Årsmelding og årsregnskap 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding og årsregnskap 2013"

Transkript

1 Tinn kommune Foto:Karl Martin Jakobsen

2 NØKKELTALL FOR Tinn kommune totalt Antall innbyggere Antall bedrifter (SSB har endret reg. tidspkt.) Nyregistrerte bedrifter Overnattende turister Barnehagedekning 99 % 101 % Kommuneorganisasjonen Antall årsverk Netto driftsresultat 22,3 mill 11,7 mill Skatteinntekt 261,3 mill 246,6 mill Egenkapital 329,3 mill 349,2 mill Tinn kommune Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 4 2. KOMMUNAL DRIFT 10 A. Kommuneorganisasjonen 12 Politisk organisering 13 Administrativ organisering 16 Kommunen som arbeidsgiver 17 B. Økonomisk stilling og resultat 38 C. Kostraanalyse 53 Kostra-analyse av hovedtallene 55 Nøkkeltall og kostra-analyse for utvalgte tjenesteområder KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 64 Rådmannen med støtte-enheter 65 Skoler 76 Barnehager 80 Helse 83 PU 85 Pleie og omsorg institusjon 87 Pleie og omsorg hjemmetjeneste 90 Barnevern og PPT 92 NAV 94 Asylmottak 95 Kultur og Bibliotek 97 Landbruk og Plan 99 Renhold 102 Teknisk 103 Brann og feiervesen ÅRSREGNSKAP 109 Hovedoversikt driftsregnskap 110 Hovedoversikt investeringsregnskap 111 Hovedoversikt balanseregnskap 112 Regnskapsskjema 1A driftsregnskap 113 Regnskapsskjema 1B 114 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskap 115 Regnskapsskjema 2B Noter 117 Revisjonsberetning 137 Tinn kommune Side 3

4 1. Rådmannens kommentarer I årsmeldingen ønsker rådmannen å gi et bilde av aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i Det foretas også gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen for kommunen. Resultatet av kommunens drift må vurderes i forhold til vedtatte målsettinger, både i kommuneplan og budsjett/økonomiplan. I tillegg er det fastsatt resultatkrav og utviklingsmål i rådmannens lederavtale og for de ulike enhetene. Kommuneplanens visjon og mål I gjeldende kommuneplan er det følgende visjon: Reiselivskommunen Tinn Foto: Per Berntsen Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er behov for en revisjon av gjeldende kommuneplan. Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er forsinket. I 2013 ble behandlingen av økonomiplanen lagt til våren og koblet nærmere med kommunens planverk. Dette har vært vellykket, men det er rom for forbedringer. I lederavtalene angis det mer konkrete mål for de enkelte tjenestene og for kommunens utvikling. Måloppnåelse De kommunale tjenestene i Tinn er av god kvalitet og gir kommunens innbyggere stor grad av behovsdekning. Når det gjelder effektivitet viser målinger at Tinn er noe dårligere enn gjennomsnittet for alle landets kommuner, men blant de bedre i Telemark. Tinn har en effektiv byggesaksbehandling og god ressursutnyttelse. Renovasjonsgebyrene i Tinn er høye, men ellers ligger kommunale avgifter og egenbetalinger på gjennomsnittsnivå eller lavere. Det har vært mange positive saker for Tinn kommune i 2013, og en kan nevne etablering av datasenter, Solspeilet, åpning av nye Gvepseborg kafe, utstilling på Hardangervidda nasjonalparksenter, verdensarv, TV-innspilling m.m. ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Sykehusdirektøren la i desember fram et forslag til Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF som truer framtida for Rjukan Sykehus. Det blir lagt ned stor aktivitet fra kommunen og lokalsamfunnets side for å hindre dette. Foto: Per Berntsen Tinn kommune Side 4

5 Folketallsutvikling Folketallet i Tinn gikk ned med 16 personer i 2013 og er nå Årsaken er et fødselsunderskudd på 35 personer, dvs. det var 35 flere døde enn fødte. Det har imidlertid vært en nettoinnflytting til kommunen på 18 personer. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra De siste fem årene har innbyggertallet gått ned med 65 personer eller ca. 1 %. Innbyggere i Tinn Reiselivskommunen Tinn 2013 ble et aktivt år for reiselivet. I løpet av året åpnet flere nye tilbud. antall vandrende fra Stavsro registrert, og totalt gikk ca personer opp derfra. Dette gir oss grunnlag til å si at ca personer har vært på Gaustatoppen i løpet av året. Antall besøkende til Tinn snudde i Etter en betraktelig nedgang i 2012 hadde vi 2,5 % flere besøkende totalt, ihht overnattingsstatistikken fra SSB. Landet under ett hadde en tilbakegang på 2 %, mens Telemark gikk tilbake 1 %. En god vintersesong 2012/13 og en god høstsesong bidro til de gode tallene for Tinn, mens sommersesongen var utfordrende, som i resten av landet. Det er de utenlandske gjestene som utgjør tilbakegangen, mens vi klarer å kompensere med en økning i antall norske gjester. I 2013 utgjorde de norske turistene 65 %, som er en økning på 3%. Gjestedøgnstatistikken viser følgende: Gjestedøgn Andre prosjekter relatert til reiselivet har det også vært jobbet mye med. Det ble jobbet mye med å sikre og forberede Filmkameratene og NRKs innspilling av TV-serien "Kampen om Tungtvannet". Foto:Per Berntsen Nye Gvepseborg Cafe og Restaurant åpnet i mai, og første driftsår ga resultater langt over forventet. Den nye kafeen medførte også en økning på ca. 33 % reisende på Krossobanen. Totalt tok Krossobanen i I juli gjenåpnet Hardangervidda Nasjonalparksenter med helt ny og moderne utstilling. Også her kom flere besøkende enn forventet. 30. oktober ble Solspeilet avduket med media fra hele verden til stede. I 5 måneder hadde allerede verdenspressen vist sin interesse for stedet som realiserte denne sprø ideen. Antall medieoppslag talte langt over 1000, og den beregnede markedsverdien på disse nådde store summer. Norsk Industriarbeidermuseum overtok Rjukanbanen og ansvaret med å drive turisttilbudet på Mæl stasjon. Også Gaustabanen hadde en god sesong med 16 % økning i antall passasjerer. Totalt reiste personer med Gaustabanen. Fra 15. juli ble også Reiselivsaktørene jobbet også godt sammen. Flere aktører gikk til innkjøp av felles billett- og bookingsystem for å kunne være bedre rustet til å selge tilbudet vårt, og til å kunne selge hverandre. Første fase av systemet ble iverksatt sommeren Næringsliv Strategisk næringsplan for Tinn kommune og reiselivsstrategien for Tinn er førende for næringsarbeidet. Formannskapet har det politiske ansvaret som næringsutvalg. En har fortsatt med gjennomføring av den nye organiseringen av næringsarbeidet som Tinn kommune Side 5

6 kommunestyret vedtok i I 2013 har en fått på plass det nye Rjukan Næringsutvikling AS (RNu) bl.a. ved innfusjonering av Rjukan Næringsbygg AS. RNu er nå et heleid kommunalt selskap. Det ble skifte av styreleder i Det ble også rekruttert inn til den nye prosjektstillingen for reiseliv. Green Mountain Data Centre (GMDC), som fra før er etablert på Rennesøy i Rogaland har valgt Rjukan som co-lokasjon for sin videre satsning på datasenter. De er i gang med bygging av sine datasentre på Svadde har vært et særdeles aktivt år for Verdensarvsøknaden. Hele søknaden ble ferdigstilt før jul 2013, for å overholde frist for oversendelse til Unescokomiteen i Paris pr Søknaden er på nærmere 700 sider og består av 4 dokumenter. Representanter fra Unescokomiteen vil komme på besøk/befaring til Rjukan og Notodden i september Selve avgjørelsen om industriarven Rjukan- Notodden kommer på Verdensarvlista finner sted sommeren Til sammenligning var ledighetsprosenten i Telemark 3,4 i 2012 og 2,9 i 2013, mens gjennomsnittsledigheten i Norge var 2,6 % i Kommunale tjenester Kommunens enheter står for et godt tjenestetilbud. Kommunal Rapports kommunebarometer viser at Tinn faller på rangeringen sammenlignet med andre kommuner. Tinn er bra på områdene kultur og kommuneøkonomi, mens grunnskole og enhetskostnader trekker ned. Pleie/omsorg, helse og sosial og oppvekstenhetene (skoler, barnehager) står for hovedtyngden av de kommunale tjenestene. Både samfunnsenhetene og sentraladministrasjonen er viktige for infrastruktur, samfunnstjenester og utvikling av kommunen. Skoleresultatene for Tinnskolene ligger fortsatt under gjennomsnittet for Telemark, gruppe 12 og landet for øvrig ved nasjonale prøver for 5. og 8. klasse. Resultatet fra nasjonale prøver 9. klasse og fra eksamen 2013 ligger på snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Grunnskolepoeng ligger noe over snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Foto: Per Berntsen Foto: Per Berntsen Tilskuddsordningene i landbruket har ført til betydelig nyinvesteringer. Tallet på bedrifter har gått opp i Utvikling i antall bedrifter/enkeltmannsforetak har vært slik: Antall bedrifter Arbeidsledigheten i kommunen er lav. Arbeidsledigheten ved utgangen av året viser følgende utvikling: Arbeidsledige % 1,8 2,1 1,8 1,6 1,8 Trivselen i Tinnskolene er god. IKT og entreprenørskap er satsningsområder. Det er ca. 10 % av lærerne i skolen som ikke har godkjent utdanning for de fag de underviser i. Tinn kommune har full dekning i forhold til etterspørsel etter barnehageplasser. Tinn kommune har et godt og fleksibelt barnehagetilbud som i stor grad er tilpasset brukernes behov. Det har vært noe ledig kapasitet på Rjukan. Kostnadene til private barnehager har økt betydelig i Samhandlingsreformen er en retningsreform der hovedhensikten er å forebygge sykdom og redusere utgiftene til helsehjelp på lang sikt. Blant virkemidlene for å endre praksis i kommunene er det tatt i bruk to økonomiske virkemidler; betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser. Tinn kommune Side 6

7 Tinn kommune sitt forbruk av sykehustjenester og kostnader ligger betydelig over landsgjennomsnittet, fylkessnittet og sammenlignbare kommuner. Dette har økt fra 2012 til Det blir en økonomisk utfordring fra 2015 når overgangsordningen med kompensasjonstilskudd avvikles. Innenfor områdene knyttet til Levekår håndteres tjenestebehovet tilfredsstillende, men det er kostnadspress og budsjettoverskridelser i flere av enhetene. I pleie- og omsorgsenhetene er det for lav sykepleierdekning. Det arbeides for en styrking av teknisk enhet for å få større gjennomføringskraft for vedtatte prosjekt. Ellers er det kapasitetsproblemer knyttet til plansida og feiing, bl.a. på grunn av vakanser. Byggesakene- og oppmålingstjenestene er stort sett behandlet innenfor lovbestemte tidsfrister. Interkommunalt arbeid Det regionale samarbeidet er omfattende, både i forhold til tjenester og når det gjelder samfunnsområder. I Kongsbergregionen er det nærmere 40 prosjekt som Tinn kommune er involvert i, av disse noen store knyttet til tjenestesamarbeid. Det er også et nært samarbeid med Vinje kommune, særlig i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Det etablerte regionsamarbeidet med Notodden og Hjartdal kommuner og Sykehuset Telemark knyttet til Samhandlingsreformen ble utvidet til også å omfatte Midt-Telemark. Utbyggingsoppgaver Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert 27,4 mill. kr i anleggsmidler i 2013, mot 34,9 mill. kr i De største utbyggingsoppgavene i 2013 har vært Gvepseborg opplevelsessenter, Solspeilet, Austbygde sentrum, renovasjon, Rjukan torg og feiemaskin. Kommuneøkonomi Fylkesmannens rangering viser at Tinn er den kommunen i Telemark som scorer best på de indikatorene som beskriver den økonomiske situasjonen i kommunene. Også på nasjonale rangeringer ligger Tinn høyt oppe. Tinn kommune oppnådde et netto driftsresultat på 3,5 % eller 22,3 mill. i 2013 og har således nådd målet på 3 %. I 2012 var netto driftsresultat 1,9 % og 3,6 % i Netto driftsresultat er dermed forbedret i Kommunens mindreforbruk i 2013 er på 10,0 mill. kr. Dette mindreforbruket er ikke reelt da det for en stor grad skyldes ikke avsluttede tiltak/prosjekter. Rammestyring er et positivt virkemiddel i økonomistyringen, men en må konstatere at flere av enhetene har til dels betydelige overskridelser på sine budsjett. Dette gjelder spesielt enhetene innenfor tjenesteområde Levekår og overføringene til private barnehager. Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 312 mill. kr. Likviditeten har vært tilfredsstillende i Kommuneorganisasjonen Pr var det 559 årsverk i kommunen, samme som i 2012 ( mot 569,5 i 2011 og 562 i 2010). Opplærings- og lærlingestillinger er ikke med. Disse 559 årsverkene var ved årsskiftet fordelt på 685 personer (hel og deltidsstillinger, samt vikarer) mot 706 i 2012 (717 i 2011 og 696 i 2010). Av de 685 personene er 632 fast ansatte og 53 vikarer (i 2012: 613fast ansatte og 93 vikarer. I 2011 var de 583 fast ansatte av totalt 717 personer) Status midlertidige ansettelser: Vi har fortsatt arbeidet med å rydde i bruken av midlertidige ansettelser som har medført tryggere ansettelsesforhold for flere ( ). Flere deltidsansatte har fått økt sine stillinger etter en gjennomsnittsberegning. Foto: Lars Gunleiksrud Tinn kommune Side 7

8 Nærvær (sykefravær): Samlet sett har Tinn kommune et gjennomsnittlig nærvær på 93 % (92,1 % i 2012). Det gir en reell økning i nærværet på ca. 12 % (tilsvarende reduksjon i sykefraværet). Det samla fraværet er altså på 7,0 % (7,9 % i 2012 mot 8,7 % i 2011). Dvs. en reduksjon på ca. 12 % i 2013 (10 % i 2012, 8,7 % i 2011 og 6,8 % i 2010). Saman om ein betre kommune Tinn kommune er med i KRDs utviklingsprogram Saman om ein betre kommune Hovedinnsatsen rettes mot å øke trivsel og nærvær, men en håper også at prosjektet vil medføre bedret omdømme. Prosjektleder var på plass i september 2012 og det er satt i gang flere delprosjekter i Lederopplæring/utvikling For å lykkes med flat struktur er det en forutsetning at alle enhetsledere kjenner til og er trygge på rammene som styrer virksomheten. Dette gjelder både økonomi, lover, regler, retningslinjer etc. Det er også av stor betydning at alle ledere blir trygge i lederrollen og på sine egne ferdigheter og kompetanse innen ledelse. I hele 2012 ble det gjennomført mye lederopplæring og lederutvikling for å styrke enhetsledernes kompetanse på ledelse. I 2013 har vi innført nytt lønns-, personal- og økonomisystem Visma. Nytt elektronisk kvalitetssystem Kvalitetslosen ble også innført i løpet av året. Opplæring er gjennomført. Bytte og implementering av nye styringssystemer er tunge organisatoriske løft noe som er lett å glemme, eller ta for lett på i planleggingsfasen. Det er imidlertid betydelig mye merarbeid som må gjøres i denne sammenhengen. Rådmannsfunksjonen endres i samsvar med endrede forutsetninger, og kommunestyrevedtak. Nye kommunalsjefstillinger ble lyst ut på sommeren Det var få søkere til disse, og stillingene ble lyst ut på nytt på høsten. Tilsettingsprosessen ble igangsatt like over nyttår Organisasjonsendringer i samsvar med kommunestyrevedtak sak 145/12 den og 1/14 den iverksettes i løpet av Energi og klima Det er anskaffet to elektriske tjenestebiler til hjemmetjenestene på Rjukan. Kraftprisene i Tinn er relativt sett mindre gunstige enn tidligere grunnet generelt lavere markedspriser. Dette påvirker også resultatet av konsesjonskraftomsetningen som er synkende. Kommunens tidligere forvaltere av konsesjonskraften la ned sin virksomhet i Tinn kommune har nå overført forvaltning av konsesjonskraften til Konsesjonskraftstyret i Telemark i tråd med inngåtte avtaler. Foto: Per Berntsen Det arbeides med å få fram alternativ energiproduksjon (bioenergi, småkraftverk) i Tinn. De planlagte bioenergiprosjektene knyttet til offentlige bygninger er forsinket, men igangsetting av anleggene ved Atråskolen og Rjukan videregående skole er nær forestående. NVE har hatt 5 konsesjonssøknader om bygging av småkraftverk i Tinn på høring. Av disse er 3 godkjent og 2 har fått avslag av NVE. Ny reguleringskonsesjon for Møsvatn er ennå ikke ferdigbehandlet i departementet. Det er også begrenset framdrift i arbeidet med revisjon av konsesjonsbetingelsene for Mår. Tinn kommune har hatt prosjektansvaret for Vanndirektivet i Øst-Telemark vannområde. Høringsutkastet til vannforvaltningsplan er på det nærmeste ferdigstilt. Det er vedtatt en energi- og klimaplan for Tinn kommune i Det har heller ikke vært nevneverdig oppfølging av denne planen i Tinn kommune Side 8

9 Beredskap Beredskapsarbeidet i kommunen er viktig. Tinn skal framstå som et trygt lokalsamfunn og det legges derfor ned betydelig arbeid på dette området. Det er etablert en administrativ beredskapsgruppe som møtes jevnlig. Det er utpekt en egen beredskapskoordinator og kommunens beredskapsplan for kriseledelsen er oppdatert. Det er etablert smsvarsling til kriseledelsen via AMK sentral. Kommunene er underlagt forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Overordnet ROS-analyse ble vedtatt av kommunestyret i Det arbeides videre med utvikling av denne og nye beredskapsplaner. Fylkesmannen hadde tilsyn med Tinn kommune på beredskapsområdet høsten Avslutning De ansattes innsats er avgjørende for at vi kan levere gode kommunale tjenester til lokalsamfunnet. Rådmannen vil takke kommunens arbeidstakere for meget god innsats i Jeg vil også takke kommunens politikere for samarbeidet i året som gikk. Tinn kommune, mars 2014 Rune Lødøen rådmann Det oppstod beredskapskapssituasjoner i forbindelse med flom og ras våren 2013 og kriseledelse ble etablert. Situasjonen var krevende, men ble håndtert slik at kritiske situasjoner ikke oppstod. I forbindelse med sykehusdirektørens forslag om nedlegging av akuttfunksjonene på Rjukan sykehus har kommunen foretatt enn grundig vurdering av konsekvensene for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er grunn til bekymring og dette er kommunisert gjennom kommunens høringsuttalelse til sykehusplanen. Tinn kommune Side 9

10 2. Kommunal drift Foto: Per Berntsen Tinn kommune Side 10

11 Tinn kommune har i dag en god basis for videreutvikling av styringssystemer som for eksempel overordna årshjul. Nødvendigheten av funksjonelle styringssystemer er en prioritert oppgave både for politisk og administrativ ledelse i kommunen. Overordna årshjul (les årshjul mot venstre) 1. januar Brukerinnspill Fakta presen asjon Kommunestyret Ansatte Målbare fakta: Årsmelding Årsregnskap Evaluering/erfaringer Kommunestyret vedtar budsjett: Årsbudsjett Formannskapet: Årsbudsjett - budsjettinnstilling til kommunestyret Formannskap 1. mai 1. tertialrapport Årsregnskap Årsmelding Kommunestyret: Økonomiplan med kommuneplanens samfunnsdel handlingsprogram Generalforsamlinger i kommunale selskaper Rådmann: Forslag - årsbudsjett Budsjettarbeid i administrasjonen: Rådmannens budsjettforslag 1. september 2. tertialrapport Rådmannen Enheter Økonomiplan Kommuneplan - handlingsprogr. Rådmann enheter Budsjettarbeid Generalforsamlinger Ferie Tinn kommune Side 11

12 A. Kommuneorganisasjonen Årsmelding og årsregnskap 2013 Ordfører Steinar Bergsland Rådmann Rune Lødøen Tinn kommune Side 12

13 Politisk organisering fra (valgperioden ) KOMMUNESTYRET 29 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Kontrollutvalg leder Kjetil Høstrup Djuve (SV) Oppvekst og kulturutvalg leder Bjørn Næset (A) Levekårsutvalg leder Bjørn Sverre Birkeland (H) Formannskapet 7 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Samfunnsutvalg leder Eivind Tov Ørnes (V) Administrasjonsutvalg (partsammensatt) leder Runar Espeland (H) Kommunestyret er kommunens øverste organ, og velges hvert fjerde år. Det var kommunevalg høsten 2011, og for valgperioden har kommunestyret følgende representanter. Det nye kommunestyret hadde sitt konstituerende møte den HØYRE (8) FREMSKRITTSPARTIET (2) KRF (1) Steinar Bergsland (ordfører) Ronny Abrahamsen Else Hildegunn Ohren Berit Dora Stormoen Kjell Magne Teigen Runar Espeland Bjørn Sverre Birkeland ARBEIDERPARTIET (11) SV (2) Per Løitegaard Birger Hovden Sanja Pasovic Hans Røysland Finn Arild Bystrøm Steinar Alexander Miland Gunnar Odd Hagen Astri Klonteig Arnt Over Reiten Hilde Flor Jacobsen Kathrine Haatvedt SENTERPARTIET (3) Jan Olaf Opsahl Halvor Lurås (varaordfører) Kjersti Helene Gunleiksrud Rigmor Severinsen Bjørn Næset Svein Bakka Flemming Gilhauge Torunn Aarnes VENSTRE (2) Gro Synnøve Brekka Representantene markert med blått, Tor Helge Flåto er formannskapets faste medlemmer. Sandra Yeomans Tinn kommune Side 13

14 Politisk møtevirksomhet i 2013 UTVALG MØTER 2010 SAKER 2010 MØTER 2011 SAKER 2011 MØTER 2012 SAKER 2012 MØTER 2013 SAKER 2013 Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Samfunnsutvalget Samfunn og miljøutvalget Oppvekstutvalget Kulturutvalget Kultur og oppvekstutvalget Levekårsutvalget Utvalgsstrukturen ble noe endret med det nye kommunestyret ( ) Samfunnsutvalget er nå endret til samfunns- og miljøutvalget, kulturutvalget er slått sammen med oppvekst og heter nå kultur og oppvekstutvalget. 14 formannskapsmøter og 10 kommunestyremøter på et år i tillegg til alle andre utvalgsmøter er fortsatt stor politisk møteaktivitet. Hvis en holder juli, august og januar fri for politisk møtevirksomhet, noe som er nødvendig for å få drift og ferieavvikling til å gå i hop er det fortsatt i snitt kommunestyremøte hver måned og formannskapsmøter oftere. I tillegg kommer de andre utvalgsmøtene. Så stor politisk møteaktivitet og så mye saksbehandling til politiske møter binder fortsatt opp svært mye av administrasjonens tid. Det blir lite tid igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. Her er utfordringene omtrent de samme som de var ved fjorårets årsmelding. Med de organisatoriske grepene som er gjort og når full bemanning er på plass håper vi at situasjonen vil være annerledes ved neste årsmelding. Ny organisering av rådmannsfunksjonen vil bedre kunne ivareta den utvalgsstrukturen som Tinn kommunestyre har valgt å beholde. Møtevirksomhet i kontrollutvalget 2013 Kontrollutvalget har i 2013 hatt 4 møter og behandlet 23 saker. Ordfører har deltatt på 2 møter i Rådmannen har deltatt på 4 av 4 møter i Andre representanter fra administrasjonen har deltatt ved behov. Tinn kommune Side 14

15 Spesielle hendelser i løpet av året Åpning av Solspeilet Viktige hendelser og saker i mars 2013: Stemmerettsjubileum med foredrag og film 24. april Riksantikvaren orienterer om Verdensarven i kommunestyret og på et åpent folkemøte 3. juni - offisiell åpning av Gvepseborg Café og Restaurant 14. august åpning av Hardangerviddasenteret 12. september VALG Storting- og fylkestingsvalg/sametingsvalg 30.oktober Solspeilet åpning av Solspeilet med ordfører, rådmann, fylkesrådmann, andre gjester og verdenspressen tilstede. Tinn fikk ved denne anledning Telemark fylkes tettstedpris. November 70-års markering for bombing av Vemork - Ordfører la ned krans Årsregnskap årsmelding - tertialrapporter Økonomiplan Budsjett 2014 Økonomireglement Generalforsamlinger i kommunale selskaper Etablering av datalagring Green Mountain Rjukan torg - arkitektkonkurranse Rjukan sykehus forslag til Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF ble lagt fram. Uttalelse om videregående skoletilbud i Telemark Uttalelser om konsesjon for 5 småkraftverk i Tinn Etablering av elevhybler Boligsosial plan Planstrategi Overordnet Risiko og Sårbarhetsanalyse Organisering av rådmannsfunksjonen Organisering av enhetsnivået, oppfølging av kommunestyrevedtak 145/12 Tinn kommune Side 15

16 Administrativ organisering (justert og gjort gjeldende fra ) Stab hos rådmannen Vedtatt nedlagt i K-styret juni Iverksettes 2014 Rådmann Rådmann Rune Lødøen Ass. rådmann Ingebjørg Skavlebø Kommunalsjef Gjertrud N Lien Konst. Kommunalsjef Jan Våer (rådmannsteamet) Ny organisering iverksettes 2014 Nivå 1 Støtte-enheter Økonomi, Konst enhetsleder Kari Rongsjord Marumsrud Service Torg Nivå 2 Organisasjon Ny organisering fra tjenesteytende enheter NÆRINGSAVDELING Næringssjef Audun Mogen PLAN & LANDBRUK, Enhetsleder Dagfinn Jaren KULTUR & BIBLIOTEK Enhetsleder Marit Kvitne TEKNISK Enhetsleder Hanne Graaberg (konst) RENHOLD Enhetsleder May Liavik BRANN Enhetsleder Ken Drager ASYLMOTTAK Enhetsleder Jorun Kårvand NAV Tinn Enhetsleder Anne Sønstebø PLO - INSTITUSJON, Enhetsleder Grete Olesrud PLO - HJEMMETJENESTE Enhetsleder Anne Lise Lilleland HELSE/PU Enhetsleder Merethe Skui BARNEVERN & PPT Enhetsleder Jan Våer FURUHEIM BARNEHAGE Enhetsleder Ann Helen B Eide DALE BAKHUS BARNEHAGE Enhetsleder Åshild Langeland. ØVERLAND BARNEHAGE Enhetsleder Jeanette Martinsen SKIBAKKESLETTA BARNEHAGE Enhetsleder Liv Jorunn Kramviken BØEN BARNEHAGE Enhetsleder Maria Helland RJUKAN BARNESKOLE Enhetsleder Arild Folkvang RJUKAN UNGDOMSSKOLE, Enhetsleder Jorunn Dahl MILAND SKOLE Enhetsleder Inge Aa. Eeg ATRÅ BARNE OG UNGDOMSSKOLE Enhetsleder Kjersti Lindtvedt HOVIN SKOLE OG BARNEHAGE Enhetsleder Helene Hansen Bakka VOKSENOPPLÆRINGEN, Enhetsleder Ole Saugerud Tinn kommune Side 16

17 Kommunen som arbeidsgiver Kommunene er bærebjelken i lokalsamfunnet og representerer en infrastruktur som både innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunen er det medarbeiderne som skaper resultater for innbyggere og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom bruker og innbygger blir avgjørende. Tinn kommune har som et av sine hovedmål å være en attraktiv arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft for å kunne levere tjenestene som innbyggere og brukere har behov for. Det er viktig at våre medarbeidere er både engasjerte og motiverte i sitt daglige virke. Arbeidsgiverpolitikk handler om å utvikle tre relasjoner: Relasjonen mellom leder og medarbeider/tillitsvalgt. Relasjonen mellom medarbeider og innbygger/ bruker/partner. Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidsmarked. Lederne skal i samsvar med kommunens overordna målsettinger sette mål for egne ansvarsområder. Den politiske forankringen skjer gjennom rådmannens årlige lederavtale med formannskapet og formidles videre gjennom rådmannsteamets årlige ledersamtaler og lederavtaler med den enkelte enhetsleder. Tinn kommune har en flat organisasjonsstruktur (såkalt 2-nivå-modell) Myndighet og arbeids- og oppgavefordelingen mellom rådmannen (rådmannsteamet) og de tjenesteytende enhetene er tydeliggjort gjennom det administrative delegeringsreglement og lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Rådmannen (rådmannsteamet) skal i hovedsak arbeide på strategisk nivå, på mål-, styrings- og rammenivå, og sørge for god kontakt med politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene. Rådmannen lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Enhetslederne er ledere for de 23 tjenesteytende enhetene og 2 støtteenheter, og er delegert totalansvaret for den daglige drift og utvikling av kommunens tjenester. Det innbefatter ansvaret for fag, utvikling av fag og tjenester, personal, økonomi og administrasjon, herunder også all saksbehandling for gjeldende enhets fagområde. Planlegging og gjennomføring av enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Deltar i lederforum. Rapporterer til rådmannen. Økonomisk rammestyring Fra og med 2010 ble det innført prøveordning med økonomisk rammestyring. Ordningen ble evaluert i 2011, med det resultat at rammestyringen videreføres. Det foretas noen justeringer, men dette gjelder først regnskapsåret Justeringene innebærer at fra og med regnskapsåret 2012 får enhetene videreføre 50 % av mer- eller mindreforbruk, maks 3 % av enhetens brutto driftsutgifter og maks 1 million kroner. I kommuneplanen for er følgende overordna mål for den kommunale virksomheten nedfelt: Samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester Utvikling av fleksible og kvalitative gode tjenester Dialog med brukerne Være en kommune hvor det er lett å orientere seg, og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp Utvikling av en effektiv organisasjon Være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft Ha økonomisk kontroll og handlefrihet Tinn kommune Side 17

18 I lederavtalen mellom politisk ledelse (formannskapet) og rådmannen er følgende arbeidsgiverpolitiske områder prioritert: Årlig driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunale tjenester skal ha høy brukertilfredshet og kvalitet, og det skal drives tjeneste og kvalitetsutvikling i enhetene. Politiske vedtak skal gjennomføres som forutsatt Kommuneorganisasjonen skal videreutvikles og nødvendige bemanningstilpasninger gjennomføres Rådmannen skal sørge for en tydelig ledelse av kommunen. Kommunens ledere skal ansvarliggjøres på en tydeligere måte. Krav til ledelse skjerpes. Informasjonsrutinene skjerpes. Fokus på tilstedeværelse og HMS tilrettelegging for lavest mulig sykefravær Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet til brukerne Omdømme bygging snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted Det som er fastsatt i lederavtalen mellom formannskapet og rådmannen blir videreført og avtalt i lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Både politisk og administrativ ledelse ser behovet for å styrke omdømmet vårt og gjennomfører derfor flere tiltak når det gjelder arbeidsmiljø, rekruttering og kompetanseutvikling. Organisasjonsutvikling Oppfølging av kommunestyrevedtak fra 2010 og fra 2012 som medfører endringer i organisasjonsstrukturen Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. Målet er: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) I gjeldende organisasjonsstruktur er det store forskjeller når det gjelder enhetenes størrelse (antall ansatte og budsjett), kompleksitet i tjenestene (forskjellig lovverk å forholde seg til), krav til koordinering, samhandling og samarbeid. Det er forskjellighet når det gjelder overordna myndigheters krav til kontroll, innsyn og tilsyn. Det ligger forskjellige utfordringer i forhold til innbyggere og brukeres forventninger til tjenestene. Arbeidet med ny organisasjonsstruktur har vært pågående hele Kommunestyret vedtok den 22. juni ny organisering av rådmannsfunksjonen. Det har videre vært arbeidet med organisering av enhetene på nivå 2. Det har vært informert og drøftet med tillitsvalgte i tråd med Hovedavtalens bestemmelser og i lederforum den 18. april og 23. mai. I tillegg har rådmannen (25. august) gått igjennom sin lederavtale for alle lederne i lederforum, for å synliggjøre kravene og ansvarliggjøre alle lederne for resultatene. Det videre arbeidet med organisering av nivå 2 ble gjort både i fellesskap i lederforum og innafor de forskjellige tjenesteområdene. Vi forventet en organisatorisk avklaring og et politisk vedtak innen utgangen av året, men saken ble utsatt til 16. januar, K-sak 1/2014. Det ble i dette møtet vedtatt ny administrativ enhetsstruktur med færre og større enheter på alle tjenesteområdene. Ny administrativ organisasjonsstruktur skal iverksettes innen innen tjenesteområdene utvikling/velferd og levekår og utvikling/oppvekst. Innen tjenesteområde samfunn skal det gjennomføres en prosess i løpet av 2014 som skal iverksettes i Tinn kommune Side 18

19 I 2013 har det blitt innført nytt lønns- personal og økonomisystem Visma. Nytt elektronisk kvalitetssystem Kvalitetslosen ble også innført i løpet av året. Opplæring er gjennomført. Bytte og implementering av nye styringssystemer er tunge organisatoriske løft noe som er lett å glemme, eller ta for lett på i planleggingsfasen. Det er imidlertid betydelig mye merarbeid som må gjøres i denne sammenhengen. Organiseringen av rådmannsfunksjonen endres i samsvar med endrede forutsetninger, og kommunestyrevedtak. Nye kommunalsjefstillinger ble lyst ut på sommeren Det var få søkere til disse, og stillingene ble lyst ut på nytt på høsten. Tilsettingsprosessen ble gjort like over nyttår Nye kommunalsjefer er på plass henholdsvis 1. mai (utvikling/samfunn) og 1. august (utvikling velferd/levekår) (i 2014). Lederutvikling Lederutvikling gjennomføres gjennom implementering av Kvalitetslosen og nytt lønns og personalsystem. Det har vært gjennomført 5 ½ informasjons/opplæringsdager hittil i år. Kvalitetslosen 3 dager. Visma lønns og personal og økonomisystem ½ dag. 2 hele dager m/kommunestyret på Gaustablikk. Tema roller og samspill politikk og administrasjon (m/rolf Petter Bjørke, jurist kommunelovutvalget), korrupsjon (advokater Steenstrup Stordrange), konflikter, ytring, varsling og kanaler for varsling (advokat Harald Pedersen og professor Ståle Einarsen) Arbeidsrettskurs med advokat fra KS ble gjennomført for enhetsledere og avdelingsledere innen helse, pleie og omsorg i september HMS Arbeidet med å følge opp MTM-kartleggingen og internrevisjon HMS fortsetter i organisasjonen. Medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser gjennomføres. Handlingsplaner for HMS og opplæringsplaner for enhetene gjennomføres. Internkontroll HMS blir en del av kvalitetssystemet Kvalitetslosen. Arbeidsmiljø Arbeidet med å bedre arbeidsmiljø, trivsel og nærvær fortsetter gjennom aktiviteter i Saman om ein betre kommune og i den enkelte enhet. Varsling I september 2013 mottok rådmannen en varsling fra ansatte i en avdeling i kommunen. Undersøkelses og aktivitetsplikten har blitt tatt på alvor. Vi har benyttet professor Ståle Einarsen som veileder i hvordan håndtere situasjonen, og vi har benyttet bedriftshelsetjenesten v/psykolog Joakim Gedenryd til å gjennomføre kartlegging. Kartleggingen munnet ut i en rapport som er fulgt opp med tiltak. Alt arbeidet har blitt gjort i nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Prosessen har resultert i grundig gjennomgang av spilleregler, gjeldende regler og retningslinjer, arbeids- og ansvarfordeling etc. Prosessen har vært tids- og ressurskrevende for alle parter. Vi har hatt god dialog med tillitsvalgte og verneombud i hele prosessen. Det har i tillegg vært god dialog og godt samarbeid med fylkesmannen representert v/fylkeslegen i saken. Administrasjonsutvalget og AMU holdes løpende orientert om saken. Kontrollutvalget er også orientert om saken. Arbeidet med oppfølging og tiltak fortsetter i Tinn kommune Side 19

20 Saman om ein betre kommune Tinn kommune var med i KRDs kvalitetskommuneprogram fra 4. kvartal Kvalitetskommuneprogrammet ble offisielt avsluttet sommeren 2010, men erfaringene med denne måten å arbeide på var så god at det fra politisk hold ble uttrykt ønske om å bruke tre-partssamarbeidet også i den videre utviklingen av kommunen. Kommunestyret vedtok derfor i sak 41/2011( ) å søke om deltakelse i Kommunal- og regionaldepartementets nye utviklingsprogram Saman om ein betre kommune Tinn kommune ble utvalgt som deltaker i programmet som en av de 31 første kommunene (av ca. 100 søkere). Her fortsetter kommunen trepartssamarbeidet med forskjellige prosjekter og tiltak innen områdene sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltids/deltidsproblematikk og omdømme. Prosjektleder kom på plass 3. september Hun har siden da satt seg inn i og vært med å stimulere og initiere prosjekter for å øke nærvær og trivsel i kommunen. Styringsgruppa i Saman om ein betre kommune består av administrasjonsutvalgets medlemmer, 3 politiske representanter og 2 arbeidstakerorganisasjonenes representanter (2 parter), samt assisterende rådmann som er arbeidsgivers representant. I arbeidet med å øke nærværet for derigjennom å redusere sykefraværet har styringsgruppa valgt å fokusere tiltakene mot de enhetene som har høyest fravær og flest ansatte. I Saman om ein betre kommune gjennomfører vi prosjekter innafor følgende områder: Økt trivsel og nærvær. Mål om å øke nærværet til 94 %. Det gjennomsnittlige (hele året) nærværet var i 2013 på 93 %. Det er en økning på 0,9 %-poeng (ca 12 %) i forhold til I 3. tertial var nærværet 92,7 %. Det er en reduksjon i forhold til 2. tertial, men det er en normal utvikling og helt i tråd med den erfaringen vi har for hvordan fraværet er i årets forskjellige måneder. I 2. tertial var nærværet økt til 93,5 %. Det er en økning på 0,6 % - poeng i forhold til i 1. kvartal 2013 hvor tallet var 92,9 % (se sykefraværs-rapportering). Økt andel heltidsansatte. Mål om å redusere uønsket deltid med 30 %. Vi har gjennomført en kartlegging av deltidsproblematikken våren Kartleggingen viser at vi har en høy andel deltidsansatte, og mange av disse ønsker å arbeide i reduserte stillinger (deltid). Rettigheter til redusert stilling og ønsket deltid for noen, generer i sin tur uønsket deltid. Det er utarbeidet en egen rapport om utfordringene rundt deltidsproblematikken i kommunen. Denne er behandlet i administrasjonsutvalget. Ved utgangen av året er har vi redusert andelen ansatte med deltid med ca. 10 %. Det vil si at i løpet av 2013 har antallet heltidsansatte økt med ca. 25 personer. Antall ansatte på deltid er tilsvarende redusert. Oasen. Lavterskeltilbud til ansatte som er sykmeldte eller som står i fare for å bli det. Møtested på arbeidsplassen 1 gang i uka for å opprettholde kontakten med arbeidsplass og kolleger. Ordningen ble utvidet til å bli et tilbud for alle ansatte i kommunen. Tanken bak Oasen var at man skulle treffe kollegaer, ha undervisning og meningsutveksling med andre i samme situasjon. For at tilbudet skal bli bra, trenges en gruppe med deltakere. Dette viste seg ikke å la seg gjennomføre. Ansatte benyttet seg ikke av tilbudet, og etter evaluering har styringsgruppa valgt å legge ned Oasen. Tinn kommune Side 20

21 Kompetanseprosjekt innen pleie og omsorg (bygdene) Mål om å øke andelen sykepleiere på alle vakter, - for å øke trygghet (sikkerhet), stabilitet og kvalitet. Det vil ha effekt både for brukere/beboere og ansatte. Et av målene er å kunne redusere slitasje og fravær. Et annet mål er å kunne ivareta kommunens overordna ansvar når det det gjelder kvalitet og sikkerhet. Det er i prosjektet jobbet mye med å finne rom for finansiering av prosjektet innafor enhetenes egen budsjett ramme. Det er også jobbet mye med utfordringer knyttet til turnus, arbeidsbeskrivelse og retningslinjer. Vi klarte ikke å komme ordentlig i gang i Prosjektet startet opp i januar Det er nå, som et prøve prosjekt, døgnbemannet med sykepleier i sonen bygda. Kommunikasjon hele veien. Prosjekt for å bedre kommunikasjons- og informasjonsflyt i organisasjonen. Vi har hatt stor interesse for prosjektet og vi har arbeidet med å sikre informasjonsflyt helt ut til den enkelte arbeidstaker. Vi har laget prosedyrer på avvikling av personalmøter og avdelingsledermøter. I tillegg har vi laget et årshjul for å sikre at informasjon kommer til rett tid på rett sted. Prosedyrene sier også noe om hva møtenes hyppighet, form og innhold er. IA-avtalen Samarbeidsprosjekt for å få avtalen til å virke i praksis. NAV, fastlegene, bedriftshelsetjenesten, tillitsvalgte og arbeidsgiver. Vi har hatt opplæring av lederen i forhold til syke arbeidstakere. Dette gjelder blant annet syke arbeidstakere, tilrettelegging, oppfølging og eventuell oppsigelse. Vi har også fått til en arena for samarbeid med Nav, hvor nav kommer og har tema på lederforum fire ganger i året. Vi er også mye tettere på når det gjelder dialogmøter. 365-dagers egenmelding. Prosjekt innafor PLO- institusjon, Rjukan. Mål å bevisstgjøre ledere og ansatte når det gjelder å ta ansvar for å tilrettelegge for å hindre fravær, og å ta ansvar for egen funksjon og helse. Det er ikke alltid slik at det er dokter n som har løsningen. Dette er et prosjekt i samarbeid med arbeids- og sosialdepartementet. Prosjektet ble iverksatt , og skal gå over tre år. Vi starter nå så smått å få noen tall på effekten av prosjektet. Det ser så langt veldig bra ut. Det er mange som benytter seg av ordningen, og fraværet går nedover. Det er positive tilbakemeldinger fra alle parter. Og vi har allerede fått økt fokus på tilrettelegging innen enheten. Tinn kommune Side 21

22 Kompetanseutvikling Vi har fortsatt store utfordringer når det gjelder å skaffe nødvendig kompetanse til Tinn. Kommunestyret vedtok av den grunn (2008) å bevilge øremerkede midler for å bygge kompetanse lokalt. 1 mill. kr i 2008 og kr hvert år i økonomiplanperioden blir brukt til kompetanseheving og utvikling av egne ansatte. Tiltaket var ment å stimulere egne ansatte til å bygge opp etterspurt kompetanse som sykepleiere, ingeniører, lærere, vernepleiere, spesialpedagog, etc. Det satses fortsatt i stor grad på videreutdanning av lærere for å styrke skolens kompetanse og attraktivitet/omdømme. Videreutdanning for lærere er støttet med at staten dekker 50 % av vikarutgiftene (full tids studium). Bruk av kompetanseutviklingsmidlene Noen har tatt desentralisert sykepleierutdanning, noen har tatt desentralisert spesialutdanning (helsesøster, psykiatri). Fem barnehageansatte ble ferdig med barnehagelærerutdanning, og to assistenter startet opp arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning høsten Flere lærere har tatt/tar videreutdanning innen prioriterte fag (matematikk/norsk/engelsk, spesialpedagogikk). En ansatt i PPT/barnevern har startet masterprogram i pedagogikk/spesialpedagogikk. En rektor har startet på rektorskolen og to styrere har startet på styrerskolen (30 stp i et masterprogram). Andre enhetsledere som har tatt 30 stp i ledelse. Andre har bygget på med bachelorprogram i kommunal ledelse. En av styrerne har tatt videreutdanning i spesialpedagogikk. Innen pleie og omsorg er det flere avdelingsledere (5) som kvalifiserer seg til å møte samhandlingsreformen ved å ta helse- og omsorgsledelse i et samhandlingsperspektiv. Det er gjennomført flere kurs for superbrukere plan og rapport innen pleie og omsorg. Studiesenteret.no Administrasjonsutvalget og kommunestyret vedtok i forrige periode å opprette et studiesenter (www.studiesenteret.no) hvor Tinns ansatte og innbyggere kan ta desentralisert fag/høgskoleutdanning ved hjelp av nettbasert fjernundervisning. Dette er et prosjekt som har stått litt i stampe, delvis på grunn av uavklart situasjon lokalt, men også fordi studiesenteret.no ikke har fungert optimalt. I 2013 fant vi en løsning på utfordringen. Studiesenteret er tilknyttet Voksenopplæringssenteret og ble formelt åpnet med snorklipping høsten Arrangement Pensjonist og jubilantsammenkomst 21. november 2013 arrangerte Tinn kommune den årlige sammenkomsten for pensjonister og jubilanter. 12 av 21 pensjonister var tilstede. 2 av 3 40 års jubilanter var tilstede. 12 av års jubilanter var tilstede. (Dvs. 14 av 23 jubilanter totalt var tilstede). Arrangementet ble gjennomført på nye Gvepseborg Café og Restaurant. Helge Songe sto for underholdningen dette året. Kommunens ledelse var til stede med ordfører og rådmann, leder i administrasjonsutvalget og assisterende rådmann. Personalavdelingen er ansvarlig for arrangementet. Ordfører og rådmann sammen med våre pensjonister ved markeringen i 2013 Tinn kommune Side 22

23 Julebord 2013 Arbeidsmiljøutvalget hadde etter en kort kartlegging/evaluering gått inn for at det i 2012 ble åpnet for å gjennomføre enhetsvise julebord, i stedet for et stort fellesarrangement. Tilbakemeldingene fra de lokale arrangementene har vært positive. Den samme ordningen ble gjennomført i Jubilanter i kommunen i 2013 Festmarkering på Gvepseborg Café og Restaurant 21. november Ordfører og rådmann flankerer 40-årsjubilantene Sigvald Olesrud og Gunnar Sandquist Ordfører og rådmann flankerer 25- årsjubilantene i Tinn kommune Tinn kommune Side 23

24 Antall årsverk/ansatte Antall årsverk i kommunen i regnskapsåret (pr ) var 559 (559 i 2012 og 569,5 i 2011, 562 i 2010). Lærlingestillinger og opplæringsstillinger er holdt utenom. Antall ansatte pr i hel og deltidsstillinger, samt vikarer. I 2012 var tallet 706. Av disse er 632 fast ansatte og det er 53 vikarer. I 2012 var det 613 fast ansatte og 93 vikarer (i 2011 var det 583 fast ansatte, fordelt på 717 personer) (696 i 2010). Kommunens årsverk er fordelt som følger Majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes på de 23 tjenesteytende enhetene, med ca. 94 % av totalt årsverk. Tjenesteområdet med helse, pleie- og omsorgstjenestene er det desidert største med 254 årsverk (45,2 %) skoler og barnehager (oppvekst) 180,5 (33,5 %) tekniske tjenester (samfunn) 85,6 (15 %). Resten av årsverkene, 35 (6 %) er organisatorisk plassert innenfor sentraladministrasjonen. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på blant disse 35 årsverkene regnes også servicetorget som er en tjenesteytende avdeling med 4 årsverk. Det er 1 årsverk som har sitt arbeid direkte relatert til plan/naturforvaltning og friluftsliv, 1 årsverk med rådgiverfunksjon i forhold til skoler og barnehager, samt ½ årsverk til overformynderiet. I tillegg er det 2 årsverk direkte relatert til næringsselskapet og næringsutvikling. Det er derfor i realiteten 26 ½ årsverk (4,7 %) i administrative stillinger (Kostra s 120-funksjon). Figuren under viser kommunens årsverk fordelt på forskjellige tjenesteområder, hvor det tydelig kommer fram at det er de mykere tjenesteområdene (pleie- og omsorg, helse, skoler og barnehager) som har hovedtyngden av kommunens årsverk. Kommunens årsverk fordelt på tjenesteområdene Tinn kommune Side 24

25 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen for ansatte i Tinn kommune er 47,7 år (46,8 år i 2012, 46 år i 2011, samme i 2010, mot 48 år i 2009). Gjennomsnittsalder kvinner er 47 år, og gjennomsnittsalder menn er 51 år. Sykefravær - tilstedeværelse Det samla, gjennomsnittlige sykefraværet for 2013 er på 7 %, noe som gir en tilstedeværelsesprosent på 93 %. Det tilsvarer en reduksjon av fraværet på (0,9 prosentpoeng) ca. 12 % fra 2012 hvor det samla sykefraværet var på 7,9 %, - en reduksjon i tråd med målsetningen vi har satt. Det er fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Figur over sykefraværsutviklingen pr. tertial og totalt i 2012 og 2013 Tinn kommune Side 25

26 Sykefraværsutviklingen i kommunen fra Figuren over viser at fraværet varierer noe fra år til år, samtidig som den viser at fraværet totalt sett er synkende. Overordna mål for nærværsarbeidet: Det overordna målet er at vi skal oppnå en situasjon hvor vi har en stabil tilstedeværelsesprosent på 94 % (dvs. et sykefravær under 6 %). Når det gjelder dette målet, må vi opplyse om at så lavt har ikke sykefraværet vært siden begynnelsen av 1990-tallet. Og at organisasjonen og dennes utfordringer i løpet av de siste 20 årene har endret seg betraktelig. Delmål i rådmannens lederavtale: Sykefraværet skal reduseres fra 2012 nivå på 7,9 %. I 2013 var det gjennomsnittlige fraværet på 7,0 %. Alle ledere har som et resultatmål i sine lederavtaler at de skal arbeide med arbeidsmiljø og HMS-tiltak med tanke på å øke trivsel og nærvær i sine respektive enheter. Det har lenge vært ønskelig med større systemtrykk når det gjelder sykefraværsarbeidet i organisasjonen, noe vi nå endelig har tro på at vi kan finne gode løsninger i forhold til. Innført rammestyring medfører større frihet til å bruke ressurser på arbeidsmiljørettede tiltak i den enkelte enhet. Dette gjelder både i forhold til tilrettelegging og kompetanseutvikling. Sykefraværet i 2013 fordelt pr. tjenesteområde Tinn kommune Side 26

27 Mål i enhetsledernes lederavtaler: Det er fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Sykefraværsutviklingen på de forskjellige tjenesteområdene fra (gjennomsnittsberegnet pr år) Utvikling av sykefraværet fra Sykefraværet fordeler seg på denne måte på de forskjellige tjenesteområdene. På sentralt tjenesteområde var det gjennomsnittlige fraværet i 2013 på 3,0 % (2,8 % i 2012 og 3,7 % i 2011). Gjennomsnittlig fravær i skoler og barnehager (oppvekst) var 7,3 % i 2013, det samme som i 2012 (8,5 % i 2011). Blant de store enhetene pleie og omsorg, PU og helse (levekår) var det gjennomsnittlige fraværet på 8,8 % samme som i 2012 (10,3 i 2011). Innafor området tekniske tjenester (samfunn) var det gjennomsnittlige fraværet på 5,3 % (6,3 % i 2012 og 3,9 % i 2011). Vi fortsetter å ha fokus på ledelse, arbeidsmiljø og nærværsfaktorer i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune i 2014, og håper at alle igangsatte prosjekter og tiltak vil ha positiv effekt når det gjelder nærværet i kommunen. Overtid Et årsverk beregnes normalt til 1950 timer ( - ferie og bevegelige helligdager) I 2010 tilsvarte overtidsbruken i kommunen i timer ca. 7,5 årsverk I 2011 tilsvarte overtidsbruken i kommunen i timer ca. 6,7 årsverk I 2012 tilsvarte overtidsbruken i kommunen i timer ca. 6,1 årsverk I 2013* tilsvarte overtidsbruken i kommunen ca. 6,3 årsverk* Men hvis vi korrigerer for feilføring* og reduserer timetallet med 500 timer i 1. kvartal, og 500 timer i 3. tertial blir totalen på timer tilsvarende ca. 5,6 årsverk* Det betyr i praksis at vi i perioden har redusert overtidsbruken tilsvarende ca timer, noe som utgjør ca. 1,5 årsverk (i timer), ca i kroner. Det er en god utvikling og i tråd med vårt ønske om å redusere overtidsbruken i kommunen. Tinn kommune Side 27

28 Hvis vi i tillegg til arbeidsmiljø og HMS tenker økonomi, koster overtidstimene % mer enn ordinære timer. Det vil si at i kroner er innsparingene betydelig større; mellom Overtid 2013 Tallet på overtidstimer 1. kvartal er galt* Det er ført rundt timer* for mye på Perrongen/PU. Dette har skjedd i forbindelse med den første lønnskjøringen i det nye lønns- og personalsystemet. Det reelle tallet er altså mellom og 3450 timer i 1. kvartal. Hvis vi korrigerer totaltallet for dette blir det ca timer (ikke )* Sammenligningen mellom 2012 og 2013 blir dermed litt vilkårlig. I 3. tertial* ble det også ompostert timer fra et ansvarsområde til et annet. Dette medførte at timene ble ført på nytt, og fører dermed med seg en dobbeltføring av ca. 500 timer* på sentralt tjenesteområde. Hvis vi korrigerer for denne dobbelføringen ser overtidstallet på sentralt tjenesteområde mye bedre ut, og mer i samsvar med tidligere. Det reelle tallet på sentralt tjenesteområde i 3. tertial er altså ca. 350* timer, ikke 851,6 timer. Overtidsbruken er absolutt størst innafor pleie og omsorg-institusjon, brann og feier, helse/pu og teknisk. I tillegg har lønningskontoret måttet arbeide mye overtid i 2013 forbindelse med implementering av nytt lønns- og personalsystem. På sentralt tjenesteområde er det også generert overtid i forbindelse med avvikling av stortingsvalget. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at vi overrapporterer på bruk av overtid da vi også registrerer timene mellom 37,5 og 40 timers uke som overtid, - hvilket det ikke er i henhold til arbeidsmiljøloven. Det gir imidlertid rett til utbetaling i henhold til tariffavtalen, og det er utbetalte timer som registreres i lønns- og personalsystemet (hvilket ikke nødvendigvis er overtid i henhold til aml). Grafisk framstilling av overtidsutviklingen fra Hvis vi i dette diagrammet hadde korrigert for feilføringer ville vi fått fram at overtidsbruken er redusert fra år til år fra 2010 og til i dag. Da det totale overtidstallet for 2013 reelt sett er timer. Tinn kommune Side 28

29 Overtid fordelt pr. tjenesteområde i 2013 Overtidstimene er først og fremst innen enhetene i pleie og omsorg og PU, samt teknisk og brannvesenet. I 1. kvartal ble det i forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem en feil (systemsvikt) som gjorde at det registrert for mange timer. I realiteten var tallet timer lavere innen tjenesteområdet PLO, PU, helse, m.m da det ble registrert for mange timer på PU. I 3. tertial er det registrert 500 timer for mye på sentralt tjenesteområde. Dette har sin årsak i en ompostering i lønnssystemet, og avdekker for så vidt en svakhet i dette systemet, som vi må være oppmerksomme på. Prosentvis fordeling av overtidsbruk i kommuneorganisasjonen Tinn kommune Side 29

30 Overtid fordelt pr. tjenesteområde fra Overtidsbruken er hele tiden høyest innafor tjenesteområdene pleie og omsorg, PU og helse. I 2012 brukte enhet pleie og omsorg institusjon overtidstimer tilsvarende ca. 2,25 årsverk. Hvis en regner i kroner vil timene tilsvare mellom 3,5 og 4 årsverk (pga. 100 % overtid). I 2013 har samme enhet brukt overtid tilsvarende ca. 2 årsverk, 3645 timer. I kroner tilsvarende ca. 3 3,5 årsverk. Altså en reduksjon av overtidsbruken. Bruk av overtid skyldes først og fremst utfordringene med å skaffe personell til ledige vakter ved sykdom og andre uforutsette situasjoner. Overtidsbruken ble i 2013 redusert totalt sett i kommunen. Størst reduksjon er det innen barnehagene, dernest innen pleie og omsorg. På sentralt tjenesteområde er korrigerte tall omtrent som i 2012 og på teknisk skyldes overtidsbruken flom/flomskader, brøyting og strøing, altså beredskapssituasjoner og vaktordninger. Tinn kommune Side 30

31 Likestilling 1 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som trådte i kraft i 2009, innførte en aktivitets- og rapporteringsplikt for kommunen, jf. 3. Aktivitetsplikt betyr aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å fremme lovens formål, og innebærer en positiv forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak for å fremme formålet med diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Rapporteringsplikten vil vise om kommunen har oppfylt aktivitetsplikten, og samtidig gi bedre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker av tiltak, dvs. tiltak som er planlagt, iverksatt og eventuelt gjennomført. Kommunens aktivitetsplikt Tinn kommune er som alle arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Konkret innebærer aktivitetsplikten et aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, og nedsatt funksjonsevne. I tillegg innebærer det et aktivt og målrettet arbeid for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Rekruttering Tinn kommune har nedfelt likestillingsfremmende tiltak i arbeidsgiverpolitiske plattform. Ved ny eller intern rekruttering skal man ha tanke på kjønnsbalanse, der hvor kvinner og menn for øvrig er likt kvalifisert. Dette gjelder både ved rekruttering til lederstillinger, fagstillinger og ufaglærte stillinger. Når det gjelder kompetanseutvikling skal medarbeiderne stimuleres til å ta utradisjonelle valg. Vi trenger for eksempel flere mannlige arbeidstakere innen omsorgs- og barne- og ungdomsarbeid, samt som lærere i grunnskolen. Tinn kommune har en rekrutteringsprofil som innebærer å opplyse om kommunens ønske om mangfold. Kommunen oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til å søke. Kommunestyret vedtok i 2010 å være mer aktiv i forhold til rekruttering, og flere rekrutteringstiltak er allerede iverksatt. 1 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven 48 nr. 6 Tinn kommune Side 31

32 Lønns- og arbeidsvilkår Tariff-forhandlingene 2010 og føringene i forhold til lokale forhandlinger på høsten var i stor grad rettet mot de store kvinnegruppene, kvinner i ledende stillinger og real/formalkompetanse. Disse føringene bidro til at vi til klarte å redusere lønnsdifferansen mellom menn og kvinner med 3000 kroner (fra i 2009 til i 2010). Fra 2010 til 2011 greide å redusere lønnsforskjellene ytterligere, den samme trenden fortsatte vi i 2012, men vi har fortsatt et stykke igjen, hvilket innebærer at likelønn fortsatt må ha fokus ved rekruttering og lønnsforhandlinger. Det er utarbeidet seniorpolitiske retningslinjer hvor vi vektlegger bruk av individuell tilrettelegging for å beholde og rekruttere ansatte med bred kompetanse og erfaring. Forfremmelse og utviklingsmuligheter I vår arbeidsgiverpolitiske plattform står det i pkt. 1.9 at ledere på alle nivå i organisasjonen har ansvar for at ansattes kompetanse blir tatt i bruk og videreutviklet og i 2.6 at vi skal legge forholdene til rette slik at alle ansatte får anledning til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen sin. Det skal utarbeides opplærings/ kompetanseutviklingsplaner på den enkelte enhet som sikrer at enhetene følger opp overordna intensjoner. Beskyttelse mot trakassering og diskriminering Kommunen har ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i organisasjonen. Lederne skal gjøres kjent med sitt ansvar for å inspirere og motivere sine medarbeidere til aktiv innsats mot felles mål. Rutiner for konflikthåndtering, samt retningslinjer vedrørende mobbing, trakassering og diskriminering er utarbeidet og lagt lett tilgjengelig på intranettet. Det er gjennomført lederopplæring i forhold til problemstillinger rundt mobbing og trakassering i 2012 m/prof. Ståle Einarsen og advokat Harald Pedersen. I tillegg er det gjennomført opplæring i generell ansettelses- og oppsigelsesrett (grunnleggende arbeidsrett) v/ksadvokatene. Kommunens rapporteringsplikt Selv om det i kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er nedfelt en målsetting om å oppnå kjønnsbalanse (der hvor kvinner og menn er likt kvalifiserte) i alle stillinger og på alle nivå, er det fremdeles en skjev fordeling mellom kvinner og menn innen mange yrkesgrupper, slik det er i alle landets kommuner. Andel kvinner/menn i kommunen Det er ca. 82 % kvinner og 18 % menn i Tinn kommune. Det er fortsatt en overvekt av kvinner innen skoler og barnehager (oppvekst) og pleie- og omsorg (levekår) og en overvekt av menn innen de tekniske tjenestene (teknisk, brann, plan og landbruk). Kvinner og menn fordelt pr. tjenesteområde Tinn kommune Side 32

33 Andel kvinner/menn på ledernivå Ledernivå 1 består av rådmannsteamet (3 personer), 1 mann rådmannen og 2 kvinner assisterende rådmann og kommunalsjef (33 % menn/ 66 % kvinner). Ledernivå 2 består av lederne for tjenesteområdene og støttefunksjonene (24 personer). Her er kjønnsfordelingen 18 kvinner og 6 menn (25 % menn og 75 % kvinner). Fordeling menn/kvinner på ledernivå i % Det er størst andel kvinner også på ledernivå i Tinn kommune. Det er naturlig, ettersom det er flest kvinner i organisasjonen totalt sett. Fordelingen mellom kvinnelige og mannlige ledere kan pr. dags dato ikke sies å være avhengig av hvilket tjenesteområde de er leder av. Pr. dags dato har vi for eksempel kvinnelig NAV-leder og kvinnelig teknisk sjef (konstituert). Dette er lederstillinger som tidligere har vært besatt av menn. Vi har imidlertid en stor utfordring når det gjelder å rekruttere kompetente kvinner og menn til kommunale lederstillinger. Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 1 Når det gjelder lønn på ledernivå 1, så ligger den gjennomsnittlige årslønnen på kr ( i 2012). Rådmannens årslønn er kr (M). Gjennomsnittslønn for kvinner i rådmannsteamet er kr ( i 2012) Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 2 Gjennomsnittslønn kr på nivå 2 enhetsledernivå ( i 2012, kr i 2011og kr i 2010). Gjennomsnittslønn kvinner Gjennomsnittslønn menn Tinn kommune Side 33

34 Lønnsutvikling kvinner og menn på ledernivå 2 (enhetsledernivå) Høyeste avlønnede kvinnelige enhetsleder årslønn kr ( i 2012), lavest kr ( i 2012) Høyeste avlønnede mannlige enhetsleder årslønn kr ( i 2012), lavest kr ( i 2012) Gjennomsnittslønn kvinner/menn på ledernivå 2 hadde en differanse mellom menn/kvinner på kr i 2007, og i 2008 lå den på kr kroner. I 2009 ble differansen på kr mens i 2010 var den på kr I 2011 var lønnsdifferansen mellom kvinner og menn redusert til ca kroner i menns favør. I 2012 var det en økt differanse når det gjelder gjennomsnittet av lederlønn på nivå 2. Det samme gjelder i Dette har ikke med kjønn å gjøre, men er et resultat av ulikheter når det gjelder enhetenes størrelse og kompleksitet, og derav ledernes forskjellige ansvarsområder, uavhengig av kjønn. Bildet vil endre seg med ny organisering av enhetsnivået hvor enhetene blir likere i størrelse og kompleksitet. Gjennomsnittlig årslønn Generelt i kommunen ligger den gjennomsnittlige årslønn på kroner (kr i 2012, kr i 2011 og i 2010) Gjennomsnittlig årslønn kvinner/menn Med bakgrunn i hvor i organisasjonen kvinner og menn arbeider, er det fortsatt en viss forskjell når det gjelder gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn. Ulik lønnsplassering mellom kvinner og menn skyldes i hovedsak ulik stillingsplassering og utdanning. På grunn av innføring av nytt lønns- og personalsystem i 2013, har vi hatt problemer med å ta ut rapporter som gir grunnlag for presis beregning av lønnsutviklingen i kommunen. Tallene som angir gjennomsnittslønn i kommunen er derfor et anslag, mer enn en presis beregning. Det gjelder gjennomsnittslønn generelt og gjennomsnittslønn kvinner og menn. Vi håper at vi i løpet av 2014 får ryddet opp i grunnlaget, samt at vi får jobbet med rapportgrunnlaget og at vi i samarbeid med Hjartdal, Notodden og Kongsberg kan utarbeide gode rapportmaler til årsmeldingen for Tinn kommune Side 34

35 Fordelt på kjønn ser gjennomsnittslønnen i Tinn kommune pr og slik ut (eks. rådmannens lønn) Gjennomsnittslønn kvinner/menn Kvinner hadde i 2013 en gjennomsnittslønn på ca kroner (i 2012: kr , 2011: kr og 2010: kr ) Menn hadde i 2013 en gjennomsnittslønn på ca. kr (2012: , 2011: kr og 2010: kr ) Lønnsdifferansen mellom kvinner og menn er redusert til i løpet av I 2008 på kr , i 2009 var den på kr , i 2010 var differansen kroner og i 2011 var den kroner og i 2012 var den Sakte, men sikkert krympes lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Lønnsutvikling kvinner/menn Figuren under viser hvordan gjennomsnittslønn kvinner/menn har utviklet seg i perioden I tråd med både sentrale føringer og lokal lønnspolitikk har vi ved gjennomføring av lokale forhandlinger forsøkt å følge opp intensjonen om å redusere lønnsdifferansen mellom kvinner og menn (selvfølgelig hensyntatt stillingens kvalifikasjonskrav og innehavers kompetanse). Lønnsutvikling kvinner/menn Tinn kommune Side 35

36 Deltid/Heltid I likestillingsperspektivet er det også viktig å ha fokus på og mål om å redusere uønsket deltid, da det ofte er en problemstilling relatert til kvinnelige arbeidstakere. Ved ledighet i stillinger skal det vurderes om noen kan få økt sin stillingsstørrelse, helst opp til 100 %. I 2013 ble det gjennomført en kartlegging av deltidsbruken for å få en oversikt over både ønsket og uønsket deltid. Kartleggingen viser at vi har en høy andel deltidsansatte, og mange av disse ønsker å arbeide i reduserte stillinger (deltid). Rettigheter til redusert stilling og ønsket deltid for noen, generer i sin tur uønsket deltid. Det er utarbeidet en egen rapport om utfordringene rundt deltidsproblematikken i kommunen. Denne er behandlet i administrasjonsutvalget. Som arbeidsgiver ønsker vi å legge til rette for bruk av utradisjonelle turnusordninger for å få opp antallet heltidsstillinger i kommunen. Enhetene skal ha stort fokus på å redusere uønsket deltid, noe som kan medføre en striktere holdning også til ønsket deltid. I tabellen under er det tatt utgangspunkt i faste stillinger i kommunen. Tjenesteområde Kvinner Menn Del -/heltid Deltid Deltid % Heltid Heltid % Deltid Deltid % Heltid Heltid % Sentraladministrasjon % % 1 2,9 % 9 25,7 % Sentraladminstrasjon % % 1 2,8 % 12 34,2 % Skoler og barnehager 2012 Skoler og barnehager 2013 PLO, Helse, PU m.m 2012 PLO, Helse, PU m.m 2013 Teknisk/Plan/Landbruk 2012 Teknisk/Plan/Landbruk ,9 % 37,7 % 62,2 % 58,4 % 25,0 % 26,1 % , % 48,5 % 27,0 % 31,5 % 24,0 % 21,5 % ,0 % 3,0 % 5,4 % 4,9 % 4,5 % 5,6 % ,2 % 10,7 % 5,4 % 5,2 % 48,0 % 46,6 % Totalt 2012 Totalt ,4 % 44,0 % ,6 % 37,2 % ,9 % 4,3 % ,0 % 14,4 % Foreldrepermisjon I Tinn kommune fordeles foreldrepengepermisjonen på den tradisjonelle måten, ved at far tar ut de lovbestemte 10 ukene (Ftrl) mens mor tar ut resten. I 2013 har vi registrert 4 fedre ansatt i kommunen som har tatt ut permisjon i forbindelse med fødsel (foreldrepermisjon). Dette gjelder kun de ukene som etter loven er forbeholdt far. Tinn kommune Side 36

37 Etikk (Kommunelovens 48 nr. 5) Kommunestyret vedtok Tinn kommunes etiske retningslinjer første gang i De har siden den gang blitt revidert og rullert i 2003, 2006, 2008 og seinest i Ved siste gangs rullering (kommunestyresak 89/ ) ble det gjort mer omfattende endringer enn tidligere. Våre etiske retningslinjer omfatter både folkevalgte og ansatte og uttrykker blant annet følgende forventninger: Et levende og sunt lokaldemokrati bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom innbyggere og folkevalgte. Kommunens ansatte, som forvalter det ansvaret politikerne er tildelt gjennom valget, vil gjennom holdninger og atferd være med å bestemme den oppfatningen befolkningen danner av sin egen kommune. Både ansatte og folkevalgte i Tinn kommune må derfor være klar over hvilken rolle de spiller når det gjelder innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De må derfor ta aktivt avstand fra og bekjempe enhver form for uetisk drift eller forvaltning. Som forvaltere av lokalsamfunnets felles midler og ressurser stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdning og atferd i sin virksomhet for kommunen. Kommunens ansatte skal opptre profesjonelt og i tråd med god forvaltningsskikk. Alle innbyggere skal behandles likeverdig. Enhver ansatt eller folkevalgt i Tinn kommune, har et selvstendig ansvar for å tydeliggjøre og skape etisk forsvarlig oppførsel, - og legge til rette for praktisering av dette. Etiske retningslinjer er en del av arbeidsavtalen for ansatte, og skal gjennomgås og problemstillingene forventes diskutert og drøftet på den enkelte avdeling/enhet. Kommunestyret får etiske retningslinjer med i folkevalgtopplæringen. Administrasjonsutvalget hadde i 2012 en temadag om ytringer og ytringskulturer. I 2013 har det vært ytterligere fokus på emnene samspill, ytring, varsling og korrupsjon for både politisk og administrativ ledelse, samt tillitsvalgte. Økonomireglementet har blitt oppdatert og ble vedtatt av kommunestyret For øvrig er det behov for mer bevisstgjøring omkring forskjellige etiske dilemmaer i hele organisasjonen. Tinn kommune Side 37

38 B. Økonomisk stilling og resultat 2 Årsmelding og årsregnskap Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven 48 Tinn kommune Side 38

39 Vi vil her gi en nærmere beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Tinn kommune ved utgangen av Formålet med en regnskapsanalyse er å belyse de bakenforliggende økonomiske forhold i kommunen. Alle tall er oppgitt i hele 1000 kroner, dersom ikke annet er oppgitt. Årets resultat Her er en forenklet oversikt som viser driftsresultatet i kommunen over flere år: Skatter Rammetilskudd Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av dr.innt. 5,5 % 3,6 % 1,9 % 3,5 % Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift før bruk av tidligere års avsetninger og årets avsetninger. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Resultatet i 2013 ble 3,5 % av driftsinntektene. Dette er et forholdsvis godt resultat for kommunen. For å sikre formuesbevaring er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Kommunen står da godt rustet til å møte framtidige investerings- og vedlikeholdsbehov. Premieavvik og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Man kunne også trukket ut avkastning på finansplasseringer. Det har vi foreløpig ikke gjort, den inntekten eller utgiften er et resultat av kommunens valgte risiko og ikke en følge av "tilfeldige" regler kommunen ikke kan påvirke. Kommunen har et korrigert netto driftsresultat på 2,9 %, som er betydelig bedre enn i Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat Korr. netto driftsresultat i % av driftsinnt. 2,9 % 2,0 % - 0,7 % 2,9 % Utviklingen i korrigert netto driftsresultat har variert de siste åra. Det er nå siste året man må korrigere for momskompensasjon for investering, da 2013 er siste året i nedtrappingsperioden. Fra og med 2014 vil momskomp for investering bli bokført i sin helhet i investeringsregnskapet. Tinn kommune Side 39

40 Under ser vi utviklingen av netto driftsresultat de siste fire år. På side 55 vises en oppstilling over netto driftsresultat for grupper/kommuner vi pleier å sammenligne oss med. Regnskapsmessig mindreforbruk Kommunens netto driftsresultat er disponert på følgende måte: Netto driftsresultat Bruk av fond Avsetninger til fond Regnskapsm. mindreforbruk Netto avsetning til egenkapitalen (fond) er på 12,3 mill. kr. Alle avsetninger til og bruk av egenkapitalen er enten lovpålagte eller bestemt i kommunestyre. For 2013 er 2,8 mill. kr overført til finansiering av investeringer. Selvkosttjenestene (VAR-området) hadde 6,8 mill. kr i underskudd i år og det ble brukt 2,4 mill. kr av bundne driftsfond. Det er avsatt til bundet driftsfond tidligere år, da det har vært overskudd. Dette er innbyggernes penger og kan kun brukes til å dekke opp eventuelle underskudd på selvkostområdene. Hvert selvkostområde skal ha sitt eget fond. (Fondene kan ikke brukes om hverandre). For mer informasjon om selvkost regnskapet se note 19 på side 133. Regnskapsmessig mindreforbruk blir ofte kalt kommunens resultat eller «overskudd». Tinn kommune avlegger et årsregnskap med et samlet mindreforbruk (overskudd) på 10,05 mill. kr eller 1,6 % av driftsinntektene. Mindreforbuket på 10,05 mill. kr er inntekter som ennå ikke er disponert. Ved behandlingen av regnskapet vil rådmannen foreslå at regnskapsmessig mindreforbruk på 10,05 mill. kr settes av til disposisjonsfond. Mindreforbruket skyldes i stor grad høyere inntekter enn budsjettert. Se kommentarer under neste avsnitt, avvik fra budsjett. Tinn kommune Side 40

41 Avvik fra budsjett Avvik fra budsjett kan illustreres på følgende måte: Regnskap Justert budsjett Avvik Forbruk i % Driftsinntekter % Driftsutgifter % Finansinntekter % Finansutgifter % Oppsummert ble driftsinntektene betydelig bedre enn budsjettert, mens driftsutgiftene viser et overforbruk. Samlet utgjorde merinntektene 26,9 mill.kr. Kommunen har mottatt 4,9 mill. kr mer enn budsjettert på refusjoner fra staten eksempelvis 1,3 mill. kr i refusjon ressurskrevende tjenester og 1,5 mill. kr i refusjon til barnevernstjenesten. Videre har kommunen mottatt 1,3 mill. kr mer enn budsjettert i momskompensasjon, som skyldes merutgifter i driftsregnskapet. Sykelønnsrefusjon (inkl. fødselspermisjonsrefusjon) budsjetteres normalt ikke, men i år ble dette budsjettet oppjustert etter 2. tertialrapportering og avviket utgjør 6,8 mill.kr mot 13,9 mill. kr i Kommunen har merforbruk på driftsutgifter på 13,7 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak lønn inkl. sosiale utgifter, som har en budsjettoverskridelse på 8,1 mill. kr. Dette må ses i sammenheng med merinntektene på sykelønnsrefusjon. Samtidig har det vært et mindreforbruk på 7,3 mill. kr på kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon og et merforbruk på 14,4 mill. kr på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon og overføringer. Finansinntektene er 0,3 mill. kr lavere en budsjett og finansutgiftene viser et merforbruk på 2,05 mill. kr. Merforbruket på finansutgifter skyldes at det var forventninger om enda lavere renter og budsjettet på renteutgifter og låneomkostninger ble justert ned. Budsjettet på avdragsutgifter ble justert tilsvarende opp, men det var ikke nok til å «matche» avdragsbelastningen. På renteutgifter og låneomkostninger er det et merforbruk på 0,9 mill. kr, og på avdragsutgiftene er det er merforbruk på 0,95 mill. kr. Inntektsutviklingen Skatter Overføringer/tilskudd Brukerbetalinger/øvrige driftsinntekter Rammetilskudd Sum driftsinntekter Driftsinntektene består i stor grad av skatter, i alt 41 % av totale driftsinntekter. I 2012 var skatter 40 % av totale driftsinntekter. Her har det vært en liten økning. Av skatteinntektene utgjør skatt på inntekt og formue 48 %, mens resterende skatt fordeler seg med 31 % på eiendomsskatt og 21 % på øvrig skatt (kraft). Driftsinntektene er 22,4 mill. kr høyere i 2013 enn i Økningen er i hovedsak relatert til skatter. Det har vært en økning på 6,3 mill. kr på inntekts- og formueskatten. Tinn kommune Side 41

42 Hovedårsaken til dette gjelder innbetalt og fordelt forskuddstrekk fra arbeidsgivere innen kommunen, og utenbygdse arbeidsgivere hvor lønnstakere er skattepliktig til Tinn kommune. Det er en økning i eiendomsskatten på kraftverk på 8,6 mill. kr som skyldes en økning i maksimumsgrensa for kraftanlegg fra 2012 til 2013 (2,74 kr/kwh). Da har kommunen nådd makstaket. Det har vært en økning på overføringer/tilskudd på 36,9 mill. kr og en nedgang på brukerbetalinger/øvrige driftsinntekter på 31,9 mill. kr. Dette skyldes en omlegging i kjøp og salg av konsesjonskraft. Dette førte til endring i bokføringen av konsesjonskraftsinntektene fra brukerbetalinger/øvrige driftsinntekter til overføringer/tilskudd. Kommunen gikk over fra å stå for kjøp og salg av konsesjonskraft i egen regi til forvaltning i regi av Konsesjonskraftstyret i Telemark, i henhold til konsesjonskraftavtalen som Tinn kommune er en del av. Driftsinntekter fordelt på inntektstype, siste 4 år. Frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Rammetilskuddet utgjorde 25 % av totale driftsinntekter. Overføringer/tilskudd utgjør 21 % av kommunens inntekter, og består av tilskudd fra staten, momskompensasjon, sykelønnsrefusjon etc. Øvrige driftsinntekter utgjør 13 % og består av brukerbetalinger som oppholdsbetaling i barnehage/sfo og oppholdsbetaling på institusjon samt kommunale avgifter. Tinn kommune Side 42

43 Utgiftsutviklingen Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Innbyggere Driftsutgifter pr. innbygger Kommunenes viktigste oppgave er å gi kommunens innbyggere gode velferdstjenester over tid. Driftsutgifter pr innbygger blir ofte betegnet som nøkkeltall for velferd pr innbygger, og gir en indikasjon på aktivitetsnivået i kommunen. Aktivitetsnivået til løpende drift i Tinn er økende, og i 2013 er driftsutgifter pr innbygger på kr Det er viktig å være oppmerksom på at økning i driftsutgift pr innbygger også påvirkes av befolkningsnedgangen. Tinn kommune Side 43

44 Driftsutgiftene fordeler seg på følgende måte pr. enhet. Ensartede enheter er slått i sammen i diagrammet, så som skole og barnehage, samt Rådmannen med støtteenheter og politisk kontor. Kommunens store avtaler og kommunens felles inntekter og utgifter er også synliggjort i diagrammet som et kakestykke Diagrammet viser fordelingen av kommunens frie disponible inntekter (inntektene er korrigert for netto finansutgifter og netto avsetninger, se regnskapsskjema 1 A på side 113) pr. enhet. Regnskapstallene pr. enhet finnes i regnskapsskjema 1 B på side 114. Pleie og omsorg, skole og barnehage er de største tjenesteområdene i kommunen. Slår man sammen enhetene Helse, PU og pleie og omsorg er det dette tjenesteområdet som tar den største biten av kaka med hele 146,5 mill. kr. Det er en økning på 5 mill. fra Økningen skyldes i hovedsak samhandlingsreformen samt utgifter til omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. Skole og barnehage har en andel er på 90,7 mill. kr. Det er en nedgang på 0,6 mill. kr fra Tinn kommune Side 44

45 Lønnsutgifter Lønnsutgifter Sum driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter i % av totale driftsutg. 60 % 60 % 61 % 60 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 60 % av kommunens totale driftsutgifter. Driftsutgiftene økte med 17,3 mill. kr fra 2012 til 2013 hvorav lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter utgjorde 8 mill. kr. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Regnskap 2012 Just budsj 2013 Regnskap 2013 Diff B - R Fastlønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Refusjon sykepenger Totalt lønn inkl ref. sykep Fastlønn i 2013 ble 0,9 mill. kr lavere enn justert budsjett, mens annen lønn viser et stort overforbruk, og ligger over 2012-nivået. Annen lønn må ses i sammenheng med refusjon sykepenger. Tinn kommune Side 45

46 Finansinntekter og finansutgifter Gevinst på finansielle instrumenter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Tap på finansielle instrumenter Renteutgifter og låneomkost Avdrag Utlån Netto finantransaksjoner Økningen i renteinntekter og utbytte skyldes at det ble tatt ut 7,5 mill. kr i utbytte fra Tinn Energi AS i Men samtidig har renteinntektene gått ned med 1 mill. fra 2012 til Dette skyldes at rentenivået er veldig lavt. Kommunen har hatt en nedgang på gevinst på finansielle instrumenter (obligasjoner) på kr fra 2012 til 2013, samtidig som tapet på finansielle instrumenter har økt med kr fra 2012 til Dette skyldes tilpasning til de endrede rammene i det nye finansreglementet (økonomireglementet) som ble vedtatt i juni Se også note 14 på side130. Gjennomsnittlig rente på kommunens lån var på 2,59 % på fast rente og 2,10 % på flytende rente i 2013, mot 3,38 % på fast rente og 2,79 % på flytende rente i På grunn av at rentene har gått ned fra 2012 til 2013 har renteutgiftene gått ned med kr i Avdragsutgiftene har økt med kr fra 2012 til 2013 som skyldes at vi har tatt opp mer lån i året og total lånegjeld har økt. Nedenfor viser vi en tabell som sammenligner netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter med Odda kommune, gruppe 12 og landet uten Oslo. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Rådmannen har fastsatt som mål for den overordnede økonomistyringen at netto finansutgifter i % av driftsinntektene skal ligge innenfor 2-3 %. Dette skal sikre at ikke en for stor andel av inntektene går til å betjene gjeld. Kommunen ligger innenfor denne målsetningen alle de fire siste årene. Rente- og avdragsbelastningen vil normalt si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har, dvs. hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. På neste side viser vi nærmere hvordan investeringene er finansiert. Tinn kommune Side 46

47 Investering og finansiering Investering i anleggsmidler Utlån og kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Andre inntekter Bruk av egne midler Sum finansiering Udisponert Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert 27,4 mill. kr i anleggsmidler i 2013, mot 34,9 mill. kr i Totalt var finansieringsbehovet i investeringsregnskapet på 39,9 mill. kr i Dette er finansiert både med bruk av lån og egne oppsparte midler (egenkapital) samt inntekter ved salg av driftsmidler og fast eiendom og diverse overføringer. Kommunen hadde mindre investeringsaktivitet i 2013 enn i 2012, som skyldes forskyvning av investeringsprosjekter. For å sikre økonomisk handlefrihet ønsker ikke rådmannen å lånefinansiere mer enn % av investeringene. Figuren under viser at det er brukt 77 % lån for å finansiere investeringene. Det skyldes at investeringene ikke blir gjennomført i forhold til oppsatt tidsplan, samtidig som oppsatt finansieringsplan også må forskyves. Etter at vi fikk den «nye» investeringsveilederen i 2011, som sier at det skal være felles finansiering i investeringsregnskapet, finansieres det med bruk av lån før det brukes av fondene. Dette er i samsvar med økonomireglementets regler for finansiering av investeringsregnskapet. Diagrammet viser hvor mye av årets investeringer som er finansiert med bruk av lån. Bruk av lån inneholder årets låneopptak på kr 11 mill. samt tidligere års låneopptak. Lånefinansiering av kommunens investering i anleggsmidler Tinn kommune Side 47

48 Større investeringsprosjekter Nedenfor følger en oversikt over investeringsprosjektene i Det vises her prosjekter med utgifter over 1 mill. kr i For komplett liste over alle investeringsprosjekter i 2013 se regnskapsskjema 2B på side116. Regnskap 2013 Budsjett 2013 Total regnskap Totalt budsjett Gvepseborg kafe inkl. inventar Solspeil Austbygde sentrum Ny renovasjonsordning Rjukan torg Feiemaskin City Cat med kost* * Budsjettet for feiemaskinen ligger på Maskiner teknisk i regnskapsskjema 2B (noen linjer over feiemaskinen) Oversikten viser at det er overforbruk på få prosjekter i forhold til totalbudsjettet på investeringsprosjektene. Det er kun Gvepseborg Kafe som har et merforbuk på total budsjettet, samt for inneværende år. Rjukan torg 2012 har et lite merforbruk for 2013, men ligger an til å holde seg innenfor den totale kostnadsrammen. Det samme gjelder for Austbygde sentrum, som hadde et overforbruk på 1,2 mill. kr i 2013, men ligger an til å holde seg innenfor den totale kostnadsrammen. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varig driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendeler Anleggmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Tinn kommune Side 48

49 Pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelser er summen av de ansattes opptjente rettigheter, og pensjonsmidler er det kommunen har satt av til å dekke disse opptjente rettighetene. Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat (beregning) som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Pensjonsforpliktelser inkl. avg Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr er 839,6 mill. kr, mens innestående pensjonsmidler er på 633,5 mill. kr. Det vil si en underdekning på 206,1 mill. kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 22,7 mill. kr fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktige gjeld pr er 312,1 mill. kr. Av dette utgjør 20,2 mill. kr startlån (lån til videre utlån). Lånegjelden er betydelig og har sammenheng med store låneopptak til Atrå skolen. Lånegjelden gjør at store beløp i driftsregnskapet er bundet opp til renter og avdrag. I 2013 ble det foretatt låneopptak på 11 mill. kr til investeringsformål jfr. budsjett og 7mill. kr til videre utlån (startlån). Det er betalt 12,7 mill. kr i avdrag Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Lånegjeld pr Startlån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 51 % 49 % 48 % 46 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av driftsinntekter de fire siste årene. En sammenligning med andre kommuner på langsiktige gjeld (inkl. pensjonsforpliktelser) fins på side 56 i kostra-analysen. Tinn kommune Side 49

50 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser Fond pr Bruk i året Avsatt i året Fond pr Som tabellen viser har kommunen 98,2 mill. kr i fondsmidler ved utgangen av Dette er 23,2 mill. kr mer enn ved utgangen av Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 98,2 mill. kr er 41 mill. kr disponert ved tidligere vedtak eller bundet til spesielle formål. Til disposisjon Disposisjonsfond inkl. kraftfond Tidligere vedtak "Øremerket" næringsformål "Øremerking" datalagring "Øremerket" MR-maskin "Øremerket" Knut Dahle statue 200 "Øremerking" enhetenes mindreforbruk Bundne driftsfond Øremerket tilskudd Ubundne investeringsfond inkl. boligfondet Tidligere vedtak Bundne investeringsfond 47 Øremerket tilskudd 47 0 Sum fond til disposisjon I tillegg til tidligere vedtak og øremerkinger på disposisjonsfondet må det tas hensyn til kommunestyrets budsjettvedtak for 2014, for å se hva som er disponibelt på disposisjonsfond. Se tabellen under: Til disposisjon Disposisjonsfond inkl kraftfond Bruk av disposisjonsfond i drift Bruk av disposisjonsfond i investering Avsetning til disposisjonsfond (drift) Rest til disp. etter vedtak i budsjett 2014: Tinn kommune Side 50

51 Bruk og avsetning kraftfond I vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfondet, 7 heter det: Det skal legges fram en melding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Gjenpart av denne meldingen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. Saldo kraftfond Avsetning til kraftfond, konsesjonskraftinntekter Avsetning renter kraftfond 48 Avsetning salg tomter, anleggsbidrag vedr. utbygging Svineroivegen 100 Avsetning til kraftfond, konsesjonsavgift Bruk: Fjellbussen - tilskudd -340 Reiseliv i industriens vugge -200 Tilskudd Rjukanbanen Tilskudd til driftsb. i landbruket VisitRjukan - markedsføring -400 Støtteordning for eksisterende næringsliv i Tinn kommune -545 Verdensarvprosjekt -775 Oppfølging av næringsplan -100 Vidda Vinn -700 Kommunedelplan Rjukan/Vestfjorddalen -214 Bevaringsplaner - veiledningsmateriell -42 Tilbakeføringstilskudd -205 Etablerings/boligtilskudd -525 "Bruk" iflg. budsjett, jfr. regnskapsforskriften Fjellregionsamarbeidet Tinn Vinje -35 Næringsarbeid, landbruk -466 Tilskudd VisitRjukan Tilskudd Rjukan Idrett (tot. tilskudd 1 mill. kr) -630 Saldo pr Tinn kommune Side 51

52 Likviditet Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe. Likviditetsgrad 2 er et likviditetstall som ser på de omløpsmidlene som lar seg raskt gjøre om til likvid kapital. Vi viser her utviklingen de fire siste årene Likviditetsgrad 2 1,53 1,51 1,28 1,36 Kommunens måltall for likviditetsgrad 2 er minimum 1. Likviditetsgrad 3 forteller noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 3 bør være større en 0, Likviditetsgrad 3 1,20 1,15 0,94 0,99 Soliditet Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad kommunen er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til lånegiverne. Gjeldsgraden i kommunen har økt de siste årene. Egenkapitalandelen viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital Gjeldsgrad 67,9 % 74,5 % 76,9 % 79,0 % Egenkapital andel 32,1 % 25,5 % 23,1 % 21,0 % Tinn kommune Side 52

53 C. KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a. viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovennevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Tynset Nome Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Årdal 14 kommuner i kommunegruppe 12 Sunndal Meløy Målselv Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger Tinn kommune Side 53

54 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene Årsmelding og årsregnskap 2013 Tinn 2013 Tinn 2012 som kommer frem i diagrammet nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. Tinn 2011 K.gr K.gr K.gr Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 51,0 51,2 51,4 49,5 49,5 49,5 50,6 50,8 50,6 Andel menn 49,0 48,8 48,6 50,0 50,5 50,5 49,4 49,2 49,4 Andel 0 åringer 0,8 1,0 0,9 1,0 1,2 1,1 1,0 1,0 0,9 Andel 1-5 år 5,2 5,0 4,9 5,9 5,9 5,9 4,7 4,9 4,9 Andel 6-15 år 11,4 11,6 11,8 12,8 13,1 13,4 10,8 11,1 11,5 Andel år 3,9 3,7 3,5 4,4 4,4 4,4 4,0 3,8 4,0 Andel år 6,2 6,2 6,6 8,2 8,1 7,9 7,8 8,0 7,5 Andel år 54,3 54,5 54,4 52,9 53,0 53,2 52,1 52,1 52,0 Andel år 11,1 10,7 10,1 10,0 9,5 9,3 11,9 11,3 11,3 Andel 80 år og over 7,0 7,2 7,8 4,7 4,8 4,8 7,7 7,9 7,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 12, ,6 9,9 Odda 2013 Andel uførepensjonister år 16,0 11,3 10,2 Andel enslige innbyggere 80 år og over 73,9 74,3 54,9 67,2 67,9 66,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 77,8 78,0 78,0 78,0 79,0 79,0 79,0 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,2 10,2 8,9 11,3 11,4 10,9 9,6 9,6 9,4 Døde per 1000 innbyggere 14,9 14,9 14,5 9,2 9,2 9,0 12,7 12,7 9,6 Innflytting per 1000 innbyggere 48,9 51,2 42,6 34,4 49,7 48,6 38,4 40,9 32,8 Utflytting per 1000 innbyggere 45,8 47,9 46,0 31,4 44,8 48,0 35,0 32,1 38,3 Samlet fruktbarhetstall 1,7 1,7 1,9 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 10,3 7,8 7,5 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 14,7 8,2 13,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 6,7 3,4 6,4 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 9,8 6,9 8,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i 66,5 67,6 70,3 70,7 91,5 92,3 tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 1,8 2,5 1,4 Andel arbeidsledige år 1,4 1,6 1,0 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning år som pendler ut av bostedskommunen Odda ,8 Odda 2011 Tinn kommune Side 54

55 KOSTRA-analyse av hovedtallene Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier ( befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l. ) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgifts-utgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden 3,0 % - 5% dersom kommunens formue skal bevares. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 80 innbyggere fra Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 3,5 % i Driftsresultatet er over landsgjennomsnittet i 2013 som ble 2,4 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat lavere enn Odda kommune som kom ut med et netto driftsresultat på 5,0 % i Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2013 ligger på kr mens Odda ligger på kr pr innbygger. Tinn kommune Side 55

56 Lånegjeld Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2010 til 2013 i Tinn kommune. I 2013 utgjorde den 181 %, mens i 2010 ligger den på 158 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra men den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune tok opp lån til utbygging av Atråskolen i Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2013 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 206 % og gruppe %. Diagram 4 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger. Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2010 til 2013 for Tinn kommune. I 2010 utgjorde den kr pr innbygger, mens i 2013 ligger den på kr Det ble i årene 2009 og 2010 tatt opp store lån til Atrå barneskole og VAR området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 80 innbyggere fra Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011, 2012 og Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2013 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr , mens for gruppe 12 utgjorde den kr Tinn kommune Side 56

57 Administrasjon og politisk styring Diagram 5 Netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr innbygger har hatt en økning fra 2010 til I 2013 lå netto driftsutgift pr innbygger på kr 6 871mot kr i Odda kommune hadde utgifter på kr pr innbygger, mens gruppe 12 hadde kr pr innbygger i Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen relatert til økte lønns- og pensjonskostnader samt økte kostnader til IKT. Det har også blitt investert i nye sentrale systemer som f.eks. lønn, personal og økonomisystem, Visma. Økningen i netto driftsutgift pr innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra Tinn kommune Side 57

58 Nøkkeltall og Kostra analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen med nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2012 til 2013 er nedgang i barnetallet samtidig som kommunen har opprettholdt/utvidet tilbudet særlig på Rjukan. Barnehagedekning Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Barnehage Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2013 utgjorde 99 %. Barn fra asylmottaket er ikke registrert som innbygger i Tinn, men de har barnehageplass. Andel barn i barnehage er derfor svært høyt. Kommunen får refundert utgifter til 5 og 6 åringer fra UDI. Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr barn i kommunal barnehage (funksjon 201 førskole, 211 styrkningstjeneste og 221 drift av barnehageanlegg) Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2013 lå brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr pr barn, mot kr i Odda kommune brukte kr pr barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr pr barn i Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Tinn kommune Side 58

59 Grunnskole Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Hjemmetjeneste Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr elev (funksjon 202- grunnskole, 222- drift av skolebygninger og 223- skoleskyss) I 2013 var driftsutgiftene pr elev i grunnskolen kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter i 2013 for Odda kommune var på kr pr elev mens gruppe 12 hadde kr pr elev. Driftsutgifter til grunnskole har økt med 6 %. Årsaken er blant annet at elevtallet har gått noe ned, mens en har beholdt rammene. Skolene har i tillegg til rammene i budsjett 2013, brukt overskudd fra Det er økte inntekter fra andre kommuner for elever med rett til spesialundervisning. Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Tinn kommune har hatt reduksjon i driftsutgifter pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2012 til I 2013 var driftsutgiftene pr mottaker kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2013 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr mottaker. Årsaken til reduksjon er nok flere brukere, men registreringen er pr og det har vært stor flyt av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset gjennom året. Tinn kommune Side 59

60 Institusjon Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Helse Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 10 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass. Tinn kommune har hatt reduksjon i driftsutgifter institusjon pr kommunal plass fra 2012 til I 2013 var driftsutgiftene pr kommunal plass kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2013 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr kommunal plass. Årsaken til reduserte brutto driftsutgifter er økte inntekter i Det har ikke vært noen endring på antall kommunale plasser fra Diagram 11 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten I 2013 var netto driftsutgiftene til helsetjeneste pr innbygger kr mot kr i Innenfor kommunehelsetjenester er hovedårsaken til økte kostnader økte lønnsutgifter. Økningen i økte kostnader til helsetjenester pr innbygger, skyldes også endring i antall innbyggere. Tinn kommune Side 60

61 Barnevern Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Sosialtjeneste Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 12 Netto utgift pr barn i barnevern (funksjon 244,251 og 252) I 2013 var driftsutgiftene pr barn i barnevern kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune var i 2013 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr. barn. I 2013 var der mange barn på undersøkelse, en økning i første halvår på ca. 20 %. Med samme totale utgiftsnivå gir dette en rimeligere kostnad pr barn. Det har også været sykefravær med refusjon fra nav, uten det er satt inn vikar, dette betyr at den enkelte saksbehandler har behandlet flere saker, noe som også bidrar til en lavere kostnad pr barn. Det er ikke foretatt noen strukturelle endringer på enheten som bidrar til denne endringen, men det er et høyt fokus på tiltak i hjemmet, tidlig i barnas liv dette vil mest sannsynlig gi en lavere kostnad per sak da dette er rimeligere tiltak enn omsorgstiltak. Diagram 13 Netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr. innbygger år Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste pr innbygger ligger i 2013 på mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommune ligger i 2013 på kr mens for gruppe 12 utgjorde den kr Årsakene til reduksjon fra 2012 til 2013 er følgene: Lov om sosiale tjenester fikk et omfattende rundskriv i 2012 som forplikter oss enda sterkere til å ivareta barna i familier som sliter med økonomien. Samlet sett er Tinn kommunes netto driftsutgifter til sosialtjeneste per innbygger tilnærmet lik som for Vi hadde en stor økning fra 2011 til 2012 og dette nivået fortsatte også utover i Vi har en del familier som trenger omfattende hjelp til å forvalte økonomien sin. Dette er også begrunnelsen for at kommunestyret vedtok å styrke sosialtjenesten med økte ressurser til gjeldsrådgiver fra Gjeldsrådgiver vil ha fokus både på informasjon og forebygging, frivillig og tvungen forvaltning i tillegg til mer ordinær gjeldsrådgiving. Tinn kommune Side 61

62 Kommunale avgifter Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Vann: I Odda er årsgebyret på kr mens gruppe 12 hadde i årsgebyr. Årsaken til nedgang fra 2011 til 2012, er endrede regler. Tidligere ble avløp beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2013 ble det beregnet avløp ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190 m3 får lavere avgift. Renovasjon: Diagram 14 Årsgebyr pr 01.januar for vannforsyning (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014) I 2013 er vannavgiften på kr mot kr i Årsaken til nedgang fra , er endrede regler. Tidligere ble vann beregnet ut i fra et minste areal på boligen på 190 m3, mens i 2013 ble det beregnet vann ut i fra reelt boligareal. De som har bodd i mindre boliger enn 190m3 får lavere avgift. Avløp: Diagram 16 Årsgebyr pr. 01.januar for avfallstjenesten (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014)). Gebyret for avfallstjenesten ligger høyt i Tinn. Gebyret er i 2013 på kr mens i 2012 utgjorde årsavgiften kr I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr i årsgebyr for avfall. Gjennomsnittlig gebyr for landet er i 2013 på kr Diagram 15 Årsgebyr for avløpstjenesten pr 01. januar (for 2013 oppgis satsen pr ). Tinn kommune ligger lavt i årsgebyr for avløp i forhold til sammenlignbare kommuner for Tinn kommune Side 62

63 Brann og ulykke og feiing Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Diagram 17 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kr Tinn kommune har høye driftsutgifter til brann og ulykkesvern. I 2013 var driftsutgiftene på kr pr innbygger, mot kr i Dvs. at det har vært en nedgang fra Utgiftene er høye hvis vi sammenligner oss mot gjennomsnittet i gruppe 12 som utgjorde kr 968 pr innbygger og mot landsgjennomsnittet i 2013, som utgjorde kr 699 pr innbygger. Årsak til at Tinn ligger høyere på kostratallene sammenlignet med de ulike kommunene / gruppene skyldes at Tinn brannvesen har fulltidsansatte men de vi sammenligner oss med har deltidsansatte brannmannskaper. I tillegg har rammestyring ført til overføring av ubrukte midler fra ett budsjettår til neste. Når det gjelder nedgangen fra 2012 til 2013, er årsaken rammestyring, overføring av ubrukte midler fra ett budsjettår til neste, blitt mindre. Diagram 18 Årsgebyr for feietjenesten pr innbygger (2013 er rapporteringssår + 1, dvs 2014). Gebyret er i 2013 på kr 341 mens i 2012 utgjorde årsgebyret kr 302. I forhold til sammenligningskommuner ligger Odda med kr 341 i årsgebyr, det samme gjør kostragruppe 12. Årsak til økning i gebyr er primært justering av dekningsgrad/feieravgift for feiertjenesten som skal være selvkost. Dekningsgrad bør være på 100 % men er i denne perioden på opp i mot 60 %. Selvkost betyr at inntektene på feieravgiften skal dekke de utgiftene feiertjenesten har i form av lønn, utstyr etc. I forhold til sammenligningskommuner/grupper ligger feieravgiften i Tinn lavt i forhold til dekningsgrad. Dvs. at feieravgiften er lavere enn hva den faktisk burde være i forhold til selvkost. For flere KOSTRA-tall se Tinn kommune Side 63

Årsmelding og årsregnskap 2011. Tinn kommune

Årsmelding og årsregnskap 2011. Tinn kommune Tinn kommune Foto: Yngve Ask I stolheis over Rjukan NØKKELTALL FOR 2010-2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 5 2. KOMMUNAL DRIFT 11 A. Kommuneorganisasjonen 12 Politisk organisering 13 Administrativ

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap 2012

Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn kommune Foto: Per Berntsen NØKKELTALL FOR 2011-2012 2012 2011 Tinn kommune totalt Antall innbyggere 31.12 5 973 5 982 Antall bedrifter (SSB har endret reg. tidspkt.) 727 714 Nyregistrerte bedrifter

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET

P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtedato: 19.11.2012 Fra kl. 13.00 Møtested: Møterom 5. etg. Fra saknr.: 13/12 Til saknr.: 19/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

TINN KOMMUNE. 2.tertialrapport 2013

TINN KOMMUNE. 2.tertialrapport 2013 TINN KOMMUNE 2.tertialrapport Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Sykefravær 3 Organisasjon /HMS/Arbeidsmiljø 4. Næringsarbeid 5. Økonomisk oversikt drift og investering 5.1 Måltall 5.2 Fondsoversikt

Detaljer

TINN KOMMUNE. 1. kvartalsrapport 2013

TINN KOMMUNE. 1. kvartalsrapport 2013 TINN KOMMUNE 1. kvartalsrapport 2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Sykefravær 3 Organisasjon /HMS/Arbeidsmiljø 4. Næringsarbeid 5. Økonomisk oversikt drift og investering 5.1 Måltall 5.2 Fondsoversikt

Detaljer

TINN KOMMUNE. 2.tertialrapport 2014

TINN KOMMUNE. 2.tertialrapport 2014 TINN KOMMUNE 2.tertialrapport Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Sykefravær 3 Organisasjon /HMS/Arbeidsmiljø 4. Næringsarbeid 5. Økonomisk oversikt drift og investering 5.1 Måltall 5.2 Fondsoversikt

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.03.2012 Arkiv: :FE-400 Arkivsaksnr.: 11/844 Journalpostløpenr.: 12/8435 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap 2010

Årsmelding og årsregnskap 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER.. 3 2. KOMMUNAL DRIFT.. 9 A. Kommuneorganisasjonen. 11 Politisk organisering... 13 Administrativ organisering. 15 Kommunen som arbeidsgiver. 17 B. Økonomisk

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Prosjekt ufrivillig deltid

Prosjekt ufrivillig deltid Prosjekt ufrivillig deltid Statusrapport apport desember 2013 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Søgne kommune fikk i november 2011 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og VOX, midler som

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1

Saksframlegg. Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksframlegg Ark.: 461 Lnr.: 3176/15 Arkivsaksnr.: 15/734-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV NÆRVÆRET I GAUSDAL KOMMUNE 2014 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG:

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

GOD ARBEIDSGIVERPOLITIKK I RANDABERG KOMMUNE. Politikeropplæring 16.11.15

GOD ARBEIDSGIVERPOLITIKK I RANDABERG KOMMUNE. Politikeropplæring 16.11.15 GOD ARBEIDSGIVERPOLITIKK I RANDABERG KOMMUNE Politikeropplæring 16.11.15 Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid

RETNINGSLINJER. for reduksjon av uønsket deltid RETNINGSLINJER for reduksjon av uønsket deltid INNHOLDSFORTEGNELSE 01. Innledning 03 Fakta om deltidsstillinger i Holtålen kommune 02. Lov- og avtaleverk 05 03. Retningslinjer for Holtålen kommune 07 01.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kvalitet i møte med innbyggere og brukere

Kvalitet i møte med innbyggere og brukere Kvalitet i møte med innbyggere og brukere Vi møter våre innbyggere og brukere med respekt, kunnskap og åpenhet Fornøyde innbyggere og brukere Brukerundersøkelser Tilbakemelding fra våre brukere Systematiske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022 Lønnsstrategisk plan for Molde kommune 2016-2022 Vedtatt i Molde kommunestyre dato 19.05.2016 MÅL OG STRATEGI Planen bygger på Arbeidsgiverstrategi for Molde kommune, som beskriver hvordan politisk og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/4677-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET 2007-2009

KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET 2007-2009 Delprosjekt: Redusere uønsket deltid, Møtereferat fra 14.01.09 Tilstede: Une Hallem Elin Tuseth Unni Haugan Bodil Skotnes Lise Heggdal Anne Grete Woll, prosjektleder Kvalitetskommuneprogrammet Ikke møtt:

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet Kvalitetskommuneprogrammet Prosjekt uønsket deltid på vei mot målet i Moss kommune. Prosjektleder Siri Bækkevold Styringsgruppe: Tomas Colin Archer politiker, leder av styringsgruppa Tage Pettersen politiker,

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Verdal, 08.08.2007 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 2. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR. 3

Detaljer

Forvaltningsrevisor Geir Kastet Dahle

Forvaltningsrevisor Geir Kastet Dahle Tinn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll frå Tinn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 20.11.2012 Møtestad: Møteleiar: Fråfall: Kommunestyresalen, Rjukan Kjetil Høstrup Djuve Karin Brennesvik Til stades:

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler.

50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen for sak: 50/14 Økonomiplan 2015 2018 kommuneplanens handlingsprogram i protokollen fra Tinn Formannskap sitt møte 26.mai 2014, inneholder feil og mangler. Saksprotokollen som følger vedlagt

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget.

MØTEINNKALLING. Presentasjon av enhet for personal, organisasjon og politiske tjenester ved enhetsleder Wenche Korpberget. Frogn kommune Administrasjonsutvalget Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og respekt for hverandres

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Innherred samkommune Sakspapir

Innherred samkommune Sakspapir Innherred samkommune Sakspapir Kvalitetskommuneprogrammet 2007-2009. Evalueringer og veien videre. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold anne.grete.wold@innherred-samkommune.no 74048293 Arkivref:

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07 Mandal kommune Arkiv: 461 Saksmappe: 05/01695-20 Saksbehandler: Irene Lunde Saksfremstilling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 023/07 Ordfører 29.05.07 013/07 KOMITE II 12.06.07 041/07 Bystyret 21.06.07 SØKNAD

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møte nr. 2/2014 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møte den 10.06.2014 klokka 09:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 30.04.2015 Møtested:

Detaljer

Likestilling i Trysil kommune

Likestilling i Trysil kommune Lønns- og personalavdelingen Vår ref.: 2016/1153-5927/2016 Saksbehandler: Heidi Kveen Brustad Dato: 13.03.2016 Telefon: 47 47 29 06 Arkiv: Faks: 21 55 76 11 Forslag til årsrapport likestilling - 2015 Likestilling

Detaljer

Kommuneplanens strategidel

Kommuneplanens strategidel Kommuneplanens strategidel Forslag til mål-og rapporteringssystem Definisjoner Visjon Overordnede mål Hovedmål Tiltak Et omforent framtidsbilde som kommunen ønsker å bli identifisert med Ikke konkretiserte

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

NY ORGANISERING AV HELSE- OG OMSORG

NY ORGANISERING AV HELSE- OG OMSORG NY ORGANISERING AV HELSE- OG OMSORG 2015 Innhold BAKGRUNN:... 3 MÅL:... 3 FORUTSETNINGER:... 3 PROSESS OG MEDVIRKNING... 4 AVDELING FOR HELSE- OG OMSORG... 4 AVDELINGSLEDER FOR HELSE- OG OMSORG... 6 STRATEGISK

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 09.06.2015 kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 09.06. kl. 8:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller

Detaljer

Rapport til Kontrollutvalget i Eigersund kommune

Rapport til Kontrollutvalget i Eigersund kommune Rapport til Kontrollutvalget i Eigersund kommune Innledning Denne rapporten er en utredning som skal gi svar på hvordan overskridelsene innenfor Kultur og oppvekstavdelingen kunne skje. I tillegg vil rapporten

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 07.06.2011 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/00014 Arkivkode: 033 _ &17

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 07.06.2011 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/00014 Arkivkode: 033 _ &17 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 07.06.2011 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/00014 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune GRUNNHOLDNING OG OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR PERSONALPOLITIKKEN I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Kommunestyret i sak 35/09 Den 15.juni 2009 Ansvarlig for dokument: Kontorleder Visjon ( som overordnet

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Saman for ein betre kommune

Saman for ein betre kommune Saman for ein betre kommune Tilrettelegging for Nærvær - Del av Nærværsprogrammet i Arendal kommune. - Langsiktige mål er å sikre at tilrettelegging for (jobb) nærvær i vid forstand er en del av den helhetsvurderingen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR Arbeidsmiljøutvalget

MØTEINNKALLING FOR Arbeidsmiljøutvalget GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 11.06.09 Møtested: Edvarda Møtetid: 10:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon 37 25

Detaljer

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015 Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Helsetjenesten 12.05.2015 Midlertidig opphør av enhetslederstilling t.o.m. Enhetsleder Helse gikk av med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Vedlegg til arkivsak TERTIALRAPPORT NR: 1/2015. Tertialrapport for 1.tertial 2015 LEBESBY KOMMUNE

Vedlegg til arkivsak TERTIALRAPPORT NR: 1/2015. Tertialrapport for 1.tertial 2015 LEBESBY KOMMUNE Vedlegg til arkivsak TERTIALRAPPORT NR: 1/2015 Tertialrapport for 1.tertial 2015 LEBESBY KOMMUNE TERTIALRAPPORT 1.2015 LEBESBY KOMMUNE PROGNOSE - ALLE ANSVARSOMRÅDER 12 MÅNEDER DRIFT (2015) Beskrivelse

Detaljer

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020

Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Oversikt over mål, strategier og mulige tiltak i AGP 2020 Hovedmål for Arbeidsgiverpolitisk plattform 2020 1. Asker kommune er en attraktiv og foretrukket arbeidsgiver 2. Asker kommune er en innovativ,

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole Årsrapport Utarbeidet av rektor Nils Slupphaug, 16.2.2010. 1. Innledning Rapporten bygger på data fra regnskap for 2009, personalundersøkelsen, elev- og lærerundersøkelsen per 12.2.09 samt notater og interne

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

REORGANISERING. Prosess vedrørende reorganisering av Nannestad kommune

REORGANISERING. Prosess vedrørende reorganisering av Nannestad kommune REORGANISERING Prosess vedrørende reorganisering av Nannestad kommune Rådmannens ledergruppe har sett på en mulig reorganisering innenfor deler av tjenestene i Nannestad kommune. I tillegg til dette notatet

Detaljer