldrepengepermisjonen på det tradisjonelle viset, dvs. at far tar ut 10 uker, noe som er lovbestemt jf. Ftrl., mens mor tar ut resten. Det totale foreldrefraværet, dvs. fravær for sykt barn og foreldrepengepermisjon i 2011 Tinn kommune Side 32

33 Etikk (Kommunelovens 48 nr. 5) Kommunestyret vedtok Tinn kommunes etiske retningslinjer første gang i De har siden den gang blitt revidert og rullert i 2003, 2006, 2008 og seinest i Ved siste gangs rullering (kommunestyresak 89/ ) ble det gjort mer omfattende endringer enn tidligere. Våre etiske retningslinjer omfatter både folkevalgte og ansatte og uttrykker blant annet følgende forventninger: Et levende og sunt lokaldemokrati bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom innbyggere og folkevalgte. Kommunens ansatte, som forvalter det ansvaret politikerne er tildelt gjennom valget, vil gjennom holdninger og atferd være med å bestemme den oppfatningen befolkningen danner av sin egen kommune. Både ansatte og folkevalgte i Tinn kommune må derfor være klar over hvilken rolle de spiller når det gjelder innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De må derfor ta aktivt avstand fra og bekjempe enhver form for uetisk drift eller forvaltning. Som forvaltere av lokalsamfunnets felles midler og ressurser stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdning og atferd i sin virksomhet for kommunen. Kommunens ansatte skal opptre profesjonelt og i tråd med god forvaltningsskikk. Alle innbyggere skal behandles likeverdig. Enhver ansatt eller folkevalgt i Tinn kommune, har et selvstendig ansvar for å tydeliggjøre og skape etisk forsvarlig oppførsel, - og legge til rette for praktisering av dette. Etiske retningslinjer er en del av arbeidsavtalen for ansatte, og skal gjennomgås og problemstillingene forventes diskutert og drøftet på den enkelte avdeling/enhet. Kommunestyret får etiske retningslinjer med i folkevalgtopplæringen. Etiske retningslinjer skal rulleres for administrasjonsutvalg og kommunestyre i 2012, slik at det nye kommunestyret både får drøftet og diskutert/debattert aktuelle problemstillinger i denne forbindelse. Vi har også utviklet eierskapsstrategi og eget økonomireglement. For øvrig er det behov for mer bevisstgjøring omkring forskjellige etiske dilemmaer. Tinn kommune Side 33

34 Tinn kommune Side 34

35 B. Økonomisk stilling og resultat 2 Vi vil her gi en nærmere beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Tinn kommune ved utgangen av Formålet med en regnskapsanalyse er å belyse de bakenforliggende økonomiske forhold i kommunen. Talloppstillingene er vist i tusen kroner, dersom ikke annet er oppgitt. 2 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven 48 Tinn kommune Side 35

36 Årets resultat Her er en forenklet oversikt som viser driftsresultatet i kommunen over flere år: Skatter Rammetilskudd Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av inntekter 6,4 % 4,0 % 5,5 % 3,6 % Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift før avsetning og bruk av egenkapitalen. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og senere års investeringer. Netto driftsresultat i 2011 ble 3,6 % av driftsinntekter. I lys av de utfordrende økonomiske forholdene som har begrenset handlefriheten til kommuner landet rundt, sees dette som et tilfredsstillende resultat for kommunen. Det må imidlertid påpekes at netto driftsresultat er redusert over tid fra 6,4 % i 2008 til 3,6 % i Netto driftsresultat betegnes ofte som et mål på kommunens økonomiske balanse. For å sikre formuesbevaring er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Utvikling i netto driftsresultat i % av driftsinntekter. Tinn kommune Side 36

37 Kommunens netto driftsresultat er disponert på følgende måte: Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsm. mindreforbruk Netto reduksjon i avsetninger til egenkapitalen i drift for 2011 er 5,3 millioner. Regnskapsmessig mindreforbruk blir ofte kalt kommunens resultat eller overskudd. Denne størrelsen viser forskjell mellom budsjett og årets faktiske resultat. Tinn kommune avlegger et årsregnskap med et samlet mindreforbruk/overskudd på 26,6 millioner eller 4,5 % av driftsinntektene. Rådmann foreslår at årets regnskapsmessige mindreforbruk benyttes til å finansiere tildelte rammer og igangsatte prosjekter/tiltak i Gjenstående midler foreslås avsatt til disposisjonsfond. Avvik fra budsjett Kommunens budsjett benyttes som et aktivt styringsverktøy igjennom året. Det er derfor viktig å kartlegge vesentlige avvik mellom regnskap og budsjetterte poster i løpet av Avvik mellom regnskap og budsjett 2011, kan illustreres på følgende måte: Regnskap Justert budsjett Avvik Driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto avsetninger Mindreforbruk Mindreforbruket skyldes i stor grad at inntektene er blitt større enn budsjettert. Driftsinntektene ble 45,8 mill. bedre enn budsjett, mens driftsutgiftene ble 13,3 mill. dårligere enn budsjett. Tinn kommune Side 37

38 Driftsinntekter: Brukerbetalinger er 2,0 mill. høyere enn budsjettert, som skyldes økning i antall brukere av tjenesten i kombinasjon med moderat økning i priser. Andre salgs og leieinntekter har økt med 3,3 mill., hvorav 1,6 mill. utgjør økte kommunale avgifter og gebyrer, samt økte inntekter fra salg av kinobilletter. Overføringer med krav til motytelse utgjør det største avviket på 31,9 millioner. Dette skyldes særlig tilskudd til voksenopplæring og andre refusjon fra staten. Sykelønnsrefusjon og fødselspenger budsjetteres forsiktig, avviket utgjør 14,0 millioner. Årets avvik skyldes særlig økning i sykefraværet. Andre statlige overføringer utgjør avvik på 7,4 millioner. Dette skyldes økning i tilskudd til verdensarvprosjektet på 2,5 mill., inntekter til Solspeilet på 1,0 mill. og forsterking med 2 årsverk på barnevern. Rammetilskudd har økt med 1,7 millioner i forhold til justert budsjett. Dette skyldes særlig kompensasjon for bortfall av skatteinngang i kommunen. Skatt på inntekt og formue er redusert med 2,6 mill. og naturressursskatt er økt med 0,5 mill. i forhold til budsjett, til sammen 2,1 mill. på skatt forskudd/etterskuddspliktige. Skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt er redusert i Tinn kommune med 5,5 % for 2011, på landsbasis ble det redusert skatteinntekt på 3,2 %, dvs. 2,3 % mindre enn landsgjennomsnittet. I budsjettet for 2011 vedtok Stortinget å redusere det kommunale skatteøret med 1,5 %. Dette skyldes at skatteinntektene sin andel av de samlede inntekter skal reduseres fra 45 % til 40 % for En slik omlegging av inntektssystemet fører samtidig til en tilsvarende økning i rammetilskudd. Driftsutgifter: Driftsutgiftene er 13,3 mill. større enn budsjettert. Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av kommunens driftutgifter. Lønnsoppgjør, antall ansatte er økt med 7,5 årsverk og økte utgifter til fosterhjemsgodtgjørelse utgjør størsteparten av utgiftene. Overtidsbruk budsjetteres normalt ikke og vi får derfor et avvik på 2,3 mill. for 2011 sett opp imot 2,9 mill. for Overtid er redusert i Pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift følger både bemanning og lønnsvekst i kommunen. Det er generelt merforbruk på driftutgifter relatert til økt aktivitet til kommunens drift. Økte møte- og representasjonsutgifter, konsulentbruk, strømutgifter og innkjøp av utstyr og inventar utgjør en viktig del av kommunens utgifter i Løpende driftsprosjekter utgjør en stor del av avvik mellom regnskap og budsjett. Prosjekter som ikke er ferdigstilt anbefales videreført i Dette er eksempelvis Rjukanhuset, bruvedlikehold, asfaltering, Atråbadet, teknisk anlegg Rjukan og Atrå ungdomsskole, kvalitetskommuneprogrammet og kompetanse-utviklingsmidler. Tinn kommune Side 38

39 Rammestyring Tinn kommune har innført rammestyring. Dette innebærer at netto rammer er et begrep som enhetene i Tinn kommune nå benytter og forholder seg til. Netto rammer utgjør differansen mellom inntekter og utgifter for den enkelte enhet. Tallene presentert under viser grunnlaget for rammestyring. Avvik fra budsjett/regnskapsmessig mindreforbruk 2011, fordelt pr enhet: Regnskap Justert budsjett Avvik Forbruk i % Sentraladministrasjon % Skoler % Barnehager % Helse, PU, Pleie og omsorg % Barnevern og PPT % NAV % Mandheimen % Kultur og Bibliotek % Landbruk og Plan % Renhold % Teknisk % Brann og feievesen % Felles inntekter og utgifter % Mindreforbruk Tallene inkludert justering ifølge regelverk for rammestyring. Så nær som alle enheter viser netto innsparing eller merinntekter i forhold til budsjett. Kommunens store avtaler og store felles inntekter og utgifter er skilt ut som en egen enhet. Inntekter som utbytte, skatt og rammetilskudd blir budsjettert her. Det henvises videre til enhetene sine kommentarer til regnskap for Inntekter Skatter Overføringer/tilskudd Brukerbet./øvrige dr.innt Rammetilskudd Sum driftsinntekter Tinn kommune Side 39

40 Driftsinntekter fordelt på inntektstype, siste 4 år Driftsinntektene har økt med 18,9 mill fra 2010 til 2011, som består av skatter, overføringer med krav til motytelse, brukerbetalinger og øvrige driftsinntekter og rammetilskudd. Skatter består av skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og naturressursskatt og konsesjonsavgift (andre indirekte skatter). Skatter er kommunens største inntektskilde. I 2011 kommer 40 % av driftsinntektene fra skatt, mot 43 % i Skatt og rammetilskudd må sees i sammenheng. Det er ingen vesentlige endringer i eiendomsskatt på verker og bruk og konsesjonsavgift fra 2010 til Overføringer/tilskudd, med krav til motytelse, er redusert med 18,5 mill. fra 2010 til Dette skyldes særlig reduksjon i tilskudd til ekstra språkopplæring til fremmedspråk. på 13,0 mill. og nedgang på 4,6 mill. i øremerkede statlige midler til integreringstilskudd fra IMDI. Brukerbetalinger og øvrige driftsinntekter har økt med 4,8 mill. fra 2010 til 2011, med en økning i brukerbetalinger på 0,6 mill. og øvrige inntekter på 4,3 mill. ved salg av konsesjonskraft. Salg fra konsesjonskraft utgjør 54,3 mill. i 2011, hvorav 8,7 mill. er budsjettert til bruk av næringstiltak. Det gode inntektsnivået skyldes gode kraftpriser og en strategisk plan for prissikring. Rammetilskudd viser en økning på 43,0 mill. fra 2010 til Den store økningen skyldes innlemming av statstilskudd barnehager, men en reduksjon i skatteøret fører også til en økning i rammetilskuddet. På grunn av inntektsutjevning fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter, foretas det også økning i kommunens rammetilskudd. Rammetilskudd og skatt må derfor ses i sammenheng. Tinn kommune Side 40

41 Utgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Innbyggere Driftsutgifter pr innbygger Kommunens viktigste oppgave er å gi kommunens innbyggere gode velferdstjenester over tid. Driftsutgifter pr innbygger utgjør kr mot kr i Driftsutgift pr innbygger blir ofte betegnet som nøkkeltall for velferd pr innbygger, og gir en indikasjon på aktivitetsnivået i kommunen. Det er 5982 innbyggere i Tinn kommune i 2011, en reduksjon på 55 innbyggere. Dette viser en negativ utvikling i innbyggertall i kommunen. Lønnsutgifter Det er viktig å være oppmerksom på at en stor del av kommunens utgifter er lønn, og lønnsoppgjøret vil derfor gi store utslag på utviklingen av driftsutgiftene i nominelle kroner Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønnsandel 60,7 % 58,3 % 60,0 % 60,1 % Lønnsutgifter utgjør den største utgiftsposten i kommunen. Posten utgjør 60,1 % av kommunens totale driftsutgifter i Totale driftsutgifter øker med 28,5 mill. fra 2010 til 2011, av dette utgjør økning i lønnsutgifter 17,7 millioner. Tinn kommune Side 41

42 Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Fast lønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønnsutgifter Refusjon sykepenger Fast lønn øker med 9,7 mill. fra Årets lønnoppgjøret og økning i antall nyopprettede stillinger er grunner til avviket. Pr var det 569,5 årsverk fordelt på 718 personer. Pr var det 562 årsverk i kommunen fordelt på 696 personer (både fast ansatte og vikarer). Av disse er 593 i faste stillinger. Det har vært en økning på 7,5 årsverk hvor 2 årsverk er statlig finansiert. Annen lønn er økt med ca. 4,9 mill. fra 2010 til Blant annet har enhetslederne hatt mulighet til å sette vikar inn i vikarierende stillinger, ved å bruke refusjon sykepenger. Denne økningen skyldes særlig en økt vikarbruk, introduksjonsstønad, fosterhjemsgodtgjørelse og møtegodtgjørelse, overtid har imidlertid gått ned. Det generelle sykefraværet er økt fra 6,8 % i 2010 til 8,7 % i 2011, en økning på 1,9 eller 21,83 %. Arbeidsgiveravgiften viser en økning på 1,5 mill. fra 2010 til Økningen følger lønnsvekst og bemanning i kommunen. Finansutgifter Gevinst på finansielle instrumenter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Tap på finansielle instrumenter Renteutgifter og låneomk Avdrag Utlån Sum eksterne finansutgifter Netto finansposter Det er gjort låneopptak på 14,103 mill. i tråd med budsjett for 2011, hvorav låneopptak på 5,0 mill. til forvaltning av startlån. Kommunen har en samlet gjeld på 303,7 mill. hvor 215,3 mill. er bundet til fast rentebetingelser og 88,4 mill. til flytende rentebetingelser. Vektet gjennomsnittlig rente på 3,47 % på den samlede gjeldsporteføljen og med en durasjon på 1,52 år ved utgangen av året. Kommunen har plassert midler i størrelsesorden mill. i Tinn kommune Side 42

43 Netto finansposter viser avvik fra 2010 til 2011 på 1,2 millioner, hvor 1,6 mill. skyldes økt låneopptak på 51,4 mill. i 2010 som gir økte renteutgifter i 2011 og 0,4 mill. skyldes en reduksjon i renteutgift på andre lån. Tinn kommune har hatt en målrettet og langsiktig strategi for å optimalisere renteforhold og plasseringer innenfor rammene av kommunens finansreglement. Netto finanstransaksjoner i prosent av driftsinntekter Rådmannen har fastsatt som mål for den overordnede økonomistyringen at netto finansutgifter ikke skal overstige 2-3 % av driftsinntektene. Dette skal sikre at ikke en for stor andel av inntektene går til å betjene gjeld. Kommunen har ligget godt innenfor denne målsetningen de fire siste årene. Det er først og fremst kostnader knyttet til gjeld som er interessant, fordi høye finansutgifter kan gå ut over kommunens øvrige tjenestetilbud. Rente- og avdragsbelastningen vil normalt si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har, dvs. hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. Tinn kommune Side 43

44 Investering og finansiering Investering i anleggsmidler Utlån, aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Inntekter Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Andre inntekter Bruk av egne midler Udisponert Sum finansiering Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert 34,4 mill i anleggsmidler i 2011, mot 90,1 mill i Totalt var finansieringsbehovet i investeringsregnskapet på 96,0 mill i Dette er finansiert både med bruk av lån og egne oppsparte midler (egenkapital). Kommunen har en moderat investeringsaktivitet i 2011, sammenlignet med betydelig investeringer i For å sikre økonomisk handlefrihet ønsker ikke Rådmannen å lånefinansiere mer enn % av investeringene. Figur 7 viser at kommunen har en lånefinansiering på 48 %. Lånefinansiering inkluderer bruk av eksterne lån og startlån. Lånefinansiering av kommunens investering i anleggsmidler Tinn kommune Side 44

45 Større investeringsprosjekter Nedenfor følger en oversikt over de investeringsprosjekter med særlig fokus på store investeringsprosjekter med forbruk på over 1,0 mill. i Prosjekter Regnskap 2011 Just. budsjett 2011 Total regnskap akk Totalt budsjett akk Skoleutbygging - Atrå skole Rjukanbadet utbygging Rjukan vannverk og nettiltak Utbedring Vaskeri Tinn Helsetun Brannverntiltak kommunale bygg Gvepseborg kafe Mogen bru, Hovin Rassikring, Moe Vestre Påløpte utg. på mer enn 1 mill Det henvises til note 11 for mer informasjon om ulike prosjekter. Opprinnelig budsjett utgjør 35,7 mill. og 30,1 mill. utgjør justert budsjett, til sammen 65,8 millioner. Ny investeringsveileder påpeker at investeringsregnskapet er årsavhengig, hvilket betyr at alle investeringer må budsjetteres på nytt hvert år. Tinn kommune har foretatt investeringer for til sammen 34,4 mill. i løpet av Avvik fra budsjettet skyldes særlig at fremdrift og gjennomføring av anbud er forsinket. Det er tidsforskyvning på Gvepseborg kafe som utgjør det største avviket. Dette skyldes at grunnmur og kloakkanlegg er oppført i 2011, mens resten av prosjektet gjennomføres i løpet av Regnskapsførte utgifter på prosjekter over 1 mill. utgjør 22,8 mill. av budsjetterte investeringer på 65,8 millioner. Alle investeringer på prosjekter i 2011 utgjør 34,4 millioner. Dette viser en gjennomføringsevne på 52 % i Tinn kommune Side 45

46 Balansen Kommunens balanseregnskap er en oversikt over kommunens eiendeler og forpliktelser ved utgangen av året Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkap og gjeld Fondsutvikling Kommunens fondsmidler består av ubundne og bundne fondsmidler. Det er særlig viktig å følge med på utviklingen på disposisjonsfond (ubundet fond) dvs. midler som kan benyttes til fri disponering. Den grafiske fremstillingen gir en oversikt over disposisjonsfond inkludert kraftfond med status på avlagt årsregnskap for perioden Utvikling i disposisjonsfond i perioden Regnskapstall viser saldo pr Regnskapstall til disponering viser tilgjengelig saldo pr , dvs. at Kommunestyrets vedtak er innarbeidet. Det er bundet opp 20,7 mill. til tidligere års prosjektsaldo og 19,5 mill. til næringsrettede formål. Tinn kommune Side 46

47 Det har vært stor nedgang i midler på disposisjonsfond med 7,6 mill. fra 58,6 mill. til 51,0 mill. på regnskap ved utgang av året. Tar vi hensyn til Kommunestyrets vedtak så utgjør disposisjonsfond 10,8 millioner ved utgangen av Soliditet Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Gjeldsgraden i kommunen har vært relativ stabil de siste årene Gjeldsgrad 65.1 % 67.6 % 67.9 % 74.5 % Egenkapital andel 34.9 % 32.4 % 32.1 % 25.5 % Likviditet Nøkkeltall for likviditet sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Vi viser her utviklingen de fire siste årene for kommunens mest likvide omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Måltall for likviditetsgrad 2 bør være større enn Likviditetsgrad 2 1,65 1,51 1,53 1,51 Arbeidskapitalen er omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Det har vært en marginal endring i både omløpsmidler og gjeld fra 2010 til Det var stor kassebeholdning i 2009 som nå er redusert til et mer moderat nivå. Likviditeten vurderes som tilfredsstillende i Tinn kommune. Tinn kommune Side 47

48 Etikk Kommunelovens avsnitt ber kommunen å vurdere tiltak som er iverksatt og planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard. Tinn kommune har utarbeidet etiske retningslinjer som er gjennomgått og gjort kjent for alle ansatte i kommunen. Kommunen har startet sitt arbeid med en revisjon av etiske retningslinjer i 2011, med fokus på enkeltområder. Etiske retningslinjer: Kommunens etiske retningslinjer forutsetter lojalitet til lover, forskrifter, interne reglementer og vedtak. Lojalitet til den politiske beslutningsprosessen er viktig. Regelverket bygger på grunnprinsipp om redelighet, ærlighet og åpenhet, med visse forbehold hva angår taushetsplikt. Ansatte har en plikt og rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det er lederen for det aktuelle tjenesteområdet som i alminnelighet uttaler seg til media om saker vedrørende den aktuelle virksomhet. Enhver medarbeider skal informere og søke råd hos nærmeste overordnede i saker som kan ha innvirkning på kommunens omdømme og den tillit som kommunen nyter i ulike sammenhenger. Det henvises særlig til god forvaltningsskikk, habilitet, unngå interessekonflikter, retningslinjer i forhold til gaver og personlige fordeler, privat bruk av kommunens eiendeler, innkjøp og anbud som skjer i tråd med Lov om offentlige anskaffelser og rapportering om uregelmessigheter. Det har vært særlig fokus rundt habilitet i Tinn kommune er medlem i KS sitt nettverk for eierskap. Eierskapsmeldingen i Tinn kommune er vedtatt i Formannskapet og Kommunestyret i Eierskapsmeldingen for Tinn kommune innehar store og kompliserte problemstillinger rundt eierskap og grensedragning mellom offentlig og private selskapsformer via styrer og verv. Habilitet og nærstående parter kan være problemstillinger som er omfattende og vanskelig å vurdere gitt at dette ofte er en skjønnsmessig vurdering i den enkelte situasjon. Dette arbeidet har kontinuerlig fokus i vår kommune. I vanskelige saker støtter vi oss på bistand fra Fylkesmannen og KS sitt nettverk for å få gode råd og bistand. Økonomireglementet, nye retningslinjer for finansforvaltning, strategidokument for omsetning av konsesjonskraft er alle sentrale bestemmelser for å sikre en høy etisk standard. Dette er bestemmelser og forskrifter som har vært sentrale gjennom året Økonomireglementet var til politisk behandling i Det ble igangsatt arbeid med å revidere økonomireglementet i Dette arbeidet skal ferdigstilles i Nye retningslinjer for finansforvaltning ble vedtatt innført 01.juli Tinn kommune har vedtatt retningslinjer for å hindre kommuner fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. I tråd med retningslinjer rapporteres det på aktiva og gjeld hvert tertial. Dette behandles politisk i Formannskap og Kommunestyret. Strategidokument for omsetning av konsesjonskraft er opprettet for å håndtere risikofaktorer ved omsetning av kommunens konsesjonskraft og regulere håndtering av prisrisiko, volumrisiko, profilrisiko, motpartsrisiko, operasjonell risiko og valutarisiko. Tinn kommune Side 48

49 C. KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata setter i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen har vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Det er 14 kommuner i kommunegruppe 12 Tynset Nome Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Årdal Sunndal Meløy Målselv Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger Tinn kommune Side 49

50 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Tinn 2011 Tinn 2010 Tinn 2009 Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. K.gr K.gr K.gr Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 51,4 51,8 51,9 49,5 49,5 49,6 50,6 50,5 50,7 Andel menn 48,6 48,2 48,1 50,5 50,5 50,4 49,4 49,5 49,3 Andel 0 åringer 0,9 0,9 1,0 1,1 1,2 1,2 0,9 0,9 1,0 Andel 1-5 år 4,9 4,7 4,6 5,9 5,9 5,9 4,9 4,9 4,8 Andel 6-15 år 11,8 12,3 12,4 13,4 13,6 13,9 11,5 11,9 12,2 Andel år 3,5 3,4 3,5 4,4 4,3 4,3 4,0 3,9 4,0 Andel år 6,6 6,6 6,4 7,9 7,9 7,7 7,5 7,2 7,0 Andel år 54,4 54,3 54,6 53,2 53,3 53,3 52,0 52,3 52,2 Andel år 10,1 9,7 9,6 9,3 9,1 9,0 11,3 11,2 11,3 Andel 80 år og over 7,8 8,0 7,9 4,8 4,8 4,8 7,9 7,6 7,5 Levekårsdata Andel skilte og separerte år... 13,5 13,2 10,7 10,5 10,1 10,0 Andel enslige forsørgere med stønad... 1,7 2,4 2,5 2,5 2,0 2,2 fra folketrygden Andel enslige innbyggere 80 år og... 70,0 69,8 68,2 69,2 66,6 67,4 over Forventet levealder ved fødsel, 82,2 82,2 81,7 82,8 82,8 81,9 84,0 83,1 kvinner 84,0 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 76,3 78,0 78,0 76,5 79,0 79,0 77,6 Levendefødte per 1000 innbyggere 8,9 8,6 10,0 10,9 11,7 11,8 9,4 9,7 9,4 Døde per 1000 innbyggere 14,5 11,1 10,6 9,0 9,2 9,2 9,6 15,0 15,8 Innflytting per 1000 innbyggere 42,6 44,7 39,7 48,6 46,8 45,1 32,8 27,1 32,4 Utflytting per 1000 innbyggere 46,0 38,6 38,5 48,0 42,5 40,8 38,3 30,6 27,1 Samlet fruktbarhetstall... 1,7 1,6 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning... 9,6 8,8 7,2 6,8 6,2 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år... 13,6 11,8 7,4 11,8 12,0 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år... 13,3 10,9 7,0 12,0 10,9 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år... 9,3 8,4 6,2 7,5 6,7 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min. Odda 2011 Odda 2010 Odda ,6 67,3 67,5 70,7 68,7 69,2 92,3 92,5. 91, ,5 13,1 9,6 6,8 6,7 Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 1,8 2,6 2,5 2,5 2,4 2,3 1,4 2,3 3,1 Andel arbeidsledige år 1,4 1,5 1,3 1,6 1,8 1,8 1,0 1,3 1,3 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning, år som pendler ut av bostedskommunen... 10,8 11,3 15,3 10,9 10,7 Tinn kommune Side 50

51 KOSTRA-analyse av hovedtallene. Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier (befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgiftsutgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen ( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2011 ligger på mens Odda ligger på kr pr. innbygger. Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen når driftsinntekter samt driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totalen dersom kommunens formue skal bevares. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 55 innbyggere. Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 3,4 % i Vi ligger innenfor målsettingen på 3-5 %.Vi har en nedgang på 2,1% fra året Driftsresultatet er også over landsgjennomsnittet i 2011 som ble 1,8 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat lavere i Odda kommune har et netto driftsresultat på 4,9 % i Tinn kommune Side 51

52 Lånegjeld Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2009 til 2011 i Tinn kommune. I 2011 utgjorde den 169 %, mens i 2009 ligger den på 158 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra , men den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune har tatt opp lån til utbygging av Atråskolen i Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2011 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 189 % og gruppe %. Diagram 4 Netto lånegjeld i kr pr. innbygger Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2011 for Tinn kommune. I 2009 utgjorde den kr pr. innbygger, mens i 2011 ligger den på kr Årsak til økning fra 2009 til 2010 er at Tinn kommune har tatt opp store lån til Atrå barne - og ungdomskole samt VAR området. Det er ikke foretatt store låneopptak i Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2011 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr , mens for gruppe 12 utgjorde den kr Tinn kommune Side 52

53 Administrasjon og politisk styring Valg 2011, samt møtegodtgjørelse til folkevalgte utgjør den største kostnadsøkningen i Det er også en økning i kostnadene når det gjelder kontroll og revisjon. Når det gjelder kostnader til administrasjon, har denne gått ned fra Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 55 innbyggere. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til I 2011 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr mot kr i Odda kommune hadde utgifter på kr pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr pr. innbygger i Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Årsak til økning fra 2010 til 2011 i netto driftsutgift pr innbygger i Tinn kommune er økte kostnader innenfor politisk styring og kontroll og revisjon. Tinn kommune Side 53

54 Nøkkeltall og Kostra analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over tre år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. barnehage og SFO. Søskenmoderasjonen ble lagt på barnehage som er den dyreste plassen. Det medfører reduserte inntekter for kommunen. Hovedårsakene til økning i driftsutgifter fra 2010 til 2011 er bortfall av statstilskudd til barnehager og økt tilskudd til private barnehager. Barnehagedekning Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Barnehage Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2011 utgjorde 98%. Dette er det samme som i 2009 og Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2011 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr pr. barn, mot kr i Odda kommune brukte kr pr. barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr pr. barn i Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. I 2009 vedtok Tinn kommunestyret at det skulle være søskenmoderasjonen der foreldre har barn både i Tinn kommune Side 54

55 Grunnskole Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Hjemmetjeneste Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev Tinn kommune har hatt en økning av driftsutgifter pr. elev. I 2011 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter i 2011 for Odda kommune var på kr pr. elev mens gruppe 12 hadde kr pr. elev. Årsak til økte driftsutgifter til grunnskole er økte utgifter til skoleskyss og utgifter til undervisning for barn som er i fosterhjem i andre kommuner. Antall elever har gått ned med 27 elever. Det vil si at utgiftene har økt, og det har blitt færre å fordele dem på. Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Tinn kommune har hatt økte driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2010 til I 2011 var driftsutgiftene pr. mottaker kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2011 på kr mens gruppe 12 hadde Kr pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester er nedgang i antall mottakere. Driftsutgiftene har ikke økt spesielt fra Tinn kommune Side 55

56 Institusjon Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Helse Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 10 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass Når vi ser tallene for 2011 ligger Tinn kommune lavt med kr pr. kommunal plass. Årsaken til økte kostnader fra 2010 til 2011 er hovedsakelig økte kostnader til kjøp av varer og tjenester. Fra 2010 innførte Tinn kommune rammestyring. PLO fikk et overskudd på ca 2 mill. Disse midlene har blitt brukt i 2011 til innkjøp av nytt inventar og utstyr. Det har ikke vært noen endring i antall brukere av kommunal plass. Diagram 11 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Tinn kommune har en økning av kostnader pr. innbygger til kommunehelsetjeneste enn sammenlignbare kommuner. I 2011 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr. innbygger kr mot kr i Innenfor kommunehelsetjenester er hovedårsaken til økte kostnader, pris og kostnadsvekst Det er tildelt ekstra bevilgning til vaksinasjon i Det foreligger også langsiktige avtaler som øker kostnadene pr. innbygger innenfor tjenesten. Tinn kommune Side 56

57 Barnevern Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Sosialtjeneste Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 12 Netto utgift pr. barn i barnevern Tinn kommune har fra 2009 til 2010 hatt en stor økning i utgifter pr. barn i barnevernet. I 2011 var driftsutgiftene pr. barn i barnevern kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2011 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr. barn. Årsaker til økte netto driftskostnader pr. barn i barnevern er dels en økning i bemanningen med 2 stillinger som følge av den sentrale satsning på barnevern og dels økte utgifter på tiltak. Utgifter på tiltak er grunnet flere plasseringer samt opprettelsen av botiltak for enslige mindreårige. Utgifter til bosetting skilles ikke ut og står derfor som en økning i barnevernutgifter selv om disse refunderes fra staten. Diagram 13 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger ligger i 2011 på mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2011 på kr mens for gruppe 12 utgjorde den kr Årsakene til reduksjon fra 2010 til 2011 er følgene: Svak nedgang i antall sosialhjelpsmottakere Redusert antall som får økonomisk sosialhjelp mer enn 26 uker Økt bruk av kvalifiseringsprogrammet Tinn kommune Side 57

58 Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Årsgebyret for avløp er ikke økt fra 2009 til Tinn kommune ligger høyt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner. I Odda er årsgebyret i 2011 på kr mens landet hadde kr i årsgebyr. Diagram 14 Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2011 er rapporteringssår + 1) Tinn kommune har et høyt avgiftnivå. I 2011 er vannavgiften på kr mot kr i Odda kommune. Tilsvarende årsgebyr i 2010 utgjorde kr for Tinn kommune. Diagram 16 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2011 er rapporteringssår + 1) Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2011 på kr mens i 2010 utgjorde årsavgiften kr I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2010 på kr Diagram 15 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2011 oppgis satsen pr ) Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt oppgis prisen for 150 m3 avløpsvann. I 2011 er årsgebyret for avløp kr Tinn kommune har et stipulert forbruk i 2011 på 190 kubikk. Tinn kommune Side 58