Årsmelding og årsregnskap 2010

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS KOMMENTARER KOMMUNAL DRIFT.. 9 A. Kommuneorganisasjonen. 11 Politisk organisering Administrativ organisering. 15 Kommunen som arbeidsgiver. 17 B. Økonomisk stilling og resultat. 29 Årets resultat.. 30 Avvik fra budsjett.. 31 Inntekter Utgifter 34 Investering og finansiering 37 Balansen. 39 Fondsutvikling 39 Soliditet/Likviditet.. 40 C. Kostraanalyse.. 41 Kostra-analyse av hovedtallene 43 Nøkkeltall og kostra-analyse for utvalgte tjenesteområder KOMMENTARER TIL TJENESTEOMRÅDENE 51 A. Tjenesteområde rådmannsteam og støtteenheter 51 Kort om tjenesteproduksjon.. 51 Mål 52 Arbeidsmiljø og HMS 57 Økonomisk resultat 58 B. Tjenesteområde Oppvekst 59 Kort om tjenesteproduksjon.. 59 Mål 60 Arbeidsmiljø og HMS 62 Økonomisk resultat 63 C. Tjenesteområde Levekår.. 65 Kort om tjenesteproduksjon.. 65 Mål 66 Arbeidsmiljø og HMS 69 Økonomisk resultat 71 D. Tjenesteområde Samfunn 73 Kort om tjenesteproduksjon.. 73 Mål 74 Arbeidsmiljø og HMS 79 Økonomisk resultat ÅRSREGNSKAP. 81 Hovedoversikt driftsregnskap 83 Hovedoversikt investeringsregnskap. 85 Hovedoversikt balanseregnskap 87 Regnskapsskjema 1A driftsregnskap.. 89 Regnskapsskjema 1B 91 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskap 93 Regnskapsskjema 2B 95 Noter 97 Revisjonsberetning Tinn kommune Side 1

2 Tinn kommune Side 2

3 1. Rådmannens kommentarer I tillegg til gjennomgang av regnskap og den økonomiske situasjonen i kommunen, ønsker rådmannen å gi et bilde av aktivitetene og utviklingen i Tinn kommune i årsmeldingen for Resultatet av kommunens drift må vurderes i forhold til vedtatte målsettinger, både i kommuneplan og budsjett/økonomiplan. I tillegg er det fastsatt resultatkrav og utviklingsmål i rådmannens lederavtale. Kommuneplanens visjon og mål I gjeldende kommuneplan er det formulert følgende visjon: Reiselivskommunen Tinn ha økonomisk kontroll og handlefrihet Det skal videre legges vekt på levende og aktive lokalmiljøer i alle deler av kommunen frivillig arbeid infrastruktur samfunnssikkerhet Det arbeides med rullering av kommuneplanen. I lederavtalen med rådmannen angis det mer konkrete mål for de enkelte tjenestene og for kommunens utvikling. Måloppnåelse Driften av Tinn kommune er gjennomført uten store problemer i Rådmannen mener at de kommunale tjenestene i Tinn er gode og at kommunen gir sine innbyggere høy grad av behovsdekning. Gjennom deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet arbeider en for kvalitetsforbedringer av de kommunale tjenestene. Det arbeides også med systematisk kompetanseutvikling i kommunen. En er relativt à jour med den løpende saksbehandlingen. Kommunen er ikke involvert i rettssaker. Det er valgt strategier for å nå kommuneplanens visjoner og mål. Strategiene er knyttet til nærings- og kompetanseutvikling, estetikk/kultur og identitet. Det skal satses på byen, bygdene og fjellet. Kommuneplanen angir overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon. Tinn kommune skal: ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft Folketallsutvikling Etter mange år med nedgang, har befolkningen de to siste åra økt med 27 personer. Tabellen nedenfor viser utviklingen fra De siste fem årene har innbyggertallet gått ned med 83 personer eller ca. 1,4 %. Innbyggere i Tinn Det er innflytting til kommunen som forklarer befolkningsøkningen. Tinn kommune Side 3

4 Reiselivskommunen Tinn Året 2010 viser økning i antall gjestedøgn med 6,1%. Gjestedøgnstatistikken viser følgende: Gjestedøgn Nordmenn utgjør ca 60 % av de besøkende, men det er utenlandske besøkende som har størst økning i 2010 med 12,4 %.Norsk Industriarbeidermuseum har hatt omtrent samme besøkstall som i 2009 med besøkende. Krossobanen har også hatt et stabilt antall besøkende sammenlignet med rekordåret I Gaustaområdet fortsetter utbyggingen. Utbedringene av Svineroivegen, nye heiser og varmestue styrker området som alpindestinasjon. Gaustabanen har fått godkjennelse fra Veritas og åpnet for turisttrafikk i august I Skinnarbuområdet skjer det utvikling rundt Hardangerviddasenteret der utbygginga av ny utstilling er kommet i gang. Småsamfunnsprosjektene i bygdene bidrar til økt aktivitet og dermed større attraktivitet også for turister. Prosjektet Hyttefolk er nyttefolk er viktig for å ivareta behovet til våre fritidsboende. Arbeidet med produktutvikling har fortsatt i Det er gjort investeringer som forbedrer kommunens reiselivsprodukter. Her har Tinn kommune bidratt betydelig bl.a. på finansieringssiden. Det kan nevnes nye utstillinger på Norsk industriarbeidermuseum (Vemork) og på Hardangerviddasenteret på Skinnarbu. Kommunen har bevilget betydlige beløp til ny kafe og uteområde ved Krossobanen m.m. Det samme gjelder den nye Tinnløypa fra Gvepseborg til Atrå. Produktene som ble lansert i prosjektet Reiseliv i Industriens Vugge i 2009 er videreutviklet og forbedret. Foto: Rune Lødøen Tinn Austbygd Turismens 200 års jubileum fant sted i august. Det er økning i antall solgte sykkelpakker over Hardangervidda. Det ble flott TV-reklame høsten 2010 da sykkelturen ble kåret til en av Norges vakreste. Sykkelløpet Helterittet er også en nyskaping i Aktiv og resultatorientert markedsføring er kostnadskrevende. VisitRjukans markedsaktiviteter har i stor grad vært koordinert med Telemarksreiser og Innovasjon Norge. I 2010 var Tinn med i på INs vandrekampanje. Her var det fokus på Kjerringsveiven og guiding i Sabotørenes fotspor. Solstien stod ferdig i 2010 og har bidratt positivt til antallet reisende med Krossobanen. Denne stien er etablert gjennom prosjektet Vidda Vinn som har fokus på bruk av randsonene rundt Hardangervidda nasjonalpark. Solstien er en attraksjon i seg selv og vil bli forsterket med skilting og andre tiltak i området. Det har også vært et samarbeid om stier og turveier med Vest Telemark gjennom prosjektet Vandrarregionen. Isklatring har også utviklet seg til en betydelig aktivitet som får stor oppmerksomhet i media. Tinn kommune er aktiv i store nasjonale prosjekt, bl.a Reiseliv i industriens vugge og Innovativ Fjellturisme Tinn kommune Side 4

5 Næringsliv Ny strategisk næringsplan for Tinn kommune ble politisk behandlet i Arbeid med reiselivsstrategi er satt i gang som følge av næringsplanen og ventes politisk behandlet i første halvår Formannskapet har det politiske ansvaret som næringsutvalg. Det samarbeides med Forretningsutviklingsenheten i Herøya Industripark. Dette samarbeidet gir tilgang på kompetanse og kontakt med mulige etablerere. Ansatte i Rjukan Næringsutvikling AS har faste markedsmøter med Foretningsutviklingsenheten på Herøya. Næringsarbeidet har vært preget av prosjekter knyttet til datalagring. Om en lykkes i å få lokalisert slike datasenter til Rjukan vil det bety meget store investeringer og betydelig potensial for direkte og indirekte arbeidsplasser. Hydro lyste næringspark på Rjukan til salgs høsten Dette har medført betydelig aktivitet fra kommuneledelsen overfor Hydro for å ivareta lokalsamfunnets interesser i denne prosessen. Regjeringen har vedtatt å fremme Rjukans kandidatur til plass på UNESCOs verdensarvliste og sette nominasjonsprosessen i gang. Det er også bevilget statlige midler til arbeidet med utarbeidelse av søknader. Rjukanbanen feiret 100 årsjubileum i 2009 med storstilt jubileumsarrangement. Det ble da bevilget betydelige midler fra Riksantikvaren til dette kulturminnet, og dette er fulgt opp med nye bevilgninger i Det er gitt signal om fast årlig støtte over statsbudsjettet fra 2011, noe som medfører at Rjukanbanen blir lagt inn under Norsk Industriarbeidermuseum. Dette skaper statlige arbeidsplasser. Småsamfunnsprosjektene i Hovin og Austbygde med støtte fra Kommunaldepartementet og Tinn kommune gir svært positive bidrag til samfunnsutviklinga i kommunen. Kommunen har samarbeidet med disse prosjektene bl.a. med å forbedre mobildekning i bygdene. Tallet på bedrifter har gått litt ned 2010, men er noenlunde stabilt over tid. Utvikling i antall bedrifter/enkeltmannsforetak har vært slik: Antall bedrifter Arbeidsledigheten i kommune har vært lav. Arbeidsledigheten ved utgangen av året viser følgende utvikling: Arbeidsledige % ,5 1,2 2,1 1,8 2,1 Kommunale tjenester Kommunens enheter står for et tjenestetilbud på høyt nivå både i omfang og kvalitet. Pleie/omsorg, helse og sosial og oppvekstenhetene (skoler, barnehager) står for hovedtyngden av de kommunale tjenestene. Både samfunnssektoren og sentraladministrasjonen er viktige for infrastruktur, samfunnstjenester og utvikling av kommunen. Agenda Kaupang har gjort en vurdering av tilbudet innenfor helse- og omsorgstjenestene i Tinn. Denne gjennomgangen blir benyttet som grunnlag for revidering av kommunens helse- og omsorgsplan. Foto: Ove Bergersen Vestfjorddalen og Gaustatoppen Den forestående samhandlingsreformen vil få stor betydning for kommunens helse- og omsorgtjenester i framtiden, og drøftinger om dette har hatt oppmerksomhet i Tinn kommune Side 5

6 Barnevernet er styrket med en saksbehandlerstilling i Fylkesmannen har gitt midler til ytterligere styrking av barnevernet. Det har vært stort fokus på tiltak for å forbedre skoleresultatene på nasjonale prøver for Tinnskolene. Resultatene av nasjonale prøver og eksamensresultater for Tinnskolene varierer, men ligger litt under landsgjennomsnittet. Resultatene fra nasjonale prøver i 2010 er svakere enn i 2008 og Eksamensresultatene for avgangelevene for ungdomsskolen er imidlertid gode. Tinn kommune har full dekning i forhold til etterspørsel etter barnehageplasser. Lekeplasser er blitt utbedret og det er foretatt utskifting av lekeapparater. Byggesakene- og oppmålingstjenestene er stort sett behandlet innenfor lovbestemte tidsfrister. Interkommunalt arbeid Kommunen deltar aktivt i Kongsbergregionen og Fjellregionsamarbeidet. Innenfor samarbeidet i Kongsbergregionen er over 20 delprosjekter i gang. Det er også et nært samarbeid med Vinje kommune, særlig i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Egen samarbeidsavtale er vedtatt og signert. Samhandlingsreformen. Tinn har observatørstatus i tilsvarende prosjekt i Vest-Telemark. Utbyggingsoppgaver Det er investert for ca. 90 mill. kr i De største utbyggingsoppgavene i 2010 har vært skoleutbyggingen i Atrå, utebasseng ved Rjukanbadet, opprustning av kommunale bygninger og VA-anlegg. Kommuneøkonomi Det er kontroll på kommuneøkonomien. Netto driftsresultat er på 31,8 mill. kr eller 5,5 % i Kommunens mindreforbruk i 2010 er på 18,1 mill. kr. Dette mindreforbruket skyldes for en stor del god budsjettstyring i enhetene og ikke avsluttede tiltak/prosjekter. Kommunens lånegjeld utenom pensjonsforpliktelsene er på 302 mill. kr. Likviditeten har vært tilfredsstillende i Kommuneorganisasjonen Ved inngangen av året 2010 var det 562 årsverk fordelt på 649 ansatte. Ved utgangen av året var det fortsatt 562 årsverk, men nå fordelt på 696 ansatte. Sykefraværet gikk ned fra 8,9 % i 2009 til 6,8 % i I 2008 var sykefraværet 8,6 % og i ,6 %. Her har det vært en svært positiv utvikling med en reduksjon i sykefraværet på hele 24 % fra 2009 til Foto: Ove Bergersen Hardangervidda Nasjonalparksenter AS Det er også etablert et regionsamarbeid med Notodden og Hjartdal kommunen og Sykehuset Telemark knyttet til Tinn kommune Side 6

7 Energi og klima Det er vedtatt en energi- og klimaplan for Tinn kommune i Oppfølgingen av denne i 2010 er ikke tilfredsstillende. Beredskap Beredskapsarbeidet i kommunen er forbedret i Det er etablert en administrativ beredskapsgruppe som møtes jevnlig. Det er utpekt en egen beredskapskoordinator og kommunens beredskapsplan for kriseledelsen er oppdatert. Det er etablert sms-varsling til kriseledelsen via AMK sentral. Vi har tre områder som har fått spesiell oppmerksomhet i forbindelse med ras- og skredsituasjoner. Avslutning De ansattes innsats er avgjørende for at vi kan levere de kommunale tjenestene til lokalsamfunnet. Rådmannen vil takke kommunens arbeidstakere for meget god innsats i Jeg vil også takke kommunens politikere for samarbeidet i året som gikk. Foto: Rune Lødøen De generelle kraftprisene i kommunen er fortsatt gunstige. Omsetning av konsesjonskraft ble overtatt av Tinn kommune fra Resultatet av denne forvaltningen er fortsatt meget god. Det arbeides med å få fram alternativ energiproduksjon (bioenergi, småkraftverk) i Tinn. 4 konkrete bioenergiprosjekter knyttet til offentlige bygninger er under planlegging. Det har vært arbeidet med ny reguleringskonsesjon for Møsvatn og revisjon av konsesjonsbetingelsene for Mår. Rune Lødøen på Svaddenipa. Tinn kommune, mars/april 2011 Rune Lødøen rådmann Tinn kommune Side 7

8 Tinn kommune Side 8

9 2. Kommunal drift Tinn kommune har i dag en god basis for videreutvikling av styringssystemer som for eksempel overordna årshjul. Nødvendigheten av funksjonelle styringssystemer er en prioritert oppgave både for politisk og administrativ ledelse i kommunen. Overordna årshjul (les årshjulet mot venstre) 1. januar Fakta presentasjon Kommunestyret Brukerinnspill Ansatte Målbare fakta: Årsmelding Årsregnskap Evaluering/erfari nger Innspill fra brukere: Innspill fra brukere Medarbeidersamtaler Kommunestyret vedtar budsjett: Årsbudsjett Økonomiplan Formannskapet: Budsjettinnstilling til kommunestyret Formannskap Rådmannens budsjettforslag 1. mai 1. tertialrapport Dialog Dialog: Politikere enheter avklarer retninger og prinsipp Kommunestyret: Budsjettrullering Strategisk handlingsplan Rådmann: Budsjettforslag Budsjettarbeid i administrasjonen: Rådmannen Enheter 1. september 2. tertialrapport Årsregnskap Årsmelding Budsjettrullering Rådmann enheter Budsjettarbeid Ferie Tinn kommune Side 9

10 Tinn kommune Side 10

11 A. Kommuneorganisasjonen Årsmelding og årsregnskap 2010 Ordfører Turid Opedal Rådmann Rune Lødøen Tinn kommune Side 11

12 Tinn kommune Side 12

13 Politisk organisering KOMMUNESTYRET 29 representanter Ordfører Turid Opedal Kontrollutvalg Leder Ingar Hovden Oppvekstutvalg Leder Per Lykke Levekårutvalg Leder Oluf Jacobsen Formannskapet 7 representanter Ordfører Turid Opedal Samfunnsutvalg Leder Birger Hovden Kulturutvalg Leder Bjørn Næset Administrasjonsutvalget 5 representanter Leder Unni Heimark Kommunestyret er kommunens øverste organ, og velges hvert fjerde år. Det var kommunevalg høsten 2007, og for valgperioden har kommunestyret følgende representanter. ARBEIDERPARTIET (14) HØYRE (4) FREMSKRITTSPARTIET (3) Erik Haatvedt (ordfører fram til ) Per Lykke Unni Skårdal Turid Opedal (ordfører fra ) Hans Røysland Jorunn Stormoen Birger Hovden (varaordfører fra ) Arnt Ove Reiten Trond Skjelhaugen Finn Arild Bystrøm Grethe Vrålstad Hansen Unni H Heimark SENTERPARTIET (2) Jan Stenersen NTPL (3) Gunhild Lurås Bjørn Næset Runar Espeland Hege Heisholt Arne Persson Helene Hansen Bakka Oluf Jacobsen Kjell Jarle Midtlyng SV (2) Einar Hagen Steinar Alexander Miland Kathrine Kvåle Haatvedt KRF (1) Sanja Pasovic Hilde F Jacobsen Vigdis Jensen Tom Mårtensson Torunn Årnes Else Hildegunn Ohren Blå skrift er kommunestyremedlemmer som også er medlemmer av formannskapet. Tinn kommune Side 13

14 Politisk møtevirksomhet i 2010 Årsmelding og årsregnskap 2010 Antall møter 2010 Antall saker 2010 Kommunestyret Formannskapet Samfunnsutvalget 8 53 Oppvekstutvalget 8 33 Levekårsutvalget 6 12 Kulturutvalget 6 40 Administrasjonsutvalget Spesielle hendelser i året Ordførerskifte Ordfører Erik Haatvedt (AP) døde brått i 25.april Varaordfører Turid Opedal (AP) ble konstituert som ordfører med virkning fra 25. april, og Birger Hovden (AP) ble konstituert som varaordfører. Kommunestyret valgte i møte den 6. juni Turid Opedal som ordfører og Birger Hovden som varaordfører. Viktige politiske saker Ny eierskapsstrategi vedtatt mars/april. Evaluering av Tinn kommunes administrative struktur. Det ble i løpet av 2009 gjennomført en evaluering av kommunens administrative struktur, to-nivå modellen. Denne saken ble politisk behandlet i mars/april. Dagens administrative struktur ble vedtatt opprettholdt. Gjennomgang av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg, PU og helse. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av budsjett 2010 at det skulle foretas en uavhengig gjennomgang av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg, PU og helse. Denne gjennomgangen ble etter tilbudsinnhenting gjennomført av konsulentselskapet AGENDA Kaupang AS. Det ble utarbeidet en rapport med forslag til tiltak. Med utgangspunkt i disse forslagene arbeider nå kommunen videre med å tilpasse og forbedre tilbudene innen tjenesteområdene. Det har vært stor politisk oppmerksomhet omkring deltid/heltidsproblematikken. I kvalitetskommuneprogrammet var det prosjekter relatert til dette tema, og det er uttrykt politisk ønske om at det gjøres konkrete tiltak for å redusere uønsket deltid (sak i adm. utvalget 2010, kommunestyret 2011) Ny felles barneskole i Atrå ferdig og tatt i bruk høsten 2010 Det ble gjennomført målføreavstemming nynorsk/bokmål ved Atrå barne- og ungdomsskole og Hovin skule og barnehage. Det valgte målføre ble bokmål ved begge skolene. Rjukan på Unescos verdensarvliste, søknadsprosessen er igangsatt. Solspeilprosjektet - kommunestyret vedtok at prosjektet skal realiseres. Hydro har varslet salg av næringsparken. Det pågår politisk og administrativt arbeid med etablering av ny industri; datalagringsprosjekter på Rjukan. Tinn kommune Side 14

15 Administrativ organisering Gjeldene fra Årsmelding og årsregnskap 2010 Stab hos rådmannen Rådmann Rådmannsteam Nivå 1 Støtte enheter Økonomi Økonomi, skatt ikt,, innkjøp Organisasjon Pers., lønn, arkiv, post, fellestj., servicetorg Service Torg 25 tjenesteytende enheter Nivå 2 Næringsavdeling Plan og Landbruk Kulturkontor Teknisk Renhold Brann Bibliotek Asylmottak Omsorg, Rjukan Omsorg, Tinn PU Helse Furuheim barnehage Dale Bakhus barneh. Øverland barnehage Skibak.sletta barneh. Barnevern og PPT Bøen barnehage Rjukan barneskole Rjukan ungdomsskole Miland barneskole Atrå barne- og ungd.skole Hovin skole/barneh. Voksenopplæring NAV - Tinn Tinn kommune Side 15

16 Tinn kommune Side 16

17 Kommunen som arbeidsgiver Årsmelding og årsregnskap 2010 Tinn kommune har i kommuneplanen for nedfelt strategimål, hvor overordnede mål for kommunal tjenesteproduksjon er: å ha en samordnet og helhetlig utvikling av kommunens tjenester utvikle fleksible og kvalitative gode tjenester ha dialog med brukerne framstå som en kommune hvor det er lett å orientere seg i og hvor henvendelser raskt blir fulgt opp utvikle en effektiv organisasjon være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft ha økonomisk kontroll og handlefrihet Kommunens visjon jf. kommuneplan er: Reiselivskommunen Tinn Kommunene er bærebjelken i lokalsamfunnet og representerer en infrastruktur som både innbyggere og næringsliv er helt avhengige av. I kommunen er det medarbeiderne som skaper resultater for innbyggere og brukere. En offensiv arbeidsgiverpolitikk som legger til rette for møtet mellom bruker og innbygger blir avgjørende. Tinn kommune har som et av sine hovedmål å være en attraktiv arbeidsgiver for derigjennom å sikre kvalifisert arbeidskraft for å kunne levere tjenestene som innbyggere og brukere har behov for. Det er viktig at våre medarbeidere er både engasjerte og motiverte i sitt daglige virke. Arbeidsgiverpolitikk handler om å utvikle tre relasjoner: Relasjonen mellom leder og medarbeider/tillitsvalgt. Relasjonen mellom medarbeider og innbygger/ bruker/partner. Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidsmarked. Lederne skal i samsvar med kommunens overordna målsettinger sette mål for egne ansvarsområder. Den politiske forankringen skjer gjennom rådmannens årlige lederavtale med formannskapet og formidles videre gjennom rådmannsteamets årlige ledersamtaler og lederavtaler med den enkelte enhetsleder. Tinn kommune er organisert etter to nivå modellen, det vil si en flat organisasjonsstruktur. Myndighetsområdet og arbeids- og oppgavefordelingen mellom rådmannsteamet og de tjenesteytende enhetene er tydeliggjort gjennom det administrative delegeringsreglement. Rådmannen (rådmannsteamet) skal i hovedsak arbeide på strategisk nivå, på mål-, styrings- og rammenivå, og sørge for god kontakt med politisk ledelse og de tjenesteytende enhetene. Enhetslederne er ledere for de 25 tjenesteytende enhetene og 2 støtteenheter, og er delegert totalansvaret for den daglige driften når det gjelder Tinn kommunes tjenester. Det innbefatter ansvaret for fag, utvikling av fag og tjenester, personal, økonomi og administrasjon. Det er fra 2010 innført prøveordning med økonomisk rammestyring. Tinn kommune Side 17

18 Både politisk og administrativ ledelse ser behovet for å ha fokus på omdømme og gjennomfører flere tiltak når det gjelder arbeidsmiljø, rekruttering og kompetanseutvikling. Kvalitetskommuneprogrammet Tinn kommune har vært med i kvalitetskommuneprogrammet fra 4. kvartal Målet med kvalitetskommuneprogrammet var å øke kvalitet og effektivitet i det kommunale tjenestetilbudet gjennom konstruktiv samhandling mellom folkevalgte, ledere og ansatte slik at innbyggerne skulle merke en forbedring. Det var et særlig mål å redusere sykefraværet og holde dette stabilt lavt. Kvalitetskommuneprogrammet ble offisielt avsluttet sommeren 2010, men erfaringene med denne måten å arbeide på har vært så god at det er ønskelig å bruke tre-partssamarbeidet også i den videre utviklingen av kommunen. Det er 2 prosjekter som ble avsluttet i løpet av 2010: Delprosjekt Sammenheng barnehage og skole Dette prosjektet hadde fokus på å gjøre overgangen fra barnehage til skole så smidig som mulig slik at det for både barn og foreldre virkelig føles at det er en naturlig sammenheng mellom skole og barnehage. Prosjektet ble avsluttet sommeren Resultatene danner nå grunnlag for en intensivering og effektivisering av overgangen barnehage skole i Tinn kommune. Delprosjekt Elevsamtale som utviklingssamtale Nytt med dette prosjektet er at elever, foreldre og lærere er sammen om læringsvurderingen og elevens faglige utvikling. De gode resultatene i prosjektet blir nå tatt som et naturlig utviklingstiltak for elevvurdering. Tinn kommune fortsetter sitt engasjement i Kvalitetskommuneprogrammet med ytterligere 3 prosjekter: Delprosjekt Fra deltid til heltid i pleie- og omsorgsektoren Prosjektets fokus er å få flest mulig inn i hele stillinger. Enhetslederne innen disse områdene fortsetter arbeidet med å redusere uønsket deltid. Delprosjekt Fra fravær til nærvær Helsefremmende arbeidsplasser Fokuset i dette prosjektet er å få ned sykefraværet. Delprosjekt Oasen mestring og muligheter Oasen er et møtested for helt eller delvis fraværende. Tinn kommune fikk IA prisen 2010 for prosjektet Oasen. "Dette er en viktig markering. Vi trenger flere arbeidsplasser som er inkluderende, modige og bærekraftige", sa direktør i NAV Terje Tønnessen i Ibsens Hus - Skien, den 10. febr da Tinn kommune tok imot denne prestisjefulle prisen. Oasen mestring og muligheter er et møtested for helt eller delvis fraværende. Prosjektet foregår på Omsorg Rjukan, der det legges vekt på hvordan man tar ansvar for egen helse og forbedre livskvalitet og lykke. Gjennom faste møter med gode samtaler, legges det fundamentet for en kultur basert på trivsel og respekt for hverandre. Fellesskap er nøkkelordet som åpner for tett kontakt med arbeidsplassen og nær oppfølging av de sykemeldte; målet er å fort komme tilbake til arbeid, selv om man ikke er 100 % frisk. Det er sjeldent at man er helt syk eller helt frisk. Spørsmålet er: Hva gjør vi imellom? Personalsjef Alina Bråthen, prosjektleder Torild K. Bye og enhetsleder Merethe Skui tar imot IA prisen for 2010 i Ibsens Hus, Skien, Tinn kommune Side 18

19 Fakta om prosjektet: Konseptet om og arbeidet med Oasen begynte i høst 2008, for så å bli knyttet til kvalitetskommuneprogrammets opplegg med nærværet som innsatsområde og dermed redusert sykefravær i kommunen. Oasen bygger på å endre atferd, holdninger og verdier i forhold til arbeid og sykefravær. Oasen organiseres på forskjellige måter for å dekke forskjellige behov. En møteplass for ansatte som er eller er i ferd med å bli syk, hvor det arrangeres kurs/skolering og holdningsskapende arbeid Den inkluderende holdning er ikke bare leders ansvar, men også medarbeidernes ansvar og plikt når det gjelder ansatte som har vært syke og som kommer tilbake i jobb. Legens viktige rolle i denne situasjonen er åpenbar, samtidig som man må huske at sykdom fortsatt er en privat sak når det gjelder sykdomsbildet. Men det er like åpenbart at arbeidsgiver og legen har en reell mulighet til å bruke sykemeldingsblanketten som utgangspunkt for dialog med tanke på tilrettelegging av arbeidsplassen/ oppgaver, framdrift og videre muligheter for å komme tilbake i jobb. Tidligere enhetsleder for Pleie og omsorg Rjukan var initiativtakeren til dette konseptet, og det er også hun som satte i gang forarbeidet med brukerundersøkelser, samling og analyse av dataene, og de teoretiske prinsippene som lå til grunn for at prosjektet skulle lykkes. Resultat: Sykefraværet i enheten ble redusert med hele 29,8 % i perioden , noe som også har medvirket til at sykefraværet totalt i kommunen ble redusert. Ansatte kommer mye fortere tilbake i jobb. Det blir satt i gang tilretteleggingstiltak på et tidligere tidspunkt, slik at ansatte velger å komme på jobb istedenfor å være sykemeldte. Bedre kontakt med leger/ helsepersonell her fysioterapi- og psykiatritjenesten. Alt i alt: de ansatte er fornøyde, og det er brukerne også. Arrangement Tinn kommune gjennomfører hvert år en tilstelning for å markere jubilanter og pensjonister på en hyggelig måte. I 2010 ble dette festsamværet gjennomført på Gaustablikk Høgfjellshotell. Det var i 2010 én 40 års jubilant, ni 25 års jubilanter samt 14 pensjonister som ble hedret av ordfører og rådmann med taler, underholdning, blomster og gaver for lang og tro tjeneste. Det ble i forbindelse med et formannskapsmøte den satt av kroner til felles julebord for ansatte. Den samme summen har blitt budsjettert i påfølgende år. Intensjonen med felles julebord har vært at kommunens ansatte skal bli kjent med hverandre på tvers av tjeneste- og ansvarsområde, enhets- og avdelingsgrenser, arbeidstid og stillingsstørrelse. Første helgen i desember har det siden 2006 blitt arrangert julebord for kommunens ansatte. De tre første årene var arrangementet på Rjukanhuset. De to siste årene har det vært på Skinnarbu høgfjellshotell. I 2010 var det god oppslutning på fredag, men ikke like godt på lørdag. Til sammen var kun 173 av kommunens 702 ansatte på julebord. Kompetanse Vi har utfordringer når det gjelder å skaffe nødvendig kompetanse til Tinn. Derfor vedtok kommunestyret i 2008 å bevilge øremerkede midler for å bygge kompetanse lokalt. 1 mill. kr i 2008 og kr hvert år i økonomiplanperioden blir brukt til kompetanseheving og utvikling av egne ansatte. Dette for å stimulere egne ansatte til å bygge opp kompetanse som sykepleiere, ingeniører, lærere, vernepleiere, spesialpedagog, logoped etc. Det satses også i stor grad på videreutdanning av lærere for å styrke skolens kompetanse og attraktivitet/omdømme. For å motivere til kompetanseutvikling og generell utvikling trenger vi også gode ledere. Lederutvikling er derfor også et prioritert område. Tinn kommune har utfordringer med å skaffe seg nødvendig kompetanse ved ekstern rekruttering, og det er nå iverksatt flere særskilte rekrutteringstiltak i forsøk på å bedre denne situasjonen. Tinn kommune Side 19

20 Kompetansekartlegging Det er gledelig å se at 239 ansatte av de 524 hvis profil ble godkjent av leder har svart ja til spørsmålet om de ønsker å øke sin formelle kompetanse (221 hadde svar nei til det, og 61hadde holdt seg nøytralt). Lederopplæring/lederutvikling I 2010 ble det ikke gjennomført noe form for systematisert lederutvikling lokalt. Blant Tinn kommunes enhetsledere har det imidlertid vært flere som i løpet av 2009/2010 har bygget på sin lederkompetanse i form av Bachelor- og Masterprogram i ledelse. Kompetanseutvikling Kommunestyret vedtok i 2008 å sette av midler til å utvikle etterspurt kompetanse hos egne ansatte. Det er etter hvert flere av våre ansatte som har fullført eller er i gang med etterspurt grunnutdanning, etterutdanning og videre-utdanning i forbindelse med dette tiltaket. Noen har tatt desentralisert sykepleierutdanning, noen har tatt desentralisert spesialutdanning (helsesøster, psykiatri). Flere er i gang med desentralisert førskolelærerutdanning, mange lærere tar videreutdanning innen prioriterte fag (matematikk/engelsk). Flere har bygget på med spesialpedagogikk. Det er gjennomført flere kurs for superbrukere plan og rapport innen pleie og omsorg. Administrasjonsutvalget og kommunestyret har videre vedtatt at vi i Tinn skal opprette studiesenter ( hvor Tinns ansatte og innbyggere kan ta desentralisert fag/høgskoleutdanning ved hjelp av nettbasert fjernundervisning. Dette tilbudet vil være på plass fra høsten Antall årsverk/ansatte Pr var det 562 årsverk fordelt på 649 personer. Det er ikke opprettet nye stillinger, ei heller lagt ned stillinger i løpet av Pr var det fortsatt 562 årsverk i kommunen fordelt på 696 personer (både fast ansatte og vikarer). Av disse er 593 i faste stillinger. I forbindelse med sammenslåing Haukås Lurås skule, Bøen skule og Marum Ulleren skule til en skole: Atrå barne- og ungdomsskole ble det forutsatt en innsparing på 5 årsverk. I realiteten har sammenslåingen ført til en reduksjon av 7 årsverk. Rjukan barneskole har imidlertid hatt en økning på 4,4 årsverk fra skoleåret 2007/08. Der noe er relatert til utvidet timetall i skolen og noe i forhold til elever med behov for spesialundervisning. Det er en liten nedgang i elevtallet i samme periode. Miland skole har også hatt en økning på 2,5 årsverk fra skoleåret 2007/08. Økningen skyldes økte ressurser til spesialundervisning. Elevtallet har sunket i samme periode, og i 2010 var det ca 50 elever ved skolen. Antallet årsverk i kommunen er derfor uforandret fra 2009 til Det er 696 ansatte i Tinn kommune. Av disse er det 569 kvinner (81,75 %) og 127 menn (18,25 %). Kommunens årsverk er fordelt som følger: Majoriteten av årsverkene i Tinn kommune finnes det på de 25 tjenesteytende enhetene, med ca. 93 % av totalt årsverk. Levekår har flest årsverk 256 (45,6%) oppvekst 176 (31,3 %) samfunn 91 (16,2 %). Resten av årsverkene, 39 (under 7 %) er organisatorisk plassert innenfor sentraladministrasjonen. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på blant disse 39 årsverkene regnes også servicetorget som tjenesteytende avdeling med 4 årsverk, det er to årsverk som har sitt arbeid direkte relatert til plan/naturforvaltning og friluftsliv, et årsverk med rådgiverfunksjon i forhold til skoler og barnehager, samt ½ årsverk til overformynderiet. Det er derfor 31 ½ årsverk i administrative stillinger (Kostras 120-funksjon) sentraladm oppvekst levekår samfunn Stillingshjemler fordelt på tjenesteområde, totalt 562 årsverk Tinn kommune Side 20