Årsmelding og årsregnskap 2012

Transkript

1 Tinn kommune Foto: Per Berntsen

2 NØKKELTALL FOR Tinn kommune totalt Antall innbyggere Antall bedrifter (SSB har endret reg. tidspkt.) Nyregistrerte bedrifter Overnattende turister Barnehagedekning 101% 98% Kommuneorganisasjonen Antall årsverk ,5 Netto driftsresultat 11,7 mill 21,3 mill Skatteinntekt 246,6 mill 238,8 mill Egenkapital 349,2 mill 377,1 mill

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER 4 2. KOMMUNAL DRIFT 9 A. Kommuneorganisasjonen 11 Politisk organisering 12 Administrativ organisering 15 Kommunen som arbeidsgiver 17 B. Økonomisk stilling og resultat 36 Årets resultat 37 Avvik fra budsjett 39 Utgiftsutviklingen 40 Investering og finansiering 44 Balansen 45 C. Kostraanalyse 49 Kostra-analyse av hovedtallene 51 Nøkkeltall og kostra-analyse for utvalgte tjenesteområder KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 60 Rådmannen med støtte-enheter 61 Skoler 72 Barnehager 77 Helse 79 PU 81 Pleie og omsorg institusjon 82 Pleie og omsorg hjemmetjeneste 85 Barnevern og PPT 87 NAV 89 Asylmottak 91 Kultur og Bibliotek 93 Landbruk og Plan 95 Renhold 98 Teknisk 99 Brann og feiervesen ÅRSREGNSKAP 103 Hovedoversikt driftsregnskap 104 Hovedoversikt investeringsregnskap 105 Hovedoversikt balanseregnskap 106 Regnskapsskjema 1A driftsregnskap 107 Regnskapsskjema 1B 108 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskap 109 Regnskapsskjema 2B 110 Noter 111 Revisjonsberetning 130

4 1. Rådmannens kommentarer I årsmeldingen ønsker rådmannen å gi et bilde av aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i Det foretas også gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen for kommunen. Resultatet av kommunens drift må vurderes i forhold til vedtatte målsettinger, både i kommuneplan og budsjett/økonomiplan. I tillegg er det fastsatt resultatkrav og utviklingsmål i rådmannens lederavtale og for de ulike enhetene. I årsmeldingen ønsker rådmannen å gi et bilde av aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i Det foretas også gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen for kommunen. Kommuneplanens visjon og mål I gjeldende kommuneplan er det følgende visjon: Reiselivskommunen Tinn Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det er behov for en revisjon av gjeldende kommuneplan. I lederavtalene angis det mer konkrete mål for de enkelte tjenestene og for kommunens utvikling. Måloppnåelse Rådmannen mener de kommunale tjenestene i Tinn er gode og at kommunen gir sine innbyggere stor grad av behovsdekning. Når det gjelder effektivitet viser målinger at Tinn er noe dårligere enn gjennomsnittet for alle landets kommuner, men blant de bedre i Telemark. Tinn har en effektiv byggesaksbehandling og god ressursutnyttelse. Gebyrer og avgifter er imidlertid høye og effektiviteten i driften for dårlig. Disse to faktorene må trolig sees i sammenheng. Det er fortsatt utfordringer når det gjelder nyetableringer av bedrifter og arbeidsplasser. En har lykkes med å samordne dataprosjektene, men det er ennå ikke etablert virksomheter med datalagring i kommunen. Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Tinn Kommune har etablert tilskuddsordning for utvikling i eksisterende næringsliv. Næringssamarbeidet med Norsk Hydro ble avsluttet i Kommunestyret har vedtatt en ny plattform og en ny modell for næringsarbeidet. Et annet sentralt tema har vært drøftinger og arbeid med eierskapet i kommunale hel- og deleide selskaper. Det ble i 2012 vedtatt eierstrategier for de kommunale selskapene. Tinn kommune ble i 2012 stevnet i 3 rettsaker. Kommunen vant en av dem, mens de to andre sakene ble trukket. Det foreligger nå ingen rettstvister som kommunen er involvert i bortsett fra et par saker i jordskifteretten. Tinn kommune Side 4

5 Folketallsutvikling Folketallet i Tinn gikk ned med 9 personer i 2012 og er nå Årsaken er et fødselsunderskudd på 28 personer, dvs. det var 28 flere døde enn fødte. Det har imidlertid vært en nettoinnflytting til kommunen på 20 personer. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra De siste fem årene har innbyggertallet gått ned med 37 personer eller ca. 0,6 %. Innbyggere i Tinn Norske turister utgjør ca. 62 % av de besøkende. Av de utenlandske markedene er danske skiturister den største grupperingen og utgjør ca. 16 % av overnattingene. Deretter kommer sommerturister fra Nederland, Tyskland og Sverige. Ca. 43 % av overnattingene skjer i vintersesong (november-april). Gjestedøgnstatistikken viser følgende: Gjestedøgn Sommerstid har kommunen et stort antall dagsbesøk både fra turister som overnatter i nabokommuner som for eksempel Vinje, samt bosatte i nabokommuner. Gjennom året ble det gjennomført mange arrangementer med stor suksess. Marispelet ble tildelt Telemark Fylkeskommunes kulturpris. Reiselivskommunen Tinn Norsk Industriarbeidermuseum Det er stor reiselivsaktivitet i kommunen både når det gjelder utvikling av tilbud og besøkende. Gaustabanen hadde mer enn besøkende, hvorav de fleste i sommersesongen. Dette kommer i tillegg til de som går til Gaustatoppen. Norsk industriarbeidermuseum hadde ca besøkende, Krossobanen hadde ca besøkende, mens Rjukanbadet hadde badende i løpet av året. Aktivitetsleverandørene hadde en god sommer med stor aktivitet på for eksempel strikkhopp, seterbesøk, snutebuss og sykkel på Hardangervidda. Overnattingsstatistikken fra SSB viser imidlertid en betraktelig nedgang i antall gjestedøgn i Nedgangen er på hotellovernattinger, mens camping og hytter har en liten økning. Eierskifte ved hotell, dårlig vintersesong 2011/2012, samt en generell nedgang i etterspørsel av hotellovernattinger i distriktene kan forklare store deler av endringen. Foto: Hans Dieter Fleger Gaustabanen Det har vært stor interesse for Tinn i media, spesielt Gaustabanen og Gaustatoppen. Vi oppnådde dekning i både dagspresse, ukeblader på TV og i radio. Medieomtale er en viktig form for markedsføring av kommunen vår. Tilbudet utvikler seg stadig. I juni var det offisiell åpning av Solstien ved Gvepseborg. På Gvepseborg ble opplevelsessenteret påbegynt med planlagt ferdigstillelse 1. mai Hardangervidda Nasjonalparksenter arbeider med ferdigstillelse av ny utstilling som planlegges åpnet til sommersesongen Og det ble jobbet mye med søknaden om å komme på UNESCOs verdensarvsliste. Tinn kommune Side 5

6 Norsk Industriarbeidermuseum overtok ansvaret for Rjukanbanen. Reiselivsaktørene har også vært engasjert i ny organisering av reiselivet både regionalt i Telemark og nasjonalt basert på ny reiselivsstrategi. Rjukanbanen Foto: Ove Bergersen Gvepseborg opplevelsessenter under bygging. Åpning 1. mai Fotograf: Nancy Bundt Næringsliv Strategisk næringsplan for Tinn kommune ble politisk behandlet i Det er utarbeidet og vedtatt en reiselivsstrategi for Tinn. Formannskapet har det politiske ansvaret som næringsutvalg. Kommunestyret vedtok i 2012 en ny organisering av næringsarbeidet i Tinn kommune. Dette vedtaket innebar at næringssamarbeidet med Hydro ble avsluttet og næringsselskapene sammenslått til ett heleid kommunalt selskap Rjukan Næringsutvikling AS. Det ble videre opprettet en ny stilling som reislivsrådgiver og vedtatt at en skal få til en samlokalisering av ansatte i næringsapparatet og i andre aktuelle enheter. I forbindelse med opphør av samarbeidet med Hydro ble det inngått en avtale der Tinn kommune vederlagsfritt overtok aksjene i kommunens næringsselskaper. Tinn kommune overtar videre en rekke parseller og tomter i Rjukan sentrum fra Hydro. Arbeidet med å få Rjukan Notodden på UNESCOs verdensarvliste forsetter. Det er nå klart at Odda ikke blir med på denne søknaden. Søknad sendes til UNESCO i januar 2014 og avgjørelse kan ventes i Rjukanbanen ble overført til Norsk industriarbeidermuseum og Stiftelsen Rjukanbanen ble nedlagt. Det er kommet betydelig økte årlige bevilgninger til Rjukanbanen over statsbudsjettet. Tilskuddsordningene i landbruket har ført til flere framtidsretta utviklings- og investeringsprosjekter. Tallet på bedrifter har gått opp i Utvikling i antall bedrifter/enkeltmannsforetak har vært slik: Antall bedrifter Arbeidsledigheten i kommunen er lav. Arbeidsledigheten ved utgangen av året viser følgende utvikling: Arbeids- Ledige % 2,1 1,8 2,1 1,8 1,6 Til sammenligning var ledighetsprosenten i Telemark 3,3 i 2011 og 3,4 i 2012, mens gjennomsnittsledigheten i Norge var 2,5 % i Kommunale tjenester Kommunens enheter står for et godt tjenestetilbud. Kommunal Rapports kommunebarometer viser imidlertid at vi faller noe på rangeringen. Tinn gjør det bra på områdene kultur, økonomi, barnehage og barnevern. Pleie/omsorg, helse og sosial og oppvekstenhetene (skoler, barnehager) står for hovedtyngden av de kommunale tjenestene. Både samfunnsenhetene og sentraladministrasjonen er viktige for infrastruktur, samfunnstjenester og utvikling av kommunen. Tinn kommune Side 6

7 Samhandlingsreformen er en retningsreform der hovedhensikten er å forebygge sykdom og redusere utgiftene til helsehjelp på lang sikt. Blant virkemidlene for å endre praksis i kommunene er det tatt i bruk to økonomiske virkemidler; betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser. Tinn kommune hadde i alt 88 overliggerdøgn i For 2012 fikk Tinn kommune kr til samhandling fra staten (inklusiv kompensasjonstillegget på kr som bare gjelder ut 2014). Forbruket til kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter for 2012 var Tinn kommune har høyere forbruk av sykehustjenester og kostnader som ligger 47 % høyere enn landsgjennomsnittet, 14 % høyere enn fylkessnittet, og 35 % høyere enn kommunegruppe 12. Dette blir en utfordring fra Skoleresultatene for Tinnskolene ligger under gjennomsnittet for Telemark, gruppe 12 og landet for øvrig (Nasjonale prøver 5. og 8. klasse). Resultatene er noe dårligere enn i Resultatet fra Nasjonale prøver 9. klasse og fra eksamen 2012 ligger på snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Grunnskolepoeng ligger noe over snittet for Telemark, gruppe 12 og landet. Her har det vært forbedring hvert år. nærmere 40 prosjekt som Tinn kommune er involvert i, av disse noen store knyttet til tjenestesamarbeid. Det er også et nært samarbeid med Vinje kommune, særlig i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Det er etablert et regionsamarbeid med Notodden og Hjartdal kommuner og Sykehuset Telemark knyttet til samhandlingsreformen. Utbyggingsoppgaver Det er investert for ca. 34,9 mill. kr i De største utbyggingsoppgavene i 2012 har vært Gvepseborg opplevelsessenter, rassikring, Kvitåvatnvegen, hengebru ved Mælandstangen, datainvesteringer og nettiltak knyttet til VA-anlegg. Gvepseborg Opplevelsessenter Foto: Willy Kittelsen Kommuneøkonomi Tinn kommune oppnådde et netto driftsresultat på 1,9 % eller 11,7 mill. i Dette er under målet på 3 %. I 2011var netto driftsresultat 3,6 % og 5,5 % i Netto driftsresultat har falt betydelig de siste årene og ligger nå under anbefalt nivå. Furuheim barnehage Tinn kommune har full dekning i forhold til etterspørsel etter barnehageplasser. Lekeplasser er blitt utbedret og det er foretatt utskifting av lekeapparater. Tilbudet ved Vesletun barnehage i Atrå er utvidet med ca. 1 avdeling og med 12 plasser ved Furuheim barnehage i Austbygde. Det har vært noe ledig kapasitet på Rjukan. Byggesakene- og oppmålingstjenestene er stort sett behandlet innenfor lovbestemte tidsfrister. Interkommunalt arbeid Det regionale samarbeidet utvikler seg stadig, både i forhold til tjenester og når det gjelder samfunnsområder. Det har vært størst aktivitet i Konsgsbergregionen. I Kongsbergregionen er det Kommunens mindreforbruk i 2012 er på kr 13,5 mill. Dette mindreforbruket skyldes for en stor del god budsjettstyring i enhetene og ikke avsluttede tiltak/prosjekter. Rammestyring er et positivt virkemiddel i økonomistyringen. Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 307 mill. kr. Likviditeten har vært tilfredsstillende i Kommuneorganisasjonen Pr var det 559 årsverk i kommunen mot 569,5 i 2011 (562 i 2010). Opplærings- og lærlingestillinger er ikke med. Disse 559 årsverkene var ved årsskiftet fordelt på 706 personer (hel og deltidsstillinger, samt vikarer) mot 717 i 2011 (696 i 2010). Av de 706 personene er 613 fast ansatte og 93 vikarer. I 2011 var de 583 fast ansatte av totalt 717 personer. Tinn kommune Side 7

8 Bemanningstilpasninger/årsverksreduksjoner Budsjettvedtak for 2012 er fulgt opp. Til sammen er det redusert 14 årsverk i Nyoppretta stillinger I forbindelse med utvidelse av Furuheim barnehage ble det oppretta 2,5 årsverk midlertidig. Netto bemanningstilpasning er dermed en reduksjon på ca. 12 årsverk. Status midlertidige ansettelser: Det er ryddet i bruken av midlertidige ansettelser som har medført tryggere ansettelsesforhold for flere (fra ). Flere deltidsansatte har fått økt sine stillinger etter en gjennomsnittsberegning. Nærvær (sykefravær): Samlet sett har Tinn kommune et gjennomsnittlig nærvær på 92,1 % i Det gir en reell økning i nærværet på ca. 10 % (tilsvarende reduksjon i sykefraværet). Det samla fraværet er altså på 7,9 % i 2012 mot 8,7 % i Dvs. en reduksjon på ca. 10 % (6,8 % i 2010). Saman om ein betre kommune Tinn kommune er med i KRDs utviklingsprogram Saman om ein betre kommune Hovedinnsatsen rettes mot å øke trivsel og nærvær, men en håper også at prosjektet vil medføre bedret omdømme. Prosjektleder var på plass i september. Lederopplæring/utvikling For å lykkes med flat struktur er det en forutsetning at alle enhetsledere kjenner til og er trygge på rammene som styrer virksomheten. Dette gjelder både økonomi, lover, regler, retningslinjer etc. Det er også av stor betydning at alle ledere blir trygge i lederrollen og på sine egne ferdigheter og kompetanse innen ledelse. I hele 2012 har det vært gjennomført mye lederopplæring og lederutvikling for å styrke enhetsledernes kompetanse på ledelse. Energi og klima Det er vedtatt en energi- og klimaplan for Tinn kommune i Det har ikke vært kapasitet til å følge opp denne i Det er anskaffet elektriske tjenestebiler til hjemmetjenestene på Rjukan. De generelle kraftprisene i Tinn er relativt sett mindre gunstige enn tidligere grunnet generelt lavere markedspriser. Dette påvirker også resultatet av konsesjonskraftomsetningen som er synkende på grunn av lavere kraftpriser. Det arbeides med å få fram alternativ energiproduksjon (bioenergi, småkraftverk) i Tinn. De planlagte bioenergiprosjektene knyttet til offentlige bygninger er forsinket. NVE har sendt 5 konsesjonssøknader om bygging av småkraftverk i Tinn på høring. Det er ikke gjort vedtak om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn. Det er også begrenset framdrift i arbeidet med revisjon av konsesjonsbetingelsene for Mår. Beredskap Beredskapsarbeidet i kommunen er ajour i Det er etablert en administrativ beredskapsgruppe som møtes jevnlig. Det er utpekt en egen beredskapskoordinator og kommunens beredskapsplan for kriseledelsen er oppdatert. Det er etablert smsvarsling til kriseledelsen via AMK sentral. Kommunene er underlagt forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Tinn kommune har mange analyser og planverk på plass i dag, men det er et stort behov for en bedre koordinering og systematisering av dette organisatorisk og i kommunens planlegging. Det er utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for Tinn kommune som skal være grunnlag for en overordnet beredskapsplan. Avslutning De ansattes innsats er avgjørende for at vi kan levere gode kommunale tjenester til lokalsamfunnet. Rådmannen vil takke kommunens arbeidstakere for meget god innsats i Jeg vil også takke kommunens politikere for samarbeidet i året som gikk. Tinn kommune, mars 2013 Rune Lødøen rådmann Tinn kommune Side 8

9 2. Kommunal drift Foto: Per Berntsen Tinn kommune Side 9

10 Tinn kommune har i dag en god basis for videreutvikling av styringssystemer som for eksempel overordna årshjul. Nødvendigheten av funksjonelle styringssystemer er en prioritert oppgave både for politisk og administrativ ledelse i kommunen. Overordna årshjul (les årshjulet mot venstre) 1. januar Fakta presentasjon Kommunestyret Brukerinnspill Ansatte Målbare fakta: Årsmelding Årsregnskap Evaluering/erfari nger Innspill fra brukere: Innspill fra brukere Medarbeidersamtaler Kommunestyret vedtar budsjett: Årsbudsjett Økonomiplan Formannskapet: Budsjettinnstilling til kommunestyret Formannskap Rådmannens budsjettforslag 1. mai 1. tertialrapport Dialog Dialog: Politikere enheter avklarer retninger og prinsipp Kommunestyret: Budsjettrullering Strategisk handlingsplan Rådmann: Budsjettforslag Budsjettarbeid i administrasjonen: Rådmannen Enheter 1. september 2. tertialrapport Årsregnskap Årsmelding Budsjettrullering g Ferie Rådmann enheter Budsjettarbeid Tinn kommune Side 10

11 A. Kommuneorganisasjonen Ordfører Steinar Bergsland Rådmann Rune Lødøen Tinn kommune Side 11

12 Politisk organisering fra (valgperioden ) KOMMUNESTYRET 29 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Kontrollutvalg leder Kjetil Høstrup Djuve (SV) Oppvekst og kulturutvalg leder Bjørn Næset (A) Levekårsutvalg leder Bjørn Sverre Birkeland (H) Formannskapet 7 representanter Ordfører Steinar Bergsland (H) Samfunnsutvalg leder Eivind Tov Ørnes (V) Administrasjonsutvalg (partsammensatt) leder Runar Espeland (H) Kommunestyret er kommunens øverste organ, og velges hvert fjerde år. Det var kommunevalg høsten 2011, og for valgperioden har kommunestyret følgende representanter. Det nye kommunestyret hadde sitt konstituerende møte den HØYRE (8) FREMSKRITTSPARTIET (2) KRF (1) Steinar Bergsland (ordfører) Ronny Abrahamsen Else Hildegunn Ohren Berit Dora Stormoen Kjell Magne Teigen Runar Espeland Bjørn Sverre Birkeland ARBEIDERPARTIET (11) SV (2) Per Løitegaard Birger Hovden Sanja Pasovic Hans Røysland Finn Arild Bystrøm Steinar Alexander Miland Gunnar Odd Hagen Astri Klonteig Arnt Over Reiten Hilde Flor Jacobsen Kathrine Haatvedt SENTERPARTIET (3) Jan Olaf Opsahl Halvor Lurås (varaordfører) Kjersti Helene Gunleiksrud Rigmor Severinsen Bjørn Næset Svein Bakka Flemming Gilhauge Torunn Aarnes VENSTRE (2) Gro Synnøve Brekka Representantene markert med blått, Tor Helge Flåto er formannskapets faste medlemmer. Sandra Yeomans Tinn kommune Side 12

13 Politisk møtevirksomhet i 2012 Møter 2010 Saker 2010 Møter 2011 Saker 2011 Møter 2012 Saker 2012 Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Samfunnsutvalget Samfunns og 9 65 miljøutvalget Oppvekstutvalget Kulturutvalget Kultur og oppvekstutvalget Levekårsutvalget Utvalgsstrukturen ble noe endret med det nye kommunestyret. Samfunnsutvalget er nå endret till samfunns- og miljøutvalget, kulturutvalget er slått sammen med oppvekst og heter nå kultur og oppvekstutvalget. 17 formannskapsmøter og 14 kommunestyremøter på et år i tillegg til alle andre utvalgsmøter er fortsatt svær politisk møteaktivitet. Hvis en holder juli, august og januar fri for politisk møtevirksomhet, betyr det i snitt ca. 1-2 (1,6) kommunestyremøter og oftere 2 enn 1 (1,9) formannskapsmøter pr. måned. Så stor politisk møteaktivitet og så mye saksbehandling til politiske møter binder opp svært mye av administrasjonens tid, og det blir lite igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. Her er utfordringene akkurat de samme som de var ved fjorårets årsmelding. Ansettelsesråd Kommunestyret vedtok i møte den 22. juni 2011 å opprette et ansettelsesråd, bestående av representanter fra politisk ledelse, tillitsvalgte og administrasjonen. I praksis er dette administrasjonsutvalget og assisterende rådmann. Ansettelsesrådet skulle vurdere ledige stillinger før utlysning. Ansettelsesrådet har vært lite hensiktsmessig, og er i sin form svært byråkratisk og unødvendig. Kommunestyret vedtar i budsjettbehandlingen hvor det skal reduseres. Administrasjonens oppgave er å gjennomføre tiltak innafor vedtatte rammer. Dette gjelder også bemanningstilpasninger/stillingsreduksjoner. Ansettelsesrådet ble vedtatt nedlagt i kommunestyresak 171/12 den Det er en lettelse med tanke på rasjonalitet og effektivitet i ansettelsessaker. Møtevirksomhet i kontrollutvalget 2012 Kontrollutvalget har i 2012 hatt 5 møter og behandlet 36 saker. Ordfører har deltatt på 2 møter i Rådmannen har deltatt på 5 av 5 møter i Andre representanter fra administrasjonen har deltatt ved behov. Tinn kommune Side 13

14 Spesielle hendelser i løpet av året Bildet over er tatt underavdukingen av stauten av Gunnar Kjakan Sønsteby den 8. mai 2012 bare 2 dager før han døde 94 år gammel. Viktige politiske saker som er behandlet i 2012 Eierstrategier for kommunale selskaper Reiselivsstrategi for Tinn Samhandlingsreformen samarbeidsavtaler med Sykehuset Telemark HF. Lovlighetskontroll i datalagringssakene Reguleringsplan for Rjukan næringspark Avtale mellom Norsk Hydro og Tinn kommune Organisering av næringsarbeidet i Tinn kommune Opprusting av Kvitåvatnvegen og Villaveien Politivedtekter og forskrift om hundehold Refinansiering av Gaustatoppen skisenter AS Utviding av Furuheim barnehage Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Budsjett og budsjettrullering, økonomiplan Årsregnskap og årsmelding Tertialrapporter Reglement for politiske organ i Tinn kommune Ruspolitisk handlingsplan Søndagsåpne butikker hele året Tinn kommune Side 14

15 Administrativ organisering (justert og gjort gjeldende fra ) Stab hos rådmannen Rådmann Rådmann Rune Lødøen Ass. rådmann Ingebjørg Skavlebø Kommunalsjef Gjertrud N Lien Konst. Kommunalsjef Jan Våer (rådmannsteamet) Nivå 1 Støtte-enheter Økonomi, Konst enhetsleder Kari Rongsjord Marumsrud Service Torg Nivå 2 Organisasjon Enhetsleder vakant 23 tjenesteytende enheter NÆRINGSAVDELING Næringssjef Audun Mogen PLAN & LANDBRUK, Enhetsleder Dagfinn Jaren KULTUR & BIBLIOTEK Enhetsleder Marit Kvitne TEKNISK Enhetsleder Hanne Graaberg (konst) RENHOLD Enhetsleder May Liavik BRANN Enhetsleder Ken Drager ASYLMOTTAK Enhetsleder Jorun Kårvand NAV Tinn Enhetsleder Anne Sønstebø PLO - INSTITUSJON, Enhetsleder Grete Olesrud PLO - HJEMMETJENESTE Enhetsleder Anne Lise Lilleland HELSE / PU Enhetsleder Merethe Skui BARNEVERN & PPT Enhetsleder Jan Våer FURUHEIM BARNEHAGE Enhetsleder Ann Helen B Eide DALE BAKHUS BARNEHAGE Enhetsleder Åshild Langeland. ØVERLAND BARNEHAGE Enhetsleder Jeanette Martinsen SKIBAKKESLETTA BARNEHAGE Enhetsleder Liv Jorunn Kramviken BØEN BARNEHAGE Enhetsleder Maria Helland RJUKAN BARNESKOLE Enhetsleder Arild Folkvang RJUKAN UNGDOMSSKOLE, Enhetsleder Jorunn Dahl MILAND SKOLE Enhetsleder Inge Aa. Eeg ATRÅ BARNE OG UNGDOMSSKOLE Enhetsleder Kjersti F Volland HOVIN SKOLE OG BARNEHAGE Enhetsleder Helene Hansen Bakka VOKSENOPPLÆRINGEN, Enhetsleder Ole Saugerud Tinn kommune Side 15

16 Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars/myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har en flat organisasjonsstruktur (iverksatt ). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Flat struktur beskriver strengt tatt bare organiseringen av administrasjonen. Den foreskriver delegering av myndighet fra rådmannen og nedover. Prinsippene om resultatrettet ledelse gir samtidig klare premisser for det politiske arbeidet. I en målstyrt virksomhet vil det være klart skille mellom styret og administrasjonen. Kommunestyret vedtar mål som rådmannen skal gjennomføre. Rådmannen må rapportere resultater tilbake til kommunestyret (tertialrapporten), slik at avvik kan oppdages i tide og håndteres på en ordentlig måte. Det viktigste målet med flat struktur er å flytte mest mulig daglig drift ned til de naturlige driftsenhetene. Tinn kommune Side 16

17 Kommunen som arbeidsgiver Kommunene er bærebjelken i lokalsamfunnet og representerer en infrastruktur som både innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunen er det medarbeiderne som skaper resultater for innbyggere og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom bruker og innbygger blir avgjørende. Tinn kommune har som et av sine hovedmål å være en attraktiv arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft for å kunne levere tjenestene som innbyggere og brukere har behov for. Det er viktig at våre medarbeidere er både engasjerte og motiverte i sitt daglige virke. Arbeidsgiverpolitikk handler om å utvikle tre relasjoner: Relasjonen mellom leder og medarbeider/tillitsvalgt. Relasjonen mellom medarbeider og innbygger/ bruker/partner. Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidsmarked. Lederne skal i samsvar med kommunens overordna målsettinger sette mål for egne ansvarsområder. Den politiske forankringen skjer gjennom rådmannens årlige lederavtale med formannskapet og formidles videre gjennom rådmannsteamets årlige ledersamtaler og lederavtaler med den enkelte enhetsleder. Tinn kommune har en flat organisasjonsstruktur (såkalt 2-nivå-modell) Myndighet og arbeids- og oppgavefordelingen mellom rådmannen (rådmannsteamet) og de tjenesteytende enhetene er tydeliggjort gjennom det administrative delegeringsreglement og lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Rådmannen (rådmannsteamet) skal i hovedsak arbeide på strategisk nivå, på mål-, styrings- og rammenivå, og sørge for god kontakt med politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene. Rådmannen lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Enhetslederne er ledere for de 23 tjenesteytende enhetene og 2 støtteenheter, og er delegert totalansvaret for den daglige driften når det gjelder Tinn kommunes tjenester. Det innbefatter ansvaret for fag, utvikling av fag og tjenester, personal, økonomi og administrasjon, herunder også all saksbehandling for gjeldende enhets fagområde. Det betyr at enhetslederne håndterer den daglige driften. Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Deltar i lederforum. Rapporterer til rådmannen. Økonomisk rammestyring Fra og med 2010 ble det innført prøveordning med økonomisk rammestyring. Ordningen ble evaluert i 2011, med det resultat at rammestyringen videreføres. Det foretas noen justeringer, men dette gjelder først regnskapsåret Justeringene innebærer at fra og med regnskapsåret 2012 får enhetene videreføre 50 % av mer- eller mindreforbruk, maks 3 % av enhetens brutto driftsutgifter og maks 1 million kroner. I kommuneplanen for er følgende overordna mål for den kommunale virksomheten nedfelt: Samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester Utvikling av fleksible og kvalitative gode tjenester Dialog med brukerne Være en kommune hvor det er lett å orientere seg, og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp Utvikling av en effektiv organisasjon Være attraktiv som arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft Ha økonomisk kontroll og handlefrihet Tinn kommune Side 17

18 I lederavtalen mellom politisk ledelse (formannskapet) og rådmannen er følgende arbeidsgiverpolitiske områder prioritert: Årlig driftsresultat mellom 3-5 % av budsjettet. Kommunale tjenester skal ha høy brukertilfredshet og kvalitet, og det skal drives tjeneste og kvalitetsutvikling i enhetene. Politiske vedtak skal gjennomføres som forutsatt Kommuneorganisasjonen skal videreutvikles og nødvendige bemanningstilpasninger gjennomføres Skoleresultatene skal forbedres Fokus på tilstedeværelse og HMS tilrettelegging for lavest mulig sykefravær Samhandlingen mellom enhetene stimuleres og utvikles for å styrke tjenestetilbudet til brukerne Omdømme bygging snu befolkningsutviklingen og synliggjøre Tinn som det gode bosted Det som er fastsatt i lederavtalen mellom formannskapet og rådmannen blir videreført og avtalt i lederavtalene mellom rådmannen (rådmannsteamet) og enhetslederne. Både politisk og administrativ ledelse ser behovet for å styrke omdømmet vårt og gjennomfører derfor flere tiltak når det gjelder arbeidsmiljø, rekruttering og kompetanseutvikling. Organisasjonsutvikling I 2008 var det 27 tjenesteytende enheter og 3 støtteenheter. Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. Organisasjonsendringer I 2010 ble servicetorget underlagt organisasjonsenheten og enhetene plan og landbruk ble også slått sammen med en felles leder. I 2011 ble det gjennomført en endring av organiseringen innen pleie og omsorg ved å organisere enhetene i forhold til tjenesten i stedet for geografisk (bygd/by) organisering. Dette for å sikre Tinn kommunes innbyggere likest mulig tjenestetilbud på tvers av geografiske grenser, og tidligere bygd/by fokus. Enhetene er nå henholdsvis pleie- og omsorg institusjon og pleie- og omsorg hjemmetjenester. Disse enhetene er kommunens største, både når det gjelder antall ansatte, kompleksitet i tjenester og ikke minst budsjett. Endringen ble gjort gjeldende fra Med virkning fra ble enhetene bibliotek og kultur slått sammen med en enhetsleder. Og det ble også iverksatt en midlertidig organisering av enhetene helse og PU med felles enhetsleder, da tidligere helsesjef ble innvilget to års permisjon for å ivareta samhandlingskoordinatorrollen i Øst-Telemark regionen. Pr var det 23 tjenesteytende enheter og 2 støtteenheter. Servicetorget har fortsatt en sentral rolle når det gjelder å være kommunens ansikt utad. Pr var det fortsatt 23 tjenesteytende enheter og 2 støtteenheter I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den ble følgende vedtatt: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. Dette vedtaket følges opp i Tinn kommune Side 18

19 Lederopplæring/lederutvikling I organisasjonsenhetens/personalavdelingens budsjett avsettes det årlig midler til lederopplæring/lederutvikling. Dette gjelder både lederutvikling og organisasjonsutvikling (OU-midler fastsatt i tarifforhandlingene til 0,24 % av den totale lønnsmassen). De siste årene ( og delvis 2011) har det vært svært lavt aktivitetsnivå når det gjelder lederopplæring/lederutvikling. For å lykkes med flat struktur er det en forutsetning at alle enhetsledere kjenner til og er trygge på rammene som styrer virksomheten. Dette gjelder både økonomi, lover, regler, retningslinjer etc. Det er også av stor betydning at alle ledere blir trygge i lederrollen og på sine egne ferdigheter og kompetanse innen ledelse. Fra medio 2011og i hele 2012 har det vært lagt langt større trykk på gjennomføring av lederopplæring og lederutvikling igjen. I 2011 ble følgende lederopplæring gitt: Februar - 2-dagers ledersamling med temaene: Organisasjonskultur/endringspsykologi, organisasjonsstruktur, teoretisk og praktisk betydning, flat organisasjonsstruktur praktisk betydning for vår lederhverdag Mars/april lederopplæring for nyansatte ledere; innføring i kommunens overordna styringsdokumenter. September endringsledelse, kommunikasjon, konflikthåndtering Oktober lokal praktisering av Hovedavtalen November/desember grunnkurs HMS November/desember internrevisjon HMS barnehagene i Tinn November kommunenes og lokalpolitikernes rolle i det norske samfunnet (felles opplæring m/politisk ledelse) I 2012 er følgende lederopplæring gjennomført: 1. halvår: Mars 2 dagers ledersamling med tema beredskap, kriseledelse og krisekommunikasjon.. Mars grunnleggende arbeidsrett for ledere (KS arbeidsrettsadvokater) (1 dag) April lederopplæring 1: MTM arbeidsmiljøkartlegging (1 dag) Mai arbeidsrettslige utfordringer med syke arbeidstakere (KS arbeidsrettsadvokater) (1 dag) Mai/juni lederopplæring 2: MTM arbeidsmiljøkartlegging (1 dag) Juni gjennomgang/informasjon om resultatet av tariffoppgjøret 2. halvår: September AKAN grunnkurs (1 dag) m/rådgiver fra AKAN Oktober grunnopplæring nye ledere, utvidet m/avdelingsledere (1 dag) m/ingebjørg Skavlebø Oktober LØFT på sitt beste (2 dagers ledersamling) m/gro Johnsrud Langslet November rammene for arbeidslivet, arbeidsgivers styringsrett m/begrensninger, ledelse på godt og vondt og konflikthåndtering (2-dagers lederopplæring) m/professor Ståle Einarsen og advokat Harald Pedersen Desember opplæring i kommunal saksbehandling, offentlighetsloven og forvaltningsloven (2 dager) m/advokat Knut Erling Nyheim fra Fagakademiet Til sammen er det gjennomført hele 14 dager m/lederopplæring innen særskilt aktuelle temaer i Lederutvikling, Helse/ Pleie og omsorg. Det ble i 2011 påbegynt prosess med lederutvikling for enhetsledere innen Helse /Pleie og omsorg. 1. samling ble gjennomført i desember 2011,og 2 samlinger ble gjennomført i perioden januar-mars Fokus var bevisstgjøring omkring egen lederatferd og egne utfordringer. Organisasjonen 2012 Også 2012 har vært et år med flere vakanser i sentrale nøkkelstillinger. I teknisk sjef stillingen har en vært konstituert i påvente av organisasjonsgjennomgang i enheten (Rambøll). Dette medfører imidlertid at andre stillinger blir stående ledige, og noen viktige oppgaver må på grunn av ressursmangel prioriteres ned. Personalsjefsstillingen var vakant hele året, og økonomisjefstillingen har vært vakant deler av året. Når det gjelder personalsjefens oppgaver har de delvis blitt gjort av assisterende rådmann, mens Kari Rongsjord Marumsrud har vært konstituert økonomisjef. Tinn kommune Side 19

20 Hovedtariffoppgjøret I forbindelse med hovedtariffoppgjøret 2012 ble 115 av Fagforbundets medlemmer i Tinn kommune tatt ut i streik. Dette rammet kommunens postmottak, arkiv og fellestjeneste, samt servicetorg, teknisk, merkantile/saksbehandlere, teknisk vedlikehold, barnehager og SFO. Vi fikk dispensasjon for å ivareta sikkerhet, liv og helse og kommunen søkte så langt som mulig å begrense og dempe eventuelle skadevirkninger, men streiken fikk selvfølgelig konsekvenser for tjenestetilbudet og for den servicen som kommunen utøver i det daglige. Streiken varte fra 24. mai til 5. juni ca 1 ½ uke. Informasjonen og kommunikasjon med enhetene og ut mot brukere fungerte bra, det samme gjorde kommunikasjonen med Fagforbundet underveis. Resultatet en beregnet årslønnsvekst på 4,07 %. Lokale lønnsforhandlinger 2012 Resultatet av sentrale tariff-forhandlinger ble en avsetning på 1,2 % til gjennomføring av lokale forhandlinger i kapittel 4. For Tinn kommune sin del utgjorde dette ca. 2,3 mill. kr for kapittel 4 alene. I tillegg kom den lokale lønnsutviklingen for alle ansatte omfattet av forhandlingskapitlene 3.1, 3.2 og 5.2. Forhandlingene ble gjennomført i en god og konstruktiv tone. Det var ingen brudd, og en kom fram til resultater i tråd med gitte føringer. Organisasjonen forøvrig 2012 ble et særskilt tungt og krevende år for kommuneledelsen/kommuneorganisasjonen på grunn av en vanskelig personalsak. Kommunen ble på tross av flere forsøk på minnelige løsninger stevnet for retten. Saken var oppe i Aust- Telemark Tingrett i september Tinn kommune fikk medhold i sin behandling av saken. Med nok et år med særdeles høy politisk aktivitet/møtevirksomhet, samt flere tunge saker å håndtere, er det fortsatt en utfordring for administrasjonen å ha ressurser til å levere i samsvar med forventningene. To-nivå modellen forutsetter høy grad av delegering av enkeltsaker. Bemanningen i kommunen er tilpasset flat organisasjonsstruktur. I praksis betyr det at antall administrative stillinger ble redusert med ca. 20 % før iverksetting av ny struktur i formannskapsmøter og 14 kommunestyremøter i løpet av et år i tillegg til alle andre utvalgsmøter er et betydelig antall møter. Så hyppig politisk møtefrekvens og så mye saksbehandling til politiske møter binder opp svært mye av administrasjonens tid, og det blir lite igjen til å iverksette og gjennomføre vedtak, og ikke minst blir det liten tid til å drive med strategisk utviklingsarbeid, - noe som nok er og blir en av våre mest utfordrende oppgaver framover. Det også innen området organisasjonsutvikling. Vi har et særskilt stort behov for å rekruttere kompetente personer til sentrale nøkkelstillinger. Det gjelder både fagstillinger og lederstillinger, og er et område vi får arbeidet for lite med. Saman om ein betre kommune Tinn kommune var med i KRDs kvalitetskommuneprogram fra 4. kvartal Kvalitetskommuneprogrammet ble offisielt avsluttet sommeren 2010, men erfaringene med denne måten å arbeide på var så god at det fra politisk hold ble uttrykt ønske om å bruke tre-partssamarbeidet også i den videre utviklingen av kommunen. Kommunestyret vedtok derfor i sak 41/2011( ) å søke om deltakelse i Kommunal- og regionaldepartementets nye utviklingsprogram Saman om ein betre kommune Tinn kommune ble utvalgt som deltaker i programmet som en av de 31 første kommunene (av ca. 100 søkere). Her fortsetter kommunen trepartssamarbeidet med forskjellige prosjekter og tiltak innen områdene sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltids/deltidsproblematikk og omdømme. Prosjektleder kom på plass 3. september Tinn kommune Side 20

21 Kompetanseutvikling Vi har store utfordringer når det gjelder å skaffe nødvendig kompetanse til Tinn. Kommunestyret vedtok av den grunn (2008) å bevilge øremerkede midler for å bygge kompetanse lokalt. 1 mill. kr i 2008 og kr hvert år i økonomiplanperioden blir brukt til kompetanseheving og utvikling av egne ansatte. Tiltaket var ment å stimulere egne ansatte til å bygge opp etterspurt kompetanse som sykepleiere, ingeniører, lærere, vernepleiere, spesialpedagog, etc. Det satses fortsatt i stor grad på videreutdanning av lærere for å styrke skolens kompetanse og attraktivitet/omdømme. Bruk av kompetanseutviklingsmidlene Noen har tatt desentralisert sykepleierutdanning, noen har tatt desentralisert spesialutdanning (helsesøster, psykiatri). Flere (6) er i gang med desentralisert førskolelærerutdanning, mange lærere tar videreutdanning innen prioriterte fag (matematikk/norsk/engelsk). Flere har bygget på med spesialpedagogikk og veiledning. Det er gjennomført flere kurs for superbrukere plan og rapport innen pleie og omsorg. Flere rektorer og inspektører har bygget på med masterprogram (30stp) i ledelse. Det er det også andre enhetsledere som har gjort. Andre har bygget på med bachelorprogram i kommunal ledelse. Flere barnehagestyrere har bygget på med høyskoleprogram i barnehageledelse. Innen pleie og omsorg er det flere avdelingsledere (5) som kvalifiserer seg til å møte samhandlingsreformen ved å ta helse- og omsorgsledelse i et samhandlingsperspektiv. Studiesenteret.no Administrasjonsutvalget og kommunestyret har videre vedtatt at vi i Tinn skal opprette studiesenter ( hvor Tinns ansatte og innbyggere kan ta desentralisert fag/høgskoleutdanning ved hjelp av nettbasert fjernundervisning. Dette er et prosjekt som har stått litt i stampe, delvis på grunn av uavklart situasjon lokalt, men også fordi studiesenteret.no ikke fungerer optimalt. Vi håper at studiesenteret vil være i funksjon seinest fra høsten Arrangement Pensjonist og jubilantsammenkomst 28. november 2012 arrangerte Tinn kommune den årlige sammenkomsten for pensjonister og jubilanter. Det var 12 av 24 pensjonister og 12 av16 jubilanter som deltok på festen. Også i år var arrangementet på Gaustablikk Høyfjellshotell, og som de siste årene var vi så heldige at Øystein Haugan stod for underholdningen. Kommunens ledelse var til stede med ordfører og rådmann, leder i administrasjonsutvalget og assisterende rådmann. Personalavdelingen er ansvarlig for arrangementet. Julebord 2012 Arbeidsmiljøutvalget hadde etter en kort kartlegging/evaluering gått inn for at det i 2012 ble åpnet for å gjennomføre enhetsvise julebord, i stedet for et stort fellesarrangement. Tilbakemeldingene fra de lokale arrangementene har vært positive. 25 års jubilanter høsten 2012 Tinn kommune Side 21

22 Antall årsverk/ansatte Antall årsverk i kommunen i regnskapsåret (pr ) var 559 mot 569,5 i 2011 (562 i 2010). Lærlingestillinger og opplæringsstillinger er holdt utenom. Antall ansatte pr ) 706 (hel og deltidsstillinger, samt vikarer). Av disse er 613 fast ansatte og 93 vikarer (i 2011 var det 583 fast ansatte, fordelt på 717 personer) (696 i 2010). Nyoppretta stillinger I forbindelse med utvidelse av Furuheim barnehage ble det opprettet 2,5 årsverk midlertidig for perioden september 2012 ut juli K-sak 110/2012. Bemanningstilpasninger/årsverksreduksjoner Oppfølging av budsjettvedtak 2012 orientering i K-sak 168/2012, den Det er redusert 2 årsverk innafor enhet helse (gjenstår 1 i forhold til vedtak), 2 årsverk i pleie og omsorg, 7,44 årsverk i skolene, 2 årsverk på sentralt tjenesteområde (gjenstår 0,5 i 2013). Og det er redusert 1 årsverk innen renhold. Til sammen er det redusert 14,44 årsverk i Netto bemanningstilpasning er en reduksjon på ca. 12 årsverk. Pr var det 706 personer ansatt i Tinn kommune (faste og vikarer). Av disse er det 613 fast ansatte og 93 vikarer. Av de 613 fast ansatte er det 499 kvinner (81,4 %) og 114 menn (18,6 %). Av de 706 personene er det 121 menn (17 %) og 585 kvinner (83 %). Kommunens årsverk er fordelt som følger Majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes på de 23 tjenesteytende enhetene, med ca. 94 % av totalt årsverk. Tjenesteområdet med helse, pleie- og omsorgstjenestene er det desidert største med 255 årsverk (45,2 %) skoler og barnehager (oppvekst) 189,5 (33,5 %) tekniske tjenester (samfunn) 85,6 (15 %). Resten av årsverkene, 35 (6 %) er organisatorisk plassert innenfor sentraladministrasjonen. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på blant disse 35 årsverkene regnes også servicetorget som er en tjenesteytende avdeling med 4 årsverk. Det er 1 årsverk som har sitt arbeid direkte relatert til plan/naturforvaltning og friluftsliv, 1 årsverk med rådgiverfunksjon i forhold til skoler og barnehager, samt ½ årsverk til overformynderiet. I tillegg er det 2 årsverk direkte relatert til næringsselskapet og næringsutvikling. Det er derfor i realiteten 26 ½ årsverk (4,7 %) i administrative stillinger (Kostra s 120-funksjon).Figuren under viser kommunens årsverk fordelt på forskjellige tjenesteområder, hvor det tydelig kommer fram at det er de mykere tjenesteområdene (pleie- og omsorg, helse, skoler og barnehager) som har hovedtyngden av kommunens årsverk. Kommunens årsverk fordelt på tjenesteområdene Tinn kommune Side 22

23 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen for ansatte i Tinn kommune er 46,8 år (46 år i 2011, samme i 2010, mot 48 år i 2009). Gjennomsnittsalderen er 45,3 år for kvinner (45,3 i 2011 og 45,5 i 2010) og 48,9 for menn (49,0 i 2011 og 48,5 i 2010). Gjennomsnittsalder på kvinner og menn i kommunen Tinn kommune Side 23

24 Arbeidsmiljø Det ble i perioden mai- juni gjennomført en arbeidsmiljø/medarbeiderkartlegging i kommunen. Denne kartleggingen ga oss en situasjonsrapport når det gjelder tilstanden/pulsen i kommuneorganisasjonen. Sist vi gjennomførte kartleggingen (i 2009) var det 66 % som svarte. Denne gangen (våren 2012) var svarprosenten på hele 91. Med så høy svarprosent, kan vi med rimelig sikkerhet si at dette gir et riktig bilde av hvordan tilstanden oppleves blant ansatte i kommunen. Ledere og ansatte har gjort en kjempeinnsats for å oppnå så høy svarprosent. Rapporten viste at vi har en totalscore som ligger over middels i forhold til sammenligningsgrunnlaget, det er veldig bra. Vi kommer godt ut på områdene som gjelder arbeidsglede, positive utfordringer i arbeidet, mestring av arbeidet, engasjement i organisasjonen, rolleforventninger og ledelse. Totalt har vi i løpet av 2012 klart å redusere sykefraværet med ca. 10 %, noe som også bidrar til å understøtte inntrykket av at vi er på rett vei. Den største utfordringen framover blir å arbeide på en slik måte at vi klarer å opprettholde det som er bra, og samtidig klarer å ta tak i og forbedre de områdene hvor vi fortsatt har utfordringer. Slik sett fungerer arbeidsmiljøkartleggingen og resultatene av denne som et verktøy for å drive med organisasjonsutvikling. Foto: Dagfinn Lien Avslutningstur for 10 toppturer HMS Grunnkurs HMS gjennomført november/desember 2011 (2 dager) Arbeidsmiljøkartlegging MTM gjennomført i hele organisasjonen i løpet av april/mai. Resultat/rapport av arbeidsmiljøkartleggingen ble lagt fram for AMU medio juni. IA handlingsplan har vært evaluert/oppdatert og ble underskrevet på nytt i juni.. Internrevisjon på HMS-internkontrollområdet, gjennomført i barnehagene i november desember 2011, og i skolene i 1. kvartal I løpet av august/september 2012 har alle enhetene innen helse/pu, pleie og omsorg, barnevern/ppt og asylmottaket gjennomført internrevisjon HMS. Nå gjenstår enhetene innafor teknisk/samfunn, samt stab/støttefunksjonene, som vi planlegger gjennomført i begynnelsen av Tinn kommune Side 24

25 HMS/ nærværsprosjekter I løpet av 3. tertial er det også gjennomført HMS/ nærværsprosjekter i alle barnehagene i kommunen. Nærværsutvikling - Nærværsprosenten i 3. tertial 2012 er på 92,1 % (mot 91,3 % i 2011). Nærværet har økt, og fraværet sunket med ca. 10 %. Alle ledere har som et resultatmål i sine lederavtaler at de skal arbeide med arbeidsmiljø og HMS-tiltak med tanke på å øke trivsel og nærvær i sine respektive enheter. Det har lenge vært ønskelig med større systemtrykk når det gjelder sykefraværsarbeidet i organisasjonen, noe vi nå endelig har tro på at vi kan finne gode løsninger i forhold til. Innført rammestyring medfører større frihet til å bruke ressurser på arbeidsmiljørettede tiltak i den enkelte enhet. Dette gjelder både i forhold til tilrettelegging og kompetanseutvikling. Samlet sett har Tinn kommune et gjennomsnittlig nærvær på 92,1 % i Det er en økning på 0,8 % - poeng i forhold til Det gir en reell økning i nærværet på ca. 10 % (tilsvarende reduksjon i sykefraværet). Fraværsprosenten totalt i organisasjonen i 3. tertial 2012 er på 7,9 % Det er en økning fra 2. kvartal på 0,9 % - poeng, men en gledelig reduksjon i forhold til 1. tertial hvor fraværet var på 9,1 %. I 2011 var det gjennomsnittlige fraværet (for hele året) på 8,7 % mot 6,8 % i Vi hadde håpet at vi ved utgangen av 2012 skulle klare å komme til et samla fravær på rundt 7,5 % eller under, men vi havnet altså på 7,9 %. Det er et nærvær som er 0,4 % - poeng lavere enn det vi hadde satt opp som måltall. Det betyr at vi i 2013 må øke innsatsen betraktelig for at vi i løpet av 2013 skal klare å komme opp på et nærvær høyere enn 93 %. Aller helst ønsker vi å komme opp på 94 % nærvær totalt i kommuneorganisasjonen. Tinn kommune Side 25

26 Sykefraværsutviklingen fra Figuren viser at fraværet varierer noe fra år til år, samtidig som den viser at fraværet totalt sett er synkende. Det er fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Utvikling av sykefraværet fra Sykefraværet fordeler seg på denne måte på de forskjellige tjenesteområdene. På sentralt tjenesteområde var fraværet i 2012 på 2,8 % (3,7 % i 2011) Det betyr en reduksjon på ca. 25 %. Gjennomsnittlig fravær i skoler og barnehager (oppvekst) var 7,3 % (8,5 % i 2011). En reduksjon på ca. 14 %. Blant de store enhetene pleie og omsorg, PU og helse (levekår) var det gjennomsnittlige fraværet på 9,6 % (10,3 i 2011) En reduksjon på ca. 7 %. Innafor området tekniske tjenester (samfunn) var det gjennomsnittlige fraværet på 6,3 % (3,9 % i 2011). En økning på 62 %. Fraværet er redusert på alle områder, bortsett fra tjenesteområde samfunn. Her har fraværet vært høyrere enn normalt innafor alle enheter. Tinn kommune Side 26

27 Sykefraværet fordelt på de forskjellige tjenesteområdene Vi fortsetter å ha fokus på ledelse, arbeidsmiljø og nærværsfaktorer i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune i 2013, og håper at alle igangsatte prosjekter og tiltak vil ha positiv effekt når det gjelder nærværet i kommunen. Overtid Når det gjelder bruk av overtid er denne høyere i 3. tertial enn i 1. og 2. tertial, men hele tiden lavere enn i Utviklingen når det gjelder bruk av overtid er derfor fortsatt synkende, noe som er bra! Overtidstimene er først og å finne innen enhetene i pleie og omsorg og PU, samt teknisk og brannvesenet. Fra 2010 er overtidsforbruket redusert med 2705,4 timer, - det tilsvarer ca. 1 ½ årsverk Prosjekter for å redusere sykefraværet og redusere uønsket deltid kan fortsatt forventes å ha effekt på overtidsbruken. Overtidsbruken fordelt pr. tjenesteområde sml Tinn kommune Side 27

28 Overtidsbruken er også i 2012 høyest innafor tjenesteområdene pleie og omsorg, PU og helse, og det er enhet pleie og omsorg institusjon som bruker overtidstimer tilsvarende ca. 2,25 årsverk. Hvis en regner i kroner vil timene tilsvare mellom 3,5 og 4 årsverk (pga. 100 % overtid). Bruk av overtid skyldes først og fremst utfordringene med å skaffe personell til ledige vakter ved sykdom og andre uforutsette situasjoner. Overtidsbruken er i 2012 redusert på alle tjenesteområdene, størst reduksjonen er det innen tjenesteområde samfunn, hvor det er teknisk og brann som noen ganger må benytte overtid for å få løst oppgavene. Overtid i prosent pr. tjenesteområde Figuren over viser hvordan overtidsbruken i organisasjonen fordeler seg i prosent pr. tjenesteområde. I 2011 var situasjonen: 56 % innen helse, PU, pleie og omsorg, 26 % innen område samfunn/tekniske tjenester, 10 % innen skole og barnehage og 8 % på sentralt tjenesteområde. I 2010 var bildet: 61 % innen pleie og omsorg m.m, 9 % innen skoler/barnehager, 6 % innen sentralt tjenesteområde og 26 % innen teknisk/brann m.m. Tinn kommune Side 28

29 Likestilling 1 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som trådte i kraft i 2009, innførte en aktivitets- og rapporteringsplikt for kommunen, jf. 3. Aktivitetsplikt betyr aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å fremme lovens formål, og innebærer en positiv forpliktelse til å iverksette konkrete tiltak for å fremme formålet med diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Rapporteringsplikten vil vise om kommunen har oppfylt aktivitetsplikten, og samtidig gi bedre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker av tiltak, dvs. tiltak som er planlagt, iverksatt og eventuelt gjennomført. Kommunens aktivitetsplikt Tinn kommune er som alle arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner, pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Konkret innebærer aktivitetsplikten et aktivt, målrettet og planmessig arbeid for å hindre diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, og nedsatt funksjonsevne. I tillegg innebærer det et aktivt og målrettet arbeid for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Rekruttering Tinn kommune har nedfelt likestillingsfremmende tiltak i arbeidsgiverpolitiske plattform. Ved ny eller intern rekruttering skal man ha tanke på kjønnsbalanse, der hvor kvinner og menn for øvrig er likt kvalifisert. Dette gjelder både ved rekruttering til lederstillinger, fagstillinger og ufaglærte stillinger. Når det gjelder kompetanseutvikling skal medarbeiderne stimuleres til å ta utradisjonelle valg. Vi trenger for eksempel flere mannlige arbeidstakere innen omsorgs- og barne- og ungdomsarbeid, samt som lærere i grunnskolen. Tinn kommune har en rekrutteringsprofil som innebærer å opplyse om kommunens ønske om mangfold. Kommunen oppfordrer personer med minoritetsbakgrunn til å søke. Kommunestyret vedtok i 2010 å være mer aktiv i forhold til rekruttering, og flere rekrutteringstiltak er allerede iverksatt. 1 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven 48 nr. 6 Tinn kommune Side 29

30 Lønns- og arbeidsvilkår Tariff-forhandlingene 2010 og føringene i forhold til lokale forhandlinger på høsten var i stor grad rettet mot de store kvinnegruppene, kvinner i ledende stillinger og real/formalkompetanse. Disse føringene bidro til at vi til klarte å redusere lønnsdifferansen mellom menn og kvinner med 3000 kroner (fra i 2009 til i 2010). Fra 2010 til 2011 greide å redusere lønnsforskjellene ytterligere, den samme trenden fortsatte vi i 2012, men vi har fortsatt et stykke igjen, hvilket innebærer at likelønn fortsatt må ha fokus ved rekruttering og lønnsforhandlinger. Det er utarbeidet seniorpolitiske retningslinjer hvor vi vektlegger bruk av individuell tilrettelegging for å beholde og rekruttere ansatte med bred kompetanse og erfaring. Forfremmelse og utviklingsmuligheter I vår arbeidsgiverpolitiske plattform står det i pkt 1.9 at ledere på alle nivå i organisasjonen har ansvar for at ansattes kompetanse blir tatt i bruk og videreutviklet og i 2.6 at vi skal legge forholdene til rette slik at alle ansatte får anledning til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapen sin. Det skal utarbeides opplærings/ kompetanseutviklingsplaner på den enkelte enhet som sikrer at enhetene følger opp overordna intensjoner. Beskyttelse mot trakassering og diskriminering Kommunen har ansvar for å hindre og forebygge at ulovlig trakassering forekommer i organisasjonen. Lederne skal gjøres kjent med sitt ansvar for å inspirere og motivere sine medarbeidere til aktiv innsats mot felles mål. Rutiner for konflikthåndtering, samt retningslinjer vedrørende mobbing, trakassering og diskriminering er utarbeidet og lagt lett tilgjengelig på intranettet. Det er gjennomført lederopplæring i forhold til problemstillinger rundt mobbing og trakassering i 2012 m/prof. Ståle Einarsen og advokat Harald Pedersen. I tillegg er det gjennomført opplæring i generell ansettelses og oppsigelsesrett (grunnleggende arbeidsrett) v/ksadvokatene. Kommunens rapporteringsplikt Selv om det i kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er nedfelt en målsetting om å oppnå kjønnsbalanse (der hvor kvinner og menn er likt kvalifiserte) i alle stillinger og på alle nivå, er det fremdeles en skjev fordeling mellom kvinner og menn innen mange yrkesgrupper, slik det er i alle landets kommuner. Andel kvinner/menn i kommunen Det er ca. 83 % kvinner og 17 % menn i Tinn kommune (706 faste og vikarer). Av de fast ansatte (613) er kjønnsfordelingen litt bedre; 81 % kvinner og 19 % menn. Det er fortsatt en overvekt av kvinner innen skoler og barnehager (oppvekst) og pleie- og omsorg (levekår) og en overvekt av menn innen de tekniske tjenestene (teknisk, brann, plan og landbruk). Kvinner og men fordelt pr. tjenesteområde Tinn kommune Side 30

31 Tinn kommune er en 2-nivå kommune, dvs. at enhetslederne på 23 tjenesteytende enheter har delegert totalansvar innenfor fag, utvikling, økonomi- og personalområdet i egen enhet. Andel kvinner/menn på ledernivå Ledernivå 1 består av rådmannsteamet (3 personer), 1 mann rådmannen og 2 kvinner assisterende rådmann og kommunalsjef (33 % menn/ 66 % kvinner). Ledernivå 2 består av lederne for tjenesteområdene og støttefunksjonene (25 personer). Her er kjønnsfordelingen 19 kvinner og 6 menn (24 % menn og 76 % kvinner). Fordeling menn/kvinner på ledernivå i % Det er størst andel kvinner også på ledernivå i Tinn kommune. Det er naturlig, ettersom det er flest kvinner i organisasjonen totalt sett. Fordelingen mellom kvinnelige og mannlige ledere kan pr. dags dato ikke sies å være avhengig av hvilket tjenesteområde de er leder av. Pr. dags dato har vi for eksempel kvinnelig NAV-leder og kvinnelig teknisk sjef (konstituert) Dette er lederstillinger som tidligere har vært besatt av menn. Vi har imidlertid en stor utfordring når det gjelder å rekruttere kompetente kvinner og menn til kommunale lederstillinger. Tinn kommune Side 31

32 Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 1 Når det gjelder lønn på ledernivå 1, så ligger den gjennomsnittlige årslønnen på kr I rådmannsteamet (eks rådmannen kr ) er snittet kr Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 2 Gjennomsnittslønn kr på nivå 2 enhetsledernivå (kr i 2011og kr i 2010). Gjennomsnittslønn kvinner/menn ledernivå 2 Høyeste avlønnede kvinnelige enhetsleder årslønn kr , lavest kr Høyeste avlønnede mannlige enhetsleder årslønn kr , lavest kr Gjennomsnittslønn kvinner/menn på ledernivå 2 hadde en differanse mellom menn/kvinner på kr i 2007, og i 2008 lå den på kr kroner. I 2009 ble differansen på kr mens i 2010 var den på kr I 2011 var lønnsdifferansen mellom kvinner og menn redusert til ca 2000 kroner i menns favør. I 2012 er det en økt differanse når det gjelder gjennomsnittet av lederlønn på nivå 2. Dette har ikke med kjønn å gjøre, men er et resultat av ulikheter når det gjelder enhetenes størrelse og kompleksitet, og derav ledernes forskjellige ansvarsområder, uavhengig av kjønn. Gjennomsnittlig årslønn Generelt i kommunen ligger den gjennomsnittlige årslønn på kroner (kr i 2011 og i 2010) Gjennomsnittlig årslønn kvinner/menn Med bakgrunn i hvor i organisasjonen kvinner og menn arbeider, er det fortsatt en viss forskjell når det gjelder gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn. Ulik lønnsplassering mellom kvinner og menn skyldes i hovedsak ulik stillingsplassering og utdanning. Tinn kommune Side 32

33 Fordelt på kjønn ser gjennomsnittslønnen i Tinn kommune pr slik ut (eks. rådmannens lønn) Gjennomsnittslønn kvinner/menn 2012 Kvinner hadde i 2012 en gjennomsnittslønn på kr (2011: kr og 2010: kr ) Menn hadde i 2012 en gjennomsnittslønn på kr (2011: kr og 2010: kr ) Lønnsdifferansen mellom kvinner og menn er redusert til i løpet av I 2008 på kr , i 2009 var den på kr , i 2010 var differansen kroner og i 2011 var den på kroner. Sakte, men sikkert krympes lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Lønnsutvikling kvinner/menn Figuren under viser hvordan gjennomsnittslønn kvinner/menn har utviklet seg i perioden I tråd med både sentrale føringer og lokal lønnspolitikk har vi ved gjennomføring av lokale forhandlinger forsøkt å følge opp intensjonen om å redusere lønnsdifferansen mellom kvinner og menn (selvfølgelig hensyntatt stillingens kvalifikasjonskrav og innehavers kompetanse). Lønnsutvikling kvinner/menn Tinn kommune Side 33

34 Deltid/Heltid I likestillingsperspektivet er det også viktig å ha fokus på og mål om å redusere uønsket deltid, da det ofte er en problemstilling relatert til kvinnelige arbeidstakere. Ved ledighet i stillinger skal det vurderes om noen kan få økt sin stillingsstørrelse, helst opp til 100 %. I 2013 gjennomføres en kartlegging av deltidsbruken for å få en oversikt over både ønsket og uønsket deltid. Vi ønsker også å legge til rette for bruk av utradisjonelle turnusordninger for å få opp antallet heltidsstillinger i kommunen. Enhetene skal ha stort fokus på å redusere uønsket deltid, noe som kan medføre en striktere holdning også til ønsket deltid. I tabellen under er det tatt utgangspunkt i faste stillinger i kommunen. Tjenesteområde Kvinner Menn Del -/heltid Deltid Deltid % Heltid Heltid % Deltid Deltid % Heltid Heltid % Sentraladministrasjon 4 11 % % 1 2,9 % 9 25,7 % Skoler og barnehager 92 44,9 % 88 43, % 4 2,0 % 21 10,2 % PLO, Helse, PU m.m ,2 % 81 27,0 % 16 5,4 % 16 5,4 % Teknisk, Plan, 22 25,0 % 21 24,0 % 4 4,5 % 42 48,0 % Landbruk m.m. Totalt Foreldrepermisjon I Tinn kommune fordeles foreldrepengepermisjonen på den tradisjonelle måten, ved at far tar ut de lovbestemte 10 ukene (Ftrl) mens mor tar ut resten. I 2012 har vi ikke registrert fedre ansatt i kommunen som har tatt ut permisjon i forbindelse med fødsel (foreldrepermisjon). Tinn kommune Side 34

35 Etikk (Kommunelovens 48 nr. 5) Kommunestyret vedtok Tinn kommunes etiske retningslinjer første gang i De har siden den gang blitt revidert og rullert i 2003, 2006, 2008 og seinest i Ved siste gangs rullering (kommunestyresak 89/ ) ble det gjort mer omfattende endringer enn tidligere. Våre etiske retningslinjer omfatter både folkevalgte og ansatte og uttrykker blant annet følgende forventninger: Et levende og sunt lokaldemokrati bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom innbyggere og folkevalgte. Kommunens ansatte, som forvalter det ansvaret politikerne er tildelt gjennom valget, vil gjennom holdninger og atferd være med å bestemme den oppfatningen befolkningen danner av sin egen kommune. Både ansatte og folkevalgte i Tinn kommune må derfor være klar over hvilken rolle de spiller når det gjelder innbyggernes tillit og holdning til kommunen. De må derfor ta aktivt avstand fra og bekjempe enhver form for uetisk drift eller forvaltning. Som forvaltere av lokalsamfunnets felles midler og ressurser stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdning og atferd i sin virksomhet for kommunen. Kommunens ansatte skal opptre profesjonelt og i tråd med god forvaltningsskikk. Alle innbyggere skal behandles likeverdig. Enhver ansatt eller folkevalgt i Tinn kommune, har et selvstendig ansvar for å tydeliggjøre og skape etisk forsvarlig oppførsel, - og legge til rette for praktisering av dette. Etiske retningslinjer er en del av arbeidsavtalen for ansatte, og skal gjennomgås og problemstillingene forventes diskutert og drøftet på den enkelte avdeling/enhet. Kommunestyret får etiske retningslinjer med i folkevalgtopplæringen. Administrasjonsutvalget hadde i 2012 hadde en temadag om ytringer og ytringskulturer med Kjersti Lien Holthe (som har en doktorgrad i emnet). I 2013 vil det være ytterligere fokus på emnene samspill, ytring, varsling og korrupsjon for både politisk og administrativ ledelse, samt tillitsvalgte. Kommunestyret har utviklet eierskapsstrategi i 2011og økonomireglementet er blitt oppdatert i 2012, og skal godkjennes av kommunestyret i løpet av For øvrig er det behov for mer bevisstgjøring omkring forskjellige etiske dilemmaer i hele organisasjonen. Pensjonister i Tinn kommune 2012 Tinn kommune Side 35

36 B. Økonomisk stilling og resultat 2 2 Pliktig del av årsmelding etter Kommuneloven 48 Tinn kommune Side 36

37 Vi vil her gi en nærmere beskrivelse av den økonomiske situasjonen i Tinn kommune ved utgangen av Formålet med en regnskapsanalyse er å belyse de bakenforliggende økonomiske forhold i kommunen. Alle tall er oppgitt i hele 1000 kroner, dersom ikke annet er oppgitt. Årets resultat Her er en forenklet oversikt som viser driftsresultatet i kommunen over flere år: Skatter Rammetilskudd Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinnt. 4,0 % 5,5 % 3,6 % 1,9 % Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift før bruk av tidligere års avsetninger og årets avsetninger. Det er denne størrelsen i regnskapet som best kan sammenlignes med resultatet i en bedrift. Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at netto rente- og avdragsutgifter er dekket. Netto driftsresultat forteller hvor mye kommunen har igjen til interne avsetninger og investeringer. Resultatet i 2012 ble 1,9 % av driftsinntektene. For å sikre formuesbevaring er det anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Årsaken til at netto driftsresultat bare er på 1,9 % for 2012 skyldes i hovedsak at fjorårets mindreforbruk (overskudd) ble tilført kommunens drift. Et resultat på 1,9 % er imidlertid for svakt til at kommunen er godt nok rustet til å møte framtidige investerings- og vedlikeholdsbehov. Premieavvik og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften. Man kunne også trukket ut avkastning på finansplasseringer. Det har vi foreløpig ikke gjort; den inntekten eller utgiften er et resultat av kommunens valgte risiko og ikke en følge av "tilfeldige" regler kommunen ikke kan påvirke. Kommunen har et korrigert netto driftsresultat på -0,7 %. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat momskompensasjon for investeringer netto premieavvik = korrigert netto driftsresultat. Utviklingen i korrigert netto driftsresultat er også fallende: Korr. netto driftsresultat i % av driftsinnt. 2,4 % 2,9 % 2,0 % - 0,7 % Tinn kommune Side 37

38 Under ser vi utviklingen av netto driftsresultat de siste fire år. Regnskapsmessig mindreforbruk Kommunens netto driftsresultat er disponert på følgende måte: Netto driftsresultat Bruk av avsetninger (fond) Avsetninger til fond Regnskapsm. mindreforbruk Netto bruk av egenkapitalen (fond) er på 1,8 mill. kr. Alle avsetninger til og bruk av egenkapitalen er enten lovpålagte eller bestemt i kommunestyre. For 2012 er 4,2 mill. kr overført til finansiering av investeringer. Overskudd på selvkosttjenestene (VAR-området) ble på kr , og dette er avsatt til bundet driftsfond, da det i realiteten er innbyggernes penger og ikke kommunens. Regnskapsmessig mindreforbruk blir ofte kalt kommunens resultat eller overskudd. Denne størrelsen viser forskjellen mellom budsjett og årets faktiske resultat for kommunen. Tinn kommune avlegger et årsregnskap med et samlet mindreforbruk (overskudd) på 13,5 mill. kr eller 2,2 % av driftsinntektene. Mindreforbuket på 13,5 mill. kr er inntekter som ennå ikke er disponert. Ved behandlingen av regnskapet vil rådmannen foreslå at regnskapsmessig mindreforbruk på 13,5 mill. kr settes av til disposisjonsfond. Mindreforbruket skyldes i stor grad høyere samlede inntekter enn budsjettert. Noen inntekter er også lavere enn budsjett. Samlet utgjorde merinntektene 28,8 mill. kr. Det har vært en inntektssvikt på salg av konsesjonskraft i 2012 på 3,9 mill. samtidig som de fleste andre salgs og leieinntektene er høyere enn budsjett. Det har vært en svikt i inntekts- og formueskatten på 2,4 mill. kr, men kommunen har fått kompensert noe av dette gjennom rammetilskuddet fra staten med 2 mill. kr. Sykelønnsrefusjon (inkl. fødselspermisjonsrefusjon) budsjetteres normalt ikke, og dette utgjør 13,9 mill. kr over budsjett. Kommunen har mottatt 6 mill. kr mer enn budsjettert på refusjoner fra staten eksempelvis 1,8 mill. kr mer enn budsjettert i refusjoner til Voksenopplæringen. Tinn kommune Side 38

39 Videre har kommunen mottatt 6,1 mill. kr mer enn budsjettert i andre statlige overføringer der i blant 2 mill. kr fra Riksantikvaren i tilskudd til verdensarvprosjektene. Kommunen har merforbruk på driftsutgifter på 17,9 mill. kr. Dette gjelder i hovedsak lønn inkl. sosiale utgifter, som har en budsjettoverskridelse på 21,3 mill. kr. Dette må ses i sammenheng med merinntektene på sykelønnsrefusjon. Samtidig har det vært et mindreforbruk på 8,8 mill. kr på kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon og et merforbruk på 3,2 mill. kr på kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. Avvik fra budsjett Avvik fra budsjett kan illustreres på følgende måte: Regnskap Justert Avvik Forbruk budsjett Driftsinntekter % Driftsutgifter % Finansinntekter % Finansutgifter % Oppsummert ble driftsinntektene betydelig bedre enn budsjettert, mens driftsutgiftene viser et overforbruk. Finansinntektene er 1,7 mill. kr bedre en budsjettert samtidig som finansutgiftene viser et merforbruk på 2,6 mill. kr. Inntektsutviklingen Skatter Overføringer/tilskudd Brukerbet/øvrige dr.innt Rammetilskudd Sum driftsinntekter Driftsinntektene består i stor grad av skatter, i alt 40 % av totale driftsinntekter. Det er den samme prosentsatsen som i Av skatteinntektene utgjør skatt på inntekt og formue 49 %, mens resterende skatt fordeler seg med 29 % på eiendomsskatt og 22 % på øvrig skatt (kraft). Driftsinntektene er 19,9 mill. kr høyere i 2012 enn i Økningen er i hovedsak relatert til rammetilskuddet bl. som følge av samhandlingsreformen som ble innført i Tinn kommune Side 39

40 Driftsinntekter fordelt på inntektstype, siste 4 år. Frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. På grunn av nedgang i skatteinntektene har kommunen i år fått økt rammetilskudd. Nedgangen i skatteinntektene skyldes nedgang i inntekts- og formueskatten. Rammetilskudd og skatt må ses under ett. Rammetilskuddet utgjorde 26 % av totale driftsinntekter. Overføringer/tilskudd utgjør 16 % av kommunens inntekter, og består av tilskudd fra staten, momskompensasjon, sykelønnsrefusjon etc. Øvrige driftsinntekter utgjør 18 % og består av brukerbetalinger som oppholdsbetaling i barnehage/sfo og oppholdsbetaling på institusjon samt kommunale avgifter. Utgiftsutviklingen Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Innbyggere Driftsutgifter pr innbygger Kommunenes viktigste oppgave er å gi kommunens innbyggere gode velferdstjenester over tid. Driftsutgifter pr innbygger blir ofte betegnet som nøkkeltall for velferd pr innbygger, og gir en indikasjon på aktivitetsnivået i kommunen. Aktivitetsnivået til løpende drift i Tinn er økende, og i 2012 er driftsutgifter pr innbygger på kr Det er viktig å være oppmerksom på at økning i driftsutgift pr innbygger også påvirkes av befolkningsnedgangen. Tinn kommune Side 40

41 Driftsutgiftene fordeler seg på følgende måte pr. enhet. Ensartede enheter er slått i sammen i diagrammet, så som skole og barnehage, samt Rådmannen med støtteenheter og politisk kontor. Kommunens store avtaler og kommunens felles inntekter og utgifter er også synliggjort i diagrammet som et kakestykke Diagrammet viser fordelingen av kommunens frie disponible inntekter (inntektene er korrigert for netto finansutgifter og netto avsetninger, se regnskapsskjema 1 A på side 121) pr. enhet. Regnskapstallene pr. enhet finnes i regnskapsskjema 1 B på side 123. Pleie og omsorg, skole og barnehage er de største tjenesteområdene i kommunen. Slår man sammen enhetene Helse, PU og pleie og omsorg er det dette tjenesteområdet som tar den største biten av kaka med hele 141,5 mill. kr. Det er en økning på 14,1 mill. fra Økningen skyldes i hovedsak samhandlingsreformen. Skole og barnehages andel er på 91,3 mill. kr. Det er en økning fra 2011 på 3,7 mill. kr. Tinn kommune Side 41

42 Lønnsutgifter Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Sum driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter i % av totale driftsutg. 58 % 60 % 60 % 61 % Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunen og utgjør 61 % av kommunens totale driftsutgifter. Driftsutgiftene økte med 31,5 mill. kr fra 2011 til 2012 hvorav lønnsutgiftene inkl. sosiale utgifter utgjorde 22 mill. kr. Lønn fordelt på ulike lønnstyper: Regnskap 2011 Just budsj 2012 Regnskap 2012 Diff B - R Fastlønn Annen lønn Andre ytelser Pensjon Arbeidsgiveravgift Refusjon sykepenger Totalt lønn inkl ref. sykep Fastlønn i 2012 ble 2 mill. kr lavere enn justert budsjett, mens annen lønn viser et stort overforbruk, og ligger over 2011-nivået. Annen lønn må ses i sammenheng med refusjon sykepenger. Tinn kommune Side 42

43 Finansutgifter Gevinst på finansielle instrumenter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Tap på finansielle instrumenter Renteutgifter og låneomkost Avdrag Utlån Netto finanstransaksjoner Renteinntektene har gått ned med kr fra 2011 til Dette skyldes at rentene har vært veldig lave. Kommunen har hatt en økning på gevinst på finansielle instrumenter (obligasjoner) på kr fra 2011 til 2012, samtidig som tapet på finansielle instrumenter har gått ned fra kr i 2011 til kr i Gjennomsnittlig rente på kommunens lån var på 3,38 % på fast rente og 2,79 % på flytende rente i 2012, mot 3,62 % på fast rente og 3,12 % på flytende rente i Nedenfor viser vi en tabell som sammenligner netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter med Odda kommune, gruppe 12 og landet uten Oslo. Netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter Rådmannen har fastsatt som mål for den overordnede økonomistyringen at netto finansutgifter ikke skal overstige 3 % av driftsinntektene. Dette skal sikre at ikke en for stor andel av inntektene går til å betjene gjeld. Kommunen ligger innenfor denne målsetningen alle de fire siste årene. Rente- og avdragsbelastningen vil normalt si noe om hvilken finansieringsstrategi kommunen har, dvs. hvor stor andel av investeringene som finansieres med lån. På neste side viser vi nærmere hvordan investeringene er finansiert. Tinn kommune Side 43

44 Investering og finansiering Investering i anleggsmidler Utlån og kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Andre inntekter Bruk av egne midler Sum finansiering Udisponert Investeringsregnskapet viser at kommunen har investert 34,9 mill. kr i anleggsmidler i 2012, mot 34,4 mill. kr i Totalt var finansieringsbehovet i investeringsregnskapet på 52,6 mill. kr i Dette er finansiert både med bruk av lån og egne oppsparte midler (egenkapital) samt inntekter ved salg av driftsmidler og fast eiendom og diverse overføringer. Kommunen hadde både i 2011 og 2012 liten investeringsaktivitet, i forhold til de to foregående år. For å sikre økonomisk handlefrihet ønsker ikke rådmannen å lånefinansiere mer enn % av investeringene. Som figuren under viser har kommunen holdt seg innenfor dette målet de to siste årene. Låneandelen i 2012 var på 20 %. Lånefinansiering av kommunens investering i anleggsmidler Tinn kommune Side 44

45 Større investeringsprosjekter Nedenfor følger en oversikt over investeringsprosjektene i Det vises her prosjekter med et forbruk på over 1 mill. kr i For komplett liste over alle investeringsprosjekter i 2012 se regnskapsskjema 2B på side 127. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Total regnskap Totalt budsjett Gvepseborg Kafe Lønn/personal/økonomisystem Konsolidert serverpark Rassikring Moe Vestre Rjukan vannverk + nettiltak Rjukan renseanlegg + nettiltak Hengebru Mælandstangen Kvitåvatnvegen Oversikten viser at det er få overforbruk i forhold til totalbudsjettet på investeringsprosjektene. Det er kun konsolidert serverpark som har et merforbuk på total budsjettet, samt for inneværende år. Hengebru Mælandstangen har et merforbruk for 2012, men ligger an til å holde seg innenfor den totale kostnadsrammen. Balansen Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Alle anskaffelser av varig driftsmidler blir aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på kommunens eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Pensjonsforpliktelse Pensjonsforpliktelser er summen av de ansattes opptjente rettigheter, og pensjonsmidler er det kommunen har satt av til å dekke disse opptjente rettighetene. Kommunen har sine pensjonsforsikringer hos Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Pensjonsforpliktelsene blir beregnet med mange forutsetninger og vil bare være en pekepinn på faktiske forpliktelser. Pensjonskassene har laget følgende estimat (beregning) som er grunnlaget for kommunens regnskapsføring av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser: Tinn kommune Side 45

46 Pensjonsforpliktelser inkl. avg Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser inkl. avgift Tabellen viser at kommunens pensjonsforpliktelser pr er 762,1 mill. kr, mens innestående pensjonsmidler er på 578,8 mill. kr. Det vil si en underdekning på 183,4 mill. kr inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er en økning på 18,7 mill. kr fra året før. Regnskapsføring av pensjonskassenes estimat påvirker ikke resultatet. Langsiktig gjeld Størrelsen på kommunens langsiktig gjeld (eks. pensjonsforpliktelser) er en god pekepinn på den økonomiske handlefrihet i tiden som kommer. Lav lånegjeld medvirker til større handlefrihet. Kommunens langsiktige gjeld pr er 306,7 mill. kr. Av dette utgjør 15,3 mill. kr startlån (lån til videre utlån). Lånegjelden er betydelig og har sammenheng med store låneopptak til Atrå skolen. Lånegjelden gjør at store beløp i driftsregnskapet er bundet opp til renter og avdrag. I 2012 ble det foretatt låneopptak på 11,1 mill. kr til investeringsformål jfr budsjett og 5 mill. kr til videre utlån (startlån). Det er betalt 13,1 mill. kr i avdrag Lånegjeld pr Nye låneopptak Avdrag Lånegjeld pr Startlån, videre utlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 45 % 51 % 49 % 48 % Tabellen over viser utviklingen av kommunens netto lånegjeld i % av driftsinntekter de fire siste årene. En sammenligning med andre kommuner på langsiktige gjeld (inkl. pensjonsforpliktelser) fins på side 60 i kostraanalysen. Tinn kommune Side 46

47 Fondsmidler Fondsmidler er avsetninger kommunen har foretatt i tidligere regnskapsår eller i regnskapsåret for å ha grunnlag for egenfinansiering av investeringer og andre uforutsette hendelser Fond pr Bruk i året Avsatt i året Fond pr Som tabellen viser har kommunen 75,1 mill. kr i fondsmidler ved utgangen av Dette er mindre enn ved utgangen av Fondsmidlene grupperes i disposisjonsfond, ubundne investeringsfond, bundne investeringsfond og bundne driftsfond. Tabellen nedenfor viser fondene fordelt i henhold til denne grupperingen. Den viser også at av fondsmidlene på 75,1 mill. kr er 49,5 mill. kr disponert ved tidligere vedtak eller bundet til spesielle formål. Til disposisjon Disposisjonsfond inkl. kraftfond Tidligere vedtak "Øremerket" næringsformål "Øremerket" MR-maskin "Øremerket" Knut Dahle statue Bundne driftsfond Øremerket tilskudd Ubundne investeringsfond inkl. boligfondet Tidligere disponert Bundne investeringsfond 647 Øremerket tilskudd Sum fond til disposisjon Likviditet Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe. Likviditetsgrad 2 er et likviditetstall som ser på de omløpsmidlene som lar seg raskt gjøre om til likvid kapital. Vi viser her utviklingen de fire siste årene for kommunens mest likvide omløpsmidler Likviditetsgrad 2 1,51 1,53 1,51 1,28 Kommunens måltall for likviditetsgrad 2 er minimum 1. Tinn kommune Side 47

48 Soliditet Soliditet er et uttrykk for kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad kommunen er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til lånegiverne. Gjeldsgraden i kommunen har økt de siste årene. Egenkapitalandelen viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital Gjeldsgrad 67,6 % 67,9 % 74,5 % 76,9 % Egenkapital andel 32,4 % 32,1 % 25,5 % 23,1 % Tinn kommune Side 48

49 C. KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) og nøkkeltall Alle kommuner er pålagt å føre regnskapet etter KOSTRA- standard. KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon av kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA vil også gi kommunen mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner, samt sammenligne seg selv over flere år. KOSTRA-tallene blir nå mer og mer brukt direkte av regjeringen for å gi tilskudd til kommunene. De aller fleste kommuner fører i dag kostnadene på riktig funksjoner i KOSTRA. Dette gir gode forutsetninger for å foreta sammenligninger mellom kommunene. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser: Prioriteringer viser hvordan kommunes frie inntekter er fordelt på ulike formål. Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Den viser da hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ovenfornevnte indikatorene I de påfølgende tabellene har vi valgt å sammenligne Tinn kommune med seg selv over 3 og 4 år. Samtidig ser vi utviklingen i kommunegruppe 12, Odda og landet utenom Oslo i de samme år. Dette gir oss et bilde av hvordan utviklingen bar vært i egen kommune sammenstilt med utviklingen i kommuner vi kan sammenligne oss med. Tynset Nome Tinn Kvinesdal Tysvær Odda Årdal 14 kommuner i kommunegruppe 12 Sunndal Meløy Målselv Vadsø Hammerfest Alta Sør-Varanger Tinn kommune Side 49

50 Behovsprofilen Nedenfor er det en oversikt over de grupper som bruker om lag 70/80 % av kommunens nettobudsjett. Disse gruppene blir sammenlignet over år med kommunegruppe 12 og Odda. Disse aldersgruppene Årsmelding og årsregnskap 2012 Tinn 2012 Tinn 2011 som kommer frem i diagrammet nedenfor har størst vekting i utgiftsutgjevningen i inntekstsystemet for kommunen. Dvs. de utløser et høyere rammetilskudd enn andre befolkningsgrupper. Tinn 2010 K.gr K.gr K.gr Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 51,2 51,4 51,8 49,5 49,5 49,5 50,8 50,6 50,5 Andel menn 48,8 48,6 48,2 50,5 50,5 50,5 49,2 49,4 49,5 Andel 0 åringer 1,0 0,9 0,9 1,2 1,1 1,2 1,0 0,9 0,9 Andel 1-5 år 5,0 4,9 4,7 5,9 5,9 5,9 4,9 4,9 4,9 Andel 6-15 år 11,6 11,8 12,3 13,1 13,4 13,6 11,1 11,5 11,9 Andel år 3,7 3,5 3,4 4,4 4,4 4,3 3,8 4,0 3,9 Andel år 6,2 6,6 6,6 8,1 7,9 7,9 8,0 7,5 7,2 Andel år 54,5 54,4 54,3 53,0 53,2 53,3 52,1 52,0 52,3 Andel år 10,7 10,1 9,7 9,5 9,3 9,1 11,3 11,3 11,2 Andel 80 år og over 7,2 7,8 8,0 4,8 4,8 4,8 7,9 7,9 7,6 Levekårsdata Andel skilte og separerte år... 13,5 10,7 10,1 Andel enslige forsørgere med stønad... 1,7 2,5 2,0 fra folketrygden Andel enslige innbyggere 80 år og 74, ,0 67,2 68,2 66,8 66,6 over Forventet levealder ved fødsel, 82,2 82,2 82,2 82,8 82,8 82,8 84,0 84,0 84,0 kvinner Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 77,8 78,0 78,0 78,0 79,0 79,0 79,0 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,2 8,9 8,6 11,4 10,9 11,7 9,6 9,4 9,7 Døde per 1000 innbyggere 14,9 14,5 11,1 9,2 9,0 9,2 12,7 9,6 15,0 Innflytting per 1000 innbyggere 51,2 42,6 44,7 49,7 48,6 46,8 40,9 32,8 27,1 Utflytting per 1000 innbyggere 47,9 46,0 38,6 44,8 48,0 42,5 32,1 38,3 30,6 Samlet fruktbarhetstall 1,7... 1,7 1,9 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 10,3... 9,6 7,8 7,5 6,8 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 14, ,6 8,2 13,8 11,8 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 6, ,3 3,4 6,4 12,0 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 9,8... 9,3 6,9 8,4 7,5 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i 66,5 67,6 67,3 70,3 70,7 68,7 91,5 92,3 92,5. tettsteder Gjennomsnitt reisetid til kommunesenteret i min ,5... 6,8 Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 1,8 2,6 2,5 2,4 1,4 2,3 Andel arbeidsledige år 1,4 1,5 1,6 1,8 1,0 1,3 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkning år som pendler ut av bostedskommunen Odda 2012 Odda 2011 Odda ,8 10,8 10,9 Tinn kommune Side 50

51 KOSTRA-analyse av hovedtallene Frie inntekter Inntektssystemet er et system for fordeling av den økonomiske rammen for de frie inntektene til kommuner slik at kommunene blir satt i økonomisk stand til å gi innbyggere et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet man er bosatt. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet skal delfinansiere utgiftssiden i kommunene og fordeling er bestemt ut i fra behovskriterier ( befolkningsdata, levekårsdata, bosetningsstruktur o.l. ) Omfordelingen mellom kommunene kalles utgifts-utgjevningen og denne skal sikre at alle kommuner har en lik egenfinansiering av tjenesteproduksjonen( inntektsutgjevningen består av skatteinntektene). Netto driftsresultat Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totale dersom kommunens formue skal bevares. Diagram 1 Frie inntekter pr innbygger Ut av diagrammet ser vi at det har vært en økning i frie inntekter pr. innbygger fra Det ble gjort endringer i beregning av rammetilskudd fra Statstilskudd til barnehagene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Det er også endret på fordelingsnøkkelen i forhold til behovskriteriene. Økningen i rammetilskuddet skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra Frie inntekter pr innbygger i Tinn kommune for 2012 ligger på ,- mens Odda ligger på kr ,- pr innbygger Diagram 2 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Netto driftsresultat for Tinn kommune ble 1,9, % i 2012 ( korrigert for rettinger etter 15 februar). Vi ligger under målsettingen på 3-5 %.Vi har en nedgang på 1,5,% fra året Driftsresultatet er også under landsgjennomsnittet i 2012 som ble 2,6 %. I forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne Tinn med, er nivået på netto driftsresultat høyere. Odda kommune har et netto driftsresultat på -2,7 % i Tinn kommune Side 51

52 Lånegjeld Diagram 3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Utviklingen i langsiktig gjeld i % av driftsinntektene har hatt en økning fra 2009 til 2012 i Tinn kommune. I 2012 utgjorde den 175 %, mens i 2009 ligger den på 146 %. Årsak til at denne har økt, er at Tinn kommunes driftsinntekter ikke har endret seg markant fra mens at den langsiktige gjeld har økt. Tinn kommune har tatt opp lån til utbygging av Atråskolen i Tinn kommune har lav lånegjeld i forhold til andre sammenlignbare kommuner. For 2012 utgjorde langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter for Odda 209 % og gruppe %. Diagram 4 Netto lånegjeld i kr. pr innbygger. Utviklingen i netto lånegjeld i kr pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til 2012 for Tinn kommune. I 2009 utgjorde den kr pr innbygger, mens i 2012 ligger den på kr Årsak til økning fra 2009 til 2010 er at Tinn kommune har tatt opp store lån til Atrå barne -og ungdomskole samt VAR området. Økning i netto lånegjeld skyldes også endring i antall innbyggere. Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 64 innbyggere fra Det er ikke foretatt store låneopptak i 2011 og Tinn kommune har lav netto lånegjeld pr innbygger i forhold til gruppe 12 og de andre som Tinn kommune sammenligner seg med. For 2012 utgjorde netto lånegjeld pr innbygger i Odda kr , mens for gruppe 12 utgjorde den kr Tinn kommune Side 52

53 Administrasjon og politisk styring Administrasjon og styring er imidlertid vanskelig å sammenlikne mellom kommunene. Forskjell i regnskapsføring kan spille en vesentlig rolle. I utgangspunktet skal det kostnadsføres så mye som mulig ute på tjenestestedene for det er først da den reelle kostnaden ved tilbudet framkommer. Diagram 5 Netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring. Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjonen, administrasjonslokaler og politisk styring /kontroll. Tinn kommunes kostnader til administrasjon og politisk styring pr. innbygger har hatt en økning fra 2009 til I 2012 lå netto driftsutgift pr. innbygger på kr mot kr i Odda kommune hadde utgifter på kr pr. innbygger, mens gruppe 12 hadde kr pr. innbygger i Når vi ser på andre sammenlignbare kommuner, ligger Tinn kommune høyt pr innbygger til administrasjon og politisk styring. Årsak til økning fra 2011 til 2012 i netto driftsutgift pr. innbygger i Tinn kommune er økte kostnader innenfor administrasjon og drift av administrasjonsbygninger. Det har i 2012 vært økte kostnader til strøm, vedlikehold og spesielt konsulentbruk knyttet til IKT ved overgang til ny serverpark. Innenfor administrasjon er kostnadsøkningen i hovedsak relatert til økte lønns- og pensjonskostnader. I tillegg har kommunen fra 2009 til 2011 hatt et etterslep i lederopplæring/utvikling, dette har derfor vært et satsningsområde i Det er reduksjon på kostnader når det gjelder politisk styring. Årsak til reduksjon innenfor politisk styring er at kostnader til valg 2011 ikke ligger inne i Økningen i netto driftsutgift pr. innbygger til administrasjon og politisk styring, skyldes også endring i antall innbyggere fra Pr var det 6037 innbyggere i Tinn kommune mens pr var det Dette er en nedgang på 64 innbyggere. Tinn kommune Side 53

54 Nøkkeltall og Kostra analyse for utvalgte tjenesteområder. I diagrammene nedenfor vil vi sammenligne oss selv med oss selv over fire år. Dette for å si noe om utviklingen innenfor utvalgte tjenesteområder. Det er også her lagt inn sammenligning med kommunegr. 12, Odda og landet utenom Oslo. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen nøkkeltall som bl.a viser prioritet og dekningsgrad. Hvilken nøkkeltall som er synliggjort står definert før hvert diagram. Barnehage Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. I andre halvdel av 2012 var det en del ledige plasser i barnehagene på Rjukan. Det betyr at inntekt fra foreldrebetaling går ned og utgiften fordeles på færre barn. Økt tilskudd til de private er også grunn til økning av driftsbudsjettet. I 2009 vedtok Tinn kommunestyret at det skulle være søskenmoderasjon for søsken i barnehage og SFO. Moderasjonen ble lagt på barnehage. Dette medfører at kostnader til barnehage er høyere enn i sammenlignbare kommuner. Kostnader til spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 i opplæringsloven og tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne er på Dette er noe lavere enn budsjettert ( ). Mindreforbruket skyldes refusjoner fra IMDI Barnehagedekning Dekningsgrad viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Diagram 6 Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage Korrigert brutto driftsutgifter i kr pr. barn i kommunal barnehage viser kostnader til drift av barnehagene og styrkningstjeneste (for barn med nedsatt funksjonsevne). I 2012 lå brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage i Tinn kommune på kr pr. barn, mot kr i Odda kommune brukte kr pr. barn, mens landsgjennomsnittet lå på kr pr. barn i Tinn kommune ligger over gruppe 12 som er sammenlignbare kommuner. Årsakene til økning i driftsutgifter fra 2011 til 2012 er blant utgifter til utvidelsen av Furuheim barnehage (brakkerigg). Diagram 7 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Tinn kommunes andel barn 1-5 år med barnehageplass i 2012 utgjorde 101 %. Årsaken til så høy andel, er at barn (1-4 år) i asylmottaket får ordinær barnehageplass. De teller ikke med i Tinns folketall. Barn fra mottaket (4 6 år) har rett til barnehageplass. Kommunen får refundert utgifter for dem fra UDI. Tinn kommune Side 54

55 Grunnskole Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Hjemmetjeneste Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader /bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjon. Diagram 8 Korrigert brutto driftsutgifter i kr til grunnskole pr. elev I 2012 var driftsutgiftene pr. elev i grunnskolen kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter i 2012 for Odda kommune var på kr pr. elev mens gruppe 12 hadde kr pr. elev. Årsak til økte driftsutgifter til grunnskole er blant annet økte utgifter til skoleskyss og utgifter til undervisning for barn som er i fosterhjem i andre kommuner. Antall elever har gått ned med 49 (27 i 2011). 26 av dem har begynt på Tinn montessoriskole. Skolene fikk tildelt ressurser ut fra høyere elevtall. Det vil si at skolene har hatt relativt stabile budsjetter, men færre elever å fordele utgiftene på.. Diagram 9 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende. Tinn kommune har hatt økte driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende fra 2011 til I 2012 var driftsutgiftene pr. mottaker kr mot kr i Tilsvarende driftsutgifter for Odda kommunes var i 2012 på kr mens gruppe 12 hadde kr pr. mottaker. Årsakene til økte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende er økte lønnsutgifter, økte utgifter til ressurskrevende brukere og andre. I tillegg er overskuddet fra 2011 overført til Det er også færre brukere i hjemmetjenesten. Dette gjelder spesielt i Tinn Austbygd. Tinn kommune Side 55